Overhalla Montessoriskole SA Deres ref Vår ref Dato 16/3893 05.12.16 Vedtak i klagesak - Klage på vedtak om avslag på søknad om godkjenning av ny privatskole - Overhalla Montessoriskole Kunnskapsdepartementet viser til brev av 30. mars 2016 der Overhalla Montessoriskole SA klager på Utdanningsdirektoratets vedtak av 14. mars 2016. Utdanningsdirektoratets vedtak gjaldt avslag på søknad om godkjenning for å drive skole på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, jf. friskoleloven 2-1 bokstav b. Klagen ble oversendt departementet 5. april 2016. Søker endret 14. mars 2016 navn fra Moamarka Montessoriskole SA til Overhalla Montessoriskole SA. I dette vedtaket omtales søker som Overhalla Montessoriskole uavhengig av hvilket tidspunkt omtalen referer til, utenom i sitater. Med virkning fra 1. august 2015 ble privatskoleloven endret til friskoleloven og det ble samtidig gjort flere lovendringer, blant annet i 2-1 om godkjenning. Endringene trådde i kraft etter Overhalla Montessoriskole søkte om godkjenning, men før direktoratets vedtak i saken. I dette vedtaket er det tatt utgangspunkt gjeldende friskolelov. Det understrekes at de endringene som ble gjort i friskoleloven 2-1, var presiseringer av gjeldende rett, og lovvalget har dermed ingen betydning for vurderingene i denne saken. Sakens dokumenter Kunnskapsdepartementet har behandlet klagen på grunnlag av følgende dokumenter: Skolens søknad om godkjenning av 30. mars 2015 Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler 22 24 90 90* Susanne Sollie Org no. postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842
Suppleringer til søknaden datert 30. september 2015, 7. desember 2015, 14. desember 2015 og 15. januar 2016 Uttalelser fra Overhalla kommune datert 18. juni 2015 Vedtak fra Utdanningsdirektoratet av 14. mars 2016 Klage med vedlegg fra Overhalla Montessoriskole av 30. mars 2016 Utdanningsdirektoratets oversendelse av klage av 5. april 2016 Suppleringer til klagen datert 15. april 2016, 31. august 2016, 23. september 2016, 29. september 2016 og 13. oktober 2016. Uttalelser fra Overhalla kommune datert 18. november 2016. Søknad om godkjenning bakgrunn for saken Overhalla Montessoriskole søkte 30. mars 2015 om godkjenning av friskole på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, nærmere bestemt montessoripedagogikk, jf. friskoleloven 2-1 bokstav b. Overhalla Montessoriskole har også to ganger tidligere søkt om godkjenning. Den første søknaden ble avslått av Utdanningsdirektoratet 19. mars 2014. Dette avslaget ble stadfestet av Kunnskapsdepartementet i vedtak datert 17. september 2014. Den andre søknaden ble avslått av Utdanningsdirektoratet 20. mars 2015. Avslaget ble stadfestet av Kunnskapsdepartementet i vedtak datert 15. oktober 2015. Skolen har også en fjerde søknad til behandling hos Utdanningsdirektoratet. Søknaden som er gjenstand for denne klagesaksbehandlingen, gjelder godkjenning for opptil 60 elever på 1. 10. trinn. Søker har på søknadstidspunktet ikke lokale til den omsøkte skolen, men opplyser at de vurderer flere alternativer, blant annet lokalet til nedlagte Øysletta skole og Øysletta grendehus. Overhalla kommune har fra skoleåret 2013/14 endret skolestrukturen ved å legge ned Øysletta skole. Kommunen har i sine uttalelser i saken erklært at den ikke støtter etableringen av Overhalla Montessoriskole. Kommunen har redegjort for hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for skolestrukturen og kommunens økonomi. Kommunens uttalelse er underbygget med beregninger av den økonomiske konsekvensen av en eventuell etablering av en friskole. Saken har vært behandlet i Overhalla kommunestyre. Rettslig grunnlag Friskoleloven 1-1 første ledd lyder som følger: «Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast og drivast frittståande skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menneskerettsloven 2 nr. 2.» Friskoleloven 2-1 første og annet ledd lyder som følger: «Departementet kan godkjenne frittståande skolar og driftsendringar ved godkjende frittståande skolar. [ ]Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege skoletilbodet, eller andre særlege grunnar tilseier at skolen ikkje bør godkjennast. Vertskommunen eller vertsfylket skal få høve til å gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og dei kan klage på Side 2
departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: [ ] b) anerkjend, pedagogisk retning [ ]» Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) under kapittel 19, merknader til 2-1 lyder: «Første ledd første punktum inneber at det ikkje ligg føre rett til godkjenning etter lova, men at departementet etter ei skjønnsmessig vurdering kan godkjenne nye skolar og driftsendringar ved allereie eksisterande skolar. Den skjønnsmessige vurderinga bør mellom anna byggje på kva konsekvensar godkjenninga vil få for den offentlege skolestrukturen, på skolefaglege omsyn, behovet for skolen og budsjettmessige omsyn.[ ] Første ledd tredje punktum slår fast at vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før det blir gjort vedtak om godkjenning av ein skole eller flytting av ein skole. Fråsegna frå vertskommunen eller vertsfylket er ikkje avgjerande for om ein søknad skal innvilgast eller ikkje, men det vil vere relevant å leggje vekt på ei slik fråsegn i vurderinga av kva konsekvensar ei eventuell godkjenning vil få for den offentlege skolestrukturen. I første ledd tredje punktum blir det også presisert at vertskommunen og vertsfylket har rett til å klage på departementet sitt vedtak.» I 2015 ble friskoleloven 2-1 endret. Endringene besto blant annet i at det ble tatt inn i loven at friskoler ikke skulle gis godkjenning dersom etableringen vil medføre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Tilføyelsen var ansett å være en presisering av gjeldende rett og i samsvar med fast forvaltningspraksis. Prop. 84 L (2014 2015) pkt. 5.4.8 lyder: «Departementet vil for ordens skyld vise til at forslaget ikke innebærer at kommunen eller fylkeskommunen har en plikt til å uttale seg, men at den har en rett. Enkelte av høringsinstansene har påpekt at kommunen eller fylkeskommunen bør ha plikt til å uttale seg. Etter departementets syn er det lite hensiktsmessig å lovfeste en slik plikt uten at det skulle knytte seg sanksjoner ved å unnlate å avgi uttalelse. Vår erfaring tilsier at kommunene og fylkeskommune benytter uttaleretten der de finner det påkrevet. Departementet viser til at endringer i skoletilbudet i kommunene og fylkeskommunene skjer kontinuerlig, blant annet som følge av tilflytting og utflytting. Det kan derfor ikke være slik at enhver strukturmessig endring kommunen eller fylkeskommunen må gjøre dersom en friskole godkjennes, bør føre til at en søknad avslås. En vurdering av hvor store strukturendringer en kommune eller fylkeskommune må akseptere som en konsekvens av etableringen av en eller flere friskoler, har blant annet sammenheng med hvilke budsjettmessige konsekvenser etablering av en friskole vil ha for kommunen eller fylkeskommunen. På grunnskoleområdet har skolenedleggelser de siste årene i mange tilfeller vært en utløsende faktor for søknader om å etablere grunnskoler godkjent etter Side 3
privatskoleloven. Ofte har dette skjedd i forbindelse med nedleggelser av små skoler av blant annet økonomiske, men også av pedagogiske grunner. Dersom en friskole blir godkjent i slike tilfeller, kan dette medføre at også andre offentlige skoler må legges ned fordi kommunen ikke får den ønskede effekten av å legge ned den første skolen. Til tross for at staten finansierer skoler godkjent etter loven, vil etablering av en friskole påvirke kommuneøkonomien. Etablering av en friskole kan også føre til at en annen offentlig skole må legges ned fordi det ikke er elevgrunnlag for flere skoler. Departementet ser at det kan ha uheldige sider om etablering av små friskoler etter nedleggelse av små offentlig skoler, har som konsekvens en videreføring av en skolestruktur som er unødig kostbar med små og sårbare skolefaglige miljøer. Etter departementets vurdering vil slike