Uttalelse fra E plant Norge SA til «Høring av forslag til forskrift om fremmede organismer (2014/7968)»

Uttalelse fra E plant Norge SA til «Høring av forslag til forskrift om fremmede organismer (2014/7968)» Oslo, 20. oktober 2014 E plant Norge SA leverer med dette høringsuttalelse til «Høring av forslag til forskrift om fremmede organismer (2014/7968)». Vi ønsker en forskrift om fremmede organismer, men den må også legge til rette for fornuftig plantebruk. Vi har flere kommentarer til forslaget. Om E plant E plant Norge SA et utviklingsselskap for 14 produksjonsplanteskoler og utgjør 60 % av norsk planteskoleproduksjon. Planteskolene samarbeider gjennom E plant Norge om utprøving og produksjon av planter samt informasjon og markedsføring av varemerket E plante. Varemerket garanterer friske, sortsekte planter til norske grøntanlegg. Store deler av plantesortimentet er et resultat av offentlig finansiert utprøving av planter de siste femti år. Vi har deltatt i flere utvalgsprosjekter med støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Planteskolene leverer til hageeiere via hagesenter og grøntanlegg til næringsbygg og offentlige byggeprosjekter over hele landet. Kontakt E plant Norge SA, Schweigaardsgate 34f, 0191 Oslo. Daglig leder. Renate Nyrud post@eplante.no, Styreleder Morten Mellbye, mellbye@bmplanter.no Innhold Om E plant... 1 Generelle kommentarer... 3 Faktagrunnlaget for forbudslisten og søknadsbehandling... 3 År 1800 som grense for forskriften... 3 Faktagrunnlaget innsamling, metode og kriterier... 5 Tilpasning til norsk klima og betydning for hagebrukstradisjon og kulturhistorie.... 7 Fra kjent til ukjent risiko... 8 Forskriftens kompleksitet... 8 Kommentarer til de enkelte bestemmelser i forskriften... 11 1 formål.... 11 1

4 Definisjoner... 11 7 Unntak fra krav om tillatelse ved innførsel... 11 11. Krav om tillatelse ved utsetting... 13 12 Unntak fra krav om tillatelse ved utsetting... 15 14. Krav til søknaden... 16 15. Søknadsbehandlingen... 16 18. Alminnelige krav til aktsomhet... 17 20. Krav om å informere ansatte og mottakere av fremmede organismer... 17 23. Krav om skriftlig miljørisikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg og transportog næringsutbyggingsområder... 17 24. Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer... 17 26 plikt til å føre internkontroll... 17 34. Forskriftens ikrafttreden... 18 Forskriften har ingen egen bestemmelse om klagerett... 18 Kommentarer til oppføringene i forskriftens vedlegg... 19 Vedlegg I organismer som det er forbudt å innføre jf 5.... 19 Vedlegg IV organismer som det er forbudt å sette ut og omsette, fj 9 og 10.... 19 Kriteriesettet... 19 Vedlegg VI organismer som ikke er omfattet av unntak fra kravet om utsettingstillatelse i 12 første ledd, jf. 12 andre ledd.... 20 De ulike artene i forbudslisten.... 21 Kommentarer til økonomiske og administrative konsekvenser for forslaget.... 22 Antall planter konsekvensene er beregnet ut i fra.... 22 Forskriften vil føre til en omveltning for plantebruk i Norge, både til privathager og anlegg.... 23 Økonomiske vurderinger... 23 Nedleggelser og svekkelse av norsk produksjon... 23 Lav og ukjent risiko kan ikke erstatte forbudte planter... 25 Erstatninger av norske planteslag... 26 Økt import risikoen ved økt import er undervurdert... 26 Utarbeiding utprøving av nye trygge sorter.... 27 Kompetansekrav, informasjonsformidling, miljørisikovurdering og internkontroll... 28 Privathager og hagesenter... 28 Søknadsplikt og tid... 29 Antall søknader økonomiske kostnader for offentlig forvaltning... 29 Avsluttende kommentar... 30 2

Generelle kommentarer Faktagrunnlaget for forbudslisten og søknadsbehandling Det er svært viktig at faktagrunnlaget for forbudslister og søknadsbehandling er pålitelige. Artsdatabankens publikasjon «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012» er i stor grad faktagrunnlaget for forbudslisten og vil bli et viktig grunnlag for behandling av søknader etter forskriften. «Artsdatabanken har ansvar for å vurdere økologisk risiko for arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 omhandler kun vurdering av økologisk risiko, andre konsekvenser er holdt utenfor». I vurderingene som ligger til grunn for forskriften må miljøhensyn måles opp mot andre viktige samfunnshensyn, jf. nml. 14 (1): Tiltak etter loven her skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. Det er derfor viktig at forskriften må vurdere andre konsekvenser i utarbeidelse av forbudslister, og også når de bruker risikovurderingen som grunnlag for søknadsbehandling for å oppfylle formålet i naturmangfoldloven. Artsdatabanken peker selv på at det er usikkerhetsmomenter ved listen. De har flere ganger understreket at de ikke tar stilling til hvordan listen blir brukt, og at det er opp til myndighetene. År 1800 som grense for forskriften Artsdatabanken bruker år 1800 som grense bakover i tid for fremmede arter som er risikovurdert. Artsdatabanken skriver selv at det er usikkerhet om ankomsttidspunktet er korrekt, på grunn av at registreringsinnsatsen kan variere. «Antallet observasjoner av fremmede arter i norske områder har vært stigende frem til i dag, med topper i periodene 1850 1950 og fra år 2000 til i dag. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at registreringsinnsatsen kan variere slik at tidspunktet for når en art først er observert i Norge ikke nødvendigvis gir det korrekte bildet av ankomsttidspunktet.» Artsdatabanken baserer også tidspunktet basert på herbariefunn, siden det er det eneste etterprøvbare kildetypen. Antall biologer på 1800 tallet var begrenset, og de hadde ikke sitt virke over hele landet. Andre kilder som malerier og litterære kilder som korrespondanse og bøker kunne i stor grad belyst tilstedeværelsen av flere planteslag på et tidligere tidspunkt enn herbariebeleggene. Hagehistoriker Madeleine von Essen belyser dokumentasjon av flere av artene i Norge på forbudslisten i god tid før 1800. Med deres reproduksjonsmønster er 3

