Formingsveileder for E6 Ulsberg - Melhus Delstrekning E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Statens vegvesen Region midt Trondheim 1.10.2015
Forord Denne arkitektur- formingsveilederen gjelder for delstrekning E6 Vindåsliene - Korporalsbrua i Sør- Trøndelag. Formingsveilederen definerer prosjektets ambisjonsnivå for arkitektonisk kvalitet og begrunner de løsningene som velges. Det er et arbeidsredskap som benyttes i planlegging og prosjektering av vegstrekninger, samt at det danner grunnlag for prioriteringer og økonomiske vurderinger. Prosjektet E6 Ulsberg Melhus består av mange delprosjekter i ulike faser. For å ivareta helheten i prosjektet er det laget en overordnet arkitektur- og formingsveiler. Den gir gjennom sine overordnede prinsipper føringer for fysiske løsninger på E6 fra Ulsberg til Melhus. Denne arkitektur- formingsveilederen gir anbefalinger og føringer for en helhetlig utforming av ny E6 delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua. Veilederen er et redskap for å sikre estetiske og miljømessige målsetninger gjennom hele prosessen fra plan til ferdig anlegg. Norges Vassdrags og Energidirektorat, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Sør- Trøndelag Fylkeskommune og Rennebu og Midtre Gauldal kommune har bidratt i utarbeidelsen av veilederen. Arkitektur- formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Visjonen fra Arkitekturpolitikken, arkitektur.no God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet og gi attraktive funksjonelle og universelt utformed byggverk og omgivelser. God arkitektur skal uttryke felles kultur- og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærkraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser. Statens vegvesen arkitekturstrategi sier blant annet: Statens vegvesen skal inspirere andre til god arkitektonisk kvalitet. Våre transportanlegg skal ha høy arkitektonisk kvalitet som bidrar til å skape et tydelig og positivt bilde av Norge. Vi skal bruke god arkitektonisk kvalitet som ett av virkemidlene for å skape helhetlige og framtidsrettede løsninger. Arbeidet med Arkitektur - Formingsveilederen er utført av Sweco Norge AS. Wichada Treepoonpon har utarbeidet veilederen og sammenfattet alle innspill fra tverrfaglig samarbeide i den interne prosjektledelsen i Sweco AS, i nært samarbeid med oppdragsgiver. Hanne Mørch ved Ressursavdelingen i Statens vegvesen Region midt har hatt det faglige ansvaret for utarbeidelse av Arkitektur - formingsveilederen. John Haugen og Lars Bjørgård har vært prosjektansvarlige. Oslo, oktober 2015 3
lnnholdsfortegnelse Forord... 3 Oppbygging av veilederen Arkitektur - formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Innholdfortegnelse... 4 Kapittel 1 Innledning... 5 Prosjekt grunnlag Delstrekning E6 Vindåsliene - Korporalsbrua... 6 Overordnede prinsipper... 6 Prinsipp for delprosjektet... 7 Kapittel 2 Vegen i landskapet... 9 Vurdering av eksisterende E6...12 Konsekvensutredningsverdier... 13 Krysningsbehov... 14 Reiseopplevelse... 15 Tiltak for ivareta verdier... 16 Kapittel 3 Elementer... 17 Vegens utforming... 19 Vegens profil og linjeføring... 19 Terrengforming... 20 Vann... 23 Vegetasjon... 24 Sideanlegg... 26 Konstruksjoner... 28 Kryssinger/Bru... 28 Undergang og kulvert... 28 Tunnel... 29 Murer og plastring... 30 Vegutstyr... 31 Rekkverk og gjerder... 31 Støyskjermingstiltak... 32 Belysning... 33 Skilt og skiltportaler... 33 Teknisk skap i dagen og ITS installasjoner... 33 Kunstneriske bidrag... 34 Denne Arkitektur- formingsveilederen er for delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua. Arkitektur- og formingsveileder har fire deler med følgende innhold: Kapittel 1. Innledning Her omtales formål med Arkitekturformingsveileder, samt prosjektomtale og prinsippene for delstrekning E6 Vindåsliene - Korporalsbrua. Kapittel 2. Vegen i landskapet Kapittelet omhandler beskrivelse av landskapet og omgivelsene vegen går i. Delstrekningen gir oversikter over hvilke verdier man vil ivareta, samt hvilke tiltak som må gjøres for å ivareta verdiene. Kapittel 3. Elementer Kapittelet omhandler elementene som inngår i vegprosjektene og som det er viktig å ta