konsekvenser være relevante for om en søknad om å etablere en friskole bør innvilges. Etablering av en friskole kan ha budsjettmessige konsekvenser for kommunen eller fylkeskommunen, og disse vil ofte være knyttet til de endringer i skolestrukturen som vil følge av at det opprettes en friskole. I praksis har kommunens økonomi først og fremst hatt betydning som en selvstendig innsigelse for ROBEK-kommuner og for kommuner som nylig har vært på ROBEK-lista. Etter departementets syn vil imidlertid kommunens økonomi også være et relevant moment der etablering av en friskole vil legge vesentlige bindinger på skolestrukturen og dermed begrense kommunens evne til å foreta (om)prioriteringer mellom de ulike tjenesteområdene. I tilfeller hvor det allerede er foretatt investeringer i nye skoleprosjekter, vil også dette være av betydning.» Utdanningsdirektoratets vedtak Utdanningsdirektoratet har i vedtak av 14. mars 2016 avslått søknaden fra Overhalla Montessoriskole. Utdanningsdirektoratet finner at lovens minstekrav er oppfylt. Avslaget er begrunnet med at en helhetlig skjønnsmessig vurdering tilsier at skolen ikke skal gis godkjenning. Utdanningsdirektoratet viser i sitt vedtak til begrunnelsen for tidligere avslag på søknader fra Overhalla Montessoriskole, herunder Kunnskapsdepartementets vedtak av 15. oktober 2015. Utdanningsdirektoratet har vurdert søknaden og innhentet ny uttalelse fra Overhalla kommune, men har ikke funnet at det nå er grunnlag for annet resultat enn ved forrige søknad fra Overhalla Montessoriskole. Fra Utdanningsdirektoratets vedtak gjengis: «Direktoratet kan ikke se at det i Moamarka Montessoriskole SAs søknad eller i den supplerende informasjon kommer frem opplysninger av vesentlig betydning for konklusjonen i saken. Overhalla kommune er en liten kommune, som departementet fremhever, og dermed sårbar for økonomiske endringer. Når det gjelder forvaltningen av skolestrukturen og hvorvidt den nybygde Overhalla barne- og ungdomsskole vil ha stor nok kapasitet, påpeker direktoratet at det er kommunens ansvar å sikre skoleplass til alle kommunens elever. Direktoratet støtter seg på departementets konklusjon om at det ikke er sannsynliggjort at det har skjedd endringer i forholdene som tilsier at denne søknaden skal vurderes annerledes enn Moamarka Montessoriskole SAs to tidligere søknader om godkjenning.» Side 4
Klagen Overhalla Montessoriskole har 30. mars 2015 påklaget Utdanningsdirektoratets avslag. Klager har synspunkter på Overhalla kommunes behandling av saken. I klagen heter det blant annet: «Kommunen har opptrådt høyst uetisk i forhold til vår søknad. De legger fram ubalanserte og udokumenterte økonomiske beregninger (gjennom våre søknader har Overhalla kommune foretatt kostnadsberegninger som er blitt redusert fra 8 millioner til 3 4 millioner. Fremstillingen er fremdeles ubalansert, da det ikke er tatt med noen muligheter for inntekt til kommunen i forbindelse med etablering. Etablering av arbeidsplasser gir skatteinntekter, mulig tilflytting til kommunen osv.)..» Overhalla Montessoriskole anfører videre at beregningen til Overhalla kommune er basert på feil grunnlag da det er lagt til grunn at den offentlige skolen i Overhalla vil miste 50 60 elever ved etableringen av en friskole. Klager viser i denne sammenheng til at skolen vil være åpen også for søkere fra andre kommuner og at interesse og søknader viser at elevgrunnlaget vil bestå også av elever fra nabokommunene. I avslaget fra Utdanningsdirektoratet og tidligere vedtak fra Kunnskapsdepartementet er det blant annet lagt vekt på hvilke konsekvenser en etablering av en friskole på Øysletta vil få for kommunens økonomi. Overhalla Montessoriskole anfører at Overhalla kommunes økonomi er en helt annen nå enn i 2013. Utdanningsdirektoratet har i avslaget lagt til grunn at det ikke har kommet fram noen nye opplysninger av betydning for saken. Overhalla Montessoriskole er uenig i dette og viser til endringer i kommunens økonomiske situasjon, samt kapasitetsutfordringer ved den nyåpnede offentlige