Felles kunnskapsgrunnlag for planstrategier i Vestfold 2012-2016

UTKAST Viktige, regionale utviklingstrekk 1990-2011 Versjon 31. oktober 2011 (v1)

2 Forord Plan- og bygningsloven bestemmer at det som grunnlag for regional planstrategi skal gis en beskrivelse av viktige, regionale utviklingstrekk og utfordringer ( 7-1). Et tilsvarende kunnskapsgrunnlag skal også støtte arbeidet med kommunale planstrategier ( 10-1). Dette dokumentet skal gi et kunnskapsgrunnlag for de prioriteringer s om skal vedtas i den regionale og de fjorten kommunale planstrategiene i Vestfold for perioden fram til 2016. Planstrategiene skal vedtas senest høst 2012. Dokumentet er resultat av et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og regional stat i Vestfold i løpet av 2011. Viktige, regionale utviklingstrekk er i dette dokumentet en beskrivelse av hvordan Vestfoldsamfunnet har forandret seg i løpet av de siste 10-20 årene. Det er lagt vekt på å få fram forskjeller i utviklingstrekk mellom Vestfold og andre fylker i landsdelen, mellom delområder i fylket og mellom kommunene i fylket. På landsdelsnivå sammenliknes Vestfold i med de øvrige Oslofjord-fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Telemark. På kommunenivå sammenliknes de fem største kommunene Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy som én gruppe, mens de øvrige ni kommunene sammenliknes innbyrdes som en annen gruppe. Det skilles ikke mellom bykommuner og landkommuner, og heller ikke mellom delregioner i fylket. Temaområdene i dokumentet er ordnet slik at individene omtales først, dernest miljøene og til slutt organisasjonene. Tønsberg den 31. oktober 2011 Fylkesrådmannen

3 Innhold Vestfold og verden omkring... 4 Befolkning... 6 Oppvekst... 28 Helse og omsorg... 31 Folkehelse og levekår... 48 Utdanning... 53 Verdiskaping og arbeidsliv... 66 Forskning, utvikling og innovasjon... 94 Kultur og fritid... 96 Byer og bosteder... 103 Landskap og naturressurser... 103 Klima, miljø og energibruk... 103 Infrastruktur og kommunikasjon... 113 Samfunnssikkerhet og kriminalitetsforebygging... 121 Referanser... 125

4 Vestfold og verden omkring Vestfold omtales ofte som et lite, norsk fylke. Faktum er at kun Oslo er mindre Faktum er også at Vestfold, nest etter Oslo og Akershus, er landets tettest befolkede fylke. I alt 234 000 vestfoldingær deler 2 224 kvkm fastland og øyer. I Vestfold er landets eldste, bymessige bosetting funnet på Kaupang ved Viksfjord. Bykulturen setter også i dag sitt preg på fylket, både den moderne bykulturen og en bykultur med sterk identitet og lange historiske røtter. Utenfor byene finnes også viktige og godt bevarte kulturminner. Vestfold har tusenårige tradisjoner og erfaringer fra møter med verden der ute, alt fra vikingtid, via skipsfart og hvalfangst, til eksport av småindustriell teknologi. Hva kjennetegner Vestfolds forhold til verden omkring i dag; globalt, nasjonalt og interregionalt? Globale, nasjonale og interregionale utviklingstrekk 1990-2011 Avregulering og integrasjon av markeder Svakere nasjonalstater, sterkere regioner og byer Oslo og Akershus posisjon som landsdelssentrum er styrket Avregulering av nasjonale handelshindre og integrasjon av internasjonalt næringsliv har gitt de europeiske regionene nye utfordringer. Mens europeiske storbyer og regioner tidligere avledet sin styrke fra nasjonalstatene, må byene og regionene nå i større grad konkurrere direkte om markeder og investeringer, basert på sine egne ferdigheter. Et viktig resultat av denne prosessen er utvikling av nye samarbeidsformer og nye samarbeidsrelasjoner innenfor og mellom byer og regioner. Gjensidig nytte og gjensidig avhengighet er sterke drivkrefter. Regionene arbeider for å identifisere sine egne fortrinn, og forsøker å realisere sitt potensial for framtidsrettet utvikling. Det blir viktigere å involvere andre lokale og regionale aktører som kan bidra til å styrke regionens konkurranseevne; ikke i en hierarkisk styrt prosess, men ved utvikling av partnerskap og nettverk for samarbeid. Oslo og Akershus er i økende grad sentrum og tiltrekningspunkt for vekst og utvikling i Oslofjord-området, og for store deler av landet for øvrig. Sammen med Østfold, Buskerud og Telemark er Vestfold en del av randsonen i dette vekstsenteret. Utfordringen blir å høste fordelene av denne posisjonen, samtidig som de regionale vilkårene for bærekraftig vekst og utvikling i Vestfold forsterkes. Vestfold møter verden Deltakelse i ulike prosjekter under EUs sjuende rammeprogram (7RP) er en viktig indikator på en regions internasjonalisering. Vestfold er engasjert i EUs 7RP-prosjekter i noe høyere grad enn Østfold, Buskerud og Telemark Vestfolds engasjement har økt betydelig siden 2009, og veksten skyldes økt interesse fra næringsliv og forvaltning.

5 Fylkesvis andel av norsk deltakelse i innstilte FP 7-prosjekter pr. 31.12.2010. Andel Østfold 0,9 Akershus 14,2 Oslo 33,5 Buskerud 1,0 Vestfold 1,4 Telemark 0,9 51,9 Kilde: Ecorda (EU-Kommisjonen) og Indikatorrapporten 2010 (NIFU/Norges forskningsråd) Oslofjord-fylkenes deltakelse i ulike FP7-prosjekter gjenspeiler i stor grad konsentrasjonen av forsknings- og innovasjonsaktiviteter til Oslo og Akershus. Ved utgangen var Vestfolds eng a- sjement beskjedent sammenliknet med Oslo og Akershus, men likevel høyere enn i Buskerud, Østfold og Telemark. EUs Interreg-program IV A Öresund-Kattegat-Skagerrak (ÖKS) 2007-2013 skal bidra til å utvikle regionens attraktivitet og konkurranseevne, kjennetegnet av kunnskapsbasert sama r- beid og bærekraftig utvikling. Programmet har prioritert satsingsområdene bærekraftig økonomisk utvikling, sammenbinding av regionen og hverdagsintegrasjon. Av i alt 22 godkjente prosjekter i delprogram Kattegat-Skagerrak (KASK) i perioden mars 2008 til juni 2010, har Vestfold deltatt i åtte: 1. Nordiske cykelbyer; norsk prosjekteier og Vestfold-partner Sandefjord kommune 2. CCS Carbon dioxide Capture and Storage; Vestfold-partner Vestfold fylkeskommune 3. Hav möter land; Vestfold-partnere Vestfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestfold 4. MARKIS Maritime Competence and Innovation Cooperation in the Skagerrak & Kattegat; norsk prosjekteier Høgskolen i Vestfold og Vestfold-partner Vestfold fylkeskommune 5. SKANKOMP Skandinavisk Kompetenceudviklingsnetværk; Vestfold-partner Nasjonalt senter for Etter- og Videreutdanning AS 6. Västerhavets kulturarv; norsk prosjekteier Larvik kommune 7. KRUt Kulturell mångfald, Reell integration, Unga talanger och teknik; Vestfoldpartnere Høgskolen i Vestfold, Horten og Larvik kommuner 8. GUNS Grenseoverskridende Undervisningssamarbeid i Nordiske Skoleklasser; norsk prosjekteier Høgskolen i Vestfold og Vestfold-partner Sande kommune EUs Interreg-program IV B involverer Vestfold-virksomheter i to prosjekter: 1. Sustainable Airports Solutions Green Airports (Nordsjøen); Vestfold-partnere Sandefjord Lufthavn AS og Vestfold fylkeskommune 2. Clean Baltic Shipping (Østersjøen); Vestfold-partner Vestfold fylkeskommune (Associated Partner) Utdanningssektoren deltakelse i EUs program for livslang læring (LLP) kan også være én indikator på regionenes internasjonalisering.

6 Utdanningssektorens deltakelse i EUs program for livslang læring etter fylke 2008-2009, antall innvilgede søknader Comenius Leonardo Grundtvig Total Prosent innbyggere Innvilgede søknader per 10 000 Østfold 18 6 7 31 5,6 1,2 Akershus 73 18 8 99 11,0 1,9 Oslo 40 29 41 110 12,0 1,9 Buskerud 11 1 8 20 5,3 0,8 Vestfold 36 16 4 56 4,8 2,4 Telemark 15 3 4 22 3,5 1,3 Fotnote: Comenius for skoleverket, Leonardo for yrkesopplæring og Grundtvig for voksnes læring. Kilde: Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (2010:6). Ingen av de andre Oslofjord-fylkene har forholdsvis hatt større deltakelse i programmene enn Vestfold i den undersøkte perioden. Aktiviteten har vært særlig stor i Comenius-og Leonardo-programmene. Globaliseringen innebærer stadig hyppigere kontakt mellom mennesker fra ulike kulturer. Vestfoldinger møter andre kulturer gjennom profesjonell kontakt, utveksling av kulturarrangementer og feriereiser. Internasjonaliseringen av næringslivet innebærer at språk, kulturforståelse og åpne holdninger blir viktig for stadig flere arbeidstakere. Samtidig innebærer økende migrasjon også et økende etnisk mangfold i Vestfold, dels som ved bosetting av asylsøkere og flyktninger og dels ved arbeidsinnvandring fra EØS-området. I forlengelse av Den kulturelle skolesekken, utvikles nå UNIK/United & Equal som et konsept for å stimulere interessen for global kulturforståelse blant elever i videregående opplæring. Elevene skal tilbys et systematisk internasjonaliserings- og utvekslingsprogram. Tiltakets størrelse krever utvikling av samarbeid med internasjonale, så vel som nasjonale og regionale aktører. Sammen med fem andre land, har Norge søkt UNESCO om å komme med på verdensarvlisten som et område for vikingtidsarv. Vestfold er representert i søknaden med vikingskipshaugene. Søknaden avgjøres sommeren 2013. Befolkning Befolkningsutvikling Fortsatt sterk befolkningsvekst i Vestfold, men veksttakten er noe svakere etter 2000 enn i Østfold og Buskerud. Om lag 74 % av Vestfolds befolkning bor i fylkets fem største kommuner Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy. Andelen har vært relativt stabil siste 20 år. Larvik har svekket sin andel av fylkets befolkning, mens Tønsbergs andel er styrket. Kommunene Stokke, Sande og Andebu har hatt en sterk befolkningsutvikling siden 2000.

7 Folkemengde i Vestfold-kommunene 1. januar 1990, 2000, 2010 og 2011, relativ endring siste tiår og andel av fylket. Rangert ordnet etter folkemengde 2011. 1990 2000 2010 2011 Endr % -10 år Andel fylke Endr % -10 år Andel fylke Endr % -10 år Andel fylke Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Sandefjord 35 888 3,3 % 18,2 % 39 317 9,6 % 18,5 % 43 126 9,7 % 18,6 % 43 648 Larvik 1) 38 019 7,2 % 19,3 % 40 386 6,2 % 19,0 % 42 412 5,0 % 18,3 % 42 638 Tønsberg 2) 31 275 2,7 % 15,9 % 34 716 11,0 % 16,3 % 39 367 13,4 % 17,0 % 39 758 Horten 3) 22 507 3,4 % 11,4 % 23 764 5,6 % 11,2 % 25 678 8,1 % 11,1 % 26 036 Nøtterøy 18 009 7,4 % 9,1 % 19 601 8, 8 % 9,2 % 20 713 5,7 % 9,0 % 20 897 Stokke 8 814 17,0 % 4,5 % 9 557 8,4 % 4,5 % 10 994 15,0 % 4,8 % 11 129 Holmestrand 9 144 4,9 % 4,6 % 9 384 2,6 % 4,4 % 10 065 7,3 % 4,4 % 10 152 Re 4) 7 335 10,9 % 3,7 % 7 936 8,2 % 3,7 % 8 710 9,8 % 3,8 % 8 821 Sande 6 934 13,6 % 3,5 % 7 377 6,4 % 3,5 % 8 303 12,6 % 3,6 % 8 529 Svelvik 5 930 10,8 % 3,0 % 6 284 6,0 % 3,0 % 6 466 2,9 % 2,8 % 6 494 Andebu 4 380 7,9 % 2,2 % 4 678 6,8 % 2,2 % 5 294 13,2 % 2,3 % 5 372 Tjøme 3 855 9,1 % 2,0 % 4 505 16,9 % 2,1 % 4 685 4,0 % 2,0 % 4 738 Hof 2 711 8,1 % 1,4 % 2 891 6,6 % 1,4 % 3 064 6,0 % 1,3 % 3 073 Lardal 2 406 4,6 % 1,2 % 2 379-1,1 % 1,1 % 2 409 1,3 % 1,0 % 2 420 Vestfold 197 207 6,1 % 100,0 % 212 775 7,9 % 100,0 % 231 286 8,7 % 100,0 % 233 705 Oslo 458 364 0,8 % 507 467 10,7 % 586 860 15,6 % 599 230 Akershus 414 503 13,0 % 467 052 12,7 % 536 499 14,9 % 545 653 Østfold 237 981 2,4 % 248 217 4,3 % 271 662 9,4 % 274 827 Buskerud 224 701 5,2 % 236 811 5,4 % 257 673 8,8 % 261 110 Telemark 162 981 0,8 % 165 038 1,3 % 168 231 1,9 % 169 185 1) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet. Mens Vestfold og Buskerud har hatt en solid og jevn befolkningsvekst gjennom hele perioden, har Østfold, Akershus og Oslo hatt en akselererende vekst. For Akershus har veksten vært sterk gjennom hele perioden, mens den for Oslo skjøt fart på 1990-tallet og for Østfold kom veksten særlig etter 2000. Mens folketallet i Vestfold i 1990 var om lag 30 000 og 20 000 lavere enn i henholdsvis Østfold og Buskerud, hadde forskjellen ved inngangen til 2011 økt til 40 000 og 30 000 innbyggere. Telemark har hatt en svakere befolkningsutvikling enn de øvrige fylkene gjennom hele perioden. Samlet folketall i de fem største kommunene utgjør 74 prosent av folketallet i fylket i 2011 som i 1990. De enkelte kommunenes andel av fylkets folketall er også i hovedsak stabile, bortsett fra at Tønsberg har styrket sin andel med ett prosentpoeng, mens Larvik har svekket sin andel med like mye. I de øvrige kommunene har veksten kommet noe i bølger. Stokke, Sande, Svelvik og Re (Ramnes/Våle) hadde den sterkeste veksten fra 1980 til 1990, mens veksten særlig kom i Tjøme og Tønsberg i tiåret fra 1990. I tiåret etter 2000 hadde Stokke, Sande o Andebu den relativt sterkeste veksten, sammen med Tønsberg.

8 Befolkningsutvikling i nordiske kommuner 2009-2010 Kilde: Nordregio (2010:60)(kartutsnitt) I nordisk sammenheng var Oslofjord-området, sammen med Stockholms-området, en av de landsdeler som hadde størst befolkningsvekst fra 2009-2010. Av Vestfold-kommunene var det bare Hof og Sande som hadde lavere befolkningsvekst enn 0,5 prosent (lys blått på kartet) (Nordregio 2010:60).

9 Befolkningsendring i EUs NUTS3-regioner 2005-2009 Kilde: Nordregio (2010:55). Også i europeisk sammenheng er den sterke befolkningsveksten i Kattegat-Skagerrakområdet bemerkelsesverdig. Store deler av Russland, de nye EU-landene og Tyskland har hatt gjennomsnittlig, årlig befolkningsnedgang mellom 2005 og 2009, mens Oslofjordområdet, Sør-Vestlandet og Vest-Sverige har hatt en forholdsvis sterk årlig vekst på. Befolkningstetthet Befolkningstetthet er et tradisjonelt målt for bosettingsstruktur, men er først og fremst nyttig for å vurdere bosettingsendringer over tid. For vurderinger av arealutnyttelse kan data om befolkningstetthet i tettstedene være mer relevant.

10 Mens Vestfolds folketall i 1990 utgjorde 88 innbyggere per kvkm, var befolkningstettheten i 2010 øket til 104 innbyggere per kvkm. Nest etter Oslo og Akershus, har fylket landets høyeste befolkningstetthet. Blant de fem største kommunene er det særlig Tønsberg og Horten som siden 2000 har øket sin befolkningstetthet. Blant de øvrige kommunene er det særlig Stokke, Sande og Andebu som øker sin befolkningstetthet. Befolkningstetthet i Vestfold-kommunene 1. januar 1990, 2000 og 2010. Rangert etter befolkningstetthet 2010. 1990 2000 2010 Areal kvkm 5) Befolk/ areal Endr % -10 år Befolk/ areal Endr % -10 år Folkemengde Folkemengde Folkemengde Befolk/ areal Endr % -10 år Tønsberg 2) 106,63 31 275 293,31 2,7 % 34 716 325,58 11,0 % 39 367 369,20 13,4 % Horten 3) 70,22 22 507 320,54 3,4 % 23 764 338,45 5,6 % 25 678 365,70 8,1 % Sandefjord 121,06 35 888 296,44 3,3 % 39 317 324,76 9,6 % 43 126 356,23 9,7 % Nøtterøy 60,86 18 009 295,91 7,4 % 19 601 322,07 8,8 % 20 713 340,34 5,7 % Tjøme 39,40 3 855 97,84 9,1 % 4 505 114,33 16,9 % 4 685 118,90 4,0 % Holmestrand 86,07 9 144 106,23 4,9 % 9 384 109,02 2,6 % 10 065 116,93 7,3 % Svelvik 57,66 5 930 102,85 10,8 % 6 284 108,99 6,0 % 6 466 112,14 2,9 % Stokke 118,33 8 814 74,48 17,0 % 9 557 80,76 8,4 % 10 994 92,91 15,0 % Larvik 1) 534,48 38 019 71,13 7,2 % 40 386 75,56 6,2 % 42 412 79,35 5,0 % Sande 178,28 6 934 38,89 13,6 % 7 377 41,38 6,4 % 8 303 46,57 12,6 % Re 4) 224,65 7 335 32,65 10,9 % 7 936 35,33 8,2 % 8 710 38,77 9,8 % Andebu 185,90 4 380 23,56 7,9 % 4 678 25,16 6,8 % 5 294 28,48 13,2 % Hof 163,12 2 711 16,62 8,1 % 2 891 17,72 6,6 % 3 064 18,78 6,0 % Lardal 277,69 2 406 8,66 4,6 % 2 379 8,57-1,1 % 2 409 8,68 1,3 % Vestfold 2 224,36 197 207 88,66 6,1 % 212 775 95,66 7,9 % 231 286 103,98 8,7 % Oslo 454,08 458 364 1 009,44 0,8 % 507 467 1 117,57 10,7 % 586 860 1 292,42 15,6 % Akershus 4 917,97 414 503 84,28 13,0 % 467 052 94,97 12,7 % 536 499 109,09 14,9 % Østfold 4 182,25 237 981 56,90 2,4 % 248 217 59,35 4,3 % 271 662 64,96 9,4 % Buskerud 14 911,50 224 701 15,07 5,2 % 236 811 15,88 5,4 % 257 673 17,28 8,8 % Telemark 15 298,34 162 981 10,65 0,8 % 165 038 10,79 1,3 % 168 231 11,00 1,9 % 1) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes 5) Fastland og øyer Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet og Statens kartverk. Arealstatistikk for Norge 2010. Mens folkemengden i Vestfold i 1990 tilsvarende vel 88 innbyggere per kvadratkilometer, hadde antallet innbyggere per kvadratkilometer i 2010 økt til nær 104. Vestfold fram til 2000 høyeste befolkningstetthet blant Oslofjord-fylkene, nest etter Oslo. Etter 2000 har sterkere befolkningsvekst i Akershus gitt dette fylket en høyere befolkningstetthet enn Vestfold. Fortettingen har også vært økende i Østfold, men ennå ikke på nivå med Vestfold. Fire av fylkets fem største kommuner hadde i 2010 en befolkningstetthet høyere enn fylket samlet, mens Larvik som den femte kommunen hadde lavere tetthet. Befolkningstettheten i Tønsberg, Horten, Sandefjord og Nøtterøy er tre ganger høyere enn for fylket samlet. Blant de øvrige kommunene var befolkningstettheten også høyere enn for fylket samlet i Tjøme, Holmestrand og Svelvik.

11 Naturlig tilvekst Bortsett fra Oslo, forklarer naturlig tilvekst (fødselsoverskudd) en stadig mindre andel av folketilveksten i Oslofjordfylkene. Telemark har hatt beskjeden tilvekst siden 1990-tallet, og tilbakegang i de siste ti årene. Bortsett fra Holmestrand, Tjøme og Lardal har alle kommunene hatt naturlig tilvekst siden 1990. Naturlig tilvekst ser ut til å ha langt større betydning for folketilvekst i de mindre kommunene, enn i de fem største kommunene. Fødte, døde og fødselsoverskudd 1990-99 og 2000-09, andel naturlig vekst av total befolkningsvekst. Rangert etter andel naturlig vekst 2000-2009. Fødte Døde Fødselsoverskudd Folketilvekst Andel naturlig vekst 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 Re 4) 987 1 046 672 621 315 425 614 591 51,3 % 71,9 % Hof 311 342 309 283 2 59 95 167 2,1 % 35,3 % Sande 927 973 651 686 276 287 352 837 78,4 % 34,3 % Svelvik 755 626 596 569 159 57 262 175 60,7 % 32,6 % Stokke 1 266 1 156 741 757 525 399 607 1 309 86,5 % 30,5 % Andebu 559 579 367 432 192 147 231 563 83,1 % 26,1 % Tønsberg 2) 4 049 4 198 3 899 3 750 150 448 3 209 4 198 4,7 % 10,7 % Horten 3) 2 907 2 692 2 535 2 513 372 179 1 075 1 707 34,6 % 10,5 % Larvik 1) 4 703 4 343 4 342 4 198 361 145 2 069 1 738 17,4 % 8,3 % Sandefjord 4 612 4 476 4 083 4 236 529 240 2 904 3 337 18,2 % 7,2 % Nøtterøy 2 079 1 924 1 911 1 858 168 66 1 383 999 12,1 % 6,6 % Holmestrand 1 076 945 979 998 97-53 191 580 50,8 % -9,1 % Tjøme 476 407 473 471 3-64 586 158 0,5 % -40,5 % Lardal 238 262 302 288-64 -26-78 0 82,1 %.. Vestfold 24 945 23 969 21 860 21 660 3 085 2 309 13 500 16 359 22,9 % 14,1 % Oslo 75 551 88 355 58 699 48 635 16 852 39 720 44 503 68 008 37,9 % 58,4 % Akershus 60 698 61 619 33 473 35 439 27 225 26 180 46 061 60 573 59,1 % 43,2 % Buskerud 28 515 28 290 25 188 23 804 3 327 4 486 10 317 17 823 32,2 % 25,2 % Østfold 28 627 28 742 27 456 26 400 1 171 2 342 8 037 20 367 14,6 % 11,5 % Telemark 19 465 17 354 19 455 18 226 10-872 1 542 2 510 0,6 % -34,7 % 1) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet. Av Oslofjord-fylkene hadde Oslo, Buskerud og Østfold sterkt økende fødselsoverskudd fra perioden 1990-99 til perioden 2000-09. Av de øvrige tre fylkene hadde Akershus og Vestfold noe fallende overskudd, mens Telemark snudde et svakt overskudd i perioden 1990-99 til et fødselsunderskudd i perioden 2000-09. Både i Oslo og Akershus forklarer naturlig tilvekst om lag halvparten av folketilveksten, mens naturlig tilvekst forklarer nær en fjerdedel av folketi l- veksten i Østfold, Buskerud og Vestfold, og blant disse i høyere grad i Buskerud. Naturlig tilvekst betyr i hovedsak mindre for folketilveksten i de største Vestfoldkommunene, enn for de noe mindre kommunene. Det er bare fire kommuner som økte sitt fødselsoverskudd fra perioden 1990-19999 til perioden 2000-2009, og dette var i størst grad tilfellet for Tønsberg, Hof og Re. Lardal hadde fødselsunderskudd i begge perioder, mens Holmestrand og Tjøme snudde til et fødselsunderskudd fra perioden 2000-2009.

12 Flyttetilvekst Vestfolds flyttetilvekst (flytteoverskudd) er fortsatt høyt, men er siden 2000 passert av veksten i Østfold og Buskerud. Flyttetilveksten forklarer det meste av folketilveksten i de fem største kommunene, og ellers det meste av veksten i Tjøme og Holmestrand. Innflytting, utflytting og flytteoverskudd 1990-99 og 2000-09, andel flyttetilvekst av total befolkningsvekst. Rangert etter andel flyttetilvekst 2000-2009. Innflytting Utflytting Flytteoverskudd Folketilvekst Andel flyttetilvekst 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 Tjøme 3 328 3 249 2 690 3 002 638 247 586 158 108,9 % 156,3 % Holmestrand 5 304 6 009 5 168 5 264 136 745 191 580 71,2 % 128,4 % Larvik 13 460 15 601 11 484 13 718 1 976 1 883 2 069 1 738 95,5 % 108,3 % Sandefjord 15 825 20 095 12 932 16 528 2 893 3 567 2 904 3 337 99,6 % 106,9 % Nøtterøy 12 801 14 200 11 334 13 177 1 467 1 023 1 383 999 106,1 % 102,4 % Horten 10 668 12 730 9 765 10 998 903 1 732 1 075 1 707 84,0 % 101,5 % Tønsberg 23 319 28 486 20 020 24 264 3 299 4 222 3 209 4 198 102,8 % 100,6 % Andebu 2 595 3 548 2 489 3 073 106 475 231 563 45,9 % 84,4 % Stokke 6 663 8 570 6 432 7 534 231 1 036 607 1 309 38,1 % 79,1 % Sande 3 846 4 531 3 677 3 888 169 643 352 837 48,0 % 76,8 % Svelvik 3 336 3 723 3 143 3 599 193 124 262 175 73,7 % 70,9 % Hof 1 571 1 909 1 399 1 797 172 112 95 167 181,1 % 67,1 % Re 5 739 6 187 5 457 5 844 282 343 614 591 45,9 % 58,0 % Lardal 1 087 1 502 1 049 1 452 38 50-78 0-48,7 %.. Vestfold 60 033 73 511 47 530 57 309 12 503 16 202 13 500 16 359 92,6 % 99,0 % Telemark 35 695 40 521 33 664 36 450 2 031 4 071 1 542 2 510 131,7 % 162,2 % Østfold 56 299 79 865 47 253 58 778 9 046 21 087 8 037 20 367 112,6 % 103,5 % Buskerud 70 841 89 018 61 922 72 622 8 919 16 396 10 317 17 823 86,4 % 92,0 % Akershus 202 293 246 802 177 041 203 257 25 252 43 545 46 061 60 573 54,8 % 71,9 % Oslo 278 490 349 781 245 003 309 856 33 487 39 925 44 503 68 008 75,2 % 58,7 % 1) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbei det. Blant Oslofjord-fylkene betyr flytteoverskuddet klart mest og stadig mer for folketilveksten i Telemark. Flytteoverskuddet har også økende betydning for folketilveksten i Akershus, Buskerud og Vestfold, mens det forklarer en avtakende del av folketilveksten i Østfold og Oslo. Flytteoverskuddet betyr mest for folketilveksten i de fem største kommunene, forklarer også en stor og økende andel av tilveksten i Tjøme. Aldersfordeling Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark har fortsatt tilnærmet lik befolkningssammensetning, men de yngre årskullene vokser raskere i Østfold og Buskerud enn i Vestfold, og særlig fra 2000 til 2010. De fem største Vestfold-kommunenes befolkningssammensetning og årskullutvikling følger i hovedsak utviklingen på fylkesnivå. Larvik har imidlertid en svakere vekst i sine yngste årskull, og en sterkere vekst i sine eldste årskull. Blant de øvrige kommunene har Svelvik, Sande, Holmestrand, Hof, Tjøme og Lardal vekst i sin eldrebefolkning, men reduksjon i sin yngrebefolkning. For Re, Andebu og Stokke er utviklingen omvendt.

13 Folkemengde 1. januar, etter region, alder og tid. 1990 2000 2010 1990-2000 2000-2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Horten 0 år 271 1,2 % 292 1,2 % 289 1,1 % 7,7 % -1,0 % 1-5 år 1 376 6,1 % 1 527 6,4 % 1 464 5,7 % 11,0 % -4,1 % 6-12 år 1 803 8,0 % 2 208 9,3 % 2 289 8,9 % 22,5 % 3,7 % 13-15 år 913 4,1 % 883 3,7 % 1 039 4,0 % -3,3 % 17,7 % 16-19 år 1 435 6,4 % 1 147 4,8 % 1 410 5,5 % -20,1 % 22,9 % 20-44 år 8 319 37,0 % 8 156 34,3 % 8 147 31,7 % -2,0 % -0,1 % 45-66 år 5 031 22,4 % 6 180 26,0 % 7 465 29,1 % 22,8 % 20,8 % 67-79 år 2 533 11,3 % 2 297 9,7 % 2 398 9,3 % -9,3 % 4,4 % 80 år + 826 3,7 % 1 074 4,5 % 1 177 4,6 % 30,0 % 9,6 % 22 507 100,0 % 23 764 100,0 % 25 678 100,0 % 5,6 % 8,1 % Holmestrand 0 år 124 1,4 % 118 1,3 % 108 1,1 % -4,8 % -8,5 % 1-5 år 565 6,2 % 548 5,8 % 536 5,3 % -3,0 % -2,2 % 6-12 år 781 8,5 % 856 9,1 % 839 8,3 % 9,6 % -2,0 % 13-15 år 371 4,1 % 331 3,5 % 392 3,9 % -10,8 % 18,4 % 16-19 år 594 6,5 % 455 4,8 % 511 5,1 % -23,4 % 12,3 % 20-44 år 3 401 37,2 % 3 154 33,6 % 3 188 31,7 % -7,3 % 1,1 % 45-66 år 2 052 22,4 % 2 556 27,2 % 3 027 30,1 % 24,6 % 18,4 % 67-79 år 935 10,2 % 989 10,5 % 987 9,8 % 5,8 % -0,2 % 80 år + 321 3,5 % 377 4,0 % 477 4,7 % 17,4 % 26,5 % 9 144 100,0 % 9 384 100,0 % 10 065 100,0 % 2,6 % 7,3 % Tønsberg 0 år 408 1,3 % 396 1,1 % 421 1,1 % -2,9 % 6,3 % 1-5 år 1 711 5,5 % 2 112 6,1 % 2 303 5,9 % 23,4 % 9,0 % 6-12 år 2 465 7,9 % 3 062 8,8 % 3 246 8,2 % 24,2 % 6,0 % 13-15 år 1 093 3,5 % 1 122 3,2 % 1 472 3,7 % 2,7 % 31,2 % 16-19 år 1 725 5,5 % 1 549 4,5 % 2 025 5,1 % -10,2 % 30,7 % 20-44 år 11 360 36,3 % 12 387 35,7 % 13 343 33,9 % 9,0 % 7,7 % 45-66 år 7 411 23,7 % 8 615 24,8 % 10 979 27,9 % 16,2 % 27,4 % 67-79 år 3 781 12,1 % 3 837 11,1 % 3 581 9,1 % 1,5 % -6,7 % 80 år + 1 321 4,2 % 1 636 4,7 % 1 997 5,1 % 23,8 % 22,1 % 31 275 100,0 % 34 716 100,0 % 39 367 100,0 % 11,0 % 13,4 % Sandefjord 0 år 439 1,2 % 467 1,2 % 469 1,1 % 6,4 % 0,4 % 1-5 år 2 099 5,8 % 2 627 6,7 % 2 472 5,7 % 25,2 % -5,9 % 6-12 år 2 982 8,3 % 3 623 9,2 % 3 803 8,8 % 21,5 % 5,0 % 13-15 år 1 490 4,2 % 1 337 3,4 % 1 808 4,2 % -10,3 % 35,2 % 16-19 år 2 251 6,3 % 1 816 4,6 % 2 315 5,4 % -19,3 % 27,5 % 20-44 år 13 000 36,2 % 13 420 34,1 % 13 717 31,8 % 3,2 % 2,2 % 45-66 år 8 222 22,9 % 10 158 25,8 % 12 399 28,8 % 23,5 % 22,1 % 67-79 år 4 062 11,3 % 4 092 10,4 % 4 105 9,5 % 0,7 % 0,3 % 80 år + 1 343 3,7 % 1 777 4,5 % 2 038 4,7 % 32,3 % 14,7 % 35 888 100,0 % 39 317 100,0 % 43 126 100,0 % 9,6 % 9,7 % Larvik 0 år 494 1,3 % 473 1,2 % 477 1,1 % -4,3 % 0,8 % 1-5 år 2 374 6,2 % 2 563 6,3 % 2 365 5,6 % 8,0 % -7,7 % 6-12 år 3 311 8,7 % 3 734 9,2 % 3 505 8,3 % 12,8 % -6,1 % 13-15 år 1 591 4,2 % 1 546 3,8 % 1 723 4,1 % -2,8 % 11,4 % 16-19 år 2 326 6,1 % 1 994 4,9 % 2 284 5,4 % -14,3 % 14,5 % 20-44 år 13 659 35,9 % 13 532 33,5 % 13 176 31,1 % -0,9 % -2,6 % 45-66 år 8 431 22,2 % 10 313 25,5 % 12 522 29,5 % 22,3 % 21,4 % 67-79 år 4 429 11,6 % 4 338 10,7 % 4 089 9,6 % -2,1 % -5,7 % 80 år + 1 404 3,7 % 1 893 4,7 % 2 271 5,4 % 34,8 % 20,0 % 38 019 100,0 % 40 386 100,0 % 42 412 100,0 % 6,2 % 5,0 % Svelvik 0 år 82 1,4 % 89 1,4 % 50 0,8 % 8,5 % -43,8 % 1-5 år 374 6,3 % 429 6,8 % 354 5,5 % 14,7 % -17,5 %

