Forsidefoto: Ole Morten Melgård < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Nr. 7-2009 < For medlemmer i Fagforbundet Velferd: Hva får jeg? SIDE 8 Berører deg og meg 14 > Avhjemling stoppet i Rissa 30 Livets gang blir fårikål 44 Norge på topp i uønsket deltid 54
INNHOLD > 8 TEMA: Vi er alle på samme buss 14 Samhandlingsreformen berører deg og meg 18 Tilfreds med budsjettforslaget, roper varsko for de fattige 20 PORTRETTET: Grenseløst glad i livet 27 42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Livets gang blir fårikål 50 Bestemmer over fritida 54 Norge på topp i uønsket deltid 58 Oljesøl i Amazonas Foto: Erik M. Sundt FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 42 Seksjonslederen 56 KRONIKK: EUs helsedirektiv prinsipper for fall 60 Oss 62 Kryssord 63 Tegneserie og Petit 66 JOBBLIV: Steinaldermannen Foto: Titti Brun Behandling der du bor Samhandlingsreformen. Bare lær deg ordet. Vi blir alle berørt av denne omorganiseringen. Selv om du ikke jobber innen helse og omsorg og ikke er kroniker, så blir du gammel. Les om hvordan helseoppgavene skal flyttes fra spesialistene ut i kommunenorge. 14 > Gode hjelpere Sammen skal hunden Aipo og hjelpepleier Kari Krogstad bruke sine kunnskaper om dyreassistert terapi på jobben ved et dagsenter i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. De har fått kunnskap og studiepoeng ved Universitetet i Ås. 40 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251 MILJØMERKET 241 393 Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm 2 < Fagbladet 7/2009
LEDER Foto: Werner Juvik TEMA Engelen Hun tiltrekkes av endestasjoner og overganger. Hun er ikke lenger redd for å falle ned i avgrunner. Vi sitter rystet i mørket og gråter. Filmskaper Margreth Olins mange engasjementer handler bare om ett; menneskeverdet. 20 > Foto: Ole Morten Melgård Så mye ga jeg bort så mye fikk jeg igjen For en del nordmenn har det lenge vært en sport å klage på skattenivået. Og ikke minst på bensinprisene. Er det så ille som noen vil ha det til? For to år siden kom jeg hjem fra en reise på Balkan til en av de norske drivstoffdebattene. Et raskt overslag viste at i forhold til gjennomsnittlig månedslønn, burde nordmenn betale 56 kroner pr. liter bensin for å nå samme prisnivå som i Bosnia. Kanskje en urimelig sammenlikning? Mange bosniere har det fremdeles stusslig etter krigen på nittitallet. Beveger vi oss til andre europeiske land, ligger Norge fremdeles godt an. Finansdepartementets tall fra 2008 viser at en norsk industriarbeider med gjennomsnittsinntekt kan kjøpe «Jeg må innrømme at jeg ikke daglig går rundt og tenker på hva jeg får igjen for skattekronene mine.» Frispark for velferdsnorge En sjenerøs velferdsstat er forutsetningen for at 7-årige Omid og kameratene i Romolslia sportsklubb kan spille innendørsfotball. For pappa og bussjåfør Jalil Vahedi er velferdsstaten ingen selvfølge, og han betaler gjerne mer skatt om det trengs. 8 > TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no 14,2 liter bensin for en brutto timelønn. I Frankrike får hun 8,1 liter bensin for en times arbeid, og i Spania 7,3 liter. I dette regnestykket er norsk bensin faktisk nest billigst i Europa. Det er bare danskene som slår oss. Men skatten da, vil mange innvende. Denne statistikken er jo basert på bruttoinntekten? Burde vi ikke ta utgangspunkt i nettolønn? Det er imidlertid ikke så lett. Hvis vi ser på skatten som betaling for offentlige tjenester, er det stor forskjell på hva innbyggerne i ulike land både betaler og får igjen. I Norge får vi mye. Jeg må innrømme at jeg ikke daglig går rundt og tenker på hva jeg får igjen for skattekronene mine. I det siste har jeg blant annet tatt trikken, sendt sønnen min til lege, sett en forestilling på Nationaltheatret, lest aviser med varierende grad av pressestøtte og bivånet sju politibiler på jakt etter en raner i Oslo sentrum. Jeg syns at jeg har fått mye igjen for pengene, selv om jeg de siste ukene ikke har blitt operert for blindtarmbetennelse eller har foreldre på sykehjem. Jo da, jeg har betalt ekstraskatt også, i form av avgifter. Kringkastingsavgiften. Noen hundrelapper i bompenger. Jeg har til og med drukket vin. Men ikke så mye at jeg er taperen i regnskapet mellom meg og samfunnet. Det har jeg rett og slett verken tid eller helse til. KIRSTI KNUDSEN ANSVARLIG REDAKTØR Fagbladet 7/2009 < 3
NYTT < VIL HA RØDGRØNT SAMARBEID I OSLO Roy Pedersen, den nye lederen for LO Oslo, har tatt initiativet til en bred venstresamling før kommunevalget i 2011 for å kaste Høyre/Frpbyrådet. Han mener Oslo-politikerne på venstresiden må lære av det rødgrønne samarbeidet i Trondheim. < OPERASJON DUPPEDITT Ordførerne i Verdal, Levanger og Mosvik kastet nylig sine ødelagte elektriske artikler hos Innherred Renovasjon for å få i gang «Operasjon duppeditt». Miljøsaken og resirkulering er viktig. Det er fint å få en påminnelse om hva som kan kastes i restavfallet og hva som trenger spesialbehandling, mener ordførerne. < FOR DÅRLIG MATSERVERING Én av tre barnehager i Oslo har ikke tilfredsstillende matservering, viser en kontroll av 30 barnehager utført av Mattilsynets distriktskontor. Én av tre hadde ikke tilfredsstillende internkontroll for matservering, og standarden på vedlikehold og renholdsrutiner på kjøkken i flere av barnehagene var svært variabel. < ØKER FAGFORENINGS- FRADRAGET Fagforeningsfradraget økes med 60 kroner, til 3660 kroner i årets statsbudsjett. Fradraget var 1800 kroner da den rødgrønne regjeringa overtok i 2005. Siden har det økt jevnt og trutt hvert år. < DEPRIMERENDE ASYLDEBATT Ap-veteran Halle Jørn Hanssen misliker Aps asylinnstramninger. Han betegner valgkampens asyldebatt som «deprimerende». Nå mener han Ap må gå i seg selv. Jeg syns Ap må utvikle bedre strategier for å håndtere disse spørsmålene i kommende valgkamper enn det de har gjort nå, sier Hanssen. < TØR IKKE VÆRE SYKE Mens sykefraværet i Norge stiger, synker det i Tyskland. Mange er redde for å miste jobben og går heller syke på jobb, sier Martina Sönnichsen i fagforbundet Ver.di. Pensjonister med klare mål Arbeidet for flere sykehjemsplasser blir en av de viktigste sakene for Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg i kommende periode, sier gjenvalgt leder Bjørg Solheim. Regjeringens mål er å nå en sykehjemsdekning på 25 prosent av antall eldre over 80 år, men det er et godt stykke igjen. Samtidig ser vi at stadig flere kommuner legger ned sårt tiltrengte sykehjemsplasser og erstatter dem med omsorgsboliger, sier Solheim. Pensjonistene er også opptatt av at det er altfor få sykehjemsplasser for demente, og at de også trenger mange flere dagtilbud. 