Årsrapport 2008 1
Innhold Om Eikholt 3 Individuell Plan 9 Temakurs 11 Lärande som grund för dövblinda personers upplevelser av delaktighet och medborgarskap 12 Internopplæring 13 Tilbud rettet mot arbeid og utdanning 14 Punktskriftopplæring, utfordringer og erfaringer 15 Å lytte med hjertet- et kurs for par 16 Familiekurs 17 Årsberetning 19 Regnskap 22 Revisjonsberetning 27 Rapport til Helsedir 28 2
Om Eikholt Eikholt er et nasjonalt kompetansesenter med tverrfaglig kompetanse innen kombinert syns- og hørselshemming/døvblindhet. Målgrupper Kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde Fagpersonell Pårørende Vi tilbyr blant annet Rehabilitering til yrkesaktivitet, utdanning og dagligliv Opplæring i alternative kommunikasjonsformer Tilpasning og opplæring innen IT Tilpasning/utprøving av hjelpemidler/utstyr Kurs/tjenester tilpasset den enkelte Møteplass for brukere, pårørende og fagpersoner Kurs for fagpersoner Eikholt er tilrettelagt for personer med kombinert syns- og hørselshemming. Senteret er en ideell virksomhet eid av Stiftelsen Eikholt som har avtale med Helse Sør-Øst RHF. Tilpasningskurs for døvblinde, hjemlet i Lov om folketrygd kap. 10 7, er Eikholts hovedarbeidsområde, med ulike kurstilbud som en del av en rehabiliteringsprosess. Dette arbeidet ivaretas av senterets eget tverrfaglige team i samarbeid med eksterne fagmiljøer. Ved belysning, kontraster, teleslynger, isfrie gangstier og ledelinjer er Eikholt godt tilrettelagt for personer med kombinert syns- og hørselshemming. For kursdeltakere og ledsagere har Eikholt gjesteleiligheter spesielt tilpasset målgruppen. Satsningsområder Rehabilitering til yrkesaktivitet Opplæring i alternative kommunikasjonsformer Tilpasning og opplæring innen IT Telefonsupport/Fjernhjelp/E-læring Om virksomheten i 2008 Kursvirksomheten I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, så ble antall uker med tilpasningskurs for blant annet døvblinde økt. Dette ble videreført i 2008, noe som blant annet krever mer av Eikholt som skal tilby disse tjenestene. Vi har derfor behov for å utvide stabene av medarbeidere, både innen fagavdelingene og driftsavdelingen som har ansvar for hotelldriften. I samsvar med Stortingets prioritering i Statsbudsjettet for 2006, har vi økt fokus på rehabilitering til yrkesaktivitet og utdanning. Behovet for kurs/tilpasning innen IT er sterkt økende. Derfor har vi: Økt kapasitet på tilpasningskurs Økt kapasitet på opplegg hos bruker hjemme, på arbeidsplass, på studiested Økt kapasitet på telefonsupport og fjernhjelp (via bredbånd) De siste par årene har vi fått erfaring med arbeid med fremmedkulturelle. I 2008 har vi arbeidet mer systematisk gjennom prosjekt med å analysere og tilrettelegge tjenestetilbud til denne gruppen. Samlivsproblemer er noe som opptar døvblinde også. I samarbeid med Modum Bad har vi utviklet et nytt tilbud til vår brukergruppe med fokus på utfordringer og problemer i parforhold som forsterkes når partner er syns- og hørselshemmet/døvblind. Informasjonsvirksomhet Undersøkelse har vist at Kompetansesystemet for døvblinde er relativt lite kjent i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er grunn til å tro at det er en betydelig undrediagnostisering av døvblindhet i Norge. For at Eikholt tjenestetilbud skal bli bedre kjent, har vi sendt ut informasjonsmateriell til alle landets kommuner. 3
Eikholt Nytt kommer med minst en utgave pr semester. Vi erfarer at dette er en god måte å gjøre våre tilbud bedre kjent i brukergruppen. Det er tids- og kostnadskrevende å produsere informasjonsmateriell for vår brukergruppe i og med at vi må gi ut produktene i forskjellige kommunikasjonsformer for å gjøre produktene mest mulig tilgjengelige for brukerne. Brukerne melder tilbake at vår hjemmeside (www.eikholt.no) er et viktig redskap til å skaffe seg tilrettelagt informasjon, ikke minst for brukere som er avhengig av leselist. Vi kommer til å satse enda mer ressurser på utvikling av hjemmesiden. Kompetanseheving for fagpersonalet For å møte framtidens utfordringer og for å opprettholde og videreutvikle den høye faglige standarden ved Eikholt, er det viktig at det avsettes midler til kompetanseheving og egenutvikling for de tilsatte. Fagmiljøet er lite og spesielt. Dette stiller store krav til intern opplæring og etterutdanning av fagpersonell. To ansatte deltar i videreutdanning og en medarbeider holder på med forskerutdanning (doktorgrad). Gjennom stadig sterkere satsing på prosjekter med ekstern finansiering, har vi klart å holde på gode medarbeidere og gi de faglig utfordrende oppgaver. I 2008 har vi ved hjelp av prosjektmidler knyttet til oss nye medarbeidere innen fagfeltene syn, hørsel, genetikk og IT. Dette vil bli videreført i 2009. I budsjettet for 2010 bør denne kompetanse finansieres gjennom det statlige rammetilskuddet. Nye stillinger/fagområder Siden Eikholt inngår i kompetansesystemet for døvblinde, så legges systemets samlede kompetanse og tjenestetilbud til grunn i arbeidet med planer og strategier for Eikholt. Målet er å utvikle kunnskap og ekspertise som sammen med de øvrige aktørene i kompetansenettverket kan gi stadig bedre tjenestetilbud som er tilpasset den enkelte bruker. I 2008 ble staben styket slik at vi nå har personell og utstyr til å gjennomføre synskartlegging og tilpasning. De områdene hvor Eikholt ganske umiddelbart har behov for å økt kompetanse og styrket kapasitet er: Informasjonsteknologi IT Prosjekter innen utvikling av interaktiv opplæring/elæring må vente på grunn av kapasitetsproblemer. Vi ser spennende muligheter for løsninger som kan gi døvblinde betydelig bedre muligheter til kommunikasjon og deltakelse enn i dag. Rehabilitering til yrkesaktivitet Med økt fokus på arbeid og utdanning har behovet for oppfølging på dette området økt. Vi samarbeider med blant annet regionsentrene og NAV. Likevel ser vi behovet for å styrke egen stab og kompetanse på området. Nye stillinger for audiopedagog og synspedagog Vi har i dag for få stillinger innen fagområdene audiopedagogikk og synspedagogikk. Derfor er vi sårbare ved sykdom og annet fravær. Medisinsk kompetanse innen syn, hørsel og genetikk. I dag leier vi inn denne kompetansen sporadisk. Det vil være ønskelig å ha medisinsk kompetanse (deltidsstilling) i egen virksomhet. Alternative kommunikasjonsformer Vi har styrket tilbudet innen området alternative kommunikasjonsformer, blant annet med tilbud innen haptisk og taktil kommunikasjon. Tilbudet har blitt godt mottatt og vi ønsker å gjøre mer på dette område. Kommunikasjon/språk er grunnleggende for å kunne delta i samfunnet, både i arbeidsmarkedet og i fritiden. I dag leier vi inn ekstern kompetanse fra inn- og utland til disse tilbudene i tillegg til egne fagfolk. Det er ønskelig å styrke egen kompetanse og kapasitet på området. 4
