Forelesning 1 mandag den 18. august

Like dokumenter
MA1301 Tallteori Høsten 2014

Forelesning 7 mandag den 8. september

Forelesning 6 torsdag den 4. september

Forelesning 2 torsdag den 21. august

Forelesning 4 torsdag den 28. august

Forelesning 5 mandag den 1. september

Forelesning 14 torsdag den 2. oktober

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 10 torsdag den 18. september

Forelesning 19 torsdag den 23. oktober

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven

Forelesning 21 torsdag den 30. oktober

Forelesning 20 mandag den 27. oktober

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet

Forelesning 11 mandag den 22. september

6 Kryptografi Totienten Eulers teorem Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes RSA-algoritmen...

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsninger til Eksamen

Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.

INDUKSJONSPRINSIPPET MAT111 - H16

Forelesning 24 mandag den 10. november

Matematisk induksjon

Oversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger

MA1301 Tallteori Høsten 2014

Notat om kardinalitet for MAT1140 (litt uferdig)

INF3170 Forelesning 11

Intuisjonistisk logikk

INF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.

Grafteori. MAT1030 Diskret matematikk. Induksjonsbevis

MAT1030 Diskret matematikk

KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG

Et detaljert induksjonsbevis

Oversikt over kvadratiske kongruenser og Legendresymboler

Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper

Matematikk for IT, høsten 2017

Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon

Velkommen til MA Lineær algebra og geometri

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken

MA1301 Uke 1: In(tro)duksjon

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.

Slides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen

Matematikk for IT, høsten 2015

Ukeoppgaver fra kapittel 10 & Induksjonsbevis

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

MAT1030 Diskret matematikk

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

Deduksjon i utsagnslogikk

Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon

MA2401 Geometri Vår 2018

LO118D Forelesning 6 (DM)

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2016

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

MAT1030 Diskret matematikk

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018

Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag

Forelesning 23. Grafteori. Dag Normann april Oppsummering. Oppsummering. Oppsummering. Digresjon: Firefarveproblemet

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag

MAT1030 Diskret Matematikk

Notat om Peanos aksiomer for MAT1140

MAT1030 Diskret matematikk

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Forelesning 23: Grafteori

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 7

MAT1030 Forelesning 8

Notater fra forelesning i MAT1100 mandag

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

MA2401 Geometri Vår 2018

Kommentarer til Eksamen IM005 - V02

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

Innføring i bevisteknikk

MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet

Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet

MAT1030 Plenumsregning 5

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute.

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller

MA2401 Geometri Vår 2018

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I OSLO

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Obligatorisk innlevering 1 i emnet MAT111, høsten 2016

Analysedrypp II: Kompletthet

Øvingsforelesning 7. Resten av kombinatorikk, litt modulusregning, rekurrenser og induksjon og MP13 eller MP18. TMA4140 Diskret Matematikk

Lineære likningssystemer og matriser

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

True False. Q(0, 1, 2) yq(0, y, y) x yq(x, y, 10) x yq(x, y, x + x) y xq(x, y, x + x) x y Q(x, y, x + x) y x Q(x, y, x + x) x y zq(x, y, z)

Notasjon i rettingen:

Matriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon

Grafteori. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon og mer motivasjon. Repetisjon og mer motivasjon. Forelesning 23: Grafteori.

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

Mer om mengder: Tillegg til Kapittel 1. 1 Regneregler for Booleske operasjoner

Den første implikasjonen er bevist i oppgave 1.30c. Den andre vises kontrapositivt slik:

Transkript:

Forelesning 1 mandag den 18 august 11 Naturlige tall og heltall Definisjon 111 Et naturlig tall er et av tallene: 1,, Merknad 11 Legg spesielt merke til at i dette kurset teller vi ikke 0 iblant de naturlige tallene Allikevel er det noen som ser på 0 som et naturlig tall Å inkludere det eller ikke er bare en konvensjon, og ikke noe å bekymre seg for Noen ganger inkluderer jeg selv det, og noen ganger ikke! Definisjon 113 Et heltall er et av tallene:,, 1, 0, 1,, Merknad 114 Alle naturlige tall er heltall Men ikke alle heltall er naturlige tall: de negative heltallene er ikke naturlige tall Ifølge Definisjon 111 er 0 heller ikke et naturlig tall Notasjon 115 La m og n være heltall Vi skriver m ganger n som mn, m n, eller m n 1 Bevis Merknad 11 Matematikk er som et gigantisk byggverk i murstein Det bygges opp på følgende måte (1) Matematiske påstander formuleres Disse er mursteinene til byggverket () Disse påstandene bevises, ved hjelp av matematiske påstander som allerede har blitt bevist Bevisene er sementen som binder mursteinene sammen Terminologi 1 Å bevise at en matematisk påstand er sann betyr å vise, ved å benytte gitte logiske prinsipper, at den er sann fra påstander som allerede har blitt bevist, og fra definisjonene av tingene påstanden handler om Typisk blir et bevis bygd opp steg for steg i en rekke deduksjoner Eksempel 13 La n være et naturlig tall Et eksempel på en matematisk påstand er: n + 4 > n + 3 At denne påstanden er sann følger logisk fra de følgende to påstandene: (1) 4 > 3 1

