Prosjektbeskrivelse. Bjørn Vik, Stiftelsen Byggsertifisering Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat (BE)

Navn på prosjekt: Nasjonal database for byggkvalitet Fokusområde: Økt produktivitet Prosjekteier (ansvarlig bedrift): Norges byggforskningsinstitutt (SINTEF Byggforsk AS fra 01.01.06) Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo Org. nr.: 9438 13361 E-post: firmapost@byggforsk.no Prosjektleder (navn og adresse): Siv. ing. Anna Næss Rolstad Postboks 123 Blindern 0314 OSLO Prosjektbeskrivelse Prosjektdeltakere (person og virksomhet): Jacob Mehus, Standard Norge (DP 1) Anna Næss Rolstad, SINTEF Byggforsk (DP 2) Torer Frogner Berg, SINTEF Byggforsk (DP 3) Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk Bjørn Vik, Stiftelsen Byggsertifisering Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat (BE) Forprosjekt: Hovedprosjekt: Annet: Telefon: 22 96 55 62 E-post: ann@byggforsk.no E-post: jme@standard.no ann@byggforsk.no tfb@byggforsk.no krl@byggforsk.no vik@ba8.no landfald@be.no X Øvrige samarbeidspartnere: Se vedlegg 2 Prosjektperiode (start og slutt): 2005 2007 Begrunnelse for igangsettelse av prosjekt (behov og problemstilling): Omfanget av prosessforårsakede byggskader i Norge er betydelig, og korrektive tiltak for reduksjon av byggskadeomganget representerer et milliardpotensial hvert år. Det er mulig både å redusere byggskadeomfanget i Norge og å optimalisere byggeprosessen. Dette vil kreve en aktiv innsats på mange områder, og av mange aktører i byggenæringen. En nasjonal database for måling av byggkvalitet vil bli et sentralt verktøy i arbeidet med forbedret kvalitet og produktivitet i byggenæringen. I Ot.prp. nr. 39 (1993-94) heter det: «Det finnes ingen helhetlig, god vitenskapelig dokumentert oversikt over omfanget og kostnadene ved feil og mangelfull utførelse i norsk byggevirksomhet. Mye tyder på at kostnadene beløper seg til flere milliarder kroner årlig ( ) Ut fra dette har departementet sett heving av kvalitet som en vel så viktig samfunnsmålsetting som ytterligere reduksjon av saksbehandlingstiden.» Ut over det arbeid som er gjort i forbindelse med evalueringen av plan- og bygningsloven, er det gjort lite systematisk arbeid på nasjonalt nivå for å forbedre dette bildet. SINTEF Byggforsk ser denne basen som et nasjonalt ansvar. Dersom Byggekostnadsprogrammet SINTEF Byggforsk Side 1 av 18

bidrar til utvikling av databasen støtter de opp om en nasjonal oppgave, i en periode hvor forskningsmidlene på dette viktige feltet er svært lave. SINTEF Byggforsk søker Byggekostnadsprogrammet om finansiering til utarbeidelse av standarder med tilhørende byggblanketter, samt etablering, organisering og drift av basen for registrering og måling av byggkvalitet. En slik erfaringsdatabase vil være et verktøy for å måle utviklingen på utvalgte sider ved byggkvalitet, i tillegg til å være et viktig verktøy i myndighetenes kontinuerlige arbeid med de funksjonsbaserte forskriftene. Et bredt og nasjonalt engasjement sikres gjennom Standard Norges rolle i prosjektet, som skal utarbeide omforente, standardiserte prinsipper for registrering av feil og mangler. SINTEF Byggforsk og Standard Norge kan, i samarbeid med våre partnere, sikre en langsiktig og forsvarlig utvikling og senere forvaltning og videreutvikling av nasjonale standarder og nasjonal database. Systemet med standarder og database vil også kunne gi synergier mot andre sentrale områder som samfunnssikkerhet (for eksempel beredskap ved naturkatastrofer). Mål for prosjektet (resultatmål og delmål): Resultatmål: Etablere et system for kontinuerlig overvåkning av byggkvalitet i Norge. Bidra til økt produktivitet gjennom systematisk registrering og måling av feil, mangler og skader (svikt) og gjennom analysering og rapportering til byggenæring, myndigheter og samfunn. Delmål: Utarbeide standarder med tilhørende byggblanketter (digitale registreringsskjema) som standardiserer registrering av svikt, ved overtagelse og i reklamasjonsperioden. Utvikle en nasjonal database for å: - måle utviklingen - identifisere problemområder - utvikle kostnadseffektive preventive tiltak for å unngå høyfrekvente skadetyper - styrke grunnlaget for utvikling av ytelseskrav til materialer og konstruksjoner. Spre resultater fortløpende og sikre erfaringstilbakeføring til byggenæring, myndigheter og samfunn. Beskrivelse av prosjektet: SINTEF Byggforsk og Standard Norge ønsker gjennom prosjektet Nasjonal database for Byggkvalitet å etablere et overordnet nasjonalt system for kontinuerlig overvåkning av byggkvalitet i Norge, samt å bidra til økt produktivitet ved en systematisk registrering, analyse og tilbakeføring av erfaringer fra byggeprosjekter til byggenæringen. Systemet vil baseres på en rasjonell og systematisk bruk av data fra ulike eksisterende informasjonskilder og prosesser. Se prosjektbeskrivelse i vedlegg 1. Resultater fra prosjektet Veien til riktig utførte bygg vil være en sentral kilde. Prosjektene Nasjonal database for byggkvalitet og Veien til riktig utførte bygg vil gi resultater på ulike nivåer og med ulik detaljeringsgrad. Sistnevnte prosjekt skal måle utviklingen i omfang av feil og skader basert på informasjon fra tilstandsrapporter utført i byggeriets ulike faser, og vil være en sentral del av den beskrevne overordnede nasjonale databasen. Det legges opp til et nært samarbeid og koordinering med dette prosjektet, noe som forventes å gi gode synergier begge veier og sikre en optimal bruk av ressurser. SINTEF Byggforsk Side 2 av 18

