Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 2/16 14.04.2016 14/16 Drøfting Fra Saksbehandler Christine Bergland Roar Olsen Strategi- og handlingsplan 2017 2020: innretning og organisering av arbeidet Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse ta med innspill i det videre arbeidet. Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å utarbeide forslag til handlingsplan for perioden 2017-2020 som følger opp vedtatte nasjonale strategier. Planen skal gi en samlet fremstilling av pågående og prioriterte e-helse tiltak av nasjonal betydning. Handlingsplanen skal utarbeides i samarbeid med sektoren og skal inkludere helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Formål med e-helsestrategi og handlingsplan E-helsestrategien skal legge grunnlaget for handlingsplanen og tydeliggjøre strategiske valg innen sentrale e-helseområder. Strategien og handlingsplanen skal bidra til helhetlig prioritering av innsatsområder og tiltak nasjonalt og i virksomhetene, samt være grunnlag for nasjonal porteføljestyring og forvaltningsstyring. Strategien og handlingsplanen skal beskrive mål og tilstand i 2020. Arbeidet skal bidra til å bygge de nasjonale styringsarenaene og tydeliggjøre roller og ansvar. Arbeidet legger til grunn innstillingen fra utredningen av «én innbygger én journal». Handlingsplanens innretning vil være avhengig av Helse- og omsorgsdepartementets behandling av innstilingen, samt valg av startpunkt for anbefalt utviklingsretning. Innretning av arbeidet Arbeidet er foreløpig organisert i følgende hovedaktiviteter: Utarbeide strategisk kontekst Vurdere implikasjoner for e-helse av sentrale helsepolitiske mål og sentrale trender, samt vurdere nåsituasjon og måloppfyllelse i inneværende handlingsplanperiode. Utarbeide mål for sentrale områder Det skal utarbeides mål for sentrale effektområder. Foreløpig definerte områder er Innbyggerens medvirkning og selvbestemmelse, Koordinerte og gjennomgående forløp, Kunnskapsbasert
ytelse av helse- og omsorgstjenester, Kunnskapsbasert styring, kvalitetsoppfølging og utvikling av tjenesten, samt Fornying, forenkling og forbedring. Vurdere mulighetsrom i e-helsekomponenter og virkemidler Vurdering av muligheter og begrensninger i nasjonale fellesløsninger og tiltak og løsninger/tiltak i virksomhetene som har nasjonal betydning. Vurdering av muligheter innen infrastruktur, standarder, kodeverk og terminologi, samt regelverk. Eksisterende planer og veikart legges til grunn i vurderingen. Identifisere og vurdere innsatsområder Foreløpig mulige innsatsområder er bl.a. Pasientforløp, Digitale innbyggertjenester, Velferdsteknologi, Legemiddelhåndtering, Registerfeltet og Infrastruktur. Arbeidsprosess og organisering Direktoratet for e-helse har etablert en intern prosjektgruppe og en intern. I tillegg er det lagt en møteplan med hele ledergruppen for å behandle sentrale tema. Arbeidets fremdrift tilpasses faste møter i Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. Det er etablert en sektor arbeidsgruppe med representanter fra alle regionale helseforetak, utvalgte kommuner, KS, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett. Gruppen planlegger å møtes tre ganger før sommerferien. I tillegg vil det bli gjennomført møter med representanter for helsepersonell og pasienter/brukere. Tidsplan Prosjektet planlegger å fremlegge første utkast til mål og innsatsområder i Nasjonalt e-helsestyre 6. juni 2016. Anbefalingen vil bli bearbeidet høsten 2016 med endelig behandling i Nasjonalt e-helsestyre 10. 11. november 2016. Notat side 2 av 2
Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 2/16 14.04.2016 14/16 Drøfting Fra Saksbehandler Christine Bergland Roar Olsen Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020: Diskusjonsnotat om noen utvalgte områder innen roller og organisering på nasjonalt nivå Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet Bakgrunn Formålet med dette notatet er å legge til rette for en diskusjon ved å gi en kort beskrivelse av hovedtrekkene i dagens situasjon og drøfte noen ulike løsninger for videre organisering av nasjonale e- helse leveranser. Notatet er i første omgang ment å danne grunnlag for en innledende diskusjon i e- helsestyret og for å innhente ulike synspunkter som tas med i det videre arbeidet. I det videre arbeidet vil det utføres mer omfattende analyser og vurderinger fram mot et beslutningsgrunnlag på et senere tidspunkt. Stortingsmelding 9. 2012-2013 «En innbygger- en journal» beskriver et tydelig målbilde i retning av mer nasjonale og sammenhengende IKT løsninger. Styringsgruppen for utredningen pekte på en felles kjerneløsning som en ønsket utviklingsretning. Stortingsmelding og utredning «En innbygger- en journal» beskriver en ønsket utviklingsretning som vil sette nye krav til styring, organisering og finansiering. Rapporten «Styrket gjennomføringsevne» beskriver 6 hovedprinsipper og en rekke tiltak hvorav flere er iverksatt og må utformes videre, noen er ikke påbegynt. Ett av disse er Tiltak 10: Etablering av Nasjonal leverandørfunksjon. Dette er i rapporten beskrevet med en tidsplan hvor utredning skal skje i 2016-17 og etablering i 2018. Etableringen av et eget Direktorat for e-helse er motivert ut fra et ønske om en sterkere nasjonal koordinering og styring. Nasjonal IKT HF er etablert og har utarbeidet sin strategi. Norsk Helsenett har fått i oppdrag å ivareta basis drift for flere nasjonale enheter samt å utvikle et tjenestesenter for enkelte applikasjoner. Direktoratet har en økende portefølje av systemer som krever en profesjonell drift og forvaltning. De regionale driftsselskapene vokser i omfang, Helse Sør Øst RHF har etablert Sykehuspartner HF som eget selskap. De fleste av de regionale IKT leverandørene er nå organisert som selvstendige virksomheter, men det pågår lite formell koordinering eller samarbeid mellom disse. Det pågår flere initiativ i retning av økt bruk av markedet til å løse drifts- og forvaltningsoppgaver. Det er i tillegg klare politiske forventninger og signaler om e-helse som et område for nasjonal næringsutvikling.
Utfordringer i dagens situasjon Befolkningens og helsepersonells forventninger til ny og moderne funksjonalitet er økende, samtidig som vi ikke kan forvente stor vekst i samlede tilgjengelige midler. Det er derfor nødvendig å effektivisere vår samlede ressursbruk for å skape rom for investering i nye løsninger. Selv om alle peker på behovet for nasjonale løsninger har vi per i dag ingen god modell for å kunne tilby drift og forvaltning av disse løsningene. Etter hvert som nye nasjonale løsninger etablereres (Eks felles nasjonal AMK-løsning) vil dette måtte avklares. Det er en betydelig fare for at det etableres midlertidige løsninger som ikke nødvendigvis er bærekraftige eller understøtter ønsker utviklingsretning på lang sikt. Vi mangler en robust organisasjon og en forutsigbar finansieringsmodell for de nasjonale løsningene som allerede er etablert og som vokser betydelig i omfang og kritikalitet for drift av helsetjenesten (Helsenorge.no, Kjernejournal, E-resept og Grunndata). Direktoratet ivaretar i dag både rollen som myndighetsorgan og leverandør og det kan være krevende å ivareta begge disse rollene samtidig. Det er et tidskritisk behov for å få etablert gode tjenesteavtaler og en forutsigbar tjenesteprismodell som grunnlag for videre utvikling og en ytterligere profesjonalisering av leveranseorganisasjonen. Etableringen av «En innbygger-en journal» vil uavhengig av ulike alternative