Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Bakgrunn I 2011 ble det kjent at det flere steder har forekommet ulovlig hogst i nøkkelbiotoper. Fylkesmannen i Hedmark har fått opplysninger som tilsier at slik hogst også har forekommet i Hedmark. I den forbindelse har flere kommuner ønsket en gjennomgang av Lov om skogbruk av 27.05.2005 (skogbruksloven), Forskrift om berekraftig skogbruk av 07.06.2006 (bærekraftforskriften) og Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19.06.2009 (naturmangfoldloven). Dette notatet tar for seg aktuelle problemstillinger knyttet til saker hvor det oppdages hogst som berører nøkkelbiotoper/miljøregistreringer i skog (MiS), herunder saksbehandling og rutiner i kommunen. Det presiseres at det tas utgangspunkt i eventuell hogst av utvalgte nøkkelbiotoper. Med utvalgt menes i denne sammenhengen de nøkkelbiotoper som skogeieren har forpliktet seg til å ta vare på gjennom utvalgsprosessen og evt. etterregistreringer/endringer som er utført hos den enkelte. Sertifisering og kartlegging av avvik Det meste av skogarealet i Hedmark er miljøsertifisert etter Norsk PEFC skogstandard (det som tidligere het Levende skog). Sertifiseringen er en såkalt gruppesertifisering knyttet til de respektive tømmerkjøpere, det betyr at tømmerkjøper er sertifikatholder og svarer for hele gruppen av skogeiere. Miljøavvik knyttet til hogst i nøkkelbiotoper betegnes som svært alvorlige, og kan i verste fall føre til at tømmerkjøper og gruppen av skogeiere mister miljøsertifikatet og dermed muligheten til å selge tømmer. Tømmerkjøperne i Hedmark har med bakgrunn i det som har skjedd andre steder i landet foretatt egne undersøkelser for å avdekke eventuelle avvik i forhold til miljøsertifiseringen. Fylkesmannen har innhentet informasjon fra tømmerkjøperne om disse undersøkelsene, og kartlagt prosedyrer i forbindelse med hogst og tømmerkjøp. Dette har blant annet blitt gjort gjennom egne møter med de største tømmerkjøperne. Årsaker til avvik Det har, blant annet gjennom ovennevnte undersøkelser, blitt avdekket hogst som berører nøkkelbiotoper flere steder i Hedmark. Avvikene har ulike årsaker, som: Nøkkelbiotopen er feil inntegnet i kartet. Dette gjelder ofte de eldste registreringene der det ikke ble brukt GPS. Nøkkelbiotopen er unøyaktig inntegnet som følge av unøyaktighet i GPS posisjonen (tett skog, bratt terreng, dårlig tidspunkt på dagen). Informasjon om nøkkelbiotoper kan være vanskelig tilgjengelig, da ikke alle miljøregistreringer er sendt inn til, eller lagt inn i Skog og landskaps sentrale database. Det har for eksempel ikke vært noen rutine for å legge inn endringer på eiendommer, eller registreringer hos enkelteiendommer som har bestilt utenfor de ordinære takstomdrevene. Dette skaper særlig problemer ved skifte av tømmerkjøper, da det kan være vanskelig å vite hva som gjelder. Svikt i rutiner eller for dårlige rutiner ved planlegging og utførelse av hogst Overlagt feil eller rutinesvikt 1
Forholdet mellom bærekraftforskriften og Norsk PEFC skogstandard PEFC Norge og de respektive sertifikatholdere har nylig skjerpet inn miljørutinene med bakgrunn i det som er avdekket av avvik og mangler. Siden bærekraftforskriften henviser til den private skogsertifiseringen, er det viktig at kommunal skogbruksmyndighet holder seg oppdatert over det som til enhver tid gjelder. Blant annet er det nå krav om miljøregistreringer på alle eiendommer over 100 dekar, mot for tidligere 250 dekar. Den private skogsertifiseringen har systemer for å ordne opp i avvik eller mangler når det gjelder hogst i nøkkelbiotoper. Men det forekommer saker som i tillegg må følges opp av skogbruksmyndighetene i samsvar med bærekraftforskriften. I noen tilfeller kan sakene også berøre annet lovverk. Kommunen bør ha oversikt over nøkkelbiotoper Kommunen bør så langt det er praktisk mulig forsøke å holde oversikt over utvalgte nøkkelbiotoper på den enkelte eiendom, inntil Skog og landskaps database blir bedre. En måte å gjøre dette på er å be sertifikatholderne om å sende en kopi til kommunen der det er gjort endringer utenom ordinære takstomdrev, slik at kommunen kan lagre dette på de respektive gårds og bruksnummer i sitt arkiv eventuelt sammen