14. INNEMILJØ INNEKLIMA, SOMMER TERMISK INNEKLIMA OM SOMMEREN HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 8.36 Termisk inneklima sommer
|
|
- Bjørn Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 14. INNEMILJØ INNEKLIMA, SOMMER TERMISK INNEKLIMA OM SOMMEREN HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 8.36 Termisk inneklima sommer Aktivitetsgruppe Sommer Lett aktivitet o C Maksimum sommer 26 o C Overskridelse av den høyeste grensen bør derfor kunne aksepteres i varme sommerperioder med høyere uteluft temperaturer enn 26 o C i inntil 50 timer i et normalår (se meteorologiske statistiske data for maksimaltemperaturer). 1
2 Energibruk FYSISK OG MENTAL YTEEVNE Soldempende glass finnes i 3 hovedtyper 1. generasjon er absorberende glass, kalles også Low-performance. Glassene heter Grønn, - Blå, - Bronse og - Grå. Dette er gjennomfarget glass i grønt, bronse eller grått som demper solvarmen ved hjelp av absorpsjon. De gir ingen U-verdi forbedring så de må kombineres med et energispareglass. Energispareglasset vil da også redusere varmestrålingen fra det soldempende glasset slik at effekten forbedres hele 25 % i kombinasjon med Super Energi, og kan således få en god soldemping. Alle absorberende glass har nesten lik solfaktor men med meget stor forskjell på lystransmisjon fra grønt på 73 % til grått på 44%( for 6mm enkeltglass). Glassfargen påvirker altså både mengde og farge på dagslysinnslippet. Absorberende glass har lavere lysrefleksjon (speiling) enn klart glass. Fargen ligger i glassmassen, jo tykkere glass jo sterkere farge, lavere lystransmisjon og bedre solfaktor. 2
3 2. generasjon solreflekterende Medium performance. Glassene kjennetegnes ved at de er speilende å se på. Dette skyldes kombinasjonen av lav lystransmisjon og høy lysrefleksjon. Disse glasstypene kan ha god soldemping. Glassene brukes sammen med brystningsglass av samme type i look-a like fasader. Fasader der brystning og vindusfelt ser like ut. Fasadene har et enhetlig speilende uttrykk. Glassene må kombineres med Superenergiglass for å klare U-verdi-krav. Dette bedrer også solfaktoren vesentlig. 3. generasjon sol- og varmeregulerende ruter High performance. Benevnelsen av disse glassene forkortes ofte med HP. Glassene kjennetegnes ved høy lystransmisjon i forhold til solfaktor. Alle disse glastypene har nøytral refleksjon. Vi kan i tillegg tilby sol- og varmeregulerende ruter med høy refleksjon. De aller nyeste av disse glassene har dobbelt så høy transmisjon som solfaktor, dette er det man teoretisk sett kan oppnå fordi dagslyset utgjør halvparten av solenergien. Selektivitetsfaktor: 2,0. Alle solavskjermende ruter har en beskrivelseskode bestående av 3 tall, eks. 1,0 56/27. Denne koden forteller at: U-verdien er:1,0w/m2k Lystransmisjonen er:56 % Total solenergitransmisjon er: 27 % Solfaktor brukes nå mer og mer i stedet for total solenergitransmisjon. Solfaktor og total solenergitransmisjon for dette glasset er: TST 27 % også kalt g-faktor SF0,27 SOLFAKTOR SF (g-faktor) Samlet solvarmetilførsel til rommet som består av den direkte transmitterte solvarme og den sekundære varmetilførsel fra absorpsjonen i ruten. Når denne samlede solvarme tilførselen for en rute angis i forhold til den samlede solvarme tilførselen for en vanlig to-lags rute kalles dette forholdet for solfaktor. 3