startpunkt forutsette en leverandørkapasitet som omfatter både kommunehelsetjenesten og hele eller deler av spesialisthelsetjenesten. Dette er ikke på plass per i dag og må erfaringsmessig være på plass og utformes parallelt med en anskaffelsesprosess. Det er en betydelig risiko knyttet til evt å kjøre en prosess for langt uten å ha klarhet i hvem som skal drifte og forvalte en løsning og at disse er involvert i planlegging, dimensjonering, estimering og vurderinger underveis. Vi ser i dag enkelte eksempler på at vi mangler et tydelig ansvarspunkt ifm enkelte kritiske situasjoner i forløp som understøttes av ulike løsninger, oppgraderinger et sted som berører flere løsninger og evt meldingsutveksling mellom disse. (ref oppgradering av sertifikater, nye meldingsversjoner etc). Samlet ressursbruk på drift og forvaltning av e-helse løsninger i sektoren er økende og det er en rekke oppgaver som utføres i parallell. Eksempler på dette er ulike EPJ oppgraderinger for samme system, utvikling av kurvefunksjonalitet i flere parallelle systemer, utvikling og vedlikehold av integrasjoner mellom kjente like systemer, døgnkontinuerlig overvåkning og beredskap, døgnkontinuerlig brukerstøtte for samme system flere steder etc Det pågår flere ulike initiativ for bruk av leverandørmarkedet gjennom kjøp av tjenester/sourcing/ partnerskap uten at disse er koordinert. Eksempler på dette er flere parallelle datasenteravtaler, flere ulike ASP avtaler for samme systemområde, leasing av periferiutstyr etc. For flere av disse områdene vil effekten av en avtale typisk avhenge av volum, og det er lite eller ingen koordinering på tvers av regioner eller mellom regioner og nasjonalt nivå per i dag. Dett skyldes i stor grad at dagens styringsmodell ikke gir incentiver eller gode muligheter for dette. Nasjonal IKT ble opprettet for å koordinere på tvers av spesialisthelsetjenesten, men mange av disse oppgavene vil ha en sterk kobling til primærhelsetjenesten og dermed får organisasjonen et tverrsektorielt fokus som overlapper i stor grad med Direktoratets rolle. Notat side 2 av 5
Aktuelle modeller for nasjonal leverandørfunksjon Følgende alternativer kan være aktuelle utviklingsretninger på lang sikt og det er ønskelig å få innspill på disse alternativene for videre arbeid: 1. Samle og videreutvikle leverandørfunksjonen i Norsk Helsenett (NHN). 2. Tydeliggjøre og videreutvikle leverandørfunksjonen i Direktoratet for e-helse. 3. Tildele ansvar for drift og forvaltning av nasjonale løsninger til en eller flere av de regionale IKT organisasjonene. 4. Samle leverandørfunksjoner gjennom å etablere en ny organisasjon/nytt selskap. Disse alternativene er ikke gjensidig utelukkende og kan tenkes å inngå i en kombinasjon. Det kan også være aktuelt å se på disse som ulike trinn i en utvikling over tid. Alternativene kan fremstilles i flere faser på følgende måte: 1a. Samle basis driftsfunksjoner i Norsk helsenett (NHN) 1b. Bygge videre omfang med flere funksjoner, forvaltning etc 2a. Rendyrke leverandørfunksjonen i Direktoratet for e-helse 2b. Videreutvikle denne funksjonen som nasjonal leverandør 3. Tildele ansvar for drift og forvaltning av nasjonale løsninger til en eller flere av de regionale IKT organisasjonene. 4a. Samle leverandørfunksjonene i et nytt felles selskap basert på eksisterende miljøer 4b. Etablere nytt selskap og gjennomføre sourcingstrategi i parallell med etablering Beskrivelse av alternativer og faser: 1a. Samle basis driftsfunksjoner i Norsk helsenett (NHN) Dette vil innebære og samle tekniske driftsfunksjoner i dagens nasjonale og regionale miljøer; ekstern nett, internt nett, drift av datasenter, overvåkning etc. Det vil kunne gi driftsmessige synergieffekter og skape et sterkt nasjonalt fagmiljø på dette området. Det vil gjøre det mulig å tilby driftstjenester til både nasjonale, regionale og kommunale aktører, og vil kunne gi et helhetlig og tydelig ansvar for disse oppgavene. 