40.000 personer som lider av demens, bor i dag hjemme. Det er de pårørende som tar støyten. Bedre eldreomsorg Forbundets sentrale pensjonistkonferanse ble arrangert i Bergen 22. 25. september, og samlet 47 delegater. Konferansen vedtok en handlingsplan fram til 2011. PENSJONISTUTVALGET: Foran fra venstre: Karin Husøy, Bjørg Hagaløkken, Bjørg Solheim (leder) og Freddy Lindquist. I midten: Ola-Erik Sivertsen og Martha Rondestvedt (vara). Bakerst fra venstre: Wenche Hansgaard, Magnor B. Arntzen, Kari Solberg og Ragnar Rørvik. En hjertesak er også å få lovfestet eldresentre i kommunene. Nå legges mange sentre ned av økonomiske grunner. Sentrene er en viktig brikke i det forebyggende arbeidet, sier Solheim. Mange ubrukte ressurser Pensjonistutvalget representerer Fagforbundets rundt 85.000 pensjonister. Av disse er nærmere 20.000 uførepensjonister. Synlig nær stolt Nattevaktbesøk, middag til brannfolk, chanty-kor for barna, lønnssjekk og informasjon om innboforsikring og lån. Mye skal skje rundt i landets kommuner i første uka av november. Da er det Fagforbundsuka. Uke 45 skal Fagforbundet synes på arbeidsplasser, torg og fagdager. Årets motto: Synlig nær stolt. Vi vil vise at vi er nære medlemmene og stolte av jobben vi gjør, sier Synnøve Haugland som er nestleder i Fagforbundet Rogaland. For andre år på rad er rogalendingene raskt ute med både faglige og morsomme ideer til å møte både nye og gamle medlemmer. Store firehjulinger Har du vakt på natta i Time eller Klepp kommuner, dukker det kanskje opp et besøk. I Sandnes skal de ha medlemsdag med informasjon, underholdning og sang. Ikea-tur står på planen for medlemmer på sykehuset i Haugesund. I Gjesdal skal de ha ATVkjøring for ansatte i teknisk etat, de har mange heier der, forteller Haugland. For uinnvidde er ATVer store firehjulinger. Hele uka skal en spesialist informere om, og svare på spørsmål En av utvalgets hovedoppgaver er å skape et faglig, politisk og sosialt miljø for våre pensjonister, og sørge for at vi har god representasjon på alle nivåer i forbundet. Vi er en ressursrik gruppe, og ønsker å bidra i foreningenes daglige gjøremål. Ikke minst kan vi, med all vår erfaring, være gode rådgivere i yrkesfaglige spørsmål, avslutter Bjørg Solheim. Tekst og foto: KIRSTI KNUDSEN BLIKKONTAKT: Fagforbundet kommer et sted nær deg. om innboforsikring og lån og hele fordelsprogrammet i LO-favør. Fagbladet ønsker å presentere hva som skjer rundt omkring på nettsidene våre. Send oss et foto med en kort bildetekst til tips@fagforbundet.no som vi kan legge ut på fagbladet.no Tekst: TITTI BRUN Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme 4 < Fagbladet 7/2009
NYTT Ingen penger til 6-timersdagen Staten har kuttet bevilgningene til videre forsøk med 6-timersdagen. Det er Fagforbundet skuffet over. Vi trodde dagens regjering ville prioritere dette høyere. Men vi har leita og leita og finner ingenting om dette i statsbudsjettet, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder av Seksjon helse og sosial. Dermed kan det virke som om 6-timersdagens framtid er overlatt til arbeidsgivere som har tro på dette prosjektet. En slik arbeidsgiver er Tine Heimdal, som har innført 6-timersdagen på fast basis. Der har produktiviteten Tusenvis av unge i Danmark blir avvist når de søker på en 14 25 måneders utdanning innen pleiesektoren. Mangelen på «varme hender» er også et stort, politisk tema i Danmark. Det voksende antallet eldre og minkende antallet unge skaper en ubalanse som kan gi store problemer innenfor pleie- og omsorgsyrkene om bare få år. gått opp og sykefraværet gått ned. Det kom signaler fra Arbeiderpartiet før valget om at 6- timersdagen ikke var viktig. Men vi i LO og Fagforbundet gir oss ikke, og vil fortsette å finne prosjekter knyttet til 6-timersdagen, erklærer Blakstad. 6-timersdagen handler om å holde ut i jobben og holde seg frisk. Pluss å ha en ok fritid, hvor folk får tid til engasjere seg i lokalsamfunnet. Dette er en sak medlemmene våre er opptatt av. I fjor bevilget staten 20 millioner kroner til prosjektjobbing med 6-timersdagen. Tekst: VEGARD VELLE Varme hender får kald skulder Over 5000 unge ble i år avvist da de søkte om opptak på de såkalte sosu-utdannelsene (sosial og helse). Utdanningen varer mellom 14 og 25 måneder inkludert praksis med elevlønn, og baner vei til jobb innenfor eldreomsorg, sykehus, psykiatri, bofellesskaper osv. Årsaken til de mange avslagene er mangel på praksisplasser. Tekst: OLE MARTIN LARSEN Seksjonslederne gjenvalgt Alle de fire seksjonslederne i Fagforbundet ble gjenvalgt under seksjonenes landskonferanser på Gardermoen i oktober. Under fellesmiddagen på konferansene presenterte de seg fra scenen som «onkel Blå» og tantene Grønn, Lilla og Oransje, fritt etter personene i barnebokforfatteren Elsa Beskows univers. Samtidig fikk de profilert de forskjellige seksjonsfargene som Fagforbundet bruker. Fra venstre Stein Guldbrandsen fra Seksjon samferdsel og teknisk som «onkel Blå», Gerd Eva Volden fra Seksjon kontor og administrasjon som «tante Grønn», Mette Henriksen Aas fra Seksjon kirke, kultur og oppvekst som «tante Lilla» og Kjellfrid Blakstad fra Seksjon helse og sosial som «tante Oransje». Du finner mer stoff om landskonferansene på seksjonssidene i bladet. Tekst: PER FLAKSTAD Partene må avklare likelønn I forbindelse med Soria Moria II vil regjeringen gå i dialog med partene i arbeidslivet om likelønn og ber dem avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor og lage et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av løftet. Jeg er glad for at det er partene som skal forhandle om dette, og at det er vi som skal få på plass mekanismene for å få til likelønn. Vi må diskutere med arbeidsgiverorganisasjonene hvordan vi skal få til et slikt likelønnsløft, sier nestleder i LO, Gerd Kristiansen. PF Foto: Mette K. Haugen Kutter klimautslipp med ti prosent Fagforbundet slutter seg til klimakampanjen 10:10 og vil kutte klimautslippene med ti prosent i løpet av 2010. Forbundet oppfordrer egen lokalorganisasjon og alle andre til å slutte seg til klimainitiativet. Vi må alle ta konsekvensene av klimakrisa. Derfor støtter vi opp om dette initiativet. Klimakrisa kan ikke løses av enkeltmennesker alene, men løsningen avhenger av at vi alle gjør det vi kan. Kampanjen 10:10 er et godt bidrag fordi den Illustrasjonsfoto: colourbox.com KLIMAKAMPANJE: Den globale oppvarmingen skjer raskere enn noen hadde forutsett for kort tid siden. oppfordrer alle, fra enkeltpersoner til bedrifter og organisasjoner, til å kutte sine egne utslipp av CO 2 med ti prosent i løpet av 2010, sier Gunnar Gussgard, administrasjonsleder i Fagforbundet. 