4 Solenergi Direkte solenergitransmisjon Solenergi Refleksjon Solenergiabsorpsjon SOLFAKTOR (SF) Etterstråling ut Etterstråling inn I tillegg må graden av speiling / refleksjon vurderes. Denne angis som lysrefleksjon ut og inn og angis i %. Den er et uttrykk for hvor speilende glasset ser ut. OBS! Mørke glass (liten lystransmisjon) virker speilende selv om lysrefleksjonen er lav. Følgende forhold må vurderes: Dagslys; behovet for dagslys og problemer med eventuell blending eller refleks. Faren for overoppheting i forhold til Byggeforskriftens 8.36 (Max: 26 C, 50 timer / normalår) For inneklima om vinteren gjelder 8.35 og det som er sagt om valg av isolerrute for klimakontroll om vinteren i tillegg, se side 44 Skal glasset ha lav lysrefleksjon dvs. oppleves som lite speilende, skal man velge absorberende glass. Skal glasset være normalt både med tanke på refleksjon og farge skal det velges 3. generasjons glass. Skal glassene være speilende velges 2. generasjons glass. 4
5 HVORDAN IMØTEKOMME KRAVET? For å forhindre overoppheting kan det brukes solavskjermende ruter. Solavskjermende glass forhindrer ikke utsyn og kan ha god lystransmisjon selv ved høy virkningsgrad. Glasset krever heller ikke vedlikehold utover vanlig rengjøring. Det finnes forsjellige nivåer med soldemping som man kan legge seg på. Den påfølgende tabellen viser dette: SOLFAKTOR Åpent vindu Enkelt 4 mm glass 2-lag 4 m m glass Superenergi Lys/SF 71/39 Lys/SF 61/32 Lys/SF 52/26 Lys/SF 40/21 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 All varmen kommer inn 80 % av solvarmen kommer inn 2-lag glass m/innv. persienne Markise som går halvveis ned på 2-lags ruten Utvendig persienner som reguleres automatisk Energiglassrute og stengt innv. persienne Stengt utvendig persienne + energiglass 5
6 Energirammemetoden Generelt om energirammemetoden Energirammer gitt som maksimal tillatt energibehov innenfor aktuell bygningskategori (kwh/m 2 år). Alle energiposter ikke lenger bare oppvarming Stor frihet mht valg av løsninger Hvordan dokumentere? Energiberegning iht. NS 3031 Energibudsjett Sjekkliste som dokumenterer inputverdier i beregningene 11 Energirammemetoden Energirammer i TEK ( 8-21 b) TEK 07 (kwh pr m 2 oppvarmet BRA per år): Småhus: /oppvarmet BRA Boligblokk: 120 Barnehage: 150 Kontorbygg: 165 Skolebygg: 135 Universitet/Høyskole: 180 Sykehus: 325 Sykehjem: 235 Hoteller: 240 Idrettsbygg: 185 Forretningsbygg: 235 Kulturbygg: 180 Lett industri/verksteder: 185 6
7 TEK Energirammer Energirammemetoden Nytt i TEK 10 (kwh pr m 2 oppvarmet BRA per år): Småhus: /oppvarmet BRA Boligblokk: 115 Barnehage: 140 Kontorbygg: 155 Skolebygg: 120 Universitet/Høyskole: 160 Sykehus: 300 (335)* Sykehjem: 215 (250)* Hoteller: 220 Idrettsbygg: 170 Forretningsbygg: 210 Kulturbygg: 165 Lett industri/verksteder: 175 (190)* ( )* gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko spredning av forurensning/smitte To nye minstekrav - for å sikre fornuftig utforming av fasader: Nytt i TEK 10 U-verdi vindu x vindusandel < 0,24 Total solfaktor gt 0,15 for glass i solbelastet fasade - med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov Gjelder ikke småhus 7
