Status RENERGI-programmet Resultater, mål og planer frem mot 2020 Hans Otto Haaland Programkoordinator 5. Mai 2010
Dagens tekst RENERGI-modellen Porteføljestyring Noen prosjektresultater
Vår arbeidsmodell med omverden Forskningsrådet Utfordringer og behov: Muligheter: NHD SD RENERGI Innovasjon Norge Bærekraftig transportsektor OED FP KMB BIP Transnova God næringsbase LMD 8 FME-er MD Enova Ny bærekraftig næring KD Gassnova
Fordeling i RENERGI 2010
Fordeling i RENERGI 2010
Fordeling i RENERGI 2010
Utvalgte resultater 2004-2009 Vitenskapelige Artikler m/referees 321 Artikler u/referees 224 Doktorstipendiater 150 Post doktor 125 Kommersielle Nye foretak 10 Nye forretningsområder 20 Patenter 43 Produkter 62 Metoder, modeller, prototyper 267
Forskning lønner seg! Evaluering av 709 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 2,1 mrd Bedrifter 4,8 mrd N=709 N-513 Kilde: Møreforskning FoU 6,9 mrd 1996-2005 12,7 mrd kroner Nåverdi vurdert 4 år etter Prosjektavslutning + eksterne virkninger én krone investert i FoU gir 2 kroner i estimert netto avkastning for bedriftene
Dagens tekst RENERGI-modellen Porteføljestyring Noen prosjektresultater
Prioriteringer de siste årene Energi21 Fornybar produksjon Offshore vind, bioenergi, sol, vannkraft Energibruk, effektivisering Energisystem Miljøvennlig transport Respons på budsjettøkningene Stor søkning sterke søknader 174 søknader/1,5 mrd. kroner høsten 2009 Mange aktører mange nye aktører 2009 Sol: 9 søknader fra industri 9 forskjellige selskaper! Offshore vind: 13 industri-søknader fra hele 12 selskaper. 50 søknader/330 mill. kroner i april 2010 45 ulike bedrifter i 2010 hvorav 15 under oppstart!
Løpende portefølje
Portefølje 2010
1. Kraftnettet kanskje den største utfordringen Utfordring: Forsyningssikkerhet i et system med økende andel variabel produksjon Før Produksjonen tilpasset forbruk Fremover Forbruket tilpasses produksjon Krever Modernisering av metoder, modeller og verktøy for planlegging og drift av kraftsystemet.
Prosjekteksempel 1- Balance Management Norge, Nederland og Belgia Motivasjon: Bedre utnyttelse av reserver over nasjonale grenser Fakta: Tittel: Balance Management Institusjon: SINTEF Energiforskning Totalbudsjett: 11,7 mill. kr. Støtte fra RENERGI: 4,6 mill. kr. Prosjektperiode: 2007 2010 Redusere reservekostnader Nyttiggjøre vannkraften som reguleringsressurs Økende behov for reserver pga. ny fornybar produksjon
Prosjekteksempel 2- Wide Area Control Systems Utfordring Stabilitet i nettet er ofte en begrensning for kraftoverføring i sentralnett Løsning: Statnett i samarbeid med ABB utvikler og implementerer ny kontrollfunksjon på sin landssentral. Økt overføringskapasitet i nettet Bedre kontroll med forsyningssikkerheten Fakta: Tittel: Wide Area Control Systems for control of FACTS/HVDC Institusjon: ABB Totalbudsjett: 6,1 mill. kr. Støtte fra RENERGI: 1,75 mill. kr. Prosjektperiode: 2008 2010 Wide Area Controller Første i sitt slag i verden
2. Offshore vind Status Finnes i dag ikke vindturbiner som er utviklet for offshore Vindturbiner offshore i dag - modifiserte landbaserte turbiner. Plassert på grunt vann nær land Utfordringer Mer robuste løsninger med bedre driftsstabilitet Konsepter for store dyp Kostnadseffektive metoder for installasjon og drift Fundamentering/flyteelementer må utvikles
Prosjekteksempel 1: CHAPDRIVE vindmøllegir Teknologi for at gir og generator kan plasseres ved foten av tårnet: Reduserer dramatisk størrelse og vekt i maskinhuset (nacellen) på toppen. Kan være av avgjørende ved installasjon av vindturbiner på 5 10 MW ute på det åpne havet Trondheim 12. April 2010: ChapDrive AS has secured additional funding of NOK 86 million ( 11m) to commercialize the technology for 5 MW wind turbines with hydraulic transmission. Fakta: Hydrostatic drive for use in an offshore wind turbine or tidal turbine Prosjekttid: 2007 2008 RENERGI støtte: 2,2 millioner kroner Deltakere: Chapdrive, NTNU, SINTEF, IFE, Viva AS.