5
Oversikten under omfatter personale tilsatt pr 01.01.2008 Tjenester Sum årsverk Fagstillinger spes.ped/psykososial/it/m.m. 11,50 Tjenester mat, overnatting 4,50 Fellestjenester/administrasjon 3,00 Sum 19,00 Antall årsverk i 2008: 19 Vi vil forenkle og styrke arbeidsmarkedstiltak for døvblinde Døvblinde kan arbeide, men klarer ikke å orientere seg i tilbudene som hjelper dem inn i arbeid. Døvblinde opplever arbeidsmarkedstiltakene for funksjonshemmede som fragmenterte, kompliserte og uoversiktlige. For mange aktører har ansvar. Vi er kjent med at døvblinde i stor grad er misfornøyd med den oppfølging de får (ikke får) av et uoversiktlig system. For døvblinde er det spørsmål om Eikholt kan ta et ansvar for å gjøre noe med problemene knyttet til døvblindes deltakelse i arbeidslivet. I dag har vi allerede gode erfaringer med innsats på dette området. Vi ønsker å styrke våre tjenester og svare på utfordringene med tiltak som gjør det mulig for flere døvblinde å forbli i arbeid/å komme seg inn på arbeidsmarkedet. I 2008 har vi vært involvert i en rekke saker (ca 25) med personer som er i en arbeids-/ utdanningssituasjon (kartlegging, utprøving, støtte, trening, opplæring, tilpasninger på arbeids/ utdanningssted). Sammen med Arbeidsforskningsinstituttet har vi deltatt i et prosjekt hvor vi har kartlagt problemer døvblinde har i forhold til arbeidslivet. Gjennom prosjektet er det prøvd ut ulike måter å løse problemer på aksjonsforskning. Vi skal fortsette å være best på IT for døvblinde Informasjonsteknologi (IT) får mer og mer betydning for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/døvblindhet. Den teknologiske utviklingen skjer hurtig. Vårt fagmiljø må hele tiden arbeide for å holde seg oppdaterte på de mulighetene som kommer med ny teknologi. Vi tror det beste for brukerne vil være å bygge videre ut et godt fagmiljø på Eikholt som kan betjene brukerne på en god måte. Tjenestene er for kompliserte og brukerne for få til at det vil være 6
hensiktsmessig å bygge opp kompetanse på dette tjenestetilbudet regionalt/lokalt. Hjelpemiddelsentralene og kommunene ber oss i stadig økende grad om assistanse innen IT for døvblinde. Vårt tilbud innen IT er enestående i Norge. for få og delvis lite hensiktsmessige. I dag foregår dataopplæring, ADL- trening og utprøving av hjelpemidler i samme rom. Dette medfører store forstyrrelser og gjør at brukernes utbytte av kursoppholdene ikke er optimalt. Vi skal styrke opplæring i alternative kommunikasjonsformer Å kunne kommunisere med andre er en livsnødvendighet for alle mennesker. Døvblindblitte har behov for opplæring i alternative kommunikasjonsformer etter hvert som døvblindheten utvikler seg. Vi tilbyr i dag opplæring i ulike kommunikasjonsformer tegnspråk, taktil kommunikasjon, haptisk kommunikasjon. Disse tilbudene er under stadig utvikling, blant annet gjennom prosjekter. Vi ønsker å styrke tilbudet for kommunikasjonsopplæring, blant annet ved å bedre undervisningsrom og utstyr. Vi skal følge opp brukerne etter at de er kommet hjem Kvalitetssikring av kurstilbudene fordrer at fagfolk fra Eikholt kan reise ut til brukerne for å foreta kartlegging før kurs og oppfølgingsbesøk etter kurs. Forespørsel om slik oppfølging fra brukere og fagfolk i kommuner og på regionalt plan er økende. Innenfor eksisterende økonomiske rammer er det ikke mulig å etterkomme alle forespørsler om å komme ut. Vi har etablert tilbud om fjernhjelp via bredbånd til brukerne. Dette innebærer at vi kan foreta feilretting og endring på brukerens datautstyr fra vår base i Drammen til brukere hvor som helst i landet. Her ligger muligheter til forenkling og forbedring av tilbudet til brukerne. Det er et stort problem i dag for våre brukere, som har store kommunikasjonsproblemer, at de må forholde seg til flere instanser vedrørende tilpasning og opplæring i bruk av datatekniske hjelpemidler. Vi trenger gode lokaliteter for å gi gode tilbud Dagens og morgendagens tilbud til døvblinde forutsetter godt tilrettelagte lokaler. Bortsett fra det store kursrommet, er kurslokaler og øvingsrom ved Eikholt Ombygging og modernisering På tross av at anlegget fremstår som godt vedlikeholdt, så er behovet for ombygging og opprustning til tidsmessig standard stort. Overnattingsfasilitetene er det gjort lite med i løpet av de snart tretti år anlegget har vært i drift. Administrasjonsbygget er to tidligere betjeningsboliger som er gjort om til kontorbygg noe bygget bærer preg av. Alle bygg på Eikholt unntatt administrasjonsbygget er godt tilrettelagt for bevegelseshemmede. Administrasjonsbygget mangler blant annet heis mellom etasjene. Nybygg Vi arbeider med planer om nytt kursbygg i tilknytning til eksisterende kursbygg. Her planlegges auditorium, møterom, grupperom, spesialrom for utprøving og opplæring innen syn, hørsel og IT. Reising av eksisterende bygg og anlegg er finansiert gjennom gaver fra blant annet Lions Clubs og legater i tillegg til lån. Nytt bygg vil bli finansiert gjennom gaver fra frivillige organisasjoner og låneopptak. Drift og vedlikehold må sikres gjennom statlige tilskudd. Fokus for framtiden Verdiskapning på Eikholt På Eikholt hjelper vi døvblinde ut i arbeid. Vi gjør livet rikere og lettere for døvblinde ved å styrke deres evne til kontakt med omgivelsene. Tall, statistikker og brukerundersøkelser viser at Eikholts tjenester gir økt livskvalitet for døvblinde i hele Norge. Ca 65 prosent av landets døvblinde bruker jevnlig våre tjenester. Brukerundersøkelser viser stor tilfredshet med vårt tjenestetilbud, jfr undersøkelse gjennomført av Sintef Helse for Helsedirektoratet. 7