14 1990 2000 2010 1990-2000 2000-2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst 6-12 år 520 8,8 % 647 10,3 % 590 9,1 % 24,4 % -8,8 % 13-15 år 301 5,1 % 247 3,9 % 282 4,4 % -17,9 % 14,2 % 16-19 år 450 7,6 % 297 4,7 % 387 6,0 % -34,0 % 30,3 % 20-44 år 2 284 38,5 % 2 189 34,8 % 1 929 29,8 % -4,2 % -11,9 % 45-66 år 1 223 20,6 % 1 672 26,6 % 2 065 31,9 % 36,7 % 23,5 % 67-79 år 539 9,1 % 508 8,1 % 566 8,8 % -5,8 % 11,4 % 80 år + 157 2,6 % 206 3,3 % 243 3,8 % 31,2 % 18,0 % 5 930 100,0 % 6 284 100,0 % 6 466 100,0 % 6,0 % 2,9 % Sande 0 år 93 1,3 % 93 1,3 % 108 1,3 % 0,0 % 16,1 % 1-5 år 451 6,5 % 511 6,9 % 571 6,9 % 13,3 % 11,7 % 6-12 år 645 9,3 % 750 10,2 % 776 9,3 % 16,3 % 3,5 % 13-15 år 334 4,8 % 306 4,1 % 371 4,5 % -8,4 % 21,2 % 16-19 år 439 6,3 % 356 4,8 % 472 5,7 % -18,9 % 32,6 % 20-44 år 2 653 38,3 % 2 552 34,6 % 2 624 31,6 % -3,8 % 2,8 % 45-66 år 1 471 21,2 % 1 900 25,8 % 2 354 28,4 % 29,2 % 23,9 % 67-79 år 653 9,4 % 631 8,6 % 686 8,3 % -3,4 % 8,7 % 80 år + 195 2,8 % 278 3,8 % 341 4,1 % 42,6 % 22,7 % 6 934 100,0 % 7 377 100,0 % 8 303 100,0 % 6,4 % 12,6 % Hof 0 år 25 0,9 % 35 1,2 % 25 0,8 % 40,0 % -28,6 % 1-5 år 136 5,0 % 197 6,8 % 187 6,1 % 44,9 % -5,1 % 6-12 år 274 10,1 % 259 9,0 % 292 9,5 % -5,5 % 12,7 % 13-15 år 118 4,4 % 89 3,1 % 143 4,7 % -24,6 % 60,7 % 16-19 år 190 7,0 % 168 5,8 % 156 5,1 % -11,6 % -7,1 % 20-44 år 969 35,7 % 1 018 35,2 % 948 30,9 % 5,1 % -6,9 % 45-66 år 570 21,0 % 721 24,9 % 922 30,1 % 26,5 % 27,9 % 67-79 år 315 11,6 % 265 9,2 % 235 7,7 % -15,9 % -11,3 % 80 år + 114 4,2 % 139 4,8 % 156 5,1 % 21,9 % 12,2 % 2 711 100,0 % 2 891 100,0 % 3 064 100,0 % 6,6 % 6,0 % Re 1) 0 år 104 1,4 % 99 1,2 % 112 1,3 % -4,8 % 13,1 % 1-5 år 561 7,6 % 609 7,7 % 602 6,9 % 8,6 % -1,1 % 6-12 år 809 11,0 % 826 10,4 % 837 9,6 % 2,1 % 1,3 % 13-15 år 367 5,0 % 349 4,4 % 388 4,5 % -4,9 % 11,2 % 16-19 år 478 6,5 % 413 5,2 % 479 5,5 % -13,6 % 16,0 % 20-44 år 2 716 37,0 % 2 816 35,5 % 2 966 34,1 % 3,7 % 5,3 % 45-66 år 1 421 19,4 % 1 935 24,4 % 2 385 27,4 % 36,2 % 23,3 % 67-79 år 648 8,8 % 600 7,6 % 597 6,9 % -7,4 % -0,5 % 80 år + 231 3,1 % 289 3,6 % 344 3,9 % 25,1 % 19,0 % 7 335 100,0 % 7 936 100,0 % 8 710 100,0 % 8,2 % 9,8 % Andebu 0 år 60 1,4 % 61 1,3 % 68 1,3 % 1,7 % 11,5 % 1-5 år 283 6,5 % 291 6,2 % 345 6,5 % 2,8 % 18,6 % 6-12 år 404 9,2 % 483 10,3 % 498 9,4 % 19,6 % 3,1 % 13-15 år 213 4,9 % 179 3,8 % 231 4,4 % -16,0 % 29,1 % 16-19 år 305 7,0 % 251 5,4 % 284 5,4 % -17,7 % 13,1 % 20-44 år 1 699 38,8 % 1 658 35,4 % 1 771 33,5 % -2,4 % 6,8 % 45-66 år 881 20,1 % 1 121 24,0 % 1 486 28,1 % 27,2 % 32,6 % 67-79 år 426 9,7 % 432 9,2 % 377 7,1 % 1,4 % -12,7 % 80 år + 109 2,5 % 202 4,3 % 234 4,4 % 85,3 % 15,8 % 4 380 100,0 % 4 678 100,0 % 5 294 100,0 % 6,8 % 13,2 % Stokke 0 år 118 1,3 % 115 1,2 % 142 1,3 % -2,5 % 23,5 % 1-5 år 606 6,9 % 653 6,8 % 677 6,2 % 7,8 % 3,7 % 6-12 år 923 10,5 % 1 031 10,8 % 996 9,1 % 11,7 % -3,4 % 13-15 år 413 4,7 % 410 4,3 % 481 4,4 % -0,7 % 17,3 % 16-19 år 550 6,2 % 541 5,7 % 713 6,5 % -1,6 % 31,8 % 20-44 år 3 513 39,9 % 3 483 36,4 % 3 736 34,0 % -0,9 % 7,3 %

15 1990 2000 2010 1990-2000 2000-2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst 45-66 år 1 767 20,0 % 2 332 24,4 % 3 094 28,1 % 32,0 % 32,7 % 67-79 år 718 8,1 % 705 7,4 % 792 7,2 % -1,8 % 12,3 % 80 år + 206 2,3 % 287 3,0 % 363 3,3 % 39,3 % 26,5 % 8 814 100,0 % 9 557 100,0 % 10 994 100,0 % 8,4 % 15,0 % Nøtterøy 0 år 229 1,3 % 218 1,1 % 183 0,9 % -4,8 % -16,1 % 1-5 år 1 079 6,0 % 1 219 6,2 % 1 151 5,6 % 13,0 % -5,6 % 6-12 år 1 542 8,6 % 2 042 10,4 % 1 899 9,2 % 32,4 % -7,0 % 13-15 år 747 4,1 % 752 3,8 % 858 4,1 % 0,7 % 14,1 % 16-19 år 1 130 6,3 % 920 4,7 % 1 259 6,1 % -18,6 % 36,8 % 20-44 år 6 493 36,1 % 6 416 32,7 % 6 078 29,3 % -1,2 % -5,3 % 45-66 år 4 330 24,0 % 5 192 26,5 % 6 243 30,1 % 19,9 % 20,2 % 67-79 år 1 818 10,1 % 2 080 10,6 % 2 021 9,8 % 14,4 % -2,8 % 80 år + 641 3,6 % 762 3,9 % 1 021 4,9 % 18,9 % 34,0 % 18 009 100,0 % 19 601 100,0 % 20 713 100,0 % 8,8 % 5,7 % Tjøme 0 år 41 1,1 % 57 1,3 % 40 0,9 % 39,0 % -29,8 % 1-5 år 232 6,0 % 318 7,1 % 208 4,4 % 37,1 % -34,6 % 6-12 år 329 8,5 % 460 10,2 % 393 8,4 % 39,8 % -14,6 % 13-15 år 153 4,0 % 154 3,4 % 217 4,6 % 0,7 % 40,9 % 16-19 år 241 6,3 % 205 4,6 % 281 6,0 % -14,9 % 37,1 % 20-44 år 1 392 36,1 % 1 538 34,1 % 1 303 27,8 % 10,5 % -15,3 % 45-66 år 887 23,0 % 1 154 25,6 % 1 560 33,3 % 30,1 % 35,2 % 67-79 år 383 9,9 % 425 9,4 % 457 9,8 % 11,0 % 7,5 % 80 år + 197 5,1 % 194 4,3 % 226 4,8 % -1,5 % 16,5 % 3 855 100,0 % 4 505 100,0 % 4 685 100,0 % 16,9 % 4,0 % Lardal 0 år 31 1,3 % 27 1,1 % 22 0,9 % -12,9 % -18,5 % 1-5 år 122 5,1 % 124 5,2 % 115 4,8 % 1,6 % -7,3 % 6-12 år 223 9,3 % 208 8,7 % 207 8,6 % -6,7 % -0,5 % 13-15 år 115 4,8 % 78 3,3 % 99 4,1 % -32,2 % 26,9 % 16-19 år 138 5,7 % 131 5,5 % 115 4,8 % -5,1 % -12,2 % 20-44 år 828 34,4 % 808 34,0 % 725 30,1 % -2,4 % -10,3 % 45-66 år 536 22,3 % 583 24,5 % 746 31,0 % 8,8 % 28,0 % 67-79 år 323 13,4 % 302 12,7 % 225 9,3 % -6,5 % -25,5 % 80 år + 90 3,7 % 118 5,0 % 155 6,4 % 31,1 % 31,4 % 2 406 100,0 % 2 379 100,0 % 2 409 100,0 % -1,1 % 1,3 % Vestfold 0 år 2 519 1,3 % 2 540 1,2 % 2 514 1,1 % 0,8 % -1,0 % 1-5 år 11 969 6,1 % 13 728 6,5 % 13 350 5,8 % 14,7 % -2,8 % 6-12 år 17 011 8,6 % 20 189 9,5 % 20 170 8,7 % 18,7 % -0,1 % 13-15 år 8 219 4,2 % 7 783 3,7 % 9 504 4,1 % -5,3 % 22,1 % 16-19 år 12 252 6,2 % 10 243 4,8 % 12 691 5,5 % -16,4 % 23,9 % 20-44 år 72 286 36,7 % 73 127 34,4 % 73 651 31,8 % 1,2 % 0,7 % 45-66 år 44 233 22,4 % 54 432 25,6 % 67 247 29,1 % 23,1 % 23,5 % 67-79 år 21 563 10,9 % 21 501 10,1 % 21 116 9,1 % -0,3 % -1,8 % 80 år + 7 155 3,6 % 9 232 4,3 % 11 043 4,8 % 29,0 % 19,6 % 197 207 100,0 % 212 775 100,0 % 231 286 100,0 % 7,9 % 8,7 % Østfold 0 år 2 835 1,2 % 2 955 1,2 % 3 169 1,2 % 4,2 % 7,2 % 1-5 år 13 438 5,6 % 15 418 6,2 % 15 626 5,8 % 14,7 % 1,3 % 6-12 år 19 878 8,4 % 22 319 9,0 % 23 771 8,8 % 12,3 % 6,5 % 13-15 år 9 938 4,2 % 8 447 3,4 % 10 805 4,0 % -15,0 % 27,9 % 16-19 år 14 644 6,2 % 11 510 4,6 % 14 379 5,3 % -21,4 % 24,9 % 20-44 år 87 241 36,7 % 85 571 34,5 % 86 543 31,9 % -1,9 % 1,1 % 45-66 år 53 941 22,7 % 64 862 26,1 % 79 201 29,2 % 20,2 % 22,1 % 67-79 år 27 081 11,4 % 26 076 10,5 % 25 163 9,3 % -3,7 % -3,5 % 80 år + 8 985 3,8 % 11 059 4,5 % 13 005 4,8 % 23,1 % 17,6 % 237 981 100,0 % 248 217 100,0 % 271 662 100,0 % 4,3 % 9,4 %

16 1990 2000 2010 1990-2000 2000-2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Akershus 0 år 6 064 1,5 % 6 400 1,4 % 6 597 1,2 % 5,5 % 3,1 % 1-5 år 27 419 6,6 % 34 207 7,3 % 36 153 6,7 % 24,8 % 5,7 % 6-12 år 35 909 8,7 % 48 174 10,3 % 52 317 9,8 % 34,2 % 8,6 % 13-15 år 17 254 4,2 % 16 910 3,6 % 22 691 4,2 % -2,0 % 34,2 % 16-19 år 26 101 6,3 % 21 386 4,6 % 29 947 5,6 % -18,1 % 40,0 % 20-44 år 165 876 40,0 % 170 432 36,5 % 175 660 32,7 % 2,7 % 3,1 % 45-66 år 93 517 22,6 % 116 757 25,0 % 151 208 28,2 % 24,9 % 29,5 % 67-79 år 32 963 8,0 % 39 376 8,4 % 42 170 7,9 % 19,5 % 7,1 % 80 år + 9 400 2,3 % 13 410 2,9 % 19 756 3,7 % 42,7 % 47,3 % 414 503 100,0 % 467 052 100,0 % 536 499 100,0 % 12,7 % 14,9 % Oslo 0 år 6 751 1,5 % 7 456 1,5 % 9 968 1,7 % 10,4 % 33,7 % 1-5 år 25 085 5,5 % 31 715 6,2 % 39 504 6,7 % 26,4 % 24,6 % 6-12 år 27 356 6,0 % 37 439 7,4 % 40 946 7,0 % 36,9 % 9,4 % 13-15 år 11 878 2,6 % 13 138 2,6 % 16 344 2,8 % 10,6 % 24,4 % 16-19 år 18 396 4,0 % 17 409 3,4 % 22 771 3,9 % -5,4 % 30,8 % 20-44 år 191 632 41,8 % 217 038 42,8 % 256 770 43,8 % 13,3 % 18,3 % 45-66 år 97 650 21,3 % 114 061 22,5 % 140 755 24,0 % 16,8 % 23,4 % 67-79 år 57 025 12,4 % 45 619 9,0 % 36 729 6,3 % -20,0 % -19,5 % 80 år + 22 591 4,9 % 23 592 4,6 % 23 073 3,9 % 4,4 % -2,2 % 458 364 100,0 % 507 467 100,0 % 586 860 100,0 % 10,7 % 15,6 % Buskerud 0 år 2 911 1,3 % 2 898 1,2 % 2 961 1,1 % -0,4 % 2,2 % 1-5 år 13 373 6,0 % 15 136 6,4 % 15 639 6,1 % 13,2 % 3,3 % 6-12 år 18 449 8,2 % 21 559 9,1 % 22 413 8,7 % 16,9 % 4,0 % 13-15 år 9 095 4,0 % 8 299 3,5 % 9 951 3,9 % -8,8 % 19,9 % 16-19 år 13 775 6,1 % 10 915 4,6 % 13 210 5,1 % -20,8 % 21,0 % 20-44 år 84 043 37,4 % 83 302 35,2 % 84 609 32,8 % -0,9 % 1,6 % 45-66 år 49 611 22,1 % 60 748 25,7 % 74 407 28,9 % 22,4 % 22,5 % 67-79 år 25 078 11,2 % 23 506 9,9 % 22 481 8,7 % -6,3 % -4,4 % 80 år + 8 366 3,7 % 10 448 4,4 % 12 002 4,7 % 24,9 % 14,9 % 224 701 100,0 % 236 811 100,0 % 257 673 100,0 % 5,4 % 8,8 % Telemark 0 år 2 016 1,2 % 1 878 1,1 % 1 696 1,0 % -6,8 % -9,7 % 1-5 år 9 750 6,0 % 10 219 6,2 % 9 057 5,4 % 4,8 % -11,4 % 6-12 år 13 794 8,5 % 15 150 9,2 % 14 129 8,4 % 9,8 % -6,7 % 13-15 år 6 766 4,2 % 5 949 3,6 % 6 747 4,0 % -12,1 % 13,4 % 16-19 år 10 008 6,1 % 8 002 4,8 % 9 158 5,4 % -20,0 % 14,4 % 20-44 år 58 152 35,7 % 55 952 33,9 % 52 646 31,3 % -3,8 % -5,9 % 45-66 år 36 018 22,1 % 41 734 25,3 % 49 887 29,7 % 15,9 % 19,5 % 67-79 år 19 837 12,2 % 18 013 10,9 % 15 733 9,4 % -9,2 % -12,7 % 80 år + 6 640 4,1 % 8 141 4,9 % 9 178 5,5 % 22,6 % 12,7 % 162 981 100,0 % 165 038 100,0 % 168 231 100,0 % 1,3 % 1,9 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Bearbeidet. Mens Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark har en tilnærmet lik befolkningssammensetning, har Akershus og Oslo på sin side en noe større andel av sin befolkning blant de yngre årsklassene og en noe mindre andel i de eldre årsklassene. I Akershus vokser de eldste årsklassene raskere enn i de øvrige Oslofjord-fylkene, og særlig i forhold til Oslo. Både i Østfold og Buskerud vokser de yngre årsklassene raskere enn i Vestfold. Telemark har en svakere befolkningsutvikling i alle årsklasser enn de øvrige fem fylkene. I de fem største Vestfold-kommunene følger utviklingen i befolkningssammensetning og veksten i de enkelte årskullene i hovedsak samme mønster som for fylket samlet. Larvik av-

17 viker med en noe lavere vekst for de yngste årskullene, og en noe sterkere for de eldste årskullene. Blant de øvrige kommunene har Svelvik, Sande, Holmestrand, Hof, Tjøme og Lardal en reduksjon i sine yngste årskull, men vekst i sine eldste årskull. Motsatt har Re, Andebu og Stokke vekst i sine yngste årskull, og reduksjon i sine eldste årskull. Perioden 1990 til 2010 sett under ett har Lardal bare entydig vekst blant sine eldste årskull. Forsørgelsesbyrde Begrepet forsørgelsesbyrde (total age dependency ratio) benyttes i nordisk sammenheng for å beskrive den andel av befolkningen som forsørges (0-14 år og 65+ år), sammenliknet med den av befolkningen som forsørger (15-64 år). Basert på Statistisk sentralbyrås aldersinndeling, er den forsørgede andel av befolkningen her likevel forstått som 0-15 og 67+ år. Vestfold er ett av fem Oslofjord-fylker hvor de forsørgendes andel (16-66 år) nå utgjør om lag 66 prosent. Andelen har økt svakt i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark, men har avtatt svakt i Akershus. I Oslo styrkes de forsørgendes andel betydelig, og utgjorde om lag 71,6 prosent i 2010. Andelen forsørgende er forholdsvis stabil i de fleste Vestfold-kommunene, men øker i Tønsberg og Stokke, og særlig i Stokke, der andelen utgjorde 68,6 prosent i 2010. Forsørgelsesbyrde 1. januar, etter region, alder og tid. 1990 2000 2010 1990-2000 2000-2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Horten 0-15,67+ 7 722 34,3 % 8 281 34,8 % 8 656 33,7 % 7,2 % 4,5 % 16-66 14 785 65,7 % 15 483 65,2 % 17 022 66,3 % 4,7 % 9,9 % 22 507 100,0 % 23 764 100,0 % 25 678 100,0 % 5,6 % 8,1 % Holmestrand 0-15,67+ 3 097 33,9 % 3 219 34,3 % 3 339 33,2 % 3,9 % 3,7 % 16-66 6 047 66,1 % 6 165 65,7 % 6 726 66,8 % 2,0 % 9,1 % 9 144 100,0 % 9 384 100,0 % 10 065 100,0 % 2,6 % 7,3 % Tønsberg 0-15,67+ 10 779 34,5 % 12 165 35,0 % 13 020 33,1 % 12,9 % 7,0 % 16-66 20 496 65,5 % 22 551 65,0 % 26 347 66,9 % 10,0 % 16,8 % 31 275 100,0 % 34 716 100,0 % 39 367 100,0 % 11,0 % 13,4 % Sandefjord 0-15,67+ 12 415 34,6 % 13 923 35,4 % 14 695 34,1 % 12,1 % 5,5 % 16-66 23 473 65,4 % 25 394 64,6 % 28 431 65,9 % 8,2 % 12,0 % 35 888 100,0 % 39 317 100,0 % 43 126 100,0 % 9,6 % 9,7 % Larvik 0-15,67+ 13 603 35,8 % 14 547 36,0 % 14 430 34,0 % 6,9 % -0,8 % 16-66 24 416 64,2 % 25 839 64,0 % 27 982 66,0 % 5,8 % 8,3 % 38 019 100,0 % 40 386 100,0 % 42 412 100,0 % 6,2 % 5,0 % Svelvik 0-15,67+ 1 973 33,3 % 2 126 33,8 % 2 085 32,2 % 7,8 % -1,9 % 16-66 3 957 66,7 % 4 158 66,2 % 4 381 67,8 % 5,1 % 5,4 % 5 930 100,0 % 6 284 100,0 % 6 466 100,0 % 6,0 % 2,9 % Sande 0-15,67+ 2 371 34,2 % 2 569 34,8 % 2 853 34,4 % 8,4 % 11,1 % 16-66 4 563 65,8 % 4 808 65,2 % 5 450 65,6 % 5,4 % 13,4 % 6 934 100,0 % 7 377 100,0 % 8 303 100,0 % 6,4 % 12,6 % Hof 0-15,67+ 982 36,2 % 984 34,0 % 1 038 33,9 % 0,2 % 5,5 % 16-66 1 729 63,8 % 1 907 66,0 % 2 026 66,1 % 10,3 % 6,2 % 2 711 100,0 % 2 891 100,0 % 3 064 100,0 % 6,6 % 6,0 % Re 1) 0-15,67+ 2 720 37,1 % 2 772 34,9 % 2 880 33,1 % 1,9 % 3,9 % 16-66 4 615 62,9 % 5 164 65,1 % 5 830 66,9 % 11,9 % 12,9 % 7 335 100,0 % 7 936 100,0 % 8 710 100,0 % 8,2 % 9,8 % Andebu 0-15,67+ 1 495 34,1 % 1 648 35,2 % 1 753 33,1 % 10,2 % 6,4 % 16-66 2 885 65,9 % 3 030 64,8 % 3 541 66,9 % 5,0 % 16,9 % 4 380 100,0 % 4 678 100,0 % 5 294 100,0 % 6,8 % 13,2 %

18 1990 2000 2010 1990-2000 2000-2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Stokke 0-15,67+ 2 984 33,9 % 3 201 33,5 % 3 451 31,4 % 7,3 % 7,8 % 16-66 5 830 66,1 % 6 356 66,5 % 7 543 68,6 % 9,0 % 18,7 % 8 814 100,0 % 9 557 100,0 % 10 994 100,0 % 8,4 % 15,0 % Nøtterøy 0-15,67+ 6 056 33,6 % 7 073 36,1 % 7 133 34,4 % 16,8 % 0,8 % 16-66 11 953 66,4 % 12 528 63,9 % 13 580 65,6 % 4,8 % 8,4 % 18 009 100,0 % 19 601 100,0 % 20 713 100,0 % 8,8 % 5,7 % Tjøme 0-15,67+ 1 335 34,6 % 1 608 35,7 % 1 541 32,9 % 20,4 % -4,2 % 16-66 2 520 65,4 % 2 897 64,3 % 3 144 67,1 % 15,0 % 8,5 % 3 855 100,0 % 4 505 100,0 % 4 685 100,0 % 16,9 % 4,0 % Lardal 0-15,67+ 904 37,6 % 857 36,0 % 823 34,2 % -5,2 % -4,0 % 16-66 1 502 62,4 % 1 522 64,0 % 1 586 65,8 % 1,3 % 4,2 % 2 406 100,0 % 2 379 100,0 % 2 409 100,0 % -1,1 % 1,3 % Vestfold 0-15,67+ 68 436 34,7 % 74 973 35,2 % 77 697 33,6 % 9,6 % 3,6 % 16-66 128 771 65,3 % 137 802 64,8 % 153 589 66,4 % 7,0 % 11,5 % 197 207 100,0 % 212 775 100,0 % 231 286 100,0 % 7,9 % 8,7 % Østfold 0-15,67+ 82 155 34,5 % 86 274 34,8 % 91 539 33,7 % 5,0 % 6,1 % 16-66 155 826 65,5 % 161 943 65,2 % 180 123 66,3 % 3,9 % 11,2 % 237 981 100,0 % 248 217 100,0 % 271 662 100,0 % 4,3 % 9,4 % Akershus 0-15,67+ 129 009 31,1 % 158 477 33,9 % 179 684 33,5 % 22,8 % 13,4 % 16-66 285 494 68,9 % 308 575 66,1 % 356 815 66,5 % 8,1 % 15,6 % 414 503 100,0 % 467 052 100,0 % 536 499 100,0 % 12,7 % 14,9 % Oslo 0-15,67+ 150 686 32,9 % 158 959 31,3 % 166 564 28,4 % 5,5 % 4,8 % 16-66 307 678 67,1 % 348 508 68,7 % 420 296 71,6 % 13,3 % 20,6 % 458 364 100,0 % 507 467 100,0 % 586 860 100,0 % 10,7 % 15,6 % Buskerud 0-15,67+ 77 272 34,4 % 81 846 34,6 % 85 447 33,2 % 5,9 % 4,4 % 16-66 147 429 65,6 % 154 965 65,4 % 172 226 66,8 % 5,1 % 11,1 % 224 701 100,0 % 236 811 100,0 % 257 673 100,0 % 5,4 % 8,8 % Telemark 0-15,67+ 58 803 36,1 % 59 350 36,0 % 56 540 33,6 % 0,9 % -4,7 % 16-66 104 178 63,9 % 105 688 64,0 % 111 691 66,4 % 1,4 % 5,7 % 162 981 100,0 % 165 038 100,0 % 168 231 100,0 % 1,3 % 1,9 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Bearbeidet. For de fire Oslofjord-fylkene Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark har fordelingen mellom forsørgende (16-66 år) og de forsørgede vært forholdsvis stabilt i perioden 1990 til 2010. De forsørgende har utgjort om lag 66 prosent av befolkningen, mens de forsørgede har utgjort om lag 34 prosent. I alle fire fylker har det vært en tendens til at de forsørgendes andel (16-66 år) øker. Akershus har nå en fordeling tilsvarende nevnte fire fylker, men her har utviklingen gått i retning av en øket andel forsørgede. Oslo avviker i økende grad fra de øvrige fem fylkene, idet de forsørgendes andel (16-66 år) øker. De fem største kommunene følger i hovedsak mønsteret fra fylkesnivå, men de forsørgendes andel (16-66 år) har øket noe mer i Tønsberg enn i øvrige kommuner, og da særlig fra 2000 til 2010. Blant de øvrige kommunene har særlig Stokke en markert vekst i de forsørgendes andel (16-66 år), som i 2010 utgjorde 68,6 prosent.

19 Forsørgelsesbyrde i nordiske kommuner 2010 (kartutsnitt) Kilde: Nordregio (2010:119). Forsørgelsesbyrden i fylkene og kommunene rundt Oslofjorden er gunstig i sammenlikning med naboregionene i Sverige og Danmark. Statistikk fra Nordregio viser at ingen kommuner i Vestfold har en høyere forsørgelsesbyrde enn 55 prosent, mens dette forholdstallet bare unntaksvis er lavere enn 55 prosent i kommunene i Västra Götaland, Halland, Nordjylland og Midtjylland (Nordregio 2010:119). Innvandring og etnisk sammensetning Som innvandrer (førstegenerasjon) regner Statistisk sentralbyrå personer bosatte i Norge, men født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Norskfødte med innvandrerforeldre (andregenerasjon) er personer født i Norge, med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet. Sammen med Telemark, har Vestfold fortsatt den laveste andelen første- og andregenerasjons innvandrere i sin befolkning, men innvandrerandelen er mer enn tredoblet siden 1990, og blant Oslofjord-fylkene vokser nå andelen forholdsvis raskest i Vestfold og Østfold. Andelen første- og andregenerasjons innvandrere er høyest i Sandefjord og Stokke, og i disse to kommunene vokser også andelen raskest. Vestfold er fortsatt det eneste Oslofjord-fylket med et flertall av europeiske innvandrere, men andelen avtar jevnt, mens andelen asiatiske innvandrere er stabil og andelen afrikanske innvandrere øker. Andelen asiatiske innvandrere er generelt størst i de største kommunene, men er avtakende i Tønsberg, Stokke og Larvik, og er økende i Nøtterøy, Tjøme og Sandefjord.

20 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av samlet folketall, etter kommune/region og tid. 1990 2000 2010 Folketall Innv Andel Folketall Innv Andel Folketall Innv Andel Horten 22 507 717 3,2 % 23 764 1 263 5,3 % 25 678 2 710 10,6 % Holmestrand 9 144 296 3,2 % 9 384 480 5,1 % 10 065 787 7,8 % Tønsberg 31 275 997 3,2 % 34 716 1 738 5,0 % 39 367 3 951 10,0 % Sandefjord 35 888 1 125 3,1 % 39 317 2 084 5,3 % 43 126 4 849 11,2 % Larvik 38 019 1 042 2,7 % 40 386 2 029 5,0 % 42 412 4 069 9,6 % Svelvik 5 930 176 3,0 % 6 284 301 4,8 % 6 466 507 7,8 % Sande 6 934 201 2,9 % 7 377 315 4,3 % 8 303 671 8,1 % Hof 2 711 56 2,1 % 2 891 92 3,2 % 3 064 176 5,7 % Re 1) 7 335 96 1,3 % 7 936 226 2,8 % 8 710 603 6,9 % Andebu 4 380 85 1,9 % 4 678 141 3,0 % 5 294 348 6,6 % Stokke 8 814 186 2,1 % 9 557 382 4,0 % 10 994 1 198 10,9 % Nøtterøy 18 009 561 3,1 % 19 601 1 021 5,2 % 20 713 1 801 8,7 % Tjøme 3 855 113 2,9 % 4 505 143 3,2 % 4 685 346 7,4 % Lardal 2 406 42 1,7 % 2 379 98 4,1 % 2 409 116 4,8 % Vestfold 197 207 5 693 2,9 % 212 775 10 310 4,8 % 231 286 22 133 9,6 % Østfold 237 981 8 993 3,8 % 248 217 14 333 5,8 % 271 662 30 869 11,4 % Akershus 414 503 20 767 5,0 % 467 052 33 132 7,1 % 536 499 70 383 13,1 % Oslo 458 364 55 227 12,0 % 507 467 94 740 18,7 % 586 860 160 489 27,3 % Buskerud 224 701 10 031 4,5 % 236 811 15 749 6,7 % 257 673 32 343 12,6 % Telemark 162 981 4 258 2,6 % 165 038 7 687 4,7 % 168 231 14 377 8,5 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) og tabell 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K). Bearbeidet. Innvandrerbefolkningens andel av folketallet i Vestfold ble mer enn tredoblet i løpet av perioden 1990 til 2010 (første- og andregenerasjon), og utgjorde i 2010 om lag 10 prosent av befolkningen. Veksten har vært særlig sterk fra 2000 til 2010. Innvandrerbefolkningens andel av samlet folketall er fortsatt klart størst i Oslo, men veksttakten har vært noe lavere enn i de øvrige Oslofjord-fylkene. Nest etter Telemark, hadde Vestfold i 2010 den laveste andelen innvandrere. Siden 2000 har innvandrerbefolkningens andel av samlet folketall imidlertid økt forholdsvis mest i Vestfold, tett fulgt av Østfold. I fylkets fem største kommuner varierte innvandrerbefolkningens andel av samlet i folketall i 2010 fra om lag 11 prosent i Sandefjord til nær 9 prosent i Nøtterøy. Fra 2000 til 2010 har veksttakten vært størst i Sandefjord. Blant fylkets øvrige kommuner hadde også Stokke, i likhet med Sandefjord, en innvandrerandel på om lag 11 prosent, men veksttakten har vært høyere i Stokke siden 2000. Ellers varierer andelen innvandrere i 2010 fra 8,7 prosent i Nøtterøy til 4,8 prosent i Lardal. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn og tid. 1990 2000 2010 1990-2000 2000-2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Horten Europa unntatt Tyrkia 497 69,3 % 798 63,2 % 1 421 52,4 % 60,6 % 78,1 % Afrika 11 1,5 % 46 3,6 % 382 14,1 % 318,2 % 730,4 % Asia med Tyrkia 150 20,9 % 346 27,4 % 808 29,8 % 130,7 % 133,5 % Nord-Amerika 38 5,3 % 40 3,2 % 39 1,4 % 5,3 % -2,5 % Sør- og Mellom-Amerika 13 1,8 % 25 2,0 % 50 1,8 % 92,3 % 100,0 % Oseania 8 1,1 % 8 0,6 % 10 0,4 % 0,0 % 25,0 % Sum 717 100,0 % 1 263 100,0 % 2 710 100,0 % 76,2 % 114,6 % Holmestrand Europa unntatt Tyrkia 168 56,8 % 281 58,5 % 463 58,8 % 67,3 % 64,8 %

