Vedlegg 1: Høringsuttalelser til Byen skapes av god kultur, Strategisk kulturplan for Sandnes 2005-2010 Høringsinstans Rogaland fylkeskommune ved fylkesutvalget 16.08.05 Sandnes musikkråd Fylkeutvalget gjorde følgende vedtak 1. Rogaland fylkeskommune registrerer at Sandnes kommune har laget en svært god strategisk kulturplan for Sandnes kommune. 2. Rogaland fylkeskommune mener at planen kunne ha vært enda tydeligere på hvilken regional rolle Sandnes skal ha på kulturområdet. Fylkesrådmannen påpeker i sin saksutredning til fylkesutvalget at Sandnes kommune gjennom planforslaget har gjennomført et imponerende arbeid. Spesielt viktig er at planen ikke bare vektlegger kulturarbeidet i kommunen, men at det sies noe om at kultursatsning i Sandnes har regional betydning, bl.a. gjennom Sandnes kulturhus, Kunstens hus, Stavanger2008 og ny videregående skole for estetiske fag. For Rogaland fylkeskommune er det viktig at Sandnes ivaretar sine regionale kulturoppgaver slik at dette blir en berikelse for befolkningen i hele regionen. Planen kunne på dette området vært tydeligere på hvordan Sandnes skal bidra i den regionale kultursatsningen. Fylkesrådmannen påpeker at universell tilrettelegging av kulturtilbudene som en del av kulturplanleggingen må til for at alle skal kunne ta del i kulturaktiviteter. I forslaget fra Sandnes vektlegges det å nå ut til nye grupper, uten at perspektivet om universell tilrettelegging benyttes. Styret i Sandnes musikkråd ser at det er lagt ned mye arbeid i planen, og at målene er både gjennomtenkte og gode. Vi registrerer imidlertid også at målene er store uten at de nødvendigvis følges av tilsvarende økonomi. det er mulig at målene må være såpass lite konkrete for ikke å begrense dem. Men både mål og midler er vanskelige å ta stilling til når de er så vage som i denne planen. det mangler konkrete planer for å nå målene. kulturplanen ser ut til å blandes sammen med plan for kulturhovedstad 2008. Dette gjør planen uoversiktlig. statistikk kan brukes på forskjellige måter, og ikke alle svarer overens med hverandre i planen. kommunen vil mye, men ønsker å fordele mye, både av ansvar og økonomi på de enkelte bydelene. Dersom målene nås er det bare å applaudere, for de er både store, positive og flotte. Vedr. universell tilrettelegging: Se kommentar til funksjonshemmedes råd sin uttalelse nedenfor. Vedr. regional rolle: Foruten kommunens aktive rolle i Stavanger2008, er oppbygging og videreutvikling av institusjoner som Sandnes kulturhus og Kunstens hus, og bidrag til utbyggingen av regionalt vitensenter, ny videregående skole i Vågen, eksempler på hvordan Sandnes ønsker å bidra regionalt til oppbygging av en kulturell infrastruktur i regionen. Når det gjelder innhold ønsker Sandnes spesielt å ivareta regionale funksjoner innenfor samtidsdans, billedkunst og musikkteater (opera, operetter, musikaler). Dette regionale aspektet er særskilt nevnt under målsetning nr. 3. Kultursjefen har endret teksten i noen av strategiene under målene 1 og 3 for å gjøre Sandnes sin regionale rolle tydeligere. Strategisk kulturplan skal være et dokument som trekker opp det overordnede visjoner, målsetninger og strategier for kulturlivet i Sandnes fram mot 2010. Nærmere konkretisering av tiltak må skje i forbindelse med kommunens økonomiplanarbeid, og i forbindelse med de ulike aktørenes løpende arbeid med handlingsplaner og lignende. Når det gjelder innvending vedr. kulturhovedstad er hensikten med strategisk kulturplan nettopp at arbeidet fram mot 2008 må bli en integrert del av kommunens allmenne kulturarbeid, og ikke noe som foregår på siden av dette. Side 1 av 7
