TEKNISKE TJENESTER l)ato: Vår referanse: Arkivkode: 19.12.2014 14/4840-4 026 K70 &13 Saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Odd Ame Helleberg Telefon dir: 32866403 Buskerud fylkeskommune att.hilde Reine Pb 3563 3007 Drammen H/ &E)b + KONGSBERG KOMMUNE Svar - Numedalslågen - regional plan for vannforvaltning - Høring Kongsberg Formannskap vedtak: behandlet denne sak under sitt møte 17.12. som sak 11/14, og fattet følgende Kongsberg kommune slutter seg til forslaget til regional plan, regionalt tiltaksprogram, handlingsprogram og regionalt overvåkningsprogram for vannomfiråde Vest Viken Kongsberg kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. på Samtidig vil kommunen fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Som for eksempel: landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter. Kongsberg kommune forutsetter at vannarbeidet fortsetter organiseringen i vannområderf Saken settes opp som referatsak til kommunestyret i januar. Med hilsen <,/M Møt, Odd Arn Helleberg miljøvernkonsulent Kopi: Numedalsutvikling, 3628 Veggli Postadresse Besøksadresse: Telefon sentralbord: Organisasjonsnummer: Postboks l 15 Rådhuset 32 86 60 00 NO 942 402 464 MVA 3602Kongsberg: Kirkegt. 1 3616 Kongsberñ
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arne Helleberg Arkiv: 026 K70 &13 Arkivsaksnr.: 14/4840 Numedalslågen - regional plan for vannforvaltning - Høring RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Kongsberg kommune slutter seg til forslaget til regional plan, regionalt tiltaksprogram, handlingsprogram og regionalt overvåkningsprogram for vannområde Vest Viken Kongsberg kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Samtidig vil kommunen fremheve behovet for økte ressurser fra statlig hold for å sikre de økonomiske rammene for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene. Som for eksempel: landbruk, avløp og forurensede bunnsedimenter. Kongsberg kommune forutsetter at vannarbeidet fortsetter organiseringen i vannområder. Organisasjonssak l:l Vedlegg: Som kortversjon/sammendrag følger Vedlegg 1: Rullering av tiltaksanalyse for Numedalslågen. De fullstendige dokumentene det vises til under det anbefalte vedtaket er omfattende, og er derfor ikke lagt ved som PDFer. De kan hentes på følgende nettsted: lig xx xxxx.\ -.1nmm:"i2: c::jan hm ed.;amx?:;a: *3éZ*33éi;;:::: ai: }5>5 52-E Ingress: Det lenge vært et overordnet mål for Norge å bringe vannforekomstene i landet så nær naturtilstanden som mulig, et arbeid som er internasjonalt forankret via EU og dets vanndirektiv. Arbeidet skal godkjennes av Kongen i statsråd, er organisert etter vassdragnens nedslagsfelt, og strekker seg følgelig over flere fylker. De berørte kommunene samarbeider, for Kongsbergs vedkommende skjer det gjennom Grønn dal-samarbeidet, og sekretariatet der tar seg av koordineringen. Det legges her fram et forslag til felles uttalelse, der det kun er lagt til det som kan være særpreget eller viktig for vedkommende kommune eller del av den. Saksopplysninger: Fylkesutvalgene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Aust-Agder, Hordaland og Akershus fylkeskommuner, samt fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane fylkeskommune, har
vedtatt å legge forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er 31.12 2014. Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1.juli 2015. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht. 8-1 1. Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Høringsdokumentene består av fire deler: 1. Regional plan 2. Regionalt tiltaksprogram 3. Regionalt overvåkingsprogram 4. Handlingsprogram Det vises til ovennevnte nettsted. Faktafremstílling: I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen i Numedalslågen har pågått i to perioder. Den første perioden hadde Leif Simonsen ansvaret for å lage en tiltaksanalyse basert på daværende kunnskap. Det ble i den perioden svært liten tid til lokal forankring. I 2013, startet arbeidet opp igjen med karakterisering og klassifisering av Numedalslågen. Forankringen av arbeidet har vært bredere i andre periode, med kommunevise møter hvor en har sittet med kart og skrevet ned alle påvirkningene (karakterisering) i hvert nedbørsfelt. Det ble i februar 2014 arrangert et åpnet møte for Numedal, med vannkraft som hovedtema.