8 Solvarmen må dempes 750 watt pr. m² 2-lags energiglass slipper inn ca 70% Solavskjermende slipper inn ca 30% = utvendig persienne m. automatikk Havilas nye bygg Den Blå Diamanten Ulsteinvik Det er valgt en 3-lags isolerglassløsning. Som ytre glass er valgt Pilkington Activ Suncool Optilam 30/17, tykkelse 8.8, det er et vanlig floatglass i midten og innerst er det brukt energiglasset Pilkington Optitherm S3. Dette er herdet ved gulvnivå. Det er brukt en TGI avstandslist (varmkantlist) og argongass 8
9 Integrerte persienner 9
10 10
11 11
12 12
13 13
14 Elektrokromatisk glass Egenskaper - Ved skygge: LT: 60 % g-faktor : 40% - Ved sol: LT: 2% g-faktor : 6% Krav I Tek 10: 15% - U-verdi: 0,4 W/m2K Solfangere 14
15 Solceller Sapa Solceller Schüco 15
16 13. Innemiljø Inneklima, vinter Termisk inneklima sommer INNEMILJØ INNEMILJØ Isolering INNEKLIMA Aktinisk innemiljø (dagslys) Termisk innemiljø vinter Termisk innemiljø sommer Akustisk innemiljø (lyd) 1
17 OVERFLATETEMPERATUR PÅ ISOLERRUTER Energibruk 2
18 HVORDAN VELGE RIKTIG ISOLERRUTE (Vinter)? To forhold gjelder: Uverdi og lysåpningens høyde: Derav kaldras og kaldstråling som følge av kaldt glass innerst på lysåpningen. Diagrammet under viser sammenhengen mellom U-verdi og glasshøyde for forskjellige utetemperaturer. Brukes denne tabellen vil man unngå kaldras (trekk) fra vinduene og du vil tilfredsstille kravene til inneklima i byggeforskriftene med tanke på lufthastighet. Har glasset en U-verdi < 1,4 vil normalt temperaturforskjell mellom føtter og hode ikke være noe problem for vanlige/normale vindushøyder. 3
19 Effekt (Watt / lm) Rutens høyde, m Ute temp i C Rutens U-verdi W/m2K Kritisk utetemperatur for kaldras Diagram til å bestemme kritisk utetemperatur for kaldras avhengig av rutens høyde og U-verdi-Innetemperatur22 C. Har man for dårlig U-verdi må man ha varme under vinduet i hele vinduets bredde. Nødvendig effekt pr. løpemeter fremgår av tabellen for -5 og -15 C for forskjellig U-verdier og glasshøyder. OBS! Gulvvarme fjerner ikke kaldras ved vinduet. Ved vindushøyder under 2 m er det normalt unødvendig med varme under vinduet dersom man velger riktig glass. Nødvendig effekt i Watt pr. meter glassbredde for å fjerne kaldras for forskjellige U-verdier Fjerning av kaldras v/ -5 grader ,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 Glassveggens høyde 1,6 1,4 1,1 1 4
20 Effekt (Watt / lm) Fjerning av kaldras ved -15 grader ,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 Glassveggens høyde 5
21 6
22 7
23 U-verdi beregning Verktøy for beregning av U-verdi påvirket av forskjellige parameter og for beregning av kaldras U-verdi beregning Språk: Norsk Developed by ENSI AS Innvirkning av lav utetemperatur, helningsvinkel og vindhastighet på U-verdi Standard U-verdi beregnet etter standard betingelser (EN 673): Innetemperatur 20 C Utetemperatur 0 C Helningsvinkel Vindhastighet 90 (vertikalt) 4 m/s Hva skjer dersom noen av disse betingelsene endres? Trinn 1: Beregning av standard U-verdi Trinn 2: Beregning av U-verdi ved endrede betingelser (oppbyggingen av ruten påvirker resultatet) 8