Idrettsrådet i Sandnes 28.06.05 Idrettsrådet viser til at planen omhandler kunstneriske uttrykksformer, slik de kommer til uttrykk profesjonelt eller gjennom amatørvirksomhet, og at idretten ikke er en del av planen da den har sine egne styringsdokumenter. Rådet er forundret og overasket over at planen ikke omfatter hele kulturspekteret, og at en har valgt et snevrere syn på hva som bør omfattes av en overordnet kulturstrategi. Valget som her blir gjort er spesielt underlig, påpekes det, når det i planens pkt 1.2. om mål og målgruppe vises til at planen ikke skal være en handlingsplan med prioriteringer for konkrete tiltak, men en ramme for de løpende priortiteringer i forbindelse med økonomiplan og handlingsplaner. Rådet mener at styringsgruppen dermed ikke har besvart den oppgaven den har fått. Idrettsrådet mener videre det er sterkt beklagelig at dokumentet sendes ut på høring uten at styringsgruppen har sett eller tatt opp til idrettens egenaktivitet og idrettsarrangementenes plass i en kulturstrategi. Rådet viser her til kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet som tar opp et strategisk valg om å legge bedre til rette for større idrettsarrangement i Sandnes. Dette er i tråd med en rekke funn i Kulturundersøkelsen 2004, der idrettsaktiviteter skorer høyt mht. aktivitet og interesse, sammenlignet med andre ytringsformer. Rådet stiller spørsmål med hvordan man kan ha en visjon om et rikere liv gjennom opplevelse og deltakelse som ikke omfatter den eller de aktivitetene som gir flest personer, både som deltaker og tilskuer felles opplevelse. Det stilles videre spørsmål ved hvorvidt kommunen kan ha som hovedmålsetning om at et variert kulturtilbud skal bidra til en spennende og attraktiv by hvor et av målene frem mot 2010 er å gi rom for kulturell egenaktivitet og utfoldelse, med spesiell vektlegging av barn og unge, når idretten ikke er en del av denne strategien. Idrettsrådet frykter at det valget som er tatt i forbindelse med dette arbeidet legger føringer som utelukker idrettens kulturuttrykk fra kulturhovedstadsåret 2008 og fra 150 års markeringen i 2010. I avgrensningen som er gjort i strategisk kulturplan ligger det ikke en utelukkelse av idretten som en del av det utvidete kulturområdet. Som Idrettsrådet peker på er det allerede trukket opp strategiske valg for idretten i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet. Slik kultursjefen oppfatter det er mao. idretten som område godt ivaretatt i det kommunale planverket. Kultursjefen har i planutkastet som går til politisk behandling imidlertid søkt å gjøre sammenhengen mellom den strategiske kulturplanen og kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet tydeligere i kap 1.6. Kultursjefen har i det endelige planutkastet også lagt inn en henvisning til Skolebyggplan 2004-2008 som også vektlegger de aspektene vedr. skolen som nærmiljøanlegg som Idrettsrådet er opptatt av. Når det gjelder Langsiktige hovedgrep om skolekapasiteten mot 2020 og skoleutbyggingen mot 2009, som Idrettsrådet viser til, har fritidssjefen og kultursjefen gitt en felles skriftlig uttalelse som nettopp påpeker at skoleutbygginger må sees i sammenheng med flerbruksmuligheter når det gjelder lokaler til bydelshus og fritidsbruk. I lys av målsetningen om å vektlegge barn og unge, burde planen ha drøftet skolen som kommunal kulturaktør, da skolen er en aktiv kulturformidler på flere områder. Rådet savner også en drøfting av kulturelle møteplasser i nærmiljøene. Det vises her til saken om Langsiktige hovedgrep om skolekapasiteten mot 2020 og skoleutbyggingen mot 2009, som er til politisk behandling, hvor det i følge rådet er spennende perspektiver som med fordel kunne bli tatt opp i strategisk kulturplan. Side 2 av 7
Funksjonshemmedes råd. Brev datert 30. juni Professor Per Fuggeli siteres avslutningsvis: Kultur har klart størst betydning for livskvalitet. Uten sangkor, eikarring, skolekorps og fortballaget hadde hverdagen vært ufattelig mye gråere. Kultur er ikke bare finkultur, opera, muséer og festivaler. Kultur er også de nære ting som betyr noe, gir deg noe og får deg til å føle at du er en del av felleskapet. Rådet viser til planens vektlegging av å gi innbyggerne mulighet til å delta i kulturell egenaktivitet ut fra egne forutsetninger. Begrepet egne forutsetninger får da en sentral og svært viktig betydning for at det skal være mulig for funksjonshemmede å delta på lik linje med den øvrige befolkningen. Rådet påpeker at dette forutsetter at det under kulturplanarbeidet legges vekt på de kravene som settes