En nasjonal database hvor flere informasjonskilder inngår, vil være av stor betydning for byggenæringen og for å oppnå Byggekostnadsprogrammets målsetninger. Et bredt utvalg av datakilder knyttes opp mot basen, slik at det er mulig å kontrollere effekten av tiltak som settes inn for å forbedre produktivitet og kvalitet. Kunnskap fra den nasjonale databasen vil også være sentral i den kontinuerlige utviklingen og oppdateringen av anvisninger, nasjonale standarder, og som underlag for analyser av utviklingen. I tillegg vil nye standarder med tilhørende byggblanketter i seg selv bidra til å forbedre og skape forutsigbarhet ved overtagelse og i reklamasjonsperioden. Prosjektet er delt i tre delprosjekter: DP 1: Standardisering. Ansvarlig: Standard Norge. DP 2: Nasjonal database. Ansvarlig: SINTEF Byggforsk. DP 3: Kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring. Ansvarlig: SINTEF Byggforsk. Det søkes i første omgang midler til delprosjekt 1 og 2. Vi vil komme tilbake til midler til kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring (DP 3), jfr. prosjektbeskrivelsen. Her er også samarbeidspartnernes roller i prosjektet skissert. Hovedaktiviteter: (Punktvis. Spredning av resultater skal inkluderes): DP 1 Standardisering Oppstart av standardiseringsarbeide med utarbeidelse av mandat og komitésammensetning Utarbeidelse og uttesting av foreløpige blanketter i samarbeid med utvalgte byggherrer Utarbeidelse av standarder Utarbeidelse av endelige byggblanketter papir Digitalisering av byggblanketter inkl. tilpasning til IFC og IFD Endelig utgivelse av standarder og tilhørende byggblanketter Vurdering av samordning med eksisterende kontraktsstandarder DP 2 Nasjonal database Overtakelse og reklamasjon datafangst og analyse Eksisterende kunnskapsbaser bearbeiding og analyse Andre informasjonskilder bearbeiding og analyse Design, kravspesifikasjon og brukergrensesnitt DP 3 Kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring Kunnskap ervervet gjennom prosjektet vil bli formidlet gjennom SINTEF Byggforsks etablerte kanaler: Byggforskserien, publikasjonsseriene, kurs og konferanser. I tillegg vil samarbeidspartnernes organisasjoner og nettverk/kanaler for informasjonsspredning være svært viktige. Hovedaktiviteter vil bli skissert til neste søknadsfrist, i samråd med prosjektet Veien til riktig utførte bygg og samarbeidspartnere/referansegruppe. SINTEF Byggforsk Side 3 av 18

Framdrift (legg ved framdriftsplan inkl. milepæler): År/kvartal Milepæl 2005 2006 2007 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Administrasjon og prosjektledelse X X X X X X X X X DP 1 Standardisering X X X X X X X X DP 2 Nasjonal database X X X X X X X X X DP 3 Rapportering X X X X Kostnader totalt prosjekt: (Alle summer i 1000 kr.) År: 2005 År: 2006 År: 2007 Delprosjekt 1 2 3 1 2 3 1 2 3 Administrasjon 150 150 150 150 Timekostnader deltakere 75 500 850 2100 850 2100 (SINTEF Byggforsk, Standard Norge m.fl.) Innkjøp tjenester 100 150 100 150 Innkjøp utstyr Annet Sum kostnader for delprosjekter 75 500 1100 2400 1100 2400 Sum kostnader 575 3500 3500 Finansiering: År: 2005 År: 2006 År: 2007 (Alle summer i 1000 kr.) Delprosjekt 1 2 3 1 2 3 1 2 3 Egenfinansiert prosjektutvikling 75 500 100 400 100 400 Egeninnsats samarbeidspartnere/ støttespillere 500 500 500 500 Byggekostnadsprogrammet 500 1500 500 1500 Annen finansiering Sum finansiering 575 3500 3500 Sum finansiering av Byggekostnadsprogrammet 0 2000 2000 Navn på samarbeidende virksomheter inkl. FoU-institusjon(er): Se oversikt over samarbeidspartnere i vedlegg 2, og beskrivelse av roller og ansvar i prosjektbeskrivelse i vedlegg 1. En felles referansegruppe som ivaretar koordinering mot Veien til riktig utførte bygg vil bli opprettet. Nytteverdi for bedrift/bransje/næring: Prosjektet vil gi byggenæringen den etterspurte nasjonale databasen for byggkvalitet. Dataene dette gir vil danne grunnlag for læring, kompetansehevning og reduksjon av omfanget og konsekvensene av byggfeil. Redusert omfang av svikt/byggfeil vil bidra til bedre lønnsomhet i næringen. SINTEF Byggforsk Side 4 av 18