det høyst sannsynlig at disse er spredt før 1800. Det manglet bare en botaniker som tok et eksemplar til herbariet. Også Horticultura, Norges første hagebok fra 1694, kunne også bidratt til en sikrere tidsangivelse for noen arter. (Se nærmere kommentarer om de enkelte planteslagene. Artsdatabanken skriver selv «For mange arter har vi for liten kunnskap til å avgjøre om de er fremmede eller ikke ut fra definisjonen og avgrensninger lagt til grunn her. Dette gjelder især år 1800 som grense. Til og med for de best kjente gruppene, vertebrater og karplanter, mangler detaljert kunnskap om hva som fantes i Norge for mer enn et par hundre år siden.» Etter konsultasjon med advokater fra Hjort DA mener vi at forskriften i større grad bør hensynta en arts langvarige tilstedeværelse i Norge. I Artsdatabanken er det satt en tidsgrense ved år 1800 for hvorvidt arter anses som fremmede. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at departementet så et skille basert på et fast årstall som lite hensiktsmessig: Hensikten med regelverket er å hindre at biologisk mangfold som finnes naturlig i Norge svekkes eller går tapt som følge av innførsel og utsetting av fremmede organismer. Departementet vurderer det derfor som lite hensiktsmessig å etablere et klart skille mellom «fremmede» og «naturlige» organismer basert på antallet år siden introduksjonen. Departementet mener, i likhet med utvalget, at det i grensetilfeller må finnes en løsning basert på en samlet vurdering, der det bl.a legges vekt på om arten medfører skadevirkninger på det biologiske mangfoldet. Departementet mener det bør utvikles retningslinjer for slike vurderinger. 1 På samme sted i forarbeidene uttales i tillegg at: Utvalget har ment at det vanskelig kan gis generelle kriterier for dette, og påpeker at hvorvidt arter som i sin tid er blitt innført til Norge kan regnes som «naturlige» vil avhenge bl.a av hvor lenge det er siden innførselen skjedde, og i hvilken grad arten eller bestanden har tilpasset seg norsk natur. Det er klart at arter som er kommet til Norge de siste årene må regnes som fremmede. Det er også god grunn til å mene at mange arter som ble innført for svært lenge siden, f.eks. krydder og medisinurter innført av munker i middelalderen, i dag bør regnes som naturlig forekommende i norsk natur.( ) 1 Ot.prp.nr.52 (2008 2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) s. 161 2. 4

Tidsberegningen er også problematisert av Per Anker Pedersen ved NMBU, i hans artikkel Risikovurdering av fremmede planter i Park og anlegg 06 2012 s. 11. Pedersen satt i ekspertgruppen for høyere planter, etablert av Artsdatabanken for å risikovurdere fremmede arter i Norge. I denne artikkelen uttaler han om grensen på år 1800 at: Denne grensen finnes ikke i naturmangfoldloven, og det er ikke selvfølge at juristene følger denne grensen når forskriften skal utformes. Ved en justering til år 1900 kunne for eksempel plantalønn tas ut av forskriften. Videre uttales det at Risikovurderingen av artene har skjedd helt uavhengig av den betydningen artene har i praktisk bruk. Myndighetene vil derfor måtte vurdere både kostnader og nytte når forskriftene utformes. Stiftelsen det norske arboret, Milde, (UIB), ved Per Salvesen, diskuterer og problematiserer i sitt høringssvar, definisjonen av begrepet «fremmede arter» i lys av globalisering, menneskelig aktivitet, genressurser og kulturminner. Denne argumentasjonen understreker ytterligere at bruk av denne definisjonen som en absolutt grense for forvaltning etter forskrift må sees i lys av andre konsekvenser. Det stilles også spørsmål om hva man oppnår med å forby planter som allerede har vært her i 100 200 år, og som allerede er etablert som en del av norsk natur. Det er, slik vi forstår det, ikke planlagt å rydde planter som er forbudt, eller har risiko i hager, anlegg og parker. Disse vil da fungere som spredningskilder uavhengig av omsetningsforbud, eller restriksjoner. Når forbudet har så store konsekvenser for næringen, mener vi at effekten av et forbud så lang tilbake i tid, vil ha liten betydning for naturmangfoldet sammenlignet med konsekvensene. Det er altså utrykt skepsis til at en slik tidsgrense skal følge med regelverket, både fra lovgiverhold, fra historisk hold, og akademisk hold, og artsdatabanken selv påpeker usikkerheten ved grensen. Det bør i større grad tas hensyn til hvorvidt en art har vært lenge i Norge og er tilpasset norske forhold. Faktagrunnlaget innsamling, metode og kriterier Faktagrunnlaget for søknadsbehandling og forbudslisten er artsdatabankens risikovurderinger. Det er viktig at kildene er pålitelige og at forbudslisten er vurdert etter riktige kriterier. Datainnsamling Data som brukes som input i artsdatabankens risikovurderinger er basert på forekomster, observasjoner og antagelser. Som nevnt over vil registreringsinnsatsen variere over tid og dette kan påvirke usikkerheten til ankomsttidspunkt, mange av observasjonene er tilfeldige, og disse er derfor ikke vurdert etter samme kriterier. Det er ikke landsdekkende observasjoner, men hovedsakelig er registreringene av de fremmede artene fra de sørøstligste delene av landet. Det kan også stilles spørsmål om dataene er i tilstrekkelig grad basert på vitenskapelige publikasjoner. 5

Metoden Metoden for risikovurdering er en kvalitativ metode som er tilpasset alle former for organismer. Artsdatabankens understreker selv at metoden har stor usikkerhet. De skriver: «I arbeidet med risikovurderingene er det benyttet en ny metode og et nytt kriteriesett. Disse er basert på kvantitative vurderingsmetoder (Sæther mfl. 2010) og har underveis blitt modifisert slik at den kan anvendes på tvers av alle artsgrupper (Sandvik mfl. 2012). Imidlertid finnes det svært sjelden nok kunnskap om artene til å utføre direkte kvantitative analyser. Vurderingene baserer seg derfor for de aller fleste artene på mangelfull kunnskap.». (vår understreking) Metoden i seg selv er svært komplisert, og det er vanskelig for utenforstående å kritisere eller vurdere kriteriene. Vi stiller allikevel spørsmål ved er utslaget av spredning i sårbare naturtyper, et annet er vitenskapligheten av hybridisering spesielt med tanke på sorbus. (jmf. kommentarer fra Per Salvesen, Stiftelsen det norske arboret, Milde (UIB). Det kan også stilles spørsmål hvordan kategoriene for input i metoden passer for planter, og hvilke utfall dette har. Og likeledes gitt kompleksiteten metoden har, om gruppene som har vurdert de ulike organismene har hatt nok tid til å sikre at de forstår og vurderer de ulike kategoriene likt. Et eksempel på et kriterium vi stiller spørsmål ved er antall forekomster og beregning med mørketallsfaktor til antall individer. Vi ser ingen diskusjon om antall individer sammenlignet med vegetasjonen i områdene rundt, eller på landsbasis. Det brukes argumentasjon om en femdobling. En femdobling av hva? Det stilles fra flere hold spørsmål om hvorfor plantene har havnet i sin risikokategori, og biologer som har vært med å registrere data i metoden har uttalt at de i noen sammenhenger har vært overrasket over hvilken kategori den enkelte planten havnet i etter input. På grunnlag av dette mener at det kan stilles spørsmål ved om resultatene fra risikovurderingene ikke er nok til å være grunnlaget for vurdering av forbudslisten og som grunnlag for søknadsbehandlingen. Artsdatabanken understreker selv at metoden bør forbedres. Se også kommentarer om de ulike oppføringene i forbudslisten. Vi savner en diskusjon og felles forståelse blant fagmiljøene i Norge på omfang av antall forekomster og betydning for naturmangfoldet. Plantenavn som artsdatabanken har brukt er vitenskapelige navn som brukes i botaniske miljøer. Dette er ikke alltid samme navn som brukes i hagebruksmiljøer i Norge og i Europa. Eksempelvis er dette tilfelle for flere svært viktige hagebruksplanter hvor søkeresultatet i artsdatabankens lister gir feil risikokategori. Eksempelvis Aronia melanocarpa fra hagebruket 6