21 1990 2000 2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Afrika 9 3,0 % 16 3,3 % 50 6,4 % 77,8 % 212,5 % Asia med Tyrkia 99 33,4 % 157 32,7 % 235 29,9 % 58,6 % 49,7 % Nord-Amerika 17 5,7 % 17 3,5 % 17 2,2 % 0,0 % 0,0 % Sør- og Mellom-Amerika 3 1,0 % 9 1,9 % 19 2,4 % 200,0 % 111,1 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % 3 0,4 % Sum 296 100,0 % 480 100,0 % 787 100,0 % 62,2 % 64,0 % Tønsberg Europa unntatt Tyrkia 564 56,6 % 934 53,7 % 2 158 54,6 % 65,6 % 131,0 % Afrika 41 4,1 % 94 5,4 % 281 7,1 % 129,3 % 198,9 % Asia med Tyrkia 281 28,2 % 585 33,7 % 1 336 33,8 % 108,2 % 128,4 % Nord-Amerika 76 7,6 % 78 4,5 % 67 1,7 % 2,6 % -14,1 % Sør- og Mellom-Amerika 26 2,6 % 36 2,1 % 97 2,5 % 38,5 % 169,4 % Oseania 9 0,9 % 11 0,6 % 12 0,3 % 22,2 % 9,1 % Sum 997 100,0 % 1 738 100,0 % 3 951 100,0 % 74,3 % 127,3 % Sandefjord Europa unntatt Tyrkia 699 62,1 % 1 212 58,2 % 2 646 54,6 % 73,4 % 118,3 % Afrika 24 2,1 % 49 2,4 % 273 5,6 % 104,2 % 457,1 % Asia med Tyrkia 271 24,1 % 656 31,5 % 1 680 34,6 % 142,1 % 156,1 % Nord-Amerika 87 7,7 % 94 4,5 % 101 2,1 % 8,0 % 7,4 % Sør- og Mellom-Amerika 31 2,8 % 56 2,7 % 125 2,6 % 80,6 % 123,2 % Oseania 13 1,2 % 17 0,8 % 24 0,5 % 30,8 % 41,2 % Sum 1 125 100,0 % 2 084 100,0 % 4 849 100,0 % 85,2 % 132,7 % Larvik Europa unntatt Tyrkia 653 62,7 % 1 089 53,7 % 2 077 51,0 % 66,8 % 90,7 % Afrika 21 2,0 % 83 4,1 % 441 10,8 % 295,2 % 431,3 % Asia med Tyrkia 260 25,0 % 726 35,8 % 1 395 34,3 % 179,2 % 92,1 % Nord-Amerika 75 7,2 % 61 3,0 % 38 0,9 % -18,7 % -37,7 % Sør- og Mellom-Amerika 28 2,7 % 60 3,0 % 109 2,7 % 114,3 % 81,7 % Oseania 5 0,5 % 10 0,5 % 9 0,2 % 100,0 % -10,0 % Sum 1 042 100,0 % 2 029 100,0 % 4 069 100,0 % 94,7 % 100,5 % Svelvik Europa unntatt Tyrkia 139 79,0 % 221 73,4 % 365 72,0 % 59,0 % 65,2 % Afrika 17 9,7 % 28 9,3 % 30 5,9 % 64,7 % 7,1 % Asia med Tyrkia 11 6,3 % 28 9,3 % 84 16,6 % 154,5 % 200,0 % Nord-Amerika 6 3,4 % 11 3,7 % 7 1,4 % 83,3 % -36,4 % Sør- og Mellom-Amerika 3 1,7 % 13 4,3 % 21 4,1 % 333,3 % 61,5 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % Sum 176 100,0 % 301 100,0 % 507 100,0 % 71,0 % 68,4 % Sande Europa unntatt Tyrkia 140 69,7 % 209 66,3 % 400 59,6 % 49,3 % 91,4 % Afrika 17 8,5 % 33 10,5 % 127 18,9 % 94,1 % 284,8 % Asia med Tyrkia 31 15,4 % 61 19,4 % 117 17,4 % 96,8 % 91,8 % Nord-Amerika 10 5,0 % 6 1,9 % 11 1,6 % -40,0 % 83,3 % Sør- og Mellom-Amerika 3 1,5 % 3 1,0 % 16 2,4 % 0,0 % 433,3 % Oseania - 0,0 % 3 1,0 % - 0,0 % -100,0 % Sum 201 100,0 % 315 100,0 % 671 100,0 % 56,7 % 113,0 % Hof Europa unntatt Tyrkia 44 78,6 % 63 68,5 % 140 79,5 % 43,2 % 122,2 % Afrika 3 5,4 % 10 10,9 % 8 4,5 % 233,3 % -20,0 % Asia med Tyrkia 3 5,4 % 11 12,0 % 20 11,4 % 266,7 % 81,8 % Nord-Amerika 3 5,4 % 3 3,3 % 3 1,7 % 0,0 % 0,0 % Sør- og Mellom-Amerika 3 5,4 % 5 5,4 % 5 2,8 % 66,7 % 0,0 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % Sum 56 100,0 % 92 100,0 % 176 100,0 % 64,3 % 91,3 % Re 1) Europa unntatt Tyrkia 73 76,0 % 156 69,0 % 403 66,8 % 113,7 % 158,3 % Afrika - 0,0 % - 0,0 % 27 4,5 % Asia med Tyrkia 10 10,4 % 55 24,3 % 160 26,5 % 450,0 % 190,9 % Nord-Amerika 10 10,4 % 12 5,3 % 10 1,7 % 20,0 % -16,7 % Sør- og Mellom-Amerika - 0,0 % 3 1,3 % 3 0,5 % 0,0 % Oseania 3 3,1 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % 1990-2000 2000-2010

22 1990 2000 2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Sum 96 100,0 % 226 100,0 % 603 100,0 % 135,4 % 166,8 % Andebu Europa unntatt Tyrkia 77 90,6 % 120 85,1 % 243 69,8 % 55,8 % 102,5 % Afrika - 0,0 % 3 2,1 % 32 9,2 % 966,7 % Asia med Tyrkia 3 3,5 % 7 5,0 % 61 17,5 % 133,3 % 771,4 % Nord-Amerika 5 5,9 % 7 5,0 % 3 0,9 % 40,0 % -57,1 % Sør- og Mellom-Amerika - 0,0 % 4 2,8 % 9 2,6 % 125,0 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % Sum 85 100,0 % 141 100,0 % 348 100,0 % 65,9 % 146,8 % Stokke Europa unntatt Tyrkia 121 65,1 % 205 53,7 % 672 56,1 % 69,4 % 227,8 % Afrika 3 1,6 % 12 3,1 % 44 3,7 % 300,0 % 266,7 % Asia med Tyrkia 43 23,1 % 145 38,0 % 389 32,5 % 237,2 % 168,3 % Nord-Amerika 15 8,1 % 12 3,1 % 64 5,3 % -20,0 % 433,3 % Sør- og Mellom-Amerika 4 2,2 % 8 2,1 % 22 1,8 % 100,0 % 175,0 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % 7 0,6 % Sum 186 100,0 % 382 100,0 % 1 198 100,0 % 105,4 % 213,6 % Nøtterøy Europa unntatt Tyrkia 386 68,8 % 601 58,9 % 936 52,0 % 55,7 % 55,7 % Afrika 8 1,4 % 24 2,4 % 75 4,2 % 200,0 % 212,5 % Asia med Tyrkia 103 18,4 % 324 31,7 % 727 40,4 % 214,6 % 124,4 % Nord-Amerika 43 7,7 % 45 4,4 % 36 2,0 % 4,7 % -20,0 % Sør- og Mellom-Amerika 13 2,3 % 24 2,4 % 24 1,3 % 84,6 % 0,0 % Oseania 8 1,4 % 3 0,3 % 3 0,2 % -62,5 % 0,0 % Sum 561 100,0 % 1 021 100,0 % 1 801 100,0 % 82,0 % 76,4 % Tjøme Europa unntatt Tyrkia 69 61,1 % 105 73,4 % 211 61,0 % 52,2 % 101,0 % Afrika 3 2,7 % 3 2,1 % 9 2,6 % 0,0 % 200,0 % Asia med Tyrkia 21 18,6 % 17 11,9 % 107 30,9 % -19,0 % 529,4 % Nord-Amerika 13 11,5 % 11 7,7 % 8 2,3 % -15,4 % -27,3 % Sør- og Mellom-Amerika 4 3,5 % 4 2,8 % 8 2,3 % 0,0 % 100,0 % Oseania 3 2,7 % 3 2,1 % 3 0,9 % 0,0 % 0,0 % Sum 113 100,0 % 143 100,0 % 346 100,0 % 26,5 % 142,0 % Lardal Europa unntatt Tyrkia 20 47,6 % 82 83,7 % 90 77,6 % 310,0 % 9,8 % Afrika - 0,0 % 7 7,1 % 6 5,2 %.. -14,3 % Asia med Tyrkia 12 28,6 % 6 6,1 % 13 11,2 % -50,0 % 116,7 % Nord-Amerika - 0,0 % - 0,0 % 4 3,4 % Sør- og Mellom-Amerika 10 23,8 % 3 3,1 % 3 2,6 % -70,0 % 0,0 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % Sum 42 100,0 % 98 100,0 % 116 100,0 % 133,3 % 18,4 % Vestfold Europa unntatt Tyrkia 3 650 64,1 % 6 076 58,9 % 12 225 55,2 % 66,5 % 101,2 % Afrika 159 2,8 % 410 4,0 % 1 785 8,1 % 157,9 % 335,4 % Asia med Tyrkia 1 298 22,8 % 3 125 30,3 % 7 130 32,2 % 140,8 % 128,2 % Nord-Amerika 396 7,0 % 392 3,8 % 409 1,8 % -1,0 % 4,3 % Sør- og Mellom-Amerika 141 2,5 % 249 2,4 % 510 2,3 % 76,6 % 104,8 % Oseania 49 0,9 % 58 0,6 % 74 0,3 % 18,4 % 27,6 % Sum 5 693 100,0 % 10 310 100,0 % 22 133 100,0 % 81,1 % 114,7 % Østfold Europa unntatt Tyrkia 5 309 59,0 % 8 502 59,3 % 16 249 52,6 % 60,1 % 91,1 % Afrika 500 5,6 % 789 5,5 % 3 188 10,3 % 57,8 % 304,1 % Asia med Tyrkia 2 682 29,8 % 4 445 31,0 % 10 506 34,0 % 65,7 % 136,4 % Nord-Amerika 287 3,2 % 277 1,9 % 301 1,0 % -3,5 % 8,7 % Sør- og Mellom-Amerika 200 2,2 % 290 2,0 % 591 1,9 % 45,0 % 103,8 % Oseania 15 0,2 % 30 0,2 % 34 0,1 % 100,0 % 13,3 % Sum 8 993 100,0 % 14 333 100,0 % 30 869 100,0 % 59,4 % 115,4 % Akershus Europa unntatt Tyrkia 12 175 58,6 % 18 485 55,8 % 33 928 48,2 % 51,8 % 83,5 % Afrika 987 4,8 % 2 153 6,5 % 5 572 7,9 % 118,1 % 158,8 % Asia med Tyrkia 5 591 26,9 % 10 244 30,9 % 27 384 38,9 % 83,2 % 167,3 % Nord-Amerika 1 133 5,5 % 1 178 3,6 % 1 335 1,9 % 4,0 % 13,3 % 1990-2000 2000-2010

23 1990 2000 2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Sør- og Mellom-Amerika 771 3,7 % 973 2,9 % 1 948 2,8 % 26,2 % 100,2 % Oseania 110 0,5 % 99 0,3 % 216 0,3 % -10,0 % 118,2 % Sum 20 767 100,0 % 33 132 100,0 % 70 383 100,0 % 59,5 % 112,4 % Oslo Europa unntatt Tyrkia 20 580 37,3 % 29 417 31,1 % 52 162 32,5 % 42,9 % 77,3 % Afrika 5 884 10,7 % 14 283 15,1 % 28 641 17,8 % 142,7 % 100,5 % Asia med Tyrkia 24 683 44,7 % 46 002 48,6 % 71 910 44,8 % 86,4 % 56,3 % Nord-Amerika 2 011 3,6 % 1 770 1,9 % 2 044 1,3 % -12,0 % 15,5 % Sør- og Mellom-Amerika 1 907 3,5 % 3 061 3,2 % 5 216 3,3 % 60,5 % 70,4 % Oseania 162 0,3 % 207 0,2 % 516 0,3 % 27,8 % 149,3 % Sum 55 227 100,0 % 94 740 100,0 % 160 489 100,0 % 71,5 % 69,4 % Buskerud Europa unntatt Tyrkia 4 658 46,4 % 7 542 47,9 % 15 367 47,5 % 61,9 % 103,8 % Afrika 382 3,8 % 652 4,1 % 2 760 8,5 % 70,7 % 323,3 % Asia med Tyrkia 4 039 40,3 % 6 622 42,0 % 12 844 39,7 % 64,0 % 94,0 % Nord-Amerika 355 3,5 % 308 2,0 % 351 1,1 % -13,2 % 14,0 % Sør- og Mellom-Amerika 563 5,6 % 591 3,8 % 949 2,9 % 5,0 % 60,6 % Oseania 34 0,3 % 34 0,2 % 72 0,2 % 0,0 % 111,8 % Sum 10 031 100,0 % 15 749 100,0 % 32 343 100,0 % 57,0 % 105,4 % Telemark Europa unntatt Tyrkia 2 412 56,6 % 4 265 55,5 % 7 009 48,8 % 76,8 % 64,3 % Afrika 221 5,2 % 847 11,0 % 2 066 14,4 % 283,3 % 143,9 % Asia med Tyrkia 1 073 25,2 % 1 985 25,8 % 4 492 31,2 % 85,0 % 126,3 % Nord-Amerika 219 5,1 % 189 2,5 % 210 1,5 % -13,7 % 11,1 % Sør- og Mellom-Amerika 315 7,4 % 381 5,0 % 570 4,0 % 21,0 % 49,6 % Oseania 18 0,4 % 20 0,3 % 30 0,2 % 11,1 % 50,0 % Sum 4 258 100,0 % 7 687 100,0 % 14 377 100,0 % 80,5 % 87,0 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K). Bearbeidet. 1990-2000 2000-2010 Innvandrerbefolkningen i Oslofjord-fylkene kom i 2010, med kun beskjedne unntak, fra land i Europa, Asia og Afrika, men sammensetningen av landbakgrunn varierer noe blant fylkene. Den europeiske andelen øker eller er stabil i Oslo og Buskerud, mens den asiatiske andelen i disse to fylkene har avtatt fra 2000. I de fire øvrige fylkene er utviklingen motsatt, der den europeiske andelen innvandrere avtar, mens den asiatiske andelen øker. Den afrikanske andelen innvandrere øker i alle seks fylker, men forholdsvis minst i Oslo. Som det eneste av Oslofjord-fylkene har Vestfold fortsatt et flertall av innvandrere med europeisk landbakgrunn. Andelen av innvandrere med asiatisk bakgrunn har vært relativt stabil siden 2000, mens den afrikanske andelen har hatt forholdsvis størst vekst. Samtlige Vestfold-kommuner hadde i 2010 et flertall av innvandrere med europeisk landbakgrunn, men andelen er minst i de fem største kommunene. Andelen innvandrere med asiatisk bakgrunn er størst i Nøtterøy, Sandefjord, Larvik og Tønsberg. Mens denne andelen har vært stabil eller synkende i Tønsberg og Larvik siden 2000, er den økende i Nøtterøy og Sandefjord. Andelen innvandrere med afrikansk bakgrunn har økt mest i Horten og Larvik. Blant de øvrige kommunene hadde både Stokke og Tjøme en andel på mellom 30 og 40 prosent innvandrere med asiatisk bakgrunn, men andelen er siden 2000 synkende i Stokke og økende i Tjøme.

24 Befolkningsprognose Befolkningsframskrivinger vil særlig kunne forutse den utvikling som skyldes naturlig tilvekst og flytting, og i mindre grad den innvandring som skyldes svekkede livsvilkår og sosial uro i andre land. SSBs moderate framskrivingsalternativ forutser en befolkningsvekst i Vestfold på om lag 54 000 innbygger innen 2030. Det meste av veksten i Oslofjord-området vil fortsatt komme i Oslo og Akershus, med en viss forskyvning mot Buskerud. Blant Vestfold-kommune vil nær halvparten av veksten vil komme i Tønsberg og Sandefjord, og i noe mindre grad i Larvik, Stokke og Horten. Framskrevet folkemengde for Vestfold-kommunene 2015-2030 2015 2020 2025 2030 SSB Andel SSB Andel SSB Andel SSB Andel Vekst Vekst Horten 0 år 293 1,1 % 319 1,1 % 333 1,1 % 331 1,1 % 10,4 % 3,8 % 1-5 år 1 569 5,8 % 1 661 5,8 % 1 769 5,9 % 1 792 5,8 % 13,5 % 7,9 % 6-12 år 2 272 8,4 % 2 439 8,5 % 2 542 8,5 % 2 683 8,6 % 6,6 % 10,0 % 13-15 år 1 035 3,8 % 1 024 3,6 % 1 110 3,7 % 1 138 3,7 % -1,4 % 11,1 % 16-19 år 1 419 5,2 % 1 394 4,9 % 1 427 4,8 % 1 491 4,8 % -1,1 % 7,0 % 20-66 år 16 257 60,0 % 16 957 59,3 % 17 462 58,3 % 17 740 57,1 % 8,6 % 4,6 % 67-79 år 3 062 11,3 % 3 468 12,1 % 3 716 12,4 % 3 809 12,3 % 44,6 % 9,8 % 80 år + 1 204 4,4 % 1 328 4,6 % 1 605 5,4 % 2 074 6,7 % 12,8 % 56,2 % 27 111 100,0 % 28 590 100,0 % 29 964 100,0 % 31 058 100,0 % 11,3 % 8,6 % Holmestr 0 år 111 1,0 % 117 1,0 % 119 1,0 % 117 0,9 % 8,3 % 0,0 % 1-5 år 623 5,9 % 642 5,7 % 673 5,6 % 680 5,5 % 19,8 % 5,9 % 6-12 år 864 8,1 % 967 8,6 % 1 014 8,5 % 1 057 8,5 % 15,3 % 9,3 % 13-15 år 392 3,7 % 384 3,4 % 446 3,7 % 456 3,7 % -2,0 % 18,8 % 16-19 år 522 4,9 % 512 4,5 % 538 4,5 % 582 4,7 % 0,2 % 13,7 % 20-66 år 6 416 60,3 % 6 700 59,2 % 6 933 58,0 % 7 138 57,3 % 7,8 % 6,5 % 67-79 år 1 223 11,5 % 1 449 12,8 % 1 568 13,1 % 1 571 12,6 % 46,8 % 8,4 % 80 år + 489 4,6 % 538 4,8 % 656 5,5 % 854 6,9 % 12,8 % 58,7 % 10 640 100,0 % 11 309 100,0 % 11 947 100,0 % 12 455 100,0 % 12,4 % 10,1 % Tønsberg 0 år 524 1,2 % 578 1,3 % 592 1,2 % 578 1,1 % 37,3 % 0,0 % 1-5 år 2 586 6,1 % 2 974 6,5 % 3 183 6,5 % 3 185 6,1 % 29,1 % 7,1 % 6-12 år 3 462 8,2 % 3 989 8,7 % 4 525 9,2 % 4 836 9,3 % 22,9 % 21,2 % 13-15 år 1 521 3,6 % 1 626 3,5 % 1 801 3,7 % 2 035 3,9 % 10,5 % 25,2 % 16-19 år 2 101 5,0 % 2 095 4,6 % 2 337 4,8 % 2 586 5,0 % 3,5 % 23,4 % 20-66 år 25 862 61,1 % 27 631 60,3 % 28 906 58,8 % 29 966 57,7 % 13,6 % 8,5 % 67-79 år 4 240 10,0 % 4 861 10,6 % 5 491 11,2 % 5 825 11,2 % 35,7 % 19,8 % 80 år + 2 033 4,8 % 2 087 4,6 % 2 318 4,7 % 2 904 5,6 % 4,5 % 39,1 % 42 329 100,0 % 45 841 100,0 % 49 153 100,0 % 51 915 100,0 % 16,4 % 13,3 % Sandefjord 0 år 496 1,1 % 541 1,1 % 565 1,1 % 555 1,0 % 15,4 % 2,6 % 1-5 år 2 599 5,7 % 2 817 5,8 % 3 005 5,9 % 3 036 5,7 % 14,0 % 7,8 % 6-12 år 3 836 8,4 % 3 997 8,2 % 4 310 8,4 % 4 563 8,6 % 5,1 % 14,2 % 13-15 år 1 734 3,8 % 1 839 3,8 % 1 847 3,6 % 1 950 3,7 % 1,7 % 6,0 % 16-19 år 2 437 5,3 % 2 337 4,8 % 2 433 4,8 % 2 504 4,7 % 1,0 % 7,1 % 20-66 år 27 419 60,0 % 28 907 59,6 % 29 908 58,6 % 30 616 57,6 % 10,7 % 5,9 % 67-79 år 5 081 11,1 % 5 701 11,8 % 6 296 12,3 % 6 519 12,3 % 38,9 % 14,3 % 80 år + 2 097 4,6 % 2 324 4,8 % 2 669 5,2 % 3 394 6,4 % 14,0 % 46,0 % 45 699 100,0 % 48 463 100,0 % 51 033 100,0 % 53 137 100,0 % 12,4 % 9,6 % Larvik 0 år 470 1,1 % 495 1,1 % 506 1,1 % 498 1,0 % 3,8 % 0,6 % 1-5 år 2 521 5,7 % 2 611 5,7 % 2 721 5,7 % 2 721 5,5 % 10,4 % 4,2 % 6-12 år 3 600 8,2 % 3 875 8,4 % 4 000 8,3 % 4 137 8,3 % 10,6 % 6,8 % 13-15 år 1 586 3,6 % 1 670 3,6 % 1 770 3,7 % 1 801 3,6 % -3,1 % 7,8 % 2010-2020 2020-2030

25 2015 2020 2025 2030 2010-2020 2020-2030 SSB Andel SSB Andel SSB Andel SSB Andel Vekst Vekst 16-19 år 2 296 5,2 % 2 112 4,6 % 2 297 4,8 % 2 357 4,8 % -7,5 % 11,6 % 20-66 år 26 531 60,1 % 27 299 59,1 % 27 634 57,5 % 27 938 56,3 % 6,2 % 2,3 % 67-79 år 4 886 11,1 % 5 742 12,4 % 6 532 13,6 % 6 762 13,6 % 40,4 % 17,8 % 80 år + 2 226 5,0 % 2 349 5,1 % 2 605 5,4 % 3 373 6,8 % 3,4 % 43,6 % 44 116 100,0 % 46 153 100,0 % 48 065 100,0 % 49 587 100,0 % 8,8 % 7,4 % Svelvik 0 år 64 1,0 % 66 1,0 % 65 0,9 % 60 0,8 % 32,0 % -9,1 % 1-5 år 339 5,1 % 359 5,2 % 368 5,2 % 362 5,0 % 1,4 % 0,8 % 6-12 år 541 8,1 % 540 7,8 % 553 7,8 % 567 7,9 % -8,5 % 5,0 % 13-15 år 260 3,9 % 236 3,4 % 231 3,3 % 244 3,4 % -16,3 % 3,4 % 16-19 år 344 5,1 % 305 4,4 % 307 4,3 % 298 4,1 % -21,2 % -2,3 % 20-66 år 4 070 60,8 % 4 142 60,2 % 4 118 58,3 % 4 018 56,0 % 3,7 % -3,0 % 67-79 år 834 12,5 % 947 13,8 % 1 009 14,3 % 1 077 15,0 % 67,3 % 13,7 % 80 år + 240 3,6 % 291 4,2 % 416 5,9 % 555 7,7 % 19,8 % 90,7 % 6 692 100,0 % 6 886 100,0 % 7 067 100,0 % 7 181 100,0 % 6,5 % 4,3 % Sande 0 år 107 1,2 % 117 1,2 % 122 1,1 % 123 1,1 % 8,3 % 5,1 % 1-5 år 616 6,7 % 659 6,6 % 701 6,5 % 713 6,2 % 15,4 % 8,2 % 6-12 år 893 9,7 % 986 9,8 % 1 042 9,6 % 1 109 9,6 % 27,1 % 12,5 % 13-15 år 357 3,9 % 421 4,2 % 450 4,1 % 468 4,0 % 13,5 % 11,2 % 16-19 år 464 5,0 % 469 4,7 % 544 5,0 % 573 5,0 % -0,6 % 22,2 % 20-66 år 5 549 60,2 % 5 946 59,2 % 6 319 58,2 % 6 684 57,8 % 19,4 % 12,4 % 67-79 år 880 9,5 % 1 061 10,6 % 1 210 11,1 % 1 298 11,2 % 54,7 % 22,3 % 80 år + 358 3,9 % 386 3,8 % 465 4,3 % 595 5,1 % 13,2 % 54,1 % 9 224 100,0 % 10 045 100,0 % 10 853 100,0 % 11 563 100,0 % 21,0 % 15,1 % Hof 0 år 31 1,0 % 31 1,0 % 33 1,0 % 33 1,0 % 24,0 % 6,5 % 1-5 år 170 5,4 % 171 5,3 % 181 5,5 % 180 5,3 % -8,6 % 5,3 % 6-12 år 286 9,2 % 273 8,5 % 262 7,9 % 273 8,0 % -6,5 % 0,0 % 13-15 år 133 4,3 % 126 3,9 % 115 3,5 % 117 3,4 % -11,9 % -7,1 % 16-19 år 170 5,4 % 164 5,1 % 163 4,9 % 153 4,5 % 5,1 % -6,7 % 20-66 år 1 868 59,8 % 1 909 59,2 % 1 952 58,8 % 1 926 56,7 % 2,1 % 0,9 % 67-79 år 340 10,9 % 427 13,2 % 446 13,4 % 474 13,9 % 81,7 % 11,0 % 80 år + 126 4,0 % 123 3,8 % 167 5,0 % 243 7,1 % -21,2 % 97,6 % 3 124 100,0 % 3 224 100,0 % 3 319 100,0 % 3 399 100,0 % 5,2 % 5,4 % Re 0 år 112 1,2 % 119 1,2 % 125 1,2 % 125 1,1 % 6,3 % 5,0 % 1-5 år 584 6,3 % 612 6,1 % 650 6,1 % 663 5,9 % 1,7 % 8,3 % 6-12 år 855 9,2 % 903 9,0 % 919 8,6 % 966 8,6 % 7,9 % 7,0 % 13-15 år 357 3,8 % 394 3,9 % 399 3,7 % 407 3,6 % 1,5 % 3,3 % 16-19 år 543 5,8 % 478 4,8 % 544 5,1 % 533 4,8 % -0,2 % 11,5 % 20-66 år 5 759 61,7 % 6 160 61,4 % 6 413 60,1 % 6 683 59,6 % 15,1 % 8,5 % 67-79 år 817 8,8 % 1 045 10,4 % 1 216 11,4 % 1 274 11,4 % 75,0 % 21,9 % 80 år + 310 3,3 % 327 3,3 % 411 3,8 % 565 5,0 % -4,9 % 72,8 % 9 337 100,0 % 10 038 100,0 % 10 677 100,0 % 11 216 100,0 % 15,2 % 11,7 % Andebu 0 år 69 1,2 % 76 1,3 % 79 1,3 % 77 1,2 % 11,8 % 1,3 % 1-5 år 350 6,2 % 375 6,3 % 403 6,4 % 410 6,2 % 8,7 % 9,3 % 6-12 år 513 9,1 % 520 8,7 % 550 8,7 % 591 8,9 % 4,4 % 13,7 % 13-15 år 216 3,8 % 227 3,8 % 230 3,6 % 243 3,7 % -1,7 % 7,0 % 16-19 år 294 5,2 % 294 4,9 % 303 4,8 % 312 4,7 % 3,5 % 6,1 % 20-66 år 3 457 61,6 % 3 644 60,9 % 3 766 59,6 % 3 853 58,2 % 11,9 % 5,7 % 67-79 år 490 8,7 % 633 10,6 % 736 11,7 % 784 11,8 % 67,9 % 23,9 % 80 år + 224 4,0 % 216 3,6 % 250 4,0 % 347 5,2 % -7,7 % 60,6 % 5 613 100,0 % 5 985 100,0 % 6 317 100,0 % 6 617 100,0 % 13,1 % 10,6 % Stokke 0 år 150 1,2 % 171 1,3 % 179 1,2 % 175 1,1 % 20,4 % 2,3 % 1-5 år 766 6,4 % 863 6,5 % 950 6,6 % 963 6,3 % 27,5 % 11,6 % 6-12 år 1 026 8,5 % 1 191 9,0 % 1 307 9,1 % 1 430 9,4 % 19,6 % 20,1 % 13-15 år 465 3,9 % 460 3,5 % 541 3,8 % 588 3,9 % -4,4 % 27,8 %

26 2015 2020 2025 2030 2010-2020 2020-2030 SSB Andel SSB Andel SSB Andel SSB Andel Vekst Vekst 16-19 år 647 5,4 % 644 4,9 % 688 4,8 % 747 4,9 % -9,7 % 16,0 % 20-66 år 7 547 62,8 % 8 157 61,8 % 8 583 59,9 % 8 898 58,3 % 19,4 % 9,1 % 67-79 år 1 036 8,6 % 1 278 9,7 % 1 540 10,7 % 1 740 11,4 % 61,4 % 36,2 % 80 år + 375 3,1 % 427 3,2 % 539 3,8 % 723 4,7 % 17,6 % 69,3 % 12 012 100,0 % 13 191 100,0 % 14 327 100,0 % 15 264 100,0 % 20,0 % 15,7 % Nøtterøy 0 år 220 1,0 % 249 1,1 % 263 1,1 % 259 1,0 % 36,1 % 4,0 % 1-5 år 1 180 5,4 % 1 311 5,8 % 1 419 5,9 % 1 436 5,8 % 13,9 % 9,5 % 6-12 år 1 886 8,7 % 1 904 8,4 % 2 043 8,6 % 2 182 8,8 % 0,3 % 14,6 % 13-15 år 860 4,0 % 868 3,8 % 869 3,6 % 924 3,7 % 1,2 % 6,5 % 16-19 år 1 191 5,5 % 1 217 5,3 % 1 183 5,0 % 1 210 4,9 % -3,3 % -0,6 % 20-66 år 12 882 59,4 % 13 389 58,7 % 13 712 57,5 % 13 767 55,7 % 8,7 % 2,8 % 67-79 år 2 386 11,0 % 2 726 12,0 % 3 094 13,0 % 3 328 13,5 % 34,9 % 22,1 % 80 år + 1 083 5,0 % 1 135 5,0 % 1 273 5,3 % 1 603 6,5 % 11,2 % 41,2 % 21 688 100,0 % 22 799 100,0 % 23 856 100,0 % 24 709 100,0 % 10,1 % 8,4 % Tjøme 0 år 39 0,8 % 43 0,9 % 45 0,9 % 41 0,8 % 7,5 % -4,7 % 1-5 år 217 4,5 % 224 4,6 % 236 4,8 % 232 4,8 % 7,7 % 3,6 % 6-12 år 325 6,8 % 341 7,1 % 341 7,0 % 356 7,3 % -13,2 % 4,4 % 13-15 år 173 3,6 % 138 2,9 % 151 3,1 % 150 3,1 % -36,4 % 8,7 % 16-19 år 266 5,6 % 204 4,2 % 194 4,0 % 197 4,0 % -27,4 % -3,4 % 20-66 år 2 927 61,3 % 2 887 59,8 % 2 775 56,9 % 2 665 54,6 % 0,8 % -7,7 % 67-79 år 599 12,6 % 732 15,2 % 823 16,9 % 831 17,0 % 60,2 % 13,5 % 80 år + 226 4,7 % 255 5,3 % 313 6,4 % 409 8,4 % 12,8 % 60,4 % 4 772 100,0 % 4 824 100,0 % 4 878 100,0 % 4 881 100,0 % 3,0 % 1,2 % Lardal 0 år 25 1,0 % 25 1,0 % 25 1,0 % 24 0,9 % 13,6 % -4,0 % 1-5 år 123 5,0 % 125 5,0 % 130 5,1 % 130 5,1 % 8,7 % 4,0 % 6-12 år 193 7,9 % 177 7,1 % 184 7,3 % 189 7,4 % -14,5 % 6,8 % 13-15 år 95 3,9 % 79 3,2 % 79 3,1 % 81 3,2 % -20,2 % 2,5 % 16-19 år 110 4,5 % 132 5,3 % 109 4,3 % 106 4,1 % 14,8 % -19,7 % 20-66 år 1 506 61,6 % 1 494 60,2 % 1 474 58,3 % 1 427 55,7 % 1,6 % -4,5 % 67-79 år 256 10,5 % 320 12,9 % 391 15,5 % 422 16,5 % 42,2 % 31,9 % 80 år + 137 5,6 % 130 5,2 % 138 5,5 % 181 7,1 % -16,1 % 39,2 % 2 445 100,0 % 2 482 100,0 % 2 530 100,0 % 2 560 100,0 % 3,0 % 3,1 % Vestfold 0 år 2 711 1,1 % 2 947 1,1 % 3 051 1,1 % 2 996 1,0 % 17,2 % 1,7 % 1-5 år 14 243 5,8 % 15 404 5,9 % 16 389 6,0 % 16 503 5,8 % 15,4 % 7,1 % 6-12 år 20 552 8,4 % 22 102 8,5 % 23 592 8,6 % 24 939 8,7 % 9,6 % 12,8 % 13-15 år 9 184 3,8 % 9 492 3,7 % 10 039 3,7 % 10 602 3,7 % -0,1 % 11,7 % 16-19 år 12 804 5,2 % 12 357 4,8 % 13 067 4,8 % 13 649 4,8 % -2,6 % 10,5 % 20-66 år 148 050 60,5 % 155 222 59,7 % 159 955 58,4 % 163 319 57,2 % 10,2 % 5,2 % 67-79 år 26 130 10,7 % 30 390 11,7 % 34 068 12,4 % 35 714 12,5 % 43,9 % 17,5 % 80 år + 11 128 4,5 % 11 916 4,6 % 13 825 5,0 % 17 820 6,2 % 7,9 % 49,5 % 244 802 100,0 % 259 830 100,0 % 273 986 100,0 % 285 542 100,0 % 12,3 % 9,9 % Østfold 0 år 3 233 1,1 % 3 533 1,2 % 3 667 1,1 % 3 623 1,1 % 11,5 % 2,5 % 1-5 år 16 979 5,9 % 18 231 6,0 % 19 471 6,0 % 19 679 5,8 % 16,7 % 7,9 % 6-12 år 24 162 8,4 % 26 018 8,5 % 27 740 8,6 % 29 476 8,7 % 9,5 % 13,3 % 13-15 år 10 868 3,8 % 11 072 3,6 % 11 900 3,7 % 12 459 3,7 % 2,5 % 12,5 % 16-19 år 14 719 5,1 % 14 610 4,8 % 15 159 4,7 % 15 972 4,7 % 1,6 % 9,3 % 20-66 år 174 066 60,3 % 182 434 59,6 % 188 817 58,5 % 193 647 57,4 % 10,1 % 6,1 % 67-79 år 31 560 10,9 % 36 587 12,0 % 40 276 12,5 % 41 371 12,3 % 45,4 % 13,1 % 80 år + 12 956 4,5 % 13 645 4,5 % 15 953 4,9 % 20 933 6,2 % 4,9 % 53,4 % 288 543 100,0 % 306 130 100,0 % 322 983 100,0 % 337 160 100,0 % 12,7 % 10,1 % Akershus 0 år 6 999 1,2 % 7 784 1,2 % 8 214 1,2 % 8 173 1,1 % 18,0 % 5,0 % 1-5 år 38 498 6,6 % 41 932 6,6 % 45 425 6,7 % 46 389 6,5 % 16,0 % 10,6 % 6-12 år 55 687 9,5 % 59 506 9,4 % 63 723 9,4 % 68 488 9,6 % 13,7 % 15,1 %