Nytteverdi for samfunn: Samfunnet vil få analyser om nasjonalt skadenivå. Standardene og byggblankettene som utarbeides i prosjektet vil gjøre det vesentlig enklere og mer forutsigbart å overta byggearbeider, og å gjennomføre befaringer i løpet av reklamasjonsperioden. Uavhengig av databasen vil dette i seg selv bli et svært nyttig verktøy for både profesjonelle flergangsbyggherrer og den enkelte forbruker. Dette prosjektet vil supplere de datakilder som genereres i Veien til riktig utførte bygg. Til sammen vil disse to prosjektene dekke byggenæringens og myndighetenes behov for kvalitetsmålinger. Måleverktøyene vil ha stor nytteverdi mht. å måle effekt av endringer og tiltak rettet mot byggenæringen, for eksempel regelendringer. Kontinuerlig måling av byggekvalitet bidrar til reduksjon av byggfeil, som igjen kan medvirke til økt produktivitet, bedre kvalitet og reduserte livsløpskostnader. Erfaringer fra overvåkning av byggekvalitet vil i tillegg avdekke viktige forbedringsområder og gi grunnlag for iverksetting av forbedringstiltak, inklusive opplæring og kompetanseheving. Spredning av resultater: Standarder er et svært viktig verktøy for BAE-næringen, bare i 2004 ble det solgt ca. 70 000 standarder til firma i byggenæringen. Representanter for de viktigste aktørene i byggenæringen vil bli invitert til å ta del i standardiseringsarbeidet. Videre vil Standard Norge, sammen med deltagerne i standardiseringskomiteen, samarbeidspartnerne i prosjektet og Pronorm (standardiseringens salgsselskap), sørge for informasjon til byggenæringen på alle stadier i prosjektet, også når standardene er ferdige. Resultater fra målinger av byggkvalitet, og detaljert informasjon knyttet til skadesteder, skadetyper etc., vil spres via internettsider, gjennom nyhetsbrev, seminarer/konferanser etc. Den nasjonale databasen vil også gi verdifull informasjon og erfaringer som vil bli innarbeidet i publikasjoner fra SINTEF Byggforsk, bl.a. Byggforskserien. Videre vil databasen også gi nyttige innspil ved endringer og revisjoner av teknisk forskrift og ved utarbeidelse og revisjon av standarder. Kunnskap ervervet gjennom prosjektet vil bli formidlet gjennom SINTEF Byggforsks etablerte kanaler: Byggforskserien, publikasjonsseriene, kurs og konferanser, samt gjennom samarbeidspartnernes organisasjoner og kanaler. Ut over dette må spredning av resultater fra den nasjonale databasen samordnes med de aktiviteter som er planlagt i Veien til riktig utførte bygg. Det søkes derfor ikke om midler til denne delen av arbeidet nå, men man vil komme tilbake til det ved neste søknadsfrist. Kritiske suksessfaktorer (hva avgjør om prosjektet vil nå sine mål?): - Standardisering er basert på åpenhet, frivillighet og konsensus. Prosessen er avhengig av at deltagerne er aktive, deler åpent fra egne erfaringer og bidrar konstruktivt i prosessen for å komme fram til forslag som alle kan enes om. Både framdrift og sluttprodukt vil derfor være avhengig av deltakerne. - Registreringer i byggefasen må organiseres/tilrettelegges og ev. anonymiseres, på en slik måte at dette ikke oppleves som gapestokk, men som et bidrag til utvikling og SINTEF Byggforsk Side 5 av 18

forbedring av foretakene - For å redusere omfanget av byggfeil er det nødvendig med en bevisstgjøring om - og forpliktelse til - adferdsendring hos aktørene i byggenæringen (ledelsesansvar). - For å sikre kontinuerlig tilgang på data, må de protokoller og rutiner som etableres for registrering og rapportering være enkle, og arbeidet må ikke medføre tilleggsarbeid av betydning i forhold til dagens situasjon. Det tas sikte på at standardiserte og automatiserte rutiner, protokoller og rapportering kan gjøre arbeidet enklere enn i dag. - Basen opprettes med en entydig intensjon om å fortsette etter Byggekostnadsprogrammets virketid. Det må etableres et økonomisk grunnlag for langsiktig/permanent drift av databasen. SINTEF Byggforsk har fått positiv respons om drifting fra Kommunal og regionaldepartementet. Vi vil komme tilbake til detaljer om dette. - Veldefinert samarbeid med prosjektet Veien til bedre bygg. Skjema er utfylt av: Navn: Anna Næss Rolstad (SINTEF Byggforsk), Kim Robert Lisø (SINTEF Byggforsk) og Jacob Mehus (Standard Norge), Firma: Norges byggforskningsinstitutt (fra 01.01.2006: SINTEF Byggforsk AS) Adresse: Pb 123 Blindern, 0314 Oslo Telefon: 22 96 55 55 E-post: firmapost@byggforsk.no SINTEF Byggforsk Side 6 av 18