10:10 ble lansert i Storbritannia første september i år. Avisa The Guardian og den kjente skribenten George Monbiot har vært pådriver for en kampanje som raskt har fått med seg mange briter. Fagforeninger, store merkevareorganisasjoner, kommuner, enkeltstående bedrifter, skoler og kjendiser har sluttet seg til klimakampanjen. Dette betyr at vi må redusere strømforbruket ved hovedkontoret. Vi vil også kutte i reisevirksomheten, sier Gussgard. Fra før har Fagforbundet kuttet i energibruken gjennom energiøkonomisering av ventilasjonen. I tillegg vil Fagforbundet kjøpe strøm med opprinnelsesgaranti. Opprinnelsesgaranti sikrer at det produseres like mye fornybar kraft som kraftmengden strømkjøperen forbruker. Det utelukker for eksempel å kjøpe strøm som kommer fra kullkraftverk i Danmark. Tekst: VEGARD VELLE Fagbladet 7/2009 < 5
NYTT < FLERE REGIONALE VERNEOMBUD Regjeringen utvider ordningen med regionale vaktbikkjer i kampen mot sosial dumping. Verneombudene skal kartlegge og melde inn tilfeller av sosial dumping, altså utenlandske ansatte som blir utnyttet gjennom lav lønn eller dårlige arbeidsvilkår. < DREV ROVDRIFT PÅ VIKARER Halden kommune brøt arbeidsmiljøloven 45 ganger i sommer. Nå skal Arbeidstilsynet granske saken. Helsearbeidere fra vikarbyråer har jobbet doble vakter ved institusjoner og i hjemmetjenestene i kommunen, innrømmer kommunalsjef Gun Kleve etter at Fagforbundet anmeldte kommunen for å drive rovdrift på utenlandske vikarer. < LOKKES TIL BARNEHAGENE Omsorgsarbeidere i Sandnes blir assistenter i barnehager, og får beholde fagarbeiderlønna. Barnehage handler mye om omsorg, så jeg er ikke i tvil om at omsorgsarbeidere kan bruke sin utdanning der, sier Mai Elin Tveit i Sandnes kommune. < FYLL SVØMME- BASSENGENE Kunnskapsdepartementet oppfordrer kommunene til å fylle opp tomme svømmebasseng. Det er viktig å få tomme basseng i drift igjen, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet. Hun viser til at kommunene har fått store overføringer i årets statsbudsjett, men er klar over at kommunene også har andre oppgaver å ivareta. < ØNSKER METRO OG SUPERBUSSER Ekspressmetro, superbusser og bybane med fjordtrikk i Oslo kan bli framtida om Ruter får det som de vil. På lang sikt vurderes en ny ekspressmetro gjennom Oslo sentrum og til ytre forsteder og nye regionsentra. Trikketilbudet kan også bli utvidet i tillegg til at Ruter skal utrede et «superbusskonsept» med egen bussbane på søyler over Ring 3. Støre takket ungdommene Tusen, tusen, tusen takk for innsatsen deres under valgkampen, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre til Fagforbundets ungdommer. Helt uten forhåndsannonsering dukket utenriksministeren opp da Fagforbundets ungdomskonferanse gikk mot slutten midt i oktober. Han ble møtt av begeistrede ungdomstillitsvalgte som reiste seg og klappet. Hadde jeg hatt mange hender, skulle jeg klappet tilbake for dere alle sammen, sa Jonas Gahr Støre da han takket for innsatsen deres under valget. Det er ikke nok å ha en god politikk. Den må også ut til folk. Dere gjorde en kjempeinnsats dere var på husbesøk, og dere var ute i gatene og drev politikk. Derfor vippet valget vår vei. Fordi vi var best på folk i tillegg til at vi har den beste politikken, sa Støre. Felles verdier Han gledet seg over ungdommenes entusiasme og engasjement, selv om meningene deres ikke alltid er sammenfallende. Slik skal det også være. Vi har ulike roller, deres er å være en Skremmende voldsrapport Omfanget av vold og trusler blant ansatte i offentlig sektor øker, viser ny Fafo-rapport. Dette er bekymringsfullt både for den enkelte og for tjenestene, sier Fagforbundets Kjellfrid Blakstad. POPULÆR: Utenriksminister Jonas Gahr Støre var en populær overraskelse på Fagforbundets ungdomskonferanse. Han takket for innsatsen under valget. pådriver og stille krav. Samtidig er det viktig å tenke gjennom det vi har av felles verdier og slutte opp om dem. I alle fall hvis alternativet er et styre med Høyre og Frp i spissen, fortsatte han. Norge har under hele finanskrisa hatt en lavere ledighet enn hva Bondevik-regjeringen hadde uten krise i 2005. Grunnen er at det ligger noen andre verdier i bunnen for politikken, sa Støre. Bruk engasjementet Den gjenvalgte ungdomslederen, Linn Hemmingsen, roste Støre og Tre av fem arbeidstakere har opplevd vold eller trusler om vold på jobben, viser en ny undersøkelse fra Fafo. Rapporten er laget på oppdrag fra LO, og basert på en undersøkelse blant arbeidstakere som jobber i tjenester for psykisk utviklingshemmede, på barnevernskontor og i barnevernsinstitusjoner. Flere kvinner enn menn er utsatt for vold og trusler, og det skjer hyppigere på institusjoner enn i hjemmebaserte tjenester, i dagtilbud eller åpen omsorg. Å se på hyppighet alene kan resten av den rødgrønne regjeringen for mye godt i Soria Moria, og inntok samtidig pådriverrollen da hun overrakte en lerretstavle med 20 krav til den sosiale boligpolitikken. Tidligere under konferansen oppfordret også Hemmingsen ungdommene til å bruke engasjementet sitt: Hvis du bruker det i diskusjoner med venner, så gjør du en god del. Men hvis du bruker det i Fagforbundets arbeid, kan du være med på å forandre verden, sa hun. Tekst og foto: PER FLAKSTAD imidlertid tilsløre alvoret, påpeker Fafo-forsker Jørgen Svalund: Om du blir hardt skadet, kan én gang være nok. Hva må gjøres? Det settes ikke av ressurser nok i forhold til arbeidsmiljølovens krav, og verneombudenes rolle og posisjon i forhold til dette er ikke sterk nok, sier Svalund. Tekst: SIDSEL HJELME 6 < Fagbladet 7/2009
