Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012
Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet
Vannregioner og vannområder 11 vannregioner 18 fylker ~120 430 vannområder kommuner Vannregionmyndighet Vannregionutvalg Referansegruppe Vannområdeutvalg
Skriv inn tema Departementene har ansvaret for å fastsette de forvaltningsmessige, juridiske og økonomiske rammer for arbeidet
1. Juli 2012 Felles forståelse for vesentlige vannforvaltningsspørsmål gir et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen
Forurensningskilder i et nedbørfelt: Avrenning fra utmark Avrenning jordbruk Avløp fra boliger og fritidsbebyggelse Avrenning fra samferdsel (vei, flyplass) og urbane områder Avrenning deponier og forurenset grunn Tillegg: Bakgrunnsavrenning, langtransporterte tilførsler 6
Faglige utfordringer mht avrenning fra landbruket - generelt Avrenning av fosfor (P) er den største utfordringen mht vann (erosjon i kornområder, avrenning av næringsstoff fra grønnsaksarealer og husdyrområder) Hva skjer i grøftene? Arealer med høyt fosfor-innhold (høye P-AL tall) Nitrogen må vektlegges av hensyn til sjøområder, klimahensyn osv 7 Foto: Bioforsk
Husdyrtetthet og jordas fosforinnhold Jordas P innhold Husdyrtetthet Livestock density 0.03-0.04 0.04-0.06 0.06-0.1 0.1-0.13 0.13-0.17 9-10 11-12 13-15 16 17-18 mg P-AL 100g dry soil-1 AMU/(10*ha) Kilde: Bioforsk
Utfordringer Kostnadsvurderinger (behov for bedre kostnadstall, for sammenligning av tiltak både innen sektoren og mellom sektorer) Klimaendringer kan maskere tiltakseffekter Mangelfull kunnskap om bakgrunnsavrenning, avrenning fra skog og utmark, bekkeerosjon, tilførsler fra luft med mer Helhetlig planlegging en utfordring (matproduksjon, klimautslipp, redusert bruk av plantevernmidler, optimal gjødsling, trygg mat, bondens økonomi med mer) Svært store lokale variasjoner, mht avrenning og effekter av tiltak. Behov for målretting av tiltak og virkemidler. Trenger bedre kunnskap om dette. 9
10 Foto: Bioforsk
Miljøtiltak i jordbruket er ikke noe nytt Betydelig oppslutning om endret jordarbeiding siste 30 år Bedre gjødslingsplanlegging Spredning av husdyrgjødsel kun i vekstsesongen og krav til spredeareal Tetting og utvidelse av gjødsellager og siloer Nye tiltak: Fangdammer, grasdekte soner langs vassdrag og i forsenkninger/dråg Skreddersydde løsninger i spesielt utsatte områder ed å redusere forurensing fra jordbruket 11 Betydelig oppslutning om endret jordarbeiding Bedre gjødslingsplanlegging Spredning av husdyrgjødsel kun i vekstsesongen og krav til spredeareal Tetting og utvidelse av gjødsellager og siloer Nye tiltak: Fangdammer, grasdekte soner langsvassdrag og i forsenkninger/dråg Skreddersydde løsninger i spesielt utsatte områder
MEN det er fortsatt problemer i enkelte vassdrag Stor variasjon i effekter og kostnader av tiltak i jordbrukslandskapet Viktig å identifisere kilder og sette inn tiltakene der de virker best! 12
Vannforvaltningsplanene og tiltaksplaner i første fase Jordbruket er en viktig påvirker i områdene i en del vassdrag på Østlandet, Sør-Vestlandet og i Trøndelag Vanskelig å sammenlikne mellom vannområder, detaljnivået er forskjellig Hva bør bli bedre i de neste planene? Bedre kunnskap om hva tiltakene koster Bedre dokumentasjon av tiltakseffekter Hva er konsekvensene av å sette inn tiltak Hvor langt kan vi komme? Hva ville avrenningen vært om det ikke var landbruk på arealene? 13