PROSJEKTBESKRIVELSE NASJONAL DATABASE FOR BYGGKVALITET Vedlegg 1 til revidert prosjektsøknad til Byggekostnadsprogrammet utarbeidet av Anna Næss Rolstad (SINTEF Byggforsk), Kim Robert Lisø (SINTEF Byggforsk) og Jacob Mehus (Standard Norge) Norges byggforskningsinstitutt (Byggforsk) (fra 1. januar 2006: SINTEF Byggforsk AS) Forskningsveien 3b, P.O.Box 123 Blindern, NO-0314 Oslo www.byggforsk.no/www.sintef.no SINTEF Byggforsk og Standard Norge med samarbeidspartnere skal gjennom prosjektet Nasjonal database for Byggkvalitet etablere et overordnet nasjonalt system for kontinuerlig monitorering av byggkvalitet i Norge. Hensikten med den nasjonale databasen er å bidra til økt produktivitet gjennom færre feil, mangler og skader i byggenæringen. Databasen vil også være et viktig verktøy ved utvikling av strategier og systemer for erfaringstilbakeføring i byggeprosjekter, ved å identifisere problemområder, utvikle kostnadseffektive preventive tiltak for å unngå høyfrekvente skadetyper, og å styrke grunnlaget for utvikling av ytelseskrav til materialer og konstruksjoner. Basen vil samle, systematisere og standardisere data fra ulike informasjonskilde. De mest sentrale er 1) Standardiserte protokoller fra overtakelses- og garantibefaringer, 2) SINTEF Byggforsks byggskadearkiv og 3) informasjon fra Veien til riktig utførte bygg. Søknaden omfatter utarbeidelse av standarder, utvikling og etablering av database, samt analyse og rapportering til næring, myndigheter og samfunn. Innledning Det finnes ingen helhetlig, god vitenskapelig dokumentert oversikt over omfanget og kostnadene ved feil og mangelfull utførelse i norsk byggevirksomhet. Mye tyder på at kostnadene beløper seg til flere milliarder kroner årlig og at feil og mangler gir samfunnsøkonomiske kostnader som er større enn de kostnader som sen byggesaksbehandling påfører samfunnet. Ut fra dette har departementet sett heving av kvalitet som en vel så viktig samfunnsmålsetting som ytterligere reduksjon av saksbehandlingstiden. Ot.prp. nr. 39 (1993-94) Gjennom evalueringen av byggesaksreformen kom samfunnet et godt skritt videre i forhold til å etablere et system for systematisk innhenting av feil og mangler på bestemte tidspunkt i byggets livsfaser; ved overtakelsesbefaring og befaring i garantiperioden. Informasjon fra overtakelsesbefaring og garantibefaring av 80 bygg, ferdigstilt i tidsrommet fra 1989 til 2004, ble da systematisert på samme måte og lagret i en nasjonal database (Mehus m.fl. 2004, Rolstad m.fl. 2003). Gjennom dette arbeidet er det etablert et godt grunnlag for en standardiseringsprosess av disse milepælene. I tillegg er det etablert en database som kan suppleres med nye data og dermed danne grunnlag for analyser av endringer i omfanget av feil og mangler ved overtakelse og garantibefaringer. SINTEF Byggforsk Side 7 av 18

Ut over det arbeid som er gjort i forbindelse med evalueringen av plan- og bygningsloven er det gjort lite systematisk arbeid på nasjonalt nivå for å møte utfordringene som adresseres i Ot.prp nr. 39. Denne søknaden omhandler systematisk datainnhenting og utvikling av en nasjonal database. Sammen med Standard Norge ønsker SINTEF Byggforsk å videreføre erfaringene fra evaluering av byggesaksreformen, blant annet gjennom en standardisert registrering av de feil og mangler som avdekkes ved overtakelses- og garantibefaring. SINTEF Byggforsk ser denne basen som et nasjonalt ansvar. Dersom Byggekostnadsprogrammet bidrar til utvikling av den nasjonale databasen støtter de opp om en nasjonal oppgave, i en periode hvor forskningsmidlene på dette viktige feltet er svært lave. SINTEF Byggforsk har lenge arbeidet systematisk med ulike datakilder om feil og skader. En del av informasjonen om rikets tilstand mht. feil, mangler og skader kommer gjennom henvendelser som SINTEF Byggforsk får når feil avdekkes eller skader oppstår (Byggskadearkivet). SINTEF Byggforsk har i ulike sammenhenger systematisert deler av informasjonen i arkivet (se beskrivelse av delprosjekt 2). I tillegg har vi etablert andre datakilder som kan supplere arkivet med systematiserte data. I tillegg til innlegging av data om standardiserte overtakelses- og garantiprotokoller og ytterligere systematisering av Byggskadearkivet, inneholder Nasjonal database for byggkvalitet også systematisering av informasjon som genereres gjennom prosjektet Veien til riktig utførte bygg. Dataene derfra samles inn for ulike formål og har ulik detaljeringsgrad. Informasjonsgrunnlaget skal måle utviklingen i omfang av feil, mangler og skader slik det foreligger i tilstandsrapporter fra prosjekteringsfasen, fra omsetning av boliger mm. Dataene som frambringes gjennom Veien til riktig utførte bygg vil gi svært viktig informasjon for den enkelte aktør. I tillegg kan dataene utnyttes i nasjonale analyser. SINTEF Byggforsk, Stiftelsen Byggsertifisering, Multiconsult og øvrige samarbeidspartnere vil samarbeide tett og ser stor gjensidig nytte ved at data derfra bearbeides til å inngå i en nasjonal database. En nasjonal database hvor flere informasjonskilder inngår vil være av stor betydning for byggenæringen og for å oppnå Byggekostnadsprogrammets målsetninger. Ved at et bredt utvalg av datakilder knyttes til den nasjonale basen, vil vi kunne kontrollere effekten av tiltak som settes inn for å forbedre produktiviteten. Kunnskap fra den nasjonale databasen vil utgjøre underlag for vitenskapelige analyser av utviklingen mht. byggfeil og årsaken til disse og dermed også i den kontinuerlige utviklingen og oppdateringen av Byggforskserien. Prosjektet er delt i tre delprosjekter (se prosjektskisse side 10): Delprosjekt, DP 1: Standardisering. Ansvarlig: Standard Norge. Delprosjekt, DP 2: Nasjonal database. Ansvarlig: SINTEF Byggforsk. Delprosjekt, DP 3: Kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring. Ansvarlig: SINTEF Byggforsk. I denne omgang søkes det om midler til gjennomføringen av DP 1 og DP 2, inkludert analyse av data i basen. Etter nærmere samordning med prosjektet Veien til riktig utførte bygg vil SINTEF Byggforsk komme tilbake med søknad om midler til kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring (DP 3). SINTEF Byggforsk Side 8 av 18