med for å sikre god kvalitet og å styrke den visuelle helheten på E6 fra Ulsberg til Melhus og på delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua. Dette er blant annet vegutforming, konstruksjoner og vegutstyr. FORBEHOLD Veilederen er et supplement til gjeldende normaler og håndbøker. Den kan og skal ikke overstyre andre relevante juridiske føringer eller Statens vegvesen håndbøker. Det er den prosjekterende som har ansvaret for å finne løsninger etter gjeldende regelverk og denne veilederen. På et slikt prosjekt med en lang vegstrekning som går gjennom forskjellig type landskap vil det være vanskelig å følge alle retningslinjer og premisser i veilederen overalt. Der det er det forholdene tilsier at man ikke kan følge veilederen skal sikkerhet og hensynet til omgivelsene være bestemmende for løsningsvalg. 4
Arkitektur - formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Kapittel 1 Innledning Kapittelet omhandler formål med formingsveilederen, samt prosjektomtale av delstrekning E6 Vindåsliene - Korporalsbrua 5
Arkitektur - formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Formålet med planarbeidet er: Økt trafikksikkerhet Redusert reisetid og bedre framkommelighet Larshusbrua Flottenbrua Soknedal Legge til rette for overføring av lokal trafikk fra dagens E6 til ny E6 for å redusere ulykkesrisikoen og miljøulemper Legge til rette for overføring av lokal persontrafikk til kollektivtransport Legge til rette for god nærings- og samfunnsutvikling og forutsigbar arealbruk. Prinsipp for delstrekning E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Overordnede prinsipper se hovedveileder. Korporalsbrua Kartutsnitt som viser gjeldende reguleringsplan Vindåsliene Korporalsbru med inndeling i nye delstrekninger. Stiplet linje viser utredet tunneltrase. I tillegg til de overordnede prinsippene for E6 Ulsberg - Melhus har delstrekning E6 Vindåsliene - Korporalsbrua følgende overordnede prinsippene: Det skal være sammenhengende sidevegsystem/lokalvegnett på hele strekningen. Gang og sykkelveger legges til lokalvegnett. Kollektivtiltak legges til kryssområdene. Innfartsparkering og bussholdeplasser skal ha universell utforming. 7
Arkitektur - formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Kapittel 2: Vegen i landskapet Kapittelet omhandler beskrivelse av landskapet og omgivelser vegen går i for delstrekning E6 Vindåsliene - Korporalsbrua. Dette delprosjektet har utvidet denne med oversikter over hvilke verdier man vil ivareta, samt hvilke tiltak som må gjøres for å ivareta verdiene. 9
Vurdering av eksisterende E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Fra toppen av Vindåsliene og ned møt Soknedal ligger E6 i dalsiden av en trang dal og følger elva Ila. Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua E6 mellom Vindåsliene - Korporalsbrua er en viktig stamveg fra Østlandet til Midt-Norge, og fra Oslo til Trøndelag. Strekningen har også en betydelig økning i trafikkmengden i helgene og i feriesesongene. Eksisterende veg har varierende kvalitet fra svært dårlig til brukbar, med vekslende bredder og til dels krapp kurvatur. Sammen med en stor tungtrafikkandel, gir dette seg utslag i mange trafikkulykker og til tider redusert fremkommelighet. Dagens trasé for E6 går gjennom jordbruks- og skogbruksområder, friluftsområder, både på land, i sjø og i vassdrag. I Soknedal sentrum er det enkelte forretningsområder, boligområder og et lite kraftanlegg. Elva Sokna som er en god lakseelv renner øst for sentrum og E6 krysser i dag elva ved Hovsbrua. Soknedal kirke er et viktig kulturminne i området. E6 mot Nord like sør for Soknedal - utsikt mot Soknedal kirke. (Google Street view) Beskrivelse av delprosjektet hentet fra KVU I henhold til NIJOS, er planområdet i hovedsak definert som landskapsregion 27; dal og fjellbygder i Trøndelag. Typisk er en dal med markert U-form. I dalbunnen ses gjerne en stor elv, samt skog, jorder og en hovedveg. Tun og innmark ses ofte på terrasser halvveis opp i lia. Fra dagens E6 er det godt utsyn over Havdal og vestsiden av dalføret, der gårdsbebyggelsen preger landskapsbildet med sin beliggenhet på naturlige terrasser i landskapet med brattlendt innmark og beiter. Gårdsanleggene bidrar til en positiv visuell opplevelse av kulturlandskapet. Landskapsbilde, skogkledde dalsider med E6 og Sokna i dalbunnen. (Google Streetview) 10
Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Eksisterende verdier på delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua Dyrkamark, elver, bekker og kantvegetasjon Ila 12
Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Eksisterende verdier på delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua Konsekvensutredningsverdier Ila 13
Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua Hovedkrysningsbehov Ila 14
Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua Reiseopplevelse Ila 15
Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua Stedsspesifikke tiltak Ila 16
Arkitektur- formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Kapittel 3: Elementer Kapittelet omhandler elementene som inngår i vegprosjektet og som det er viktig å ta med for å sikre god kvalitet og å styrke den visuelle helheten på E6 fra Ulsberg til Melhus. Dette er blant annet vegutforming, konstruksjoner og vegutstyr. Delstrekningen har spesielle detaljer om elementene som er omtalt i dette kapittelet. 17
Arkitektur- formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Vegen og Terrengutforming Den nye E6 Vindåsliene - Korporalsbrua blir en H5, 2-3 felts veg med fartsgrense 90 km/t. Vegen skal ha midtdeler med rørrekkverk i hele strekningen og sidestilt belysning. På strekningen blir det en tunnel, Soknedalstunnelen, som vil være ca. 3,6 km lang. Terrengtilpasning På delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua tilpasses sideterrenget til stedet vegen går gjennom. Det skal være avrundede overganger mellom nytt og eksisterende terreng. Vegen bør i utgangspunktet legges slik at terrenginngrep blir minst mulig. Det er en målsetting at veganlegget får en terrengmessig bearbeidelse som gjør bruk av rekkverk overflødig. Skisse av H-5 veg profil med side-stilt vegbelysning og midtdeler med rør-rekkverk. Illustrasjon: Wichada Treepoonpon Skisse av H-5 veg profil med forbikjøringsfelt. Illustrasjon: Wichada Treepoonpon Delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua er delt i to parseller: Parsell 1 Veien begynner med dagsone på østsiden av Ila. Larshusbrua krysser skrått over Ila. Deretter går vegen på vestsiden av Ila. Flottenbru er en overgangsbru for lokalvegen og går i en kontrakurve som krysser skrått over E6. Utforming av terrenget rundt landkarene og plastring under brua skal ta hensyn til estetikk og reiseopplevelse for trafikantene som kjører langs E6. Beplantning vurderes for å skjerme betongkonstruksjonen fra landkarene. Deretter går vegen på vestsiden av Ila og gjennom Soknedalskrysset. Innfartsparkering med bussholdeplasser ved Soknedalskrysset skal utformes universelt slik at de inviterer til en god reise. Parsell 2 Veien går videre på østsiden av Soknedal sentrum. E6 krysser Sokna i en lang bru før den går inn i en nesten 3,5 km lang tunnel Området ved bru over Sokna og Soknedalstunnel sør har vært gjennom mange tiltak i kreativfase: o Støyskjerm ved Soknedal sentrum o Plassering av søyler i elva o Plassering av nødtstasjon, rekkverkstyper mellom bru og Soknedalsportalen Sør o Utforming av tunnelportal og avbøtende tiltak ved portalen Kartutsnitt som viser parsell 1 og 2 for delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua. Illustrasjon: Wichada Treepoonpon 19
Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Delstrekning E6 Vindåsliene-Korporalsbrua Terrengforming Landskapets form, vegens linjeføring og skalaforholdet mellom landskap og veg er faktorer som påvirker omfanget av terrenginngrep. Det er en målsetting å unngå store, varige inngrep. Ulike tiltak skal brukes for å redusere omfanget av terrenginngrep. Snitt sør for Larshusbrua, E6 VK. Avbøtende tiltak for E6 langs Ila og fjellskjæring for delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua. Illustrasjon: SØ/WT Snitt nord for Larshusbrua, E6 VK viser E6 ligger i fylling langs Ila og fjellskjæring 10:1 og jordskjæring 1:2 mor eksisterende terreng. Illustrasjon: Wichada Treepoonpon 20
