GOD REGNSKAPSSKIKK OBLIGATORISKE

GOD REGNSKAPSSKIKK OBLIGATORISKE ENDRINGER FOR 2010 OBLIGATORISK FOR 2010, TILLATT FOR 2009 Det ble i 2009 vedtatt en rekke endringer i regnskapsreglene for foretak som avlegger regnskap etter regnskapsloven og god regnskapsskikk. Bakgrunnen for endringene er dels et ønske om å fjerne ubegrunnede avvik mot IFRS, dels et ønske om å oppnå forenklinger. I desember-utgaven av ifokus omtalte vi de endringene som er obligatoriske å anvende i 2009-regnskapet. I denne utgaven vil det handle om vedtatte og foreslåtte endringer i god regnskapsskikk som er obligatorisk å anvende i 2010-regnskapet. Merk at tidlig anvendelse er tillatt. Tabellen innledningsvis gir oversikt over vedtatte og foreslåtte endringer for både 2009, 2010 og senere regnskapsår, samt hvilket virkningstidspunkt som gjelder. Tabellen inkluderer også vedtatte lovendringer og foreslåtte høringsutkast. Vi har skravert de temaene som er gjenstand for nærmere behandling i denne artikkelen. Endringer som gjelder for 2009-regnskapet Regnskapsloven 3-3 og 3-3a: Opplysning i årsberetningen om tiltak mot diskriminering Regnskapsloven 9-3 Offentlig organs opplysningsplikt til Regnskapsregisteret NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak Endringer med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2010 eller senere NRS 1 Varer NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring NRS 6 Pensjonskostnader NRS 9 Fusjon NRS 12 Avvikling og avhendelse Det oppfordres til tidligere anvendelse Det oppfordres til tidligere anvendelse Tidligere anvendelse er tillatt For fusjonsplan som vedtas 1. januar 2010 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt. Det oppfordres til tidligere anvendelse

NRS 15A Aksjebasert betaling Virkeområdet presisert ved ikrafttredelse av NRS 9: Fusjon omfattes ikke NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap Tidligere anvendelse er tillatt NRS(F) Nedskrivning Tidligere anvendelse er tillatt NRS(F) Finansielle eiendeler og forpliktelser Tidligere anvendelse er tillatt Endring med virkning fra regnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere Regnskapsloven 3-9, tredje ledd nytt annet punktum: Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Børsnoterte foretak uten konsernregnskapsplikt får plikt til å utarbeide årsregnskap etter IFRS NRS(HU) Endringer i NRS 16 Årsberetning Høringsfrist 1. desember 2009 Høringsutkast NRS(HU) Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Høringsfrist 16. april 2010 NRS(HU V) Regnskapsføring av inntekt Høringsfrist 16. april 2010 Veiledning NRS(V) Pensjonsforutsetninger Oppdatert pr. 31. desember 2009 Uttalelse Uttalelse av 14. oktober 2009 om overgang til ny AFP-ordning, oppdatert 30. november 2009 Får effekt fra det regnskapsåret AFPtilskottsloven vedtas. Oppdatert uttalelse klargjør at dette forventes å skje i 2010. 1 NRS 1 VARER (FRA 1. JANUAR 2010 DET OPPFORDRES TIL TIDLIGERE ANVENDELSE) Standarden inneholder flere mindre endringer, som neppe får betydelige konsekvenser for de fleste regnskapspliktige. Standardens virkeområde er utvidet til også å inkludere produksjonsmateriell og reservedeler som er omløpsmidler, og som brukes i produksjonsprosessen. Dette er et ledd i IFRSharmonisering. Videre er kjøpskontrakter tatt ut av virkeområdet, slik at tapskontrakter regnskapsføres etter NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Det er videre presisert at standarden også omfatter serieproduserte varer, herunder der produksjonen er i henhold til kontrakt og selv om den er langsiktig. Presiseringen følger opp referansen til NRS 1 i NRS 2 Anleggskontrakter, som angir at produksjon i henhold til kontrakt ikke er tilstrekkelig for å kunne anvende NRS 2. Løpende avregning kan altså ikke anvendes for serieproduksjon. Det er lagt til grunn at dette ikke er en realitetsendring. Dersom enkelte

foretak likevel skulle ha foretatt løpende inntektsføring i slike tilfeller, må regnskapsprinsippet endres. Varer vurderes som kjent til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, og virkelig verdi er nå operasjonalisert som salgsverdi fratrukket beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Dette er også et ledd i IFRS-harmoniseringen. Det er lagt til grunn at faste kostnader, som for eksempel faste lagrings- og administrasjonsutgifter, ikke er å anse som nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. I tidligere standard ble lagrings- og administrasjonsutgifter ansett å kunne være salgskostnader som reduserte virkelig verdi. Balanseført verdi av varer spesifiseres i note, og det presiseres at det må skilles mellom ferdigvarer som er egentilvirket og ferdigvarer som er handelsvarer, se figur 1 Figur 1:Spesifikasjon i note Råvarer (inklusive halvfabrikata) Varer under tilvirkning Egentilvirkede ferdigvarer Handelsvarer SUM 2009 2008 2 NRS 5 SPESIFIKASJON AV SÆRLIGE POSTER, KORRIGERING AV FEIL OG VIRKNING AV PRINSIPPENDRING OG ESTIMATENDRING (FRA 1. JANUAR 2010 DET OPPFORDRES TIL TIDLIGERE ANVENDELSE) Den viktigste konsekvensen av endringene i standarden er at oppstillingsplanen kan bli endret. 2.1 FORBUD MOT KLASSIFISERING SOM EKSTRAORDINÆRT Regnskapslovens oppstillingsplan angir at ekstraordinære poster skal klassifiseres på egen linje under ordinært resultat. Etter endret standard er det ikke lenger adgang til å klassifisere poster som ekstraordinære, verken i resultatregnskapet eller notene. Dette er en innstramming i forhold til regnskapslovens spesifikasjonskrav, og er gjennomført som ledd i IFRS-harmoniseringen. Standardens benevnelse er endret tilsvarende. Siden poster kun i unntakstilfeller har vært klassifisert som ekstraordinære, er konsekvensen av endringen liten. Poster av stor betydning for vurdering av foretakets inntjeningsevne, skal fortsatt spesifiseres på egen linje klassifisert etter sin art som drifts- eller finanspost. Slike poster benevnes i standarden som særlige poster (tidligere benevnt som «andre poster»), og skal spesifiseres på egen linje når posten er vesentlig, uvanlig og/eller uregelmessig. Kriteriene for separat presentasjon anses å være en kodifisering av praksis. Eksempelvis kan en uvanlig stor nedskrivning av varelageret være en særlig post som skal presenteres på egen linje som driftskostnad, og grunnlaget for presentasjonen på egen linje opplyses i note.