Samarbeidspartnere Prosjektet har en bredt sammensatt gruppe av samarbeidspartnere, med ulike roller og ansvar som gir viktige og avgjørende bidrag til prosjektet. I tillegg til det som skisseres her, vil alle samarbeidspartnerne være sentrale bidragsytere i standardiseringsarbeidet i DP 1, samt gi viktige innspill til analyser, kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring (DP 2 og DP 3). Byggherreorganisasjonene (NBBL, OBOS, Statsbygg, Forsvarsbygg) vil være sentrale i utprøving av foreløpige registreringsskjemaer, og dermed bidra i utviklingen av de endelige byggblankettene (DP 1). Gjennom dette arbeidet vil de også bidra med data i DP 2. Boligprodusentene vil gjennom sin brede medlemsmasse bidra med data i DP 2. Entreprenører og rådgivere (OPAK, Skanska, Veidekke, Selvaagbygg), samt Forbrukerrådet vil bidra med datafangst i DP 2, gjennom de registreringer som skal gjøres i Veien til riktig utførte bygg. Stiftelsen Byggsertifisering er også en sentral aktør i Veien til riktig utførte bygg. I Nasjonal database for Byggkvalitet vil stiftelsen delta som beskrevet i DP 2. Statens bygningstekniske etat (BE) og Husbanken er forvaltere av regelverket, og vil, i tillegg til å være sentrale bidragsytere i standardiseringsarbeidet gi innspill til analyser og være sentrale i arbeidet med formidling av resultater fra prosjektet. Byggevareprodusentenes rolle er å gi innspill til analyser og kunnskapsformidling/ erfaringstilbakeføring, spesielt i lys av resultater som skal styrke grunnlaget for utvikling av ytelseskrav til materialer og konstruksjoner. Det vil i samarbeid med Multiconsult bli opprettet en felles referansegruppe for å ivareta koordinering mot Veien til riktig utførte bygg. Det vil bli vurdert å kontakte ytterligere samarbeidspartnere etter prosjektstart. SINTEF Byggforsk Side 9 av 18

Prosjektskisse Nasjonal database for Byggkvalitet SINTEF Byggforsk Side 10 av 18

DP1 Standardisering Mål: Utarbeidelse av standarder med tilhørende byggblanketter (digitale registreringsskjema) for registrering av feil og mangler ved overtakelse og i reklamasjonsperioden. En gjennomgang av 80 byggeprosjekter hos større utbyggere i forbindelse med evalueringen av plan- og bygningsloven viser at oppfølgingen i garanti- og reklamasjonsperioden er tilfeldig, og at måten dette håndteres på varierer svært fra aktør til aktør (Mehus m.fl. 2004, Rolstad m.fl. 2003). Ofte er dokumentasjonen som utarbeides mangelfull og i liten grad egnet for å dokumentere kvaliteten på det ferdigstilte byggverk. Det er derfor et stort behov for å systematisere disse prosessene. Standardiserte registreringer vil bli et nyttig verktøy for alle aktørene i byggenæringen og vil i tillegg også ivareta forbrukerinteresser, spesielt i forbindelse med kjøp av bolig. Bruk av standarder står sentralt i byggenæringen. Det er imidlertid ingen standarder som dekker registrering av feil og mangler som oppstår i byggeprosessen, og få standarder som dekker prosessen med overtakelse og dokumentasjon av et ferdig byggverk. Disse benyttes imidlertid i liten grad av byggenæringen i dag. Noen eksempler er: NS 3434 (1995) som angir prosedyrer for overtakelse av bygg NS-EN 12599 (2000) Ventilasjon i bygninger - Prøvingsprosedyrer og målemetoder for overtakelse av installerte ventilasjons- og luftkondisjoneringsanlegg NS-EN 14336 (2004) Varmesystemer i bygninger - Installasjon og ferdigstillelse av vannbaserte varmesystemer. Det vil bli utarbeidet standarder med tilhørende digitale byggblanketter for registrering av feil og mangler. Disse skal generere systematiske registreringer som igjen skal legges inn i en nasjonal database, se prosjektskisse s. 10. Stadium 1 defineres fra byggestart og frem til byggherrens overtakelse av hver enkelt entreprise. Dette arbeidet forventes utført i prosjektet Veien til bedre bygg. Stadium 2 er overtakelsesforretningen for de enkelte entrepriser og stadium 3 er reklamasjonstiden, dvs. det tidsrommet byggherren normalt kan reklamere feil SINTEF Byggforsk Side 11 av 18