Arkitektur - formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Terrengforming Snitt ved Larhusan, E6 VK. Prinsipp vegen i fjellskjæring og terrengbehandling mot eksisterende terreng og vegetasjon langs Ila og dagens E6. Illustrasjon: SØ/WT Snitt ved Larshusan, E6 VK. Prinsipp på bruk av støttemur i betong med helning 20:1 for å unngå store arealbeslag ved E6 og Ila. Illustrasjon: SØ/WT Snitt ved Fossem, E6 VK. Prinsipp på bruk av jordnagling med forblending med helning 3:1 for å unngå store arealbeslag ved E6. Prinsipp for terrengbehandling ved bearbeide sideterreng ved ny adkomstveg og rampe til Flotten bru og mot deponi som tilbakeføres til dyrka mark med helning 1:7. Illustrajson: BR/WT 21
Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Terrengforming Snitt E6 VK, sør for Soknedal. Prinsipp for terrengbehandling ved bearbeiding av sideterreng for E6 langs Sokna med fylling helning 1:1,5 for å unngå inngrep mot vassdraget. Dette prinsipp gjelder på strekning Flotten bru - Soknedalsbrua. Illustrasjon: SØ/WT Snitt ved Soknedal sentrum, E6 VK viser støytiltak med støyvoll 1:2 mot E6 før vegen går over Soknedalsbrua. Vegen ligger i fylling 1:2 mot Sokna. Illustrasjon: SØ/WT 22
Arkitektur - formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Vann Vann er et karakterdannende element i landskapet som gjerne gir sterke, positive sanseopplevelser. Følelsen av nærhet og utsyn til vann er berikende for reiseopplevelsen. Samtidig er vann og vannkvalitet en forutsetning for dyreliv og det biologiske mangfoldet. Elver og bekker Følgende føringer skal ligge til grunn ved tiltak nær elvebredder og bekkedrag: I prinsippet skal alle bekker og elveløp på langs og på tvers av vegtraséen opprettholdes. Utfyllinger i elver og bekkedrag skal unngås. Vegen bør i stedet gå på bru. Der inngrep i elveløp ikke er til å unngå, skal det iverksettes avbøtende tiltak som reduserer skadeomfanget. Veganlegget utformes for å ivareta flomforholdene i vassdraget på en god måte. Nye brukryssinger skal ikke forverre flomsituasjonen. Der gamle bruer erstattes med nye, skal flomsituasjonen om mulig forbedres. Det er ingen gytebekker på denne delstrekningen som skal ivaretas spesielt. Det er ingen omlagte bekker på delstrekningen Det vil sannsynligvis bli behov for en midlertidig fylling i elva i forbindelse med forsterking av støttemur ved Fossum bru. Det vil imidlertid ikke bli noen permanente fyllinger i elva Ila. I forbindelse med bygging av Larshusbrua og Soknedalsbrua vil medføre noe arbeid i hhv. Ila og Sokna. Elvebunnen vil bli restaurert etter anleggsslutt. Ny E6 vil få nærføring til Sokna på strekningen fra Flotten til Soknedalsbrua. Flomløp Utforming av flomløp må ta utgangspunkt i anbefalinger fra NVE. Stedlig elvegrus benyttes som toppdekke og tilsåes med en naturlig grasfrøblanding. Flomløp skal holdes fritt for buskeller trevegetasjon som kan redusere gjennomstrømning ved flom. Flomløp må skjøttes slik at busker og trær ikke får etablere seg. Overvannshåndtering Vannet fra vegen håndteres i en kombinasjon av åpne terrenggrøfter og et lukket overvannsystem bestående av sandfang/sluk, overvannsledninger og drensledninger. Overvannet slippes ut i terrenget. Eksisterende bekker som avskjæres av vegen legges i stikkrenner med dimensjon beregnet av hydrolog og hydraulikker. Flomdemping Naturlige flomsletter har en viktig effekt for å dempe flommer, dvs maksimalverdiene for flomtoppene blir mindre. Det er derfor viktig at naturlige flomsletter opprettholdes mest mulig, for å opprettholde denne effekten. På den aktuelle strekningen går den nye E6en mye i tunnel og på den resterende strekningen er elvebreddene relativt bratt. Det er hovedsakelig i områdene nedenfor munning av Ila i Sokna, oppstrøms Korporalsbrua og litt oppstrøms Soknedal hvor det er et litt areal som kan virke flomdempende. Her er det et flate partier der vannet fritt kan oversvømme arealet ved siden av elva. Det er viktig at elva ikke innsnevres og forbygges vesentlig ved slike plasser. Sokna er en relativ bratt elv og har derfor ikke store arealer som kan virke flomdempende. Det er derfor særdeles viktig å bevare de flomdempende arealene som finnes. Vannhåndtering