De gode resultatene har vi fått ved å levere tjenester av høy kvalitet og ved å fornye og forbedre oss kontinuerlig. Vi ligger i forkant når det gjelder å ta i bruk spesialtilpasset IT-teknologi som kommunikasjonsverktøy for døvblinde. Vi må fortsette å fornye oss hvis vi skal kunne imøtekomme kravene fra brukere og fagmiljøer rundt om i Norge. Våre mål: Vi vil forenkle og styrke arbeidsmarkedstiltak for døvblinde. Vi skal fortsette å være best i Norge på IT for døvblinde Vi skal styrke opplæring i alternative kommunikasjonsformer Vi skal enda bedre følge opp brukerne etter at de er kommet hjem Vi skal utvide lokaler og kapasitet slik at alle brukere som ønsker det skal kunne benytte våre tilbud. I dag har vi for dårlig plass til å ta i mot alle. Dette må vi gjøre for å nå målene Utvide og utvikle fagstaben innen syn, hørsel, IT, diagnostikk og genetikk. Modernisere og bygge om eksisterende bygningsmasse Bygge nytt kursbygg i tilknytning til dagens bygg. For å kunne gjennomføre dette trenger vi økte rammebevilgninger Eikholt er finansiert gjennom statlige/offentlige rammebevilgninger og gaver fra bl.a. Lions Club. Vi bruker pengene på tjenester direkte til brukerne, drift av og investeringer i anlegg, samt utvikling av fagpersonell. Vi har positiv erfaring med prosjektfinansiering, men vi trenger økt rammebevilgning for å nå våre mål. Et enklere system vil frigi ressurser og gjøre tjenestene mer tilgjengelige Statlig rammebevilgning til kompetansesystemet for døvblinde har ikke økt i takt med lønns- og prisutviklingen. For å opprettholde tjenestetilbudet til døvblinde bør det nasjonale tilbudet bli enklere og mer effektivt. Ett enkelt, spesialisert nasjonalt kompetansesenter vil kunne betjene alle landets døvblinde, ca 500 personer. Tap av syn og hørsel gjør det vanskelig å orientere seg i samfunnet. Døvblinde har derfor et særskilt behov for at tjenestesystemet blir enklere og mer oversiktig enn i dag. Et mer oversiktlig system vil bli tilgjengelig for flere som trenger det. 8
Individuell Plan Eikholt har som oppgave å arrangere tilpasningskurs individuelt og/eller sammen med andre personer med døvblindhet. Sammen med regionsentrene i kompetansesystemet for døvblinde har vi spesialkompetanse på rehabilitering og tjenester til personer med døvblindhet. Alle som trenger en langsiktig og koordinert rehabilitering har rett til en individuell plan (IP). IP skal bidra til at brukeren, i dette tilfellet personer med døvblindhet, skal få de tjenester han/hun trenger for å kunne gjennomføre sin rehabilitering. Å ha en kombinert syns- og hørselshemming påvirker i stor grad evnen til kommunikasjon og informasjonstilegnelse. Det har vist seg at personer med døvblindhet ikke er informert om at de har rett til IP, hvor de skal henvende seg for å få etablert en IP og at IP kan være et verktøy for samarbeid mellom brukeren og personer involverte i brukerens rehabilitering. Siden døvblindhet er en sjelden lidelse/diagnose, så har vi en unik kjennskap til folk i Norge som har diagnosen, siden mange av disse har deltatt på tilpasningskurs i regi av senteret. Vi har også vært involvert i utformingen av IP for brukere i samarbeid med kommunene, og i noen tilfeller fungert som koordinator. Eikholt har manglet retningslinjer for hvor og når vi skal informere brukeren om IP, hvor vi skal dokumentere planer og tjenester, hvor vi skall kartlegge brukerens behov og hvor vi skal bruke IP i arbeidet med å planlegge å gjennomføre kurser. Høsten 2008 startet vi IP-Projektet. Målet med prosjektet er: Å øke de ansattes bevissthet om IP slik at Eikholt kan ta ansvar for å informere, initiere, planlegge, gjennomføre og evaluere en IP. Å utvikle og ta i bruk et kartleggingsinstrument for å kunne formulere en IP sammen med brukeren. Å utvikle informasjonsmateriell om IP som er spesielt tilrettelagt for personer med døvblindhet. Å kvalitetssikre rutiner for å dokumentere IP Å utvikle gode rutiner for samarbeid om IP sammen med regionsentrene for døvblinde Ann-Britt Johansson, synspedagog, er prosjektansvarlig og i desember ble det holdt en fagdag med presentasjoner av forsjellige typer av IP, gruppearbeide og diskusjon om innførende av IP-arbeidet på Eikholt. Konklusjonen etter arbeidet som ble gjort på fagdagen ble at vi fra januar 2009 skal ha som rutine å informere alle deltakere på våre kurs om IP og at vi kan ta et ansvar for å være med i planlegging og gjennomføring av IP. I løpet av 2009 skal vi utvikle et kartleggingsinstrument og dokumentasjonen for å kvalitetssikre våre tjenester. 9
10
Temakurs Eikholt har gitt døvblinde i Norge tilbud om ulike temakurs siden 1991. Tilbudet har vært som forelesningskurs for grupper, og kursene har vært svært populære, og alltid fulltegnet. Ulike døvblinde i et stort aldersspenn har deltatt gjennom alle disse årene. Mange av våre brukere forteller om hvor vanskelig det har vært å følge med under skolegang, fordi det har vært lite tilrettelagt undervisning, og at det derfor har blitt mange huller i allmennkunnskapen. Døvblindhet er et kommunikasjons- og informasjonshandikap, og også etter skolegang og eventuelle studier har det vært tilsvarende vanskelig å følge med i omgivelser/ samfunn. Dette har gitt mange en følelse av å ikke henge med, og vansker med å følge med i ulike samtaler og sosiale situasjoner. Døvblindheten i seg selv begrenser informasjons- og kontakttilgang, og dersom det i tillegg er problemer med kunnskap om sosiale forhold, samfunn og politikk, er det et forsterkende element til isolasjon. Temakursene er fremdeles etterspurt av mange, og ble sterkt savnet et år hvor det ikke ble satt opp. Noen har fortalt om forsøk på å delta i lokale tilbud, men det har vært lite vellykket og heller bortkastet, fordi nødvendig tilrettelegging har vært mangelfull, og deltagelsen har blitt for energitappende og med dårlig utbytte. Følelsen av å ikke henge med blir ytterligere forsterket. På Eikholt har vi gode tilrettelagte fasiliteter, og effekten av å møtes til et slikt kurstilbud er stor. Det gir felles referanserammer for diskusjoner og erfaringsutveksling, noe som styrker selvtilliten og følelsen av å være en del av samfunnet. Temakursene har gjennom årene hatt ulike temaer og det har ofte blitt lagt inn ekskursjoner til ulike samfunnsinstitusjoner, med for eksempel flere besøk i Stortinget, Oslo Rådhus, høyesterett, fylkeskommunen, departementer, gamlebyen i Oslo m.m. Eksempler på temaer: organisasjonskurs, generell samfunnslære, nye ord og begreper i norsk språk, norgeshistorie, norsk politikk og samfunn, domstolene, kommunevalg 2007 (om system, ordninger, regler), Stortingsvalg m.m.. Hovedforeleser har vært Kjell- Henrik Hendricks, i tillegg har