og mangler (svikt) etter hvert som den viser seg, i henhold til lov eller standardkontrakt, vanligvis 5 år (3 år etter totalentreprisekontrakten NS 3431). Standardiseringsprosessen for stadium 2 og 3 bygger på arbeidet som er utført av SINTEF Byggforsk som del av evalueringen av plan- og bygningsloven. Det er utviklet systematikk for registreringene og bygget opp en database med feil og mangler fra garanti- og reklamasjonsperioden, finansiert av Norges Forskningsråd. Byggblankettene vil fungere som standardiserte registreringsskjema og befaringsprotokoller. I arbeidet vil vi søke å samordne begreper og vurderinger i tråd med den utviklingen som gjøres i parallelle prosjekter hos Boligprodusentene (vedr. IFC 1 ), ved NTNU (Metamorfose), og i det nylige igangsatte nasjonale standardiseringsarbeidet innen Facility Management (Standard Norge). Byggblankettene utformes slik at de bedriftene som ønsker å legge data inn i den Nasjonale databasen, kan gjøre dette digitalt og automatisk. Byggblankettene skal utarbeides med tanke på at informasjonen i størst mulig grad skal kunne representeres som IFC-informasjon 1. For å kunne komme i gang med registrering av data så raskt som mulig vil det bli utarbeidet foreløpige registreringsskjemaer som kan prøves ut 2. halvår 2006, i samarbeid med utvalgte byggherrer og utbyggere. SINTEF Byggforsk vil være ansvarlig for dette arbeidet. Når de ulike standardene er ferdigstilt vil registreringsskjemaene bli revidert og utgitt som byggblanketter. Det vil bli opprettet en standardiseringskomité i henhold til gjeldende rutiner for standardiseringsarbeid i Standard Norge. Standardiseringskomiteene er åpne for alle som ønsker å bidra og det vil derfor være aktuelt for også andre aktører enn de som er direkte engasjert i prosjektet å delta i standardiseringsarbeidet. Følgende hovedaktiviteter inngår i delprosjektet: Oppstart av standardiseringsarbeide med utarbeidelse av mandat og komitésammensetning Utarbeidelse og uttesting av foreløpige blanketter i samarbeid med utvalgte byggherrer Utarbeidelse av standarder Utarbeidelse av endelige byggblanketter papir Digitalisering av byggblanketter inkl. tilpasning til IFC og IFD Endelig utgivelse av standarder og tilhørende byggblanketter Vurdering av samordning med eksisterende kontraktsstandarder Arbeidet med Delprosjekt 1 ledes av Standard Norge. 1 (IFC: Industry Foundation Classes, fra International Alliance of Interoperability. IFD: International Framework for Dictionaries). En intern kobling av felter i blankettene mot globale identifikatorer fra et IFD-bibliotek vil sikre entydig og IFC-kompatibel merking av informasjonen. Det vil her være naturlig å bruke det Norske IFDbiblioteket BARBi. SINTEF Byggforsk Side 12 av 18

DP2 Nasjonal database Mål: Etablering, organisering og drift av nasjonal database for registrering og måling av byggkvalitet. Dette delprosjektet vil samordne informasjon fra lokale datakilder til et overordnet, nasjonalt system for analyser og resultatspredning. Informasjonen vil bli analysert og bearbeidet ved SINTEF Byggforsk. De informasjonskilder som vil inngå i prosjektet er: Eksisterende og nye data fra byggherrer ved overtakelse og reklamasjonsperiode. Informasjon fra eksisterende kunnskapsbaser ved SINTEF Byggforsk, bl.a. byggskadearkivet. Informasjon fra andre tilgjengelige databaser og informasjonskilder, bl.a. fra Veien til riktig utførte bygg. Registrering og innsendelse av data er basert på frivillighet og innrapporterte data behandles konfidensielt. Resultater som genereres og spres til allmennheten skal anonymiseres. Den nasjonale databasen vil bli strukturert med støtte for full standardisering av objekter og egenskaper gjennom IFC-/IFD-kompatible protokoller. Hovedaktivitetene i delprosjektet er beskrevet under de neste fire deloverskriftene. Overtakelse og reklamasjon datafangst og analyse Denne hovedaktiviteten bygger på det arbeidet det arbeid som er utført av SINTEF Byggforsk som del av evalueringen av plan- og bygningsloven. Det er utviklet en systematikk og bygget opp en database med registreringer av feil og mangler fra garanti- og reklamasjonsperioden. Databasen inneholder nærmere 30.000 registreringer av feil og mangler fra 80 byggeprosjekter med byggeår mellom 1989 og 2004 (tyngdepunkt rundt 2000). Prosjektene utgjør ca. 0,4 % av totalt BRA fullførte bygg i perioden 1989-2004 (SSB). Databasen gir bl.a. en oversikt over status mht. i hvilken grad befaringer ved overtakelse og i reklamasjonsperioden er gjennomført og dokumentert. I dette delprosjektet skal dataene fra de standardiserte overtakelses- og garantibefaringene legges inn i den nasjonale basen. Innlegging og analyser vil starte tidlig i prosjektperioden SINTEF Byggforsk Side 13 av 18