2.2 ANDRE ENDRINGER Det har lenge vært praksis å fordele virkningen av endring i avskrivningsplanen over gjenværende brukstid. Dette fremkommer nå direkte i endret standard, som et alternativ til å resultatføre virkningen når estimatet endres. Endringen er en kodifisering av praksis og har ingen reelle konsekvenser. Dersom korrigering av feil er ført over egenkapitalen (dvs. vesentlige feil), skal det i note opplyses hva feilen består i. I praksis forekommer det sjelden korreksjon av slike vesentlige feil. Standarden understreker videre at vesentlighetsvurderingen skal gjøres i forhold til inneværende årsregnskap, med fokus på om årsregnskapet gir et riktig bilde av virksomheten om feilen ikke korrigeres. 3 NRS 6 PENSJONSKOSTNADER (FRA 1. JANUAR 2010 TIDLIGERE ANVENDELSE ER TILLATT) NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning er innarbeidet i NRS 6 Pensjonskostnader, slik at reguleringen av regnskapsføring av pensjoner blir mer oversiktlig. De viktigste endringene gjelder følgende: Foretak som gjennom NRS 6A velger bruk av IAS 19, har blitt henvist til å følge hele IAS 19. Revidert NRS 6 innebærer at kun reglene om måling og resultatspesifikasjon i IAS 19 skal følges, men spesifikasjon av balanse og tilleggsopplysninger skal følge reguleringen i NRS 6 (tilsvarende for USGAAP- i rapporterende). Dessuten innebærer revidert NRS 6 at IAS 19 bare kan anvendes for pensjonsytelser, og ikke for andre ytelser innenfor IAS 19. IAS 19 krever etter siste endring at aktuarmessige gevinster og tap som er innregnet i andre inntekter og kostnader skal presenteres i oppstillingen av totalresultat (statement of comprehensive income). Denne oppstillingen eksisterer ikke i norsk regulering, og revidert NRS 6 angir derfor at foretak som anvender prinsippet om innregning av slike gevinster og tap i perioden de oppstår, kan innregne disse med endelig virkning direkte i annen egenkapital (tilsvarende for USGAAP-rapporterende). Endringene gjelder for regnskapsår som begynner 1. januar 2010 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt, og er spesielt relevant for siste punkt ovenfor (OCI ii -føringer etter IAS 19). 4 NRS 9 FUSJON (FOR FUSJONSPLAN SOM VEDTAS 1. JANUAR 2010 ELLER SENERE - TIDLIGERE ANVENDELSE ER TILLATT) 4.1 VIRKEOMRÅDE Standardens virkeområde er fusjoner som nevnt i regnskapsloven 1-9. I motsetning til tidligere standard, er fusjoner/sammenslåing uten vederlag ikke eksplisitt omtalt. Slik fusjon/sammenslåing forutsettes imidlertid å være omfattet av regnskapsloven 1-9, og standardens virkeområde er således ikke endret.

Standarden har fått sterk interaksjon med NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap, ved at fusjoner som regnskapsføres til virkelig verdi, anvender løsningene i NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap ved henvisningsteknikk. Standarden er som tidligere delt i henholdsvis oppkjøpsmetoden og kontinuitetsmetoden. En fusjon som er en regnskapsmessig transaksjon, regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden, mens øvrige fusjoner regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden. Standarden gir nærmere kriterier for denne grensedragningen, se figur 2. Grensedragningen samsvarer i all hovedsak med tidligere standard. Figur 2: Metodeanvendelse Oppkjøpsmetoden Kontinuitetsmetoden Regnskapsmessig transaksjon Ikke regnskapsmessig transaksjon Vertikale fusjoner Horisontale fusjoner Små foretak Fusjon mellom morselskap og datterselskap Fusjon mellom selskaper under samme kontroll(*) med kontroll over mer enn 90 % i hvert av de fusjonerende selskapene Fusjon mellom selskaper med tilnærmet identisk eiersammensetning Fusjon mellom selskaper under samme kontroll hvor det foreligger kontroll over 90 % eller mindre Fusjon hvor det foreligger særlige forhold som tilsier at ny verdimåling ikke er nødvendig Øvrige horisontale fusjoner vurdere vurdere, men kan velge kontinuitet vurdere vurdere (*) Selskaper anses å være under samme kontroll dersom en eier eller en eiergruppe gjennom avtale eller på annen måte har kontroll i hvert av de fusjonerende selskapene før og etter fusjonen, og kontrollen ikke er midlertidig. Kravet om at kontrollen ikke skal være midlertidig, er innstrammende og kan ha praktiske konsekvenser i forhold til omorganisering med henblikk på videresalg. For fusjoner hvor metodeanvendelsen må vurderes nærmere, skal denne forankres i regnskapsloven slik at regnskapsføringen gir et rettvisende bilde av de økonomiske realitetene ved fusjonen. Det gis dermed ikke mer veiledning enn tidligere i forhold til spørsmålet transaksjon eller ikke. Den manglende veiledningen må imidlertid ikke oppfattes som «free choice accounting», og metodevalg må dokumenteres opp mot transaksjonsprinsippet. 4.2 REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING AV FUSJONER ETTER OPPKJØPSMETODEN En fusjon som er en regnskapsmessig transaksjon, regnskapsføres som nevnt etter oppkjøpsmetoden. Anvendelse av oppkjøpsmetoden på fusjoner er nå primært regulert via NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap. For nærmere omtale av endringene vises derfor til egen omtale av denne standarden nedenfor. Under har vi kort oppsummert de viktigste endringene i forhold til tidligere NRS 9.