som vi antar er samme som Aronia prunifolia i kategorien høy risiko. Dette kommer frem av teksten, men er vanskelig å forstå. Tilsvarende eksempler finnes for Swida sericea, Pinus mugo mugo og Reynoutria japonica. Dette blir et problem både ved vurdering av behov for søknad, miljørisikovurderinger og også når bransjen skal gi omsetningstall på konsekvenser av forskriften. Navnene i artsdatabanken må samordnes med navn i hagebruket. Vi mener artsdatabankens arbeid er svært viktig, og en omfattende informasjonskilde. Men vi savner en bred diskusjon i fagmiljøene om kriteriene. Usikkerhetene ved metoden må vektlegges når resultatene fra metoden skal brukes. Kriteriene for vurdering til forbudsliste i forskriften Vi er enige at det bør være en vurdering av andre konsekvenser i tillegg til resultatene fra artsdatabanken, men usikkerheten ved metoden bør vurderes før listen overhodet går gjennom videre kriteriesett. Kriteriesettet som ligger til grunn for forbudslisten har også mange usikkerhetsmomenter. Det finnes mange forskjellige og noen uheldige utslag av kriteriene. Vi mener kriterium 1 tar med seg usikkerheten fra innsamling og metode som nevnt over. Det er en usikkerhet i seg selv. I tillegg bidrar spesielt kriterium 3 og kriterium 5 til at forbudslisten får uheldige utslag. Blant annet på grunn av antall innbyggere som delkriterium og at kriterium 5 baseres på feil beslutningsgrunnlag fra bransjen. (de ulike kriteriene er kommentert under kapittelet Kommentarer til de enkelte bestemmelser i forskriften. Vi mener artsdatabankens risikovurdering sammen med forbudslisten alene ikke kan brukes som faktagrunnlag til forbudslister og søknader når det er såpass stor usikkerhet knyttet til faktagrunnlaget. Vi foreslår en flytting av grensen fram i tid for å kompensere for usikkerheten ved metode og innsamling. Flere av kriteriene i forskriften må endres for at vurderingene skal blir pålitelige nok for forskriften. Da vil flere arter kunne tas ut av forbudslisten og søknadspliktighet, og de negative konsekvensene for næringen, hagebruk og hageeiere begrenses. Tilpasning til norsk klima og betydning for hagebrukstradisjon og kulturhistorie. Med definisjonen av fremmede arter som artsdatabanken legger til grunn, er flertallet planter som omsettes i Norge per definisjon fremmede, og samtidig er de grunnmuren i norsk hagebruk og grøntanleggssektor. Artene som har vært i norsk hagebruk lengst er naturlig nok å finne i de tre øverste risikokategoriene. Årsaken til dette er at forutsetningen for gode grøntanlegg og hager i Norge er at det brukes planter som kan tåler norsk klima. Utvalg av planter for norsk klima hadde statlig støtte siden 1947 og til midt på 80 tallet. 7

Deretter har det vært prosjektfinansiert slik som i prosjektet «Planter for norsk klima» 2 for å få et bredere utvalg av planter som kan brukes i norske grøntanlegg og hager. Historiske hager og anlegg har status som kulturminner, og enkelte arter på forbudslisten inngår i fredede anlegg. Plantearven er et varemerke fra Norsk genressurssenter for å ta vare på planter fra gamle hager og parker så ikke gamle kulturplanter går tapt. Flere av disse er «fremmede». Det er svært vanskelig å få oversikt over den kulturhistoriske verdien på plantene artsdatabanken har vurdert. Allikevel er det kommentert kulturhistorisk verdi for et betydelig antall arter i forbudslisten i høringsuttalelsen til Stiftelsen det norske arboret, Milde, Riksantikvaren og Institutt for landskapsplanlegging, NMBU. Hage er en av de største fritidsaktiviteter i Norge, og vi kan tillegge hagebruk betydelige helsefremmende effekter. I hvilken grad ulike planter spres fra hager til naturen er et av de viktigste kriteriene for spredning etter forskriften. Hvis forskriften skal ha en effekt, må den forankres i befolkningen, enten de er profesjonelle aktører eller private hageeiere. Det virker urimelig å forby, og å gjøre store deler av norsk hagebrukskultur søknadspliktig, eller ulovlig etter aktsomhetsplikten. Forskriften gjør det vanskelig å plante trygt, og den fremmer på ingen måte fornuftig hagebruk. Vi mener det bør gjøres en bredere undersøkelse av kulturhistoriske planter og ta hensyn til hvorvidt en art har vært lenge i Norge og er tilpasset norske forhold. Det bør inngå som en del av faktagrunnlaget til forskriften, også slik at dette blir tatt hensyn til ved revisjon av artsdatabankens lister. Fra kjent til ukjent risiko Planter som har blitt brukt i Norge gjennom mer enn 200 år har vi relativt god oversikt over konsekvensene av. Med forskriften vil planter vi ikke får lov å plante, bli erstattet av andre planter, eller vi vil plante færre planter. Dersom hagebruk og grøntanlegg opprettholder plantemengden, mener vi at forskriften vil dreie plantevalget mot planter med lav eller ukjent risiko, og disse vil på grunn av redusert norsk produksjon i økende grad komme fra utlandet. Det forventes at planter som finnes i de nederste kategoriene, og som egner seg i norske anlegg med tid vil få høyere risikovurdering av artsdatabanken Dreiningen av plantebruk fra kjent til ukjent, og fra norsk produksjon til import er vanskelig å forstå. Vi mener den har negativ effekt på naturmangfoldet. Forskriftens kompleksitet Vi opplever at forskriftforslaget å være unødvendig komplisert og vanskelig tilgjengelig. I denne sammenheng vises det til at det er en generell målsetning om at regelverk skal være lett tilgjengelig, se. bl.a. Justisdepartementets veiledning om lov og forskriftsarbeid, februar 2 www.planterfornorskklima.no 8