Sektorens ansvar hva betyr det? Sektoransvaret omfatter næringsutøvere, næringsorganisasjoner, landbruksforvaltning m.fl. også landbruksforskningen Alle har vi ulike roller i dette ansvaret. Sektoren skal ha oversikt over påvirkning fra egen sektor (og effekter av tiltak), fastsette premisser for miljømål og utrede og iverksette nødvendige miljøtiltak. Det er viktig at sektoren selv deltar i planarbeidet, bidrar med egen kompetanse og bidrar slik at det ender opp med en forvaltningsplan som er realistisk og gjennomførbar. Godkjente forvaltningsplaner legges til grunn for statlig og kommunal virksomhet. VIKTIG med involvering, både fra næring og forvaltning. 14
Meld. St. 9 Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Oppfølgingen av vannforskriften stiller store krav til faglig kunnskap og kompetanse i landbruket, og utløser et betydelig behov for lokal kunnskap om naturgitte forhold og deres betydning for vannkvaliteten Det blir krevende for landbruket å oppnå målet innen de gitte frister i områder med erosjon og i områder med omfattende husdyrhold. Forvaltningsplanene viser at det er behov for å videreutvikle virkemidlene innen jordbruket, og å bedre resultatrapporteringen Matproduksjonen skal øke 20 % på 20 år! 15
Hvilke virkemidler har vi i dag? Juridiske virkemidler (lover og forskrifter) Økonomiske virkemidler (miljørettede tilskuddsordninger) Andre virkemidler (info- og utviklingstiltak, FoU, andre hjelpemidler tiltaksveileder, P-indeks, erosjonsrisikokart mm.) 16
Miljøprogram i jordbruket Virkemidler på 4 nivåer NASJONAL Nasj. miljøprogram Nasjonale ordninger (PT) AK-tilskudd FYLKER Reg. miljøprogram RMP-ordninger Ca 435 mill. kr KOMMUNER Tiltaksstrategier SMIL-tiltak 120 mill. kr FORETAK Miljøplaner Trinn 1 Trinn 2
Pågående prosesser og arbeid i departementet relatert til oppfølging av vannforskriften Løpende kontakt og tett dialog med SLF Deltakelse i departementsgruppa Jordbruksforhandlingene Statsbudsjettet; signaler om satsinger Videreutvikling av virkemidler, bl.a. revidering av Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav EU; vi kan bidra med våre erfaringer og komme med innspill
Pågående prosesser og arbeid i departementet relatert til oppfølging av vannforskriften Oppdrag fra MD og LMD til Klif og SLF: Tiltaksorientert overvåking; hva skjer i andre land hvordan kan dette løses best i Norge (NIVA og Bioforsk) 1. halvår 2012 Oppdrag fra LMD til Bioforsk: Se nærmere på tiltakseffekter og overførbarhet/oppskalering til områder uten målinger Ferdig utgang 2012 Foto: Bioforsk
Revidering av Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav Behov for ny kunnskap Dette har tatt lengre tid enn forventet Viktig at nytt regelverk er basert på all tilgjengelig kunnskap 20
Sentralt i arbeidet Forvaltningsstruktur Sanksjoner og hjemling Regional differensiering? Balansere regelverk med miljøutfordringer (vannmiljø) Dele forskriften? En forskrift for bønder Regelverket for organiske gjødselvarer må også koordineres med EU prosesser 21
Hva nå; regionalt og lokalt Rullering RMP RMP er evaluert siste år med fokus på vannmiljøtiltakene bør målrettes mer i neste programperiode (2013-2016) Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er viktig Hva er de viktigste utfordringene i vår vannregion, og i hvert vannområde? Hva er de største påvirkningene på vannmiljøet i vår region, og i hvert vannområde? Hvilke vannforekomster er i risiko for å ikke oppnå eller opprettholde god/svært god miljøtilstand i 2021? Hvilke mål og tiltak bør vi prioritere å jobbe med fram mot 2021? NB målene må være realistiske! Hva er konsekvensene av de tiltak som foreslås? 22
De neste forvaltningsplanene må være mer komplette (økonomiske analyser, vurdering av behov for fristutsettelse, dokumentasjon) Felles forståelse om hva som er utfordringer gir et godt grunnlag for videre arbeid! Kunnskap Samhandling og involvering Ta sektoransvaret på alvor 23
Takk for oppmerksomheten! 24