i tunnel I tunneler skal det være separate ledningssystemer for oppsamling av drensvann og overvann/vaskevann i en lukket løsning på utsiden av tunnelen, samt system for håndtering av utslipp av farlige væsker. Det forutsettes at det iverksettes rensetiltak som sikrer godkjent vannkvalitet før utslipp til resipient eller til kommunalt VA-nett. Ved Larshusbrua og rampen på østsiden av Soknedalskrysset må elva erosjonssikres. Dette kan gjøres som på Lauvsnes, der bekkeløp og skråning er plastret. Foto: Wolf Marchand Dette med ny og ru elvebunn gjelder plasser hvor sidebekker legges om litt, spesielt ovenfor innløpet til kulverter, for å ikke få for høye vannhastigheter som skaper erosjon. Foto: WM På denne strekninger er støttemur hovedsaklig aktuelt der veien kommer veldig nær elva, samtidig som det er trangt, slik som rett nedstrøms Vindåslibekken og ved Larshusan (nedstrøms Larshusbrua). Foto: Wolf Marchand 23
Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Vegetasjon Målet med bruk av vegetasjon i veganlegget er å forankre vegen i landskapet på en naturlig måte, og bidra med estetiske og miljømessige kvaliteter til områdene som berøres. Det er en intensjon at vegetasjonen over tid skal fylle sin tilsiktede funksjon og klare seg godt, uten intensivt vedlikehold. Hovedprinsipper for vegetasjonsbruk Vegetasjon skal benyttes til å integrere veganlegget i landskapet, dempe uheldig fjernvirkning og skjerme lokalmiljøet. Beplantning kan være et virkemiddel til å bedre veganleggets lesbarhet, og styrke stedsidentitet og områdekarakter. Tilsåing og beplantning av vegens sidearealer har som formål å hindre jorderosjon, og å skape en tiltalende grønn overgang mellom vegen og tilstøtende terreng. Der vegen føres gjennom åpne landskapsrom med dyrka mark, skal fyllinger og skjæringer tilsåes med grasbakke. Viktige siktlinjer skal ivaretas, slik at det ikke oppstår utilsiktet gjengroing som forringer reiseopplevelsen. Dette gjelder f. eks. siktlinjen fra E6 mot Soknedalsbrua før vegen går inn i tunnel, hvor man har flott sikt mot Soknedal kirke. Kantsoner Se Hovedveileder E6 Ulsberg - Melhus. Randsoner skal i største mulig grad opprettholdes evt. erstattes med stedlig vegetasjon. Veg som er lagt inn i terrenget, 1:2 fylling opp mot eksisterende terreng. Plastring med vegetasjon og naturstein for å hindre erosjon langs elvebredden, Sandvika. E16 ved Bjørum, vegen ligger i skjæring. Foto: WT 24 Veg i kupert terreng vil innebære terrenginngrep. Bearbeidelse og utforming av sidearealene må vedlegges. Foto: Wichada Treepoonpon. I Soknedal sentrum kan vegetasjonsbruken få et mer arkitektonisk og parkmessig uttrykk. Det avlastet veg inngår i ny gatestruktur skal vegetasjonsbruken vurderes spesielt. Vegetasjon på Innfartsparkering ved Råde stasjon. Bildet: Sweco AS.
Arkitektur - formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Etablering av naturlig vegetasjon Områder hvor kantskogen er fjernet eller redusert, vil bli revegetert med stedegen vegetasjon der dette er mulig. Det skal bevares så mye sammenhengende kantskog/kantvegetasjon som mulig. Dette er aktuelt både langs Ila og Sokna. I områder hvor kantvegetasjonen mot elven må fjernes i anleggsperioden, så skal stedlige masser tas vare på og revegeteres før anlegget ferdigstilles. Ved enkelte områder kan det vise seg å bli vanskelig å revegetere med trær. I disse områdene skal det etableres vegetasjonstuer i jordlag på steinmassene og planter, enkeltbusker og småtrær klemmes godt fast mellom steinene. Noen steder er det viktig å tilføre fint substrat i form av fin sand eller silt som kan binde vann (og mineraler). Dette er ofte mangelvare i/på erosjonssikringsanlegg. Det er rike jordmasser i området. Gjødsling skal derfor unngås. Hvis det er mulig tilføres vekstsubstrat som inneholder organisk materiale. Dette er viktig for hastigheten til veksten, særlig i etableringsfasen. Eksempel på vegetasjonsetablering med naturlig vegetasjon slik det er tenkt gjort langs Sokna. (Kilde: Vassdragshåndboken, NVE). Prinsipper for etablering av naturlig vegetasjon fra toppen av fylling og ned til normalvannstand. (Kilde: Vassdragshåndboken, NVE). 25
Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Sideanlegg KRYSSOMRÅDER OG RUNDKJØRINGER Delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua har et kryssområdet ved Soknedal. Kollektivterminal ved Soknedalskrysset 3D som viser Soknedalskrysset E6 gjennom toplanskrysset har et nordgående og to sørgående felt. Bruene for rundkjøringen over E6 understøttes på venstre/vestre side av en støttemur (landkarvegg) som går lang E6 og rampene som på denne siden ligger på terreng. På høyre/østre side av E6 understøttes rundkjøringen av søyler. Disse står bak vegrekkverket og utenfor siktlinjene. 26
Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Konstruksjoner Konstruksjonene langs delstrekning E6 Vindåsliene - Korporalsbrua skal ha et enkelt og estetisk godt formspråk som står i et harmonisk forhold til omgivelsene. Konstruksjonene skal utføres i materialer av god og tidløs kvalitet. Det er lagt vekt på å tilpasse konstruksjonene til de ulike omgivelser. Der hvor konstruksjonene er lite eksponert, både for de som ferdes langs E6 og utenfor, er det valgt å søke enkle løsninger med fokus på funksjon, miljø og optimal drift og vedlikehold. Ved utforming av eksponerte konstruksjonsdeler er det lagt vekt på estetisk bearbeiding og tilpasning av konstruksjonen til helheten i situasjonen. Bruer og kulverter Bruene skal ha god stedstilpasning både i landlige omgivelser og i tettstedet. I prinsippet benyttes sammen brutyper som oppført på parsellen E6 Ulsberg - Melhus. 3D som viser Larshusbrua, bru i E6-linja. Larshusbrua ligger lavt i terrenget med relativt bratte skråninger på begge sider og blir derfor lite eksponert. Brua krysser skrått over elven Ila og plassering av søyler og landkar er stryt av dette. Larshusbrua har to kjørefelt og i tillegg et forbikjøringsfelt i sørgående retning. Bruer i E6-linja Følgende er bruer i E6-linja på delstrekningen Vindåsliene - Korporalsbrua. Larshusbrua Soknedalsbrua Overgangsbruer Bruer over E6 skal primært ikke ha søyler i E6-midtdeleren eller innenfor sikkerhetsavstand utenfor E6 sideområde. Den synlige delen av landkarene bør være minst mulig, slik at brua lander på terreng. Flottenbrua er den eneste overgangsbrua på delstrekning Vindåsliene - Korporalsbrua. 28 3D som viser Soknedalsbrua, bru i E6-linja. Soknedalsbrua ligger i hellende terreng som gir bratte skråninger både på østsiden og vestsiden. Bruen krysser skrått over elven Sokna. Ny E6 over bruen har to kjørefelt og 1 meter bred skulder. Soknedalsbrua ligger ca. 10 meter over elven. For å åpne landskapet under bruen ble det valgt en platebru løsning istedenfor en kassebru. 3D som viser Flottenbrua, overgangsbru. For å gi åpen og lys løsning, har det vært ønskelig med ei bru og ikke kulvert for lokalvegen over E6. Flottenbrua er ei spennarmert platebru i trespenn. Undergang og kulverter Det er ingen underganger på strekningen. Lokalvegbruer som krysser elver Det er ingen lokalvegbruer som krysser Ila eller Sokna på strekningen. Faunapassasjer - Viltkryssinger Det er ikke behov for viltkryssinger langs E6 på delstrekning Vindåsliene - Korporalbrua.
Arkitektur - formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Tunnel Tunnelpåhugg/-portaler Det er følgende portalområder på delstrekning Vindåsliene- Korporalsbrua: Soknedalstunnel Portal Sør Soknedalstunnel Portal Nord Sidearealer til tunnel. Landskap og Soknedalstunnelportalene Overgangen mellom tunnelportalen og terrenget skal utføres så presist som mulig. Skjemmende terrenginngrep skal rettes opp med for eksempel tilbakefylling av masser, nye murer og vegetasjonsetablering. Behandling av sidearealene rundt tunnelportalen må ta utgangspunkt i type tunnelportal. Begge portalene ved Soknedal nord og sør har helning 1:1,5, terreng rundt portalene har samme helning. Dette vil gi best visuell effekt for utforming av tunnelene samt terrengtilpasning. Det er meget viktig å ha en bra estetisk utforming i området rundt portalene og ta hensyn til omgivelsene. Portal Sør Etter Soknedalsbrua går E6 i en 3,6 km lang tunnel. Portalen på sørsiden går skrått mot fjellet, noe som gjør at portalen må bli lang for å få minimum bergoverdekning. Det går en lokalveg over portaltraseen, denne