NYTT JANS HJØRNE Nytt styre i Fagforbundet Ungdom UNGDOMSSTYRET: Foran leder Linn Hemmingsen (29), Troms. Bak Christi- Ane Johansen (22), Buskerud; nestleder Ola Harald Svenning (28), Oslo; Kim Håkon Pedersen (27), Troms; Suzanne Pettersen (29), Nordland og Sonia Kvam (24), Sør-Trøndelag. Kvalitetskommunene senker sykefraværet Sykefraværet i kvalitetskommunene synker. Årlige besparelser er 300 millioner kroner. Sykefraværet i kommunene stiger, men ikke i kommunene som deltar i Kvalitetskommuneprogrammet. Der går sykefraværet ned. De 138 kvalitetskommunene har i snitt hatt en bedreutvikling på 0,4 prosentpoeng i forhold til kommuner som ikke deltar i programmet. Enorme innsparinger Hadde kommunene som ikke deltar i dette programmet hatt samme positive utvikling, ville samfunnsgevinsten vært på 297 millioner kroner årlig. Kvalitetskommunene jobber med å forbedre de offentlige tjenestene. Metoden er et trepartssamarbeid mellom folkevalgte, administrasjon og ansatte. Et sentralt mål er å senke sykefraværet. Resultatene viser at systematisk og langsiktig arbeid med sykefravær har effekt. Skippertaksmetoden nytter ikke. Sykefraværsarbeidet må inn som en naturlig del av ledermøtene på samme måte som økonomioppfølging, mener FRISKERE: Kommunene som deltar i Kvalitetskommuneprogrammet sparer store summer på lavere sykefravær. prosjektleder for Kvalitetskommuneprogrammet, Bjørn Pettersen. Vi trenger modige ledere og myndiggjorte medarbeidere. Et godt arbeidsmiljø innebærer at medarbeidere får ansvar, og at lederne går foran for å bygge en god kultur. Veldig spennende May Britt Christoffersen, som er seksjonsleder i Avdeling arbeid og aktivitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav), mener hovedbudskapet er at kvalitetskommunene har lykkes i å få ned sykefraværet. Tekst: VEGARD VELLE Foto: Maria Wattne Likestilt samfunn likestilt arbeidsliv Soria Moria II og forslaget til statsbudsjett for 2010 er lagt fram. Den politiske retningen er klar. Nå er det opp til oss å foreslå praktiske løsninger for hvordan arbeidslivet kan bli bedre og hvordan de store velferdsoppgavene bør drives. Fagforbundet har drevet prosjekter og samlet kunnskap i mange år om hva som må til for å skape et godt og tilrettelagt arbeidsliv for arbeidstakerne. Nå må vi vise fram resultatene av arbeidet. Der hvor det har vært gjennomført forsøk med 6-timersdag, har trivselen økt og sykefraværet gått ned. Vi har erfaringer med at der hvor de ansatte får være med på å bestemme turnusen, går sykefraværet ned. Kvalitetskommuneprogrammet viser at systematisk og langsiktig arbeid Vi har erfaringer med at der hvor de ansatte får være med på å bestemme turnusen, går sykefraværet ned. med sykefravær har effekt. De 138 kommunene har en samlet årlig besparelse på rundt 275 millioner kroner på grunn av redusert sykefravær. For lav grunnbemanning fører til press på dem som er på jobb og øker faren for høyt sykefravær. Mange av forbundets tillitsvalgte har sørget for at ansatte har fått faste og større stillinger. Resultatene av dette er bedre arbeidsmiljø og bedre kvalitet på tjenestene. For den det gjelder, betyr det som regel bedre livskvalitet fordi forutsigbarhet og inntekt øker. I 2010-budsjettet ble bevilgningene til sykehusene foreslått styrket med nesten en og en halv milliard kroner. Fagforbundet ønsker å bidra til en best mulig utnytting av ressursene. Vi er glade for at det i Soria Moria II slås fast at vi skal ha en sterk offentlig helsetjeneste der sykehusene i det vesentlige skal være eid og drevet av det offentlige. For at dette skal bli mer enn ord, må utviklingen i retning av mer markedsstyring og New Public Management stoppes. Økonomistyringssystemet må endres, og det må innføres nye regnskapsregler. Om noen få uker skal vi ha Fagforbundets 2. ordinære landsmøte. Nesten fem hundre delegater skal debattere og formulere forbundets politikk og visjoner. Slagordet er likestilt samfunn likestilt arbeidsliv. Med et rødgrønt flertall i regjering og storting har vi gode muligheter for å få gjennomslag for våre løsninger. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 7/2009 < 7
ALLE FOR EN: Kollegene i Team Trafikk satser på fellesskapet. Fra v. Rune Magnussen, Bente Elshaug, Bård Langørgen, Rune Normann, Jalil Vahedi og Per Erik Heimdal.
VELFERD TEMA En velfungerende velferdsstat må ha oppslutning fra både fattig og rik. Nå applauderes skattelette, privatisering og individuelle løsninger av stadig flere. Tar vi velferdsgodene som en selvfølge? Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD Vi er alle på samme buss Skattelette? Nei, det vil jeg da ikke ha, sier Jalil Vahedi bestemt. Slik sett er bussjåføren i Team Trafikk helt på linje med president Elisabeth Grieg i Rederforbundet. «... Vi må ha et skattesystem som gjør at de som har mest å bidra med også bærer de største byrdene,» skrev rederpresidenten i Dagens Næringsliv i august, og fikk resten av rederstanden på nakken. Men i motsetning til Grieg som pepres av sine egne, nikker kollegene på Trondheimsbussen samstemt til Jalils støtteerklæring til den norske velferdsmodellen. Velferdsstaten gir oss trygghet i tilværelsen, fastslår Jalil som ikke er i tvil om at han får valuta for skatten sin. Verdens beste? Sett fra resten av verden kan den norske velferdsstaten fortone seg som en drøm: Et års fødselspermisjon med full lønn, barnehageplass til alle barn, gratis helsevesen og hjelp til hjemmeboende eldre. Nylig ble Norge kåret til verdens beste land å bo i. Høy levealder, skrive- og leseferdigheter, skolegang og brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger er noen av kriteriene som ligger til grunn for den årlige FN-rankingen. Men modellen og fellesskapsløsningene som ligger bak topplasseringen, er under kontinuerlig press. Ikke alle syns vi skal være på samme buss i framtida. Sikkerhetsnett Per Erik Heimdal trodde velferdsstatens sikkerhetsnett var strukket stramt under ham da han måtte innse at han hadde så store helseproblemer at karrieren som travtrener var over. Siden han hadde betalt sin skatt i alle år, regnet Per Erik med en sømløs overgang til et mer egnet yrke. Så enkelt var det ikke. Som travtrener hadde han vært næringsdrivende og hadde derfor ikke krav på arbeidsløshetstrygd. Dermed var sosialhjelp eneste alternativ, men først etter lang tids frustrasjoner og rot, og påfølgende presseoppslag fikk han hjelpen han lovmessig hadde krav på. I slike situasjoner er det lett å miste troen på systemet. Men jeg har likevel ikke mistet tilliten til velferdsstaten, sier Per Erik som i dag er storfornøyd med sin nye yrkeskarriere bak rattet i trondheimsbussene. Nå betaler jeg dobbelt så mye i skatt hver måned som jeg fikk i sosialhjelp. Det gjør jeg gjerne så lenge systemet fungerer, sier Per Erik Heimdal. Bred støtte «Folk flest» sin følelse av å få noe igjen for det de betaler inn til felleskassa, er avgjørende for velferdsstatens eksistens. Og skal vi tro en fersk undersøkelse fra LO Dette får du: Bibliotek: 1,68 mrd. kr (Årlig tilskudd til kommunene) I tillegg kommer skole, fag- og forskningsbibliotek. Idrettsanlegg: 242 mill. kr (Statlige tilskudd til idrettsanlegg i kommunene) Herav: Bad og svømmeanlegg: 120,4 mill. kr. Isanlegg (hurtigløp, ishaller): 44,4 mill. kr. Turveier, stier, løyper: 23,3 mill. kr. > Fagbladet 7/2009 < 9