2000 s. 3. Det følger av utredningsinstruksen at denne må følges av forvaltningen ved utarbeidelse av forskrifter. Det er vanskelig å forstå hva forskriften gjelder Som eksempel på en bestemmelse som oppleves vanskelig å forstå er 3 om forskriftens virkeområde: 3. Saklig virkeområde (1) Forskriften regulerer tilsiktet innførsel av levende eller levedyktige organismer, heretter kalt organismer, omsetning og tilsiktet utsetting av fremmede organismer, utilsiktet innførsel og spredning av fremmede organismer, samt hold av vilt som angitt i 30. Bestemmelsen her kan med fordel systematiseres enklere, slik at det er lett å få oversikt over hva forskriften gjelder. Det er svært vanskelig å forstå forskriftens virkeområde. Et annet eksempel på dette er at arter som i floraen blir regnet som stedegne, blir ansett som fremmede når det er utenfor sitt utbredelsesområde som følge av 11 c. Artsdatabankens lister behandler ikke stedegne arter som spres innad i Norge, arter som innføres og har stedegne bestander fra før. Allikevel er stedegne arter svært strengt regulert etter forskriften 11 om krav om tillatelse ved utsetting. Dette kommer ikke tydelig fram av forskriften. Videre kan forskriften gi inntrykk av at Norske treslag kan plantes over hele landet. 12 (1) c. sier imidlertid kun noe om søknadsplikten og ikke noe om aktsomhetsplikten. Det betyr at norske treslag ikke må plantes utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, hvis det medfører fare for uheldige konsekvenser for biologisk mangfold. Disse to eksemplene viser at det på grunn av kompleksiteten i forskriften, ikke kommer tydelig nok fram at Norske stedegne planter omfattes i så stor grad. Mange har oppfattet at norske planteslag er unntatt søknadsplikt og lovlig å sette ut. Det er derfor usikkert om dette blir oppfattet riktig og om da høringssvarene synliggjør hva høringsinstansene mener om dette punktet. Vi mener forskriften må endres. Se kommentar 12 (1) c. Et annet eksempel er strukturen i forskriften med paragrafer, med unntak fra unntak. Vedlegg VI som er unntak fra 12, som igjen er unntak fra 11 er et eksempel på dette. Dessuten er dette et tomt vedlegg. Det er derfor vanskelig å tenke seg hva konsekvensene av dette vedlegget vil være bortsett fra at ingen planter hittil er kvalifisert fra å bli oppført. At aksomhetsplikten gjelder selv om planter er unntatt fra søknadsplikt, er heller ikke enkelt å oppfatte. Dette gjelder for eksempel eple, grasløk og hagerips som er klassifisert i kategorien svært høy risiko, unntatt søknadsplikt, men tillates å settes ut med aktsomhet. Det er sannsynlig at mange oppfatter dette som at de er unntatt listen og kan plantes fritt 9

tilsvarende som for eksemplet med norske treslag over og at private hageeiere er unntatt søknadsplikten. Den komplekse strukturen medfører økte administrative kostnader for næringen og alle aktører som må etterleve forskriften. I tillegg utgjør det en risiko for at regelverket misforstås. Vi mener forskriften må gjøres tydeligere og mindre komplisert i språkformen, slik at det er lettere forståelig. Ut fra de samme hensyn anses det også som svært viktig med en pedagogisk og tydelig veileder til forskriften. Bransjen har for øvrig etterlyst et forvaltningsverktøy og ikke bare ulike, uavhengige oppslagsverk for å håndtere kompleksiteten av forskriften. 10

Kommentarer til de enkelte bestemmelser i forskriften 1 formål. NML 1 lovens formål tar også hensyn til menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Dette er ikke tatt med videre til formål i forskriften. Se også NML 14 Tiltak etter loven her skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. Vi mener forskriften må tolkes som loven, og disse hensynene må vektlegges. For eksempel hensyn til samfunnsøkonomiske konsekvenser og konsekvenser for norsk hagebruk, hageeiere og kulturhistorie. 4 Definisjoner Noen definisjoner gjør forskriften vanskelig å forstå for planteslag. Det kan bli upresist og vanskelig å tolke mange av definisjonene. Stiftelsen det norske arboret, Milde, har i sitt høringssvar pekt på flere eksempler vi støtter. Norske treslag må føres opp under definisjoner. Hva som menes med norske treslag er uklart. Menes lignoser, eller menes planter som oppnår en viss høyde i tresjiktet i løpet av sin levetid? Vil vi måtte søke om utsetting av Salix herbacea i sitt utbredelsesområde? Definisjonen vil ha stor betyding for søknadsplikt til utsetting og må presiseres. Alternativt må planter som er stedegne i Norge føres opp underdefinisjoner dersom endringsforslag i 12 (1) c blir imøtekommet. Stamme og Bestand må føres opp under definisjoner. Se kommentarer 11c). Privat hage må føres opp under definisjoner. Hva som er privat hage er uklart i forskriften. Det vil ha stor betydning for planting i borettslag og sameier. Jmf. høringssvar fra Fagus faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. 7 Unntak fra krav om tillatelse ved innførsel Landlevende planter er unntatt fra tillatelse ved innførsel. Slik vi forstår det er derfor åpent for import av planter som ikke ansees å ha risiko etter aktsomhetsplikten. Artsdatabanken understreker betydningen av import som kilde til fremmede arter: «Halvparten av de reproduserende fremmede artene i Norge er her som følge av rømninger eller forvilling. En stor andel er også ankommet som blindpassasjerer, men ofte er årsaken ukjent og det antas at årsaken er menneskelig virksomhet. De aller fleste fremmede artene har kommet til Norge ved utilsiktede introduksjoner, og arter som ankommer som blindpassasjerer med importerte planter utgjør over en tredjedel. Ulike typer hage og grøntanleggvirksomhet er samlet den største kilden til bevisste innførsler av fremmede arter til Norge.» 11

Det finnes også betydelig dokumentasjon på omfanget av og usikkerheten ved, import av planter i flere artikler fra Bioforsk 3 og NINA 4. Allikevel har forskriften ingen restriksjoner mot import annet enn aktsomhetsplikten. Import av hage og anleggsplanter 5 utgjør en innkjøpsverdi på 340 millioner kroner i 2013. Det er en økning på 20 millioner fra 2011. I omsetningsverdi er det et betydelig høyere tall. Til sammenligning har norske planteskoler en omsetningsverdi på 215 millioner i 2013, uforandret fra 2011. Innføringen av forskriften vil føre til en ytterligere økning av import. Det betyr at vi i stor grad lar plantemateriale med blindpassasjerer komme til landet for å etablere seg før vi iverksetter tiltak. Det er også mulig å begrense spredning av blindpassasjerer ved å kun tillate innførsel av planter med barrot (planter uten jord/torv). Det vil være hensiktsmessig å etablere en ordning for forhåndstesting og godkjenning av plantemateriale før det importeres. Privatpersoner kan fritt importere frø. De har da selv ansvaret for å risikovurdere plantematerialet. Det er urimelig å forvente at privatpersoner kan vurdere risiko på materialet etter forskriften. Samtidig er privathager en av de største spredningsvektorene til norsk natur. Dette er urimelig. Det gir ingen mening at det er lov å importere noe som er forbudt å omsette og utsette.vi mener Vedlegg IV også burde vært oppført i vedlegg I. Vi mener forskriften må regulere import strengere ved forhåndsgodkjenning av planter som ikke tidligere er risikovurdert og kun tillate innførsel av barrotplanter. Det må innføres regulering av import av frø for privatpersoner. Vedlegg I må omfatte plantene i vedlegg IV. 3 Sætrhe, M. et. Al (2010) Stowaways in horticultural plants imported from the Netherlands, Germany and Denmark tilgjengelig fra http://www.bioforsk.no/ikbviewer/page/tjenester/publikasjoner/publikasjon?p_document_id=71677 4 Hagen,D. et al (2012) Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvegen «import av planteprodukter» tilgjengelig fra http://www.miljodirektoratet.no/no/publikasjoner/publikasjoner fra DirNat/Oppdragsrapporter/Fremmede arter Kartlegging og overvaking av spredningsvegen import avplanteprodukter / 5 CIF verdi kilde Norsk Gartnerforbund/SSB. 12