skolen i Overhalla kommune. Klager har 13. oktober 2016 ettersendt medieoppslag som omtaler kapasitetsutfordringene. Utdanningsdirektoratets vurdering av klagen I oversendelsesbrevet datert 5. april 2016 har Utdanningsdirektoratet vurdert klagers anførsler. Utdanningsdirektoratet opprettholder avslaget og viser til at de fortsatt er av den oppfatning at hensynet til kommunens budsjettmessige situasjon og den offentlige skolestrukturen tilsier at godkjenning ikke bør gis i denne saken. Utdanningsdirektoratet uttaler i oversendelsen blant annet følgende: «Vedrørende kommunens beregninger omkring den økonomiske effekten av etableringen av en friskole, påpeker vi, som også gjort tidligere, at det er vanskelig å fastsette nøyaktige tall i en slik sammenheng. Direktoratet har likevel funnet at det er sannsynliggjort at negative konsekvenser vil foreligge, både når det gjelder kommunens generelle økonomi og når det gjelder det offentlige skoletilbudet. Dette gjelder selv om kommunen ikke er i en spesielt vanskelig økonomisk situasjon og også om det skulle være kapasitetsproblemer ved de offentlige skolene: En liten kommune er særlig sårbar for endringer, både økonomiske og i det som kan påvirke de lokale folkevalgte organers vedtak om endringer i skolestrukturen.» Side 5
Supplerende opplysninger fra Overhalla kommune På bakgrunn av henvendelsen fra Overhalla Montessoriskole av 13. oktober 2016 har Kunnskapsdepartementet innhentet uttalelse fra Overhalla kommune kapasitetsutfordringen ved Overhalla barne- og ungdomsskoler (OBUS). Overhalla kommune har i brev av 18. november 2016 uttalt blant annet følgende: «Overhalla kommune har de senere årene hatt et økende folketall og elevtall, og kommunen gjør fortløpende vurderinger av hvilken kapasitet i de kommunale tjenestene som en må planlegge for. Slik prognosen framover nå ser ut, er det på grunnskoleområdet særlig ved Hunn skole at elevkapasiteten må økes framover. [.] For OBUS er vi i ferd med å gjøre en vurdering av mulig kapasitetsbehov framover. Slik vi ser det p.t. er de sannsynlig at det de kommende årene vil bli en merkbar elevtallsøkning på ungdomsskoledelen, slik at vi her må utvide kapasiteten noe med hensyn til antall undervisningsrom. Foreløpige prognoser tyder på at elevtallet i ungdomsskolen vil øke fra da en ca. 150 til nærmere 200 de kommende årene. For barneskoledelen på OBUS (nybygget) tyder prognosene på at samlet elevtall vil være relativt stabilt framover og vil ligge omkring definert kapasitet på 230 elever. Når en de nærmeste årene her ser ut til å ligge nært definert kapasitet, ser en at ulikheter i størrelsen på årskullene/trinnene fra år til år gjør at det vil kunne vil behov for noe større fleksibilitet i bygningsmasse hva angår antall og størrelsen på enkelte undervisningsrom. Samlet sett for OBUS er vi derfor nå i ferd med å vurdere og planlegge et prosjekt for det tenkes en utvidelse i form av et mellombygg som kan gi noe økt kapasitet for ungdomsskoledelen spesielt og økt fleksibilitet for barneskoledelen. [.] Overhalla kommune har til enhver tid ansvar for å tilstrekkelig kapasitet i grunnskolene våre [ ]Slik vi ser det i dag vil det derfor være nødvendig å iverksette tiltak uavhengig av hva som kan bli utfallet av departementets klagebehandling i denne saken. Det er likevel ingen tvil om at spørsmålet om etablering av et privat skoletilbud i en såpass liten kommune bidrar til en vesentlig økonomisk usikkerhet for kommunen og dermed også for de kommunale tjenestetilbudene framover.» Departementets vurdering Departementet legger til grunn at søknaden fra Overhalla Montessoriskole tilfredsstiller minstekravene for godkjenning etter friskoleloven. Vurderingstema er dermed om skolen etter Side 6