24 Eksempel 1 Tolagsrute: 4-16Ar-S(3)4 (Energispareglass fra Pilkington) Beregning av standard U-verdi: Parameter Input Enheter Kommentar Ytterste rute Mellomrom Innerste rute Tykkelse 4 mm (2-20) Emissivitet 0,837 - (Standard: 0,837) Tykkelse 16 mm (6-28) Gass Argon 90 % (Luft, Argon, Krypton) Tykkelse 4 mm (2-20) Emissivitet 0,037 - (Standard: 0,837) Standard U-verdi 1,1 W/m²K Eksempel 1 Tolagsrute: 4-16Ar-S(3)4 (Energispareglass fra Pilkington) Beregning av standard U-verdi; kilde: spectrum.pilkington.com: 9
25 U-verdi i W/m²K Eksempel 1 Tolagsrute: 4-16Ar-S(3)4 (Energispareglass fra Pilkington) Beregning av U-verdi ved endrede betingelser: Parameter Standard U- verdi Input Enheter Kommentar 1,1 W/m²K Vindhastighet 10 m/s (2-25) Helningsvinkel 90 grad (0-90 ) Innetemperatur 23 C ( ) Utetemperatur -20 C ( ) Beregnet U- verdi 1,48 W/m²K DERSOM BARE EN AV PARAMETERNE FORANDRES: Vindhastighet økes fra 4 til 10 m/s (U-verdi øker til 1,16) Innetemperatur økes fra 20 til 23 C (U-verdi øker til 1,18) Utetemperatur senkes fra 0 til -20 C (U-verdi øker til 1,43) DERSOM ALLE PARAMETERNE FORANDRES: --> U-verdi øker fra 1,1 til 1,48 Eksempel 1 Tolagsrute: 4-16Ar-S(3)4 (Energispareglass fra Pilkington) Beregning av U-verdi ved forskjellige betingelser: 1,8 U-VERDI VED FORSKJELLIGE INNE- OG UTETEMPERATURER 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 Standard U-verdi 1,0 0,9 0,8 (0/+23) (-5/+23) (-10/+23) (-15/+23) (-20/+23) (-25/+23) Temperatur (ute/inne) i C 10
26 Eksempel 2 Trelagsrute: 4S(1)-16Ar-4-16Ar-S(1)4 (Energispareglass fra Pilkington) Beregning av standard U-verdi: Parameter Input Enheter Kommentar Ytterste rute Tykkelse 4 mm (2-20) Emissivitet 0,01 - (Standard: 0,837) Midterste rute Mellomrom Mellomrom Innerste rute Tykkelse 16 mm (6-28) Gass Argon 90 % (Luft, Argon, Krypton) Tykkelse 4 mm (2-20) Emissivitet 0,837 - (Standard: 0,837) Tykkelse 18 mm (6-28) Gass Argon 90 % (Luft, Argon, Krypton) Tykkelse 4 mm (2-20) Emissivitet 0,01 - (Standard: 0,837) Standard U-verdi 0,5 W/m²K Eksempel 2 Trelagsrute: 4S(1)-16Ar-4-16Ar-S(1)4 (Energispareglass fra Pilkington) Beregning av U-verdi ved endrede betingelser: Parameter Standard U- verdi Input Enheter Kommentar 0,5 W/m²K Vindhastighet 10 m/s (2-25) DERSOM BARE EN AV PARAMETERNE FORANDRES: Vindhastighet økes fra 4 til 10 m/s (U-verdi øker til 0,51) Helningsvinkel 90 grad (0-90 ) Innetemperatur 23 C ( ) Utetemperatur -20 C ( ) Beregnet U- verdi 0,64 W/m²K Innetemperatur økes fra 20 til 23 C (U-verdi øker til 0,52) Utetemperatur senkes fra 0 til -20 C (U-verdi øker til 0,62) DERSOM ALLE PARAMETERNE FORANDRES: --> U-verdi øker fra 0,5 til 0,64 11
27 U-verdi i W/m²K U-verdi i W/m²K Eksempel 2 Trelagsrute: 4S(1)-16Ar-4-16Ar-S(1)4 (Energispareglass fra Pilkington) Beregning av U-verdi ved forskjellige betingelser: 3-LAGS RUTE, sammenligning med 2-LAGS RUTE 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 U-VERDI VED FORSKJELLIGE INNE- OG UTETEMPERATURER 0,5 Standard U- verdi 0,4 (0/+23) (-5/+23) (-10/+23) (-15/+23) (-20/+23) (-25/+23) Temperatur (ute/inne) i C 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Standard U-verdi U-VERDI VED FORSKJELLIGE INNE- OG UTETEMPERATURER 0,4 (0/+23) (-5/+23) (-10/+23) (-15/+23) (-20/+23) (-25/+23) Temperatur (ute/inne) i C Eksempel 3 Trelagsrute: 4PlanibelTopN+ - 12Kr90% - 4PlanibelClear - 12Kr90% - 4PlanibelTopN+ (Energispareglass fra AGC) Beregning av standard U-verdi: Parameter Input Enheter Kommentar Ytterste rute Midterste rute Mellomrom Mellomrom Innerste rute Tykkelse 4 mm (2-20) Emissivitet 0,03 - (Standard: 0,837) Tykkelse 12 mm (6-28) Gass Krypton 90 % (Luft, Argon, Krypton) Tykkelse 4 mm (2-20) Emissivitet 0,837 - (Standard: 0,837) Tykkelse 12 mm (6-28) Gass Krypton 90 % (Luft, Argon, Krypton) Tykkelse 4 mm (2-20) Emissivitet 0,03 - (Standard: 0,837) Standard U-verdi 0,5 W/m²K 12