11. Krav om tillatelse ved utsetting «(1) Med mindre utsetting er forbudt( ), eller unntatt fra kravet om tillatelse etter 12, kreves det tillatelse for utsetting av c) øvrige organismer som ikke hører til noen art, stamme eller bestand som forekommer naturlig på stedet.» Artsdatabankens lister behandler ikke stedegne arter som spres innad i Norge eller arter som innføres og har stedegne bestander fra før. Allikevel er stedegne arter svært strengt regulert etter forskriften 11 c) om krav om tillatelse ved utsetting Det er kun norske treslag som er unntatt fra tillatelse, og ikke norske planter generelt. Dermed er det søknadsplikt på norske planter som ikke er norske treslag slik vi forstår forskriften. Det omfatter slik vi forstår det, busker 6, stauder og gress. Det betyr at det for et planteslag innen sitt eget utbredelsesområde, må søkes om flytting mellom bestander. Hva gjør vi da med norsk lyng (Calluna vulgaris), einer(juniperus communis), mjølbær (Arctostaphylos uva ursi) og krekling (Empetrum nigrum) som er etablerte planteskolevarer. Kan de plantes i hele sitt utbredelsesområde, eller må det søkes når de flyttes mellom bestander? Dette er i strid med vanlig praksis i norsk grøntanleggssektor, hvor norsk materiale regnes som det «tryggeste» alternativet for å ta vare på naturmangfoldet. Det vil være umulig for norske planteskoler å ha et plantesortiment på bestandsnivå. Det vil i praksis si at du må gjøre genetiske analyser for bestandsgrenser, og ha et produkt per bestandsområde. Det er per i dag vanskelig nok å tilby et plantesortiment av norske naturplanter generelt. Videre kan forskriften gi inntrykk av at Norske treslag kan plantes over hele landet. 12 (1) c) sier kun noe om søknadsplikten. På grunn av ulike oppfatninger av denne paragrafen i forberedelsene av høringssvar har vi konsultert advokatfirmaet HJORT DA om denne saken. Vi forstår forskriften slik: For utsetting av norske treslag gjelder ikke kravet om tillatelse, jf. forskriftsforslagets 12 (1) c. Selv om det ikke foreligger søknadsplikt, vil likevel det generelle aktsomhetskravet få anvendelse for utsetting av norske treslag, dersom slike skal settes ut i et område hvor den aktuelle arten anses som fremmed, dvs. ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet, jf. forskriftsforslagets 4 (1) c, jf. 3 (1): 3. Saklig virkeområde 6 Busker og trær er upresise betegnelser. Se definisjoner. 13

(1) Forskriften regulerer tilsiktet innførsel av levende eller levedyktige organismer, heretter kalt organismer, omsetning og tilsiktet utsetting av fremmede organismer, utilsiktet innførsel og spredning av fremmede organismer, samt hold av vilt som angitt i 30. 4. Definisjoner I denne forskriften forstås med ( ) c) fremmed organisme: en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet, Aktsomhetskravet innebærer et krav til kunnskap om fremmede arters risiko for uheldige følger for det biologiske mangfoldet, om forebyggende tiltak, samt at det må treffe forebyggende tiltak for å hindre spredning. Har man tillatelse til å sette ut en art etter forskriften eller annet regelverk anses aktsomhetsplikten for oppfylt, så lenge forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede, jf. forskriftsforslaget 18 annet ledd. Det betyr at norske treslag ikke må plantes utenfor sitt naturlige utbredelsesområde hvis det medfører fare for uheldige konsekvenser for biologisk mangfold. Da bør du søke slik at aktsomhetsplikten er oppfylt. Slik vi forstår saken kan det for eksempel gjelde norsk gran på Vestlandet. Men det er ikke urimelig å tenke at det vil gjelde for eksempel spisslønn i de nordligste fylkene. Disse to paragrafene rammer norsk produksjon i stor grad og reduserer fremtidige produksjonsmuligheter. Det kan også virke som om vi skal ha uberørt natur. Det er ikke i tråd med formålet i naturmangfoldloven. Vi mener forskriften må i 12 unnta søknadsplikt på (1) c) planter som er stedegne i Norge i stedet for norske treslag. Det bør gjelde også utenfor utbredelsesområdet i Norge. Dersom det er spesielle arter som er grunnlaget for disse bestemmelsene, bør disse nevnes spesielt og ikke forvaltes med en generell formulering. 14

12 Unntak fra krav om tillatelse ved utsetting (1) Det kreves ikke tillatelse ved utsetting av b) landlevende planter i i. private hager Private hager er unntatt fra søknadsplikten ved utsetting, samtidig er de underlagt aktsomhetsplikten. Norske hager er den største spredningskilden til norsk natur. Da må hagesenterene kun omsette «trygge, lavrisikoplanter» hvis dette skal være i tråd med forskriftens målsetning. Hagesenter er ikke søknadspliktige siden de kun omsetter planter. Vi mener hagesenter må få omsetningsforbud på planter som medfører risiko for private hageeiere Private hager er derimot ikke unntatt søknadsplikt ved utsetting dersom arbeidet utføres av profesjonelle aktører. (jf. Merknad til høringen). Vi mener dette må komme tydelig fram i forskriften. Begrepet private hager må defineres jf. 4. Ii Parkanlegg og andre dyrkede områder ( ) iii) transport og næringsutbyggingsområder ( ) Parkanlegg og andre dyrkede områder samt transport og næringsutbyggingsområder er unntatt søknadsplikten dersom plantene hvis plantene i liten grad kan påregnes å spre seg utenfor området, og spredningen ikke kan påregnes å medføre fare for uheldige følger for det biologiske mangfold. Det betyr at det mest sannsynlig er søknadsplikt på plantene i de øverste risikokategoriene. Næringen vil så langt det går, unngå søknadsbehandling. Det betyr at søknadsplikten påvirker plantebruk i stor grad, selv for planter som etter søknad ville bli tillatt å plante. Se også kapittelet Kommentarer til økonomiske og administrative konsekvenser for forslaget. Vi mener søknadsplikten kombinert med betydningen av artsdatabankens risikovurderinger og forbudslisten, er svært alvorlig for bransjen. Vi mener som nevnt over at artsdatabankens risikovurdering, som er grunnlaget for søknadsbehandlingen, må endres. Vi mener at søknadsplikten bør begrenses, og i stor grad erstattes av vern av sårbare områder og enkeltarter. Disse områdene og artene må vernes fra problemarter generelt og uavhengig av om de er fremmede eller ikke. 15