() For hvilke som helst naturlige tall n, k, og l slik at k > l, er n + k > n + l Logikken er som følger: siden 4 > 3 kan vi ta k som 4 og l som 3 i Påstand (), og da får vi at n + 4 > n + 3, som vi ønsket å bevise Merknad 14 Hele kurset består av matematiske påstander og deres beviser, så vi ikke skal gi flere eksempler nå De logiske prinsippene som står bak dem er stort sett så velkjente at vi ikke pleier å nevne dem Imidlertid skal vi i dette kapittelet introdusere et logisk prinsipp som er svært viktig i matematikk, og som du sannsynligvis ikke kjenner til: induksjon Merknad 15 Å bevise at en matematisk påstand er gal betyr helt enkelt å gi et eksempel hvor det ikke er sant For eksempel se på påstanden: dersom n er et naturlig tall, er n > n + 1 Denne påstanden er gal: når n 1, er påstanden at >, noe som er galt Imidlertid er følgende påstand sann: dersom n er et naturlig tall slik at n, er n > n + 1 Den kan bevises ved hjelp av induksjon Dette illustrerer hvor viktig det er at en matematisk påstand uttrykkes nøyaktig Terminologi 16 Et eksempel som beviser at en matematisk påstand er gal kalles noen ganger et moteksempel Det tilsvarende engelske ordet er: counterexample 13 Teoremer, proposisjoner, lemmaer, og korollarer Terminologi 131 Et matematisk utsagn som har blitt bevist kalles et teorem, en proposisjon, et korollar, eller et lemma Forskjellige matematikere bruker disse betegnelsene på forskjellige måter, og noen bruker i tillegg andre betegnelser Likevel finnes det noen hovedtrekk som går igjen (1) Et lemma betegner typisk et steg mot et teorem eller en proposisjon som i seg selv ikke er spesielt viktig Ofte kan et lemma bevises ganske lett, men ikke alltid! () Et teorem eller en proposisjon er et utsagn som er betydningsfult i seg selv Et teorem er viktigere enn en proposisjon Personlig bruker jeg teorem bare for de aller viktigste utsagnene (3) Et korollar betegner typisk et utsagn som er lett å dedusere fra et allerede bevist teorem, proposisjon, eller lemma 14 Induksjon Merknad 141 La n være et naturlig tall Se på påstanden 1 + + + n Hvordan kan vi bevise at dette er sant? n(n + 1)

14 Induksjon Vi kan sjekke om det er sant for gitte verdier av n La for eksempel n 1 Siden 1 (1 + 1) 1 1 er utsagnet sant i dette tilfellet La n istedenfor Siden 1 + 3 og ( + 1) 3 6 3, er det sant at 1 + ( + 1) Dermed er utsagnet sant i dette tilfellet også Vi kan på en lignende måte sjekke om utsagnet er sant når n 3, når n 4, og så videre Likevel kan vi ikke sjekke om proposisjonen er sann for alle naturlig tall selv om vi brukte hele livet på kun det! Derfor regnes ikke å sjekke om det er sant i for enkelte verdier av n som et matematisk bevis Istedenfor benytter vi en type resonnement som kalles induksjon Terminologi 14 Anta at vi har et gitt matematisk utsagn for hvert heltall større enn eller likt et gitt heltall r Anta dessuten at vi ønsker å bevise utsagnet for hvert av disse heltallene Induksjon sier at vi kan gjøre det på følgende måte: (1) Sjekk om utsagnet er sant for heltallet r () Hvis det antas at utsagnet har blitt bevist for et gitt heltall m som er større enn eller likt r, bevis at utsagnet er sant for heltallet m + 1 Merknad 143 Idéen bak induksjon er at Steg (1) og Steg () gir oss en algoritme for å konstruere et bevis for utsagnet for et hvilket som helst heltall m større enn eller likt r: (i) Steg (1) i Terminologi 14 fastslår at vi kan bevise utsagnet når m r; (ii) Steg () i Terminologi 14 fastslår at vi da kan bevise utsagnet når m r + 1; (iii) Steg () i Terminologi 14 fastslår at vi da kan bevise utsagnet når m r + ; (iv) Steg () i Terminologi 14 fastslår at vi da kan bevise utsagnet når m r + 3; (v) Slik fortsetter vi til vi når heltallet vi er interessert i Merknad 144 Det er svært viktig å fremstille et bevis ved induksjon på en klar måte: (1) Skriv tydelig at vi sjekker utsagnet for et gitt heltall r, for å gjennomføre Steg (1) i Terminologi 14 3