28 Eksempel 3 Trelagsrute: 4PlanibelTopN+ - 12Kr90% - 4PlanibelClear - 12Kr90% - 4PlanibelTopN+ (Energispareglass fra AGC) Beregning av standard U-verdi, kilde: Eksempel 3 Trelagsrute: 4PlanibelTopN+ - 12Kr90% - 4PlanibelClear - 12Kr90% - 4PlanibelTopN+ (Energispareglass fra AGC) Beregning av U-verdi ved forskjellige betingelser: Parameter Input Enheter Kommentar Standard U- verdi 0,5 W/m²K Vindhastighet 10 m/s (2-25) Helningsvinkel 90 grad (0-90 ) Innetemperatur 23 C ( ) Beregning av kaldras Utetemperatur -20 C ( ) Beregnet U- verdi 0,63 W/m²K 13
29 Lufthastighet i m/s Lufthastighet i m/s Lufthastighet i m/s Eksempel 3 Trelagsrute: 4PlanibelTopN+ - 12Kr90% - 4PlanibelClear - 12Kr90% - 4PlanibelTopN+ (Energispareglass fra AGC) Beregning av kaldras: Kaldras Calculation of U-value with different boundary conditions Parameter Input Enheter Beregnet U-verdi 0,63 W/m²K Maksimum lufthastighet 0,25 0,20 Innetemperatur 23 C Utetemperatur -20 C 0,15 0,10 Møblert Avstand fra vinduet (opp til 2 m) Grense lufthastighet (standard verdi 0,15 m/s) Yes 1 m 0,15 m/s 0,05 Grense 0,00 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 Høyde på glassfelt i meter Lufthastighet for valgt U-verdi Eksempel 3 vs Eksempel 1 - kaldras 3-lags glass, U-verdi = 0,6 2-lags glass, U-verdi = 1,5 0,35 Maksimum lufthastighet 0,35 Maksimum lufthastighet 0,30 0,30 0,25 0,25 0,20 0,20 0,15 0,15 0,10 0,05 Grense Lufthastighet for valgt U-verdi 0,00 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 Høyde på glassfelt i meter Max. høyde glassfelt: 1,8 m 0,10 Grense 0,05 Lufthastighet for valgt U-verdi 0,00 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 Høyde på glassfelt i meter Max. høyde glassfelt: 0,7 m 14
30 15
31 16
Kap 13. MILJØ OG HELSE
Kap 13. MILJØ OG HELSE TERMISK INNEKLIMA Innemiljø 13-4 Termisk inneklima 1 Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt
Detaljer01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling
4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:
DetaljerU-verdi og kaldras. GFs beregningsprogram. U-verdi beregning
01.03.2013 U-verdi og kaldras GFs beregningsprogram U-verdi beregning Verktøy for beregning av U-verdi påvirket av forskjellige parameter og for beregning av kaldras U-verdi beregning Språk: Norsk Developed
DetaljerGlass og fasadebransjen og nye energikrav. April 08. Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen
Glass og fasadebransjen og nye energikrav. April 08 Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen Energispareglass OVERFLATETEMPERATUR PÅ ISOLERRUTER Energibruk KALDRAS FRA VINDUER Innskjerping i tek
Detaljeret fantastisk materiale Glass med mange fordeler Valget av glass påvirker energiutgifter, inneklima, støynivå og sikkerhet
et fantastisk materiale Glass med mange fordeler Valget av glass påvirker energiutgifter, inneklima, støynivå og sikkerhet Energistoppglass gir bedre Utgangspunkt for våre eksempler: Referanse glasstype