27 2015 2020 2025 2030 2010-2020 2020-2030 SSB Andel SSB Andel SSB Andel SSB Andel Vekst Vekst 13-15 år 23 361 4,0 % 25 098 4,0 % 26 595 3,9 % 28 127 3,9 % 10,6 % 12,1 % 16-19 år 30 896 5,3 % 31 743 5,0 % 33 992 5,0 % 35 461 5,0 % 6,0 % 11,7 % 20-66 år 352 894 60,4 % 379 025 59,9 % 398 928 58,9 % 413 139 57,8 % 16,0 % 9,0 % 67-79 år 54 543 9,3 % 63 960 10,1 % 71 378 10,5 % 76 311 10,7 % 51,7 % 19,3 % 80 år + 21 375 3,7 % 23 444 3,7 % 28 993 4,3 % 38 288 5,4 % 18,7 % 63,3 % 584 253 100,0 % 632 492 100,0 % 677 248 100,0 % 714 376 100,0 % 17,9 % 12,9 % Oslo 0 år 10 806 1,7 % 12 105 1,7 % 12 727 1,7 % 12 537 1,6 % 21,4 % 3,6 % 1-5 år 44 327 6,8 % 49 105 6,9 % 53 200 7,0 % 53 980 6,9 % 24,3 % 9,9 % 6-12 år 47 203 7,3 % 53 131 7,5 % 57 563 7,6 % 61 900 7,9 % 29,8 % 16,5 % 13-15 år 17 497 2,7 % 19 847 2,8 % 21 935 2,9 % 23 355 3,0 % 21,4 % 17,7 % 16-19 år 25 598 3,9 % 26 888 3,8 % 29 833 3,9 % 31 507 4,0 % 18,1 % 17,2 % 20-66 år 437 940 67,3 % 473 713 66,7 % 497 025 65,7 % 509 067 64,8 % 19,2 % 7,5 % 67-79 år 46 243 7,1 % 54 241 7,6 % 59 249 7,8 % 62 000 7,9 % 47,7 % 14,3 % 80 år + 21 340 3,3 % 20 838 2,9 % 24 460 3,2 % 31 681 4,0 % -9,7 % 52,0 % 650 954 100,0 % 709 868 100,0 % 755 992 100,0 % 786 027 100,0 % 21,0 % 10,7 % Buskerud 0 år 3 212 1,2 % 3 525 1,2 % 3 668 1,2 % 3 636 1,1 % 19,0 % 3,1 % 1-5 år 16 657 6,0 % 18 109 6,1 % 19 360 6,1 % 19 606 5,9 % 15,8 % 8,3 % 6-12 år 23 501 8,5 % 25 262 8,5 % 26 948 8,6 % 28 606 8,7 % 12,7 % 13,2 % 13-15 år 10 122 3,7 % 10 663 3,6 % 11 253 3,6 % 11 903 3,6 % 7,2 % 11,6 % 16-19 år 13 583 4,9 % 13 760 4,6 % 14 699 4,7 % 15 314 4,6 % 4,2 % 11,3 % 20-66 år 168 540 61,0 % 178 501 60,3 % 186 395 59,2 % 192 505 58,3 % 12,3 % 7,8 % 67-79 år 28 703 10,4 % 34 030 11,5 % 37 865 12,0 % 38 979 11,8 % 51,4 % 14,5 % 80 år + 11 874 4,3 % 12 373 4,2 % 14 734 4,7 % 19 659 6,0 % 3,1 % 58,9 % 276 192 100,0 % 296 223 100,0 % 314 922 100,0 % 330 208 100,0 % 15,0 % 11,5 % Telemark 0 år 1 818 1,0 % 1 957 1,1 % 1 997 1,1 % 1 935 1,0 % 15,4 % -1,1 % 1-5 år 9 446 5,4 % 10 047 5,6 % 10 569 5,7 % 10 496 5,5 % 10,9 % 4,5 % 6-12 år 13 861 8,0 % 14 395 8,0 % 15 108 8,1 % 15 826 8,3 % 1,9 % 9,9 % 13-15 år 6 450 3,7 % 6 259 3,5 % 6 481 3,5 % 6 737 3,5 % -7,2 % 7,6 % 16-19 år 8 943 5,2 % 8 607 4,8 % 8 598 4,6 % 8 862 4,6 % -6,0 % 3,0 % 20-66 år 104 675 60,3 % 106 703 59,4 % 107 487 57,8 % 107 993 56,6 % 4,1 % 1,2 % 67-79 år 19 617 11,3 % 23 044 12,8 % 25 450 13,7 % 25 736 13,5 % 46,5 % 11,7 % 80 år + 8 673 5,0 % 8 702 4,8 % 10 156 5,5 % 13 184 6,9 % -5,2 % 51,5 % 173 483 100,0 % 179 714 100,0 % 185 846 100,0 % 190 769 100,0 % 6,8 % 6,2 % 1) SSB framskrivingsalternativ MMMM=Middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08825: Framskrevet folkemengde, etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K). Bearbeidet. SSBs framskrivningsalternativ MMMM forutser at folketallet i Vestfold fra 2010 vil vokse med omlag 54 000 til vel 285 000 innbyggere i 2030. Alternativet forutser fortsatt sterk befolkningsvekst for alle Oslofjord-fylkene, bortsett fra Telemark. For Oslo og Akershus forutses det en vekst på henholdsvis 21 og 18 prosent fra 2010 til 2020, men svakere vekst i det påfølgende tiåret og da særlig i Oslo. Det forutses en noe sterkere vekst for Buskerud enn for Østfold og Vestfold, der de to sistnevnte fylkene forutses å følge samme veksttakt. Den sterke veksten i Buskerud vil innebære at fylket i 2030 blir jevnstort med Østfold. Om lag 72 prosent av den forventede befolkningsveksten i Vestfold vil komme i de fem største kommunene. Blant de øvrige kommunene forventes om lag 8 prosent av veksten å komme i Stokke, mens det for Tjøme og Lardal forventes ubetydelig vekst i folketallet.

28 Oppvekst I alle Oslofjord-fylkene har det vært sterk vekst i andel barn med barnevernstiltak 0-17 år fra 2002 til 2010. Den relative forekomsten av barnevernstiltak var i 2010 lavere i Ves t- fold enn i de øvrige fylkene, bortsett fra Akershus. Også blant de fem største kommunene har veksten i andel barn med barnevernstiltak vært stor og størst i Horten, som også hadde høyest andel barn med tiltak i 2010. Blant de øvrige kommunene har veksten vært forholdsvis sterkest i Sande og Stokke. Størst andel barn med tiltak i 2010 hadde Re og Hof, mens andelen var lavest i Stokke. I alle Oslofjord-fylkene, unntatt Oslo, har det vært en sterk vekst i andel barn 0-2 år med barnehageplass i forhold til barn 0-2 år i befolkningen. I 2010 hadde mellom 94 og 97 prosent av barn 3-5 år i Oslofjord-fylkene plass i barnehage. For barn 1-2 år var det større variasjon mellom fylkene, og lavest i Oslo med 74 prosent og høyest i Akershus med 82 prosent. Tendensen fra fylkesnivå gjorde seg i hovedsak også gjeldende blant de fem største Ves t- fold-kommunene, likevel slik at veksten for de yngste barnehagebarna har vært noe mindre i Horten og Nøtterøy. Blant de øvrige kommunene var det i 2010 større variasjoner i andeler for alle tre aldersgrupper. Barn med hjelpe- eller omsorgstiltak utløses på grunn av forholdene i hjemmet, på grunn av omsorgssvikt eller mishandling og på grunn av adferdsavvik hos barnet. Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år etter kommune/ region og tid 2002 2004 2006 2008 2010 Horten 3,2 3,7 3,7 4,5 6,2 Holmestrand 4,7 4,5 3,7 4,6 4,6 Tønsberg 3,4 3,8 3,6 3,8 4,3 Sandefjord 2,4 2,4 2,8 3,3 3,6 Larvik 3,5 3,1 3,7 4,1 4,7 Svelvik 4,7 3,6 2,8 4,0 5,7 Sande 2,3 2,8 2,1 3,6 5,8 Hof 4,2 4,3 5,2 4,5 6,5 Re 4,6 4,7 5,9 5,6 6,7 Andebu 3,4 2,1 3,3 4,8 5,7 Stokke 1,5 2,6 3,4 3,4 3,5 Nøtterøy 2,8 3,2 3,5 3,5 3,6 Tjøme 2,7 2,7 3,2 4,5 4,8 Lardal 3,1 3,2 4,3 4,3 5,4 Gj.snitt Vestfold 3,2 3,2 3,5 3,9 4,7 Gj.snitt Østfold 3,8 3,8 3,8 4,3 4,9 Gj.snitt Akershus 2,5 2,8 2,9 3,2 3,5 Gj.snitt Oslo 3,6 3,8 4,0 4,3 4,7 Gj.snitt Buskerud 3,4 3,9 4,0 4,1 4,9 Gj.snitt Telemark 4,0 4,0 4,6 4,9 5,6 Fotnote: Andelen for fylkene er gjennomsnittstall. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04907: H. Barnevern - nivå 2 (K). Bearbeidet. I alle Oslofjord-fylkene har det vært sterk vekst i andel barn med barnevernstiltak 0-17 år fra 2002 til 2010, og størst har økningen vært i Vestfold. Den relative forekomsten av barnevernstiltak var i 2010 imidlertid fortsatt lavere i Vestfold enn i de øvrige fylkene, bortsett fra Akershus.

29 Også blant de fem største kommunene har veksten i andel barn med barnevernstiltak vært stor, og størst i Horten. Det var også Horten som hadde høyest andel barn med tiltak i 2010. Blant de øvrige kommunene har veksten vært forholdsvis sterkest i Sande og Stokke. Holmestrand er den eneste kommunen hvor andelen har vært stabil eller fallende i perioden 2002 til 2010. Størst andel barn med tiltak i 2010 hadde Re og Hof, mens andelen var lavest i Stokke. Handlingsprogrammet God oppvekst ble iverksett fra 2008. Det er utarbeidet av Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold fylkeskommune og KS Vestfold, sammen med, statlige etater og partene i arbeidslivet. Hensikten er å sikre at barn og unge mestrer livet, fullfører skolegangen og blir godt rustet til å gå ut i arbeidslivet. Det er satt konkrete mål for leseferdighet, levekårsindeks og frafall i skolen. Barnehageplass er fra 1. januar 2009 en rettighet for alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Andelen barn 0-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0-5 år gir en indikasjon på tilbudets etterspørselsutvikling. Andel barn 0-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0-5 år etter kommune/ region og tid 2002 2004 2006 2008 2010 Horten Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 1,2 1,0 1,6 2,6 2,1 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 41,2 45,1 65,9 67,7 73,8 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 80,2 87,8 90,7 94,1 94,8 Holmestrand Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,0 3,4 0,0 8,8 0,9 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 28,6 38,1 59,6 84,2 81,3 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 84,9 84,3 98,8 97,1 99,4 Tønsberg Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 2,4 1,6 3,9 5,4 7,7 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 45,1 46,6 53,0 81,8 83,4 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 91,0 91,2 96,4 97,0 98,7 Sandefjord Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,8 2,9 3,9 8,0 6,6 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 38,3 36,7 53,3 70,7 76,8 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 82,4 88,2 92,6 94,4 95,3 Larvik Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 2,2 2,1 2,6 9,4 8,5 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 29,0 35,2 49,4 73,0 79,2 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 71,4 79,8 87,6 94,8 95,8 Svelvik Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,0 3,7 0,0 17,2 12,5 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 45,5 53,1 55,9 76,6 77,3 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 85,2 87,6 90,9 92,9 90,9 Sande Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 3,3 4,9 5,8 4,0 13,0 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 37,9 60,1 67,1 71,0 75,9 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 80,4 86,7 91,9 95,1 94,0 Hof Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,0 0,0 3,8 : 6,2 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 28,7 38,4 31,6 62,5 95,0 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 88,9 94,3 96,6 96,9 97,6 Re Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 3,4 2,9 0,9 : 1,9 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 33,3 41,9 60,2 70,9 72,4 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 87,8 89,5 93,1 91,2 91,8 Andebu Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,0 0,0 9,7 4,8 7,8 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 17,4 31,7 68,9 82,6 74,1 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 74,8 84,7 91,0 97,8 96,1 Stokke Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,9 4,9 2,5 2,9 4,4 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 27,7 54,9 71,9 75,5 80,4 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 75,2 84,2 95,3 98,9 97,1

30 2002 2004 2006 2008 2010 Nøtterøy Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 3,8 2,0 4,0 5,5 4,0 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 41,3 49,2 67,9 81,3 89,4 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 76,2 82,9 89,6 95,6 95,6 Tjøme Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 2,0 : 0,0 : 0,0 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 38,6 34,8 78,9 86,6 81,5 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 85,5 82,6 91,6 93,3 91,5 Lardal Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,0 5,3 0,0 13,8 0,0 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 51,4 44,6 66,7 81,2 92,3 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 90,7 93,8 94,5 97,4 96,2 Gj.snitt Vestfold Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 1,7 2,3 3,1 6,7 6,1 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 37,0 42,5 57,7 75,2 79,6 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 81,0 86,3 92,2 95,3 95,9 Gj.snitt Østfold Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 2,2 2,8 4,5 6,2 7,1 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 31,7 42,8 56,9 68,2 73,8 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 75,0 83,7 90,5 93,5 94,4 Gj.snitt Akershus Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 1,7 2,8 2,2 3,8 3,8 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 43,9 53,2 66,4 78,9 82,3 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 82,7 88,5 93,3 96,1 96,7 Gj.snitt Oslo Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 3,2 2,7 2,0 2,2 2,0 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 53,5 53,4 61,6 68,9 73,6 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 86,5 85,9 89,3 91,1 93,5 Gj.snitt Buskerud Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 1,7 2,7 3,8 5,7 5,3 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 40,6 49,3 60,0 75,9 77,5 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 81,5 87,4 91,1 95,0 96,7 Gj.snitt Telemark Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 2,0 2,0 3,1 6,2 5,7 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 41,0 47,0 56,5 74,1 80,4 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 83,6 87,5 91,9 96,8 96,6 Fotnote: Andelen for fylkene er gjennomsnittstall. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04903: C. Barnehager - nivå 2 (K). Bearbeidet. I alle Oslofjord-fylkene, unntatt Oslo, har det vært en sterk vekst i andel barn 0-2 år med barnehageplass i forhold til barn 0-2 år i befolkningen. Andelen barnehagebarn 3-5 år i forhold til barn 3-5 år i befolkningen har på langt nær vokst i samme grad. I 2010 hadde mellom 94 og 97 prosent av barn 3-5 år i Oslofjord-fylkene plass i barnehage. For barn 1-2 år var det større variasjon mellom fylkene, og lavest i Oslo med 74 prosent og høyest i Akershus med 82 prosent. Tendensen fra fylkesnivå gjorde seg i hovedsak også gjeldende blant de fem største Vestfoldkommunene, likevel slik at veksten for de yngste barnehagebarna har vært noe mindre i Horten og Nøtterøy. Også her var det i 2010 større variasjon for barn 1-2 år enn for de to øvrige aldersgruppene, og her var andelen lavest i Horten med 74 prosent og høyest i Nøtterøy med 89 prosent. Blant de øvrige kommunene var det i 2010 større variasjoner i andeler for alle tre aldersgrupper. Andelen barnehagebarn 1-2 år i forhold til antall innbyggere i samme aldersgruppe varierte fra lavest i Re med 72 prosent til høyest i Hof med 95 prosent.

31 Helse og omsorg Helse Alle Oslofjord-fylkene har hatt en betydelig reduksjon i antall hjerte- og kardødsfall fra perioden 1986-1990 til 2006-2010, og reduksjonen har gjennomgående vært størst blant menn. For menn i Vestfold er forekomsten av hjerte- og kardødsfall redusert forholdsvis mer enn i øvrige Oslofjord-fylker, og forekomsten var i perioden 2006-2010 dessuten lavest blant disse fylkene. For kvinner i Vestfold var situasjonen motsatt, både når det gjelder utvikling og relativ forekomst. Alle Oslofjord-fylkene har hatt en reduksjon i antall kreftdødsfall fra perioden 1986-1990 til 2006-2010, og reduksjonen har gjennomgående vært størst blant menn. Forekomsten av kreftdødsfall har gjennomgående vært høyere i Vestfold enn i de øvrige fem fylkene, både for menn og kvinner. Fra perioden 1986-1990 til 2006-2010 er forekomsten av kreft blant kvinner redusert noe mer enn i de øvrige fylkene, bortsett fra Oslo. Andelen voksne personer med sykelig overvekt (fedme) har økt fra 6 prosent i 1998 til 9 prosent i 2005. Menn får oftere fedme i yngre aldre enn kvinner. Antallet brukere av diabetesmidler har økt betydelig i alle Oslofjord-fylkene fra 2004 til 2010, og veksten har vært størst for menn, og særlig for menn i Vestfold. Andelen personer med psykiske helseproblemer i Østlands-fylkene har vært forholdsvis stabil mellom 1998 og 2008, men andelen er høyere for kvinner enn for menn, og særlig i fylkene utenom Akershus og Oslo. Antall svangerskapsavbrudd er fallende for kvinner 15-19 år, men økende for kvinner 20-24 år, både på landsbasis og i Vestfold. Helsedirektoratets statistikkverktøy Kommunehelseprofiler presenterer visualiserte nøkkeltall om helsetilstand, demografiske og sosioøkonomiske påvirkningsfaktorer, samt data om enkelte tjenester i norske kommuner og fylker på et gitt tidspunkt.

32 Kommunehelseprofil for Vestfold 2009 Kilde: Helsedirektoratets verktøy Kommunehelseprofiler Hjerte- og kardødelighet har tradisjonelt vært en viktig indikator på helsetilstanden i befolkningen. Sykdom i sirkulasjonsorganene (I00-I99) som dødsfallsårsak per 100 000 innbyggere, etter region, kjønn og tid. Standardberegnede rater. 1986-1990 1996-2000 2006-2010 1986-1990/ 2006-2010 Østfold Menn 523,09 385,78 235,26-55,0 % Kvinner 281,83 224,09 141,86-49,7 % Akershus Menn 447,25 321,28 182,39-59,2 % Kvinner 245,54 194,30 119,78-51,2 % Oslo Menn 505,30 337,41 203,44-59,7 % Kvinner 257,11 196,26 125,93-51,0 % Buskerud Menn 491,32 378,88 219,56-55,3 % Kvinner 277,33 214,14 130,10-53,1 % Vestfold Menn 457,16 339,62 196,38-57,0 % Kvinner 241,18 187,86 129,21-46,4 % Telemark Menn 491,16 371,43 218,23-55,6 % Kvinner 264,25 215,46 138,34-47,6 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08881: Dødsfall per 100 000 innbyggere, etter kjønn og detaljert dødsårsak (F). Bearbeidet. Alle Oslofjord-fylkene har hatt en betydelig reduksjon i antall dødsfall der sykdom i sirkulasjonsorganene (hjerte og kar) var årsak. Gjennomgående er hjerte- og kardødeligheten halvert som dødsårsak fra perioden 1986-1990 til 2006-2010, og i alle fylkene har reduksjonen vært størst for menn. Variasjonsbredden blant fylkene er dessuten mindre for menn enn for kvinner.

33 Blant menn har reduksjonen i hjerte- og kardødelighet vært størst i Oslo, Akershus og Ves t- fold. I perioden 2006-2010 var forekomsten av hjerte- og kardødelighet blant menn lavest i Vestfold, nest etter Akershus. Buskerud hadde størst reduksjon i hjerte- og kardødelighet blant kvinner, mens Vestfold hadde den minste reduksjonen. Forskjellen mellom Buskerud og Vestfold utgjorde om lag sju prosentpoeng. Den relative forekomsten av hjerte- og kardødelighet blant kvinner var imidlertid lavest i Vestfold, nest etter Oslo og Akershus. Kreft er en viktig sykdomskategori, og fortsatt en viktig dødsfallsårsak i den norske befol k- ningen. Som indikator på helsetilstanden har dødsfall som følge av kreft imidlertid visse begrensninger, siden dødsrisikoen også påvirkes av utviklingen i helsetjenestens evne til å stille diagnose og gi behandling 1. Svulster (C00-D48) som dødsfallsårsak per 100 000 innbyggere, etter region, kjønn og tid. Standardberegnede rater. 1986-1990 1996-2000 2006-2010 1986-1990/ 2006-2010 Østfold Menn 239,52 235,41 204,99-14,4 % Kvinner 163,58 157,57 151,20-7,6 % Akershus Menn 236,58 218,40 188,32-20,4 % Kvinner 153,27 158,86 136,38-11,0 % Oslo Menn 255,96 246,99 197,25-22,9 % Kvinner 173,84 170,82 146,73-15,6 % Buskerud Menn 236,83 206,26 195,20-17,6 % Kvinner 148,68 160,41 141,78-4,6 % Vestfold Menn 248,91 242,12 215,31-13,5 % Kvinner 174,04 168,82 151,28-13,1 % Telemark Menn 230,63 236,02 209,16-9,3 % Kvinner 150,06 149,38 139,86-6,8 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08881: Dødsfall per 100 000 innbyggere, etter kjønn og detaljert dødsårsak (F). Bearbeidet. Alle Oslofjord-fylkene har hatt reduksjon i antall dødsfall som følge av svulstsykdom (kreft) fra perioden 1986-1990 til 2006-2010, men variasjonsbredden mellom fylkene har vært stor. Gjennomgående har reduksjonen i antall kreftdødsfall vært mindre blant kvinner enn blant menn, men fortsatt utgjør kreft en noe høyere dødsfallsrisiko for menn enn for kvinner i O s- lofjord-fylkene. Blant menn har kreft som dødsårsak hatt størst reduksjon i Oslo og Akershus fra 1986-1990 til 2006-2010, og minst reduksjon i Telemark. Forskjellen mellom Oslo og Telemark utgjorde om lag 14 prosentpoeng. I Vestfold har reduksjonen vært svakere enn i Akershus, Buskerud og Østfold, men noe gunstigere enn i Telemark. Blant Oslofjord-fylkene hadde Vestfold den hyppigste forekomsten av kreftdødsfall i perioden 2006-2010, og nest høyest etter Oslo i de to foregående periodene. Blant kvinner hadde Oslo og Vestfold den største reduksjonen i antall kreftdødsfall fra 1986-1990 til 2006-2010, mens Buskerud hadde den minste reduksjonen. Forskjellen mellom Oslo og Buskerud utgjorde om lag 11 prosentpoeng. Blant Oslofjord-fylkene hadde Vestfold også 1 For diagnostisert kreftsykdom er det ikke funnet regionaliserte data.

34 blant kvinnene den hyppigste forekomsten av kreftdødsfall både perioden 1986-1990 og 2006-2010, og nest høyest etter Oslo i perioden 1996-2000. Livsstilsbetingede sykdommer som hjerte- og karlidelser, samt diabetes 2 har fått et større omfang. Helsefarlig overvekt (fedme) defineres gjerne ved en kroppsmasseindeks (BMI) større enn 30, og utgjør en økende risiko for både hjerte- og karsykdom og diabetessykdom. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2007) Statistisk sentralbyrås helse- og levekårsundersøkelse fra 2005 viser at hver ellevte nordmann i alderen 16 år og eldre, har fedme. Denne andelen har økt fra 6 prosent i 1998 til 9 prosent i 2005. I samme periode har forekomsten av noe overvektige (BMI: 25-26,9) og overvektige (BMI: 27-29,9) vært relativt stabil rundt henholdsvis 19 prosent og 15 prosent. Undersøkelsen viser videre at 8 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene hadde fedme i 2005, og at menn får fedme i yngre alder enn kvinner. Forekomsten av overvekt og fedme i Norge er imidlertid fortsatt noe lavere og økningen er svakere enn i mange andre land, og da spesielt blant kvinner. De norske undersøkelsene viser at omtrent hver femte nordmann i alderen 30 år og eldre har fedme, og at andelen er om lag 20 prosent både blant kvinner og menn (Statistisk sentralbyrå 2007) 2. 2 For overvekt er det ikke funnet regionaliserte data.

35 Andel barn med overvekt og fedme i 2008 og 2010, hele landet og helseregioner. Den nasjonale barnevektstudien i 2010 viste at andelen barn med overvekt eller fedme økte med fra 17 til 22 prosent for jentene, og fra 14 til 17 prosent for guttene, sammenliknet med undersøkelsen i 2008. Andelen var sterkt økende i alle de fire helseregionene, men andelen var fortsatt lavest i Helseregion Sør-Øst 3 (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2011b). Type-2 diabetes er et økende helseproblem både i Norge og internasjonalt. Mens type-1 diabetes oftest rammer i barnealderen, og skyldes skade på kjertelvevet som produserer insulin, er overvekt, fysisk inaktivitet og arvelig disposisjon de viktigste risikofaktorene for type-2 diabetes. Det faktiske antall personer med diabetes er ikke kjent, siden noen tilfeller behandles uten medisiner, mens andre har diabetes uten å vite om det. Antall brukere av diabetesmidler brukes her som indikator på sykdommens utbredelse. Antall brukere av diabetesmidler etter region, kjønn og tid. 2004 2007 2010 2004-2010 Østfold Menn 3 899 4 726 5 500 41,1 % Kvinner 3 576 4 207 4 646 29,9 % Akershus Menn 5 925 7 234 8 629 45,6 % Kvinner 4 680 5 571 6 361 35,9 % Oslo Menn 6 625 8 050 9 263 39,8 % Kvinner 5 659 6 564 7 463 31,9 % Buskerud Menn 3 495 4 312 5 090 45,6 % Kvinner 3 059 3 616 4 073 33,1 % Vestfold Menn 2 756 3 494 4 107 49,0 % Kvinner 2 439 2 928 3 199 31,2 % Telemark Menn 2 393 2 777 3 241 35,4 % Kvinner 2 046 2 351 2 562 25,2 % Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt/ Reseptregisteret 3 I alt sju barneskoler i Vestfold deltok i barnevektstudien 2010.

36 Antallet brukere av diabetesmidler har økt betydelig i alle Oslofjord-fylkene fra 2004 til 2010, og veksten har for alle seks fylkene vært nær 10 prosentpoeng høyere for menn enn for kvinner. Høyest har veksten vært for mannlige brukere i Vestfold. Både for menn og kvinner har veksten vært lavest i Telemark. Veksten for kvinnelige brukere i Vestfold har vært lavere enn i Akershus, Buskerud og Oslo, men høyere enn i Østfold og Telemark. Antallet brukere av diabetesmidler i de seks fylkene står i hovedsak i forhold til folketallet. Psykisk uhelse er en økende utfordring for helsetilstanden i befolkningen. Verktøyet Hopkins Symptom Check List (HSCL-25) omfatter 25 spørsmål om ulike symptomer på psykiske plager. 10 av spørsmålene er utformet for å fange opp angst, og 15 av spørsmålene er utformet for å fange opp depresjon. Svarene fra svært til ikke plaget gis verdier fra 4 til 1 og svarene på alle 25 spørsmål summeres. Personer med score på 1,75 eller høyere registreres med dårlig psykisk helse. Symptomer på psykiske helseproblemer (score 1,75 eller høyere på HSCL-25) etter kjønn, landsdel og tid. Prosent. 1998 2002 2005 2008 1998-2008 Akershus og Oslo Menn 9 7 6 8-11,1 % Kvinner 13 12 11 10-23,1 % Østlandet ellers Menn 8 10 7 9 12,5 % Kvinner 14 11 11 14 0,0 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04437: Symptomer på helseproblemer og medisinbruk, etter kjønn og landsdel. Bearbeidet. SSBs levekårsundersøkelser i 1998, 2002, 2005 og i 2008 gir HSCL-25-data på landsdelsnivå. Vestfold inngår i kategorien Østlandet ellers, sammen med Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. Mellom 8 og 14 prosent av befolkningen i Østlands-fylkene ble i 2008 registrert med dårlig psykisk helse. Andelen var høyere for kvinner enn for menn, og høyest var andelen blant kvinner i Østlands-fylkene utenom Akershus og Oslo. Utviklingstrekkene fra 1998 til 2008 er ikke lineære, bortsett for kvinner i Akershus og Oslo, hvor det er registrert forbedret helsetilstand. Antall mottakere av rehabiliteringspenger kan gi indikasjoner på utviklingen for behandlet, psykisk uhelse. Mottakere av rehabiliteringspenger i desember 2004-2009. Diagnosegrupper og kjønn. Antall og prosent 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Totalt Andel Totalt Andel Totalt Andel Totalt Andel Totalt Andel Totalt Andel I alt 50 374 100 47 305 100 46 478 100 47 056 100 47 222 100 55 033 100 Sykd i fordøyelses org 1 265 2,5 1 283 2,7 1 179 2,5 1 327 2,8 1 430 3 1 624 3 Hjerte-kar sykd 2 227 4,4 2 023 4,3 1 943 4,2 2 093 4,4 2 055 4,4 2 390 4,3 Muskel-skjellett sykd 20 251 40,2 17 426 36,8 16 852 36,3 16 706 35,5 16 997 36 20 186 36,7 Sykd i nervesystemet 2 494 5 2 424 5,1 2 365 5,1 2 402 5,1 2 439 5,2 2 878 5,2 Psykiske lidelser 17 923 35,6 17 789 37,6 17 536 37,7 17 452 37,1 16 927 35,8 19 376 35,2 Sykd i luftveiene 737 1,5 623 1,3 605 1,3 658 1,4 613 1,3 790 1,4 Annet 5 477 10,9 5 737 12,1 5 998 12,9 6 418 13,6 6 761 14,3 7 789 14,2 >>Kilde:??.

37 Mottakere av rehabiliteringspenger med diagnosen psykisk lidelse utgjorde i perioden 2004-2009 mellom 35 og 38 prosent av den gruppen som mottok slik støtte i Vestfold. Antallet mottakere med psykisk lidelse som diagnose har siden 2005 vært tilnærmet likt antallet mottakere med muskel- og skjelettsykdom. Antall svangerskapsavbrudd inkluderer både selvbestemte avbrudd før utgangen av 12. svangerskapsuke, og nemndbehandlede avbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke. Svangerskapsavbrudd i Norge og Vestfold 1990-2009. Andel per 1 000 kvinner15-24 år. Fotnote: For 1994 og 1995 ble kvinnens fødselsår men ikke fødselsdato registrert. Dermed kjenner man ikke eksakt alder ved svangerskapsavbrudd. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt/ Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret). Antall svangerskapsavbrudd var fallende for kvinner både i aldersgruppe 15-19 år og 20-24 år fram til 1997, både i Norge og i Vestfold. Fra 2000 har antallet svangerskapsavbrudd vært stigende for aldersgruppen 20-24 år, men gjennomgående fallende for aldersgruppen 15-19 år. Omsorg Alle Oslofjord-fylkene hadde i 2006 i en høy andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år, men Vestfold hadde sammen med Buskerud og Oslo den laveste andelen. Veksten i andelen fra 2002 til 2006 har imidlertid, nest etter Østfold, vært høyest i Vestfold. Vestfold hadde i 2006 den høyeste andelen mottakere over 90 år. Blant de fem største Vestfold-kommunene var det i 2006 bare Horten som hadde en høy andel yngre mottakere, men denne gruppen har fra 2002 til 2006 økt forholdsvis mest i Sandefjord og Larvik. De fleste av de øvrige kommunene hadde både høy andel yngre mottakere i 2006, og høy vekst i denne gruppen siden 2002. For mottakere av hjemmetjenester mellom 67 og 89 år viste de fem største kommunene ulike utviklingstrekk fra 2002 til 2006. Blant de øvrige kommunene hadde Holmestrand, Svelvik og Re vekst i disse aldersgruppene, mens Stokke og Tjøme hadde tilbakegang.