() Skriv tydelig at vi antar at utsagnet har blitt bevist for et gitt heltall m større enn r Skriv så et bevis for utsagnet for heltallet m + 1, og redegjør for hvor du benytter antagelsen at utsagnet stemmer for heltallet m Dermed har Steg () i Terminologi 14 blitt fullført (3) Avslutt fremstillingen ved å nevne at utsagnet stemmer for alle heltall større enn r ved induksjon Det er også greit å begynne med å skrive at utsagnet skal bevises ved induksjon Det viktigste er å nevne dette et eller annet sted Vi skal se på mange bevis ved induksjon i løpet av dette kurset, og du kommer sikkert til å bli fortrolig med det La oss begynne med en gang ved å uttrykke formelt påstanden som vi tok for oss i Merknad 141, og å fremstille et bevis for det ved induksjon Proposisjon 145 La n være et naturlig tall Da er 1 + + + n n(n + 1) Bevis Først sjekker vi om proposisjonen er sann når n 1 Dette gjorde vi i Merknad 141 Anta nå at proposisjonen har blitt bevist for et gitt naturlig tall m større enn eller likt 1 Således har det blitt bevist at Da er 1 + + + m 1 + + + m + (m + 1) + (m + 1) + (m + 1) (m + )(m + 1) (m + 1)(m + ) Dermed er proposisjonen sann for det naturlige tallet m + 1 Ved induksjon konkluderer vi at proposisjonen er sann for alle naturlige tall Eksempel 146 Når n, fastslår Proposisjon 145 at 1 + 3 6 3 Eksempel 147 Når n 3, fastslår Proposisjon 145 at 1 + + 3 3 4 1 6 4

14 Induksjon Eksempel 148 Når n 57, fastslår Proposisjon 145 at 1 + + + 57 57 58 3306 1653 Eksempel 149 Når n 100, fastslår Proposisjon 145 at 1 + + + 100 100 101 10100 5050 Merknad 1410 Den viktigste delen av beviset for Proposisjon 145 er ligningen 1 + + + m + (m + 1) + (m + 1) Det er her vi benytter antakelsen at 1 + + + m De andre linjene er bare algebraiske manipulasjoner Merknad 1411 La oss se hvordan algoritmen i Merknad 143 ser ut for Proposisjon 145 Vi begynner med å sjekke om 1 1 Så argumenterer vi som i beviset for Proposisjon 145, ved å erstatte m med 1: Dermed er 1 + 1 + 1 + (1 + ) (1 + ) 3 1 + 3 Således har vi bevist at proposisjonen er sann når n 5

Så argumenterer vi som i beviset for Proposisjon 145, ved å erstatte m med : 1 + + 3 3 + 3 3 + 3 ( + ) 3 3 ( + ) 3 4 Dermed er 1 + + 3 3 4 Således har vi bevist at proposisjonen er sann når n 3 Slik fortsetter vi til vi når heltallet vi er interessert i Merknad 141 Proposisjon 145 kan bevises på andre måter Matematiske utsagn generelt kan typisk bevises på flere måter, og alle bevisene er like verdifulle Ofte gir hvert bevis ny innsikt Likevel skal vi ikke her se på andre bevis for Proposisjon 145 Istedenfor skal vi øve oss litt mer på induksjon 6

Oppgaver O1 Oppgaver for å hjelpe med å forstå forelesningen Oppgave O11 Er følgende utsagn riktige eller gale ifølge Definisjon 111 og Definisjon 113? (1) 3 er et naturlig tall () 9 er et heltall (3) 4 3 er et heltall (4) 1 1 er et naturlig tall (5) ( 3) ( 4) er et naturlig tall Oppgave O1 Hva fastslår Proposisjon 145 når n 4? Oppgave O13 Fortsett med Merknad 1411 ved å vise at Proposisjon 145 er sann når n 4 7