4.2.1 IDENTIFIKASJON AV OVERTAKENDE PART Som tidligere er det krav om å identifisere en regnskapsmessig overtakende part for å klarlegge hvilket selskap som skal videreføre sine balanseførte verdier. Det er nå adgang til å forutsette at selskapsrettslig overtakende part også er regnskapsmessig overtakende part, dersom en ut fra angitte indikatorer ikke entydig kan identifisere en overtakende part. 4.2.2 MÅLING OG TILORDNING AV ANSKAFFELSESKOST Anskaffelseskost skal etter den reviderte standarden måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Adgangen til å legge avtaletidspunktet til grunn som måletidspunkt er dermed fjernet. Som en forenkling åpnes det for at verdimåling på tidligere tidspunkt enn oppkjøpstidspunktet kan benyttes som estimat på verdiene på oppkjøpstidspunktet i de tilfeller det ikke foreligger indikasjoner på vesentlige verdiendringer i perioden mellom dette tidligere tidspunktet og oppkjøpstidspunktet. Forenklingsregelen innebærer at en under normale markedsforhold og dersom perioden ikke er for lang, ofte vil kunne ta utgangspunkt i verdsettelsen som ligger til grunn for redegjørelsen. Vurderingen av utviklingen i relevante markedsforhold mv. som ligger til grunn for bruk av forenklingsregelen, bør dokumenteres. Standarden angir nå eksplisitt at anskaffelseskost består av: vederlagsaksjer + tilleggsvederlag + betinget vederlag + fusjonsutgifter I de unntakstilfeller hvor det inngås avtale om betinget vederlag, skal slikt vederlag inngå i anskaffelseskost målt til virkelig verdi. Se avsnittet om NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap for nærmere omtale av regnskapsføringen av betinget vederlag. Dette innebærer en endring fra tidligere, både i forhold til at det betingede vederlaget skal inngå i anskaffelseskost uavhengig av sannsynlighet og at endring i betinget vederlag resultatføres. 4.2.3 TILORDNING AV ANSKAFFELSESKOST Anskaffelseskost skal tilordnes overtatte eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi. Prinsippene for tilordning følger av NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap, som er endret på enkelte sentrale områder. Se avsnittet om NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap. Standarden åpner i visse tilfeller for å unnlate separat identifikasjon av immaterielle eiendeler. Merk at bruk av forenklingsadgangen vil gi høyere goodwill, med tilsvarende negativ virkning på utbyttekapasiteten. 4.2.4 FORELØPIG FASTSETTELSE AV VERDIER Reglene om foreløpig fastsettelse av verdier som gjelder for virksomhetskjøp etter NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap, gjelder tilsvarende ved fusjoner. Dette betyr at både anskaffelseskost og tilordning kan fastsettes foreløpig, og at endelig tilordning må skje innen utgangen av påfølgende regnskapsår. Da selskapsregnskapet ligger til grunn for blant annet utbyttefastsettelsen, må det utvises aktsomhet dersom verdiene i årsregnskapet er foreløpige. 4.3 REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING AV FUSJONER ETTER KONTINUITETSMETODEN Innenfor kontinuitetsmetoden har standarden vært gjenstand for betydelige strukturelle endringer, samt enkelte betydelige materielle endringer.

Fusjoner regnskapsført etter kontinuitetsmetoden inndeles nå i henholdsvis vertikal fusjon og horisontal fusjon. Vertikal fusjon defineres som fusjon mellom morselskap og datterselskap. En horisontal fusjon er en fusjon som ikke er vertikal. Figur 3: Kontinuitetsmetoden Fusjonstype er avgjørende for hvilken kontinuitetsverdi som skal anvendes: Figur 4: Type kontinuitetsfusjon Vertikal fusjon Horisontal fusjon Metode Selskapskontinuitet Mor-datter *) NYTT Under samme kontroll Tilnærmet identisk eiersammensetning Som av andre årsaker skal føres etter kontinuitetsmetoden NYTT NYTT Konsernkontinuitet *) En vertikal fusjon hvor kontinuitetsmetoden benyttes, skal som tidligere regnskapsføres til konsernkontinuitet. Av forenklingshensyn er det åpnet for bruk av selskapskontinuitet dersom regnskapsmessig overtakende selskap ikke utarbeider konsernregnskap som rapporteres til Regnskapsregisteret og som omfatter selskapet som innfusjoneres. Adgangen til å anvende selskapskontinuitet var tidligere basert på en kost/nytte-betraktning. I utgangspunktet kan bruk av selskapskontinuitet i slike tilfeller synes forlokkende. Før eventuell selskapskontinuitet anvendes, bør egenkapitaleffekten beregnes, da selskapskontinuitet i enkelte tilfeller kan ha betydelig negativ virkning på selskapets egenkapital. En horisontal fusjon hvor kontinuitetsmetoden benyttes, skal regnskapsføres til selskapskontinuitet. Den tidligere adgangen til å bruke konsernkontinuitet er dermed fjernet. 4.3.1 EGENKAPITALVIRKNING VED REGNSKAPSFØRING TIL KONTINUITET NRS 9 regulerer fortsatt egenkapitalføringen ved en kontinuitetsfusjon. Ved horisontal fusjon skal egenkapitalens sammensetning i størst mulig grad videreføres slik den var i de fusjonerende selskapene før fusjonen. Her er det ingen endring.

Ved vertikal fusjon hvor datterselskapet er heleid, skjer det ingen kapitalforhøyelse, og regnskapsføringen blir som tidligere. Det er imidlertid nå klargjort at fond for vurderingsforskjeller regnskapsført i datterselskapet ikke skal oppløses, men videreføres som fond for vurderingsforskjeller i det fusjonerte selskapet. Videreføringen baseres på morselskapets kostpris eller datterselskapets kostpris. Dette er en presisering i forhold til tidligere standard, men antas i stor grad å være i tråd med praksis. Ved vertikal fusjon med et deleid datterselskap som er regnskapsført til konsernkontinuitet, er kapitalinnskuddet minoritetens andel av datterselskapets netto regnskapsførte verdi i konsernregnskapet + beregnet goodwill for ervervet andel målt til virkelig verdi, dersom goodwill forut for fusjonen kun var oppført med majoritetens andel - Emisjonsutgifter - eventuelt tilleggsvederlag Figur 5: Vertikal fusjon med vederlag Kapitalutvidelsen føres mot aksjekapital og overkursfond. Etter ordlyden i tidligere standard skulle kapitalforhøyelsen føres til virkelig verdi, men praksis har nok vært uensartet. 4.3.2 SAMMENLIGNINGSTALL Ved kontinuitetsfusjon er det nå adgang til å omarbeide sammenligningstallene forutsatt at de fusjonerende selskapene har vært under samme kontroll i perioden det avlegges sammenligningstall for. Figur 6: Sammenligningstall 5 NRS 12 AVVIKLING OG AVHENDELSE (FRA 1. JANUAR 2010 DET OPPFORDRES TIL TIDLIGERE ANVENDELSE) Endret standard er tilpasset en ny brukergruppe (øvrige foretak), ettersom de børsnoterte foretakene avlegger regnskapet etter IFRS. Tidligere kunne de øvrige foretakene velge mellom å følge reglene i NRS 12 og NRS 8, mens de store foretakene måtte følge NRS 12.