andre foreleser har blitt leid inn etter behov, for eksempel under valg kursene har politikere blitt invitert til å holde egne innlegg/presentasjoner. Ved å ha den faste foreleser i mange år, har et godt kurskonsept blitt utviklet, foreleser har fått godt kjennskap til målgruppen, har gode kunnskaper om hvordan forelesningene skal legges opp, hvordan legge til rette for at deltakerne får være aktive, ta ordet, lytte til andre, fokusere osv. Kurskonseptet har etter hvert utviklet seg til et tilbud som er forutsigbart for brukerne, noe som skaper trygghet og en god forutsetning for læring. I 2008 hadde vi Temakurs om Europa i et historisk perspektiv og ekstra foreleser var Jens A. Riisnæs, reiseguru kjent fra radio og bøker. Kurset var også da fulltegnet, og deltagerne var i forskjellige aldere. Eikholt syder av aktivitet under disse kursene, med deltagere, tolker og andre kursdeltakere fra individuelle kurstilbud som holdes samtidig. Mange spennende diskusjoner og erfaringsutvekslinger på kveldstid gir meningsfulle opplevelser. Temakurs engasjerer! Deltagerne har primært (med noen unntak) vært norsktalene døvblinde og få tegnspråklige, men vi har nå satt opp et eget tilbud hvor vi ønsker å få inn forelesninger på tegnspråk, også for å motivere tegnspråklige til å delta. 11
Lärande som grund för dövblinda personers upplevelser av delaktighet och medborgarskap Dette er tittelen på doktorarbeidet en av våre synspedagoger, Ann-Britt Johansson arbeider med ved siden av sin tjeneste på Eikholt. Projekmedarbetare: Ann-Britt Johansson, doktorand, Inst för Klinisk Neurovetenskap, avd oftalmologi och synpedagog, Syncentralen, Göteborg, Inger Canemark Jonasson, hörselpedagog, Hörsel- och dövverksamheten, södra Älvsborg, Borås Sjukhus Handledare: Anders Sjöström, doc oftalmologi, Inst för Klinisk Neurovetenskap, avd oftalmologi, Sahlgrenska Sjukhuset, Göteborg Inger Berndtsson Fil Dr, Universitetslektor, Inst för pedagog och didaktik, Göteborgs Universitet BAKGRUND När syn och hörsel försämras eller försvinner helt påverkas möjligheter att ta emot intryck och information från omvärlden. Varje människa, som av något skäl är förhindrad att kommunicera med sin omgivning, känner frustration över att inte kunna förmedla sina behov och känslor. En förvärvad dövblindhet innebär att det sinne som har kompenserat synrespektive hörselnedsättningen inte längre går att förlita sig på. Denna omvälvande och förändrade livssituation innebär att en ny lärandesituation uppkommer för att kunna upprätthålla tidigare kunskaper eller att tillägna sig nya inom så fundamentala områden som kommunikation, socialt samspel, orientering och förflyttning. Det är väsentligt att studera hur dessa aktivitetsbegränsningar samverkar med upplevelser av möjligheten att vara engagerad och delaktig i sitt liv. Det är vidare angeläget att studera hur aktivitetsbegränsningar och delaktighetsinskränkningar inverkar på dövblinda personers möjligheter att utöva sitt medborgarskap. Den centrala frågan i studien är lärandets roll som grund för dövblinda personers möjligheter till engagemang i sitt liv. SYFTE Syftet med forskningen är att studera och identifiera faktorer som har betydelse för vuxna personers, med förvärvad dövblindhet, upplevelser och levda erfarenheter av lärande, delaktighet och medborgarskap i sin livssituation. METOD En grundläggande förutsättning för vår studie är att vi kan fånga människors livsvärld som är den värld vi lever i och som vi delar med andra. För detta krävs differentierade och sensitiva metoder som kan fånga den kvalitativa komplexiteten. Vi antar därför en livsvärldsansats. Metoden skall fånga livsvärldens mångfald av olika egenskaper, betydelser, värden, dimensioner och regioner som oftast flätas samman med varandra. Detta kan göras via kommunikation, interaktion och deltagande i andras livsvärld samt att samtala med människor. Videofilmade och bandade reflexiva intervjuer görs med vuxna personer med förvärvad dövblindhet. Dessa intervjuer kommer att ha en öppenhet mot att fånga hela berättelser med början, mitt och slut. Intervjuerna kommer att kompletteras med deltagande observationer. DELTAGARE 8 personer med förvärvad dövblindhet deltar i projektet. Åldersspannet är mellan 40 och 70 år och sociala förhållandet varierar stort. Två kommunicerar med tecken medan de övriga klarar en till en kommunikation. Deltagarna kommer att följa projektet under hela projekttiden. ANALYS Utgångspunkten för analysarbetet är ett hermeneutiskt förhållningssätt, d v s att vi skriver ut intervjuerna ordagrant och videofilmar observationerna och tolkar därefter texten och filmerna. 12
RELEVANS Projektet bedöms ha stor relevans för att få ett empiriskt material så att kunskapen om dövblindblivnas specifika livssituation ökas och att forskningsresultaten implementeras till närstående och de verksamheter som kommer i kontakt med personer med förvärvad dövblindhet. KUNSKAPSFÖRANKRING AV FORSKNINGS- RESULTAT Projektet kommer att redovisas i form av rapporter och vetenskapliga artiklar. Seminarier och workshops kommer att anordnas, dels för vetenskapligt utbyte med andra forskargrupper, dels för att föra ut forskningsresultat och bidra till reflektioner och kunskapsfördjupning inom verksamheter som kommer i kontakt med personer med förvärvad dövblindhet. PROJEKTETS FASER Projektet startades 2005 då vi gjorde ett flertal intervjuer ang upplevelse av delaktighet. Dessa har kompletterats och analyserats under ett par års tid och resultatet är en artikel som skall skickas till en vetenskaplig tidskrift under 2009. Under 2007 och 2008 har vi intervjuat deltagarna angående lärandets betydelse för upplevelse av delaktighet och under 2008 påbörjades analysarbetet som fortskrider under 2009. Projektet har presenterats under flera vetenskapliga konferenser, senast på ADBN 7th Seminar i oktober 2008, Bergen, Norge. Fortlöpande forskningsutbildningar görs och under 2008 deltog jag i två forskarutbildningar i Metodik på Göteborgs Universitet. 13