38 Blant de fem største kommunene hadde Larvik størst vekst blant de eldste mottakerne, mens denne veksten særlig kom i Sande og Re blant de øvrige kommunene. Institusjonstilbudet for eldre og funksjonshemmede i Oslofjord-fylkene var i 2010 i overveiende grad konsentrert om somatiske sykehjem. Antallet plasser ble utvidet i Akershus og Østfold, var stabilt i Vestfold, og ble redusert i Oslo, Buskerud og Telemark. Blant de fem største Vestfold-kommunene var det bare Sandefjord og Nøtterøy som utvidet sin kapasitet i perioden, Tønsberg og Larvik opprettholdt sitt antall plasser, mens Horten reduserte sitt antall. I alle Oslofjord-fylkene var en stor andel av beboerne i omsorgsboliger yngre enn 67 år både i 2002 og 2006, men andelen var lavest i Buskerud, Telemark og Vestfold. For beboere eldre enn 90 år var veksten størst i Vestfold. I 2006 hadde Vestfold det høyeste, samlede antall beboere i omsorgsboliger av alle fylkene, og var sammen med Akershus og Buskerud de eneste fylkene som øket dette tilbudets kapasitet fra 2002 til 2006. Blant de største Vestfold-kommunene reduserte Larvik sitt antall beboere fra 2002 til 2006, med de andre store kommunene økte sitt antall, og da særlig Horten. Blant de øvrige kommunene har det skjedd store forskyvninger i samlet antall beboere, der tilbudet er mer enn halvert i Holmestrand, Hof og Tjøme, men mer enn doblet i Andebu. Hjemmetjenestene utgjør en viktig del av omsorgstilbudet overfor personer med bistandsbehov i ulike aldersgrupper. Mottakere av hjemmetjenester (både praktisk bistand og hjemmesykepleie), etter kommune/region, alder og tid. 2002 2006 2002-2006 Mottakere Andel Mottakere Andel Endring Horten < 67 år 114 35,0 % 116 30,9 % 1,8 % 67-74 år 21 6,4 % 29 7,7 % 38,1 % 75-79 år 29 8,9 % 43 11,4 % 48,3 % 80-84 år 65 19,9 % 50 13,3 % -23,1 % 85-89 år 70 21,5 % 79 21,0 % 12,9 % 90 år > 27 8,3 % 59 15,7 % 118,5 % 326 100,0 % 376 100,0 % 15,3 % Holmestrand < 67 år 44 31,7 % 268 67,0 % 509,1 % 67-74 år 10 7,2 % 24 6,0 % 140,0 % 75-79 år 13 9,4 % 22 5,5 % 69,2 % 80-84 år 28 20,1 % 26 6,5 % -7,1 % 85-89 år 23 16,5 % 36 9,0 % 56,5 % 90 år > 21 15,1 % 24 6,0 % 14,3 % 139 100,0 % 400 100,0 % 187,8 % Tønsberg < 67 år 66 12,2 % 67 10,9 % 1,5 % 67-74 år 61 11,3 % 52 8,5 % -14,8 % 75-79 år 85 15,7 % 80 13,1 % -5,9 % 80-84 år 134 24,8 % 140 22,9 % 4,5 % 85-89 år 118 21,9 % 172 28,1 % 45,8 % 90 år > 76 14,1 % 101 16,5 % 32,9 % 540 100,0 % 612 100,0 % 13,3 % Sandefjord < 67 år 48 10,3 % 122 20,2 % 154,2 % 67-74 år 47 10,1 % 57 9,5 % 21,3 % 75-79 år 64 13,7 % 58 9,6 % -9,4 % 80-84 år 116 24,9 % 117 19,4 % 0,9 % 85-89 år 118 25,3 % 143 23,7 % 21,2 % 90 år > 73 15,7 % 106 17,6 % 45,2 % 466 100,0 % 603 100,0 % 29,4 % Larvik < 67 år 62 11,6 % 131 21,0 % 111,3 %

39 2002 2006 2002-2006 Mottakere Andel Mottakere Andel Endring 67-74 år 57 10,7 % 37 5,9 % -35,1 % 75-79 år 63 11,8 % 61 9,8 % -3,2 % 80-84 år 126 23,6 % 96 15,4 % -23,8 % 85-89 år 130 24,4 % 162 26,0 % 24,6 % 90 år > 95 17,8 % 137 22,0 % 44,2 % 533 100,0 % 624 100,0 % 17,1 % Svelvik < 67 år 13 20,3 % 9 15,3 % -30,8 % 67-74 år 4 6,3 % 5 8,5 % 25,0 % 75-79 år 7 10,9 % 10 16,9 % 42,9 % 80-84 år 12 18,8 % 14 23,7 % 16,7 % 85-89 år 17 26,6 % 14 23,7 % -17,6 % 90 år > 11 17,2 % 7 11,9 % -36,4 % 64 100,0 % 59 100,0 % -7,8 % Sande < 67 år 11 13,6 % 39 34,5 % 254,5 % 67-74 år 7 8,6 % 4 3,5 % -42,9 % 75-79 år 9 11,1 % 15 13,3 % 66,7 % 80-84 år 22 27,2 % 16 14,2 % -27,3 % 85-89 år 21 25,9 % 26 23,0 % 23,8 % 90 år > 11 13,6 % 13 11,5 % 18,2 % 81 100,0 % 113 100,0 % 39,5 % Hof < 67 år 6 15,4 % 8 19,5 % 33,3 % 67-74 år 5 12,8 % 4 9,8 % -20,0 % 75-79 år 3 7,7 % 4 9,8 % 33,3 % 80-84 år 10 25,6 % 6 14,6 % -40,0 % 85-89 år 11 28,2 % 9 22,0 % -18,2 % 90 år > 4 10,3 % 10 24,4 % 150,0 % 39 100,0 % 41 100,0 % 5,1 % Re < 67 år 21 22,3 % 55 29,9 % 161,9 % 67-74 år 10 10,6 % 17 9,2 % 70,0 % 75-79 år 12 12,8 % 14 7,6 % 16,7 % 80-84 år 19 20,2 % 47 25,5 % 147,4 % 85-89 år 23 24,5 % 33 17,9 % 43,5 % 90 år > 9 9,6 % 18 9,8 % 100,0 % 94 100,0 % 184 100,0 % 95,7 % Andebu < 67 år 9 15,3 % 14 26,4 % 55,6 % 67-74 år 7 11,9 % 6 11,3 % -14,3 % 75-79 år 11 18,6 % 6 11,3 % -45,5 % 80-84 år 12 20,3 % 8 15,1 % -33,3 % 85-89 år 17 28,8 % 11 20,8 % -35,3 % 90 år > 3 5,1 % 8 15,1 % 166,7 % 59 100,0 % 53 100,0 % -10,2 % Stokke < 67 år 45 34,1 % 35 30,2 % -22,2 % 67-74 år 14 10,6 % 10 8,6 % -28,6 % 75-79 år 10 7,6 % 9 7,8 % -10,0 % 80-84 år 22 16,7 % 21 18,1 % -4,5 % 85-89 år 27 20,5 % 23 19,8 % -14,8 % 90 år > 14 10,6 % 18 15,5 % 28,6 % 132 100,0 % 116 100,0 % -12,1 % Nøtterøy < 67 år 45 16,9 % 30 13,8 % -33,3 % 67-74 år 32 12,0 % 25 11,5 % -21,9 % 75-79 år 42 15,8 % 32 14,7 % -23,8 % 80-84 år 43 16,2 % 55 25,2 % 27,9 % 85-89 år 62 23,3 % 39 17,9 % -37,1 % 90 år > 42 15,8 % 37 17,0 % -11,9 % 266 100,0 % 218 100,0 % -18,0 %

40 2002 2006 2002-2006 Mottakere Andel Mottakere Andel Endring Tjøme < 67 år 16 21,3 % 9 14,8 % -43,8 % 67-74 år 9 12,0 % 4 6,6 % -55,6 % 75-79 år 14 18,7 % 9 14,8 % -35,7 % 80-84 år 15 20,0 % 14 23,0 % -6,7 % 85-89 år 15 20,0 % 16 26,2 % 6,7 % 90 år > 6 8,0 % 9 14,8 % 50,0 % 75 100,0 % 61 100,0 % -18,7 % Lardal < 67 år 2 4,3 % 6 13,0 % 200,0 % 67-74 år 3 6,4 % 3 6,5 % 0,0 % 75-79 år 8 17,0 % 7 15,2 % -12,5 % 80-84 år 11 23,4 % 9 19,6 % -18,2 % 85-89 år 19 40,4 % 15 32,6 % -21,1 % 90 år > 4 8,5 % 6 13,0 % 50,0 % 47 100,0 % 46 100,0 % -2,1 % Vestfold < 67 år 502 17,5 % 909 25,9 % 81,1 % 67-74 år 287 10,0 % 277 7,9 % -3,5 % 75-79 år 370 12,9 % 370 10,6 % 0,0 % 80-84 år 635 22,2 % 619 17,7 % -2,5 % 85-89 år 671 23,5 % 778 22,2 % 15,9 % 90 år > 396 13,8 % 553 15,8 % 39,6 % 2 861 100,0 % 3 506 100,0 % 22,5 % Østfold < 67 år 602 17,5 % 1 298 33,7 % 115,6 % 67-74 år 334 9,7 % 334 8,7 % 0,0 % 75-79 år 483 14,0 % 394 10,2 % -18,4 % 80-84 år 801 23,3 % 677 17,6 % -15,5 % 85-89 år 802 23,3 % 698 18,1 % -13,0 % 90 år > 417 12,1 % 451 11,7 % 8,2 % 3 439 100,0 % 3 852 100,0 % 12,0 % Akershus < 67 år 826 20,5 % 1 344 28,7 % 62,7 % 67-74 år 410 10,2 % 385 8,2 % -6,1 % 75-79 år 601 14,9 % 548 11,7 % -8,8 % 80-84 år 936 23,2 % 897 19,1 % -4,2 % 85-89 år 777 19,3 % 1 012 21,6 % 30,2 % 90 år > 476 11,8 % 500 10,7 % 5,0 % 4 026 100,0 % 4 686 100,0 % 16,4 % Oslo < 67 år 803 15,1 % 1 408 25,9 % 75,3 % 67-74 år 538 10,1 % 509 9,3 % -5,4 % 75-79 år 777 14,6 % 663 12,2 % -14,7 % 80-84 år 1 267 23,8 % 1 117 20,5 % -11,8 % 85-89 år 1 203 22,6 % 1 150 21,1 % -4,4 % 90 år > 740 13,9 % 598 11,0 % -19,2 % 5 328 100,0 % 5 445 100,0 % 2,2 % Buskerud < 67 år 628 18,5 % 879 24,5 % 40,0 % 67-74 år 330 9,7 % 261 7,3 % -20,9 % 75-79 år 475 14,0 % 448 12,5 % -5,7 % 80-84 år 756 22,2 % 731 20,4 % -3,3 % 85-89 år 765 22,5 % 776 21,6 % 1,4 % 90 år > 445 13,1 % 492 13,7 % 10,6 % 3 399 100,0 % 3 587 100,0 % 5,5 %

41 2002 2006 2002-2006 Mottakere Andel Mottakere Andel Endring Telemark < 67 år 490 19,1 % 730 28,0 % 49,0 % 67-74 år 235 9,2 % 207 7,9 % -11,9 % 75-79 år 342 13,3 % 246 9,4 % -28,1 % 80-84 år 569 22,2 % 492 18,9 % -13,5 % 85-89 år 562 21,9 % 582 22,3 % 3,6 % 90 år > 370 14,4 % 348 13,4 % -5,9 % 2 568 100,0 % 2 605 100,0 % 1,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04467: Mottakere av hjemmetjenester, etter alder og type tjeneste (K). Bearbeidet. I alle de seks Oslofjord-fylkene er en høy andel av mottakerne av hjemmetjenester yngre enn 67 år. Andelen er høyest i Østfold og lavest i Buskerud, Oslo og Vestfold. Det var også gruppen av yngre mottakere som økte sin andel raskest i alle fylkene fra 2002 til 2006; mest i Østfold, Oslo og Vestfold og minst i Buskerud. I 2006 utgjorde mottakere 67-79 år mellom 17 og 21 prosent i alle fylkene, mens mottakere 80-89 år utgjorde mellom 35 og 42 prosent. Disse aldersgruppenes andel var forholdsvis stabil fra 2002 til 2006 i Vestfold, Akershus og Buskerud, mens andelene ble redusert forholdsvis mye i Østfold, Oslo og Telemark. Gruppen av de eldste mottakerne 90 år og eldre var i 2006 størst i Vestfold, og det var bare i dette fylket at denne mottakergruppens andel vokste betydelig sammenliknet med 2002. I Telemark og særlig i Oslo ble den eldste mottakergruppens andel redusert. Samlet antall mottakere vokste betydelig fra 2002 til 2006 i Sandefjord, vokste noe mindre i Horten, Tønsberg og Larvik, men ble redusert i Nøtterøy. Samlet antall mottakere vokste i alle Oslofjord-fylkene fra 2002 til 2006; mest i Vestfold, Akershus og Østfold, og mer beskjedent i de øvrige tre fylkene. Blant de fem største Vestfold-kommunene var andelen mottakere yngre enn 67 år i 2006 også høy i Horten, men kun svakt økende fra 2002. Sandefjord og Larvik hadde en vesentlig lavere andel yngre mottakere, men her økte andelen til gjengjeld sterkt fra 2002 til 2006. Tønsberg og Nøtterøy hadde også en lav andel yngre mottakere i 2006, men tendensen var ulik idet andelen var stabil i Tønsberg, men sterkt fallende i Nøtterøy. Andelen mottakere i aldersgruppen 67-79 varierte i 2006 fra 15 prosent i Larvik til 26 prosent i Nøtterøy, men aldersgruppen 80-89 varierte fra 34 i Horten til 51 i Tønsberg. De fem største kommunene hadde ulike utviklingstrekk fra 2002 til 2006. Aldersgruppen 67-79 økte sin andel sterkt i Horten, mens gruppen reduserte sin andel i Larvik, Tønsberg og Nøtterøy. Aldersgruppen 80-89 økte sin andel sterkt i Tønsberg og Sandefjord. I Sandefjord økte begge aldersgruppene sine andeler. Andelen eldre enn 90 år varierte i 2006 mellom 16 prosent i Horten og Tønsberg, og 22 prosent i Larvik, og denne gruppens andel økte sterkt fra 2002 til 2006 i alle kommunene bortsett fra Nøtterøy. Samlet antall mottakere vokste betydelig fra 2002 til 2006 i Sandefjord, men noe mindre i Horten, Tønsberg og Larvik, og antallet ble redusert i Nøtterøy. Blant de øvrige kommunene vokste både de yngste og de eldste mottakernes andeler til dels sterkt fra 2002 til 2006 i Holmestrand, Sande, Hof, Re og Lardal. Andelen mottakere 67-79 år vokste i Holmestrand, Svelvik og Re, men ble redusert i Stokke og Tjøme. Andelen mottakere 80-89 år hadde vesentlig vekst bare i Re, mens andelen ble redusert i Lardal. Samlet antall mottakere vokste betydelig fra 2002 til 2006 i Holmestrand, Sande og Re, men ble redusert i de øvrige kommunene i denne gruppen.

42 Institusjonsplasser innrettes for personer med heldøgns behov for tilsyn og pleie. Nedenfor gjennomgås tjenestetilbudets kapasitetsmessige utvikling i antall plasser og antall plasser i ulike tjenestekategorier. Anslag for behovsdekning ville også ha vært en viktig indikator på tilbudets utvikling, men er mer komplisert å beregne. Plasser i institusjoner for eldre og funksjonshemmede, etter kommune/ region, institusjonstype og tid 2002 2006 2010 2002-2010 Plasser Andel Plasser Andel Plasser Andel Endring Horten Somatisk sykehj 198 90,0 % 142 100,0 % 194 100,0 % -2,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem 22 10,0 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 220 100,0 % 142 100,0 % 194 100,0 % -11,8 % Holmestrand Somatisk sykehj 65 100,0 % 55 100,0 % 55 100,0 % -15,4 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 65 100,0 % 55 100,0 % 55 100,0 % -15,4 % Tønsberg Somatisk sykehj 299 100,0 % 314 100,0 % 298 100,0 % -0,3 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 299 100,0 % 314 100,0 % 298 100,0 % -0,3 % Sandefjord Somatisk sykehj 212 79,7 % 224 80,6 % 224 79,4 % 5,7 % Kombinert alders- og sykehj 54 20,3 % 54 19,4 % 58 20,6 % 7,4 % Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 266 100,0 % 278 100,0 % 282 100,0 % 6,0 % Larvik Somatisk sykehj 266 86,9 % 341 96,6 % 308 100,0 % 15,8 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks 40 13,1 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % Aldershjem - 0,0 % 12 3,4 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 306 100,0 % 353 100,0 % 308 100,0 % 0,7 % Svelvik Somatisk sykehj 50 100,0 % 50 100,0 % 50 100,0 % 0,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 50 100,0 % 50 100,0 % 50 100,0 % 0,0 % Sande Somatisk sykehj 50 100,0 % 54 100,0 % 54 100,0 % 8,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 50 100,0 % 54 100,0 % 54 100,0 % 8,0 % Hof Somatisk sykehj - 0,0 % - 0,0 % 31 100,0 % - Kombinert alders- og sykehj 31 100,0 % 31 100,0 % - 0,0 % -100,0 % Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 31 100,0 % 31 100,0 % 31 100,0 % 0,0 %

43 2002 2006 2010 2002-2010 Plasser Andel Plasser Andel Plasser Andel Endring Re Somatisk sykehj 40 100,0 % 20 100,0 % 20 100,0 % -50,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 40 100,0 % 20 100,0 % 20 100,0 % -50,0 % Andebu Somatisk sykehj 38 100,0 % 38 100,0 % 38 100,0 % 0,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 38 100,0 % 38 100,0 % 38 100,0 % 0,0 % Stokke Somatisk sykehj 42 100,0 % 43 100,0 % 44 100,0 % 4,8 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 42 100,0 % 43 100,0 % 44 100,0 % 4,8 % Nøtterøy Somatisk sykehj 133 100,0 % 159 100,0 % 160 100,0 % 20,3 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 133 100,0 % 159 100,0 % 160 100,0 % 20,3 % Tjøme Somatisk sykehj 25 100,0 % 25 100,0 % 28 100,0 % 12,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 25 100,0 % 25 100,0 % 28 100,0 % 12,0 % Lardal Somatisk sykehj 26 100,0 % 28 100,0 % 28 100,0 % 7,7 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 26 100,0 % 28 100,0 % 28 100,0 % 7,7 % Vestfold Somatisk sykehj 1 444 90,8 % 1 493 93,9 % 1 532 96,4 % 6,1 % Kombinert alders- og sykehj 85 5,3 % 85 5,3 % 58 3,6 % -31,8 % Somatisk sykehj komb m statl virks 40 2,5 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % Aldershjem 22 1,4 % 12 0,8 % - 0,0 % -100,0 % Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 1 591 100,0 % 1 590 100,0 % 1 590 100,0 % -0,1 % Østfold Somatisk sykehj 1 718 91,8 % 1 850 99,1 % 2 015 100,0 % 17,3 % Kombinert alders- og sykehj 55 2,9 % 16 0,9 % - 0,0 % -100,0 % Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem 98 5,2 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 1 871 100,0 % 1 866 100,0 % 2 015 100,0 % 7,7 % Akershus Somatisk sykehj 2 920 86,5 % 3 123 89,3 % 3 648 96,0 % 24,9 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % 190 5,4 % 30 0,8 % - Somatisk sykehj komb m statl virks 256 7,6 % 21 0,6 % 80 2,1 % -68,8 % Aldershjem 147 4,4 % 125 3,6 % 41 1,1 % -72,1 % Annen boform godkjent som inst 53 1,6 % 37 1,1 % - 0,0 % -100,0 % 3 376 100,0 % 3 496 100,0 % 3 799 100,0 % 12,5 % Oslo Somatisk sykehj 4 240 77,6 % 3 730 73,9 % 4 370 90,1 % 3,1 %

44 2002 2006 2010 2002-2010 Plasser Andel Plasser Andel Plasser Andel Endring Kombinert alders- og sykehj 1 023 18,7 % 1 159 23,0 % 433 8,9 % -57,7 % Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem 87 1,6 % 68 1,3 % 48 1,0 % -44,8 % Annen boform godkjent som inst 112 2,1 % 91 1,8 % - 0,0 % -100,0 % 5 462 100,0 % 5 048 100,0 % 4 851 100,0 % -11,2 % Buskerud Somatisk sykehj 1 509 72,2 % 1 691 81,9 % 1 781 90,5 % 18,0 % Kombinert alders- og sykehj 427 20,4 % 183 8,9 % 64 3,3 % -85,0 % Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % 52 2,5 % 70 3,6 % - Aldershjem 108 5,2 % 56 2,7 % 54 2,7 % -50,0 % Annen boform godkjent som inst 46 2,2 % 82 4,0 % - 0,0 % -100,0 % 2 090 100,0 % 2 064 100,0 % 1 969 100,0 % -5,8 % Telemark Somatisk sykehj 1 170 81,8 % 1 335 98,5 % 1 353 96,4 % 15,6 % Kombinert alders- og sykehj 80 5,6 % - 0,0 % 50 3,6 % -37,5 % Somatisk sykehj komb m statl virks 68 4,8 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % Aldershjem 104 7,3 % 21 1,5 % - 0,0 % -100,0 % Annen boform godkjent som inst 8 0,6 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % 1 430 100,0 % 1 356 100,0 % 1 403 100,0 % -1,9 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08156: Plasser i institusjoner for eldre og funksjonshemmede (K). Bearbeidet. Institusjonstilbudet for eldre og funksjonshemmede besto i de seks Oslofjord-fylkene mellom 2002 og 2010 i overveiende av grad somatiske sykehjem. Andelen somatiske sykehjemsplasser varierte i 2010 mellom 100 prosent i Østfold og 90 prosent i Oslo og Buskerud. Vestfold, Buskerud, Telemark og særlig Oslo hadde i tillegg et innslag av kombinerte aldersog sykehjemsplasser. Samlet antall institusjonsplasser økte fra 2002 til 2010 i Akershus og Østfold, var stabilt i Vestfold, og ble redusert i Oslo, Buskerud og Telemark. I forhold til folketallet, var Vestfolds antall institusjonsplasser i 2010 noe lavere enn i Østfold, Akershus og Oslo, men på linje med antallet i Buskerud og Telemark. De fem største Vestfold-kommunene hadde i 2010 nær utelukkende plasser i somatiske sykehjem. Bare Sandefjord hadde en betydelig andel plasser i kombinert alders - og sykehjem. Både Horten og Larvik avviklet plasser i rene aldershjem eller i sykehjem kombinert med statlig virksomhet (sykehus), i perioden 2002 til 2010. Bare Sandefjord og Nøtterøy utvidet sin institusjonskapasitet i perioden, Tønsberg og Larvik opprettholdt sitt antall plasser, mens Horten reduserte sitt antall plasser. Blant de øvrige kommunene har Hof etter 2006 skiftet plasser fra et somatisk sykehjem til et kombinert alders- og sykehjem. Hof er dermed den eneste av disse kommunene med institusjonsplasser i annet somatiske sykehjem. Tjøme og Lardal er de eneste kommunene som har utvidet sin institusjonskapasitet fra 2002 til 2010, men Holmestrand og Re derimot har redusert sin kapasitet.

45 Omsorgsboliger er et alternativ til institusjonsplass for pleie- og omsorgstrengende. Beboere i boliger kommunen disponerer til pleie- og omsorgsformål, etter kommune/region, alder og tid. 2002 2006 2002-2006 Beboere Andel Beboere Andel Endring Horten < 67 år 108 41,7 % 154 35,1 % 42,6 % 67-74 år 24 9,3 % 41 9,3 % 70,8 % 75-79 år 32 12,4 % 44 10,0 % 37,5 % 80-84 år 62 23,9 % 72 16,4 % 16,1 % 85-89 år 29 11,2 % 85 19,4 % 193,1 % 90 år > 4 1,5 % 43 9,8 % 975,0 % 259 100,0 % 439 100,0 % 69,5 % Holmestrand < 67 år 40 23,8 % 43 47,3 % 7,5 % 67-74 år 11 6,5 % 5 5,5 % -54,5 % 75-79 år 14 8,3 % 3 3,3 % -78,6 % 80-84 år 43 25,6 % 10 11,0 % -76,7 % 85-89 år 40 23,8 % 20 22,0 % -50,0 % 90 år > 20 11,9 % 10 11,0 % -50,0 % 168 100,0 % 91 100,0 % -45,8 % Tønsberg < 67 år 150 21,6 % 204 27,5 % 36,0 % 67-74 år 104 15,0 % 87 11,7 % -16,3 % 75-79 år 108 15,5 % 80 10,8 % -25,9 % 80-84 år 128 18,4 % 154 20,8 % 20,3 % 85-89 år 133 19,1 % 132 17,8 % -0,8 % 90 år > 72 10,4 % 84 11,3 % 16,7 % 695 100,0 % 741 100,0 % 6,6 % Sandefjord < 67 år 191 24,2 % 266 29,9 % 39,3 % 67-74 år 96 12,2 % 100 11,2 % 4,2 % 75-79 år 114 14,4 % 154 17,3 % 35,1 % 80-84 år 168 21,3 % 148 16,6 % -11,9 % 85-89 år 160 20,3 % 142 16,0 % -11,3 % 90 år > 60 7,6 % 79 8,9 % 31,7 % 789 100,0 % 889 100,0 % 12,7 % Larvik < 67 år 187 27,7 % 208 32,0 % 11,2 % 67-74 år 88 13,0 % 61 9,4 % -30,7 % 75-79 år 99 14,6 % 93 14,3 % -6,1 % 80-84 år 120 17,8 % 95 14,6 % -20,8 % 85-89 år 116 17,2 % 115 17,7 % -0,9 % 90 år > 66 9,8 % 79 12,1 % 19,7 % 676 100,0 % 651 100,0 % -3,7 % Svelvik < 67 år 29 34,1 % 40 41,2 % 37,9 % 67-74 år 10 11,8 % 11 11,3 % 10,0 % 75-79 år 13 15,3 % 9 9,3 % -30,8 % 80-84 år 13 15,3 % 15 15,5 % 15,4 % 85-89 år 14 16,5 % 14 14,4 % 0,0 % 90 år > 6 7,1 % 8 8,2 % 33,3 % 85 100,0 % 97 100,0 % 14,1 % Sande < 67 år 35 37,2 % 31 37,3 % -11,4 % 67-74 år 9 9,6 % 3 3,6 % -66,7 % 75-79 år 9 9,6 % 5 6,0 % -44,4 % 80-84 år 17 18,1 % 11 13,3 % -35,3 % 85-89 år 17 18,1 % 21 25,3 % 23,5 % 90 år > 7 7,4 % 12 14,5 % 71,4 % 94 100,0 % 83 100,0 % -11,7 % Hof < 67 år 9 21,4 % 7 25,0 % -22,2 % 67-74 år 3 7,1 % 2 7,1 % -33,3 % 75-79 år 8 19,0 % 1 3,6 % -87,5 %

46 2002 2006 2002-2006 Beboere Andel Beboere Andel Endring 80-84 år 12 28,6 % 5 17,9 % -58,3 % 85-89 år 6 14,3 % 5 17,9 % -16,7 % 90 år > 4 9,5 % 8 28,6 % 100,0 % 42 100,0 % 28 100,0 % -33,3 % Re < 67 år 41 28,5 % 32 25,2 % -22,0 % 67-74 år 15 10,4 % 10 7,9 % -33,3 % 75-79 år 16 11,1 % 13 10,2 % -18,8 % 80-84 år 22 15,3 % 22 17,3 % 0,0 % 85-89 år 33 22,9 % 23 18,1 % -30,3 % 90 år > 17 11,8 % 27 21,3 % 58,8 % 144 100,0 % 127 100,0 % -11,8 % Andebu < 67 år 18 43,9 % 21 25,3 % 16,7 % 67-74 år 2 4,9 % 10 12,0 % 400,0 % 75-79 år 6 14,6 % 10 12,0 % 66,7 % 80-84 år 5 12,2 % 20 24,1 % 300,0 % 85-89 år 7 17,1 % 13 15,7 % 85,7 % 90 år > 3 7,3 % 9 10,8 % 200,0 % 41 100,0 % 83 100,0 % 102,4 % Stokke < 67 år 62 44,6 % 59 46,5 % -4,8 % 67-74 år 12 8,6 % 11 8,7 % -8,3 % 75-79 år 14 10,1 % 8 6,3 % -42,9 % 80-84 år 17 12,2 % 15 11,8 % -11,8 % 85-89 år 24 17,3 % 20 15,7 % -16,7 % 90 år > 10 7,2 % 14 11,0 % 40,0 % 139 100,0 % 127 100,0 % -8,6 % Nøtterøy < 67 år 55 24,3 % 80 31,7 % 45,5 % 67-74 år 28 12,4 % 24 9,5 % -14,3 % 75-79 år 39 17,3 % 24 9,5 % -38,5 % 80-84 år 46 20,4 % 50 19,8 % 8,7 % 85-89 år 36 15,9 % 44 17,5 % 22,2 % 90 år > 22 9,7 % 30 11,9 % 36,4 % 226 100,0 % 252 100,0 % 11,5 % Tjøme < 67 år 25 22,9 % 9 26,5 % -64,0 % 67-74 år 20 18,3 % 1 2,9 % -95,0 % 75-79 år 24 22,0 % 2 5,9 % -91,7 % 80-84 år 16 14,7 % 8 23,5 % -50,0 % 85-89 år 16 14,7 % 9 26,5 % -43,8 % 90 år > 8 7,3 % 5 14,7 % -37,5 % 109 100,0 % 34 100,0 % -68,8 % Lardal < 67 år 8 17,0 % 8 15,4 % 0,0 % 67-74 år 3 6,4 % 2 3,8 % -33,3 % 75-79 år 10 21,3 % 10 19,2 % 0,0 % 80-84 år 12 25,5 % 18 34,6 % 50,0 % 85-89 år 11 23,4 % 10 19,2 % -9,1 % 90 år > 3 6,4 % 4 7,7 % 33,3 % 47 100,0 % 52 100,0 % 10,6 % Vestfold < 67 år 958 27,3 % 1 162 31,5 % 21,3 % 67-74 år 425 12,1 % 368 10,0 % -13,4 % 75-79 år 506 14,4 % 456 12,3 % -9,9 % 80-84 år 681 19,4 % 643 17,4 % -5,6 % 85-89 år 642 18,3 % 653 17,7 % 1,7 % 90 år > 302 8,6 % 412 11,2 % 36,4 % 3 514 100,0 % 3 694 100,0 % 5,1 % Østfold < 67 år 1 035 29,5 % 1 111 34,0 % 7,3 % 67-74 år 414 11,8 % 293 9,0 % -29,2 %

47 2002 2006 2002-2006 Beboere Andel Beboere Andel Endring 75-79 år 511 14,6 % 415 12,7 % -18,8 % 80-84 år 577 16,5 % 514 15,7 % -10,9 % 85-89 år 665 19,0 % 537 16,4 % -19,2 % 90 år > 301 8,6 % 401 12,3 % 33,2 % 3 503 100,0 % 3 271 100,0 % -6,6 % Akershus < 67 år 1 113 39,4 % 1 204 41,8 % 8,2 % 67-74 år 343 12,2 % 267 9,3 % -22,2 % 75-79 år 334 11,8 % 265 9,2 % -20,7 % 80-84 år 463 16,4 % 420 14,6 % -9,3 % 85-89 år 374 13,2 % 466 16,2 % 24,6 % 90 år > 196 6,9 % 261 9,1 % 33,2 % 2 823 100,0 % 2 883 100,0 % 2,1 % Oslo < 67 år 973 34,1 % 1 260 49,3 % 29,5 % 67-74 år 377 13,2 % 250 9,8 % -33,7 % 75-79 år 416 14,6 % 234 9,2 % -43,8 % 80-84 år 461 16,2 % 309 12,1 % -33,0 % 85-89 år 383 13,4 % 291 11,4 % -24,0 % 90 år > 240 8,4 % 213 8,3 % -11,3 % 2 850 100,0 % 2 557 100,0 % -10,3 % Buskerud < 67 år 686 24,9 % 968 31,1 % 41,1 % 67-74 år 429 15,6 % 293 9,4 % -31,7 % 75-79 år 392 14,2 % 377 12,1 % -3,8 % 80-84 år 519 18,9 % 595 19,1 % 14,6 % 85-89 år 435 15,8 % 541 17,4 % 24,4 % 90 år > 291 10,6 % 341 10,9 % 17,2 % 2 752 100,0 % 3 115 100,0 % 13,2 % Telemark < 67 år 595 27,1 % 689 31,3 % 15,8 % 67-74 år 246 11,2 % 215 9,8 % -12,6 % 75-79 år 311 14,2 % 291 13,2 % -6,4 % 80-84 år 427 19,4 % 393 17,8 % -8,0 % 85-89 år 369 16,8 % 353 16,0 % -4,3 % 90 år > 249 11,3 % 262 11,9 % 5,2 % 2 197 100,0 % 2 203 100,0 % 0,3 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04469: Beboere i boliger kommunen disponerer til pleie - og omsorgsformål, etter alder (K). Bearbeidet. En stor andel av beboerne i kommunale omsorgsboliger i Oslofjord-fylkene var i 2002 og 2006 yngre enn 67 år. I 2006 var andelen høyest i Oslo og lavest i Buskerud, Telemark og Vestfold. Veksten i den yngre beboerandelen fra 2002 til 2006 var stor i alle fylker unntatt Akershus, og størst var veksten i Buskerud. Felles for de seks fylkene var en klar nedgang i beboerandelen 67-74 år. Vestfold, Østfold og Akershus hadde sterk vekst i andelen beboere eldre enn 90 år, og størst var veksten i Vestfold. Samlet antall beboere i omsorgsboliger var i 2006 i Oslofjord-fylkene størst i Vestfold, og korrigert for folketall innebærer dette at omsorgsboliger utgjør en viktigere del av botilbudet i Vestfold enn i øvrige fylker, og da særlig sammenliknet med Oslo og Akershus. Vestfold var sammen med Akershus og Buskerud de eneste fylkene som utvidet dette tilbudets kapasitet fra 2002 til 2006. I de fem største kommunene varierte andelen beboere yngre enn 67 år i 2006 fra 27 prosent i Tønsberg til 35 i Horten. Det var også forholdsvis stor variasjon i andelen beboere 67-79 år, fra 28 prosent i Sandefjord til 19 prosent i Horten og Nøtterøy. For de eldre gruppene var fordelingen forholdsvis like i de fem kommunene. Samlet antall beboere er fra 2002 til 2006 redusert i Larvik, mens antallet har økt i de andre, store kommunene, og da særlig i Horten.

48 For flere av de øvrige kommunene har det skjedd store forskyvninger fra 2002 til 2006. Antallet beboere er mer enn halvert i Holmestrand, Hof og Tjøme, mens antallet beboere er mer enn doblet i Andebu. Omsorgstrengende i fritidsboliger er en økende utfordring. Flere og flere opererer med to boliger. Hyttestandarden øker og omsorgsbehov er ikke til hinder for å flytte rundt, siden retten til hjelp er uavhengig av hvilken kommune man bor eller oppholder seg i. Tannhelse I 2010 hadde mer enn 80 prosent av 5-åringene i Vestfold tenner uten karieserfaring. For 12- og 18-åringer var andelene derimot henholdsvis 50 og 15 prosent. Andel av alderstrinn uten karieserfaring i Vestfold. 1990 2000 2010 5-åringer 60,0 % 58,0 % 82,0 % 12-åringer 29,0 % 46,0 % 49,6 % 18-åringer 6,0 % 12,0 % 14,9 % Kilde: Vestfold fylkeskommune, Folketannhelsetjenesten. Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring etter alderstrinn i Vestfold. 1990 2001 2010 5-åringer.... 0,7 12-åringer 2,8 1,7 1,3 18-åringer 7,5 5,5 4,4 Kilde: Vestfold fylkeskommune, Folketannhelsetjenesten. Andelen 5-åringer uten karieserfaring økte fra 60 til 82 prosent i perioden 1990 til 2010, og forbedringen skjedde i hovedsak i den siste halvdelen av perioden. For 12-åringer økte andelen uten karieserfaring til 49,6 prosent, men her skjedde forbedringen jevnt over hele perioden. Andelen 18-åringer med tenner uten karieserfaring ble ikke vesentlig forbedret fra 2000 til 2010, og utgjorde da om lag 15 prosent av alderstrinnet. Gjennomsnittlig antall fyllinger hos 5-åringer med karieserfaring ble i Vestfold første gang registrert i 2003. Fram til 2010 har gjennomsnittlig antall fyllinger for dette alderstrinnet falt fra 1,7 til 0,7. For 12-åringer er gjennomsnittlig antall fyllinger redusert fra 2,8 til 1,3 i perioden 1990 til 2010, men mesteparten av forbedringen skjedde i den første halvparten av perioden. For 18-åringer er gjennomsnittlig antall fyllinger i periode 1990 til 2010 redusert fra 7,5 til 4,4, men her er forbedringen fordelt jevnt over perioden. Folkehelse og levekår Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (folkehelseloven 1). I dette dokumentet vil en rekke av de faktorer som påvirker folkehelsen derfor være omtalt under andre kapitler. Dette gjelder særlig: o Helse (side 31) o Psykisk uhelse (side 31)

49 o Omsorg (side 37) o Arbeidsledighet (side 85) o Arbeidsuførhet (side 85) o Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (side 102) o Sykkel-, gang- og turstier (side 113) I dette kapitlet omtales de utviklingstrekk som ikke er omtalt ellers i dokumentet. Levealder Forventet levealder er det antall år en person i en gitt alder kan forventes å leve under gjeldende dødelighetsforhold. I tillegg til dødsrater og spedbarnsdødelighet, kan forventet levealder gi indikasjoner på den generelle helsetilstanden i befolkningen. Forventet gjenstående levetid har økt for 65-åringene i alle Oslofjord-fylkene, og størst er økningen for 65-årige menn Forventet gjenstående levetid for 65-årige menn har økt relativt mest i Oslo, Akershus og Vestfold Forventet gjenstående levetid for 65-årige kvinner har økt relativt minst i Vestfold og Telemark Forventet gjenstående levetid, etter kjønn og region for 65-åringer. 1986-1990 1996-2000 2006-2010 1986-1990/ 2006-2010 Østfold Menn 14,2 15,4 17,3 21,8 % Kvinner 18,2 19,3 20,4 12,1 % Akershus Menn 14,7 15,9 18,2 23,8 % Kvinner 18,7 19,5 20,9 11,8 % Oslo Menn 13,9 15,3 17,4 25,2 % Kvinner 18,1 19,2 20,6 13,8 % Buskerud Menn 14,6 15,5 17,5 19,9 % Kvinner 18,4 19,1 20,7 12,5 % Vestfold Menn 14,2 15,5 17,6 23,9 % Kvinner 18,4 19,4 20,4 10,9 % Telemark Menn 14,4 15,4 17,3 20,1 % Kvinner 18,4 19,3 20,4 10,9 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05797: Forventet gjenstående levetid, etter kjønn og alder (F). Bearbeidet. Forventet gjenstående levealder for 65-åringer har økt for både menn og kvinner i alle Oslofjord-fylkene fra perioden 1986-1990 til perioden 2006-2010. Økningen har vært klart størst for menns forventede levetid, slik at forskjellen mellom menn og kvinners forventede levetid nå er redusert med en firedel for dagens 65-åringer. Det er forholdsvis små forskjeller i forventet levealder mellom de seks Oslofjord-fylkene. Dagens 65-årige menn har likevel lengst forventet gjenstående levetid i Akershus, nærmest fulgt av Vestfold, mens forventet gjenstående levetid er kortest i Østfold og Telemark. Akershus har også lengst forventet gjenstående levetid for 65-årige kvinner, mens gjenstående levetid er kortest i Østfold, Vestfold og Telemark. Forskjellen mellom 65-årige menn og kvinners forventede gjenstående levetid var i perioden 2006-2010 minst i Akershus og Vestfold, og størst i Oslo og Buskerud.