5.1 VIRKEOMRÅDE Standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger om foretaksdel (virksomhet) eller vesentlig anleggsmiddel som er under avhendelse eller avvikling, herunder når slike virksomheter skal presenteres separat i resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling. Det særskilte opplysningskravet om foretaksdel under avhendelse er avgrenset til en foretaksdel som er en virksomhet. Foretaksdelen skal minst utgjøre en separat vurderingsenhet for nedskrivning eller en gruppe av slike enheter før beslutningen om avhendelse. Standarden stiller ikke krav til opplysninger knyttet til vesentlige anleggsmidler under avhendelse utover regnskapslovens krav om å foreta en ytterligere oppdeling av poster dersom dette er nødvendig og krav om å gi opplysninger om store enkelttransaksjoner. 5.2 TIDSPUNKT FOR OPPLYSNINGSPLIKT, HERUNDER EVT. OMKLASSIFISERING AV FORETAKSDEL Opplysningskravet inntreffer når en foretaksdel er under avhendelse, og foreligger til og med regnskapsåret etter at foretaksdelen er avhendet. Med «under avhendelse» menes at foretaksdelen på balansedagen er besluttet solgt, avviklet eller fisjonert, eller at foretaksdelen er solgt, avviklet, eller fisjonert i løpet av regnskapsåret eller perioden det vises sammenligningstall for. - For å anses besluttet solgt, må foretaksdelen være tilgjengelig for umiddelbart salg, og salget må være svært sannsynlig, herunder både besluttet solgt, aktivt markedsført og sannsynlig gjennomført innen ett år fra balansedagen. - For å anses besluttet avviklet, skal relevant ledelse ha besluttet dette, beslutningen må være kommunisert til dem som berøres av dette, og det må være svært sannsynlig at nedleggelsen vil være gjennomført innen et år. - En beslutning om fisjon etter denne standarden anses å foreligge når det er svært sannsynlig at fisjonen blir gjennomført. Fisjon var ikke tidligere omfattet av NRS 12. 5.3 PRESENTASJON AV FORETAKSDEL UNDER AVHENDELSE Det er tre alternativer for presentasjon av foretaksdel under avhendelse: Figur 7: Valg av regnskapsprinsipp Resultatregnskap Balanse Valg av regnskapsprinsipp Kontantstrømoppstilling Noter A B Nettoresultat etter skatt presenteres på egen linje etter skatt for alle perioder Egen linje for alle perioder (Eiendeler og Adgang egen linje

forpliktelser separat) C Nettoresultat etter skatt presenteres på egen linje etter skatt for alle perioder Egen linje fra tidspunkt foretaksdelen er under avhendelse (Eiendeler og forpliktelser separat) Adgang egen linje Valg av presentasjonsform er et regnskapsprinsippvalg. Tidligere kunne opplysningene gis i noter eller direkte i oppstillingsplanene (samt noter), i form av parallelloppsett eller énlinjespresentasjon. Når foretaksdel under avhendelse presenteres på egen linje etter skatt (alternativ B og C), skal resultatet av foretaksdelen presenteres som et nettoresultat av driftsinntekter og kostnader knyttet til foretaksdelen +/- finansinntekter og finanskostnader knyttet til finansielle eiendeler eller forpliktelser som inngår i foretaksdelen og omfattes av hendelsen +/- tilhørende skattekostnad +/- gevinst og tap ved avhendelse Resultater for tidligere perioder skal reklassifiseres for å bli sammenlignbare. Transaksjoner med videreført virksomhet skal elimineres. 5.4 ANLEGGSMIDDEL UNDER AVHENDELSE Det presiseres at anleggsmidler under avhendelse ikke behøver avskrives dersom forventet salgspris minst tilsvarer balanseført verdi for eiendelene. Dette er et valg av regnskapsprinsipp, og må anvendes konsistent for alle eiendeler og grupper av eiendeler som holdes for salg. Det presiseres videre at ved nedskrivningsvurdering av anleggsmidler under avhendelse, kan bruksverdi bare benyttes dersom anleggsmidlet forventes brukt i virksomheten eller virksomheten som videreføres etter fisjon. 5.5 TILLEGGSOPPLYSNINGER Endret standard stiller spesifikke krav til tilleggsopplysninger, som kan oppfattes å være en innstramming for øvrige foretak som tidligere valgte å følge NRS 8. Dette omfatter blant annet at det for foretaksdel under avhendelse må presenteres en bruttooppstilling av netto resultat knyttet til foretaksdelen i notene (se ovenfor), opplyses om eiendeler og forpliktelser fordelt på hovedklassene i balansen, og gis en beskrivelse av forholdene som medfører at foretaksdelen anses som under avhendelse 6 NRS(F) VIRKSOMHETSKJØP OG KONSERNREGNSKAP (FRA 1. JANUAR 2010 TIDLIGERE ANVENDELSE ER TILLATT) Standarden er i tråd med Norsk RegnskapsStiftelses strategi harmonisert med IFRS 3R iii og IAS 27R iv innenfor regnskapslovens rammer og hvor dette ikke strider med forenklingshensynet.