skal tilbakeføres etter at portalen er ferdigstilt. Sidearealer rundt portalen må sammenfalle med sidearealer ved bruen. Portalen har helning 1:1,5. Den skal holde fylling 1:1,5 ved portalen som videre går over til dagens terreng ved veien over portalen. Målet med bruk av vegetasjon i veganlegget og spesielt ved tunnelportalene er å forankre vegen i landskapet på en naturlig måte og bidra med estetiske og miljømessige kvaliteter til områdene som berøres. Soknedalsbru og portalen er meget eksponert i landskap samt vi har Soknedal kirke i bakgrunn bak portalen. Det er meget viktig til å ha en bra estetisk i dette området/omgivelsene for trafikkanene, reiseopplevelser og beboende i området Portal Nord På grunn av stor avvik mellom resultater fra seismikk og antatt berg, må portalen revurderes. Omtale kommer senere. Tunnelrekkverk, overvannshåndtering, tekniske innstallasjoner og teknisk bygg. Se Hovedveileder E6 Ulsberg - Melhus. Foreløpig skisse som viser Portal Nord. Illustrasjon. Wichada Treepoonpon Tunnelportalene ved E16 Wøyen - Bjørum utformes med helning 1:2. Tilbakefyltes masser inntil tunnelportalen gis både 1:2 og samme helning som portalene, og en gradvis overgang mot tilstøtende terreng. Ved skråskjærte portaler skal de tilbakefylte massene gis en naturlig utforming og ha glidende overgang til sideterrenget. Dersom sideterrenget har løsmasser brattere enn 1:2, skal steinplastring eller mur vurderes. Foto: WT. Portal Sør ved Soknedal 29
Arkitektur - formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Murer og plastring Naturstein, plass-støpt betongmur, løsmasseskjæring I tettstedet som Soknedal må murenes utførsel og materialbruk vurderes spesielt i forhold til elementer i tettstedetsbildet. Steinbelegg under bruer / steinplastring langs elva. I områder der det blir brattere skråning enn 1:2 og 1:1.5, og mur ikke er ønskelig, skal det plastres med stein. Dette gjelder f.eks. ordnede steinfyllinger ut i vann og skråninger under bruer. Mur ved Fossum bru (K530, ca. profil 26800) Konstruksjonsløsning: Forsterke dagens mur med påstøp og permanent stag til berg. Steinplastring under Larshusbrua og lang Ila. Steinplastring skal ha en jevn og enhetlig overflate. Ved Larshusbrua benytter steinplastring under bru og langs elva. Natursteinsmur brukes langs E6 vest fra Fossumbrua og vest fra Flottenbrua. Natursteinsmur skal også benyttes langs vegen vest fra kollektivterminal i Soknedalssentrum. Utforing av steinbelegning under Flottenbrua er resultat når lokalvegen bru (overgangsbru) går i en kontrakurve og skrått over E6. Typisk snitt av forsterket mur ved Fossum bru. 30 Erosjonssikring langs elva er aktuelt i kryssområdet ved Soknedal og under Larshusbrua. Foto:Wolf- Dietrich Marchand. Steinplastring under brua. Som dekke under bruer skal det plastres med naturstein, fortrinnvis stedlig steinmasser. Overflaten skal ha et jevnt og enhetlig utseende. Dette gjelder steinbelegning under Flottenbrua og under rampen på østsiden av Soknedalskrysset.
Arkitektur - formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Støyskjermingstiltak Støyskjerming Vegen skal i utgangspunktet legges slik at støyskjermings-tiltak unngås. Eksakt plassering av støyskjerm eller støyvoll tegnes inn på byggeplan. De er vist på Teknisk plan, i Reguleringsplan og på terreng snittene. Der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende støyverdier innendørs ved bruk av støyvoller og skjermer, det være aktuelt med fasadetiltak, lokalskjerm eller innløsing. Jordvoller Dersom senket veglinje og terrengbearbeiding ikke er aktuelt, skal det i landlige områder primært brukes støyvoller framfor skjermer. Der det er knappe sidearealer kan voll benyttes i kombinasjon med støyskjerm. Voller kan også brukes i kombinasjon med lave tørrmurer for å redusere arealbeslag. Jordvollen ved bebyggelse vest for Soknedalsbrua kan med fordel beplantes slik at støykilden kamufleres ytterligere. Skisser som viser støyvollen vest for Soknedalsbrua. Støyvollen er resultat fra avbøtende tiltak for å unngå høy støyskjerm langs Soknedalsbrua. Illustrasjoner: Wichada Treepoonpon Landskap og støyskjermstiltak Veien går på østsiden av