med kopi av skogbruksplan. Det vises her til skogbrukslovens 20, som gir skogbruksmyndighetene rett til innsyn i sertifiseringsrapporter og liknende oversikter. Bærekraftforskriftens bestemmelser Bærekraftforskriftens 4 slår fast følgende: Skogeigar skal kunne gjere greie for dei miljøomsyn som ligg til grunn for planlagde eller utførte tiltak i skogen, jf. lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Hogst kan normalt berre skje i område der det er gjennomført miljøregistreringar, jf. forskrift 4.februar 2004 nr. 449 om tilskott til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar. Ved hogst i område der slike registreringar enno ikkje er gjennomførte, skal dei føre var tiltaka som er nedfelte i Levende Skog sine standardar leggjast til grunn. I denne sammenhengen vises det også til naturmangfoldlovens 6 om generell aktsomhetsplikt: Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5 (forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter). Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. Dette betyr i praksis at skogeieren skal kunne dokumentere de hensyn som er tatt ved gjennomførte tiltak, for eksempel hogst. Når det gjelder krav til miljøhensyn ved skogbrukstiltak, fremgår dette av bærekraftforskriftens 5, 1.ledd: Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Levende Skog. 2
Begrepet nøkkelbiotop er definert i Norsk PEFC Skogstandard kravpunkt 4 se www.pefcnorge.org, mens livsmiljø defineres slik i Håndbok for registrering av livsmiljøer i Norge (Skog og landskap 2002): Grunnenhet i registreringene definert som en type element med bestemte kvaliteter i forhold til treslag/rikhet og fuktighet. Det vises for øvrig til Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer av 04.02.2004, med tilhørende veiledningsmateriell. Hogst innenfor en utvalgt nøkkelbiotop som er satt av til å stå urørt, vil være et brudd på bærekraftforskriften. Der hogst har skjedd i en nøkkelbiotop hvor det er gitt skjøtselstiltak, vil hogst som ikke er i samsvar med skjøtselstiltaket, også være et brudd på bærekraftforskriften. Kommuner som ved egne undersøkelser eller på andre måter blir gjort kjent med at det har foregått hogst innenfor utvalgte nøkkelbiotoper, har plikt til å følge opp saken i samsvar med skogbruksloven og bærekraftforskriften. Saksbehandling Nedenfor er gitt eksempler på hvordan kommunen rent praktisk skal forholde seg i slike saker. Innhenting av opplysninger 1. Identifisere om det er foretatt hogst innenfor registrerte miljøverdier. Dette vil kunne være basert på egne observasjoner eller informasjon fra andre kilder. De digitale nøkkelbiotopene sammen med nye ortofoto (hvis det foreligger), vil kunne avdekke om nøkkelbiotoper er berørt av hogst. 2. Kommunen må sjekke om eiendommen har akseptert de utvalgte nøkkelbiotopene. Videre at skogeier tilsvarende har akseptert utvalgte nøkkelbiotoper framkommet gjennom etterregistreringer. Bakgrunnen for dette er at miljøregistreringer i skog og utvelgelsen av nøkkelbiotoper baserer seg på frivillighet. Det er viktig at kommunen i denne fasen sjekker at nøkkelbiotopene er utvalgt. Kommunen bør også sjekke hvilke forvaltnings /skjøtselstiltak som er gitt. 3. Kommunen informerer både tømmerkjøper som har kjøpt det aktuelle tømmeret (og sertifiseringsorganet i tilfeller der disse to ikke er de samme) om forholdet, og undersøker om tømmerkjøper/sertifiseringsorgan har utfyllende/korrigerende informasjon om miljøregistreringene på eiendommen, nøyaktig hogsttidspunkt og forhold ellers rundt hogsten. 4. Kommunen gjennomfører en kontroll av den aktuelle nøkkelbiotopen. Formålet med kontrollen er å fastslå om det er gjennomført hogst og om det er uoverensstemmelse med foreslått forvaltnings /skjøtselstiltak. Det utarbeides en kortfattet rapport med beskrivelse av de faktiske forhold, hvordan hogsten eventuelt er avgrenset. En hogst dokumenteres f.eks. ved oppmåling med GPS og fotodokumentasjon. Deltar skogeier, bør skogeier og kommune underskrive rapporten. Denne kontrollen er viktig bl.a. for å fastslå om nøkkelbiotopen er geografisk rett plassert. Det forekommer at enkelte nøkkelbiotoper kan være feil plassert i kartet. 5. Dersom det ikke går fram av befaringsrapporten, sender kommunen et brev til skogeier, der det bes om en redegjørelse av forholdet. Det bør i brevet opplyses hvilke ansvar skogeier har etter skogbrukslova og settes en frist for tilbakemelding. Brevet følges opp med purring 3