til universell utforming mht. tilgjengelighet til/fra/i bygg som inneholder kulturtilbud/aktiviteter. De samme kravene til tilgjengelighet gjelder i friområdet og natur. Informasjon overfor funksjonshemmede er viktig i denne sammenhengen, bl.a. gjennom internettsider/brosjyrer. Rådet viser videre til en del konkrete eksempler på hva universell utforming innebærer, og mener at mange av disse tiltakene for å oppnå universell utforming allerede er oppnådd ved at rådet har vært med som høringsinstans i forbindelse med regulerings/byggeplaner og tilgjengelige i turområder. Det vises her til eksempler med bl.a. kulturhuset som oppfyller det fleste krav til universell utforming, samt bibliotek og kino. Rådet mener at det er flere tilgjengelige utesteder enn tidligere, men at det imidlertid også er behov for oppgraderinger her med HC-toaletter. Kultursjefen slutter seg til rådets innspill, som i stor grad knytter seg til den fysiske utformingen av kulturanlegg. De detaljerte innspillene fra rådet må ivaretas i det enkelte byggeprosjektet, men kultursjefen går inn for at prinsippet om universell tilrettelegging og utforming innarbeides under mål 2:. Sandnes sine kulturarenaer skal være attraktive og tilgjengelige. Prinsippet knyttes sammen med et annet: flerbruksprinsippet, som er nevnt ovenfor under Idrettsrådet sin uttalelse: Kulturbygg og anlegg i Sandnes skal utvikles med tanke på flerbruksmuligheter og universell tilrettelegging. Eldrerådet 16.06.05 Oppvekst 1 - Skoler Notat datert 07.07.05 Planens målsetning om å inkludere gjennom tilrettelegging og ikke spesialtilbud kan oppnås gjennom å oppfylle kravene til universell utforming. Gevinsten vil være at man fremmer helse, trivsel og øker livskvaliteten. Med denne planen er et grundig og omfattende arbeid utført. Eldrerådet etterlyser at eldre ikke er nevnt som målgruppe i planen, bl.a. som bidragsyter til visjonen om historisk bevissthet og identitet blant innbyggerne i Sandnes. I tillegg synes det bedrøvelig at den kulturaktiviteten som drives ved eldresentrene ikke er synliggjort i denne planen. Både skoler og barnehager bør være med i opplistingen av kulturaktører i Sandnes i sammendraget, da disse er nevnt i hovedteksten, og at de er sterkt preget av kulturaktiviteter og kulturformidling i vid forstand. Rikskonsertenes skolekonsertvirksomhet burde være nevnt som én av aktørene i pkt. 2.2.1. om Kultursjefen er enig i at eldresentrene burde ha vært nevnt sammen med de andre kulturaktørene, og har innarbeidet dette under avsnitt. 2.2.1. Kultursjefen har innarbeidet innspillene i planen, men har i skrivende ikke vært så mye mer spesifikk når det gjelder kulturhovedstadssatsningen. I skrivende stund arbeides det med å konkretisere og fremme Side 3 av 7
Resultatenhet fritid Notat datert 29.06.05 kommunale kulturaktører. Under punktet om utfordringer i 2.2. er det en stor oppgave å legge grunnlaget for et tettere samarbeid mellom Sandnes kulturskole og den enkelte barnehage/skole. Under utfordringer i kap. 2.3. bør kommunens idéer fram mot kulturhovedstadsåret uttrykkes mer spesifikt, gjerne med et eget punkt om satsning for tiltak mot barn og unge. (for eksempel gjennom den kulturelle skolesekken). Det bør dessuten gis et perspektiv ut over 2008 2010. Internasjonaliseringsperspektivet som ligger i kulturhovedstadssatsningen bør tydeliggjøres sterkere i planen. Kommunalsjefen for Oppvekst I er tilfreds med at planens visjon Et rikere liv gjennom opplevelse og deltakelse er i godt samsvar med visjonen for de kommunale skolene i Sandnes: Læring og opplevelse i elevaktiv skole, og den lokalt uttrykte målsetningen for Den kulturelle skolesekken i Sandnes: Å gi elevene kulturopplevelser, mestrinsgfølelse, kunnskap og interesse for videre deltakelse på kunst- og kulturområdet som kan være med å prege dem for livet. Resultatenhet fritid ser det som svært positivt at det er utarbeidet en overordnet strategiplan for kulturområdet i Sandnes. Fritid anser seg som en viktig kulturaktør, og har særskilt ansvar for utvikling av kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge, og