DetaljerGLASSGÅRDER OG GLASSTAK
GLASSGÅRDER OG GLASSTAK Glassgårder kan være areal mellom to bygninger eller deler av et bygg. Glassgårder har som oftest glasstak. For glassgårder gjelder byggeforskriftens regler. Likevel finnes det
DetaljerTEK 10. Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13. Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk
TEK 10 Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13 Regelverket Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) Krav til
DetaljerIda Bryn Erichsen & Horgen AS
Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg
DetaljerHva sier byggereglene om :
Kap 14. Energi Energieffektivitet Hva sier byggereglene om : 14.1 Generelle krav om energi Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene
DetaljerFasadens innvirkning på innemiljø og energibruk
Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN
Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007
DetaljerGodt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.
Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi
DetaljerSBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.
SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk
DetaljerForskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om
DetaljerHVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE
HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley 14-2. KRAV TIL ENERGIEFFEKTIVITET - ENERGIRAMME Bygningskategori Nye Energikrav I TEK10 - Totalt netto
DetaljerSolbeskyttelse. Pilkington Solbeskyttelsesglass
Solbeskyttelse Pilkington Solbeskyttelsesglass Innhold Energieffektivitet i bygninger Solbeskyttelse Hvordan det fungerer Energisparing Hvordan det fungerer Introduksjon til Pilkingtons utvalg av solbeskyttelsesglass
DetaljerTiltak i nye og eksisterende bygg
Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken
DetaljerKlart floatglass. Klart floatglass
Energikontroll Vinduets opprinnelige funksjon var å slippe inn dagslys og skape mulighet for utsyn, samtidig som det ga beskyttelse mot vær og vind. Glassets grunnfunksjon er fremdeles den samme, men nå
DetaljerForhåndskonferansen med Energi som tema
Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva
Detaljer(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerSOLSKJERMING M E D M O R G E N D A G E N S TEKNOLOGI
SOLSKJERMING M E D M O R G E N D A G E N S TEKNOLOGI IDEEL FOR SMART/PASSIVE HUS Minimale vedlikeholdskostnader Automatisk eller individuell kontroll Kan integreres i bygningens styresystem -glass øker
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
Detaljer20
20 www.pilkington.no Solbeskyttelse Vinduets opprinnelige funksjon var å slippe inn dagslys og skape mulighet for utsyn, samtidig som det ga beskyttelse mot vær og vind. Glassets grunnfunksjon er fremdeles
DetaljerGrunnleggende om glass
Grunnleggende om glass Bruk av glass Består av: 1 Floatglass 1959 i England Dagens produksjonsmetode Flyter ut på flytende tinn God kvalitet Kontinuerlig produksjon Floatglass 1: Silo for råvarer 2: smelteovn
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
DetaljerEnergikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket
Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk
DetaljerHva kommer rundt neste sving?
Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi
Detaljer12
12 www.pilkington.no Energisparing Vinduets opprinnelige funksjon var å slippe inn dagslys og skape mulighet for utsyn, samtidig som det ga beskyttelse mot vær og vind. Glassets grunnfunksjon er fremdeles
DetaljerSol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1
Sol Ute, Sol Inne Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS M 1 Fasaden sammen med helheten Fasaden Påvirker Temperatur Dagslys Energi Operativ temperatur i sola Visuell
DetaljerEnergibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1
Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være
DetaljerPilkington Norge Pilkington Norge er en total leverandør av bygningsglass 4 forskjellige avdelinger i landet og 69 ansatte
2019 Pilkington Norge Pilkington Norge er en total leverandør av bygningsglass 4 forskjellige avdelinger i landet og 69 ansatte Bergen Salg Prosjekt/IGU Elverum Bearbeiding/IGU Stavanger Glassmester Produksjon
DetaljerSpesialglass Side 63. Glassystemer Side 59. Dekorglass Side 53
Du stiller kravene, vi har glasset Glassets grunnleggende funksjoner er å slippe Med flere glass kan man få mange kombina- Du kan få praktisk VALG AV FUNKSJONS- GLASS inn dagslys, gi fri gjennomsikt og
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerEnergibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør
Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva
Detaljer14-2. Krav til energieffektivitet
14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene
Detaljer8-21 Energi og effekt
8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger
DetaljerFasader i glass. Som holder hva vi lover
Fasader i glass Som holder hva vi lover Fasader i glass Som holder hva vi lover Forskningsrådet Glass og Fasadeforeningen SAPA, St Gobain, Solskjermingsgruppen, Entra, Avantor, Omega Termografering, HIOA,
Detaljer(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.
Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:
DetaljerKan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?
Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står
DetaljerDugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden)
Dugg på glassruter Dugg innvending på glassruter (Romsiden) Hvorfor dugger ruten på romsiden? All luft inneholder mer eller mindre fuktighet. Varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Hvis man
DetaljerUTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER?
UTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER? Nasjonal inneklimakonferanse 09.05.17 Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS, Distrikt Oslo 2 I 2007 KOM OGSÅ DENNE VEILEDNINGEN
DetaljerPassivhusstandarden NS 3701
Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerDetaljregulering Blakli, 83/8 mfl, Risvollan helse og velferdssenter. Utdyping støytiltak (del av planbeskrivelse)
Detaljregulering Blakli, 83/8 mfl, Risvollan helse og velferdssenter. Utdyping støytiltak (del av planbeskrivelse) DATO: 24.11.2016 1 Introduksjon dobbel fasade med glass Diplomoppgave i Energi og Miljø
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerOppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?
Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk
DetaljerGina Tricot, Borås, Sverige. Glass: Pilkington Optiwhite Screenprint. www.pilkington.no
Gina Tricot, Borås, Sverige. Glass: Pilkington Optiwhite Screenprint 52 www.pilkington.no Dekorglass og fasadeglass Å skape dekorative miljøer med glass gir flere unike muligheter. Vi kan med forskjellige
DetaljerFasader i glass som holder hva vi lover
Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk
DetaljerBrannvern. Pilkington GLASSFAKTA 2012 31
Brannvern i bygg reguleres av myndighetene. I regelverket finnes krav til rømningssikkerhet og hindring av brannspredning mellom og i bygninger. Utover basiskravene bør en byggeier stille krav til at en
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse
DetaljerFORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN
FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment
DetaljerHvilke krav til gode løsninger?
Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig
DetaljerKap 13. MILJØ OG HELSE
Kap 13. MILJØ OG HELSE Innemiljø 13-7 Lydisolasjon HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 13-6 Generelle krav om lyd og vibrasjoner (1) Byggverk og bruksområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal
DetaljerSOLSKJERMING SPARER ENERGI
2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av
DetaljerTEK 15 - innspill fra Norconsult
TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal
DetaljerKonseptutredning: Fullglass fasade Ormen Lange. Hinna Park
Konseptutredning: Fullglass fasade Ormen Lange Hinna Park Fullglass fasade uten utvendig solavskjerming Mange oppfatter mye glass i kontorbygg som attraktivt og eksklusivt. Nye krav til energibruk
DetaljerPASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A
KOMMUNALTEKNISKE FAGDAGER PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A Roy Vraalsen 03.06.2014 Temaer passivhus Begreper Systemgrenser TEK 10 myndighetskrav Utfordringer SD-anlegg bestykning Leietaker / bruker Energibruk
DetaljerSak 15/1311 høring nye energikrav til bygg
Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerVirkning av solavskjerming på energisparepotensial og dagslys i bygninger
Virkning av solavskjerming på energisparepotensial og dagslys i bygninger Helge Venås Flægstad Master i energi og miljø Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Eilif Hugo Hansen, ELKRAFT Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerNYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF
NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerIntegrerte elektroniske persienner
Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert
DetaljerTrevinduer for moderne bygg
Prekestolhytta, bygg.no Trevinduer for moderne bygg Forsker Heidi Arnesen Norsk bygningsfysikkdag, Oslo 24.11.2009 Marilunden, Wilhelm Eder 1 Oversikt Vindusløsninger, energi og U-verdi Oppfyllelse av
DetaljerSBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt
SBF51 A06015 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Marit Thyholt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk November 2006 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk Vinduer og nye
DetaljerNOTAT SOLSKJERMING. Det anbefales utvendige screen.
NOTAT Oppdrag 5110076 Kunde Internt notat Notat nr. 001 Til Nore Fra Kopi Kari Dahle Haukland SOLSKJERMING Dato 2012-02-16 Rambøll har utført simulering av forventet inneklima ved Nore Neset skole. Simuleringene
DetaljerHva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
DetaljerEnergibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør
Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva
DetaljerEnergikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010
TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle
DetaljerNy TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen
Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening
DetaljerHybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger
Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt
DetaljerI/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER
NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer
Detaljer12. Greit å vite om glass
12. Greit å vite om glass Glass og varme Termisk brudd Varmestråling fra lyskastere /spotlights Solvarmestråling Peis / ovns varme For glass gjelder at når det blir oppvarmet må hele flaten varmes likt.
DetaljerHøringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)
Skanska Norge AS 10.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 13-4. Termisk inneklima. Se vedlegg. Se vedlegg Kommentarer til høring for 13-4.pdf 13-7. Lys. Se vedlegg. Se vedlegg
DetaljerE-PASSIVE TIL PASSIVHUS
E-PASSIVE TIL PASSIVHUS KRAV TIL PASSIVHUS VINDUER Passivhus er verdens ledende standard for energieffektive bygninger. Passivhusstandarden står for kvalitet, komfort og energieffektivitet. Passivhus
DetaljerLøsninger for energiforsyning med reviderte energiregler
Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Sylvia Helene Skar, frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen 9. november 2016 shs@norconsult.no 1 Begrensning i bruk av strøm er fjernet TEK 10 FØR
DetaljerMonika Zandecka Ulimoen /5
TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810
DetaljerMOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab
Molde Eiendom KF MOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab FORPROSJEKT Energiberegning i forprosjektfase 2013-10-04 nybygg og rehab 1 2013-10-04 Energiberegninger forprosjekt Idunn Rausand Hege Løkken Hansen Rev.
DetaljerOlav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009
Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16
NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning
DetaljerEnergianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen
Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen Universitet i Agder, Grimstad 29 Mai 2009 1 Vi vil ta for oss:
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerNYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,
Detaljer3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm. Et klart. Valg
3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm Et klart Valg Den nye vindusfilmgenerasjonen fra 3M En ny ytelsesstandard De fleste vindusfilmer som reduserer solvarme er tonet mørke, inneholder
DetaljerNorske erfaringer med glasskontorbygg
Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerEnergioptimalisering favoriserer løsninger som fører til dårlig inneklima
Passivhus Norden 2013 Energioptimalisering favoriserer løsninger som fører til dårlig inneklima Integrert dynamisk simulering av termisk inneklima og energibruk over året Søren Gedsø Ida H. Bryn Arnkell
Detaljer