TEMA VELFERD LYSPUNKTET: I en periode med langvarig sykdom og dårlig økonomi er det ukas høydepunkt for Bård Langørgen å hente sønnen Adrian i barnehagen. Media er det mange som slutter opp: Fire av ti velgere sier de er villig til å betale mer skatt hvis det er nødvendig for å sikre dagens velferdsordninger. Betalingsviljen varierer naturlig nok med politisk ståsted. Ikke uventet sier fire av fem SV-velgere at de er positive til å betale mer om det trengs. Men også hver femte (18 prosent) Frp-velger er villig til å åpne pungen om det kniper. Mange vil si at det skulle bare mangle 27 prosent av Frpvelgerne har trygd som hovedinntektskilde. I det hele tatt skal du ikke lete lenge for å finne uventede støtteerklæringer til fellesskapsløsningene: «Skal vi ha et førsteklasses offentlig tjenestetilbud, må vi betale prisen. Og prisen er høyere skatter. Det offentlige Norge er underfinansiert,» skrev tidligere Høyre-statsråd Victor Norman i en kronikk i Dagens Næringsliv, mens kaffebaron og høyprofilert høyremann Herman Friele er nærmest euforisk i et Dagblad-portrett: «Jeg betaler skatt med glede. Ja, glede! Det handler om å bidra til felleskassa.» Todelt velferd Men lovsang fra høyre og venstre er ingen garanti for at vi får beholde dagens velferdsmodell. Velferdsforskere tegner et dystert framtidsbilde: «Utviklingen går i retning av mer selektive eller behovsprøvde offentlige ytelser, mens de universelle ordningene gradvis bygges ned. Markedene for private velferdstilbud utvides.... Samtidig senkes de generelle skattene, mens egenandeler på velferdsgoder økes: Innbetalingene til fellesskapet reduseres, mens den enkelte må betale mer for sitt Grunnskolen: 78.066 kr (Brutto driftsutgifter per elev) Herav: Lønnsutgifter: 61.813 kr Driftsutgifter til inventar og utstyr: 723 kr Driftsutgifter til undervisningsmateriell: 1792 kr Kulturskole: 1,3 mrd. kr (Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler) I skoleåret 2008/2009 var det 123.355 elevplasser. 15 % av alle grunnskoleelever går på kulturskole (Høyest deltakelse i Nord-Trøndelag; 23 %. Lavest i Oslo; 7 %.) 10 < Fagbladet 7/2009
VELFERD TEMA forbruk,» skriver høgskolelektor Vidar Hjelmtveit i boka Velferdsstaten i endring. Han er ikke alene om å bekymre seg for velferdsstatens framtid. Raymond Johansen, Arbeiderpartiets generalsekretær, sier i et intervju med Aftenposten at han frykter at det offentlige over tid bare vil tilby lite fristende minimumsløsninger, og at vi om 20 år kan være i en situasjon der vi sitter igjen med en todelt velferdsstat der de som kan og vil betale for det lille ekstra, får et bedre tilbud. «Hvis du får skattelettelser, kan du være villig til å spe på litt ekstra. Da vil det, nesten umerkelig, utvikle seg flere tilbud som betales av brukerne,» sier Johansen i et intervju med Aftenposten. Det trengs ingen C-momenter på kalkulatoren for å finne ut at et slikt regnestykke vil gå i minus for de fleste hvis vi skal betale kostpris for alle offentlige tjenester. Payback-time Bente Eldshaug, renholder i Team Trafikk, priser seg lykkelig for å bo i en velferdsstat med gode fellesløsninger. Som ansatt i en bedrift med IA-avtale, føler hun seg særdeles privilegert også når livet går i motbakke: Da Bentes renholderkropp kranglet etter over 20 års tungarbeid, måtte hun selv gjennom runder med sykmelding, rehabilitering og attføring før hun fikk innvilget full uføretrygd for et år siden. Men Bente kjente at hun hadde mer å gi og kjempet seg Velferdsplan for Julie (35) * tilbake. Hun har nå redusert trygden til det halve og er tilbake i 50 prosent jobb. Underveis har det også skjedd at prosessen har stoppet litt opp, men litt slakk må det være, mener Bente. Det har vært noen episoder, men det er da grenser for hvor mye vi kan forvente. Underveis har jeg fått den utredning og behandling jeg har hatt behov for, så jeg vet at systemet fungerer, sier hun. Gratis romaner Bussjåfør i Team, Rune Normann, vil ikke underskrive på kollega Bentes hyllest til helsevesenet. Han mener psykiatrien er et forsømt område. Etter en tung oppvekst trengte jeg akutt psykiatrisk hjelp da jeg var 15. I Trondheim var det to års venteliste, så jeg måtte flytte til en annen by for å få hjelp. Det ser ikke ut til at det er blitt så mye Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 07.00: Våkner av søppelbilen som Simen til reguleringstannlegen. øreverk. Hun har sovet hele så jeg drar tidlig på en joggetur rundt så vi kjører ut til de Kaja våkner med kommer tuslende. hjemme i dag også, starter dagen med Kaja er pigg igjen, skramler på veien. Skrur på lyset og Gudskjelov er det natta, og det betyr jobb. Lillevannet. Grusen nye friområdene på iler i dusjen. ikke bare tannstillingen som er skjev. legen. Gi henne en sommer har satt kameratene spiller at penicillinet virker. som ble kjørt på i Turugutu. Simen og Gudskjelov at syke kommer, men Knut Overbittet gjør at vi halv Paracet og seg, så underlaget sandvolleyball, barn ikke betyr er heldigvis barnehagen og får maks refusjon kom hit klokka ti. er supert. mens Kaja utforsker lekestativene trekk i lønn. Knut hjemme. leverer Kaja. og sparer flere blir hjemme med som er satt opp. tusen. henne i dag. ked på skolen. Med hadde glemt at og sier at hun har gratis lokaler går videre til skolen og barna har gratis mistet hele medisindosetten i gulvet til skolekorpset. til uka med NRKs pengene rett i kassa bordet. Lader opp dropper av Simen. kjører bil i dag (!) lege. Blir like glad til jobben. rekker jeg å kjøpe hver gang. Kaja må og at det er piller nye dramaserie nytt månedskort til ha penicillin. overalt. Jeg ringer som begynner i Kobler meg på bussen før jeg plan- og bygningsetaten i lunsjen for hjemmesykepleien i gata. Knut ringer dag. Takk og pris nettet. henter barna. som lover å ta en politiet. for at vi fortsatt har for Kaja til hun ekstra tur innom å avklare hvordan vi en reklamefri tvkanal! sovner. henne. går fram når vi skal alarmen går, og alle ning. Nytt kunstgress på banen i år. Fikk skjema og dag i Simens bygge på huset. må ut på gata. Full utrykning, men inne ringer og har Gøy for smågutta! utfyllende informasjon av en kjempe- jobben for å spise klasse. Jeg iler fra heldigvis var det en ledig teaterbillett bare en koblingsfeil. kameratene spiller i resepsjonen. i filmsalen på i kveld. hyggelig mann og bli underholdt innebandy på Dette skal gå glatt! skolen. Gabler entrer skolen. scenen, og jeg glemmer at Kaja gråt da jeg gikk. 07.50: Kjører til 08.15: Kjører 08.45: På jobb. 13.30: Brann - 16.00: Henter Simen og Kaja og tar dem med på biblioteket. Låner seks barnebøker og to dvd-er. 09.00: Følger 16.00: Siden jeg 18.00: Fotballtre- 21.00: Knut og Gift med Knut (38), har barna Simen (9) og Kaja (2). 