(gjennom bruk av foreløpige protokoller/blanketter, for utprøving, se delprosjekt 1). Disse tidlige registreringene kan analyseres og sammenliknes med de foreliggende dataene i databasen, som representerer før-situasjonen. Det kan derfor raskt analyseres og formidles utviklingstendenser. Når standardiserte blanketter/protokoller foreligger vil tilfanget av data øke med foretakenes bruk av blankettene, og kvaliteten på analysene bedres ytterligere. Eksisterende kunnskapsbaser bearbeiding og analyse SINTEF Byggforsk har i mange år arbeidet systematisk med byggskader, gjennom bl.a. feltundersøkelser, analyser av byggskadeomfanget (Ingvaldsen 1994, 2001), Klima 2000- programmet (Lisø m.fl. 2004) og evaluering av plan- og bygningsloven (Rolstad m.fl 2003, Mehus m.fl 2004). Instituttets byggskadearkiv er en sentral del av grunnlaget for en nasjonal database. Gjennom evaluering av plan- og bygningsloven og Klima 2000-programmet (finansiert av ca. 40 partnere fra byggenæringen og Norges forskningsråd) er det gjort et omfattende arbeid med å systematisere informasjon om skadeårsaker og utbedring. Arkivet inneholder mer enn 5 000 prosessforårsakede byggskader registrert fra 1964 frem til i dag (Lisø m.fl. 2006). SINTEF Byggforsk er i ferd med å samle informasjonen om skader i et elektronisk byggskadearkiv. Dette inneholder en grundig beskrivelse av konstruksjon, skade, årsak og utbedringstiltak for hver skadesak. Arkivet kan benyttes til å identifisere problemområder, utvikle kostnadseffektive preventive tiltak for å unngå høyfrekvente skadetyper, samt til å videreutvikle ytelseskrav til materialer og konstruksjoner. Arkivet vil også være et viktig verktøy ved utvikling av strategier og systemer for erfaringstilbakeføring. En viktig del av den nasjonale databasens innhold allerede er dermed ferdig utviklet (gjennom et pågående dr. studium og to gjennomførte masteroppgaver ved NTNU). Til tross for det store arbeidet som er nedlagt for å systematisere arkivet gjenstår tidkrevende arbeider for å sikre full utnyttelse av informasjonen som er tilgjengelig i eldre papirrapporter, og videre arbeider med tilrettelegging av informasjon for innlegging i den beskrevne nasjonale databasen. SINTEF Byggforsk søker i denne aktiviteten om midler til å utføre følgende systematisering, supplering og analyse: Supplering av informasjon fra eldre papir-rapporter i byggskadearkivet for implementering i nasjonal database (med systematikk fra delprosjekt 1) Inndeling av skadesakene etter konsekvensgrad, samt videreføring av de statistiske analysene utført som del av evalueringen av plan- og bygningsloven Videre systematisering av arbeider gjennomført som del av Klima 2000-programmet (Lisø m.fl. 2006) Systematisering og etablering av erfaringstall for høyfrekvente skadetyper Analyse og sammenstilling av relevante erfaringer knyttet til skadeårsaker som underlag for formidling av skadeerfaringer til næringen Systematisering av angitte utbedringstiltak for høyfrekvente skadetyper. Den store fordelen med byggskadearkivet er at det gir grundige beskrivelser av et stort antall byggskader over en lang tidsperiode. For hver skadesak er konstruksjon, skade, årsak og utbedringstiltak grundig analysert av erfarne forskere. Andre aktuelle kunnskapsbaser ved SINTEF Byggforsk er bl.a. feltundersøkelser, Vannskadekontoret og Orkan-92. Se prosjektskisse s. 10. SINTEF Byggforsk Side 14 av 18

Andre informasjonskilder bearbeiding og analyse Initiativ fra Stiftelsen Byggsertifisering Stiftelsen Byggsertifisering har tatt et initiativ for å gjøre tilstandsregistreringene av bygg som i dag utføres av Byggsertifiseringens operatører web-basert (møte 3/2005). Bakgrunnen for initiativet er at registreringene slik de foretas i dag kun forefinnes lokalt, hos hvert firma. En web-løsning vil samtidig bidra til å forankre ideen om byggsertifisering og spre bruken av systematisert registrering i markedet. Web-verktøyet gjør det mulig å samle og sammenlikne dataene fra hver aktør. I tillegg blir det mulig å utnytte dataene til analyser og forskning. Dette arbeidet inngår som et delprosjekt i Veien til riktig utførte bygg. SINTEF Byggforsk søker, i forståelse med prosjektet Veien til riktig utførte bygg, om midler til å bearbeide disse dataene ytterligere slik at de kan inngå i en nasjonal database. I likhet med andre datasett i basen skal disse brukes til forskningsformål og skal være tilgjengelig for akkrediterte brukere 2. Stiftelsen Byggsertifisering og SINTEF Byggforsk (en av eierne av stiftelsen) har erfaring fra tilsvarende samarbeid om bruk av data samlet i baser. I Økoprofil er det allerede utviklet en metode for registrering og lagring av tilstandsdata i en database som ligger hos SINTEF Byggforsk. Basen brukes til analyser og forskning, dvs. slik vi ønsker at de nye web-dataene skal brukes. SINTEF Byggforsk vil bygge på disse erfaringene når dataene fra webregistreringene bearbeides for nasjonale analyser. Annen informasjon fra Veien til riktig utførte bygg Dette prosjektet inneholder mange andre viktige datakilder som vil være sentrale i arbeidet med den nasjonale databasen for byggkvalitet, blant annet arbeidet med standardiserte tilstandsanalyser i regi av Takseringsforbundet. Innledningsvis vil vi klargjøre i detalj hvor den nasjonale databasen kan supplere og videreføre data Veien til riktig utførte bygg. Det vil være kontinuerlig kontakt og utveksling av mellom informasjon dette prosjektet og Nasjonal database for byggkvalitet og etter hvert som data blir tilgjengelige, vil det kunne klarlegges hvordan dataene derfra kan gjøres tilgjengelig for nasjonale analyser. Samfunnssikkerhet og beredskap Myndighetene (BE og KRD) etterspør et beredskapsverktøy for innsamling og kartlegging av skader ved naturkatastrofer (flom, skred, orkaner o.l). Slik informasjon vil kunne koples opp mot den nasjonale databasen gjennom standardiserte registreringer. Det søkes ikke om midler til implementering av et slikt beredskapsverktøy nå, men dette er et viktig arbeid som vi skal utrede videre og hvor data fra den nasjonale databasen vil spille en viktig rolle. Design, kravspesifikasjon og brukergrensesnitt I oppbyggingen av basen vil det bygges videre på prinsippene fra evalueringen av plan- og bygningsloven (Rolstad m.fl 2003, Mehus m.fl 2004) mht. hvordan feil og mangler kan knyttes opp mot norske standarder 3. For at dataene skal la seg sammenlikne må det 2 Seriøsitets- og anonymitetshensyn vil bli ivaretatt 3 Bruk av standardarder for bygningsdeler, bygningstyper, en videreutvikling av konsekvensgrader (basert på NS 3424) m.m. SINTEF Byggforsk Side 15 av 18