Tilbud rettet mot arbeid og utdanning I den senere tid har vi hatt et spesielt fokus på tilbud rettet mot arbeid og utdanning for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde. I 2003 arrangerte vi en større konferanse med temaet Arbeid og livskvalitet, hvor det ble benyttet nasjonale og internasjonale forelesere. Sosial- og helsedirektoratet var representert blant deltakerne på denne konferansen, og så hvilken positiv rolle Eikholt kunne spille i denne sammenheng. En følge av dette var at regjeringen i sitt statsbudsjett for 2004 pekte på at Eikholt skulle spesielt vektlegge rehabilitering med sikte på yrkesaktivitet i sine tilbud. Vi har ikke noen eksakte tall på hvor mange døvblinde personer som er i ordinært arbeid, da ulike undersøkelser på området opererer med ulike tall. Vi finner likevel tydelige fellestrekk ved disse undersøkelsene, nemlig at veldig mange flere enn dem som er i arbeid, ønsker å komme i arbeid. Noen har aldri fått muligheten til å komme i ordinært arbeid, andre har av ulike årsaker falt ut av arbeidslivet, mens andre igjen er i arbeid, men er redde for å falle ut. Det finnes ulike årsaker til at døvblinde har problemer med å komme i ordinært arbeid, men erfaringer fra både nasjonale og nordiske prosjekter peker særlig på utfordringer med et fragmentert hjelpesystem, som har store mangler i forhold til koordinering og samhandling, samt manglende kompetanse i systemet. Døvblinde opplever ofte at de faller mellom to stoler, da tilbudene som er utviklet for personer med særegne behov, oftest er tilpasset dem som enten er synshemmede eller hørselshemmede. Det tas ikke høyde for en kombinasjon av disse. opparbeidet en bred kompetanse i forhold til yrkesrettet rehabilitering for denne gruppen. En viktig del av en slik rehabilitering, er å kunne tilby tverrfaglig kartlegging og tilrettelegging av arbeidsplass eller studiested. Våre tverrfaglige team tilbyr disse tjenestene i dialog med arbeidsgiver/studiested, og trekker inn andre aktører fra hjelpesystemet etter behov. Vi har erfart at det finnes mange dyktige aktører og gode tilbud i hjelpesystemet, men skal vi kunne skrive suksesshistorier, så må de ulike tilbudene koordineres og tilpasses den enkelte. Det er særlig i denne sammenheng vi ser at Individuell plan kan være et særdeles nyttig verktøy. Ved riktig bruk oppnår man et mer oversiktelig hjelpesystem, samt et bedre koordinert tjenestetilbud. Eikholt tilbyr også å kunne koordinere en individuell plan frem til man har hentet inn, eller overført nødvendig kompetanse til kommunen, som da kan stille med egen koordinator. Vi anser arbeidet med yrkesrettet rehabilitering for å være i startgropa, men har allerede høstet mange positive erfaringer, og vi håper å kunne være en sterk bidragsyter til at flere døvblinde både kommer i arbeid, og blir i arbeid. Med nærmere 30 års erfaring fra døvblindefeltet, opplever Eikholt disse utfordringene som velkjent problematikk. Vi har lenge sett behovet for å bygge opp en sterk og tverrfaglig kompetanse innen kombinert syns- og hørselshemming/døvblindhet, da vi ser at kompetanse på dette feltet er veldig mangelfull både på fylkes- og kommunalnivå. Vi har gjennom ulike prosjekter og det ordinære tjenestetilbudet også 14
Punktskriftopplæring, utfordringer og erfaringer Eikholt har gitt opplæring i punktskrift de siste 10 årene. Opplæringen blir som oftest gitt én til én, og er en svært ressurskrevende prosess. Særlig gruppen døve døvblinde trenger ekstra lang tid. Dette da lesingen jo skal foregå med hendende, og disse hendene også skal brukes i kommunikasjon. Det tar ekstra lang tid å undervise denne gruppen, da de må ta hendene vekk fra punktskriften for å ta imot instruksjon. På et nybegynnerstadium er det en utfordring for eleven å flytte fokus mellom punktskriften og det å kommunisere. For noen er det også en utfordring at det er huller i norskferdighetene. En annen gruppe døvblinde er de fremmedspråklige. Om eleven ikke snakker norsk må en tilrettelegge undervisningen med både språktolk og døvblindetolk. Språktolken oversetter mellom norsk og elevens morsmål, døvblindetolken sørger for beskrivelse og ledsaging. Så mange personer i undervisningssituasjonen kan skape mer kaos enn tilrettelegging om den ikke er forberedt godt nok. For fremmedspråklige døvblinde er det en utfordring å skulle lære å lese punkt på norsk. Når en leser punkt gjøres det etter prinsippet gjett og bekreft. Det vil si at en bruker erfaring med tekst og kjennskap til innhold i å avkode punktskriften. Dette er ikke mulig når du skal lese på et skriftspråk du ikke behersker. For å lette oppstarten i læreprosessen prøver vi å bruke ord fra elevens eget språk, navn på slekt og venner eller tekst fra læremateriell som eleven kjenner fra norskundervisningen ved lokal voksenopplæring. Det å lære punktskrift krever at en jobber kontinuerlig med punkt. Dette har vi ikke ressurser til å følge opp ved Eikholt. Derfor har vi kommet frem til et opplæringsforløp hvor vi samarbeider med den lokale voksenopplæringen. Elven tilbys 6 uker fra Eikholt som fordeles over 2 til 3 semestre. Mellom ukene på Eikholt gir voksenopplæringen 2x2 timer i uken med punktopplæring. Opplegget krever et nært samarbeid mellom Eikholt og voksenopplæringen for at tilbudet skal oppleves sammenhengende og enhetlig. Samarbeidet foregår ved at lærer fra voksenopplæringen deltar på Eikholt i oppstartsuken, og ved jevnlig kontakt via e-post og telefon mellom kursukene. Underveis i opplæringsforløpet gjennomføres utprøving av ulike hjelpemidler, så som leselist for PC og mobil, hvorpå Eikholt er behjelpelig med å skrive søknad. Den største gruppen døvblinde som mottar punktopplæring er tunghørte døvblinde. Her kan en eliminere noen utfordringer om en forbereder undervisningssituasjonen godt med hensyn til lytteforhold. Om eleven skal bruke veldig mye energi på å oppfatte instruksjonene vil utholdenheten avkortes. Å avkode punktskrift er svært krevende i seg selv, da er det ugunstig for læreprosessen at elev skal bruke energi på å oppfatte læreren. 15