05.30: Auuu!!! 08.00: Ringer fast- 10.30: Hah! Jeg 13.00: Leser bøker 16.00: En venn- 19.30: Hedda 06.30: Kaja 08.00: Tar bussen 12.00: Løper til 07.30: Knut er 09.00: Feieren 09.30: Mor ringer 15.30: Foreldre- 10.00: Helg! Jeg 13.00: Loppemar- 23.30: Fyllebråk 11.00: Ut på tur! 21.00: Beina på * Julie er oppdiktet, og lever et typisk norsk familieliv. >
TEMA VELFERD TAKKNEMLIG: Jeg betaler gjerne mer skatt om det trengs for å opprettholde velferds staten, sier bussjåfør Jalil Vahedi. Gode treningsmuligheter er viktig både for far og sønn. bedre på de åtte årene som er gått, mener Rune. Hans navnebror og kollega, Rune Magnussen, som også er tillitsvalgt i Team, er enig i at det fins hull i velferdsstatens sikkerhetsnett. Det er litt for lett å finne dårlige eksempler, sier han. Selv gleder han seg over godene velferdsstaten byr oss alle. Minst en gang i måneden tar Rune turen til Trondheim bibliotek der verdenslitteraturen står sirlig og katalogisert på rekke og rad. Her er det bare å nyte uten at det koster ham et øre så lenge bøkene leveres tilbake i tide. Gjennom bibliotekene subsidierer staten hver eneste nordmann og -kvinne med 355 kroner i året eller tilsvarende bokhandlerprisen på en av årets nye romaner. Passer gullet Bård Langørgen jobber som klargjører på verkstedet i Team Trafikk, men etter en langtidssykemelding er han nå i en periode på rehabiliteringspenger og knepen økonomi, og føler at livet butter. Onsdagene er blitt ukas lyspunkt. Da henter han sønnen på fire i barnehagen. En heldagsplass i barnehage i Trondheim koster 2330 kroner måneden. Men det burde vært billigere, mener Bård. Kollega Rune Normann har ikke egne barn, men har likevel klare meninger om barnehageprisene: Hvis noen skulle passe det aller kjæreste i livet mitt, så syns jeg ikke 2300 kroner i måneden er mye. Barnehage: 182.000 kr (Årlig kostnad for heltidsplass barn 0 2 år). For barn 3 6 år er årlig driftskostnad ca. 91.000 kr. Småbarnsplasser er dyrere fordi det kreves dobbelt så mange pedagoger som for storbarnsplasser. Helseutgifter: 217 mrd. kr (Samlede helseutgifter. Nesten 20 prosent av de totale offentlige utgiftene.) Helseutgifter per innbygger: 45.500 kr. 84 prosent finansiert over offentlige budsjetter. 12 < Fagbladet 7/2009
VELFERD TEMA «Hvis noen skulle passe det aller kjæreste i livet mitt, så syns jeg ikke 2300 kroner i måneden er mye.» Rune Normann Å ha den tryggheten for barna dine må da være mye mer verdt, sier han. Den største regninga for barnehageplassen tar uansett det offentlige. Ifølge Kunnskapsdepartementet koster en barnehageplass for barn under tre år 182.000 kroner, mens for de eldste barna koster den «bare» 91.000. Fotball for folket Med to barn i skolealder får også Teamkollega Jalil en skikkelig snei av felleskaka. Elever i grunnskolen støttes årlig med 78.000 kroner. Med dagens prisnivå tilflyter det en tobarnsfamilie 1,6 millioner skole - kroner for ti års obligatorisk skolegang. Men velferdskaka har flere godbiter. Jalils to sønner er ivrige fotballspillere, og dribler over den lokale grusbanen så ofte de kan, og innimellom fryder de seg også over å ha kunstgress under føttene. Utgifter til sportsutstyr og trening er en tung post på budsjettet for mange barne - familier, men uten velferdsstatens tilskudd, ville utgiftene til kontingent og utstyr måtte mangedobles. Kulturdepartementet har i år avsatt 676 millioner til idrettsanlegg i kommunene, og fotballen legger beslag på den største biten av idrettskaka med 243 millioner. Til sammenlikning får de mye omtalte svømmebassengene en bevilging på 120 millioner, mens drøye 23 millioner går til turveier, stier og løyper. Men skattelette, privatisering og individuelle løsninger applauderes i økende grad også inn i de rødgrønnes leir. Er det et tegn på at vi ikke er bevisst nok på hva vi får igjen for skattekronene vi betaler inn? Vet vi hva vi får? Fattig og riks oppslutning om fellesprosjektet må være der konstant. Ikke bare når toåringen må på legevakta med øreverk, når du ramler i skibakken og ikke kan stå på beina, eller når mor på 91 må ha hjemmehjelp. Du må tro på prosjektet også når livet ditt går på skinner. Kanskje må vi til den andre sida av jordkloden for å forstå at velferdsstaten ikke er en selvfølge. «Mange tar nok velferdsgodene for gitt mens de bor her i landet, men etter en tid utenlands ser man på Norge med nye øyne,» var Ansa-leder Anders Fjelland Berntsens kommentar til undersøkelsen som viste at halvparten av utenlandsstudentene var blitt mer positive til det norske velferdssystemet etter utenlandsoppholdet. Sett fra Trondheim er det uansett ingen tvil: De Team-ansatte nikker samstemt: Alle er vi og bør være på samme buss. GLØTT AV VERDEN: Biblioteket er velferdsstatens bonus for bussjåfør og tillitsvalgt Rune Magnusssen. Sykehus: 61,7 mrd. kr (Kostnader på innleggelse og dagtjenester på sykehus i fjor. Så godt som gratis for innbyggerne, som bidro med 0,4 prosent (ca. 246,7 millioner kr) i egenandel.) Legebesøk: 39,9 mrd. kr Brukerne dekker 36,9 prosent, eller ca. 15,9 milliarder kr. Hjemmesykepleie: 20,4 mill. kr (Utgifter til hjemmetjenester) Kommunen dekker 97 prosent, brukerne betaler en egenandel på tre prosent, ca. 612 millioner kr. Fagbladet 7/2009 < 13
UTVIKLE MESTRINGSEVNE: Målet er at Willy H. Hanssen kan flytte hjem igjen etter rehabiliteringsoppholdet. Berører deg og meg Hjelpepleier Ela Nowak Olsen fokuserer på det friske og begynner med godsida. Hun vet hun kan øke livskvaliteten og redusere antall sykehusinnleggelser. Hun er helse- og omsorgsministerens ønskedrøm. Tekst og foto: TITTI BRUN 14 < Fagbladet 7/2009