Standarden er ikke avstemt i terminologien i de norske oversettelsene av IFRS 3R og IAS 27R, men det forutsettes at ulik terminologi i seg selv ikke skal gi grunnlag for avvik fra IFRS. Standardens virkeområde er ikke endret, men tydeliggjort. Figur 8: Standardens virkeområde Standarden regulerer: Virksomhetskjøp Ved å få kontroll over eiendeler og forpliktelser direkte (innmatskjøp) Ved å få kontroll over selskap (konserndannelse) Konserndannelse hvor datterselskapet ikke har virksomhet Prinsippene for utarbeidelse av konsernregnskap Morselskapets regnskapsføring av investering i datterselskapet i selskapsregnskapet Standarden regulerer ikke: Virksomhetskjøp i form av fusjon Innmatskjøp som ikke er regnskapsmessig transaksjon Konserndannelse som ikke er regnskapsmessig transaksjon Standarden har et nytt eget definisjonsavsnitt. Det antas at definisjonene isolert sett ikke skal gi større endringer i regnskapsføringen. Det er imidlertid verdt å merke seg endringene i definisjonen på henholdsvis kontroll og midlertidig eie, og hvordan disse kommer til anvendelse. 6.1 KONTROLLBEGREPET Begrepet «bestemmende innflytelse» er erstattet med «kontroll», og kontrolldefinisjonen er harmonisert med IFRS 3R. Kontroll defineres nå som «makt til å styre et selskaps finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av selskapets aktiviteter». Videre er skillet mellom faktisk kontroll og juridisk kontroll fjernet. Dette antas ikke å innebære en realitetsendring og det fremkommer av standarden at kontrollbegrepet etter standarden svarer til «bestemmende innflytelse» i regnskapsloven. I enkelte tilfeller foreligger opsjoner, tegningsretter eller konvertible instrumenter, som hvis de utøves, øker selskapets stemmeandel. Slike rettigheter skal nå medregnes ved vurderingen av om kontroll foreligger når disse gir reelle muligheter for kontroll. Tidligere skulle «avtale om ytterligere kjøp som inngås samtidig med oppkjøpet inngå i anskaffelseskost dersom det er rimelig sikkert at ytterligere kjøp vil finne sted». Det er vår erfaring at praktisering av bestemmelsen har vært uensartet. Det gis ikke nærmere føringer for hva som gir reell mulighet for kontroll. Ut fra ordlyden synes naturlige kriterier å være at rettigheten kan utøves på balansedagen, at det foreligger reell finansiell evne til å kunne utøve rettigheten, og at rettigheten er priset slik at utøvelse kan være en økonomisk realitet. Slike rettigheter skal uansett ikke medregnes når majoritetens andel beregnes. I det mest ekstreme tilfellet kan dette innebære at dersom investor kun har opsjon på kjøp av samtlige aksjer i et selskap, vil minoritetsinteressene kunne utgjøre 100 prosent.

6.2 KONSOLIDERINGSUTELATELSE Definisjonen på midlertidig eie er endret til «når morselskapet allerede på oppkjøpstidspunktet har intensjon om eller er forpliktet til å avhende datterselskapet innen tolv måneder». Konkretiseringen av tidshorisonten til tolv måneder antas ikke å ha stor materiell betydning isolert sett. I forlengelsen er imidlertid det særlige unntaket for konsolidering av investeringsvirksomhet fjernet. Datterselskap som er investeringsvirksomhet, skal dermed konsolideres på lik linje med andre datterselskaper. 6.3 KONSERNREGNSKAPSPLIKT Det er ikke lenger plikt til å utarbeide konsernregnskap dersom siste datterselskap er avhendet før balansedagen. 6.4 REGNSKAPSFØRING AV KONSERNDANNELSE OG INNMATSKJØP Som tidligere, legger standarden til grunn oppkjøpsmetoden for regnskapsføring av virksomhetskjøp. I det følgende vil vi beskrive de viktigste endringene ved bruk av oppkjøpsmetoden. I enkelte tilfeller ytes det vederlag for andre ytelser enn selve virksomhetskjøpet, selv om dette ikke tydelig fremgår av avtalen. Slike vederlag for eiendeler og forpliktelser som ikke knytter seg til virksomhetskjøpet, må skilles ut og regnskapsføres separat. Her har det nok vært uensartet praksis. Eksempel Selskap A får samtidig med virksomhetskjøpet en opsjon fra selger på kjøp av ytterligere aksjer i datterselskapet, uten at det avtales vederlag for opsjonen. Det indirekte vederlaget for kjøpsopsjonen må skilles ut og regnskapsføres separat. Eksempel Selskap B inngår samtidig med virksomhetskjøpet avtale om at selger skal arbeide to år for selskapet. Det må vurderes om en fremtidig arbeidsplikt innebærer at deler av vederlaget i realiteten er vederlaget for selgers fremtidige tjenester, og dermed skal skilles ut og regnskapsføres separat. 6.4.1 IDENTIFIKASJON AV OVERTAKENDE PART Det skal, som etter tidligere standard, identifiseres en regnskapsmessig overtakende part. Det er nå adgang til å forutsette at selskapsrettslig overtakende part også er regnskapsmessig overtakende part, dersom en ut fra de angitte indikatorene ikke entydig kan identifisere en overtakende part. 6.4.2 MÅLING OG TILORDNING AV ANSKAFFELSESKOST TIDSPUNKT FOR MÅLING Innenfor måling og tilordning er det enkelte viktige endringer. Den første endringen er at oppkjøpstidspunktet er tidspunktet for måling og tilordning av anskaffelseskost. Adgangen til å legge avtaletidspunkt til grunn for måling og tilordning er dermed fjernet. I et virksomhetskjøp gjennomføres ofte verdivurderingsprosesser på et tidligere tidspunkt, eksempelvis i forbindelse med avtaleinngåelse og redegjørelser ved kapitalutvidelse. En ny

verdsettelse på et tredje tidspunkt oppkjøpstidspunktet kan da oppfattes som byrdefull. Som en forenkling åpnes det for at verdimåling på tidligere tidspunkt enn oppkjøpstidspunktet kan benyttes som estimat på verdiene på oppkjøpstidspunktet i de tilfeller det ikke foreligger indikasjoner på vesentlige verdiendringer i perioden mellom dette tidligere tidspunktet og oppkjøpstidspunktet. Vurderingen av utviklingen i relevante markedsforhold mv. som ligger til grunn for bruk av forenklingsregelen, bør dokumenteres. ANSKAFFELSESKOST Anskaffelseskost består av vederlag og kjøpsutgifter, og inkluderer betinget vederlag målt til virkelig verdi. Virkelig verdi av betinget vederlag inngår dermed i anskaffelseskost, uavhengig av sannsynlighet for oppgjør. Standarden gir særlig regulering av etterfølgende måling og regnskapsføring av betinget vederlag, herunder skal endring i betinget vederlag resultatføres. Tidligere skulle anskaffelseskost i slike tilfeller estimeres og dersom estimatet senere ble endret, ble kostpris korrigert med konsekvens for tilordning. Det er vår erfaring at praksis på området har vært uensartet, og at slike vederlag i enkelte tilfeller først ble regnskapsført ved oppgjør. Eksempel Selskap A kjøper selskap B med oppkjøpstidspunkt 1. juni 2010. Det avtales at selger skal få ytterligere 100 TNOK dersom driftsresultatet for den solgte virksomheten overstiger en nærmere angitt parameter per 31. desember 2011. På oppkjøpstidspunktet estimeres sannsynligheten for at virksomheten vil oppnå det angitte driftsresultatet til 40 prosent, og selskap A regnskapsfører følgende: TNOK K Betinget forpliktelse 40 D Anskaffelseskost 40 Per 31. desember 2010 ser selskap A at virksomheten utvikler seg bra, og estimerer sannsynligheten for at oppgjør av det betingede vederlaget vil finne sted til 60 prosent. Forpliktelsen måles i tråd med NRS 13 til 60 TNOK: TNOK K Betinget forpliktelse 20 D Resultatregnskap 20 TILORDNING AV ANSKAFFELSESKOST Det er gjort flere endringer knyttet til tilordning, delvis forenklende og delvis innstrammende: - Virkelig verdi på overtatte eiendeler og forpliktelser skal være upåvirket av kjøpers planer for den kjøpte virksomheten. Det er dermed ikke lenger adgang til å avsette for restruktureringsutgifter. Bestemmelsen har imidlertid også betydning for verdsettelsen av overtatte eiendeler. Eksempelvis skal kjøpers planer om å rive et bygg ikke hensyntas i verdsettelsen dersom markedet priser bygget ut fra fortsatt bruk. - Det er adgang til å videreføre balanseført verdi på varelager hvis forskjellen mot virkelig verdi ikke er vesentlig, og det er adgang til å bruke nominell verdi på fordringer og forpliktelser hvis forskjellen mot nåverdi ikke er vesentlig. Dette anses i stor grad å være en kodifisering av praksis.

