Tolkning av forskriftene Hvordan praktiseres kravene? Alexander Marini, MRIF Bygningsfysikk - 18.1.2017 1
Erfaringer.. Meg selv: 6-7 år med simuleringer i IDA ICE. Ikke utdannet innen VVS, men en god blanding (Master i Byggeteknikk og arkitektur), så det meste er opparbeidet erfaring. Prosjekttyper: Leilighetsprosjekter/boligblokker Stort sett prosjekter i Oslo, men også noen rundt omkring i Norge. Status for boliger: Mye feiltolkning av «preakseptert» ytelse 13-4 og 14-5. Litt samme erfaringer som dagslys i boliger, som også skyldes dårlig/utydelig TEK/VET. Kollega i møte hvor dagslysforhold i større boligprosjekt er veldig dårlig: Større utbygger/byggherre lurer på hvem som har fått han rådgiveren (oss) til å i hele tatt se på dette? Vi har jo bygd sånn her i alle år.. 2
13-4. Termisk inneklima (1) Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk. Med bolig antar vi at det er «lett arbeid». 3
Fort. VTEK Med unntak for situasjoner med feil ved anlegg eller andre driftsforstyrrelser, bør de laveste grensene alltid kunne holdes. På dager med høy utetemperatur er det vanskelig å unngå at temperaturen innendørs blir høyere enn de anbefalte verdier. Overskridelse av den høyeste grensen bør derfor kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperatur over den som overskrides med 50 timer i et normalår (se meteorologiske statistiske data for maksimaltemperaturer). Passive tiltak som kan bidra til å unngå overtemperatur er f.eks.: redusert vindusareal i solbelastede fasader, eksponert termisk masse, utvendig solskjerming, åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting og plassering av luftinntak/utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal ( < 2 C). 4
Fort. VTEK For boligbygning uten installert kjøling bør noe høyere innetemperatur kunne aksepteres i korte perioder. Dette begrunnes med at boligbygninger har et bruksmønster som gir brukeren større personlig påvirkning og mulighet til å tilpasse seg høy innetemperatur, f.eks. ved lettere bekledning og gjennomlufting i oppholdssonen. For boligbygning vil kravet til termisk inneklima vanligvis være oppfylt dersom minst to av ovennevnte passive tiltak er gjennomført. Norconsult har bedt DiBK om å fjerne teksten fordi det er helt tydelig at mange rådgivere misforstår når de mener at dette er preaksepterte tiltak som eliminerer behovet for solskjerming. Svaret fra DiBK er at de mener teksten er tydelig - det må gjøres vurdering og dokumentering av hvert tilfelle. Listen over passive tiltak er kun en anbefaling. Lufttemperaturforskjell over 3-4 C mellom føtter og hode gir uakseptabelt ubehag, likeså daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca. 4 C. 5
14-5 Minstekrav (TEK10) b. Total solfaktor for glass/vindu (g t ) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. VTEK: (.) Fravær av kjølebehov skal dokumenteres etter NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. Hvorfor dokumentere kjølebehov etter en energiberegningsstandard? DiBK har ikke klart å redegjøre for hva de egentlig mener selv = enda mer usikkerhet 6
Vi vet at.. Utetemperaturen har økt siden gjeldende normalperiode (1961-1990) (normalperioden karakteriseres som ekstra kald). Vi isolerer stadig mer og bygger vesentlig tettere bygg (før > 4, nå < 0,6) Boliger ventileres med kanskje 1/10 av luftmengdene vi bruker i yrkesbygg og uten kjøling. 7
Vurderinger av «tiltak» for boliger VTEK 13-4 redusert vindusareal i solbelastede fasader, Gjøres ikke, er mest aktuelt for eneboliger. De mange små leilighetene som bygges i dag har nok med å tilfredsstille dagslyskrav (som følge av energikrav og fortetting) og bør heller øke vindusarealene! eksponert termisk masse, Normalt ikke effektivt, snarere tvert imot hvis det ikke er en gjennomtenkt strategi. utvendig solskjerming, Beste tiltak som kan gjøres, men ikke nødvendigvis nok. åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting og Kan være effektivt mange steder, men ikke i tette strøk i Oslo. Misbrukes av rådgivere som simulerer (etter press fra TE/BH?!). plassering av luftinntak/utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal ( < 2 C). Usikker, antar det plasseres der det er mest hensiktsmessig ift. plass og behov. 28-29 grader innblåst er ikke behagelig. 8
Bak kulissene For boligbygning uten installert kjøling bør noe høyere innetemperatur kunne aksepteres i korte perioder. Etter press fra Boligprodusentene På Tjuvholmen klager flere boligeiere på 22 C på termisk inneklima i soverom -> mener man må kunne forvente nedre del av skala på nye, (dyre) boliger. Stor norsk TE innrømmer at de får klager allerede fra 23/24 C på soverom samtidig har de i det siste valgt å legge seg på «nivå» med konkurrentene -> konkurrentene sine feiltolkninger er nå vurdert som innenfor og dermed tillates adaptiv vurdering ++ 9
Egne erfaringer Nordmenn vil gjerne ha 16-20 C på soverommet. Boligeiere legger flere 10-, kanskje 100-tusener i oppgradering av kjøkken, downlights, fliser, parkett osv. Kostnad for utvendig solavskjerming utgjør en marginal bit av prisen for en leilighet. Mulighet for å få skjult innfestning, helhetlig uttrykk, effektiv montering og store kvanta (kostnadsreduksjon). http://www.bygg.no/article/1265537 10
Forts. Det er langt flere personer som bor hjemme, men med behov for hjemmehjelp til slike ting (nedsatt motorikk / mange eldre osv.) enn som bor på institusjon. Samfunnsmessig svært lønnsomt om folk kan bo i eget hjem så lenge som mulig, men ventilasjonsteknisk er det i dag store forskjeller. Utbygger i Bodø mener man ikke har kjølebehov. Vi har beregnet over 26 C DUTs = 22,1 C Folk tilbringer flerfoldige ganger flere timer i bolig enn i bilen, likevel er det i bilen vi ønsker å kunne ha utstyr som gir en stabil temperatur på 22-23 grader uavhengig av utetilstanden. 11
Rådgivernes «skyld» - etter press, pga. dårlig regelverk/rammer eller av mangel på kunnskap? Åpning for adaptiv temperaturvurderinger Tillater enda høyere temperaturer er "i orden" -> vil øke mistrivsel ytterligere. Står ikke nevnt i VTEK eller i NA (nasjonalt tillegg til NS-EN 15251). Hva med de som er avhengig av hjelp for å få på seg shorts, som det er forutsatt at man skal ha på seg? Vinduslufting - kan ikke simulere med vidåpne dører og vinduer Må man ta seg fri for å få «ok» inneklima fordi rådgiver har simulert med gjennomlufting i normal arbeidstid? Hvor mye blåser det normalt egentlig de varmeste dagene? Hva med de som bor på bakkeplan eller andre lett tilgjengelige steder? Hva med støyutsatte områder? Eller de som har astma- og allergiproblemer? Noen rådgivere går all inn på både adaptiv vurdering og full gjennomlufting - alt for at oppdragsgiver skal slippe kostnad for utvendig solavskjerming. 12
Takk for oppmerksomheten
TEK17 innspill 14
TEK17 innspill 15