Økologisk tilstand Økologisk Nhljemàl.201] 2021 å i i i Fufebyggenda-tillak i i i God T» God 5x 3E E <F-igflg bralifi Gaff G06 ~ Modera: Qiøszwfåksiiriç FQfV'8.5?.fllFI Wei titt «1:l;.atf'0rb::w;rr::n::e: mm: Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Vannkvalitet i Numedalslågen Vannkvaliteten i Numedalslågen oppstrøms Kongsberg er relativt god vurdert ut fra fysiskkjemiske parametere. For bunndyr og alger er også tilstanden relativt god. I flomsituasjoner kan vannkvaliteten være noe dårligere. I perioder med tørke, og svært lav Vannføring vil en liten forurensning kunne ha store konsekvenser for vannlevende organismer. Flere innsjøer og elver/bekker er påvirket av sur nedbør på fjellet, det kan også være enkelte tilfeller av fremmedarten ørekyt, spesielt på Hardangervidda. For fiskesamfunnet er det større utfordringer ops. Kongsberg. Flere av strekningene gror igjen som en følge av endret Vannføring i forbindelse med kraftproduksjon, noe som igjen reduserer kvaliteten på leve- og oppvekstområdene for fisken. I et El- fiske gjennomført høsten 2014 dominerte gjedde på strekninger i Rollag og Lampeland. Det ble funnet svært lite ørret på samtlige prøvefiskede strekninger f.o.m. Lampeland t.o.m. Kongsjorden i Rollag. Fiskesamfunnene oppstrøms Veggli er også preget av kraftproduksjonen. Ved å ta vare på vannkvaliteten og hindre/ redusere gjengroing vil en kunne utnytte sportsfiske i Numedalslågen i større grad, noe næringslivet og kommunene vil tjene på. Vannkvaliteten nedstrøms Kongsberg er mer utfordrende, med økende befolkning, spredte avløp og mer intensiv jordbruksdrift. Numedalslågen tilfredsstiller krava til vannforskriften og er i god tilstand, noe av dette skyldes fortynningseffekten som følge av økt vannvolum. Flere av sidevassdraga har en større utfordring ut fra påvirkning, noe også de undersøkte sidevassdraga viser. Overvåkningen av sidevassdrag har til i dag ikke vært optimal, da fokuset har vært på Lågen. Det er derfor viktig at en retter fokuset for vannovervåking også til sidevassdraga, slik at vi utfører de rette tiltaka for hver bekk/ elv.
Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Vest Viken og vannområde Numedalslågen. Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Vannområdet Numedalslågen er organisert gjennom Den Grønne dalen, som styres fra Numedalsutvikling IKS. Den Grønne dalen er et samarbeid mellom 8 kommuner og 2 fylker, med tilhørende styringsgruppe, arbeidsgruppe, faggrupper og referansegrupper. Sekretariatet mottar igjen sine instrukser fra vannregionmyndigheten Buskerud fylkeskommune. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen? 0 Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfmansiert. o Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. 0 Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: xx \\.x;mn;m'1;:icmm. lnforrnasjon knyttet til vannområde Numedalslågen finner dere under vannregion Vest Viken sine sider: liiäpzfrxxxxxx.\ ;m:ma>1"l;11cn.1m?\ cm låten Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Grønn dalsamarbeidet har gitt kommunene et godt forum på tvers av grensene, og en kostnadseffektiv arbeidsmetode for å håndtere vannforskriftsarbeidet. Overvåkning av fysisk- kjemiske parametere tas mye av kommunene, mens Grønn dal sørger for å sammenstille resultatene og gjennomføre biologiske undersøkelser (midler fra fylkesmannen).