I dag er flyplassen stengt i Honningsvåg. Som så ofte blåser det for mye her på 71 grader nord. Derfor er det viktig med sykestue men ikke alltid nok. I dag må ambulansen kjøre en infarktpasient fire timer til Lakselv; der er flyplassen åpen for transport til sykehuset i Tromsø. Institusjonstjenesten i Nordkapp kommune består av fem bogrupper. Den ene har tre sykestueplasser, akuttplass og legevakt. Nesten som de lokalmedisinske sentrene eller helsehusene som den nye samhandlingsreformen legger opp til. Reformen skal øke kvaliteten og utnytte ressursene bedre. Pasientene skal behandles lokalt i kommunene før, i stedet for og etter sykehusopphold. I tillegg skal det satses på rehabilitering og forebygging. Krever økt kompetanse Inne i boenheten hjelper Ela Nowak Olsen pasient Willy H. Hanssen med å få lagt seg i senga for å hvile etter dagens treningsøkt. I morgen skal han reise på et tre ukers rehabiliteringsopphold. Håpet er at han skal klare seg selv hjemme etterpå. Ela har tatt videreutdanning i rehabilitering. Pasientene håper alltid å bli helt friske, og det er ofte vanskelig for dem å akseptere at de ikke blir det. Mange er jo midt i livet. Jeg vil gjerne hjelpe dem til å få det ok i hverdagen, tross skaden. Rehabilitering fokuserer på det friske, og på å trene og bevare de ressursene som er, forklarer Ela. Hindrer reinnleggelser Sykestua brukes mye til langvarige rehabiliteringsopphold etter behandling på sykehus, og for pasienter med behov for hyppige reinnleggelser. Dette gjelder pasienter med hjertesvikt, kreft, astma, kols, psykiatrisk sykdom og kombinert sykdomsog rusproblematikk. Eldre er storforbrukere av sykestua og boenhetene. God rehabilitering fører til færre reinnleggelser, påpeker Ela. Hun ville gjerne hatt mulighet til daglige treningsstunder med pasienter som trenger det. Men rehabilitering krever tålmodighet og mye tid. Arbeidsdagen strekker ikke til. Langsiktig investering Ela skulle generelt ønske at hennes nyervervede kunnskaper ble utnyttet bedre. Noen kommuner har et system der alle eldre over 80 år får en gjennomgang av hjemmet for å hindre at små problemer vokser seg store. På sykestua ser jeg jo hvor galt det kan gå. Farlige dørterskler, matter og tepper burde fjernes. Og vi kan lage treningsopplegg for de eldre. Det vil i neste omgang hindre dyre innleggelser, mener Ela. Rett tid rett plass Dessverre er rehabilitering underprioritert, innrømmer kommunelege Erik Langfeldt. Kanskje fordi det er et møysommelig arbeid. Vi er for lite flinke til å definere delmål. Han imøteser samhandlingsreformen med forventning. Vi må utnytte helsekronene bedre, også ved å gi bedre kvalitet. Mange pasienter som er ferdigdiagnostisert på sykehus, kan behandles lokalt i distriktene. Han er også enig i at mye systematisk arbeid kan gjøres for å holde pasientene ute av sykehusene. Telematikk Kommunelegen er i gang med å utnytte mulighetene som teleundervisning og -konsultasjoner gir. Diagnostisering og behandling har hittil skjedd altfor lite via nett og skjerm. Det er ikke bare hudproblemer som kan diagnostiseres via skjermbilder. Ved å diskutere tilfeller, kan vi styrke den faglige samhandlingen og kompetansen innen mange fagområder. Skjermen gir mulighet til å få en second opinion, uten å måtte reise langt. Det vil øke kvaliteten på behandlingen. Også innen psykiatrien ser Langfeldt for < Fagbladet 7/2009 < 15
TRENGER TID: Ela Nowak Olsen vil gjerne at hennes kunnskap utnyttes bedre. Kommunelege Erik Langfeldt. seg muligheten av fjernbehandling. I stedet for at en pasient med en angstlidelse og en ledsager må reise helt til Tromsø for å treffe psykologen, kan en konsultasjon skje via skjerm. I noen tilfeller kan til og med den fysiske avstanden være en fordel. Sårbare Utenfor Elvegården omsorgsboliger treffer vi hjelpepleier Rønnaug Johansen. Hun har videreutdanning i kreftomsorg. Kreft- og terminalomsorg er også satsingsområder for den kommende reformen. Selv om døden er en del av Rønnaugs hverdag, så handler kreftomsorg ikke bare om å stelle pasienter som ligger på det siste. I hennes tilfelle er det lagt til rette for at hun kan bruke sin kompetanse. Jeg har et godt samarbeid med kreftsykepleier. Omsorg handler også om oppfølging; om å hjelpe folk videre i livet. Kanskje å få pasienten til å tørre å se på operasjonssåret, selv om det ser stygt ut. Eller gi kostråd for å legge på seg igjen etter behandlingen. Det er også mye papirarbeid i forhold til Nav, resepter og kreftforeningen. Videreutdanningen har gitt Rønnaug lyst på mer kunnskap. Nå ønsker hun å lære mer om kosthold og ernæring. Både fordi kreftsyke trenger råd om kosthold, men også fordi hun støter på pasienter som sliter med diabetes og fedme. Det er også to lidelser som er i sterk vekst i Norge. Dermed har også hjelpepleier Rønnaug Johansen en hovedrolle i helseministerens kvalitetsdrøm om den nye samhandlingsreformen. Stortingsmelding 47: Samhandlingsreformen Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg for kommunene å forebygge. Kommunene får det økonomiske ansvaret for pasienter som er utskrivningsklare. Mer telemedisin. Samhandlingsreformen angår 200.000 ansatte og 4,8 millioner nordmenn. For sykehusene lønner det seg å hive ut pasientene raskest mulig, og for kommunene lønner det seg at pasientene blir liggende lengst mulig. Dette vil helseministeren endre. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre, sa helseminister Bjarne Håkon Hanssen da han la fram stortingsmeldingen i juni. Det er lite tid og mange lovregler som må på plass før reformen kan iverksettes, som etter planen skal skje fra 2012. Noe må gjøres Flere eldre, flere kronikere og mennesker med sammensatte lidelser krever bedre samhandling mellom de ulike delene av helsevesenet. I 2040 vil andelen eldre over 80 år være fordoblet sammenliknet med dagens antall. Pasienter med kroniske lidelser som kols, diabetes, demens og rusavhengighet er sterkt økende. Verdens helseorganisasjon har beregnet at depresjon er diagnosen som vil utgjøre de største helsemessige kostnadene i 2020. Altfor mange, spesielt med sammensatte lidelser, melder at samarbeidet innen helsevesenet ikke fungerer. Også dette skal reformen kurere. Kommunene får en lovpålagt plikt til å ha en pasientkoordinator. Økt kommunalt ansvar Reformen flytter flere oppgaver fra stat og spesialisthelsetjenesten til den kommunale helsetjenesten; helsestasjonen, legevakten, sykehjem og hjemmetjenesten. I tillegg skal kommunene få nye satsingsområder som rehabilitering og forebygging. Penger og pisk Ferdigbehandlede pasienter opptar dyre sykehussenger. Derfor skal kommunene overta regningen for utskrivningsklare pasienter. Til gjengjeld skal kommunene få overført penger fra sykehusene som igjen skal inspirere til at kommunen skal vektlegge sykdomsforebyggende tiltak. Flere nøtter En av de hardeste nøttene å knekke, er det å skaffe nok kompetanse til småkommuner. Det kan føre til et økt krav til samarbeid og eventuell kommunesammenslåing. Reformen krever også at fastlegene må arbeide mer plikttid for kommunene. Det er ikke et populært forhandlingstema. Generelt melder ansattes representanter at de blir for lite hørt i prosessen. Det vil kreves en fast hånd og gode samarbeidsevner for å gjennomføre reformen. Ikke minst for å lage en god finansieringsordning, med pengeoverføringer fra statlige helseforetak til kommunene. 16 < Fagbladet 7/2009