Å lytte med hjertet- et kurs for par Kurset er utviklet gjennom prosjektet: Samliv og døvblindhet. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra Helse og Rehabilitering, og midlene ble søkt gjennom brukerorganisasjonen LSHDB. Eikholt har ledet prosjektet. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2009. Ett av prosjektmålene var å få etablert samlivskurs som fast kurstilbud ved Eikholt. Dette målet er nå nådd, ved at kurset er godkjent som tilpasningskurs. Å lytte med hjertet kan gis som gruppekurs og til enkeltpar, for både tale- og tegnspråklige. Vi har innledet samarbeid med erfarne samlivspedagoger som har ansvaret for gjennomføringen av det faglige innholdet i kurset. Undervisningsform og materiell er utviklet i samarbeid med referansegruppe og er tilpasset brukergruppa. I referansegruppa sitter prosjektleder, to brukerrepresentanter, en pårørende, to fagkonsulenter og samlivspedagog Kurset bygger på PREP- modellen som legger vekt på kommunikasjon og trening i ferdigheter. Kurskonseptet bygger på å styrke forholdet og har som mål at paret skal få større glede av sitt forhold gjennom å forbedre kommunikasjonen seg i mellom. Gjennom samtale, øvelser og taktile former kan paret trene på å kommunisere bedre. Alle øvelser er parvis, og paret velger selv hvilke problemer som skal berøres. Parene får individuell veiledning av samlivspedagog. Filosofien bak kurskonseptet er at døvblinde møter de samme utfordringer som andre par, men at de på grunn av sansetapet har spesielle utfordringer i dagliglivet og i kommunikasjonen med sin partner. Å lytte med hjertet ble første gang gjennomført som pilotkurs høsten 2008, som helgekurs for 5 par. Samlivspedagoger og kursledere Aud Kummeneje og Håvard Altern 16
Familiekurs Internopplæring Familiekurs blir gitt som individuelt tilbud på Eikholt. Den døvblinde brukeren kan oppleve både frustrasjon og sorg over hvordan konsekvensene av sansetapet virker inn på familielivet. Mange av problemstillingene er kjente, men familiene er svært forskjellige. Det er brukeren som har syns- og hørselshemmingen som kjenner sin familie og vet hvilke temaer som bør tas opp, og på hvilken måte disse skal berøres. Kursene blir derfor planlagt sammen med bruker. Vi tar utgangspunkt i hvilke situasjoner hver enkelt familie opplever som frustrerende: Er det vanskelig å kommunisere hjemme? Er det problemer med rydding og system i hjemmet? Er det problemer når familien skal på handletur og reise? Slike situasjoner kan rekonstrueres og være utgangspunkt for øvelser og samtale. Vi tar utgangspunkt i at den kombinerte syns- og hørselshemmingen til ett av familiemedlemmene er en utfordring familien skal forholde seg til sammen. Vi legger vekt på god informasjon om syn og hørsel og konsekvensene av sansetapet. Kursdeltakerne får tilbud om å prøve seg i praktiske øvelser med briller og øreklokker som simulerer den enkeltes syns- og hørselsnedsetting. Vårt mål er at familien selv skal finne gode løsninger på sine utfordringer. Her finnes sjelden fasitsvar! Det tilbys også familiekurs i kommunikasjon. Det undervises da gjerne i enkle tegn og haptisk kommunikasjon. Det vil ofte være naturlig å undervise i ledsaging og kommunikasjon på samme kurs. Familiemedlemmer kan også være meddeltaker på andre kurs på Eikholt. Dette kan være spesielt viktig på kommunikasjonskursene hvor voksne syns- og hørselshemmede får lære tegn sammen med sin partner. Familien bestemmer selv hvor mange i familien/nettverket som skal delta på kurset. Deltagelsen til hver enkelt må imidlertid godkjennes av NAV på forhånd. Er det behov for det, leier vi inn eksterne fagpersoner. Konsulentene på Regionsentrene deltar ofte på kursene, og bidrar også faglig. Eikholt har til enhver tid fokus på kompetanseheving for personalet i temaer innen syn, hørsel, hjelpemidler, psykososiale tema med mer. Personalet deltar på og arrangerer kurs og konferanser, organiserer internopplæring, samt kanskje viktigst: Vi lærer og utvikler oss gjennom kontakt med våre døvblinde brukere. Internopplæring i tegnkommunikasjon har vært gitt fra stedet var nytt. Mange lærere har vært involvert og undervisningen har hatt forskjellig form; Undervisning individuelt/i gruppe, undervisning i tema/dagligdags samtale, frivillig oppmøte/obligatorisk etc. Høsten 2008 vedtok ledergruppa ved Eikholt følgende: Alle ansatte skal kunne ta kontakt, hilse og føre enkle sosiale samtaler med tegn. Alle ansatte skal kunne bruke håndalfabetene i samtaler. Alle nyansatte skal så raskt som mulig få intensiv opplæring for å nå dette nivået. En større kartlegging av ansattes tegnspråkferdigheter, ønsker og behov, ble gjennomført og gav et godt grunnlag for planlegging av internopplæringa for 2009. Nyansatte (og ansatte som ønsker repetisjon) får tilbud om et større kursopplegg, mens mer erfarne brukere av tegn får tilbud om trening i avlesning og produksjon av tegnspråk uten stemme. For IT-avdelingen gis det spesiell undervisning i tegn innen data. Hver mandag morgen møtes dessuten en gjeng til uformell samtale på tegn over kaffekoppen. De fleste døvblinde som besøker Eikholt har med seg tolk-ledsager. Det er likevel et mål at ikke all dialog skal gå via tolk, men at brukerne gjennom direkte kommunikasjon kan bli kjent med personalet. Vi ønsker at vi sammen tilstreber en inkluderende kommunikasjon som gir alle parter like muligheter til å delta 17
18
STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2008 1 Virksomhetens art og hvor den drives Eikholt, nasjonalt ressurssenter for døvblinde, ligger på Konnerud i Drammen, og er et landsdekkende rehabiliterings-, kurs- og boligsenter for personer med kombinert syns- og hørselshemming/døvblindhet. Senteret prioriterer døvblindblitte, men gir også noen tilbud til døvblindfødte personer. Videre har Stortinget sagt at Eikholt skal prioritere rehabilitering til yrkesaktivitet. Tilpasningskurs for døvblinde er senterets hovedarbeidsområde, med ulike kurstilbud som en del av en rehabiliteringsprosess. Eikholt er blitt til av store visjoner og mange menneskers innsats. Olaf Frøiland var den første som hadde visjoner for et senter for døvblinde. Han stod for innsamling av midler til byggingen av senteret som ble innviet av Kong Olav i 1980. Det var Frøiland som også donerte eiendommen senteret er bygget på. Eikholt inngår som en enhet i Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde. Driften av senteret er utviklet i tråd med Stortingets føringer gjennom statsbudsjettet og Sosialog helsedirektoratets årlige tildelingsbrev. Eikholt har driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF. Senteret eies og drives av Stiftelsen Eikholt. Styret Styrets leder: Roy Nystad Styremedlemmer: Kari Kristine Engan, brukerrepresentant Svein Olav Kolset, brukerrepresentant Margrethe Geelmuyden Anders Hermansen, ansattes representant. Styrets årsberetning 2008 Side 1 av 3 19