1b. Samle basis driftsfunksjoner i NHN og bygge videre omfang med flere funksjoner Dette innebærer at man bygger videre på alternativ 1a med nye oppgaver som for eksempel drift av integrasjonsplattform, videre utvikling i retning av applikasjonsforvaltning som inkluderer eksisterende og evt nye nasjonale løsninger, ytterligere overvåkning og brukerstøtte etc. På denne måten kan man ende opp med en felles og komplett nasjonal leverandørfunksjon. En god sourcingstrategi bør gjennomføres som en del av denne prosessen. 2a. Rendyrke leverandørfunksjon i Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse har utviklet og ivaretar i dag applikasjonsforvaltning for de nasjonale løsningene (Helsenorge.no, Kjernejournal, E-resept og Grunndata) Driften av løsningene ivaretas hovedsakelig gjennom Norsk Helsenett, men også gjennom kjøp av tjenester fra eksterne leverandører. Dette alternativet vil innebære at man viderefører dette leverandøransvaret, men skaper et tydeligere internt organisatorisk skille i ansvar og oppgaver. Det bør etableres gode leveranseavtaler og en egen Notat side 3 av 5
finansiering for leverandørrollen. Denne må gjerne være basert på en tjenesteprismodell hvor kundene får en forutsigbarhet og transparens ift investeringer, kostnader og priser. Dette vil sannsynligvis innebære at man også vil vurdere andre organisatoriske tiltak i form av en mer selskapslignende organisering/ytre etat, med en tydelig egen ledelse, evt også styrelignende funksjoner med eier- og kunderepresentasjon etc.i dette alternativet vil det også være viktig å etablere en samlet strategi for sourcing og bruk av leverandørmarkedet 2b. Videreutvikle leverandørfunksjon i Direktoratet for e-helse Gitt at man gjennomfører tiltak som beskrevet under 2a kan denne funksjonen videreutvikles til å håndtere flere løsninger enn de nasjonale løsningene per i dag. Dette kan da omfatte nye nasjonale løsninger, løsninger som omfatter spesialist -og kommunehelsetjenesten, journalløsninger, fagsystem og registre. Fordelen ved en slik løsning vil være at det sikrer en tett og løpende koordinering mellom etablering, videreutvikling av en samlet løsningsportefølje for hele sektoren. Dette kan vær en hensiktsmessig modell i en etableringsfase og evt sees på som et steg på veien mot alternativ 4.. 3. Tildele ansvar for drift og forvaltning av nasjonale løsninger til en eller flere av de regionale IKT organisasjonene. De 4 regionale IKT leverandørorganisasjonene (Sykehuspartner HF, Helse Vest IKT AS, Hemit og Helse Nord IKT) har de største og mest erfarne miljøene for drift og applikasjonsforvaltning. De besitter en god kombinasjon av teknisk, funksjonell og helsefaglig kompetanse og er helhetlig eid av helsetjenesten. De har utarbeidet prosesser og verktøy for å ivareta slike oppgaver, de har etablert solide leverandøravtaler, tjenesteprismodeller og har erfaring med å tilby tjenester etter spesifiserte krav. Det vil i en overgangsperiode være en aktuell mulighet å legge drifts- og forvaltningsoppgaver til en eller flere av disse sammen med de regionale oppgavene de har per i dag. Når omfanget av nasjonale løsninger øker kan man evt vurdere andre og mer permanente løsninger. 