Kostnader i forbindelse med tiltak Ved utskifting av separate avløpsanlegg, kan en regne en pris på mellom 90 000-120 000 kr/ anlegg. For kostnadseffektivitet i jordbruket kan en ta utgangspunkt beregningene gjort i Goksjø som eksempel forjordbearbeiding. Diagramma viser at tiltak i områder med høy erosjonsrisiko (rasfare) er mest kostnadseffektivt. Goksjøvassdraget-Ve 1309 _. g _ -A._ de... t _. åfim Goksifivassdraget-V8 å 800 * l E :enn i r W: E 000 E sene å 400e.'-.' i z å :noe å ' ' ' D' AA W ' " ""."` "'_""""" ""H' V 0,...,..- V _ å moo A 200 400 we am 1000 1200 n..... Emsjnnsnslkn (kgjard/daa) _ m] am 500 gm I Gm im: -<-Hosr~ogvåiharvet -i-vàrplmd ~ Vânharvet El'05J'0"5T555k4= WEFD"!/dial -wwrcstix-ate - D rekzesédi -l-h:s'. tete- Hasthawsr Vegetasjonssoner (Grasdekte vannveier, kantsoner med vegetasjon) fangdammer og hydrotekniske tiltak (grøfting m.m.) er beregnet til en kostnadseffektivitet på 100-400kr/kg P. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått - hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnad svurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram - og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytteberegninger - blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. Vurdering Numedalslågen skal nå rullere den lokaletiltaksanalysen utarbeidet i 2010.Daværende fokus er i neste periode flyttet fra selve Lågen til sidevassdrag og delnedbørsfelt. Informasjon om tiltaksanalysen til Numedalslågen ligger vedlagt i eget dokument. I regionalplan for vannforvaltning legges det vekt på at de tiltakene som settes i verk for å bedre tilstanden i vassdragene skal ha en god kost/nytteeffekt, og at de tiltakene som har de beste kost/nytteeffektene bør prioriteres. Det innebærer eksempelvis at kommunen ikke nødvendigvis må gi de samme påleggene om rensing av punktutslipp til vassdragene til alle forurensere, men prioritere pålegg til de som bidrar til den største negative effekten på vassdraget først. Videre understrekes det at fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre da det alltid vil være kryssende hensyn mellom eksempelvis høy landbruksproduksjon og redusering av næringstilførsel til vassdragene fra landbruksdriften.
Vannforskriften forutsetter at alle vassdrag skal bringes opp til en akseptabel vannkvalitet sett i forhold til det som er realistisk å oppnå i forhold til kost/nytteeffekten, men det er muligheter for å søke om dispensasjon fra det minstekravet EU har satt, hvis samfunnskostnadene er uforholdsmessige høye for å oppnå dette. Gjennom de registreringene som er foretatt i vannområdet vårt er det konstatert at vannkvaliteten i flere av nedslagsfeltene er så dårlig at det må settes i gang rensetiltak for å få den opp på vedtatt nivå i henhold til EU vanndirektiv. For de som ønsker å sette seg mer inne i de registreringer som er foretatt for vannområdet er dette å lese i Regionalplan for vannforvaltning del to fra side 151 til 163. Uavhengig av vanndirektivet og de medfølgende bestemmelsene vil Rådmannen minne om at det alltid vil være en lovpålagt oppgave, og stor fordel for eiere av avløpsanlegg i spredtbygd strøk å holde dem i forskriftsmessig stand. De fleste har egen vannforsyning rett i nærheten, og det kan være stor fare for forurensing fra dårlig fungerende avløpsanlegg. Avrenning fra landbruksområder forringer også eiendommenes verdi som produksjonsenhet på lang sikt og som salgsobjekt på kort sikt, slik at tiltak for å beholde matjorda uansett vil være lønnsomme. Det er et svært omfattende arbeid som nå er utført i vannregionen og de enkelte vannområdene for å utrede dagens tilstand i vassdragene, og for å skaffe seg oversikt over forurensningskildene. Nå er tiden inne for å planlegge tiltak og lage handlingsplan for gjennomføring av tiltakene. Hvis kommunene nå slutter seg til de planene som nå legges frem for det videre arbeidet i vannregionen, så innebærer det vi får en overordnet koordinering av gjennomføringen av EU s vanndirektiv i hele regionen og i vannområdet Numedalslågen. Det sikrer oss god og kompetent drahjelp fra overordnede myndigheter, og at det legges opp til at kommunene innenfor de enkelte vannområdene i størst mulig grad gjennomfører nødvendige rensetiltak samtidig, og at det ikke blir forskjellsbehandling innenfor vassdraget avhengig av hvilken kommune forurenser tilhører. Det vil også bidra til å sikre drikkevannkvaliteten og driftssikkerheten for avløpssystemene i spredtbygd strøk, og verne om dyrkingsj orda. Konklusjon: Kongsberg kommune bør slutte seg til forslaget til vedtak. En tilslutning vil innebære en del arbeid for kommunens landbruksforvaltnings- og VAR-avdelinger med oppfølging av utslipp fra spredt bebyggelse, og oppfølging avjordarbeidingen på landbrukseiendommene, men dette er uansett oppgaver som drives fortløpende, og for øvrig også følger av annet lovverk. Det bør imidlertid synliggjøres ved at det omtales uttrykkelig i budsjetter og virksomhetsplaner.