50 Skader og ulykker Antallet dødsfall med ytre årsak er siden 1990 redusert i Oslo og Buskerud, har økt i Akershus og Østfold, men har vært stabilt i Vestfold og Telemark. Blant de klart definerte kodene var selvmord i 2009 hyppigste dødsårsak i alle fylkene unntatt Oslo, der forgiftningsulykker var hyppigste årsak. Antallet selvmord er redusert i alle fylker unntatt Vestfold, der antallet har vært stabilt. Forgiftningsulykker er i alle seks fylker den årsakskategori som viser sterkest vekst. Dødsårsaksstatistikken utarbeides av Statistisk sentralbyrå, basert på Verdens helseorganisasjons system for internasjonal sykdomsklassifisering (ICD). Dødsfall med ytre dødsårsak, etter region og tid 1990 2000 2009 1990-2009 Dødsfall Andel Dødsfall Andel Dødsfall Andel Østfold Transportulykker (V01-V99, Y85) 37 22,8 % 19 15,1 % 16 9,5 % -56,8 % Fallulykker (W00-W19) 50 30,9 % 43 34,1 % 23 13,6 % -54,0 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 5 3,1 % 3 2,4 % 30 17,8 % 500,0 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 19 11,7 % 27 21,4 % 56 33,1 % 194,7 % Selvmord (X60-X84, Y870) 47 29,0 % 30 23,8 % 40 23,7 % -14,9 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 3 1,9 % 3 2,4 % 3 1,8 % 0,0 % Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 1 0,6 % 0 0,0 % 0 0,0 % -100,0 % Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 1 0,8 % 1 0,6 %.. 162 100,0 % 126 100,0 % 169 100,0 % 4,3 % Akershus Transportulykker (V01-V99, Y85) 73 34,9 % 41 19,9 % 21 8,7 % -71,2 % Fallulykker (W00-W19) 47 22,5 % 76 36,9 % 34 14,0 % -27,7 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 6 2,9 % 5 2,4 % 36 14,9 % 500,0 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 13 6,2 % 34 16,5 % 95 39,3 % 630,8 % Selvmord (X60-X84, Y870) 60 28,7 % 47 22,8 % 54 22,3 % -10,0 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 8 3,8 % 2 1,0 % 2 0,8 % -75,0 % Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 2 1,0 % 1 0,5 % 0 0,0 % -100,0 % Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 %.. 209 100,0 % 206 100,0 % 242 100,0 % 15,8 % Oslo Transportulykker (V01-V99, Y85) 118 25,6 % 23 8,2 % 15 4,8 % -87,3 % Fallulykker (W00-W19) 159 34,5 % 109 38,9 % 43 13,8 % -73,0 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 22 4,8 % 14 5,0 % 78 25,1 % 254,5 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 45 9,8 % 39 13,9 % 109 35,0 % 142,2 % Selvmord (X60-X84, Y870) 99 21,5 % 83 29,6 % 58 18,6 % -41,4 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 10 2,2 % 7 2,5 % 7 2,3 % -30,0 % Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 8 1,7 % 5 1,8 % 0 0,0 % -100,0 % Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 0 0,0 % 1 0,3 %.. 461 100,0 % 280 100,0 % 311 100,0 % -32,5 % Buskerud Transportulykker (V01-V99, Y85) 40 25,3 % 21 13,5 % 17 12,1 % -57,5 % Fallulykker (W00-W19) 45 28,5 % 66 42,6 % 19 13,5 % -57,8 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 3 1,9 % 4 2,6 % 18 12,8 % 500,0 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 20 12,7 % 22 14,2 % 45 31,9 % 125,0 % Selvmord (X60-X84, Y870) 50 31,6 % 38 24,5 % 41 29,1 % -18,0 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 0 0,0 % 1 0,6 % 1 0,7 %.. Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 0 0,0 % 2 1,3 % 0 0,0 %.. Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 1 0,6 % 0 0,0 %.. 158 100,0 % 155 100,0 % 141 100,0 % -10,8 % Vestfold Transportulykker (V01-V99, Y85) 29 21,2 % 20 16,3 % 14 10,2 % -51,7 % Fallulykker (W00-W19) 52 38,0 % 48 39,0 % 27 19,7 % -48,1 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 3 2,2 % 1 0,8 % 13 9,5 % 333,3 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 10 7,3 % 23 18,7 % 42 30,7 % 320,0 % Selvmord (X60-X84, Y870) 41 29,9 % 23 18,7 % 41 29,9 % 0,0 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 2 1,5 % 6 4,9 % 0 0,0 % -100,0 %

51 1990 2000 2009 1990-2009 Dødsfall Andel Dødsfall Andel Dødsfall Andel Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 0 0,0 % 2 1,6 % 0 0,0 %.. Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 %.. 137 100,0 % 123 100,0 % 137 100,0 % 0,0 % Telemark Transportulykker (V01-V99, Y85) 19 16,7 % 13 11,9 % 8 7,0 % -57,9 % Fallulykker (W00-W19) 46 40,4 % 46 42,2 % 13 11,3 % -71,7 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 2 1,8 % 5 4,6 % 20 17,4 % 900,0 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 15 13,2 % 12 11,0 % 46 40,0 % 206,7 % Selvmord (X60-X84, Y870) 29 25,4 % 26 23,9 % 28 24,3 % -3,4 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 3 2,6 % 5 4,6 % 0 0,0 % -100,0 % Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 0 0,0 % 2 1,8 % 0 0,0 %.. Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 %.. 114 100,0 % 109 100,0 % 115 100,0 % 0,9 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03265: Dødsfall, etter kjønn og diagnosegrupper (Basert på europeisk kortliste; F). Bearbeidet. Mens det samlede antallet dødsfall med ytre årsak er redusert i Oslo og Buskerud fra 1990 til 2009, har antallet økt i Akershus og noe i Østfold. I Vestfold og Telemark har antallet vært stabilt. Mens om lag 90 prosent av alle dødsfall i de seks fylkene i 1990 var knyttet til klart definerte årsakskoder under kategoriene transport, fall, forgiftning, selvmord og drap, var denne andelen i 2009 redusert til om lag 65 prosent. Antallet dødsfall i restkategoriene er økende, og gjelder dels mer uspesifiserte dødsårsaker knyttet til transport, fall, forgiftning, selvmord og drap, og dødsfall som indirekte følge av ulykker i disse kategoriene. Blant de definerte kategoriene var selvmord i 2009 hyppigste dødsårsak i alle fylker unntatt Oslo, der forgiftningsulykker (blant annet overdoser av rusmidler og medikamenter) var hyppigste årsak. I de fem førstnevnte fylkene var selvmord årsak til en fjerdedel av alle dødsfall med ytre årsak. Antallet selvmord er imidlertid redusert fra 1990 til 2009 i alle fylker unntatt Vestfold, der antallet har vært stabilt. Forgiftningsulykker er i alle fylker den årsakskategori som har hatt den markant sterkeste økningen blant de definerte kategoriene; mest i Telemark og minst i Oslo og Vestfold. Antallet transport- og fallulykker har hatt en sterk reduksjon i alle seks fylker. Røykevaner Andelen røykere er redusert i alle de seks Oslofjord-fylkene fra perioden 1995-1999 til perioden 2006-2010. Andelen røykere var i perioden 2006-2010 fortsatt lavest i Oslo og Akershus, og den var høyest i Vestfold. Det er i alle fylkene små forskjeller mellom menn og kvinners røykevaner.

52 Antall dagligrøykere og av-og-til-røykere 16-74 år, etter region, kjønn og tid. Prosent. 1995-1999 2001-2005 2006-2010 1995-1999/ 2006-2010 pp Østfold Menn 34 33 23 11 Kvinner 33 32 22 11 Akershus Menn 28 22 19 9 Kvinner 29 24 20 9 Oslo Menn 30 24 18 12 Kvinner 29 22 15 14 Buskerud Menn 32 27 21 11 Kvinner 33 24 24 9 Vestfold Menn 33 30 25 8 Kvinner 35 28 25 10 Telemark Menn 37 35 23 14 Kvinner 33 30 25 8 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07662: Dagligrøykere og av-og-til-røykere, etter kjønn (prosent) (F). Bearbeidet. Røykevanene er endret for både kvinner og menn i alle Oslofjord-fylkene fra perioden 1995-1999 til 2006-2010. Mens om lag hver tredje kvinne og mann røkte daglig eller av og til i den første perioden, var andelen redusert til i underkant av hver fjerde kvinne og mann i den siste perioden. Andelen røykere var fortsatt lavest i Oslo og Akershus i perioden 2006-2010, mens den var høyest i Vestfold. Det er forholdsvis små forskjeller mellom menn og kvinners røykevaner i alle de seks fylkene. Integrasjon og inkludering I 2010 ble 18 innvandrerforeninger i Vestfold tildelt støtte 45 ulike tiltak. Anslagsvis 500 personer deltok på disse aktivitetene. Nasjonale tall viser at færre personer enn tidligere har en fortrolig venn, og at denne utviklingen særlig gjelder for eldre personer Integrasjon av innvandrere støttes blant ved en avsetning på årlig 500 000 kroner, som forvaltes av Vestfold fylkeskommune på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. For 2011 er det mottatt 38 søknader om midler til drift og tiltak, med et samlet søknadsvolum på 1,8 mill. kroner. I 2010 ble 18 innvandrerforeninger tildelt støtte 45 ulike tiltak, som kurs og opplæring for minoriteter, friluftsaktiviteter, dans, drama og musikk, samt idrett og fysisk aktivitet. Anslagsvis 500 personer deltok på disse aktivitetene.

53 Andelen personer uten fortrolig venn kan være én indikator på grad av inkludering i samfunnet. Andel personer uten fortrolig venn Andelen personer uten en fortrolig venn har på landsbasis økt mye siden begynnelsen av 2000-tallet, og da særlig blant de eldste. Det er påvist at personer med et sosialt nettverk har lavere nivå av sykdomsfremkallende stresshormoner enn de som er ufrivillig, sosialt isolerte (Dalgard 1988). Ungdommens kulturmønstring (UKM) ble startet opp i 1986, og er Norges største mangfold og inkluderingsarena. Om lag 25 000 barn og unge er med i nesten samtlige kommuner i Norge. UKMs målsetting er å sikre ungdom medvirkning i alle ledd, forebyggende og korrig e- rende som bieffekter av lystbetont kulturvirksomhet, stimulere ikke-formelle læringsprosesser og stimulere ung-til-ung-formidling (Peers education). Utdanning Grunnskoleopplæring Målt etter grunnskolepoeng kommer Vestfold svakere ut enn både Oslo, Akershus og Buskerud, men noe bedre ut enn Østfold og Telemark. Blant Vestfold-kommunene varierer poengnivået forholdsvis mye fra skoleår til skoleår, og mer mellom de ni minste kommunene enn mellom de fem største. I alle de seks Oslofjord-fylkene har andelen grunnskoleelever i spesialundervisningstilbud økt forholdsvis sterkt fra 2008 til 2010. Størst andel av grunnskoleelever i spesialundervisning i 2010 hadde Telemark, Vestfold og Buskerud. Alle de fem største Vestfoldkommunene, bortsett fra Larvik, hadde sterkt vekst i sine andeler fra 2008 til 2010. Blant de øvrige ni kommunene er det bare Tjøme som hadde nedgang fra 2008 til 2010. Blant Oslofjord-fylkene har veksten i andel grunnskoleelever med morsmålsopplæring vært størst i Telemark, Vestfold og Østfold fra 2002 til 2010, mens andelen er redusert i Oslo. Oslo i 2010 fortsatt den klart høyeste andelen elever i morsmålsopplæring, etterfulgt av Østfold og Vestfold. Blant de fem største Vestfold-kommunene var andelen i 2010 høyest i Larvik, og da høyere enn gjennomsnittet for grunnskolene i Oslo.

54 Grunnskolepoeng (L97) er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng (L97) gjennomsnitt offentlig og privat etter kommune/region, poeng og tid. 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2) Horten 41,4 41,7 41,5 38,1 Holmestrand 41,8 42,1 42,8 39,5 Tønsberg 41,7 43,8 43,4 40,0 Sandefjord 43,1 42,8 41,6 37,9 Larvik 42,3 41,5 41,7 39,1 Svelvik 42,3 42,9 44,5 37,4 Sande 42,8 41,5 40,6 36,7 Hof 44,0 43,1 40,7 38,4 Re 1) 43,8 41,3 43,9 36,7 Andebu 41,3 39,5 41,2 37,5 Stokke 43,9 42,7 40,7 40,3 Nøtterøy 42,8 43,2 43,0 39,3 Tjøme 47,5 42,2 41,8 41,6 Lardal 46,7 47,1 45,8 39,8 Vestfold 42,7 42,5 42,2 38,8 Østfold 42,1 41,3 42,3 38,2 Akershus 43,8 44,1 44,2 40,2 Oslo 44,0 44,6 44,4 40,5 Buskerud 43,3 43,2 43,3 39,7 Telemark 42,5 42,3 42,2 38,6 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes 2) Brudd i tidsrekke. Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere år. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. Grunnskole. Grunnskolepoeng (L97). Norsk hovedmål. Bearbeidet. Blant Oslofjord-fylkene hadde Oslo og Akershus i de undersøkte skoleårene noe høyere gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn Buskerud, og klart høyere enn Vestfold, Telemark og Østfold. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Vestfold har med ett unntak i alle fire skoleår vært høyere enn i Telemark og Østfold. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer forholdsvis mye fra skoleår til skoleår på kommunenivå i Vestfold. Blant de fem største kommunene har poengnivået gjennomgående vært høyest i Tønsberg og Nøtterøy, lavest i Horten og for hvert skoleår fallende i Sandefjord. I skoleåret 2006-07 skilte det 2 grunnskolepoeng mellom høyeste verdi i Tønsberg og laveste verdi Sandefjord. Blant de øvrige ni kommunene skilte det i skoleåret 2006-07 nær 5 grunnskolepoeng mellom høyeste verdi i Tjøme og laveste verdi i Sande og Re. Også blant disse ni kommunene varierer gjennomsnittlig grunnskolepoeng forholdsvis mye fra skoleår til skoleår. Både Lardal, Tjøme og Stokke skiller seg ut med et poengnivå som til dels er høyere enn i de fem største kommunene. Sande og Andebu skiller seg ut med et gjennomgående lavere poengnivå.

55 Spesialundervisning i grunnskolen er tilpasset opplæring for på å hjelpe elever med særskilte behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-10. trinn etter kommune/region og tid 2008 2010 Horten 1.-4. trinn 2,5 4,0 5.-7. trinn 4,8 5,7 8.-10. trinn 6,4 8,6 Holmestrand 1.-4. trinn 3,3 4,1 5.-7. trinn 5,3 5,1 8.-10. trinn 5,5 7,2 Tønsberg 1.-4. trinn 5,9 7,0 5.-7. trinn 8,0 11,2 8.-10. trinn 9,1 13,4 Sandefjord 1.-4. trinn 5,6 6,5 5.-7. trinn 7,9 11,1 8.-10. trinn 10,2 11,4 Larvik 1.-4. trinn 4,7 5,5 5.-7. trinn 9,7 9,5 8.-10. trinn 10,5 11,1 Svelvik 1.-4. trinn 4,3 5,3 5.-7. trinn 4,9 11,3 8.-10. trinn 8,5 13,7 Sande 1.-4. trinn 3,2 4,5 5.-7. trinn 5,7 7,5 8.-10. trinn 7,1 8,9 Hof 1.-4. trinn 3,6 7,6 5.-7. trinn 5,5 5,2 8.-10. trinn 11,3 11,1 Re 1.-4. trinn 8,2 8,9 5.-7. trinn 12,3 11,1 8.-10. trinn 12,0 11,4 Andebu 1.-4. trinn 6,7 10,8 5.-7. trinn 13,4 16,3 8.-10. trinn 15,3 16,6 Stokke 1.-4. trinn 4,8 5,0 5.-7. trinn 7,2 7,5 8.-10. trinn 10,3 15,8 Nøtterøy 1.-4. trinn 6,6 7,1 5.-7. trinn 6,6 10,6 8.-10. trinn 10,6 12,1 Tjøme 1.-4. trinn 6,8 6,2 5.-7. trinn 10,2 10,1 8.-10. trinn 13,1 11,6 Lardal 1.-4. trinn 6,1 11,5 5.-7. trinn 17,1 15,1 8.-10. trinn 22,1 16,9 Gj.snitt Vestfold 1.-4. trinn 5,1 6,2 5.-7. trinn 7,9 9,7 8.-10. trinn 9,7 11,6 Gj.snitt Østfold 1.-4. trinn 3,6 4,4 5.-7. trinn 6,4 7,7 8.-10. trinn 8,3 9,0 Gj.snitt Akershus 1.-4. trinn 3,4 4,0 5.-7. trinn 6,3 7,5 8.-10. trinn 7,9 8,9

56 2008 2010 Gj.snitt Oslo 1.-4. trinn 4,4 5,5 5.-7. trinn 7,3 9,6 8.-10. trinn 8,5 10,2 Gj.snitt Buskerud 1.-4. trinn 5,4 5,7 5.-7. trinn 9,0 10,3 8.-10. trinn 10,0 11,2 Gj.snitt Telemark 1.-4. trinn 5,3 6,9 5.-7. trinn 8,1 11,3 8.-10. trinn 8,6 11,6 Fotnote: Andelen for fylkene er gjennomsnittstall. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04897: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K). Bearbeidet. I alle de seks Oslofjord-fylkene har andelen grunnskoleelever i spesialundervisningstilbud økt forholdsvis sterkt fra 2008 til 2010; størst er økningen i Telemark og minst i Buskerud. I alle fylkene øker også andelen elever i spesialundervisning fra småskolen (1. til 4. trinn) til mellomtrinnet (5. til 7. trinn), og derfra til ungdomstrinnet (8. til 10. trinn). I 2010 hadde Telemark, Vestfold og Buskerud størst andel av sine grunnskoleelever i spesialundervisning. Alle de fem største Vestfold-kommunene, bortsett fra Larvik, hadde sterkt vekst i sin andel elever i spesialundervisning fra 2008 til 2010. Lavest andel i 2010 hadde Horten, mens de øvrige fire kommuner hadde relativt like mange elever i spesialundervisning på de tre trinnene. Blant de øvrige ni kommunene er det bare Tjøme som hadde nedgang i sin andel elever i spesialundervisning fra 2008 til 2010. I Svelvik, Sande, Hof, Andebu og Stokke økte andelen på alle tre skoletrinn, mens Holmestrand, Re og Lardal hadde nedgang i andelen på ett eller to av trinnene. I 2010 Andebu og Lardal gjennomgående den høyeste andelen i spesialundervisning, mens Holmestrand hadde den laveste andelen. Morsmålsopplæring gis elever med begrensede norskferdigheter, inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring etter kommuner/ region og tid 2002 2004 2006 2008 2010 Horten 1,3 0,7 2,4 2,6 2,7 Holmestrand 2,8 3,9 3,3 1,8 0,9 Tønsberg 2,3 1,6 3,7 3,6 3,8 Sandefjord 5,5 5,6 5,8 8,1 6,1 Larvik 4,7 5,7 6,4 7,5 9,0 Svelvik 0,0 0,2 1,0 0,1 1,0 Sande 0,8 0,1 0,3 0,0 0,0 Hof 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Re : : 4,0 4,0 0,2 Andebu 2,0 2,6 2,1 3,0 1,2 Stokke 2,7 3,9 4,5 3,8 4,5 Nøtterøy 2,8 3,0 3,4 3,5 3,0 Tjøme 2,7 3,6 2,7 2,7 3,4 Lardal 1,6 1,7 1,6 0,0 1,4 Gj.snitt Vestfold 3,1 3,3 4,1 4,6 4,3

57 2002 2004 2006 2008 2010 Gj.snitt Østfold 3,9 5,4 5,1 5,0 5,2 Gj.snitt Akershus 2,6 2,5 2,9 2,7 2,7 Gj.snitt Oslo 8,9 8,3 8,0 8,2 7,2 Gj.snitt Buskerud 3,5 3,7 4,0 3,4 3,2 Gj.snitt Telemark 2,7 3,8 3,6 4,1 4,0 Fotnote: Andelen for fylkene er gjennomsnittstall. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04897: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K). Bearbeidet. Blant Oslofjord-fylkene har veksten i andel grunnskoleelever med morsmålsopplæring vært størst i Telemark, Vestfold og Østfold fra 2002 til 2010, mens andelen er redusert i Oslo. L i- kevel hadde Oslo i 2010 fortsatt den klart høyeste andelen elever i morsmålsopplæring, etterfulgt av Østfold og Vestfold. Alle de fem største Vestfold-kommunene, bortsett fra Sandefjord, hadde sterkt vekst i sin andel elever i morsmålsopplæring fra 2002 til 2010. Andelen elever i morsmålsopplæring var i 2010 høyest i Larvik, og da høyere enn gjennomsnittet for grunnskolene i Oslo. Blant de øvrige kommunene var det i 2010 bare Stokke, Nøtterøy og Tjøme som hadde morsmålsopplæring av et visst omfang. Videregående opplæring I alle seks Oslofjord-fylkene gjennomførte om lag 70 prosent av elevene i årskullene 1994, 2000 og 2005 videregående opplæring innen fem år. Andelen var stigende fra årskull til årskull i Oslo og Akershus, avtakende i Østfold, Buskerud og Telemark, mens andelen i Vestfold var stigende fra årskull 2000 til 2005. Fullføringsandelen var fallende i studieforberedende program i alle fylker unntatt Oslo, men fortsatt var andelen mer enn dobbelt så høy i studieforberedende program som i yrkesfaglige program. For studieforberedende program var fullføringsandelen i 2005- kullet klart høyest i Oslo og Akershus, og svakt høyere i Vestfold enn i de øvrige tre fylkene. I yrkesfaglige program var fullføringsandelen økende i Oslo, Akershus og Vestfold, men i 2005-kullet var andelen fortsatt høyest i Østfold. Elevenes egne preferanser ved valg av utdanningsprogram ved oppstart på videregående opplæring gir indikasjoner på formålet med utdanningen. Valg av program for elever VG1 i 2010 Studieforb Yrkesfaglig Østfold 41,5 % 58,5 % Akershus 51,5 % 48,5 % Oslo 65,6 % 34,4 % Buskerud 49,1 % 50,9 % Vestfold 49,0 % 51,0 % Telemark 46,6 % 53,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Blant Oslofjord-fylkene var søkningen til studieforberedende utdanningsprogram i 2010 klart høyest i Oslo, mens Akershus, Buskerud og Vestfold var omtrent på linje, mens andelen var klart lavest i Østfold.

58 Gjennomstrømningen i videregående opplæring måles gjerne ved den andel elever av et årskull som har fullført opplæringsprogrammet innen fem år etter påbegynt grunnkurs. Ny GIV er et tre-årig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet, med formål om å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter region, program, fullføringsgrad og elevkull. 1994 2000 2005 Program Status Elever Andel Elever Andel Elever Andel Østfold Studieforb Fullført på normert tid 1 295 76,4 % 993 74,0 % 1 131 76,9 % Fullført på mer enn normert tid 125 7,4 % 124 9,2 % 101 6,9 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 42 2,5 % 30 2,2 % 31 2,1 % Avbrutt vg opplæring 234 13,8 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 98 7,3 % 120 8,2 % Sluttet underveis 97 7,2 % 88 6,0 % 1 696 100,0 % 1 342 100,0 % 1 471 100,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid 701 50,0 % 496 34,9 % 688 36,5 % Fullført på mer enn normert tid 172 12,3 % 238 16,7 % 261 13,8 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 67 4,8 % 119 8,4 % 116 6,2 % Avbrutt vg opplæring 461 32,9 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 93 6,5 % 170 9,0 % Sluttet underveis 475 33,4 % 650 34,5 % 1 401 100,0 % 1 421 100,0 % 1 885 100,0 % Akershus Studieforb Fullført på normert tid 2 327 70,2 % 2 332 73,3 % 2 733 73,0 % Fullført på mer enn normert tid 292 8,8 % 228 7,2 % 407 10,9 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 93 2,8 % 59 1,9 % 64 1,7 % Avbrutt vg opplæring 603 18,2 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 285 9,0 % 227 6,1 % Sluttet underveis 277 8,7 % 311 8,3 % 3 315 100,0 % 3 181 100,0 % 3 742 100,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid 775 38,8 % 839 40,0 % 1 341 44,1 % Fullført på mer enn normert tid 219 11,0 % 330 15,7 % 504 16,6 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 158 7,9 % 141 6,7 % 183 6,0 % Avbrutt vg opplæring 848 42,4 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 192 9,1 % 269 8,8 % Sluttet underveis 597 28,4 % 743 24,4 % 2 000 100,0 % 2 099 100,0 % 3 040 100,0 % Oslo Studieforb Fullført på normert tid 1 742 68,4 % 2 010 78,0 % 2 438 76,3 % Fullført på mer enn normert tid 211 8,3 % 154 6,0 % 231 7,2 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 86 3,4 % 46 1,8 % 50 1,6 % Avbrutt vg opplæring 508 19,9 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 192 7,4 % 276 8,6 % Sluttet underveis 176 6,8 % 200 6,3 % 2 547 100,0 % 2 578 100,0 % 3 195 100,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid 425 31,9 % 424 31,2 % 713 39,5 % Fullført på mer enn normert tid 159 11,9 % 213 15,7 % 269 14,9 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 104 7,8 % 105 7,7 % 95 5,3 % Avbrutt vg opplæring 643 48,3 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 155 11,4 % 205 11,4 % Sluttet underveis 463 34,0 % 521 28,9 % 1 331 100,0 % 1 360 100,0 % 1 803 100,0 % Buskerud Studieforb Fullført på normert tid 1 222 82,3 % 1 029 74,9 % 1 149 75,9 % Fullført på mer enn normert tid 99 6,7 % 118 8,6 % 140 9,3 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 22 1,5 % 15 1,1 % 25 1,7 %

59 1994 2000 2005 Program Status Elever Andel Elever Andel Elever Andel Avbrutt vg opplæring 141 9,5 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 89 6,5 % 127 8,4 % Sluttet underveis 123 9,0 % 72 4,8 % 1 484 100,0 % 1 374 100,0 % 1 513 100,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid 593 46,7 % 514 39,3 % 643 37,3 % Fullført på mer enn normert tid 141 11,1 % 222 17,0 % 301 17,5 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 68 5,4 % 93 7,1 % 110 6,4 % Avbrutt vg opplæring 468 36,9 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 90 6,9 % 146 8,5 % Sluttet underveis 388 29,7 % 523 30,4 % 1 270 100,0 % 1 307 100,0 % 1 723 100,0 % Vestfold Studieforb Fullført på normert tid 1 113 71,0 % 928 69,7 % 1 117 73,8 % Fullført på mer enn normert tid 130 8,3 % 130 9,8 % 105 6,9 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 42 2,7 % 47 3,5 % 35 2,3 % Avbrutt vg opplæring 283 18,0 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 113 8,5 % 142 9,4 % Sluttet underveis 114 8,6 % 114 7,5 % 1 568 100,0 % 1 332 100,0 % 1 513 100,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid 417 42,4 % 409 35,5 % 622 42,1 % Fullført på mer enn normert tid 112 11,4 % 209 18,1 % 214 14,5 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 76 7,7 % 80 6,9 % 104 7,0 % Avbrutt vg opplæring 379 38,5 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 85 7,4 % 95 6,4 % Sluttet underveis 370 32,1 % 444 30,0 % 984 100,0 % 1 153 100,0 % 1 479 100,0 % Telemark Studieforb Fullført på normert tid 766 75,1 % 733 74,5 % 752 74,9 % Fullført på mer enn normert tid 89 8,7 % 87 8,8 % 78 7,8 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 33 3,2 % 20 2,0 % 23 2,3 % Avbrutt vg opplæring 132 12,9 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 69 7,0 % 76 7,6 % Sluttet underveis 75 7,6 % 75 7,5 % 1 020 100,0 % 984 100,0 % 1 004 100,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid 480 44,8 % 328 34,9 % 495 40,5 % Fullført på mer enn normert tid 142 13,2 % 201 21,4 % 196 16,1 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 57 5,3 % 70 7,4 % 123 10,1 % Avbrutt vg opplæring 393 36,7 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 52 5,5 % 64 5,2 % Sluttet underveis 289 30,7 % 343 28,1 % 1 072 100,0 % 940 100,0 % 1 221 100,0 % Fotnote: Fra og med 2001 er elevtallet i variabelen 'Avbrutt videregående opplæring' fordelt på to nye variabler 'Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått' og 'Sluttet underveis'. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05139: Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter kjønn, studieretning og fullføringsgrad (F). Bearbeidet. Av de seks Oslofjord-fylkene er det bare i Oslo og Akershus at andelen elever med fullført videregående opplæring øker fra årskull 1994 til 2000 og til 2005. Motsatt faller fullføringsgraden fra årskull til årskull i Østfold, Buskerud og Telemark. For Vestfolds del falt fullføringsgraden fra årskull 1994 til 2000, men økte igjen i årskull 2005. I Oslo og Akershus gjennomførte vel 73 prosent av 2005-kullet videregående opplæring innen fem år. I Buskerud, Telemark og Vestfold var tilsvarende andel om lag 69 prosent, og andelen var noe høyere og økende i Vestfold. I Østfold var utgjorde andelen for 2005-kullet 65 prosent.

60 For alle seks fylker er fullføringsandelen mer enn dobbelt så høy for elever i studieforberedende program enn for elever i yrkesfaglige program, og forskjellen er særlig stor i Oslo. For alle fylker unntatt Oslo var fullføringsandelen i studieforberedende program jevnt fallende fra årskull til årskull. Nest etter Oslo og Akershus hadde disse elevene i 2005-årskullet høyest fullføringsandel i Vestfold, med en andel på 40 prosent. For elever i yrkesfaglige program var fullføringsandelen jevnt økende fra årskull til årskull i Oslo, Akershus og Vestfold. I Vestfold var fullføringsandel for disse elevene i 2005-kullet 28 prosent, som var på linje med Østfold, Akershus og Buskerud, noe svakere enn i Telemark, men sterkere enn i Oslo. For Vestfolds del kompenseres den noe svakere fullføringsgraden i studieforberedende program av en økende fullføringsgrad i yrkesfaglige program. Nasjonale tall for 2005-kullet viser at 98 prosent av elever med 55 grunnskolepoeng eller mer, gjennomfører videregående opplæring innen fem år. For elever med færre enn 25 grunnskolepoeng, gjennomfører 8 prosent av elevene innen fem år. Sammenhengen mellom grunnskolepoeng og fullføringsgrad er svært sterk også når det kontrolleres for kjønn og program (Statistisk sentralbyrå 2010). Standpunktkarakter i norsk hovedmål er her valgt som et mål på læringsutbytte og resultater, som et fellesfag på tvers av utdanningsprogram. Standpunktkarakter i norsk hovedmål i videregående opplæring offentlig og privat, etter region, program og tid. Gje n- nomsnitt. 2008-2009 2009-2010 Program Karakter Karakter Østfold Studieforb 3,6 3,5 Yrkesfaglig 3,2 3,3 Akershus Studieforb 3,7 3,7 Yrkesfaglig 3,4 3,4 Oslo Studieforb 3,9 3,8 Yrkesfaglig 3,5 3,5 Buskerud Studieforb 3,7 3,8 Yrkesfaglig 3,2 3,3 Vestfold Studieforb 3,6 3,6 Yrkesfaglig 3,4 3,4 Telemark Studieforb 3,7 3,8 Yrkesfaglig 3,3 3,4 Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. Videregående opplæring. Standpunkt fellesfag. Norsk hovedmål. Bearbeidet. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk hovedmål er for alle seks Oslofjord-fylker høyere på studieforberedende program enn på yrkesfaglige program. Oslo har høyest karakternivå for begge utdanningsprogram, mens de øvrige fylkenes nivå varierer etter program. På studieforberedende program inntok både Buskerud, Telemark og Akershus et høyere nivå enn Vestfold, mens Vestfold, Akershus og Telemark inntok karakternivået nær etter Oslo for yrkesfaglige program. Tilbudene i fag- og yrkesopplæringen styres i stor grad av elevenes ønsker, slik at det oppstår avvik mellom disse ønskene, antall læreplasser og arbeidskraftbehovet. Utfordringen for fagog yrkesopplæringen er å sikre søkning til de fag som har stor etterspørsel etter arbeidskraft. Nå gjelder dette malerfaget, blikkenslagerfaget og deler av restaurant- og matfaget. For frisørfaget, IKT-faget og enkelte andre fag, varierer etterspørselen forholdsvis mye.