utarbeidets krav- og designspesifikasjoner som ulike typer informasjon skal beskrives i. Dataene vil være på ulike nivå mht. hvor spesifikke og detaljerte de er. En viktig oppgave blir å designe datasystemer som gjør at ulike typer informasjon kan sammenstilles på en systematisk måte, for å utvikle en fleksibel og moderne database, med et hensiktsmessig brukergrensesnitt. Arbeidet med Delprosjekt 2 ledes av SINTEF Byggforsk. DP3 Kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring Gjennom informasjonsspredning og erfaringstilbakeføring vil data fra den nasjonale databasen gi et helhetlig bilde av skadeutvikling og skadeårsaker, som underlag for korrektive tiltak. Resultater fra den nasjonale databasen for måling av byggkvalitet kan koples mot eksisterende kunnskapsbaser som bl.a. Byggforskserien og byggskadearkivet, som p.t. systematiseres som en del av arbeidet i FoU-programmet Klima 2000 med mer. Kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring knyttet til en nasjonal database for byggkvalitet kan ligge på to nivåer: Nasjonalt nivå (måle utvikling, avdekke hovedproblemområder, måle effekt av tiltak etc.) Foretaksnivå, erfaringstilbakeføring til foretak som leverer inn data (benchmarking, vanligste skader og lokalisering etc.). Arbeidet med Delprosjekt 3 vil ledes av SINTEF Byggforsk. Det søkes ikke om midler til dette delprosjektet nå. Det vil i samarbeid med prosjektdeltakerne i Veien til riktig utførte bygg klarlegges hvilke former for kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring som er planlagt i deres prosjekt. Ut fra dette vil det bli søkt om midler til dette ved neste søknadsfrist for Byggekostnadsprogrammet, i samråd med samarbeidspartnere/referansegruppe. SINTEF Byggforsk Side 16 av 18

Referanser Mehus, J; Rolstad, A.N; Nordvik, V; Stenstad, V: Endringer i byggekvalitet. Kvantitativ registrering av byggskadeomfang. Sluttrapport, Prosjektrapport 379, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, 2004 Rolstad, A.N., Mehus, J., Stenstad, V., Nordvik, V.: Endringer i byggekvalitet. Kvantitativ registrering av byggskadeomfang. Rapport fra fase 1, Prosjektrapport 356, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, 2003 Ingvaldsen, T.: Skader på bygg. Grunnlag for systematisk måling, Prosjektrapport 308, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, 2001 Ingvaldsen, T.: Byggskadeomfanget i Norge. Utbedringskostnader i norsk bygge-/ eiendomsbransje og erfaringer fra andre land, Prosjektrapport 163, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, 1994 Lisø, K.R., Kvande, T.: Klima 2000 - Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner - Program 2000-2006, Programbeskrivelse, SINTEF BYGGFORSK-rapport O 10210-99, rev. dato 13.03.2004, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, 2004 Lisø, K.R., Kvande, T. and Thue, J.V.: Learning from experience - an analysis of process induced building defects in Norway, 3 rd International Building Physics/Science Conference, Montreal, Canada, August 27-31, 2006 (submitted) SINTEF Byggforsk Side 17 av 18

VEDLEGG 2: Samarbeidspartnere/støttespillere Prosjektet har en bredt sammensatt gruppe av samarbeidspartnere, med ulike roller og ansvar som gir viktige og avgjørende bidrag til prosjektet. Foretak NBBL OBOS Statsbygg Forsvarsbygg Husbanken Boligprodusentene Byggevareindustriens forening Statens bygningstekniske etat (BE) OPAK Skanska Veidekke Selvaagbygg Forbrukerrådet 1) Stiftelsen Byggsertifisering Multiconsult Kontaktes etter prosjektstart (referansegruppe/komitédeltakelse) RIF NPA Takseringsforbundet Kontaktperson Ralph Norberg Arvid Sveen Mai Anh Lê Stein Mortensen Terje Høgmo Per Jæger Arne Skjelle Lisbet Landfald/Vidar Stenstad Jørn Brunsell Erling Thune Holm Petter Nøstdal Eilert Myran Øyvind Vikan Bjørn Vik Svein Bjørberg 1) Barne- og familiedepartementet, Forbrukerrådet og Standard Norge har gått sammen om opprettelsen av et forbrukersekretariat i Standard Norge. Sekretariatet ble opprettet januar 2005. Formålet er å sørge for at forbrukerhensyn blir ivaretatt i alle relevante sammenhenger innenfor standardiseringsarbeidet. Det er også opprettet et eget fagråd for forbrukersaker i Standard Norge som skal være rådgivende innenfor forbrukerspørsmål og standardisering. Fagrådet er rådgiver overfor forbrukersekretariatet og en styringsgruppe for prosjektet. Fagrådet godkjenner sekretariatets arbeidsplan og bistår ved prioritering av prosjekter og deltakelse i standardiseringsprosjekter med forbrukerinteresse. Følgende personer er oppnevnt i Fagrådet: - Ekspedisjonssjef Bodhild Fisknes, Barne- og familiedepartementet - Avdelingsdirektør Eivind Gram-Johannessen, Barne- og familiedepartementet - Underdirektør Jan Schrøder, Forbrukerrådet - Adm.dir. Trine Tveter, Standard Norge - Markedsområdeansvarlig Anne Kristoffersen, Standard Norge Sekretær for fagrådet og leder av Forbrukersekretariatet i Standard Norge er Merete Holmen Murvold, mmu@standard.no SINTEF Byggforsk Side 18 av 18