en helhetlig, skjønnsmessig vurdering skal gis godkjenning. Vurderingen skal bl.a. bygge på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Klager anfører at Overhalla kommune har opptrådt uetisk og mener kommunens uttalelser i saken er unyanserte og udokumenterte. Departementet deler ikke denne oppfatningen. Friskoleloven 2-1 gir vertskommunen rett til å uttale seg til en søknad om godkjenning. Hensikten er at kommunen skal få mulighet til å redegjøre for eventuelle negative konsekvenser en godkjenning kan medføre for den offentlige skolestrukturen og kommunens økonomi. Det er derimot ingen plikt for kommunen til å uttale seg, og kommunen har ingen ansvar for å belyse andre sider av saken. Det er Utdanningsdirektoratet og eventuelt Kunnskapsdepartementet som klageinstans, som har ansvaret for at ulike synspunkter er vurdert og at saken er tilstrekkelig opplyst før det fattes vedtak. Overhalla kommune har uttalt seg grundig til alle de fire søknadene fra Overhalla Montessoriskole og underbygget sine uttalelser med beregninger. Ettersom det kommunen blir bedt om er å uttale seg om konsekvenser av en eventuell etablering av en friskole, er det klart at de faktiske konsekvensene ikke kan dokumenteres og at det vil være noe usikkerhet knyttet til de vurderingene og beregningene som gjøres. Tidligere søknader fra Overhalla Montessoriskole er avslått av Utdanningsdirektoratet og avslagene er stadfestet av Kunnskapsdepartementet. Oppsummert ble det første avslaget begrunnet slik: «Det er i denne sammenheng tatt hensyn til at Overhalla kommune er en relativt liten kommune og at kommunens tjenestetilbud dermed vil være særlig sårbart for økonomiske endringer. Videre har departementet lagt vekt på at en godkjenning av Moamarka Montessoriskole vil kunne bidra til å undergrave de lokale folkevalgte organers vedtak om endringer i skolestrukturen.» I klagebehandlingen av den andre søknaden fra Overhalla Montessoriskole begrenset Kunnskapsdepartementet vurderingen til om det var endringer i søknadene eller i faktiske forhold som tilsa at saken skulle vurderes annerledes. Kunnskapsdepartementet innhentet ny uttalelse fra Overhalla kommune. Departementet fant at det ikke kunne legges til grunn at faktiske omstendigheter var endret og at det ikke kunne tas hensyn til mulige endringer i framtiden. Departementet uttalte blant annet: «Kunnskapsdepartementet vil i likhet med Utdanningsdirektoratet vise til at vi må forholde oss til de faktiske omstendighetene slik de er nå. En mulig kommunesammenslåing, mulig fremtid tilflytting til kommunen eller mulig fremtidig kapasitetsutfordringer ved de kommunale skolene er derfor ikke relevant for vurderingen av om Moamarka Montessoriskole skal gis godkjenning nå.» Ettersom søknader fra Overhalla Montessoriskole er behandlet flere ganger tidligere, har departementet også denne gangen begrenset vurderingen til om det er nye forhold enten ved søknaden eller faktiske omstendigheter som tilsier en annen konklusjon enn i tidligere behandling av saken. Side 7
Klager har anført at et nytt forhold er kapasitetsutfordringer ved Overhalla barne- og ungdomsskole (OBUS). I behandlingen av den forrige klagen fra Overhalla Montessoriskole innhentet departementet uttalelse fra Overhalla kommune vedrørende blant annet elevkapasiteten ved OBUS. På dette tidspunktet var OBUS akkurat ferdig bygd og skulle tas i bruk, og kommunens vurdering var da at elevkapasiteten ved skolen så ut til å kunne være tilstrekkelig de kommende årene. Med bakgrunn i klagers anførsel har departementet innhentet ny uttalelse fra Overhalla kommune om nåværende status for elevkapasiteten ved skolen. På bakgrunn av denne uttalelsen, samt medieoppslag og informasjon fra kommunens nettside, er departementets vurdering at situasjonen nå er noe endre. Spørsmålet er dermed hvilken betydning det bør få for vurderingen at kapasiteten ved OBUS er presset. I de tidligere vurderingene av søknaden om en ny montessoriskole i Overhalla kommune, har departementet lagt til grunn at en etablering av en friskole vil kunne påvirke byggingen av ny barneskole (OBUS) ved at den nye skolen ikke vil få det elevgrunnlaget som kommunen hadde planlagt med og at kommunen ikke fullt ut ville oppnå den økonomiske gevinsten som var bakgrunnen for endringene i skolestrukturen og nedleggelse av Øysletta skole. Det