2 Redegjørelse for årsregnskapet Generelt Virksomheten er i hovedsak basert på offentlige tilskudd basert på rammeavtale og årlig ytelsesavtale med Helse Sør-Øst RHF. I tillegg kommer ca 10 % av inntektene gjennom refusjoner fra NAV. En mindre del av inntekten kommer fra utleie av leiligheter til døvblinde. Styret er av den oppfatning at det framlagte regnskap med noter, gir uttrykk for virksomhetens økonomiske resultat for 2008. Det er etter utgangen av 2008 ikke inntruffet forhold som det ikke er tatt hensyn til i årsregnskapet. Resultat Regnskapet gjøres opp med et akkumulert underskudd på kr 179 141. Egenkapital Egenkapital er bundet eiendom og bygninger redusert med langsiktig gjeld. Personale og likestilling Ved utgangen av 2008 hadde Eikholt 24 ansatte fordelt på 20 årsverk. Staben består av 17 kvinner og 7 menn. I ledende stillinger er det 2 kvinner og 3 menn. Styret består av fem medlemmer, hvorav 2 er kvinner og 3 er menn. Styreleder og styremedlemmene mottar honorar for sine verv. 3 Fortsatt drift Styret mener at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Det er gode grunner til å anta at Eikholt fortsatt skal spille en sentral rolle i arbeidet for døvblinde/kombinert syns- og hørselshemmede. Årsregnskapet for 2008 er satt opp under forutsetningen av fortsatt drift. Styrets årsberetning 2008 Side 2 av 3 20
4 Arbeidsmiljø Virksomheten holder til i tidsmessige lokaler hvor vedlikeholdet har vært godt ivaretatt. Teknisk utstyr både for kontoransatte og øvrig personell er av god standard. Årlige inspeksjoner fra Arbeidstilsynet viser at det er god standard på lokalene. Det gjennomføres årlige kurs i brannøvelse og førstehjelp for personalet. De ansattes innflytelse i virksomheten ivaretas gjennom representasjon i styret og plasstillitsvalgte. Medarbeidersamtale gjennomføres med alle ansatte en gang pr år. Videre arrangeres allmøter, ukentlige avdelingsmøter og administrasjonsmøter. I løpet av året har det også vært flere personalsammenkomster. Det har ikke vært skader eller ulykker i tilknytning til senterets virksomhet i 2008. Sykefraværet har i gjennomsnitt for året vært 9,2 % (1,34 % for menn og 14,66 % for kvinner). Dette er en økning på 4,23 % i forhold til 2007. Den store økningen har sammenheng med at to av våre ansatte har vært langtidssykemeldt. Disse forhold er ikke knyttet til arbeidsmiljøet. 5 Ytre miljø Senterets virksomhet er av en karakter som ikke skader det ytre miljø. Drammen, 10. februar 2009 I styret for Stiftelsen Eikholt Roy Nystad styreleder Kari Kristine Engan Svein Olav Kolset Margrethe Geelmuyden Anders Hermansen Roar Meland direktør Styrets årsberetning 2008 Side 3 av 3 21
RESULTATREGNSKAP 2008 Note 2008 2007 Driftsinntekter Rammebevilgning fra Helse Sør-Øst RHF 10 800 000 10 800 000 Prosjektmidler 1 1 945 791 942 335 Salgsinntekter av varer og tjenester 2 617 016 721 604 Refusjon fra NAV - kursutgifter 3 2 204 025 1 401 606 Sum driftsinntekter 15 566 832 13 865 545 Driftskostnader Varekostnader 512 927 448 868 Utstyr og vedlikehold 1 818 374 790 334 Lønnskostnader 4 10 232 830 8 890 868 Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler 5,7-633 318 563 443 Andre driftskostnader 3 782 761 3 158 889 Sum driftskostnader 15 713 575 13 852 401 Driftsresultat -146 743 13 144 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 68 639 125 567 Renter på lån 6 45 766 52 076 Netto finansposter 22 873 73 491 Ordinært resultat -123 869 86 635 Ekstraordinære poster Dekning av forrige års underskudd 55 272 141 907 ÅRSRESULTAT -179 141-55 272 nasjonalt ressurssenter for døvblinde 1 Organisasjonsnummer: 971 461 098 22
BALANSE PR. 31.12 Note 2008 2007 EIENDELER Anleggsmidler Bygninger 5,7 40 000 000 39 200 000 Bil 5,7 175 483 263 224 Inventar, utstyr 5,7 198 337 277 278 Sum anleggsmidler 40 373 820 39 740 502 Omløpsmidler Varer Varelager 0 0 Sum varelager 0 0 Fordringer Kortsiktige fordringer 8 872 866 750 322 Sum fordringer 872 866 750 322 Bankinnskudd og kontanter Bankinnskudd og kontanter 9 973 965 1 222 148 Sum bankinnskudd og kontanter 973 965 1 222 148 Sum omløpsmidler 1 846 831 1 972 470 SUM EIENDELER 42 220 651 41 712 972 nasjonalt ressurssenter for døvblinde 2 Organisasjonsnummer: 971 461 098 23
BALANSE PR. 31.12 Note 2008 2007 EGENKAPITAL OG GJELD Grunnkapital 10 2 000 000 2 000 000 Annen egenkapital 7 36 180 284 36 180 284 Årsresultat -179 141-55 272 Sum egenkapital 38 001 143 38 125 012 Langsiktig rentebærende gjeld 7 1 053 508 1 245 060 Langsiktig gjeld 1 053 508 1 245 060 Leverandørgjeld 280 519 278 011 Skyldig arbeidsgiveravgift/skattetrekk 842 786 680 065 Avsetning for forpliktelser 11 2 042 696 1 384 824 Kortsiktig gjeld 3 166 001 2 342 900 Sum gjeld 4 219 509 3 587 960 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 42 220 651 41 712 972 I styret for Stiftelsen Eikholt Drammen, 10. februar 2009 Roy Nystad Kari Kristine Engan Svein Olav Kolset styreleder Margrethe Geelmuyden Anders Hermansen Roar Meland direktør nasjonalt ressurssenter for døvblinde 3 Organisasjonsnummer: 971 461 098 24
NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2008 NOTE 1 Prosjektmidler NOTER Kilde TIL REGNSKAPET FOR 2008 Helsedirektoratet 2008 955 791 2007 942 335 Koordineringsenhentet kompsyst. døvblinde 440 000 0 NOTE Helse 1 og Prosjektmidler rehabilitering Sum Kilde 550 000 1 945 791 0 942 2008 335 2007 Helsedirektoratet 955 791 942 335 Koordineringsenhentet kompsyst. døvblinde 440 000 0 NOTE Helse 2 Salgsinntekter og rehabilitering 550 000 0 Sum 1 945 791 942 335 Posten består av husleieinntekter, samt salg av diverse varer og tjenester. NOTE 2 Salgsinntekter NOTE 3 Refusjon fra NAV Posten består av husleieinntekter, samt salg av diverse varer og tjenester. Med hjemmel i Folketrygdloven, faktureres brukerens NAV-kontor for en del utgifter i forbindelse med kurs. Posten inneholder også salg av tjenester til kommuner og NOTE Hjelpemiddelsentraler. 3 Refusjon fra NAV Med hjemmel i Folketrygdloven, faktureres brukerens NAV-kontor for en NOTE del 4 utgifter Lønnskostnader i forbindelse med kurs. Posten inneholder også salg av tjenester til kommuner og Hjelpemiddelsentraler. 2008 2007 Lønninger 8 578 968 7 047 514 NOTE Tilskudd 4 Lønnskostnader til pensjonsordning 1 141 928 900 644 Arbeidsgiveravgift 1 196 920 1 035 568 Refusjon sykepenger, arbeidsmarkedstiltak -706 636-121 2008 563 2007 Lønninger 8 578 968 7 047 514 Andre ytelser 21 651 28 705 Tilskudd til pensjonsordning 1 141 928 900 644 Sum 10 232 830 8 890 868 Arbeidsgiveravgift 1 196 920 1 035 568 Refusjon sykepenger, arbeidsmarkedstiltak -706 636-121 563 Stiftelsen har valgt å ikke balanseføre pensjonsforpliktelsene slik det er anledning til som lite foretak. Andre ytelser 21 651 28 705 Pensjonspremien Sum ansees som pensjonskostnad og er klassifisert 10 som 232 lønnskostnad. 