Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Like dokumenter
Jostein Byhre Baardsen

Melding om kystskogbruket skritt videre

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Kommunestyre Formannskap

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Skogbaserte verdikjeder

1. Troms fylkeskommune slutter seg til Melding om kystskogbruket 2015.

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

SKOG22

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

TREFF-konferansen Tre for fremtiden

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Skogstrategi i Buskerud

Kystskogbruket. Skognæringa kyst

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

Norsk Skogforum heading

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Skognæringa i Trøndelag

Politikk og strategier for nye næringer Ligger foruten i budsjettproposisjonen i to strategier som begge ble ferdigstilt i 2007

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Våre virkemidler innen Bioøkonomisatsingen

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Strategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud

Skogpolitiske utfordringar for Kystskogbruket

Skogforum Honne

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Skogbruk og klimapolitikk

Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden

LOGO. Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark

Naturgitte ressurser. havbruk-fiskeri landbruk-mat skog-klima

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

De første resultater fra KlimaTre

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing Landbruksmelding for Trøndelag

Biomasse til flytende drivstoff

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG

Skogressursene i Norge øker kraftig

Ny landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen?

Melding om kystskogbruket skritt videre

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter

God forvaltning av landbruket

Kommunalkomiteen Besøk i Oppland. Mangfold og muligheter Kort veg til store opplevelser

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Handlingsplan for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser

Landbruket i kommuneplanen

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Eierseminar Grønn Varme

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Saknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Hva er nytt siden i fjor?

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Nye veier for verdiskaping i skogsbasert næringsutvikling i Norge

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og

Kompetansebehovet innen fornybar energi og miljø. Statssekretær Jens Revold OREEC-konferansen Lillestrøm 3.desember 2008

Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk. Presentasjon NIBIO rapport nr 3, 2017 Steinkjer, Heidi Knutsen, NIBIO Roald Sand, TFoU

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Kjente ressurser uante muligheter

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skogen nok råvare for liten foredling. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Garden som ressurs marknaden som mål

Norsk skogpolitikk 21

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

Skogkvelder oktober november Område Skog Rammer for budsjett 2011

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid

Prosjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge

Christina Qvam Heggertveit Stavanger Økt bruk av tre i offentlige bygg i Møre og Romsdal - Tredriveren

Kystskogbrukets konferanse 2014

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Transkript:

ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem

Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007

Regjeringens landbrukspolitikk Landbrukspolitikken hviler på følgende elementer: trygg mat, levende bygder kulturlandskap miljø 2

Skogbasert næringsutvikling Skogbruket: Avvirkning for salg 8-9 mill m3 Bruttoverdi: 2-2,5 mrd kr Ca 31 000 har positiv næringsinntekt fra skogbruket Skogindustri: Trelast og treforedling: Omsetning ca. 40 mrd. (ca. 7% av industrien) Ca. 23000 sysselsatte Eksportverdi: ca. 13 mrd. Markedsutsiktene for treprodukter er gode 3

Skogens betydning i klimagassammenheng/ energi Vi står overfor en menneskeskapt klimaendring Skogen i Norge tar opp 50 prosent av Norges menneskeskapte klimagassutslipp Klimaendringene vil tvinge fram bruk av fornybar energi og fornybare materialer Potensial for økt bioenergibruk knyttet til skogsbrensel/ treindustri fra 15 til 35 twh 4

Andre verdier knyttet til skogbruket Reiselivssammenheng (natur, jakt, fiske) Reiseliv er en næring i vekst Potensialet for en dobling av omsetningen til 8 mrd. kroner innenfor utmarksbasert reiseliv Rekreasjon, helse, omsorg Samfunnets økende behov for ren natur vil også gi inntektspotensial Inn på tunet ut i skogen 5

Kompetansen Skognæringa sitter med mye viktig kompetanse Vårt viktigste fortrinn Gir muligheter for økt satsing Rekruttering blir en utfordring framover 6

Regjeringens satsingsområder Regjeringen er opptatt av å skape gode, langsiktige rammevilkår Har en helhetlig verdikjedetenkning fra tømmerstokken til markedet 7

Bioenergi Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi 4 gode grunner til å satse på bioenergi: Vi trenger kraft Miljøvennlig Arbeidsplasser Hindre gjengroing Bioenergiprogrammet: 35 mill i 2007 (+10 mill) Økt satsing på veksthusnæringa Forskning på 2.generasjon biodrivstoff 8

Tresatsingstiltak Satsing i den tremekaniske verdikjeden er et viktig tiltak Trevirke har mange fortrinn og scorer høyt hos forbrukerne. Trebasert innovasjonsprogram produktutvikling og kompetansetiltak. Gode eksempler. Industrielt byggeri, trebysatsing. Nye trender gir utviklingsmuligheter Samspill og nytenking. Grip mulighetene! 9

Råstoffsituasjonen/ primærskogbruket Opptatt av å styrke næringsgrunnlaget både på kort og lang sikt Iverksatt tiltak for langsiktig ressursoppbygging og økt ressursutnyttelse økt virkestilgang: Tilskudd Skattelettelser (skogfond, jordbruksfradrag bioenergi) Satsing på å luke bort flaskehalser for effektiv ressursutnyttelse 10

Skogbrukets miljøfortrinn Landbrukets framtid avhenger av et positiv miljø-image Skogbruket har all grunn til å bli assosiert positivt med miljøarbeid Klimasammenheng Bærekraftig ressursutnyttelse Levende skog samarbeidet sertifisering Kunnskap og kompetanse Utfordring med kommunikasjon 11

Avslutning Viktige elementer i skogpolitikken framover: Klima Energi Miljø 12