BESØK VÅR NYE NETTBUTIKK! NYHET! FOR EN BEDRE HVERDAG! Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet. G R ETE WA ITZ SÅLE N I ALLE MODELLE R Vår pris 995,- * WEB 213 Blå, rød eller sort Str. 36-42 Nyutviklet Web-såle med ny design Vår pris 895,- * WEB 211 Rød eller hvit str. 36-42 Sort str. 36-46 Vår pris 995,- * WEB 311 Beige eller sort Str. 36-45 *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid Besøk vår nye nettbutikk: www.footcare.no Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 Muligheter overalt Som en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra forsikring til bensin. Strøm Kollektiv hjemforsikring Husforsikring Reiseforsikring Bensin Billån Feriereiser Barneforsikring Bilforsikring Internett dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no 815 32 600
STATSBUDSJETTET 2010 Tilfreds men ønsket mer til fattige RØDGRØNT: Statsminister Jens Stoltenberg får flest godord fra forbundsleder Jan Davidsen om årets statsbudsjett, som savner mer til de fattige. 18 < Fagbladet 7/2009 Kommunene får mer penger enn de rødgrønne lovte før valget. Men vi skulle gjerne sett en sterkere økning av sosialhjelpen for å bekjempe fattigdommen, sier Jan Davidsen, leder av Fagforbundet. Tekst: VEGARD VELLE Arbeid til alle er fortsatt jobb nr 1. Den internasjonale finanskrisa er ikke over. Derfor er det riktig og nødvendig at regjeringen fortsatt har kampen mot ledigheten som sin viktigste oppgave, sier Jan Davidsen. Applauderer budsjettforslag Han mener de rødgrønne gjør rett i ikke å høre på dem som vil stramme budsjettskruene i en periode der ledigheten øker internasjonalt. Fire tusen flere tiltaksplasser er riktig satsing for å få folk i arbeid. Foto: Per Flakstad Blant bevilgningene Fagforbundet applauderer er: 2500 flere sykehjemsplasser i 2010. En gratis SFO-time i uka. 15 milliarder i billige lån så kommunene kan pusse opp skolene. Økt bostøtte. Opplegget for ny likningstakst på boliger. Økt satsing på frafall i videregående skole. For få sykehjemsplasser Det er ingen tvil om at det har vært for få sykehjemsplasser. Landets eldre fortjener en verdig omsorg av god kvalitet. Flere sykehjemsplasser og flere ansatte er nødvendig for at det skal bli en realitet, framhever Jan Davidsen. Fagforbundet er også tilfreds med at regjeringen vil heve kvaliteten på SFO og begynne reformen med gratis leksehjelp i småskolen. Dette er viktige tiltak for å gi alle like muligheter, og for å bekjempe klasseskiller i skolen, påpeker forbundslederen. Støtter ny formueskatt Fagforbundet stiller seg bak opplegget for ny likningstakst på boliger. Siden endringen i boligskatten vil føre til at de rike må betale mer for sine boliger, varsler høyresida krig mot endringen. Skattereformen gjør at vanlige folk får mindre i formueskatt, mens de med mest formue betaler mer. Det er god fordelingspolitikk, sier Davidsen. Et av problemene med dagens boligskatt er at den slår ut vilkårlig. Dyre boliger med høy standard kan godt ha lavere likningsverdi enn boliger i en helt annen og lavere klasse. Gjennomgående tillegges alderen på boligen svært stor betydning i det gamle systemet, noe som blant annet rammer dem som eier omsorgsboliger. For lite til de fattige Vi skulle gjerne sett en sterkere økning av sosialhjelpen for å bekjempe fattigdommen, fastslår Jan Davidsen. Budsjettforslaget innfrir ikke Fagforbundets krav om en nasjonal minstenorm for sosialhjelp på Sifonivå (forbruksnorm foreslått av Statens institutt for forbruksforskning). Vi er glade for den økte bostøtten og støtten til minstepensjonistene. Mer penger til rustiltak og arbeidet mot frafall i videregående skoler er også viktige tiltak i arbeidet mot fattigdom, mener Davidsen.
STATSBUDSJETTET 2010 Ungdomsgarantien må bli bedre Lederen av Fagforbundet Ungdom, Linn Hemmingsen, er fornøyd med at mange tiltak rettet mot unge mennesker blir videreført i statsbudsjettet. Men hun er skuffet over at ungdomsgarantien ikke blir utvidet. Tekst: PER FLAKSTAD Hemmingsens umiddelbare kommentar er langt på vei positiv, men hun mener regjeringen burde ha gjort noe med ungdomsgarantien. Selv om arbeidsløsheten synker totalt sett, stiger den dramatisk for unge mennesker under 25 år og spesielt for unge kvinner. Jeg mener regjeringen må utvide ungdomsgarantien, og i tillegg burde den ha kommet opp med tiltak som virker umiddelbart. Ungdom under 25 år er en utsatt og sårbar gruppe, derfor er det viktig at det gjøres noe raskt for nettopp denne gruppa. Her syns jeg statsbudsjettet skuffer stort, sier hun. Foto: Per Flakstad Sosial boligbygging Derimot er hun glad for at regjeringen foreslår å bygge 1000 nye studentboliger. Det er på langt nær nok, men det viser at regjeringen ser behovet og gir det en viss prioritet. Så går det også an å håpe at antallet boliger kan økes, sier Hemmingsen. Hun er særlig glad for at regjeringen ser ut til å innfri løftene i Soria Moria II om å inkludere sosial boligbygging i velferdspolitikken. Det er bevilget tre milliarder kroner til startlån, og det er én milliard mer enn i tiltakspakka fra i fjor. Dette vil forhåpentlig hjelpe mange unge mennesker inn i egen bolig, og tiltaket er både bra og helt nødvendig, sier hun. Rett til læreplass Jeg registrerer at regjeringen ønsker å opprettholde det ekstraordinære lærlingtilskuddet som var en del av tiltakspakka i januar i fjor, og det syns jeg er bra. Men også på dette området hadde jeg gjerne sett flere akutte tiltak, siden mangel på læreplasser er noe som kan drive ungdom ut i ledighet. Regjeringen sier i Soria Moria II at den vil utrede hvordan retten til læreplass kan lovfestes. Denne utredningen må starte umiddelbart, sier Linn Hemmingsen. Fagbladet 7/2009 < 19
PORTRETTET