Soknedal sentrum. E6 krysser Sokna i en lang bru før den går inn i en nesten 3,5 km lang tunnel. Støyvoll er et avbøtende tiltak i stedet for støyskjerm langs veg/bru eller på terreng Støyvoll er et avbøtende tiltak ved boliger på vestsiden av nye E6. Støyvoll med høyden på 0.50 til 1 eller 2m. vil ha samme effekt som alternativ med høy støyskjerm på brua eller høy støyskjerm på terreng ved vegen. Lokal skjerming av eiendommer: Formspråk, materialvalg og fargebruk skal vurderes i forhold til terreng, tomteforhold og bebyggelse i hver enkelt situasjon. Skjermen bør ikke hindre utsikt eller ødelegge solforhold. Skisser som viser støyvollen vest for Soknedalsbrua. Støyvollen er resultat fra avbøtende tiltak for å unngå høy støyskjerm langs Soknedalsbrua. Illustrasjoner: Wichada Treepoonpon 32 Støyvoll i kombinasjon av natursteinsmur. Illustrasjon: Wichada Treepoonpon
Arkitektur - Formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Belysning Hele delstrekningen Vindåsliene - Korporalsbrua skal belyses etter gjeldende normaler (håndbok N100) og veileder (håndbok V124) for vegbelysning. Belysningsklasse for hovedveg blir MEW3. Det skal være sidestilt belysning på hele strekningen E6 fra Ulsberg - Pressteigen. Det skal benyttes galvanisert stål i lysmaster. Belysningen bør danne en kontinuerlig linje som tydeliggjør vegens geometri. Belysningen avpasses slik at arealer utenfor vegen ikke blir unødvendig opplyst. Armaturtype skal ha egenskaper som Philips Iridium2 LED Large med lumenpakker tilpasset behovet. På 2-felts veg (H5) anbefales det benyttet ensidig monterte master på 10m. Masteavstand ca. 35m. På 3-felts veg (H5) anbefales det benyttet ensidig monterte master på 10m. Masteavstand ca. 28m. Vegbelysning, hensyn til elv, tunnelbelysning. Se Hovedveileder Ulsberg - Melhus. Belysning på bruer Det skal benyttes veglys på Soknedalsbrua. Belysning på ramper I kryssområdene bør den sidestilte belysningen på rampene plasseres langs ytterkant av rampa, mot sideterrenget. Mastehøyden på rampene bør være lavere enn belysningen på hovedvegen. Belysning på sideveger Belysning på parallelle lokalveger bør vende bort fra E6. Mastehøyden bør være lavere enn den som benyttes på hovedvegen og rampene, og primært tilpasset belysningen på lokalvegnettet. På veger som krysser over tunnelportaler bør plassering av master sees i sammenheng med andre elementer i tilknytning til tunnelportalene, så som selve portalåpningen, rekkverk, samt teknisk utstyr. Belysning i rundkjøringer Det benyttes normalt sidestilt belysning i tilknytning til rundkjøringen. Master plasseres der det er minst fare for påkjørsel. Belysning på gangveger/gangkulverter. Langs frittliggende gangveger skal det benyttes master med en høyde på 5-6 meter. I gangkulverter bør belysningen innfelles enten i tak eller i vegger. Der gang- og sykkelstier går langs hovedveg, plasseres lysmaster på siden lengst vekk fra gang- og sykkelstien. Dette for å sikre at hovedveien har høyest lysnivå, slik at det aldri er tvil om hva som er bilveien. E6 ved Størdal med midtdeler og dobbeltsidige vegbelysning ved 4 felt. Kilde: Størdal kommune. Skilt og skiltportaler Gitter eller 4-kant konstruksjon i galvanisert eller aluminium. Teknisk skap i dagen og ITS installasjoner På E6 Vindåsliene - Korporalsbrua skal de tekniske installasjonene stå i nærhet til objektene, plassert på skiltstolpe, portalbein eller skap med jordfundament på bakkenivå. Materialer på alle tekniske skap og hus skal være i metall med farge RAL 7026 (Vegvesen mørke grå R:68, G:79, B:85) 33
Arkitektur - formingsveileder for E6 Vindåsliene - Korporalsbrua Monumentale objekter Kunst som en del av vegmiljøet På E6 Vindåsliene - Korporalsbrua er det ikke planlagt spesielle kunstneriske bidrag. Likevel er det viktig at Soknedalstunnelen søndre portal, Soknedalsbrua og kryssområde ved Soknedal sentrum sees i sammenheng. Dette fordi det her er 3 store konstruksjoner som tilsammen vil dominere i landskapet rundt Soknedal sentrum og utgjøre landemerker. Utfordringen av og overgangene mellom konstruksjonene må derfor detaljere særskilt i byggeplanfasen. 3D som viser Soknedal sentrum med kryss, brua og tunnel. 34