61 Voksenopplæring Rett til voksenopplæring ble innført i 2000. Retten gir voksne over 25 år rett til å fullføre videregående skole, hvis de ikke har fullført tidligere. Antall søknader om voksenopplæring har økt gradvis fra 2008, og spesielt etter vedtak av ny strategiplan for voksenopplæring i 2009. Antall søknader om å utløse retten har økt gradvis, først fordi retten ble utvidet fra 2008, og spesielt etter at ny strategiplan for voksenopplæring ble vedtatt i 2009. I denne planen er det blant annet en målsetting å markedsføre rettighetene bedre. I 2005 var det om lag 450 søknader om voksenopplæring. I 2010 begynte cirka 583 personer på opplæring før 1. oktober, og i 2011 har 209 personer søkt voksenopplæring per 27. april. Voksne søker opplæring som gir studiekompetanse eller yrkesfaglig opplæring (fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse). Det fins mange tilbud om opplæring som er spesielt organisert for voksne. Høyere utdanning Høgskolen i Vestfold (HiVe) har størst vekst i antall studenter med avlagte studiepoeng blant statlige høgskoler i Oslofjord-fylkene fra 2005 til 2008. En samarbeidsallianse er etablert mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold (Oslofjordalliansen). Det pågår utredningsarbeid med sikte på sammenslåing av høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold til én høgskoleenhet. Statlige høgskoler i Oslofjord-fylkene. Registrerte studenter som har avlagt studiepoeng etter lærested og tid. Rangert etter antall studenter 2008-2009. 2005-2006 2008-2009 Relativ vekst Høgskolen i Oslo 11671 12621 8,1 % Høgskolen i Telemark 4947 5532 11,8 % Høgskolen i Østfold 3956 4325 9,3 % Høgskolen i Vestfold 3259 3799 16,6 % Høgskolen i Buskerud 3295 3542 7,5 % Høgskolen i Akershus 3337 3299-1,1 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06642: StatRes. Universiteter og høgskoler. Resultater. Studiepoeng og avlagte grader, etter lærested. Bearbeidet. HiVe har klart størst vekst i antall studenter med avlagte studiepoeng fra 2005-06 til 2008-09 blant de seks statlige høgskolene i Oslofjord-fylkene. Høgskolen har i denne perioden passert høgskolene i Buskerud og Akershus i størrelse, målt etter avlagte studiepoeng. Høsten 2007 ble Oslofjordalliansen (OFA) stiftet av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås og de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold. Alliansen er et utdannings- og forskningssamarbeid som har til formål å styrke studentrekruttering, forskning og kunnskapsbasert innovasjon. I juni 2009 vedtok styrene for de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold å sette i gang en utredning av mulighetene for et forpliktende samarbeid og en eventuell fusjon av de tre høgskolene. Sommeren og høsten 2010 ga de tre høgskolestyrene mandat til utredning av fusjon, med sikte på etablering av en samlet institusjon fra 1. januar 2013. Høgskolene i Oslo og Akershus gikk sammen til én institusjon fra 1. august 2011.

62 Generelt utdanningsnivå Nest etter Oslo og Akershus har Vestfold har høyest utdanningsnivå blant Oslofjordfylkene, og Vestfold har styrket denne posisjonen siden 1990. Utdanningsnivået varierer mye blant Vestfold-kommunene, og nivået er høyest på Nøtterøy, i Tønsberg og på Tjøme. Høyeste utdanning for personer 16 år og eldre, etter kommune/ region, utdanningsnivå og tid. Rangert etter nivå 2010. 1990 2000 2010 Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Nøtterøy Grunnskolenivå 4 578 31,7 % 4 072 26,2 % 3 964 23,6 % Videregåendeskole-nivå 6 994 48,4 % 7 203 46,4 % 7 192 42,8 % Universitets- og høgskolenivå kort 2 188 15,1 % 3 225 20,8 % 3 948 23,5 % Universitets- og høgskolenivå lang 1) 504 3,5 % 759 4,9 % 1 131 6,7 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 189 1,3 % 264 1,7 % 579 3,4 % 14 453 100,0 % 15 523 100,0 % 16 814 100,0 % Tønsberg Grunnskolenivå 9 711 37,5 % 8 544 30,2 % 8 123 25,2 % Videregåendeskole-nivå 11 674 45,1 % 12 605 44,6 % 12 861 39,8 % Universitets- og høgskolenivå kort 3 436 13,3 % 5 508 19,5 % 7 530 23,3 % Universitets- og høgskolenivå lang 751 2,9 % 1 233 4,4 % 2 052 6,4 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 308 1,2 % 392 1,4 % 1 709 5,3 % 25 880 100,0 % 28 282 100,0 % 32 275 100,0 % Tjøme Grunnskolenivå 1 070 34,4 % 986 27,9 % 942 24,0 % Videregåendeskole-nivå 1 504 48,3 % 1 674 47,4 % 1 744 44,5 % Universitets- og høgskolenivå kort 403 12,9 % 649 18,4 % 819 20,9 % Universitets- og høgskolenivå lang 87 2,8 % 166 4,7 % 218 5,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 48 1,5 % 54 1,5 % 200 5,1 % 3 112 100,0 % 3 529 100,0 % 3 923 100,0 % Horten Grunnskolenivå 6 605 36,2 % 5 852 30,6 % 5 591 26,6 % Videregåendeskole-nivå 8 673 47,5 % 8 931 46,7 % 9 109 43,4 % Universitets- og høgskolenivå kort 2 293 12,6 % 3 317 17,3 % 4 358 20,7 % Universitets- og høgskolenivå lang 496 2,7 % 742 3,9 % 1 011 4,8 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 192 1,1 % 284 1,5 % 938 4,5 % 18 259 100,0 % 19 126 100,0 % 21 007 100,0 % Sandefjord Grunnskolenivå 11 367 39,0 % 10 341 32,7 % 10 192 29,0 % Videregåendeskole-nivå 13 479 46,2 % 14 792 46,8 % 15 082 42,9 % Universitets- og høgskolenivå kort 3 342 11,5 % 5 023 15,9 % 6 543 18,6 % Universitets- og høgskolenivå lang 601 2,1 % 962 3,0 % 1 449 4,1 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 373 1,3 % 507 1,6 % 1 885 5,4 % 29 162 100,0 % 31 625 100,0 % 35 151 100,0 % Larvik Grunnskolenivå 12 597 41,2 % 11 133 34,4 % 10 213 29,5 % Videregåendeskole-nivå 13 827 45,2 % 15 175 46,8 % 15 420 44,5 % Universitets- og høgskolenivå kort 3 157 10,3 % 4 776 14,7 % 6 172 17,8 % Universitets- og høgskolenivå lang 606 2,0 % 883 2,7 % 1 262 3,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 389 1,3 % 440 1,4 % 1 555 4,5 % 30 576 100,0 % 32 407 100,0 % 34 622 100,0 % Stokke Grunnskolenivå 2 669 38,8 % 2 463 33,3 % 2 488 28,1 % Videregåendeskole-nivå 3 173 46,2 % 3 454 46,7 % 3 854 43,5 % Universitets- og høgskolenivå kort 753 11,0 % 1 156 15,6 % 1 578 17,8 % Universitets- og høgskolenivå lang 148 2,2 % 202 2,7 % 319 3,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 132 1,9 % 121 1,6 % 625 7,1 % 6 875 100,0 % 7 396 100,0 % 8 864 100,0 % Holmestrand Grunnskolenivå 3 056 41,5 % 2 706 35,8 % 2 506 30,4 % Videregåendeskole-nivå 3 194 43,4 % 3 401 45,0 % 3 634 44,0 % Universitets- og høgskolenivå kort 815 11,1 % 1 104 14,6 % 1 463 17,7 % Universitets- og høgskolenivå lang 149 2,0 % 220 2,9 % 301 3,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 146 2,0 % 130 1,7 % 349 4,2 %

63 1990 2000 2010 Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel 7 360 100,0 % 7 561 100,0 % 8 253 100,0 % Sande Grunnskolenivå 2 394 43,7 % 2 052 35,5 % 2 058 30,9 % Videregåendeskole-nivå 2 462 45,0 % 2 753 47,7 % 3 005 45,1 % Universitets- og høgskolenivå kort 474 8,7 % 790 13,7 % 1 108 16,6 % Universitets- og høgskolenivå lang 87 1,6 % 124 2,1 % 205 3,1 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 57 1,0 % 58 1,0 % 293 4,4 % 5 474 100,0 % 5 777 100,0 % 6 669 100,0 % Re Grunnskolenivå 2 302 41,1 % 2 036 33,3 % 1 931 28,1 % Videregåendeskole-nivå 2 688 48,0 % 3 069 50,2 % 3 321 48,2 % Universitets- og høgskolenivå kort 483 8,6 % 834 13,6 % 1 175 17,1 % Universitets- og høgskolenivå lang 87 1,6 % 111 1,8 % 172 2,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 44 0,8 % 61 1,0 % 284 4,1 % 5 604 100,0 % 6 111 100,0 % 6 883 100,0 % Hof Grunnskolenivå 951 43,7 % 834 35,9 % 735 30,2 % Videregåendeskole-nivå 988 45,4 % 1 112 47,9 % 1 150 47,3 % Universitets- og høgskolenivå kort 181 8,3 % 305 13,1 % 386 15,9 % Universitets- og høgskolenivå lang 29 1,3 % 48 2,1 % 69 2,8 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 27 1,2 % 24 1,0 % 90 3,7 % 2 176 100,0 % 2 323 100,0 % 2 430 100,0 % Svelvik Grunnskolenivå 2 209 47,0 % 1 923 38,6 % 1 842 35,1 % Videregåendeskole-nivå 1 953 41,5 % 2 222 44,6 % 2 264 43,1 % Universitets- og høgskolenivå kort 433 9,2 % 674 13,5 % 814 15,5 % Universitets- og høgskolenivå lang 70 1,5 % 101 2,0 % 109 2,1 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 37 0,8 % 58 1,2 % 226 4,3 % 4 702 100,0 % 4 978 100,0 % 5 255 100,0 % Lardal Grunnskolenivå 985 51,2 % 812 41,3 % 667 33,8 % Videregåendeskole-nivå 784 40,8 % 902 45,9 % 939 47,6 % Universitets- og høgskolenivå kort 117 6,1 % 183 9,3 % 262 13,3 % Universitets- og høgskolenivå lang 21 1,1 % 33 1,7 % 49 2,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 15 0,8 % 37 1,9 % 56 2,8 % 1 922 100,0 % 1 967 100,0 % 1 973 100,0 % Andebu Grunnskolenivå 1 643 46,7 % 1 494 39,9 % 1 430 33,8 % Videregåendeskole-nivå 1 491 42,4 % 1 711 45,7 % 1 985 46,9 % Universitets- og høgskolenivå kort 286 8,1 % 409 10,9 % 560 13,2 % Universitets- og høgskolenivå lang 27 0,8 % 40 1,1 % 67 1,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 69 2,0 % 89 2,4 % 189 4,5 % 3 516 100,0 % 3 743 100,0 % 4 231 100,0 % Vestfold Grunnskolenivå 62 137 39,1 % 55 248 32,4 % 52 682 28,0 % Videregåendeskole-nivå 72 884 45,8 % 79 004 46,4 % 81 560 43,3 % Universitets- og høgskolenivå kort 18 361 11,5 % 27 953 16,4 % 36 716 19,5 % Universitets- og høgskolenivå lang 3 663 2,3 % 5 624 3,3 % 8 414 4,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 2 026 1,3 % 2 519 1,5 % 8 978 4,8 % 159 071 100,0 % 170 348 100,0 % 188 350 100,0 % Oslo Grunnskolenivå 122 313 31,5 % 104 022 24,8 % 96 513 19,7 % Videregåendeskole-nivå 154 657 39,8 % 152 644 36,3 % 143 718 29,4 % Universitets- og høgskolenivå kort 70 835 18,2 % 100 261 23,9 % 125 409 25,6 % Universitets- og høgskolenivå lang 25 209 6,5 % 41 680 9,9 % 66 805 13,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 15 800 4,1 % 21 499 5,1 % 56 999 11,6 % 388 814 100,0 % 420 106 100,0 % 489 444 100,0 % Akershus Grunnskolenivå 112 427 33,9 % 103 681 28,4 % 106 591 25,0 % Videregåendeskole-nivå 143 077 43,2 % 154 790 42,4 % 163 293 38,3 % Universitets- og høgskolenivå kort 52 049 15,7 % 73 975 20,3 % 93 284 21,9 % Universitets- og høgskolenivå lang 18 270 5,5 % 26 265 7,2 % 36 863 8,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 5 744 1,7 % 6 592 1,8 % 26 600 6,2 % 331 567 100,0 % 365 303 100,0 % 426 631 100,0 %

64 1990 2000 2010 Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Buskerud Grunnskolenivå 78 547 43,1 % 67 230 35,3 % 62 089 29,6 % Videregåendeskole-nivå 76 952 42,2 % 84 183 44,1 % 87 027 41,5 % Universitets- og høgskolenivå kort 19 565 10,7 % 29 140 15,3 % 38 793 18,5 % Universitets- og høgskolenivå lang 4 424 2,4 % 6 721 3,5 % 9 754 4,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 2 887 1,6 % 3 427 1,8 % 12 191 5,8 % 182 375 100,0 % 190 701 100,0 % 209 854 100,0 % Telemark Grunnskolenivå 58 176 44,2 % 48 270 36,4 % 42 658 30,9 % Videregåendeskole-nivå 56 393 42,9 % 60 460 45,6 % 61 035 44,2 % Universitets- og høgskolenivå kort 12 628 9,6 % 17 959 13,5 % 23 925 17,3 % Universitets- og høgskolenivå lang 2 901 2,2 % 3 988 3,0 % 5 325 3,9 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 1 444 1,1 % 1 934 1,5 % 5 092 3,7 % 131 542 100,0 % 132 611 100,0 % 138 035 100,0 % Østfold Grunnskolenivå 88 973 46,0 % 76 785 38,2 % 73 359 33,1 % Videregåendeskole-nivå 80 227 41,5 % 88 284 43,9 % 92 324 41,7 % Universitets- og høgskolenivå kort 18 113 9,4 % 27 555 13,7 % 37 335 16,9 % Universitets- og høgskolenivå lang 3 757 1,9 % 5 536 2,8 % 8 177 3,7 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 2 414 1,2 % 3 038 1,5 % 10 138 4,6 % 193 484 100,0 % 201 198 100,0 % 221 333 100,0 % 1) Lang universitets- og høgskoleutdanning = mer enn fire år (hovedfag, master, forskerutdanning) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06983: Personer 16 år og over, etter kjønn og befolkningens utdanningsnivå (ny nivåinndeling) (K). Bearbeidet. Alle Oslofjord-fylkene kan siden 1990 vise til en betydelig vekst i andelen personer 16 år og eldre med høyere utdanning (kort og lang utdanning). I Oslo og Akershus var andelen høyt utdannede personer i 2010 henholdsvis 39,2 og 30,5 %. Blant de øvrige Oslofjord-fylkene hadde Vestfold det høyeste utdanningsnivået, med en andel på 24,1 % høyt utdannede personer i 2010. Vestfold har styrket sin posisjon i forhold til de tre resterende Oslofjord-fylkene i løpet av tjueårsperioden, og er nærmere Akershus i 2010 enn i 1990. Utdanningsnivået varierer mye blant Vestfolds kommuner. Blant fylkets fem største kommuner Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy, er det de tre sistnevnte som skiller seg ut. I 2010 var utdanningsnivået høyest på Nøtterøy (30,2 %), mens utdanningsnivået var lavest i Sandefjord og Larvik (henholdsvis 22,7 og 21,4 %). Blant fylkets øvrige kommuner var utdanningsnivået høyest på Tjøme (26,5), i Stokke (21,4) og Holmestrand (21,3), mens nivået var lavest i Lardal (15,8) og Andebu (14,8). For alle Vestfold-kommuner og Oslofjord-fylker er det de kortere, mer yrkesrettede, høyere utdanningene som øker sin andel mest. Dette gjelder ikke for Oslo, hvor det er størst vekst i andelen lang høy utdanning.

65 Andel personer med høyere utdanning av befolkningen i Europa 25-64 år. Kilde: Nordregio (2010:82). Utdanningsnivået i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark er høyere enn i de fleste av de europeiske regioner som har ett eller flere universitet.

66 Verdiskaping og arbeidsliv Konkurranseevne Utviklingen i fylkesfordelt eksport av tradisjonelle varer er ett mål på fylkenes internasjonale konkurranseevne. Alle Oslofjord-fylkene har hatt vekst i sin eksport av tradisjonelle varer, og størst har veksten vært i Vestfold. Fylkesfordelt eksport av tradisjonelle varer. Millioner NOK. 1998 2000 2005 2010 1998-2010 Østfold 14 023 15 658 13 680 14 392 2,6 % Akershus 5 409 6 659 7 237 11 055 104,4 % Oslo 7 214 7 542 7 604 10 264 42,3 % Buskerud 10 481 12 119 14 168 13 642 30,2 % Vestfold 9 340 14 685 17 752 22 117 136,8 % Telemark 10 194 11 425 12 529 21 834 114,2 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Utenrikshandel, hos Innovasjon Norge Alle Oslofjord-fylkene har hatt vekst i sin eksport av tradisjonelle varer fra 1998 til 2010, minst i Østfold og størst i Vestfold. Eksportveksten i Vestfold er jevnt fordelt over hele perioden, mens veksten har kommet mer ujevnt fordelt i de øvrige fylkene. Mens eksporten fra de øvrige fylkene i all overveiende grad består av bearbeidede varer, består eksporten fra Vestfold av like store andeler energi og bearbeidede varer. Det er raffinerivirksomheten på Slagentangen som står for energieksporten fra Vestfold.

67 Klassifisering av regional utvikling i Norden (kartutsnitt) Kilde: Nordregio (2010:86)(kartutsnitt) Nordregio klassifiserer alle Oslofjord-fylkene blant regioner med befolkningsvekst, men bare Oslo og Akershus tilordnes kategorien høy sysselsetting kombinert med høy BNPR per capita. Østfold, Buskerud og Vestfold tilordnes kategorien høy sysselsetting kombinert med lav BNPR, mens Telemark kategoriseres som en region med de samme verdier, men der fylket i 2009 var risikerte netto utflytting. Sammenliknet med de svenske og danske Kattegat- Skagerrak-regionene hadde Vestfold høy eller høyere befolkningsvekst og syssels etting, men lavere BNPR per capita. Bruttoregionprodukt Bruttoregionprodukt (BNPR) er et viktig mål for sammenligning av verdiskaping i EU/EØSområdet. For Norge defineres BNPR som summen av alle næringers bruttoprodukt for ett fylke, tillagt netto produktskatter og fratrukket netto formuesinntekter i banker og andre finansinstitusjoner (FISIM). BNPR vil i hovedsak være sammenfallende med fylkesfordelt nasjonalprodukt (Statistisk sentralbyrå 2001:8-9). Lokalisering av virksomhet og bransjetilordning kan i noen tilfeller representere avgrensningsutfordringer for beregning av BNPR, men er likevel et anerkjent mål på verdiskaping i en region.

68 BNPR per sysselsatt gir i hovedsak et bedre mål på verdiskapingen enn BNPR per innbygger i områder hvor noen fylker har stor innpendling, slik som for Oslo og Akershus. Variasjoner i bruttoprodukt har blant annet sammenheng med graden av kapitalintensiv produksjon, slik at høy kapitalintensitet gir høyt bruttoprodukt. Hovedtall, fylkesfordelt nasjonalregnskap og hovedtall per innbygger og sysselsatt person 1997. Hele landet eksklusive ekstrafylket = 100. Bruttonasjonalprodukt (BNPR) (mill. kr) Sysselsatte personer (1 000) Bruttoinvestering i fast realkapital (mill. kr) BNPR per innbygger BNPR per sysselsatt Hele landet, ordinær fylker 1 096 170 2 213 252 094 100 100 Ekstrafylket 1) 194 302 19 61 066.. Østfold 38 939 103 7 946 78 92 Akershus 88 713 195 19 073 96 111 Oslo/Akershus 282 149 592 60 574 146 116 Oslo 193 437 398 41 501 190 118 Buskerud 42 525 105 8 410 90 98 Vestfold 34 877 91 7 452 82 94 Telemark 28 574 70 5 637 85 99 1) Ekstrafylket = virksomhet som ikke kan knyttes til noe bestemt fylke legges (offshore, Svalbard) Kilde: Statistisk sentralbyrå (2001:16) Vestfold hadde i 1997 et bruttoregionprodukt (BNPR) på 34,9 mrd kroner, som utgjorde 94 % av BNPR per sysselsatt på landsnivå. Av Oslofjord-fylkene var det bare Østfold som hadde en lavere andel av BNPR per sysselsatt (92 %). Bruttoregionprodukt per sysselsatt i hovednæringer 1997. Hele landet eksklusive ekstrafylket = 100. Primærnæringer Sekundærnæringer Tjenesteyting Hele landet, ordinær fylker 100 100 100 Østfold 65 91 92 Akershus 70 96 115 Oslo/Akershus 73 101 119 Oslo. 103 121 Buskerud 89 106 93 Vestfold 67 86 97 Telemark 103 121 86 Kilde: Statistisk sentralbyrå (2001:17) Fylkenes næringssammensetning avgjør i stor grad bidraget til det samlede bruttoproduktet. I Vestfold kom bidraget til bruttoproduktet i 1997 i minst grad fra primærnæringene (67 % av næringenes bidrag på landsnivå), og i størst grad fra tjenesteytende næringer (97 % av næringenes bidrag på landsnivå). Bidraget fra sekundærnæringene var også klart større enn bidraget fra primærnæringene. Næringssammensetningen i Vestfold har samme profil som i Akershus, men med et lavere bidrag til samlet bruttoprodukt. Både i Buskerud og Telemark kommer det største bidraget fra sekundærnæringene, mens sekundnæringer og tjenesteyting er jevnstore i Østfold.

69 Bruttoregionprodukt per capita målt i lokal kjøpekraft (GDP per capita in PPS) er en europeisk standard for internasjonale sammenlikninger av nasjonal og regional verdiskaping (Nordregio 2010:66). Bruttoregionprodukt per capita målt i lokal kjøpekraft i Kattegat-Skagerrak-området. Index EU27=100. 2007 NUTS 1) Sverige 120 Halland 103 3 Västra Götaland 122 3 Norge 2) 176 Østfold 101 3 Akershus 121 3 Oslo 258 3 Buskerud 114 3 Vestfold 104 3 Telemark 114 3 Aust-Agder 100 3 Vest-Agder 128 3 Danmark 117 Region Nordjylland - Nordjylland 110 2+3 Region Midtjylland - Østjylland 113 3 Region Midtjylland - Vestjylland 120 3 1) NUTS=Eurostats standard for inndeling av europeiske regioner. 2) For Norge eksklusive offshore-virksomhet Kilde: Nordregio (2010:126-159). I 2007 tilsvarte samlet, kjøpekraftjustert verdiskaping i Vestfold en indeksverdi på 104, der gjennomsnittet for EU-landene var basisverdi 100. Blant de 13 regionene i Kattegat- Skagerrak-området inntok Vestfold rang 10, tett fulgt av Halland, Østfold og Aust-Agder.

70 Bruttoregionprodukt målt i lokal kjøpekraft per capita og per sysselsatt i Europa i 2007. Index EU27=100 Kilde: Nordregio (2010:69).

71 Det var få områder i Europa som hadde høyere BNPR per sysselsatt enn Skandinavia og Island i 2007. Østfold og Vestfold hadde noe lavere BNPR enn de øvrige Oslofjord-fylkene. Næringsstruktur Fra 2007 ble alle landets virksomheter i privat og offentlig sektor tildelt nye næringskoder, basert på ny standard for næringsgruppering (SN2007) og EUs standard NACE Rev.2. Grunnlaget for beskrivelse av næringslivsstrukturens utvikling er derfor begrenset til perioden 2008-2010. Sysselsettingen ble redusert i de fleste av Vestfolds næringssektorer fra 2008 til 2010. I offentlig dominert sektor økte derimot sysselsettingen. Bedriftene i Vestfold er i hovedsak små og mellomstore. Blant de 10 største bedriftene i 2010, målt etter driftsinntekter, har bare Scandinavian Bunkering AS og Jotun AS hovedkontor i fylket. Sysselsettingen ble redusert i de fleste av Vestfolds næringssektorer fra 2008 til 2010. For industrien er reduksjonen 8,7 prosent, for varehandelen 6,6 prosent, bygg- og anlegg 2,9 prosent og forretningsmessig tjenesteyting har reduksjon med 11,2 prosent. Derimot er det økning i sysselsettingen for offentlig sektor. Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring økte med 6,6 prosent, undervisning økte med 5,8 prosent og helse- og sosialtjenester økte med 5,0 prosent. Ved utgangen av 2010 utgjorde offentlig sektor 35,3 prosent av den samlede sysselsettingen i fylket, mot 32,8 prosent i 2008. Sysselsatte personer etter bosted per 4. kvartal, etter kommune/ region, næring (SN2007, NACE 2-siffer) og tid. 2008 2010 Antall Andel Antall Andel Horten 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 115 1,0 % Primær 115 1,0 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 72 0,6 % 10-33 Industri 2 067 17,1 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 73 0,6 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 720 6,0 % Sekundær 2 932 24,3 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 1 753 14,5 % 49-53 Transport og lagring 612 5,1 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 305 2,5 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 360 3,0 % Tertiær 3 030 25,1 % 64-66 Finansiering og forsikring 130 1,1 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 557 4,6 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 512 4,2 % Kvartær 1 199 9,9 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 881 7,3 % 85 Undervisning 1 110 9,2 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 2 437 20,2 % 90-99 Personlig tjenesteyting 374 3,1 % Offentlig dominert sektor 4 802 39,8 % Sum kommune - 12 078 Holmestrand 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 104 2,1 % Primær 104 2,1 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 21 0,4 % 10-33 Industri 633 13,1 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 61 1,3 %

72 2008 2010 Antall Andel Antall Andel 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 399 8,2 % Sekundær 1 114 23,0 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 809 16,7 % 49-53 Transport og lagring 271 5,6 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 107 2,2 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 175 3,6 % Tertiær 1 362 28,1 % 64-66 Finansiering og forsikring 65 1,3 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 198 4,1 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 207 4,3 % Kvartær 470 9,7 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 301 6,2 % 85 Undervisning 328 6,8 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 977 20,2 % 90-99 Personlig tjenesteyting 184 3,8 % Offentlig dominert sektor 1 790 37,0 % Sum kommune - 4 840 Tønsberg 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 214 1,1 % Primær 214 1,1 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 140 0,7 % 10-33 Industri 1 950 9,9 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 163 0,8 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 269 6,4 % Sekundær 3 522 17,8 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 3 082 15,6 % 49-53 Transport og lagring 901 4,6 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 573 2,9 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 631 3,2 % Tertiær 5 187 26,2 % 64-66 Finansiering og forsikring 280 1,4 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 1 192 6,0 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 991 5,0 % Kvartær 2 463 12,5 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 1 338 6,8 % 85 Undervisning 1 653 8,4 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 4 713 23,8 % 90-99 Personlig tjenesteyting 677 3,4 % Offentlig dominert sektor 8 381 42,4 % Sum kommune - 19 767 Sandefjord 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 227 1,1 % Primær 227 1,1 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 243 1,2 % 10-33 Industri 2 317 11,3 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 143 0,7 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 620 7,9 % Sekundær 4 323 21,0 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 3 695 18,0 % 49-53 Transport og lagring 1 620 7,9 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 628 3,1 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 559 2,7 % Tertiær 6 502 31,6 % 64-66 Finansiering og forsikring 267 1,3 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 1 301 6,3 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 1 191 5,8 % Kvartær 2 759 13,4 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 860 4,2 %

73 2008 2010 Antall Andel Antall Andel 85 Undervisning 1 622 7,9 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 3 609 17,5 % 90-99 Personlig tjenesteyting 679 3,3 % Offentlig dominert sektor 6 770 32,9 % Sum kommune - 20 581 Larvik 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 465 2,3 % Primær 465 2,3 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 303 1,5 % 10-33 Industri 2 349 11,4 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 193 0,9 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 750 8,5 % Sekundær 4 595 22,3 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 3 830 18,6 % 49-53 Transport og lagring 1 427 6,9 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 534 2,6 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 367 1,8 % Tertiær 6 158 29,9 % 64-66 Finansiering og forsikring 238 1,2 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 1 038 5,0 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 890 4,3 % Kvartær 2 166 10,5 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 834 4,1 % 85 Undervisning 1 592 7,7 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 4 049 19,7 % 90-99 Personlig tjenesteyting 722 3,5 % Offentlig dominert sektor 7 197 35,0 % Sum kommune - 20 581 Svelvik 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 53 1,7 % Primær 53 1,7 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 16 0,5 % 10-33 Industri 470 14,9 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 46 1,5 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 282 8,9 % Sekundær 814 25,8 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 521 16,5 % 49-53 Transport og lagring 202 6,4 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 77 2,4 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 64 2,0 % Tertiær 864 27,4 % 64-66 Finansiering og forsikring 39 1,2 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 148 4,7 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 186 5,9 % Kvartær 373 11,8 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 156 4,9 % 85 Undervisning 192 6,1 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 594 18,8 % 90-99 Personlig tjenesteyting 110 3,5 % Offentlig dominert sektor 1 052 33,3 % Sum kommune - 3 156 Sande 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 144 3,4 % Primær 144 3,4 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 24 0,6 % 10-33 Industri 427 10,1 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 38 0,9 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 478 11,3 %

74 2008 2010 Antall Andel Antall Andel Sekundær 967 22,9 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 746 17,6 % 49-53 Transport og lagring 245 5,8 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 84 2,0 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 87 2,1 % Tertiær 1 162 27,5 % 64-66 Finansiering og forsikring 58 1,4 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 243 5,7 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 224 5,3 % Kvartær 525 12,4 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 193 4,6 % 85 Undervisning 284 6,7 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 839 19,8 % 90-99 Personlig tjenesteyting 117 2,8 % Offentlig dominert sektor 1 433 33,9 % Sum kommune - 4 231 Hof 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 52 3,3 % Primær 52 3,3 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 13 0,8 % 10-33 Industri 218 14,0 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 20 1,3 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 162 10,4 % Sekundær 413 26,5 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 233 15,0 % 49-53 Transport og lagring 80 5,1 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 27 1,7 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 28 1,8 % Tertiær 368 23,6 % 64-66 Finansiering og forsikring 20 1,3 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 73 4,7 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 69 4,4 % Kvartær 162 10,4 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 110 7,1 % 85 Undervisning 89 5,7 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 316 20,3 % 90-99 Personlig tjenesteyting 48 3,1 % Offentlig dominert sektor 563 36,1 % Sum kommune - 1 558 Re 1) 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 262 5,7 % Primær 262 5,7 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 30 0,7 % 10-33 Industri 614 13,4 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 54 1,2 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 512 11,1 % Sekundær 1 210 26,3 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 750 16,3 % 49-53 Transport og lagring 245 5,3 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 61 1,3 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 94 2,0 % Tertiær 1 150 25,0 % 64-66 Finansiering og forsikring 46 1,0 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 207 4,5 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 188 4,1 % Kvartær 441 9,6 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 235 5,1 %

75 2008 2010 Antall Andel Antall Andel 85 Undervisning 318 6,9 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 850 18,5 % 90-99 Personlig tjenesteyting 129 2,8 % Offentlig dominert sektor 1 532 33,3 % Sum kommune - 4 595 Andebu 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 95 3,4 % Primær 95 3,4 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 32 1,1 % 10-33 Industri 390 14,0 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 21 0,8 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 332 11,9 % Sekundær 775 27,8 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 487 17,5 % 49-53 Transport og lagring 174 6,2 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 40 1,4 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 35 1,3 % Tertiær 736 26,4 % 64-66 Finansiering og forsikring 20 0,7 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 97 3,5 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 78 2,8 % Kvartær 195 7,0 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 105 3,8 % 85 Undervisning 165 5,9 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 639 22,9 % 90-99 Personlig tjenesteyting 75 2,7 % Offentlig dominert sektor 984 35,3 % Sum kommune - 2 785 Stokke 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 159 2,8 % Primær 159 2,8 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 49 0,9 % 10-33 Industri 723 12,6 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 66 1,1 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 464 8,1 % Sekundær 1 302 22,7 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 880 15,3 % 49-53 Transport og lagring 353 6,1 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 100 1,7 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 111 1,9 % Tertiær 1 444 25,1 % 64-66 Finansiering og forsikring 75 1,3 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 267 4,6 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 263 4,6 % Kvartær 605 10,5 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 274 4,8 % 85 Undervisning 605 10,5 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 1 168 20,3 % 90-99 Personlig tjenesteyting 190 3,3 % Offentlig dominert sektor 2 237 38,9 % Sum kommune - 5 747 Nøtterøy 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 98 1,0 % Primær 98 1,0 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 83 0,8 % 10-33 Industri 892 8,8 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 56 0,6 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 731 7,2 %