å tilrettelegge for at alle kan delta i kulturlivet, uansett forutsetninger. I den framlagte planen opplever vi at våre perspektiv og innspill er godt ivaretatt, og vi ser på planen som en viktig plattform for det arbeidet fritid skal gjøre i framtiden. prosjekter fra Sandnes, innen fristen 15. september til Stavanger2008. Når det gjelder det som påpekes vedr. internasjonalt perspektiv vises det til at det i planutkastet er en egen strategi som går på å bidra til internasjonalisering av kulturlivet Det vises forøvrig til kommentarer under Idrettsrådets uttalelse vedr. skolens rolle som møteplass i nærmiljøet. Trones og sentrum 01.06.05 Bydelsutvalget er positive til Strategisk kulturplan og mener at den vil være et godt styringsdokument i årene som kommer. Bydelsutvalget viser til Kulturundersøkelsen der innbyggerne tilkjennegir en kritisk holdning til bygnings estetikk i sentrum, samt målsetning om å Stimulere til historisk bevissthet og identitet blant innbyggerne i Sandnes. Bydelsutvalget foreslår at det her tilføyes: Det er viktig å ivareta et aktivt bygningsvern i Sandnes både fra kommunalt og privat hold. Bydelsutvalget påpeker at at det under Målgruppe for planen bør nevnes brukerne av kulturtilbud. Bydelsutvalget påpeker viktigheten av at byhistorisk verk blir ivaretatt og realisert. Bygningsvern: I og med at det nå legges fram en egen kulturminnevernplan, har kultursjefen valgt å ikke være mer spesifikk på dette feltet under målsetningene i strategisk kulturplan. Når det gjelder målgruppe har vi fokusert på hvem som skal bruke planen som verktøy i sitt kulturarbeid, men et har selvsagt rett i at det er brukerne som er den egentlige målgruppen for det som ønskes oppnådd med planen. Dette er nå presisert i det endelige tekstforslaget. Byhistorisk verk må vurderes videre i forbindelse med kommunens økonomiplanarbeid. Riska Utvalget ønsker et større arrangement for bydelen, - Innspillet fra et er i Side 4 av 7
06.06.05 Sandved 06.06.05 Malmheim 06.06.05 Stangeland 07.05.05 Austrått 14.06.05 Høle 09.06.05 gjerne i forbindelse med 2008. Bydelsutvalget ser på strategidokumentet som et godt grunnlag for et målbevisst arbeid på kulturområdet. Bydelsutvalget merker seg nedgangen i organiserte aktiviteter for ungdom, og ser det som viktig at det settes inn ressurser for å øke denne aktiviteten i perioden. Bydelsutvalget slutter seg til planen som er god og spennende. Vi ber om at Sandnes kommune bruker planen i markedsføring og identitetsforsterkning for byen/kommunen. Bydelsutvalget ønsker å vite hva bygda kan stille opp med i kulturhovedstad 2008 og hva bydelen har igjen på deltagelsen. Bydelsutvalget gleder seg over alle de positive kulturaktivitetene som er beskrevet, og understreker behovet for: Ytterligere opprusting av stadion-området, Satsing på ungdomsarbeid i bydelene Økt fokus på og støtte til frivillig kulturarbeid Økt satsing på kulturarbeid spesielt rettet mot eldre Møteplasser der generasjonene kan oppleve og gjøre noe sammen Muligheter for støtte til / rimeligere leie av Kulturhuset Kunstens Hus må få en utforming som tilfredsstiller mange behov der prisen for bruk blir overkommelig for potensielle brukere Tilgjengelig informasjon om byens utrolig mange og allsidige kulturtilbud Bydelsutvalg tar saken til orientering. Austrått bydel er nå den mest folkerike bydel med 9527 innbyggere. Dette mener vi bør gjenspeiles i prioriteringer i strategisk kulturplan. Bydelsutvalget viser til Tomtesaken og Fritidsklubben som ikke får midler til å starte opp. Bydelsutvalget viser til formulering om at Sandnes skal gi rom for kulturell egenaktivitet og utfoldelse, med spesiell vektlegging av barn og unge. (Målsetting 4). Når 1/3 av Sandnes befolkning er under 20 år, folketallet på 15 år har økt 30 prosent, mens medlemstallet i barne- og ungdomsorganisasjonene de 10 siste årene har minket 33 prosent, må Sandnes kommune sin prioritering innen barne- og ungdomsarbeid være feil. Det er på tide at Sandnes tråd med målsetning nr. 4: Sandnes skal gi rom for kulturell egenaktivitet og utfoldelse, med spesiell vektlegging