c.) norske treslag Se kommentar under 11 c) Vi mener forskriften i 12 må unnta søknadsplikt på (1) c) planter som er stedegne i Norge i stedet for norske treslag. Det bør gjelde også utenfor utbredelsesområdet i Norge. Dersom det er spesielle arter som er grunnlaget for disse bestemmelsene, bør disse nevnes spesielt og ikke forvaltes med en generell formulering. 14. Krav til søknaden 14 c) d) og f) krever urimelig dokumentasjon til søknaden. Svært mye av informasjonen som etterspørres er vanskelig tilgjengelig, eller utilgjengelig, og den krever svært høy faglig kompetanse. Denne finnes ikke i bransjen i dag.til sammenligning er kravet til dokumentasjon betydelig mer spesifisert enn tilsvarende paragraf i Forskrift om utenlandske treslag. Krav til søknad medfører store kostnader for bransjen og er ikke utredet i høringsnotatet. Søknaden kan også medføre uspesifiserte kostnader dersom den ikke har tilstrekkelig informasjon etter 15. Dette blir opplyst om på forhånd, men dersom søknaden skal få medhold må denne utredningen utføres. Vi mener kravet til søknad og eventuelle tilleggskostnader er preventivt i forhold til å søke om utsetting. Det vil også være urimelig for en enkelt søker å betale for kunnskap som senere blir gjort tilgjengelig for resten av bransjen. Vi mener at dersom søknadskravet opprettholdes etter 11 og 12, må kravene til søknaden gjøres praktisk gjennomførbare. En endring tilsvarende som for Forskrift om utenlandske treslag kan være en mulighet. Dersom myndighetene tar kostnadene med å skaffe nødvendige tilleggsopplysninger, som ikke er tilgjengelig for søker, vil det frembringe ny og viktig kunnskap for bransjen. 15. Søknadsbehandlingen Søknadsbehandlingen følger forvaltningsloven. Planlegging av grøntanlegg blir en svært omfattende prosess dersom man skal bruke planter med søknadsplikt etter 11 og 12. Det er usikkert i bransjen hvordan denne skal implementeres i eksisterende planarbeid, og konsekvensene er uoversiktlige. Lokale kunnskap vil være viktig for å vurdere om en plante kan settes ut i et område. Plantene i et grøntanlegg planlegges tradisjonelt svært sent i anleggsprosessen. Hvilke planter som velges blir ofte vurdert opp mot forhold ved det endelige plantestedet og tilgjengelig plantemateriale. Med denne søknadsprosessen vil slike endringer bli vanskelig å gjennomføre. Søknadsbehandlingen vil endre plantebruk i anlegg. Vi mener det er viktig at behandlingen kan gjøres på kortest mulig tid og at søknadene behandles av lokal forvaltning. 16

18. Alminnelige krav til aktsomhet Det er uklart hvordan aktsomhetsplikten gjelder generelt i loven, spesielt når man er unntatt fra andre plikter i loven som for eksempel søknadsplikt. Dette er kommentert under Generelle kommentarer. Det er også uklart hvem den ansvarlige er i utarbeidelsen av et grøntanlegg. Slik vi forstår det kan det være alt fra byggherre til den som setter spaden i jorda. Vi mener det må fremgå av veiledningsmaterialet hvordan dette vurderes konkret i behandlingen av søknader og ved ev. rettslig behandling etter loven. 20. Krav om å informere ansatte og mottakere av fremmede organismer Forskriften er svært komplisert, og det vil være nærmest umulig å informere alle ansatte og kunder/mottakere om alle bestemmelsene i forskriften som gjelder plantene. Det er umulig å forstå omfanget av informasjonen som kreves. Ressurser og kostnader til dette blir betydelig. Vi mener forskriften må forenkles og tilpasses praktisk gjennomførbarhet. 23. Krav om skriftlig miljørisikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg og transport og næringsutbyggingsområder Slik vi forstår det skal det utarbeides en vurdering nært opptil kravet til søknadskravet for alle planter som utsettes. Det er vanskelig å vurdere hva som er «rimelig omfang». Vi mener dette er et urimelig krav å stille for alle utsettinger. Vurdering av søknadsplikt burde være tilstrekkelig. Vi mener denne paragrafen omfattes av 26 plikt til å føre internkontroll. 24. Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer Matlovens mottakskontroll er utformet på tilsvarende måte. Vi mener denne ikke fungerer etter hensikten, og det er i praksis umulig for mottaker av planter å foreta en fullgod kontroll. Vi mener at regulering av import som foreslått i 7 vil begrense spredning av fremmede organismer. Det er også mulig å begrense spredning av blindpassasjerer ved å kun tillate innførsel av planter med barrot (planter uten jord/torv). Vi mener 24 må utformes slik at den er praktisk gjennomførbar, og at man bør regulere innførsel strengere. 26 plikt til å føre internkontroll Punktet medfører ekstra kostnader, men vi mener er dette er viktig å gjennomføre. Miljørisikovurderingene av plantene blir ivaretatt av denne etter aktsomhetsplikten. 17

34. Forskriftens ikrafttreden 34 (3) utsetting mot ikradfttedelse av forbud Et amnesti på fem år hadde vært hensiktsmessig, men søknadsplikten gjelder i områder etter 11c), unntatt 12bii og iii, og aktsomhetsplikten vil gjelde uansett. Med en absolutt skranke på risiko, er dette det samme som forbud. Bransjen forholder seg også til forbudslisten allerede. Direktoratets forslag har ingen effekt, og kan ikke regnes som en imøtekommelse av bransjens behov. Vi mener forskriften i sin helhet ikke kan tre i kraft slik den står, uten å få dramatiske konsekvenser for planteskoler, hageeiere, hagesentre og grøntanleggsbransjen. Forskriften har ingen egen bestemmelse om klagerett Det følger med klagerett etter forvaltningsloven, men siden det ikke står spesifikt, blir uklart om man har klagerett eller ikke. Vi mener den må ha en egen bestemmelse om Klage tilsvarende forskrift for Utenlandske treslag for å synliggjøre klageretten 18