Prosjekteksempel 2: Design and testing of large wind turbine blades Formål Designe, produsere og teste ut nytt 60 m vindturbinblad for offshore bruk, rotordiameter 120m Utfordring Øke størrelsen på rotoren ift dagens møller. Krever større fleksibilitet - mer kompleks dynamikk. Dynamikken ekstra tøff pga påvirkning fra bølger. Nye overflatebelegg øke levetiden på bladene Partnere under tøffe offshore omgivelser. GE Wind Energy Offshore, IFE, SINTEF, Rammer NTNU og GE Wind Energy GmbH Totalbudsjett 55 mill, Støtte 10 mill, 2 år
3. Bioenergi både stasjonært og transport Skog- og landbruk Biomasse Utfordringer høsting logistikk i krevende topografi miljøbelastning Ivaretas av skogprogrammer i Forskningsrådet Vår satsing Forbehandling biomasse Varme Kraft Drivstoff
3. Bioenergi Skog- og landbruk Biomasse Varme Kraft Drivstoff Utfordringer Forbehandling Konvertering Forbrenning Vår satsing drivstoff Ulike prosessløsninger Vår satsing stasjonær Småskala strøm og varme Forbrenning Tyngden i RENERGI ligger her Riktig å se stasjonært og transport i sammenheng. Mulig i RENERGI Stasjonær Transport
1. Bioenergi Skog- og landbruk Eksempel: Bio-Oil Refinery Aktører Xynergo, Statoil, SødraCell, Holmen, PFI, Aston University (UK) Ambisjon Grunnlag for fremtidig Bioraffineri, gjennom Biomasse Utvikle teknologi for produksjon og fraksjonering av bio-olje for integrert produksjon av drivstoff, energiprodukter og grønne kjemikalier basert på rask pyrolyse Varme Kraft Drivstoff
Dagens tekst RENERGI-modellen Porteføljestyring Noen prosjektresultater
NEXANS Status NEXANS er verdensledende på plastisolerte høgspentkabler. NEXANS Norge har konsernansvar og leder utviklingen. Har utviklet seg over mange år med viktige markeder: Jordkabler Sjøkabler Offshore petroleum Offshore vindkraft Forskningshistorien EFFEN (1992), EFFEKT (1997), RENERGI (2004) Grunnleggende materialforskning Utdanning av doktorstipendiater
ELKEM Solar og REC Status Elkem Solar åpnet i 2006 fabrikk ved Fiskaa i Kristiansand 75 % mindre energi 10 % av verdens solcelleproduksjon 270 personer på heltid. Del av en sterk nasjonal klynge Forskningshistorien Teknologiutviklingen har skjedd over lang tid fra prosessindustri I nært samarbeid med forskningsinstitutter (SINTEF og IFE) Solenergiprogrammet (1989), NYTEK (1995) og RENERGI (2004)
Thermal and electromagnetic performance of transformers 40 % av alle store elektriske transformatorer i Norge er over 30 år, estimert levetid er 40 år! Denne eldrebølgen krever nyinvesteringer på 13 mrd! To prosjekter har gjort SINTEF til verdens ledende miljø på aldring av transformatorisolasjon 21 millioner offentlige kroner 21 millioner private kroner Prosjektperiode 2002 2011 Nåverdi av utsatte investeringer omkring 5 mrd! Resultatene av prosjektene muliggjør en utsettelse av reinvesteringene
Vår arbeidsmodell med omverden Forskningsrådet Utfordringer og behov: Muligheter: Energibruk Produksjon Varme Andre energi bærere System Marked Transport RENERGI Porteføljer: FP KMB BIP Koordinert FME Andre Innovasjon Norge Transnova Enova Gassnova Bærekraftig transportsektor God næringsbase Ny bærekraftig næring
Forskningen på feltet fremover retter seg mot nasjonale mål Viktige momenter: Langsiktighet i rammevilkårene for FoU Utvikle Energi21 og det gode samspillet mellom virkemidler Økt trykk på test av teknologier, ta resultatene i bruk Markedspotensial fortsatt en viktig premiss Kunnskaper om virkemidler for politikken Delta i den internasjonale arbeidsdelingen Utnytte nasjonale fortrinn
Takk for oppmerksomheten!
RAINPOWER Status Kværner Brug - etablert i 1853 Noen år eid av GE Energy, 2007 kjøpt av det norske selskapet NLI Rainpower ASA første driftsår i 2008, prosjekter både i og utenfor Norge. Forskningshistorien Lang stolt forskningshistorie EFFEN (1992), EFFEKT (1997), RENERGI (2004)
Prosjekteksempel 1: Offshore Bunnfast Vindturbin Formål Utvikle detaljert produktdesign for bunnfast offshore vindturbin Partnere Energi Norge, Scan Wind / GE, Lyse, SINTEF, Unitech og Aker Verdal Rammer Totalbudsjett 18,6 mill Støtte 7,4 mill Prosjektperiode 2 år