830 8 890 Påløpne 868 feriepenger i opptjeningsåret og arbeidsgiveravgift av disse er utgiftsført. Stiftelsen har valgt å ikke balanseføre pensjonsforpliktelsene slik det er anledning til som lite foretak. Stiftelsen Pensjonspremien har i 2008 ansees sysselsatt som pensjonskostnad 20 årsverk. og er klassifisert som lønnskostnad. Påløpne feriepenger i opptjeningsåret og arbeidsgiveravgift av disse er utgiftsført. Ytelser til ledende personer Honorar Stiftelsen styre har og i 2008 styreleder sysselsatt 20 årsverk. Lønn direktør 40 500 780 211 Sum Ytelser til ledende personer 820 711 Honorar styre og styreleder 40 500 Direktør Lønn direktør deltar i pensjonsordningen. Denne, tillagt arbeidsgiveravgift, kommer i tillegg 780 til 211 de oppgitte ytelser. Sum Direktøren har ingen særskilte vederlagsavtaler ut over de løpende ytelsene. 820 711 Direktør deltar i pensjonsordningen. Denne, tillagt arbeidsgiveravgift, kommer i tillegg til de oppgitte ytelser. Direktøren har ingen særskilte vederlagsavtaler ut over de løpende ytelsene. Revisor Honorar til revisor er kostnadsført med kr 78 700 eks merverdiavgift. Herav gjelder kr 24 700 annen bistand. NOTE 5 Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler I regnskapet for 2006 ble det iverksatt avskrivning av eiendommen med kr 400 000 pr år. De to foregående års avskringning på eiendommen er tilbakeført i regnskapet for 2008. Balanseførte driftsmidler avskrives over 5 år. Det vil si at kun et års avskrivning er utgiftsført. Avskriving bygninger: -800 000 Avskriving utstyr: 166 682 Sum avskrivning: -633 318 Side 1 av 2 Side 1 av 4 25
NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2008 NOTE 6 Lån NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2008 Renter på lån i Husbanken er utgiftsført. NOTE 6 Lån NOTE Renter 7 Bygninger på lån i Husbanken / Egenkapital er utgiftsført. / Langsiktig gjeld Balansen viser anslått verdi på bygninger / anlegg fratrukket restsaldo på lån i Husbanken. Avdrag på lån, kr 191 552, kommer fram som reduksjon av gjeld. NOTE 7 Bygninger / Egenkapital / Langsiktig gjeld Balansen viser anslått verdi på bygninger / anlegg fratrukket restsaldo på lån i Husbanken. Avdrag på lån, kr 191 552, kommer fram som reduksjon av gjeld. NOTE 8 Korsiktige fordringer Korsiktige fordringer er verdsatt til pålydende. Det forventes ikke tap på disse. NOTE 8 Korsiktige fordringer NOTE 9 Betalingsmidler Korsiktige fordringer er verdsatt til pålydende. Det forventes ikke tap på disse. Kasse 7 000 NOTE Bankinnskudd 9 Betalingsmidler Bankinnskudd skattetrekk 604 185 362 780 Sum Kasse 973 965 7 000 Bankinnskudd 604 185 Bankinnskudd skattetrekk 362 780 Sum 973 965 NOTE 10 Grunnkapital I forbindelse med at balansen er omarbeidet slik at egenkapitalen nå viser verdien av bygg og anlegg, NOTE så 10 er det Grunnkapital naturlig å ta med stiftelsens grunnkapital, jfr krav i henhold til Lov om stiftelser. Fastsatt I forbindelse grunnkapital med at balansen reflekterer er omarbeidet verdien på slik tomten at egenkapitalen som i sin tid nå ble viser gitt verdien av Olaf av Frøiland. bygg og anlegg, så er det naturlig å ta med stiftelsens grunnkapital, jfr krav i henhold til Lov om stiftelser. Fastsatt grunnkapital reflekterer verdien på tomten som i sin tid ble gitt av Olaf Frøiland. NOTE 11 Avsetning for forpliktelser NOTE Av 11 den Avsetning totale avsetning, for forpliktelser utgjør kr 849 156 påløpne feriepenger. Av den totale avsetning, utgjør kr 849 156 påløpne feriepenger. Side 2 av Side 4 2 av 2 26
27
RAPPORTERING 2008 KOMPETANSESENTER: Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde Tabell 1 a Totalt antall registrerte brukere/pasienter. Diagnoser angitt ved ICD- 10koder Døvblindblitte Syndrom ICD-10 2007 2008 Nye Bechets syndrom 1 1 0 Charge syndroim 1 2 1 Halgrens syndrom 1 1 0 Marshall syndrom 1 1 0 Mohr Tranebjerg syndrom 4 4 0 Treacher Collins syndrom 1 0-1 Okulo aurikulær vertebral spektrum 0 1 1 Usher I 42 43 1 Usher II 53 53 0 Usher III 3 3 0 Totalt 107 109 2 Synsdiagnose ICD-10 2007 2008 Nye Amaurosis fugax G 45.3 1 1 0 Amblyopi pga manglende bruk eller suppresjon H 53.0 1 1 0 Andre sammenvoksninger/rifler i regnbueh. og strålel. H 21.5 0 1 1 Andre spes. medfødte misdannelser i bakre del av øye Q 14.8 1 2 1 Andre sykdommer i netthinne H 35 1 1 0 Annen spesifisert aldersbetinget grå stær H 25.8 1 1 0 Arvelig netthinnedystrofi H 35.5 7 45 38 Blindhet, begge øyne H 54.0 1 2 1 Choroideramia hypacusus 1 1 0 Degenerasjon av makula og bakre pol H 35.3 21 18-3 Dobbeltsidig opticus atrofi 1 1 0 Exessiv myopati 0 1 1 Fargeblindhet H 53.5 1 1 0 Fraværende regnbuehinne Q 13.1 1 1 0 Glaukom H 40 7 7 0 Grå stær o.a. tilst. I linse ved sykd. Klass. annet sted H 28 0 1 1 Meslinger med meningitt som komplikasjon B 05.1 1 1 0 Nedsatt syn, begge øyne H 54.2 2 1-1 Okulær herpesvirussykdom B 00.5 1 1 0 Rubella B 06 1 1 0 Status med intraokulært linseimplantat Z 96.1 1 1 0 Synsfeltsdefekter H 53.4 1 1 0 Synsnerveatrofi H 47.2 0 1 1 Synsnerveatrofi ved sykd. klassifisert annet sted H 48.0 1 1 0 Synsnervebetennelse H 46 1 1 0 Traume 1 1 0 Uspesifisert grå stær H 26.9 1 1 0 Uspesifisert papilleødem H 47.1 0 1 1 Totalt 56 97 41 1 28
Hørselsdiagnose ICD-10 2007 2008 Nye Albuminabnormitet R 77.0 0 1 1 Alderdomstunghørthet H 91.1 12 9-3 Betennelse i ytre øre H 60 1 1 0 Bilateralt nevrogent hørselstap H 90.3 4 6 2 DLA typus incertus 0 1 1 Døv 2 1-1 Kronisk otitt 1 1 0 Ménières sykdom H 81.0 2 2 0 Otosklerose H 80 1 1 0 Traume 1 0-1 Tunghørtfødt 2 1-1 Uspesifisert hørselstap H 91.9 2 6 4 Uspesifisert nevrogent hørselstap H 90.5 7 9 2 Totalt 35 39 4 Kommentar: Personer med hørselsdiagnose er også registrert som brukere med synsdiagnose. De skal derfor ikke tas med i summeringen av totalt antall døvblindblitte. Døvblind blitte totalt 2008 Nye Totalt antall 206 5 Døvblindfødte Syndrom ICD-10 2007 2008 Nye Charge syndrom 2 3 1 Kniest syndrom 1 1 0 Medfødt rubellasyndrom P 35.0 1 2 1 Norris syndrom 1 1 0 Totalt 5 7 2 Døvblinde totalt 2008 Nye Døblindblitte 206 5 Døvblindfødte 76 14 Totalt antall 282 19 2 29