Kommentarer til oppføringene i forskriftens vedlegg Vedlegg I organismer som det er forbudt å innføre jf 5. Her bør oppføringer fra vedlegg IV inngå. (se tidligere diskusjon under innførsel 7) Vedlegg IV organismer som det er forbudt å sette ut og omsette, fj 9 og 10. Kriteriesettet Vi har også omtalt kriteriene under kapittelet Generelle kommentarer. Kriterium 1 («svært høy økologisk risiko») baserer seg nettopp på risikovurderingen i denne artsdatabanken. Våre kommentarer til usikkerheten i listen er diskutert over. Vi mener at artsdatabankens lister ikke kan brukes direkte inn i dette kriteriet. Dette er forutsetningen for at artene blir vurdert til forbudslisten, så det er svært viktig at dette er riktig. Kriterium 2 (pågående utilsiktet spredning fra hager). Dette kriteriet begrunnes med : «Det kreves ikke tillatelse ved utsetting i private hager selv for planter som kan medføre svært høy risiko, og det er derfor spesielt behov for å forby omsetning og utsetting av skadelige arter som sprer seg fra private hager» Vi mener det er viktig at privatpersoner ikke har søknadsplikt, spredning fra privathager er et ok kriterium, forutsatt risikovurderingen er riktig. Men dersom spredning fra private hager skal begrenses, må sortimentet i hagesenter og handel med frø begrenses. Se 12. Kriterium 3 (et betydelig omfang av risiko). Kriteriet skal ta hensyn til geografiske og regionale forskjeller. Det vektes med innbyggertall som et delkriterie for antall utsettinger. Begrunnelsen er at det er flere innbyggere i byer. Vi mener dette gir feil utslag på grunn av boligstruktur i byer, og at dette forutsetter lik preferanse for planter av alle innbyggere. Vi støtter Fagus faglig utviklingssenter for grøntanleggssektorens innspill om kriterie 3. Vi mener at beregningen av betydelig antall forekomster og betydelig antall utsettinger MÅ diskuteres nærmere av et bredere fagmiljø før forskriften trer i kraft. Kriterium 4 (spredning fra private hager) såfremt kriterium 1 om risiko baseres på en riktig risikovurdering er dette kriteriet ok. Kriterium 5 (ikke urimelig forbud). Vi mener helhetsvurderingen ikke vurderer planteslagene ut i fra gode nok samfunnsøkonomiske konsekvenser, kun omsetningsverdi av det enkelte planteslag. Disse er diskutert nærmere under kapittelet Kommentarer til økonomiske og administrative konsekvenser for forslaget. Samfunnsøkonomiske konsekvenser, hagebrukstradisjon og kulturhistorie burde ha større betydning som samfunnsnytte i dette kriteriet. 19

Uttalelsen i forbindelse med kriterium 5 om utsettelsen etter 37 i forskriften for å imøtekommen bransjens behov har ingen effekt. Det er nærmere begrunnet i kapittelet Kommentarer til økonomiske og administrative konsekvenser for forslaget. Kriterium 6 (ikke forbudt etter annet regelverk) Annet regelverk vil kunne endre seg og myndighetene kan gi dispensasjoner. Vi mener det er mulig en dispensasjonsordning etter annet lovverk burde ta hensyn til vurderingene fra denne forskriften med i utarbeidelsen. Vi er imidlertid usikre på om artene dermed bør stå nevnt i vedlegg eller ikke. Vedlegg VI organismer som ikke er omfattet av unntak fra kravet om utsettingstillatelse i 12 første ledd, jf. 12 andre ledd. Her kan det føres opp planter som allikevel er søknadspliktige selv om de i utgangspunktet er unntatt søknadsplikten. Vedlegget har ingen oppføringer. Det er derfor vanskelig å tenke seg hva konsekvensene av dette vedlegget vil være,bortsett fra at ingen planter hittil er kvalifisert for å bli oppført. Det må være planter som har for lav risiko til å i utgangspunktet bli ansett som søknadspliktig som er tenkt oppført her. Vi mener at dersom planter blir pålagt søknadsplikt utover de allerede strenge kravene i forskriften, vil det gjøre usikkerheten i forhold til nye vurderinger enda større. Dette er uheldig for produksjonsplanlegging. Vi mener vedlegget bør fjernes. 20

De ulike artene i forbudslisten. Kriteriesettene kombinert med artsdatabankens risikovurderinger gir flere uheldige oppføringer i vedlegg 4. Vi mener generelt at listen burde vært kortere og at listen kun bør bestå av de utpregede problemartene. I øvrig mener vi listen burde vært behandlet som omtalt i kapittelet Generelle kommentarer. Vi nevner de planteslagene som har vært viktige i hager og anlegg, spesielt i innlandet og Nord Norge, i lang tid. Disse er en viktig del av grunnlaget i norsk produksjon 7. Vi har også lagt til kulturhistoriske kommentarer fra Per Salvesen ved Stiftelsen det norske arboret, Milde, samt tidspunkt for introduksjon for noen av artene, for å belyse andre viktige vurderinger som er viktige å gjøre. Dette må utredes. Vitenskapelig navn Norsk navn Stor betydning planteskole kulturhistorisk / hagebruk /annen bransjebetydning Acer pseudoplatanus platanlønn x viktig kulturminne (1760) og gammel nytteplante, en av de absolutt beste til gatetre vestpå. Amelanchier alnifolia taggblåhegg x Ikke allergi, eller giftig bra til universell utforming. I handel fra midten av 1900 tallet. Amelanchier spicata blåhegg x Ikke allergi, eller giftig bra til universell utforming.den er ført opp under 1800 tallet i listene over planteintroduksjoner i hefter "Ta vare på gamle hager". Cotoneaster lucidus blankmispel x I handel fra slutten av 1800 tallet Lonicera caerulea blåleddved x Blåleddved er observert spontan i Finnmark etter spredning fra Kolahalvøya. Den regnes som en stedegen art i Sverige (Första fynduppgift är från Närke och publicerades av Linné år 1755 (Nordstedt 1920)). og Finland. Det er i "Norsk Havebog" 1837 (av Hansen og Zarbel) og den er ifølge Knut Langeland synonym med Lonicera serotina, som er oppført i listen over planter på Bogstad i 1792.Etterspurt av forskere innen biokjemi veduniversitetet i Bergen for innhold av anthocyaniner. Phedimus hybridus sibirbergknapp x (Finnes i gamle hageanlegg, bevaringsverdig som kulturminne, Blondehushagen), Nøkkelart grønne tak Phedimus spurius gravbergknapp x (Finnes i gamle hageanlegg, bevaringsverdig som kulturminne, Blondehushagen), Nøkkelart grønne tak Salix fragilis grønnpil x (gammel nytteplante, kulturminne) Swida sericea alaskakornell x tatt inn som prydplante på 1800 tallet Laburnum alpinum alpegullregn (finnes i gamle hageanlegg, bevaringsverdig som kulturminne) Laburnum anagyroides gullregn (finnes i gamle hageanlegg, bevaringsverdig som kulturminne) Myrrhis odorata spansk kjørvel Spansk kjørvel (En gammel kulturvekst (krydder) særlig utbredt i Hordaland,viktig materiale for undervisning og demonstrasjon. Finnes i Gamlehagen på Store Milde (og i mange andre gamle anlegg), og er her å betrakte som verneverdiglevende kulturminne, dublett tatt vare på i Blondehushagen!) Vinca minor gravmyrt (En gammel kulturvekst (pryd), å betrakte som levende kulturminne, dublett tatt vare på i Blondehushagen!) Viola odorata marsfiol Denne gamle legeplanten har vært dyrket i tusen år i hele Europa og synes å sameksistere med Viola hirta og V. collina uten store problemer lenger sør i Europa. Den bør ses som et viktig levende kulturminne og behandles deretter!) 7 Merk at planteskolene i realiteten rammes av en betydelig lenger forbudsliste som et resultat av plantene som er kategorisert i de høyeste risikogruppene. Se kommentarer i kapittelet Økonomiske og administrative konsekvenser for forslaget. 21