- Ikke regnskapsført betinget forpliktelse i det oppkjøpte selskapet måles til virkelig verdi. Det er gitt særlige regler om etterfølgende måling. Eksempelvis skal en betinget forpliktelse knyttet til en rettssak som ikke er regnskapsført i overdragende selskap fordi den ikke er sannsynlig, tilordnes virkelig verdi. Et av de mer utfordrende områdene ved et virksomhetskjøp kan være verdsettelse av immaterielle eiendeler. I den reviderte standarden er behovet for forenkling søkt hensyntatt ved at en ikke trenger å identifisere vesentlige immaterielle eiendeler dersom verdsettelsen er vanskelig og identifisering derfor ikke kan forsvares ut fra en kost/nytte-betraktning. Dette gir et rom for skjønn til å kunne ivareta både informasjonsbehovet og forenklingshensynet. Grensen for når separat identifikasjon kan unnlates, er imidlertid ikke åpenbar og vil måtte utvikles gjennom god regnskapsskikk. 6.4.3 GOODWILL Det har vært en lang tradisjon både internasjonalt og etter god regnskapsskikk kun å regnskapsføre majoritetens andel av goodwill. Dette ble endret ved IFRS 3R, som i utgangspunktet legger til grunn at goodwill regnskapsføres med 100 prosent på oppkjøpstidspunktet, med adgang til kun å regnskapsføre majoritetens andel av goodwill. Ut fra formålet om harmonisering med IFRS, og samtidig forenkling, er det nå to likestilte alternativer for regnskapsføring av goodwill på oppkjøpstidspunktet; 1 100 prosent goodwill eller 2 bare majoritetens goodwill. I motsetning til IFRS 3R identifiseres ny goodwill ved ytterligere kjøp. Dette alternativet er en videreføring fra eksisterende standard. Valg av alternativ er et prinsippvalg og må gjøres konsistent i tråd med regnskapslovens krav om konsistent prinsippanvendelse. Etter IFRS kan dette velges fra kjøp til kjøp. Regnskapsføring av minoritetens andel av goodwill innebærer at minoritetsinteressen verdsettes til virkelig verdi. Slik verdsettelse er vanskelig, og som en forenkling kan det normalt tas utgangspunkt i majoritetens anskaffelseskost. Det må imidlertid vurderes om det kan foreligge en vesentlig minoritetsrabatt som bør fratrekkes. Standarden gir ikke ytterligere veiledning på dette området. Det er grunn til å anta at tidligere praksis med regnskapsføring av majoritetsgoodwill i stor grad vil videreføres. Figur 9: Eksempel oppkjøp med minoritetsinteresser EKSEMPEL - OPPKJØP MED MINORITETSINTERESSER Selskap F kjøper 80 % av selskap G for 1000 Virkelig verdi av Gs nettoeiendeler er 1000 Virkelig verdi på minoritetsinteressene er 250 Minoritetsinteresse basert på nettoeiendeler Virkelig verdi av overført vederlag 1.000 1.000 Minoritetsinteresser 200 250 Virkelig verdi av tidligere eierandel 0 0 Minoritetsinteresse basert på virkelig verdi

Netto overtatte identifiserbare eiendeler og forpliktelser 1.200 1.250 1.000 1.000 Goodwill 200 250 Regnskapsføring av goodwill er kun aktuelt ved virksomhetskjøp. Som en forenkling gir standarden imidlertid adgang til å oppføre goodwill ved kjøp av datterselskap uten virksomhet som motpost til differansen mellom utsatt skatt målt til henholdsvis nominell verdi og nåverdi. 6.4.4 FORELØPIG FASTSETTELSE AV VERDIER Det er nå adgang til foreløpig fastsettelse av både anskaffelseskost og tilordning av anskaffelseskost, dersom anskaffelseskost og/eller tilordning av anskaffelseskost bare kan fastsettes foreløpig ved slutten av den rapporteringsperioden virksomhetskjøpet skjer. Dette er spesielt aktuelt hvor virksomhetskjøpet skjer sent på året, og verdsettelsen av for eksempel betinget vederlag og overtatte eiendeler er kompleks og tidkrevende. Det kreves at det gis noteopplysning om at initiell tilordning er foreløpig. Den endelige tilordningen må skje innen utgangen av påfølgende regnskapsår. Figur 10: Tidsakse 6.5 TRINNVISE KJØP Dersom det er gjennomført flere kjøp før kontroll oppnås, foreligger et trinnvist kjøp. I slike tilfeller skal tidligere eierandeler nå inngå i anskaffelseskost til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Goodwill knyttet til tidligere eierandeler skal dermed også beregnes på oppkjøpstidspunktet. Dette er en viktig endring fra tidligere standard, der det var to alternativer for regnskapsføring av trinnvise kjøp, enten å legge verdien av eiendeler og gjeld på oppkjøpstidspunktet til grunn eller å behandle hvert kjøp for seg. Goodwill skulle uansett beregnes ved hvert kjøp. Figur 11: Trinnvist oppkjøp EKSEMPEL TRINNVIST OPPKJØP Selskap H kjøper selskap J i et trinnvist oppkjøp Trinn 1 (25 %) gir H betydelig innflytelse over J Trinn 2 (55 %) resulterer i at H kontrollerer J Trinn 1 Trinn 2 Oppkjøpstidspunkt 20x6 20x9 Andel kjøpt 25 % 55 % Sum vederlag (virkelig verdi) 50 225 Virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler 175 350