fremdeles er noe usikkerhet med hensyn til elevtallsprognoser og elevkapasitet. Det må etter departementets syn likevel være klart at det ikke lenger kan legges til grunn at kommunen vil få overskuddskapasitet av betydning ved OBUS ved etableringen av en friskole. Departementet anerkjenner synspunktet fra Overhalla kommune om at kommunen fremdeles har ansvar for alle som er bosatt i kommunen og at kommunen må ta høyde for det totale elevtallet i kommunen i sin planlegging. Samtidig kan ikke departementet se at usikkerhet vedrørende antall elever som vil velge en friskole er vesentlig annerledes en usikkerhet med hensyn til tilflytning mv. De ulike momentene som påvirker elevtallet i den offentlige skolen er noe kommunen må ta høyde for i sine vurderinger og planer vedrørende skolestruktur. Basert på opplysningene i saken, blant annet beregninger fra Overhalla kommune, legger departementet til grunn at det fremdeles vil kunne være et økonomisk tap for kommunen om friskolen etableres. Etter departementets syn er det usikkert hvor stort et eventuelt tap vil være. Ettersom det ikke lenger kan legges til grunn en overskuddskapasitet ved OBUS ved etableringen av en friskole, anser departementet dessuten at kommunen nå i større grad enn tidligere har mulighet til å begrense det økonomiske tapet. Overhalla kommune har i sine beregninger av økonomiske konsekvenser lagt til grunn at de fleste som vil søke seg til en eventuell montessoriskole på Øysletta, vil være barn som er bosatt i Overhalla kommune. Klager har anført at skolen også vil ha søkere fra nabokommunen og vist til interesse og søknader den har mottatt. Departementet legger til grunn at det omsøkte skoletilbudet trolig vil være mest aktuelt for barn som er bosatt i Overhalla kommune, selv om det muligens også vil være søkere fra nabokommunene. Søknaden fra Overhalla Montessoriskole gjelder for opptil 60 elever fordelt på 1. til 10. trinn. Tidligere søknader har hatt samme elevtall, men gjaldt bare 1. til 7. trinn. Overhalla kommune har uttalt at utvidelsen av trinn innebærer at kostnadsreduksjonen i den offentlige skolen blir mindre ettersom uttaket av elever per trinn blir mer marginalt, men at kommunens inntektstap Side 8
vil være det samme ettersom dette er basert på et gitt beløp per elev. Departementet har forståelse for dette argumentet, men kan ikke se at utvidelsen til 1. til 10. trinn vil få stor betydning for den økonomiske konsekvensen for kommunen. At Overhalla kommune er en liten kommune 1, gjør kommunen sårbar for økonomiske konsekvenser. På den annen side er ikke kommunestørrelsen i seg selv et argument mot at det etableres en friskole. Departementet ser ut fra KOSTRA-tall 2 at Overhalla kommune siden 2014 hatt en økning i netto driftsresultat. Tall fra 2015 viser at kommunen har et høyere driftsresultat (i prosent av brutto driftsinntekter) enn landsgjennomsnittet og at økningen også har vært større enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder utgifter til grunnskole, har Overhalla kommune fremdeles noe høyere utgifter per innbygger (6-15 år) enn landsgjennomsnittet, men det har vært en nedgang i utgiftene til grunnskole siden 2015. Departementet anerkjenner at netto driftsresultat og utgifter til grunnskole ikke viser hele bildet av kommunens økonomiske situasjon. På den annen side er det heller ingen klare holdepunkter som tilsier at kommunen nå er i en særlig sårbar økonomisk situasjon. I tidligere behandlinger av søknader fra Overhalla Montessoriskole har departementet vurdert at etablering av en friskole i området hvor den nedlagte Øysletta skole lå, ville være uheldig i lys av den prosessen som har vært vedrørende skolestruktur og nedleggelser og at en godkjenning vil kunne undergrave kommunestyrets vedtak. Departementet anser at dette fremdeles er et relevant moment i saken. Samtidig anses tidsaspektet å ha betydning. Jo lengre tid som går mellom nedleggelse av den offentlige skolen og en eventuell etablering av en friskole, desto mindre vil etableringen bære preg av å være