av barn og unge Kultursjefen vil arbeide for at planen brukes på den måten som et foreslår. Med Julebygda Grendahus har bydelen en sentral kulturarena. Kultursjefen imøteser gjerne initiativ fra bygda mht. tiltak i forbindelse med 2008, og bidrar gjerne med veiledning i den forbindelse. Opprustning av stadionområdet er en sak som hører hjemme under handlingsplanen for idrett, mosjon og friluftsliv. Kultursjefen mener ellers at ets uttalelse støtter opp om planens prioriteringer. Strategiplanen har ikke til hensikt å prioritere i forhold til de enkelte bydeler. Det er ikke noen entydige mønstre når det gjelder fordelingen av kulturtilbud og kulturaktiviteter bydelene seg i mellom. Kommunen må imidlertid ha et spesielt fokus på bydeler som er i så sterk vekst som Austrått. Det totale antall medlemmer under 25 år i idretts-, musikk- og øvrige barne og ungdomsorganisasjoner har vært meget stabilt de siste 10 årene. Det er for gruppen øvrige barneog ungdomsorganisasjoner at det har vært en nedgang. Årsaken til dette må nok også forklares ut Side 5 av 7
Ganddal 13.06.05 Figgjo 20.06.05 Soma 30.05.05 Høringsinstans Hana 14.06.05 Sviland 01.06.05 Lura 20.06.05 Innvandrerrådet 24.06.05 kommune gjør en større innsats i barne- og ungdomsarbeidet. Bydelsutvalget ønsker at det blir gjort en undersøkelse for å se om det er behov for en større messehall i Sandnes kommune. Utvalget er opptatt av hvilke tiltak som kan iverksettes i bydelen. De senere års nedleggelser av forskjellige fellesarenaer som postkontor, bensinstasjon m.m. har utarmet Figgjo sentrum på en slik måte at et mener det er helt nødvendig med "nye aktiviteter" slik at bydelens innbyggere kan føle større tilknytning til Figgjo. I diskusjonen ble det bl.a. gitt innspill om bydelskino og nye grupper innenfor drama, speideren m.fl. som bør kunne støttes av kommunen. DFU bygget: Bydelsutvalgets medlemmer har registrert at det er ting på gang med dette bygget og ønsker å bli orientert om fremdriften i dette prosjektet. Flere av representantene ga utrykk for at de ønsket å være medspillere i planlegging vedr. innhold i denne viktige bygningen for Figgjos identitet. Det bygningsmessige forfallet er betydelig, et er derfor udelt positive til at noe skjer. Bydelsutvalget tar planen til etterretning og vil komme med innspill og forslag når planen skal konkretiseres. Hana tar saken til orientering. Sviland tar kulturplanen til etterretning. Bydelsutvalget har ingen marknader til saken. Innvandrerrådet fikk en orientering om forslaget til strategisk kulturplan. Rådet har ikke avgitt egen uttalelse, men ga i møtet overfor kultursjefen uttrykk for synspunkter. Det ble uttrykt tilslutning til planens beskrivelse av utfordringer for Sandnes som flerkulturelt samfunn. Rådets medlemmer ga imidlertid fra skiftende trender etc. Kultursjefen er enig i at barn og unge bør prioriteres spesielt, og mener at dette er et perspektiv som er i varetatt i planen. Barn og unge er dessuten hovedmålgrupper i kulturhovedstadsatsningen. Spørsmålet om messehall er noe som må tas opp av næringslivsaktører som selv vil engasjere seg i bygging av en ev. hall. Kultursjefen deler synspunktet om viktigheten av å skape aktiviteter som kan gi innbyggere tilhørighet til bydelen. Med den korte avstanden det er til Sandnes er det neppe aktuelt med egen kinodrift i bydelen. En filmklubb basert på frivillig innsats vil imidlertid være et flott tilbud. En slik aktivitet, i likhet med de andre som nevnes (drama, speider, etc) vil være berettiget kommunalt driftstilskudd så lenge hovedmålgruppen er barn og unge under 25. Innspill vedr. DFU-bygget vurderes i tilknytning til kulturminnevernplanen. Planen vil bli konkretisert i de årlige økonomiplaner, som ikke går på høring til ene. Det er imidlertid til en hver tid er mulig for ene å fremme forslag til konkrete tiltak for realisering av planen. Side 6 av 7
uttrykk for at det i tillegg til å jobbe for integrasjon gjennom kulturlivet, er viktig å legge til rette for at mennesker med ulik bakgrunn kan få utfolde sin egen kulturelle identitet og tilhørighet Side 7 av 7