dersom skogeier ikke svarer innen fristen. Det er viktig at det i denne kontakten med skogeier framkommer et så nøyaktig tidspunkt som mulig i forhold til når eventuelt hogst er gjennomført. Skriftlig dokumentasjon Det er viktig at kommunen dokumenterer alle forhold så godt det lar seg gjøre, i tilfelle kommunen blir nødt til å følge opp saken videre. Viktig korrespondanse bør helst være skriftlig. Reaksjonsformer/vedtak Dersom det gjennom de forberedende undersøkelsene bekreftes at nøkkelbiotopen er hogd, eller at en hogst ikke er i samsvar med foreslått forvaltnings /skjøtselstiltak, må kommunen behandle saken etter skogbruksloven og bærekraftforskriften. Det er viktig at kommunen har en tett dialog med tømmerkjøper/sertifiseringsorgan gjennom prosessen, det gjelder særlig der det er aktuelt med avbøtende tiltak. I mange tilfeller vil tiltakene som gjøres fra sertifiseringsorganene være tilstrekkelige, mens i andre saker vil kommunen måtte gå inn og fatte vedtak. Kommunens behandling av saken kan innebære flere reaksjonsmønstre: 1. Kommunen kan fatte vedtak som medfører at skogeier pålegges å utføre avbøtende tiltak jfr. Forskrift om berekraftig skogbruk 15, 3. ledd. Erstatningsbiotoper som avbøtende tiltak har nok ikke vært det man i utgangspunktet har tenkt på ved fastsetting av forskriften. Men etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet så kan avsetting av ny nøkkelbiotop være et tilfredsstillende avbøtende tiltak. Det er også mulighet for å gi tvangsmulkt etter skogbrukslovens 23 for å sikre avbøtende tiltak etter bærekraftforskriften. Selv om dette gjøres vil en anmeldelse av forholdet være på sin plass ved alvorlige og forsettlige forhold. 2. Kommunen kan vedta å innføre meldeplikt for hogst på vedkommende eiendom jfr. skogbrukslovens 11. Skogbruksloven gir hjemmel til å innføre meldeplikt for skogeiere som ikke har overholdt loven og forskriften for å sikre at det gjøres i framtida. 3. Kommunen beslutter å oversende saken til påtalemyndigheten for videre vurdering av forføyning jfr. bærekraftforskiftens 18 og skogbrukslovens 22. Før en slik eventuell anmeldelse bør skogeier konfronteres med planlagt beslutning og gis anledning til å komme med tilføyelser i saken. 4. Dersom det også viser seg at det er gitt tilskudd etter Forskrift om tilskudd til nærings og miljøtiltak 6 for ivaretakelse av en nøkkelbiotop som er hogd i avtaleperioden, skal tilskuddet vurderes tilbakebetalt etter 13. I henhold til Lov om foreldelse av fordringer av 18.05.1979 må tilskuddet være inndratt innen 3 år fra tidspunkt for vedtak om tilbakebetaling. Klageadgang Vedtak kommunen gjør kan påklages til Fylkesmannen. Anmeldelse jfr. punkt 3 er en prosessledende beslutning og ikke et enkeltvedtak som kan påklages. 4
Foreldelsesfrist i straffesaker Når det gjelder anmeldelse, så gjør vi oppmerksom på at foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak etter skogloven og bærekraftforskriften er 2 år, jfr. 67 i Alminnelig borgerlig Straffelov (straffeloven). Det er derfor veldig viktig at en i disse sakene sørger for å foreta de nødvendige fristavbrytende skritt jfr. straffelovens 69 innenfor 2 årsfristen etter at hogsten ble utført. Med fristavbrytende skritt menes normalt anmeldelse. I helt spesielle tilfeller kan foreldelsesfristen være lenger enn 2 år, men da dreier det seg om grove eller svært grove overtredelser hvor naturmangfoldlovens 75 2.ledd eller straffelovens 152 b (generalklausulen) kommer til anvendelse. Husk kopi til Økokrim ved anmeldelse Brudd på skogbrukslovgivning eller naturmangfoldloven sorterer under det som kalles naturkriminalitet hos Økokrim. Normalt er det de lokale politidistriktene som etterforsker og har påtaleansvar i disse sakene. Økokrims rolle er først og fremst å gi politiet veiledning i hvordan slike saker bør behandles, men de kan i enkelte tilfeller overta etterforsknings og/eller påtaleansvaret. Ved anmeldelse må det derfor alltid sendes kopi til Økokrim. 5