en omgjøring av kommunestyrets vedtak. Ettersom de aktuelle søkerne fra Overhalla kommune nå allerede går på den nye offentlige skolen, antar dessuten departementet at søknader til en ny montessoriskole nå i større grad vil være motivert av at skolen tilbyr en annen pedagogikk, og i mindre grad av geografisk beliggenhet. Etter departementets vurdering er det fortsatt enkelte hensyn som taler imot at det bør gis godkjenning for etablering av en montessoriskole i Overhalla kommune. Overhalla kommune er en liten kommune og etableringen av en friskole kan medføre et økonomisk tap for kommunen. Det er derimot ikke risiko for at godkjenning vil medføre at en offentlig skole må nedlegges. Dessuten har de endrede forutsetningene med hensyn til kapasitet medført at departementet mener det ikke lenger kan legges til grunn at en etablering av en friskole vil bety at kommunen ikke får benyttet kapasiteten ved den nybygde skolen. Videre taler utviklingen i kommunens økonomi for at hensynet til økonomiske konsekvenser ikke lenger har samme vekt. Dessuten er det som i tidligere vurderinger av denne saken, relevant at det ikke fra før finnes noen montessoriskole i Overhalla kommune. Etter en helthetlig vurdering finner departementet at Overhalla Montessoriskole bør godkjennes. Departementets vedtak 1 Per 1. april 2016 var det 3.841 innbyggere 2 www.ikostra.no Side 9
Kunnskapsdepartementet imøtekommer søknaden fra Overhalla Montessoriskole (org.nr. 911724561) etter friskoleloven 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav b. anerkjent pedagogisk retning. Skolen er fra og med høsten 2017 godkjent for inntil 60 elever på 1.-10. årstrinn. Skolen er godkjent for å drive etter følgende læreplan: Læreplan for montessoriskolen - fag og arbeidsmåter gjennom ti skoleår. Vilkår Skolevirksomheten kan ikke igangsettes før Utdanningsdirektoratet har gitt en driftstillatelse. Dette må søkes om i eget skjema. Før det kan gis driftstillatelse, må skolen dokumentere overfor Utdanningsdirektoratet at den har oppfylt vilkårene i punktene nedenfor innen 15. juni det skoleåret skolen skal starte opp. 1. Skoleanlegget må være godkjent av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jf. friskoleloven 2-4 første ledd. Skolen må innhente godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, godkjenning etter brannvernloven (branntilsynsrapport) og brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, før skolen tar kontakt med fylkesmannen om formell godkjenning av lokalene. 2. Den samlede lærerkompetansen ved skolen må være godkjent av Utdanningsdirektoratet, jf. friskoleloven 4-2. Skolen må dokumentere den enkelte lærers kompetanse og laste opp den enkeltes vitnemål i søknadsskjema. For lærere med utenlandsk lærerkompetanse må det i tillegg foreligge en egen godkjenning av den utenlandske yrkeskvalifikasjonen. Se www.udir.no/uy for nærmere informasjon om dette. Siden skolen skal drive sin virksomhet på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, må den ha et undervisningspersonale som, i tillegg til godkjent lærerutdanning, har tilstrekkelig spesialkompetanse knyttet til denne pedagogikken. 3. Skolen må innhente en bekreftelse fra Norsk Montessoriforbund som dokumenterer at skolen kan ta forbundets læreplanverk i bruk. 4. Skolen må sende inn en bekreftelse fra sin bankforbindelse på hvilket kontonummer statstilskuddet skal innbetales til. Det må fremgå at kontonummeret er knyttet opp mot navn på rettssubjekt og organisasjonsnummer. I søknadsskjemaet må skolen i tillegg legge inn elevtallsprognose for første halvår skolen er i drift. Prognosen danner grunnlaget for utbetaling av statstilskudd fram til elevtelling 1. oktober. For nærmere informasjon om driftstillatelse og søknadsskjema, viser vi til Utdanningsdirektoratets hjemmeside: http://www.udir.no/utdanningslopet/private-skoler/ Med hilsen Ellen Cathrine Arnesen (e.f.) avdelingsdirektør Susanne Sollie Side 10
seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Utdanningsdirektoratet Overhalla kommune Side 11