Taushetsplikt for IA-IIIAB «Når skal du tie og når skal du tale» Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Professor i rettsmedisin, Instituttgruppe for anatomi, patologi og rettsmedisin, DMF, NTNU Overlege i patologi, Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital (StOH) Revidert 2014 Etablert 2006
Kilde: http://www.barnehageforum.no/data/pictures/articleimages/omfattes.jpg
Læringsmål for timen 3.1. Medisinsk etikk 3.1.8 forklare hva taushetsplikten innebærer, og gjøre rede for grunner til at taushetsplikten har den plass den har innen medisinsk kultur.
Kilde (lest 23.08.14): http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rundskriv/2001/i-202001.html?id=108916
Kilde (lest 23.08.14): http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-vern-avpasientens-integritet-i-helsepersonells-samtaler-med-pasienten/sider/default.aspx
http://www.utposten-stiftelsen.no Befring 2003: http://tidsskriftet.no/article/846205 Befring 2003 http://tidsskriftet.no/article/858940
Helse og juss En rettsregel er hva rettskildene sier om et spørsmål Viktige rettskilder: 1. Lover 2. Forskrifter 3. Lovforarbeider 4. Rettspraksis 5. Andre myndigheters praksis 6. Sedvaner 7. Rettsoppfatninger 8. Reelle hensyn Kollegiale regler (f.eks. etiske regler for leger) er ingen rettskilde Basert på Molven O. Helse og jus. Gyldendal Oslo 2009 8
Navneeksempler på lover og forskrifter Straffeloven (Alminnelig borgerlig straffelov) - strl. Straffeprosesslover (Lov om rettergangsmåten i straffesaker) strprl. Forskrifter, ev. rundskriv Helsepersonelloven (Lov om helsepersonell m.v.) hlspl. Forskrifter, ev. rundskriv Transplantasjonsloven (Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.) - transpll. Forskrifter, ev. rundskriv Pasientrettighetsloven (Lov om pasientrettigheter) pasrl. 9
Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret 1961 med endringer, senest 2002 1. Alminnelige bestemmelser 2 Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med barmhjertighet, omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.
Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret 1961 med endringer, senest 2002 1. Alminnelige bestemmelser 4 En lege skal bevare taushet og vise diskresjon overfor det hun/han får vite som lege. Den etiske plikt til taushet og diskresjon kan være mer omfattende enn den lovgitte. Utlevering av informasjon må ha bakgrunn i pasientens underforståtte eller uttrykte samtykke eller i lov.
Kasuistikk Kasuistikkene er fritt etter Anna Cath. Hegstad, tidligere ansatt ved DMF-NTNU
Taushetsplikt (Kasus 1) - Janne Janne er medisinstudent på 6. året. En kveld hun er på fest, kommer en av festdeltakerne, Stig, bort til henne og sier han må snakke med henne i enerom da han har et helseproblem. Janne avviser høflig og sier han bør kontakte sin fastlege. Hvilken rolle har Janne?
Nei, nei, sier Stig. Det her kan du hjelpe meg med! Har ikke du fått lisens? Du skjønner jeg tror jeg har pådratt meg en kjønnssykdom, og jeg må få ordnet opp i det før jeg drar på ferie neste uke. Dessuten må ikke kjæresten min få vite om dette. Jeg har dessverre hatt et lite sidesprang Jeg har ikke lyst til å vite mer om dette, siden jeg ikke er din lege, sier Janne i en klart avvisende tone. Dessuten kjenner jeg kjæresten din. Jeg syns bestemt du skal kontakte din fastlege. Hvis du er smittet med noe, bør du undersøkes nærmere, og få foreskrevet riktig behandling.
Det har jeg ikke lyst til, svarer Stig. Du vet, de klarer ikke å holde helt tett nede på det legekontoret. Den ene legesekretæren er dessuten mutterns venninne. Dette her er ikke noe jeg har lyst til at skal bli public news. I hvilken grad er Janne bundet av taushetsplikten? Hvordan bør hun følge opp den informasjonen hun har fått?
Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) Av 2001, sist endret 2012 Om taushetsplikt Formålet med taushetspliktbestemmelsene er å verne pasientens integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Taushetspliktbestemmelsene skal hindre at pasienter unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov for helsehjelp. Pasienten skal følge seg trygg på at de opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelpen ikke nyttes i andre sammenhenger
Seks mulige informasjonsveier II Helsepersonellet I Pasienten III Tredjeperson (andre profesjons utøvere) Tilpasset etter Kjønstad A, Syse A. Helserettslige emner. Ad Notam Gyldendal. Oslo 1994.
Straffeloven Strl 144. Prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre og sykepleiere samt disses betjenter eller hjelpere, som rettsstridig åpenbare hemmeligheter, som er dem eller deres foresatte betrodd i stillings medfør, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. Offentlig påtale finner alene sted etter fornærmedes begjæring, eller hvor det kreves av allmenne hensyn. 18
Pasientrettigshetsloven (Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon) Prl 3-6. Rett til vern mot spredning av opplysninger Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder. Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker. Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det informeres om at opplysningene er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om. 19
Taushetsplikten omtales i Lov om helsepersonell: Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett 21. Hovedregel om taushetsplikt 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger 22. Samtykke til å gi informasjon 23. Begrensninger i taushetsplikten 24. Opplysninger etter en persons død 25. Opplysninger til samarbeidende personell 26. Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer 27. Opplysninger som sakkyndig 28. Opplysninger til arbeidsgiver 29. Opplysninger til andre formål Taushetsplikten påvirkes videre av bestemmelsene Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v.: 30-34 Kapittel 7. Meldeplikt 35-38
Unntak fra taushetsplikten Forskjellig type unntak (som modifiserer og definerer taushetsplikten): Informert samtykke Opplysningsrett (taushetsrett) Opplysningsplikt Meldeplikt Vitneplikt (strpl 119)
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett Hvem er helsepersonell? 3. Definisjoner Med helsepersonell menes i denne lov: 1. personell med autorisasjon etter 48 eller lisens etter 49, 2. personell i helsetjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd, 3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.. «Tredje ledd»: Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende og rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett Hvem er andre? Utveksling av taushetsbelagt informasjon mellom helsepersonell kan kun skje når det er nødvendig for behandling og oppfølgning av pasienten, eller hvor det foreligger annet rettslig grunnlag for å gi slik informasjon.
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett Når er man helsepersonell? Taushetsplikten omfatter også opplysninger man får tilgang til utenfor tjenesteforholdet, så lenge helsepersonellet mottar disse i egenskap av å være helsepersonell. Tilbake til Janne
Til kasuistikk 1 om Janne Lov om smittevern (Smittel) 2-2. Enkelte unntak fra taushetsplikt Når det er overveiende sannsynlig at det er eller har vært fare for overføring av en allmennfarlig smittsom sykdom fra en smittet person, og det av hensyn til smittevernet er behov for å gi opplysninger underlagt taushetsplikt, skal legen så langt råd er, søke å oppnå medvirkning eller samtykke fra den smittede slik at nødvendige opplysninger kan bli gitt. Er det ikke mulig å oppnå tilstrekkelig medvirkning eller samtykke fra den smittede, kan det gis opplysninger om smittestatus og andre helt nødvendige opplysninger uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Legen kan gi opplysningene til a) helsepersonell som har ansvar for oppfølging av pasienten eller som har ansvar for at annet personell, andre pasienter eller besøkende ikke smittes, når det er overveiende sannsynlig at helsepersonellet, pasientene eller de besøkende er i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom, b) annen lege i sammenheng med smitteoppsporing etter 3-6, c) den som med overveiende sannsynlighet er i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom, d) den som med overveiende sannsynlighet har vært i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom, når opplysningene kan motvirke at sykdommen blir overført til andre, eller er avgjørende for å kunne begynne medisinsk behandling av den smitteutsatte, eller e) den som med overveiende sannsynlighet har vært i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom fordi den smittede har opptrådt klanderverdig.