Virkelig verdi av opprinnelig 25 % interesse (verdsettelse separat fra minoritetsinteressen) Virkelig verdi av minoritetsinteresse 75 100 Identifikasjon av goodwill pr kjøp Trinn 1 (25 %) Trinn 2 (55 %) Totalt Minoritet til nettoeiendeler Endret standard Minoritet til virkelig verdi Virkelig verdi av vederlag 50 225 275 225 225 Minoritetsinteresse 70 75 Virkelig verdi av tidligere eierandel Netto overtatte identifiserte eiendeler 100 100 50 225 275 395 400 44 193 350 350 Goodwill 6 32 38 45 50 Konsoliderte netto eiendeler 388 395 400 Minoritetsinteresse 70 70 75 Ingen forskjell i minoritetsinteressene Dersom tidligere eierandeler har økt i verdi, føres verdiendringen mot opptjent egenkapital i konsernregnskapet. Er verdiendringen negativ, resultatføres denne som nedskrivning. Her er det ingen endring fra tidligere. 6.6 VIKTIGE ENDRINGER KNYTTET TIL KONSERNREGNSKAPET - Andel resultat skal nå henføres minoritetsinteresser selv om dette medfører at minoritetsinteressen blir negativ. Etter tidligere standard skulle minoritetsinteressen ikke føres opp med negativ verdi med mindre minoriteten hadde en bindende forpliktelse til å dekke andel tap. - Ved redusert eierandel i datterselskap føres transaksjonspris utover andel egenkapital i datterselskapet mot majoritetens egenkapital. 7 NRS(F) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER (FRA 1. JANUAR 2010 - TIDLIGERE ANVENDELSE ER TILLATT) 7.1 FORBUD MOT REVERSERING AV NEDSKRIVNING PÅ GOODWILL Endret standard inneholder et eksplisitt forbud mot å reversere nedskrivning på goodwill. Tidligere var forbudet bare å anse som en hovedregel, med mulighet til å se bort fra i visse tilfeller. Endringen er både en tilpasning til IFRS, men også en forenkling. Den regnskapspliktige slipper på denne måten å skille mellom reversering og balanseføring av egenutviklet goodwill.

7.2 ADGANG TIL Å BEREGNE BRUKSVERDI VED ETTER-SKATT DISKONTERING Endret standard gir adgang til å beregne bruksverdi basert på etter-skatt kontantstrømmer og etter-skatt diskonteringsrente, som et alternativ til diskontering før skatt. Endringen er begrunnet i forenklingshensyn. Dersom en etter-skatt beregning velges, må nedskrivningsvurderingen hensynta eventuelle utsatt skatt-poster i balansen som følger av midlertidige forskjeller knyttet til eiendeler og forpliktelser i den vurderingsenheten som bruksverdi beregnes for. Dette kan gjøres på to måter: - Den balanseførte verdien av vurderingsenheten justeres for relevante utsatte skattposter, eller - Kontantstrømmene i bruksverdien justeres for fremtidig betalbar skatt. Vi tror ikke det er forenklende for regnskapsprodusentene å estimere bruksverdi basert på etterskatt diskontering. Selv om en kan unngå å beregne avkastningskrav før skatt, skaper alternativet nye utfordringer. For å unngå dobbeltregning må den faktiske skattemessige verdi ignoreres i beregningen, og bruksverdi beregnes som det beløpet den ville gjenvunnet ved bruk, forutsatt at skattemessig verdi er lik bruksverdi. I praksis kan dette kreve en kompleks iterasjonsberegning. Justeringene beregnes nemlig i forhold til regnskapsmessig verdi etter nedskrivning. Størrelsen på justeringen avhenger således av bruksverdi, og bruksverdi avhenger av justeringen. Et relevant spørsmål som standarden ikke gir svar på, er om en kan legge til grunn en forenklet tilnærming. 7.3 ADGANG TIL Å ANVENDE ALTERNATIV LÅNERENTE SOM DISKONTERINGSRENTE I VISSE TILFELLER Endret standard understreker at diskonteringsrenten prinsipielt skal være et markedsmessig avkastningskrav for investering i den type virksomhet som nedskrivningsvurderingen gjelder, og et veiet kapitalavkastningskrav (WACC) vil være et godt uttrykk for dette. Et slikt avkastningskrav skal derfor legges til grunn for foretak som har grunnlag for slik estimering. Som en forenkling gir standarden adgang til å anvende en alternativ lånerente som diskonteringsrente, forutsatt at dette ikke åpenbart representerer et helt misvisende avkastningskrav. Med alternativ lånerente menes den renten foretaket måtte ha betalt til en långiver for å fullfinansiere investeringen frem til slutten av investeringens økonomiske levetid. Diskontering med alternativ lånerente vil gi lavere rente og dermed høyere nåverdi enn ved bruk av WACC. Det skal altså mer til før nedskrivning må gjøres. I tillegg vil foretakets kapitalstruktur og finansieringsform implisitt kunne påvirke nedskrivningsvurderingen, siden dette er faktorer som påvirker lånerenten. 7.4 FORDELING AV GOODWILL PÅ VURDERINGSENHETEN Goodwill skal fordeles på vurderingsenheter. Det presiseres nå at fordelingen skal gjøres med det siktemål å reflektere forventet fremtidig inntjening som ikke er inkludert i virkelig verdi av identifiserte eiendeler og forpliktelser. Først når dette ikke er mulig, kan det foretas en mer mekanisk tilordning, for eksempel forholdsmessig med utgangspunkt i virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet for de anleggsmidlene som var del av oppkjøpstransaksjonen.