4a. Samle dagens leverandørfunksjoner i et nytt selskap I dette alternativet vil man legge vekt på å rendyrke rollen som leverandør og samle de ulike leverandørrollene i dagens modell inn i et ny og felles organisasjon. Dette vil typisk kunne skje ved at man først gjennomfører en formell etablering av et selskap (jfr Sykehusinnkjøp HF, Helsebygg etc) og deretter fusjonerer inn/virksomhetsoverdrar de organisasjoner og funksjoner/ansatte som utfører de aktuelle oppgavene per i dag. Dette kan være hele eller deler av NHN, HDO, de 4 regionale selskapene og leverandøroppgaver i Direktoratet for e-helse. Man bør i dette alternativet gjenbruke «beste praksis» i de ulike organisasjonene når det gjelder leveranseavtaler, tjenesteprismodeller, prosessverktøy etc, men samtidig legge vekt på en «ny start» med like muligheter for de ulike eiere og deltagere til å delta i utformingen av en ny organisasjon. Man kan i dette alternativet velge å starte med et begrenset sett av oppgaver (nasjonale løsninger) og utvikle dette i flere runder etter hvert som andelen nasjonale løsninger vokser relativt sett i forhold til lokale løsninger, eller gjøre en omfattende etablering i første omgang og bruke selskapet som en pådriver i arbeidet med standardisering og etablering av fellesløsninger. Man kan samle funksjoner på samme måte som i alternativ 1 og 2 gjennom virksomhetsoverdragelser, evt gjennomføre dette i flere faser. Det bør vurderes hvilke selskapsform som er mest hensiktsmessig da både helseforetak, statsforetak og aksjeselskap er brukt for de aktuelle organisasjonene per i dag. I dette alternativet legges det opp til å gi selskapet et tydelig oppdrag om å vurdere, utarbeide og implementere en tydelig sourcingstrategi etter etablering. Notat side 4 av 5
4b. Gjennomføre sourcingstrategi og samle egne leverandørfunksjoner i nytt felles selskap Dette vil være som alternativ 4a, men man vil i dette alternativet gjennomføre en sourcingstrategi i parallell og dimensjonere eget selskap ift dette. Dette er særlig aktuelt hvis man tenker i retning av en ganske omfattende bruk av markedet og vil skape en tydeligere innretning for den delen man velger å organisere i egen regi. Det kan også være lettere å iverksette dette som en eierbeslutning framfor å overlate dette som en krevende oppgave for selskapets ledelse i etableringsfasen. Vurdering: Det er ønskelig med synspunkter og en åpen meningsutveksling ift alle alternativene, men følgende argumenter bør tillegges vekt: Utfordringene i dagens situasjon tilsier at det uansett er viktig å komme i gang med deler av disse tiltakene raskt Fremdriften i arbeidet med «En innbygger-en journal» krever at en hensiktsmessig leverandørfunksjon som kan tilby tjenester til kommune- og spesialist helsetjeneste kommer på plass raskt Det vurderes som politisk krevende å få aksept for å opprette flere selskap nå, med mindre man kan vise tydelig reduksjon i kompleksitet, evt bruke ett av de eksisterende selskapene som utgangspunkt. Uavhengig av de ulike alternativene bør det vurderes om dagens oppgaver i Nasjonal IKT HF kan løses bedre ved å se disse i en tett sammenheng med Direktoratet for e-helse. Hovedprinsippene fra rapporten «Styrket gjennomføringsevne» om å ha en entydig plassering av ansvar og myndighet i hhv Styringsrollen (myndighetsutøvelse), Virksomhetsrollen (helsetjenesteproduksjon) og Leveranserollen (leveranse av IKT tjenester) bør fortsatt ligge til grunn. Forslag til videre arbeid Det foreslås at man tar med seg innspillene fra Nasjonalt e-helse styre og går videre med å utrede ulike alternativer. I dette arbeidet må aktuelle følgende beskrives: Formål og nytteeffekter Aktuelle funksjoner og oppgaver, sammenheng og avhengigheter Finansieringsmodeller Juridiske vurderinger Risikovurdering Det legges opp til god involvering i denne fasen, og det bør innhentes synspunkter og erfaringer fra sentrale aktører innen fagfeltet. Eksempler og erfaringer fra sammenlignbare sektorer og bransjer i Norge og sammenlignbare land bør innhentes. Oppdatert dokumentasjon og vurderinger legges fram for neste møte i e-helsestyret. Notat side 5 av 5