Kommentarer til økonomiske og administrative konsekvenser for forslaget. Vi mener forslag til forskrift om fremmede organismer ikke oppfyller kravet i utredningsinnstruksen 8 om analyse og vurdering av de økonomiske og administrative konsekvenser i saken. Heller ikke andre vesentlige konsekvenser for næringslivet, eller målsetningen om et enklere regelverk og en enklere forvaltning. Vi stiller spørsmål til måloppnåelsen av forskriften og ønsker en vektlegging av samfunnsøkonomiske faktorer, tradisjonelt hagebruk og kulturhistoriske verdier. Generelt De økonomiske konsekvensene for grøntanleggsbransjen (utbyggere, anleggsgartnere og landskapsarkitekter), hagesenter, planteskoler og gartnerier er underestimert på grunn antall planter beregningene er basert på. Generelt er omsetningsverdien for hagesenter en tredobling av planteskoleverdi. I høringsnotatet er verdien for hagesenter mindre enn planteskoleverdi. Det er kun innhentet omsetningstall, og det er ikke utredet konsekvens for noen aktører i grøntanleggbransjen. Antall søknader direktoratet baserer de forvaltningsmessige kostnadene på er undervurdert, og usikkerheten burde kreve minimum og maksimum konsekvensvurdering i forhold til dette. Krav til kunnskapsheving i bransjen, dokumentasjonskrav og internkontroll er ikke kostnadsberegnet og konsekvensen for bransjen er ikke utredet. Antall planter konsekvensene er beregnet ut i fra. Forskriften baserer sine konklusjoner på tall basert på de 36 forbudsartene. Imidlertid vil alle planter fra svært høy risiko potensielt høy risiko kunne bli søknadspliktig, siden de etter artsdatabankens lister kan medføre risiko. Det utgjør tilsammen290 planter. Av disse er det mellom 50 100 planter som utgjør grunnlaget for norsk planteproduksjon og er bærebjelken for norsk grøntanleggsbransje og norsk tradisjonelt hagebruk. Det er dessuten kultivarer og frøkilder innen for mange planteslag, så tallet må regnes å være høyere. I tillegg er det knyttet stor utsikkerhet rundt alt som ikke er vurdert, eller finnes i en lavere risikokategori. Oppslag i artsdatabankens lister i fremmedartdatabasen 9 viser at det er det 201 planter med lav risiko. Det er helt klart at flere på denne listen vil «rykke opp» i risikokategori med økt bruk. For eksempel Thuja er observert spredt i natur på Vestlandet. Det er 335 arter som er merket NK ingen kjent risiko. Blant disse er det fire dørstokk arter arter som man antar kan spre seg, men som ikke har havnet i en risikokategori enda. Det er svært sannsynlig at flere arter fra disse kategoriene blir søknadspliktige etter aktsomhetsplikten, selv om de ikke er oppført i de høyeste risikokategoriene. Dette 8 Utredningsinnstruksen (fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongeligresolusjon 24. juni 2005) www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/lover_regler/reglement/2005/utredningsinstruksen.html?id=107582 9 http://databank.artsdatabanken.no/fremmedart2012 22

understreker at artsdatabankens 36 forbudsarter på ingen måte kan brukes som grunnlag for konsekvensanalysene som er gjort i forskriften. Dette har betydelige konsekvenser for næringen (se under) Forskriften vil føre til en omveltning for plantebruk i Norge, både til privathager og anlegg. Planter som brukes i Norge, enten i private hager eller i anlegg, leveres i stor grad fra norske planteskoler i form av norskprodusert eller importerte planter, eller via direkte import til anlegg og hagesenter. Norske planteskoler samarbeider for å øke andelen norsk produserte planter i forhold til importert plantemateriale. Importerte planter har en høyere risiko for «blindpassasjerer» som skadegjørere og sykdommer. Siden innføring av fri import på midten av 1980 tallet har andel import blitt mangedoblet og antall fremmede arter er mangedoblet. Dersom plantebruk skal fortsette på eksisterende nivå av antall arter og antall planter, både i privathager og anlegg, vil planter som ikke har definert risiko måtte erstatte de som rammes av forskriften. Norsk planteskolenæring har ikke «erstatningsplanter» for disse plantene i produksjon. Det må enten etableres nye kulturer i norsk produksjon, alternativt importeres, eller så kan ikke norsk plantebruk fortsette slik vi kjenner det. Økonomiske vurderinger Direktoratet har ikke utredet konsekvensen forskriften har på næringen utover å konkludere med at den vil ha en økonomisk konsekvens. Denne konsekvensen vektlegges imidlertid ikke, fordi betydning av biologisk mangfold er viktigere (se vedlegg med begrunnelsen for hver art i forbudslisten). Direktoratet bruker omsetningsverdien for de ulike planteslagene for å belyse verdien av plantene for næringen. Summen av disse verdiene er også kun basert på de 36 forbudsartene. Konsekvenser for grøntanleggsnæringen må baseres på betydelig flere arter enn de 36 på forbudslisten slik som forskriftsforslaget gjør i dag (se kommentar om antall arter over). De økonomiske konsekvensene er derfor betydelig større. Direktoratet har heller ikke utredet konsekvensen for bransjen. Konsekvensene må vurderes ut i fra flere faktorer enn det enkelte planteslagets omsetningsverdi. Nedleggelser og svekkelse av norsk produksjon Forslag til forskrift har ikke vurdert strukturen i norsk planteskoleproduksjon. Produksjonen er nisjebasert og de fleste aktørene har en stor grad av samhandel og er avhengige av hverandre. Noen er ungplanteprodusenter, noen er spesialprodusenter, ferdigvareprodusenter og noen er totalleverandører. Denne strukturen er et resultat av rasjonalisering i kampen mot store utenlandske produsenter siden midt på åtti tallet når importforbudet ble opphevet. 23