8 NRS(F) FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER (FRA 1. JANUAR 2010 - TIDLIGERE ANVENDELSE ER TILLATT) Ny foreløpig standard om finansielle eiendeler og forpliktelser opphever NRS (HU) Opplysninger om finansiell risiko og bruk av finansielle instrumenter og NRS (D) Regnskapsføring av finansielle instrumenter. Det er krav om å omarbeide sammenligningstall. Når foretaket har benyttet regnskapsmessig sikring i tidligere regnskaper, kan sammenligningstall omarbeides selv om dokumentasjonskrav etter denne standarden ikke har vært oppfylt. Betingelsene for bruk av regnskapsmessig sikring trenger først å være oppfylt senest første dag i regnskapsåret hvor regnskapsstandarden første gang anvendes for alle praktiske formål 1. januar 2010. Standarden omhandler regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser samt regnskapsmessig behandling av sikring. 8.1 REGNSKAPSFØRING AV FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Standarden bygger på regnskapslovens vurderingsregler, og bør i så måte ikke innebære noen endring av betydning. Et unntak er behandlingen av valutaderivater, hvor valutaderivater nå defineres som pengeposter som skal regnskapsføres til virkelig verdi dersom de ikke inngår i regnskapsmessig sikring. Et spørsmål som standarden imidlertid ikke berører, er om en rentevalutaswap må dekomponeres for dette formål. For utlån, fordringer og obligasjoner stadfestes at det foreligger to alternative måter for amortisering, henholdsvis amortisert kost og lineær periodisering. Valg mellom metodene er valg av regnskapsprinsipp som må anvendes konsistent. Videre klargjøres at tilbakekjøp av egen utstedt gjeld behandles som innfrielse av gjeld, med eventuell resultatføring av gevinst eller tap på tilbakekjøpstidspunktet, og det stadfestes at tilbakekjøp av egenkapitalinstrumenter regnskapsføres som reduksjon av egenkapitalen. 8.2 REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING AV SIKRING Standarden gir kriterier og retningslinjer for regnskapsføring av kontantstrømsikring og verdisikring. Det stilles eksplisitte, men overkommelige vilkår og krav til dokumentasjon for regnskapskapsmessig sikring. Et sentralt spørsmål i forbindelse med standardsettingen har vært om regnskapsføring av sikring er obligatorisk etter regnskapslovens grunnleggende prinsipper 4-1 første ledd nr. 5. Det var ulike syn på dette spørsmålet innad i Regnskapsstandardstyret, slik at standarden ikke gir svar på pliktspørsmålet. Standarden åpner for tre alternative metoder for regnskapsføring av sikring: Kontantstrømsikring Sikringsinstrument Alternativ 1 Alternativ 2a Alternativ 2b Balanseføres til virkelig verdi Verdiendring regnskapsføres ikke Verdiendring regnskapsføres ikke Sikringsobjekt Regnskapsføres ikke Regnskapsføres ikke Regnskapsføres ikke Verdisikring Sikringsinstrument Sikringsobjekt Balanseføres til virkelig verdi Balanseført verdi justeres for endring i virkelig verdi av sikret Balanseføres til virkelig verdi Balanseført verdi justeres for endring i virkelig verdi av sikret Verdiendring regnskapsføres ikke Balanseføres til den verdi som reflekterer effekten av sikringen

risiko i sikringsperioden risiko i sikringsperioden Valgmulighetene gjør det mulig å reflektere sikring henholdsvis med eller uten balanseføring av sikringsinstrumentene, og henholdsvis med eller uten måling og resultatføring av ineffektivitet. Valg av metode er et prinsippvalg som må anvendes konsistent. I tillegg tillates regnskapsføring av sikring etter bestemmelsene i IAS 39, forutsatt at alle krav i IAS 39 er oppfylt. Standarden omtaler eksplisitt opphør av sikring, og kravene til noteinformasjon utvides, uten at dette gjøres unødvendig komplekst og ressurskrevende for regnskapsprodusent. 9 NRS (V) PENSJONSFORUTSETNINGER De veiledende forutsetningene er nå oppdatert pr 31. desember 2009. Foretak som har innhentet pensjonsberegningene på et tidligere tidspunkt, må vurdere om endringene i forutsetninger fra beregningstidspunktet til balansedagen har vesentlig effekt på regnskapet. I så fall må det foretas en oppdatering av beregningen på balansedagen. Det understrekes at de er beheftet med stor usikkerhet. Det enkelte foretak må selv fastsette forutsetningene basert på en konkret vurdering for den enkelte pensjonsordning. Gjennomsnittlig diskonteringsrente med normal varighet på pensjonsforpliktelsen Pr. 31.12.09 4,5 % Pr. 31.08.09 4,4 % Risikopåslag for de som benytter NRS 6 og velger å estimere en foretaksobligasjonsrente Ca. 0,9 % Ca. 1,0 % Avkastning ved plassering i livselskap Ca. 5,7 % Ca. 5,6 % Gjennomsnittlig lønnsvekst (inkl. karrieretillegg) Ca. 4,5 % Ca. 4,25 % Regulering av pensjon under opptjening i folketrygden Ca. 4,25 % Ca. 4,0 % Pensjonsregulering (minimum/maksimum) Ca. 1,4 % / 4,25 % Ca. 1,3 % / 4,0 % Det presiseres at forutsetningen om minimum pensjonsregulering er fastsatt med utgangspunkt i en antatt grunnlagsrente på 3,75 %. I den grad pensjonsordningen har en annen grunnlagsrente, må forutsetningen justeres for dette.

10 UTTALELSE OM REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING AV OVERGANG TIL NY AFP- ORDNING I PRIVAT SEKTOR Når AFP-tilskottsloven vedtas, skal foretak som har regnskapsført forpliktelse til å betale egenandel som en foretaksspesifikk ytelsesordning, inntektsføre store deler av denne. Oppdatert uttalelse av 30. november 2009 klargjør at stortingsbehandling av lovforslaget forventes å skje først i 2010. Uttalelsen er ikke aktuell for de som har behandlet AFP som en innskuddsordning. NRS mener at den nye AFP-ordningen er en ny ytelsesbasert flerforetaksordning, ikke en endring av eksisterende ordning. Overgangen skal regnskapsmessig behandles etter reglene om avkorting og oppgjør, og avviklingen skjer i flere etapper. Uttalelsen gir en overordnet beskrivelse av den nye ordningen og den regnskapsmessige behandlingen ved overgangen for de ulike aldersgruppene av ansatte. Konsekvensene blir ulike for ansatte født etter 1949 (som går over til ny ordning 1. januar 2011), ansatte født fra og med 1944 til og med 1948 (som har valgadgang) og ansatte født før 1944 (som fortsetter på gammel ordning). i ii United States Generally Accepted Accounting Principles. Other comprehensive income. iii International Financial Reporting Standard 3 - utgitt 10. januar 2008. iv International Accounting Standard 27 utgitt 10. januar 2008.