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett Unntak fra legers taushetsplikt Samtykke fra pasienten ( 22 (Samtykke til å gi informasjon)): Pasient fritar helsepersonell fra taushetsplikten. Dette gir helsepersonellet en opplysningsrett (men også taushetsrett), men ingen opplysningsplikt.
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett 23. Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, 3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre eller 5. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett Unntak fra legers taushetsplikt Begrensninger i taushetsplikten etter andre lover ( 23 (Begrensninger i taushetsplikten)): F. eks.: Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven, smittel) Andre: (Helsepersonelloven (Hpl), Pasientrettighetsloven (Prl), Barnevernloven (Bvl), Lov om sosiale tjenester (Sosl), Straffeloven (Strl), Straffeprosessloven (Strprl), Legemiddelloven (LmL), Folketrygdloven (Ftl))
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett 24. Opplysninger etter en persons død Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det. 31
Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v. Unntak fra legers taushetsplikt Opplysningsrett ( ikke til hinder for / kan, og kanskje plikt): altså vurdering av en situasjon Kapittel 5. 23 Begrensninger i taushetsplikten Opplysningsplikt ( skal ): Kapittel 6. 31 Opplysninger til nødetater Noen eksempler: Ruspåvirket fører av motorisert kjøretøy. Mishandlet kvinne.
Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v. Kapittel 7. Meldeplikt Unntak fra legers taushetsplikt Opplysningsplikt (ev. meldeplikt): - Opplysninger til sosialtjenesten eller barneverntjenesten ( 32-33) - Opplysninger om skikkethet for førerkort ( 34) Meldeplikt: - Melding om fødsel ( 35) - Melding om dødsfall ( 36) - Melding til helseregistre m.v.( 37)
Kapittel 6. Opplysningsplikt m.v. Barneverntjenesten 33: Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov 4-24. 34
Kasuistikk Kasusistikkene er fritt etter Anna Cath. Hegstad
Taushetsplikt (K2) - Bobbo Bobbo er en 25 år gammel mann, med et langt kriminelt rulleblad. Han har gått ut og inn av fengsel de siste årene, etter å ha blitt domfelt for en rekke vinningsforbrytelser. Bobbo har nylig sluppet ut av fengsel og har oppsøkt sin gamle gjeng som planlegger et ran. Bobbo tar på seg jobben som sjåfør i den ene fluktbilen, som skal brukes i ranet. Ranet går ikke helt som planlagt. Bobbo blir skutt i leggen under flukt, men klarer å komme seg unna uten å bli tatt av politiet. Bobbo gjemmer seg på en nedlagt gård. Han ringer legevaktslegen og får han til å komme i sykebesøk. Legevaktslegen forstår at Bobbo må ha vært med på det ranet han nylig hadde hørt om på TV2 nyhetene.
Bobbo blør fra skuddsåret i leggen. Legevaktlegen vil sende ham på sykehuset. Bobbo er ikke interessert i det, da han vet han vil kunne bli avslørt som en av ranerne. Legevaktlegen forsikrer Bobbo om at pasientinformasjon er taushetsbelagt. På sykehuset blir Bobbo sin skuddskade behandlet kirurgisk. Kirurgen som opererer Bobbo tar vare på kulen, han fjernet fra leggen. Omfatter taushetsplikten vern av pasienter som har begått kriminell virksomhet?
Under innleggelsen overhører en av sykepleierne at Bobbo planlegger et kioskran. Han snakker med en kamerat på telefon, og ber ham få tak i en skikkelig kniv. Bobbo kommer seg raskt, og blir skrevet ut etter noen dager. Omfatter taushetsplikten vern av pasienter som gir uttrykk for at de skal begå en kriminell handling?
Oppsummering Formålet med taushetspliktbestemmelsene 1. Verne pasientens integritet 2. Sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell 3. Hindre at pasienter unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov for helsehjelp 4. Ivareta samfunnets behov
Kilde (lest 23.08.14): http://www.helsedirektoratet.no/loverregler/taushetsplikt/sider/default.aspx
Mange takk The Vitruvian Man by Leonardo da Vinci 1492
42