76 2008 2010 Antall Andel Antall Andel Sekundær 1 762 17,3 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 1 724 17,0 % 49-53 Transport og lagring 394 3,9 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 253 2,5 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 311 3,1 % Tertiær 2 682 26,4 % 64-66 Finansiering og forsikring 216 2,1 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 649 6,4 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 446 4,4 % Kvartær 1 311 12,9 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 691 6,8 % 85 Undervisning 914 9,0 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 2 391 23,5 % 90-99 Personlig tjenesteyting 312 3,1 % Offentlig dominert sektor 4 308 42,4 % Sum kommune - 10 161 Tjøme 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 36 1,6 % Primær 36 1,6 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 19 0,8 % 10-33 Industri 160 7,0 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 20 0,9 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 173 7,6 % Sekundær 372 16,4 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 328 14,4 % 49-53 Transport og lagring 151 6,7 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 122 5,4 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 64 2,8 % Tertiær 665 29,3 % 64-66 Finansiering og forsikring 18 0,8 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 115 5,1 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 101 4,4 % Kvartær 234 10,3 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 221 9,7 % 85 Undervisning 177 7,8 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 488 21,5 % 90-99 Personlig tjenesteyting 77 3,4 % Offentlig dominert sektor 963 42,4 % Sum kommune - 2 270 Lardal 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 94 7,6 % Primær 94 7,6 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 15 1,2 % 10-33 Industri 157 12,7 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 10 0,8 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 178 14,4 % Sekundær 360 29,1 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 160 13,0 % 49-53 Transport og lagring 76 6,2 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 44 3,6 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 24 1,9 % Tertiær 304 24,6 % 64-66 Finansiering og forsikring 9 0,7 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 37 3,0 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 59 4,8 % Kvartær 105 8,5 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 50 4,0 % 85 Undervisning 57 4,6 %

77 2008 2010 Antall Andel Antall Andel 86-88 Helse- og sosialtjenester 217 17,6 % 90-99 Personlig tjenesteyting 48 3,9 % Offentlig dominert sektor 372 30,1 % Sum kommune - 1 235 Vestfold 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 118 1,9 % Primær 2 118 1,9 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 1 060 0,9 % 10-33 Industri 13 367 11,9 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 964 0,9 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 9 070 8,1 % Sekundær 24 461 21,8 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 18 998 16,9 % 49-53 Transport og lagring 6 751 6,0 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 2 955 2,6 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 2 910 2,6 % Tertiær 31 614 28,2 % 64-66 Finansiering og forsikring 1 481 1,3 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 6 122 5,5 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 5 405 4,8 % Kvartær 11 527 10,3 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 6 249 5,6 % 85 Undervisning 9 106 8,1 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 23 287 20,8 % 90-99 Personlig tjenesteyting 3 742 3,3 % Offentlig dominert sektor 42 384 37,8 % Sum fylke - 112 104 Østfold 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 822 2,2 % Primær 2 822 2,2 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 486 0,4 % 10-33 Industri 16 383 12,5 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 195 0,9 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 11 439 8,8 % Sekundær 29 503 22,6 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 21 726 16,6 % 49-53 Transport og lagring 6 826 5,2 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3 292 2,5 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 3 216 2,5 % Tertiær 35 060 26,8 % 64-66 Finansiering og forsikring 1 877 1,4 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 6 309 4,8 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 6 334 4,8 % Kvartær 14 520 11,1 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 7 559 5,8 % 85 Undervisning 9 544 7,3 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 27 325 20,9 % 90-99 Personlig tjenesteyting 4 351 3,3 % Offentlig dominert sektor 48 779 37,3 % Sum fylke - 130 684 Akershus 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 865 1,0 % Primær 2 865 1,0 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 1 952 0,7 % 10-33 Industri 14 079 5,0 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 2 429 0,9 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 19 068 6,8 % Sekundær 37 528 13,4 %

78 2008 2010 Antall Andel Antall Andel 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 51 621 18,4 % 49-53 Transport og lagring 18 390 6,6 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 7 320 2,6 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 15 503 5,5 % Tertiær 92 834 33,1 % 64-66 Finansiering og forsikring 8 780 3,1 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 21 692 7,7 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 15 584 5,6 % Kvartær 46 056 16,4 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 20 381 7,3 % 85 Undervisning 19 493 7,0 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 50 077 17,9 % 90-99 Personlig tjenesteyting 11 116 4,0 % Offentlig dominert sektor 101 067 36,1 % Sum fylke - 280 350 Oslo 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 628 0,2 % Primær 628 0,2 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 1 799 0,6 % 10-33 Industri 10 926 3,6 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 2 226 0,7 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 13 673 4,5 % Sekundær 28 624 9,4 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 43 474 14,2 % 49-53 Transport og lagring 17 787 5,8 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 13 430 4,4 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 27 327 8,9 % Tertiær 102 018 33,4 % 64-66 Finansiering og forsikring 12 002 3,9 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 30 838 10,1 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 20 588 6,7 % Kvartær 51 426 16,8 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 24 712 8,1 % 85 Undervisning 24 205 7,9 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 55 495 18,2 % 90-99 Personlig tjenesteyting 18 429 6,0 % Offentlig dominert sektor 122 841 40,2 % Sum fylke - 305 537 Buskerud 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 909 2,2 % Primær 2 909 2,2 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 728 0,6 % 10-33 Industri 15 672 12,0 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 513 1,2 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 11 635 8,9 % Sekundær 29 548 22,6 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 22 258 17,0 % 49-53 Transport og lagring 6 364 4,9 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 4 154 3,2 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 3 711 2,8 % Tertiær 36 487 27,9 % 64-66 Finansiering og forsikring 2 225 1,7 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 7 737 5,9 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 6 858 5,2 % Kvartær 14 595 11,2 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 6 708 5,1 % 85 Undervisning 8 871 6,8 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 26 867 20,5 %

79 2008 2010 Antall Andel Antall Andel 90-99 Personlig tjenesteyting 4 879 3,7 % Offentlig dominert sektor 47 325 36,2 % Sum fylke - 130 864 Telemark 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 1 814 2,2 % Primær 1 814 2,2 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 1 578 1,9 % 10-33 Industri 9 683 11,9 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 580 1,9 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 7 547 9,3 % Sekundær 20 388 25,1 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 11 718 14,4 % 49-53 Transport og lagring 3 835 4,7 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 2 324 2,9 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1 524 1,9 % Tertiær 19 401 23,9 % 64-66 Finansiering og forsikring 914 1,1 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 3 838 4,7 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 4 092 5,0 % Kvartær 7 930 9,8 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 4 197 5,2 % 85 Undervisning 6 165 7,6 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 18 354 22,6 % 90-99 Personlig tjenesteyting 2 861 3,5 % Offentlig dominert sektor 31 577 38,9 % Sum fylke - 81 110 Fotnote: Basert på Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) bygger på EU s tilsvarende standard (NACE 2-siffernivå) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07984: Sysselsatte per 4. kvartal, etter kjønn, alder og næring (K). Bearbeidet. Blant Oslofjord-fylkene hadde Vestfold i 2010 en næringsstruktur hvor det er mange likhetstrekk med Buskerud og Østfold. Vestfold har imidlertid en noe mindre sekundærsektor (industri og bygg/anlegg) og en noe større tertiærsektor (transport). Vestfold avviker i større grad fra Telemark, med en mindre sekundærsektor (bygg/anlegg), en større tertiærsektor (handel og transport), og en noe mindre offentlig sektor (helse). Vestfold avviker i enda større grad fra Akershus og Oslo, med en vesentlig større sekundærsektor (industri) og en mindre tertiærsektor (info/kommunikasjon). Primærsektoren er en beskjeden sysselsettingsfaktor i alle seks fylker. Blant Vestfold-kommunene betyr offentlig sektor mest for sysselsettingen i området Horten- Tønsberg-Stokke-Nøtterøy-Tjøme, mens sekundærsektoren (industri, bygg/anlegg) betyr mindre her enn i fylket for øvrig. Sandefjord og Larvik har en større tertiærsektor (varehandel), mens offentlig sektor betyr mindre som sysselsettingsfaktor. Øvrige kommuner står for en stor andel av fylkets sekundærsektor (industri, bygg/anlegg). Primærnæringene betyr mest for sysselsettingen i Lardal (8 %) og Re (6 %).

80 Vestfolds største bedrifter gir en indikasjon næringslivets sammensetning med hensyn til fordeling på store, mellomstore og små bedrifter. Vestfolds største bedrifter 2009 Nr Navn Kommune Sum driftsinntekter Resultat før skatt 1 Ge Vingmed Ultrasound AS Horten 156 783 000 10 151 000 2 Teled AS Larvik 22 742 960 350 238 3 Jotun A/S Sandefjord 11 218 703 1 096 084 4 Scandinavian Bunkering AS Tønsberg 11 044 258 89 976 5 Kongsberg Maritime AS Horten 5 391 727 447 299 6 Komplett ASA Sandefjord 3 749 612 80 279 7 Asko Vestfold Telemark AS Larvik 3 389 036 72 919 8 Skjeggerød AS Sandefjord 2 913 558-9 Hydro Aluminium Rolled Products AS Holmestrand 2 900 836 522 471 10 Sykehuset I Vestfold Hf Tønsberg 2 479 657-48 883 11 Komplett Services AS Sandefjord 2 402 359 76 047 12 Telefast AS Sandefjord 1 585 751 114 975 13 Also Norway AS Sandefjord 1 553 439-1 684 14 Itegra AS Sandefjord 1 371 059 16 488 15 Treschow-Fritzøe AS Larvik 1 294 045 23 318 16 Treschow-Fritzøe Holding AS Larvik 1 294 045 22 698 17 Nokas AS Tønsberg 1 165 551 41 273 18 Skagerak Nett AS Sandefjord 1 143 263 241 591 19 Saga Shipholding (Norway) AS Nøtterøy 1 083 363 398 768 20 Carlsen Fritzøe AS Sandefjord 968 486-15 446 21 Carlsen Fritzøe Handel AS Sandefjord 968 486 8 061 22 Ng Meny Vestfold Telemark AS Larvik 946 799-26 922 23 Psykiatrien I Vestfold Hf Tønsberg 878 795 34 715 24 Bergene Holm AS Larvik 871 486 49 342 25 Vestviken Kollektivtrafikk AS Tønsberg 759 898 3 940 26 Edda Ressurs AS Stokke 692 641 79 791 27 Grenland Group Technology AS Sandefjord 684 445 1 290 28 As P G Kjøp Tønsberg 675 719-29 Estimar Sa AS Tønsberg 674 552 8 084 30 Otterlei Group AS Svelvik 668 017 25 502 31 Vinghøg AS Nøtterøy 650 783 51 299 32 Simrad Optronics AS Nøtterøy 623 868 48 718 33 As Bil-Service Sandefjord 623 020 10 628 34 Standard Marine Tønsberg AS Tønsberg 619 133 79 182 35 Bil-Service Personbiler AS Sandefjord 593 621 6 830 36 Nli Alfr. Andersen AS Larvik 568 511-10 023 37 Norautron Group AS Horten 548 834 11 022 38 Tore W. Solum Holding AS Tønsberg 538 841 76 397 39 Møller Bil Vestfold AS Tønsberg 520 287 4 169 40 Mpx.No AS Sandefjord 513 441 15 804 41 Jarlsø Eiendom AS Tønsberg 507 568 53 209 42 Jarlsø Holding AS Tønsberg 507 568 53 203 43 Reichhold AS Sandefjord 501 838 45 803 44 Grans Forvaltning AS Sandefjord 490 352 10 128 45 Volmax AS Sandefjord 482 642 26 738 46 Baxt AS Larvik 477 540 18 067 47 Sørenco AS Larvik 472 717 30 407 48 Unitor Chemicals AS Nøtterøy 471 476 55 916 49 Nanset Standard AS Larvik 465 085 23 345 50 Ambra AS Larvik 458 485-378 054 Kilde: Proff Forvalt i Tønsbergs Blad 23. oktober 2010.

81 Bedriftene i Vestfold er i hovedsak små og mellomstore. Blant de 10 største bedriftene i 2010, målt etter driftsinntekter, har bare Scandinavian Bunkering AS og Jotun AS hovedkontor i fylket. Næringsklynger Klyngen Micro- and Nanotchnology ble utpekt som Norwegian Centre of Expertise fra 2006 CWN Clear Water Norway - Vannklyngen ble utpekt som Arenaprosjekt fra 2011 Spørsmål om verdiskaping, innovasjon og sysselsetting knyttes ofte til identifisering og utvikling av såkalte næringsklynger. Begrepet ble utviklet av Michael E. Porter i 1990, og defineres som en kritisk masse av samlokaliserte bedrifter som konkurrerer internasjonalt. En næringsklynge vil typisk ha bedrifter innen alle ledd av verdikjeden eller verdinettverket. Tilgangen på spesialisert kompetanse og kompetent risikokapital er høy (Torger Reve i NOU [2000:21]:825). Med finansiering fra Forskningsrådets program VRI Virkemidler for Regional Innovasjon er det i Vestfold definert tre næringsklynger: 1. Micro- and Nanotchnology 2. CWN Clear Water Norway - Vannklyngen 3. Engineering Coast Vestfolds mikro- og nanoteknologi-klynge er definert som en av Norges tolv næringsklynger, gjennom programmet NCE Norwegian Centres of Expertise. CWN Clear Water Norway Vannklyngen ble 14. juni 2011 utpekt som Arenaprosjekt. Nyetableringer Forholdsvis høyt nivå på antall nyetableringer av foretak i Vestfold sammenliknet med Buskerud og Østfold, men lavere enn i Oslo og Akershus Nyetablering av foretak er knyttet til Vestfolds største kommuner, og i 2007 særlig til Sandefjord og Larvik. Forholdsvis beskjeden grad av nyetablering i fylkets mindre kommuner. Nyetablerte foretak, etter kommune/region, antall overlevingsår, overlevelse og tid. 2003 2007 Foretak Andel Foretak Andel Horten 1 år I alt 205 204 Overlevd 107 52,2 % 103 50,5 % Ikke overlevd 92 44,9 % 101 49,5 % Sovende 6 2,9 % 0 0,0 % 5 år I alt 205 Overlevd 64 31,2 % Ikke overlevd 141 68,8 % Sovende 0 0,0 % Holmestrand 1 år I alt 70 93 Overlevd 43 61,4 % 51 54,8 % Ikke overlevd 24 34,3 % 42 45,2 % Sovende 3 4,3 % 0 0,0 % 5 år I alt 70 Overlevd 23 32,9 % Ikke overlevd 47 67,1 %

82 2003 2007 Foretak Andel Foretak Andel Sovende 0 0,0 % Tønsberg 1 år I alt 454 398 Overlevd 238 52,4 % 222 55,8 % Ikke overlevd 184 40,5 % 176 44,2 % Sovende 32 7,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 454 Overlevd 139 30,6 % Ikke overlevd 315 69,4 % Sovende 0 0,0 % Sandefjord 1 år I alt 356 448 Overlevd 199 55,9 % 254 56,7 % Ikke overlevd 133 37,4 % 194 43,3 % Sovende 24 6,7 % 0 0,0 % 5 år I alt 356 Overlevd 131 36,8 % Ikke overlevd 225 63,2 % Sovende 0 0,0 % Larvik 1 år I alt 324 411 Overlevd 171 52,8 % 223 54,3 % Ikke overlevd 133 41,0 % 188 45,7 % Sovende 20 6,2 % 0 0,0 % 5 år I alt 324 Overlevd 97 29,9 % Ikke overlevd 227 70,1 % Sovende 0 0,0 % Svelvik 1 år I alt 53 55 Overlevd 38 71,7 % 29 52,7 % Ikke overlevd 14 26,4 % 26 47,3 % Sovende 1 1,9 % 0 0,0 % 5 år I alt 53 Overlevd 18 34,0 % Ikke overlevd 35 66,0 % Sovende 0 0,0 % Sande 1 år I alt 68 72 Overlevd 42 61,8 % 41 56,9 % Ikke overlevd 24 35,3 % 31 43,1 % Sovende 2 2,9 % 0 0,0 % 5 år I alt 68 Overlevd 25 36,8 % Ikke overlevd 43 63,2 % Sovende 0 0,0 % Hof 1 år I alt 23 21 Overlevd 17 73,9 % 11 52,4 % Ikke overlevd 6 26,1 % 10 47,6 % Sovende 0 0,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 23 Overlevd 10 43,5 % Ikke overlevd 13 56,5 % Sovende 0 0,0 % Re 1 år I alt 55 79 Overlevd 30 54,5 % 52 65,8 % Ikke overlevd 22 40,0 % 27 34,2 % Sovende 3 5,5 % 0 0,0 % 5 år I alt 55 Overlevd 23 41,8 % Ikke overlevd 32 58,2 %

83 2003 2007 Foretak Andel Foretak Andel Sovende 0 0,0 % Andebu 1 år I alt 40 48 Overlevd 19 47,5 % 32 66,7 % Ikke overlevd 21 52,5 % 16 33,3 % Sovende 0 0,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 40 Overlevd 13 32,5 % Ikke overlevd 27 67,5 % Sovende 0 0,0 % Stokke 1 år I alt 91 76 Overlevd 53 58,2 % 49 64,5 % Ikke overlevd 34 37,4 % 27 35,5 % Sovende 4 4,4 % 0 0,0 % 5 år I alt 91 Overlevd 35 38,5 % Ikke overlevd 56 61,5 % Sovende 0 0,0 % Nøtterøy 1 år I alt 97 250 Overlevd 59 60,8 % 128 51,2 % Ikke overlevd 35 36,1 % 122 48,8 % Sovende 3 3,1 % 0 0,0 % 5 år I alt 97 Overlevd 32 33,0 % Ikke overlevd 65 67,0 % Sovende 0 0,0 % Tjøme 1 år I alt 37 36 Overlevd 12 32,4 % 22 61,1 % Ikke overlevd 25 67,6 % 14 38,9 % Sovende 0 0,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 37 Overlevd 6 16,2 % Ikke overlevd 31 83,8 % Sovende 0 0,0 % Lardal 1 år I alt 8 16 Overlevd 5 62,5 % 9 56,3 % Ikke overlevd 3 37,5 % 7 43,8 % Sovende 0 0,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 8 Overlevd 4 50,0 % Ikke overlevd 4 50,0 % Sovende 0 0,0 % Vestfold 1 år I alt 1881 2207 Overlevd 1033 54,9 % 1226 55,6 % Ikke overlevd 750 39,9 % 981 44,4 % Sovende 98 5,2 % 0 0,0 % 5 år I alt 1881 Overlevd 620 33,0 % Ikke overlevd 1261 67,0 % Sovende 0 0,0 % Østfold 1 år I alt 1964 2386 Overlevd 1053 53,6 % 1361 57,0 % Ikke overlevd 813 41,4 % 1025 43,0 % Sovende 98 5,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 1964 Overlevd 614 31,3 % Ikke overlevd 1350 68,7 %

84 2003 2007 Foretak Andel Foretak Andel Sovende 0 0,0 % Akershus 1 år I alt 4550 5635 Overlevd 2413 53,0 % 3026 53,7 % Ikke overlevd 1887 41,5 % 2609 46,3 % Sovende 250 5,5 % 0 0,0 % 5 år I alt 4550 Overlevd 1354 29,8 % Ikke overlevd 3196 70,2 % Sovende 0 0,0 % Oslo 1 år I alt 8504 10547 Overlevd 3927 46,2 % 5386 51,1 % Ikke overlevd 4078 48,0 % 5161 48,9 % Sovende 499 5,9 % 0 0,0 % 5 år I alt 8504 Overlevd 2185 25,7 % Ikke overlevd 6319 74,3 % Sovende 0 0,0 % Buskerud 1 år I alt 2183 2625 Overlevd 1184 54,2 % 1458 55,5 % Ikke overlevd 884 40,5 % 1167 44,5 % Sovende 115 5,3 % 0 0,0 % 5 år I alt 2183 Overlevd 682 31,2 % Ikke overlevd 1501 68,8 % Sovende 0 0,0 % Telemark 1 år I alt 1129 1531 Overlevd 635 56,2 % 836 54,6 % Ikke overlevd 438 38,8 % 695 45,4 % Sovende 56 5,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 1129 Overlevd 375 33,2 % Ikke overlevd 754 66,8 % Sovende 0 0,0 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06681: Nyetablerte foretak, etter overlevelse (K). Bearbeidet. Sammenliknet med de øvrige Oslofjord-fylkene, hadde Vestfold et noe lavere antall nyetableringer enn i Akershus og særlig i Oslo i både 2003 og 2007, men de nye Vestfoldforetakene har vist bedre overlevelsesevne etter både 1 og 5 år. På tross av et noe mindre befolkningsgrunnlag, hadde Vestfold tilnærmet like mange nyetableringer som Buskerud og Østfold både i 2003 og 2007. De nye bedriftene i Vestfold hadde noe bedre overlevelsesevne enn i Østfold, og på linje med de nye bedriftene i Buskerud. Det ble etablert langt flere nye foretak i Vestfold enn i Telemark, men evnen til overlevelse har vært tilnærmet lik. Blant fylkets fem største kommuner Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy, hadde Horten og Nøtterøy et forholdsvis lavt nivå på nyetableringer både i 2003 og 2007. Mens Tønsberg hadde det høyeste antall nyetableringer i 2003, var det Sandefjord og Larvik som hadde størst antall nyetableringer i 2007. Noe over halvparten av de nyetablerte foretakene overlevde sitt først driftsår både i Tønsberg, Sandefjord og Larvik, og denne andelen var stigende fra 2003 til 2007. Av nyetableringene i 2003 overlevde en høyere andel av Sandefjords-foretakene sine fem første driftsår enn i Tønsberg og Larvik. Blant de øvrige kommunene hadde Stokke et forholdsvis et høyt antall nyetableringer både i 2003 og 2007, og en større andel av nyetableringene i 2007 overlevde første driftsår enn nyetableringene i 2003.

85 Nyetablerte foretak ser generelt ut til å ha størst overlevelsesevne i de minste kommunene, som Hof og Svelvik, men her er antallet nyetableringer til gjengjeld forholdsvis lavt. Arbeidsmarkedet Vestfolds arbeidsstyrke vokser mindre enn i Oslo og Akershus, er på linje med veksten i Østfold, men vokser mer enn i Buskerud og Telemark. Sysselsatte menns andel av den mannlige arbeidsstyrken er redusert noe fra 1996 til 2010 i Oslo og Vestfold, mens de sysselsatte kvinnene øker sin andel i alle fylker unntatt Østfold. Vestfold sammen med Oslo de to eneste Oslofjord-fylkene der antallet uføretrygdede er redusert fra 2001 til 2008 Arbeidsstyrken utgjør etter Statistisk sentralbyrås definisjon summen av alle sysselsatte og arbeidsledige personer i aldersspennet 15-74 år 4. Arbeidsstyrken og sysselsatte 15-74 år, etter region, kjønn, arbeidsstyrkestatus og tid. Personer (1000). 1996 2005 2010 1996-2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Personer Endring Østfold Menn Arbeidsstyrken 66 70 75 9 13,6 % Sysselsatte 63 95,5 % 66 94,3 % 72 96,0 % 9 Kvinner Arbeidsstyrken 54 62 66 12 22,2 % Sysselsatte 52 96,3 % 59 95,2 % 63 95,5 % 11 Akershus Menn Arbeidsstyrken 125 139 157 32 25,6 % Sysselsatte 121 96,8 % 134 96,4 % 151 96,2 % 30 Kvinner Arbeidsstyrken 111 126 141 30 27,0 % Sysselsatte 107 96,4 % 121 96,0 % 136 96,5 % 29 Oslo Menn Arbeidsstyrken 120 158 180 60 50,0 % Sysselsatte 114 95,0 % 148 93,7 % 170 94,4 % 56 Kvinner Arbeidsstyrken 116 142 162 46 39,7 % Sysselsatte 111 95,7 % 135 95,1 % 156 96,3 % 45 Buskerud Menn Arbeidsstyrken 66 67 71 5 7,6 % Sysselsatte 63 95,5 % 64 95,5 % 68 95,8 % 5 Kvinner Arbeidsstyrken 54 63 65 11 20,4 % Sysselsatte 51 94,4 % 60 95,2 % 64 98,5 % 13 Vestfold Menn Arbeidsstyrken 53 58 64 11 20,8 % Sysselsatte 51 96,2 % 55 94,8 % 61 95,3 % 10 Kvinner Arbeidsstyrken 49 53 57 8 16,3 % Sysselsatte 47 95,9 % 51 96,2 % 55 96,5 % 8 Telemark Menn Arbeidsstyrken 42 44 46 4 9,5 % Sysselsatte 40 95,2 % 41 93,2 % 44 95,7 % 4 Kvinner Arbeidsstyrken 37 40 40 3 8,1 % Sysselsatte 35 94,6 % 38 95,0 % 38 95,0 % 3 Fotnote: Endring av AKU fra 2006 (nå inkl 15 år) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05613: Arbeidsstyrken og sysselsatte, etter kjønn (F). Bearbeidet. Arbeidsstyrken (personer 15-74 år) har vokst fra 1996 til 2010 i alle Oslofjord-fylkene, men veksten har vært klart størst i Oslo og klart minst i Telemark. Den mannlige arbeidsstyrken har vokst forholdsvis mest i Oslo og Vestfold, mens veksten i den kvinnelige arbeidsstyrken er forholdsvis størst i Buskerud og Østfold. 4 Fra 2006 ble aldersgrensen senket fra 16 til 15.

86 De sysselsattes andel av arbeidsstyrken varierer lite mellom fylkene, kjønnene og de tre målingstidspunktene. Vestfold og Oslo er de eneste to fylkene hvor sysselsatte menn utgjør en mindre andel av den mannlige arbeidsstyrken i 2010 enn i 1996. De sysselsatte kvinnene utgjør en større andel av den kvinnelige arbeidsstyrken i 2010 enn i 1996 i alle fylker unntatt Østfold. Sysselsatte etter arbeidssted i Vestfold pr. 4.kvartal 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2000-2010 Arbeidstakere 81 524 83 321 81 489 84 668 90 500 89 681 10,0 % Selvstendige 12 084 11 927 13 815 15 251 14 829 13 625 12,8 % Sysselsatte 93 608 95 248 95 304 99 919 105 329 103 306 10,4 % Kilde: NAV Vestfold Mens antall sysselsatte i Vestfold økte med 10,4 prosent fra 2000 til 2010, var veksten 11,3 prosent på landsbasis. Vestfold hadde dermed en noe lavere andel av antallet arbeidsplasser i landet i 2010 enn i 2000. Antallet selvstendige næringsdrivende har hatt en sterkere utvikling enn antallet arbeidstakere i Vestfold i perioden. Balansen mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet er en indikator på samfunnets tilpasningsevne under endrede konkurransevilkår. Sysselsatte og bruttoledige med bosted i Vestfold pr. 4.kvartal 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Arbeidstakere 91 286 92 628 90 882 94 194 100 648 99 871 Selvstendige 13 059 13 112 14 246 15 991 15 778 14 548 Sysselsatte 104 345 105 740 105 128 110 185 116 426 114 419 Brutto ledige 1) 3 070 4 043 4 628 3 018 3 171 4 672 Brutto ledige i % av arb.styrken 2,9 % 3,7 % 4,2 % 2,7 % 2,7 % 3,9 % Arbeidsstyrken 107 000 110 000 110 000 113 000 120 000 119 000 Personer i yrkesaktiv alder 2) 141 999 144 944 147 564 150 258 154 890 158 530 Yrkesfrekvens 3) 75,6 % 75,7 % 74,4 % 75,3 % 77,2 % 75,1 % Netto utpendling 10 737 10 492 9 824 10 266 11 097 11 113 1) Består av helt ledige pluss ordinære tiltaksdeltakere (gj.sn. 4.kv.) 2) 15-66 år 3) Arbeidsstyrken i prosent av antall personer i yrkesaktiv alder Kilde: NAV Vestfold Differansen mellom sysselsatte med bosted i fylket og sysselsatte med arbeidssted i fylket utgjør netto utpendling. I alt har antall sysselsatte med bosted i fylket økt med 9,4 prosent i den siste tiårsperioden. Nettoutpendlingen har kun økt med 3,5 prosent fra år 2000 fram til nå. De siste 3 årene har nettoutpendlingen stabilisert seg på omlag 11 100. Ledige stillinger i Vestfold og andel av ledige stillinger på landsbasis 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Antall 23 346 12 558 8 702 14 154 12 807 8 664 Andel 3,9 % 4,2 % 3,5 % 3,6 % 3,3 % 3,4 % Kilde: NAV Vestfold Det har vært en sterk reduksjon i antall ledige stillinger det siste tiåret. For perioden 2000-03 var det stor reduksjon i tilgangen på ledige stillinger, men dette tok seg opp igjen fram til 2007. Etter den tid har antall ledige stillinger nesten blitt halvert. Også Vestfolds andel av

87 ledige stillinger for landet samlet er redusert i perioden 2000-2010. De siste årene har fylket hatt en andel på 3,4 prosent av stillingstilgangen i riket. Det er lavere enn fylkets andel av sysselsettingen i riket, som utgjør 4,1 prosent. Bruttoledighet er definert som summen av antall personer helt ledige og personer på ordinære tiltak. Gjennomsnittlig bruttoledighet i Vestfold i prosent av arbeidsstyrken Aldersgruppe 2000 2002 2004 2006 2008 2010 < 19 3,2 3,4 4,2 3,2 2,6 4,1 20-24 4,8 5,7 7,7 5,2 3,9 8,1 25-29 4,5 5,5 7,2 4,6 3,5 6,7 30-39 3,4 3,8 5,2 3,6 2,6 4,9 40-49 2,0 2,3 3,4 2,2 1,6 3,3 50-59 1,9 1,9 2,7 1,7 1,3 2,3 60-66 3,7 3,6 3,5 3,0 2,0 3,0 Vestfold 1) 3,0 3,3 4,5 3,0 2,2 4,2 1) Differansen mellom tallene ovenfor og tabellen «Sysselsatte og bruttoledige med bosted i Vestfold pr. 4.kvartal» skyldes at oversikten ovenfor viser gjennomsnitt for hele året. Kilde: NAV Vestfold Brruttoledigheten økte en del fram til 2003. Deretter viste bruttoledigheten reduksjon fram til 2007. Dette året var bruttoledigheten på bunn innenfor ovennevnte periode. Fra 2009 har bruttoledigheten vært omlag 4 prosent. Ledigheten i Vestfold er ujevnt fordelt på aldersgrupper. Generelt har ledigheten for personer mellom 20-29 år vært vesentlig høyere enn øvrige grupper. Bruttoledigheten synker deretter for hver aldersgruppe fram til 50-59 år, som hadde den laveste ledigheten i fylket. Det har vært større svingninger i bruttoledigheten for 20-29 år enn det er for øvrige grupper. Gjennomsnittlig bruttoledighet i Oslofjord-fylkene i prosent av arbeidsstyrken 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Østfold 3,3 3,6 4,9 3,5 2,4 4,2 Akershus 1,5 2,1 3,2 2,3 1,5 3,0 Oslo 3,1 4,5 6,0 3,7 2,6 4,6 Buskerud 2,5 3,0 4,3 2,9 2,0 3,6 Vestfold 3,0 3,3 4,5 3,0 2,2 4,2 Telemark 3,6 3,9 5,1 3,3 2,5 4,2 Kilde: NAV Vestfold Blant Oslofjord-fylkene har Vestfold i perioden 2000-2010 hatt en bruttoledighet som har vært høyere enn i Akershus og Buskerud, men lavere enn i Østfold, Oslo og Telemark. I 2010 var bruttoledigheten imidlertid like høy i Østfold, Vestfold og Telemark. Registrerte arbeidsledige, årsgjennomsnitt, etter registrert bostedskommune/region, kjønn og tid 1990 1995 2000 2005 2010 2000-2010 2005-2010 Horten Menn 340 321 191 264 331 73,3 % 25,4 % Kvinner 211 260 149 220 193 29,5 % -12,3 % Holmestrand Menn 108 125 50 87 84 68,0 % -3,4 % Kvinner 67 118 44 80 54 22,7 % -32,5 % Tønsberg Menn 452 451 269 398 405 50,6 % 1,8 % Kvinner 281 313 210 321 240 14,3 % -25,2 % Sandefjord Menn 506 518 356 467 534 50,0 % 14,3 %

88 1990 1995 2000 2005 2010 2000-2010 2005-2010 Kvinner 312 491 313 424 363 16,0 % -14,4 % Larvik Menn 421 482 278 325 434 56,1 % 33,5 % Kvinner 288 479 230 295 276 20,0 % -6,4 % Svelvik Menn 79 103 33 45 63 90,9 % 40,0 % Kvinner 62 85 26 42 36 38,5 % -14,3 % Sande Menn 62 75 29 51 70 141,4 % 37,3 % Kvinner 48 79 24 50 46 91,7 % -8,0 % Hof Menn 32 24 16 19 26 62,5 % 36,8 % Kvinner 16 29 11 18 15 36,4 % -16,7 % Re 1) Menn 71 72 36 54 86 138,9 % 59,3 % Kvinner 37 52 26 53 56 115,4 % 5,7 % Andebu Menn 40 38 25 24 40 60,0 % 66,7 % Kvinner 23 32 12 26 26 116,7 % 0,0 % Stokke Menn 108 101 59 81 96 62,7 % 18,5 % Kvinner 69 88 45 65 57 26,7 % -12,3 % Nøtterøy Menn 220 229 143 170 158 10,5 % -7,1 % Kvinner 160 169 106 146 104-1,9 % -28,8 % Tjøme Menn 47 55 34 44 44 29,4 % 0,0 % Kvinner 28 45 27 35 28 3,7 % -20,0 % Lardal Menn 24 21 10 16 21 110,0 % 31,3 % Kvinner 20 20 12 16 9-25,0 % -43,8 % Vestfold Menn 2 510 2 615 1 529 2 045 2 392 56,4 % 17,0 % Kvinner 1 622 2 260 1 235 1 791 1 503 21,7 % -16,1 % Østfold Menn 3 023 3 250 1 813 2 498 2 938 62,1 % 17,6 % Kvinner 2 088 2 777 1 709 2 357 1 971 15,3 % -16,4 % Akershus Menn 4 051 4 010 1 902 3 792 4 368 129,7 % 15,2 % Kvinner 2 502 3 592 1 617 3 396 2 857 76,7 % -15,9 % Oslo Menn 6 523 7 653 4 415 7 400 7 531 70,6 % 1,8 % Kvinner 3 162 4 830 2 850 5 623 4 995 75,3 % -11,2 % Buskerud Menn 2 515 2 615 1 505 2 025 2 302 53,0 % 13,7 % Kvinner 1 458 2 214 1 193 1 792 1 534 28,6 % -14,4 % Telemark Menn 2 528 2 756 1 505 1 687 1 851 23,0 % 9,7 % Kvinner 1 297 1 812 936 1 350 1 031 10,1 % -23,6 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 01603: Registrerte arbeidsledige, etter kjønn. Årsgjennomsnitt (K). Bearbeidet. Alle de seks Oslofjord-fylkene hadde stor vekst i antallet registrerte arbeidsledige fra 2000 til 2010, og størst var veksten i Akershus. Antallet arbeidsledige økte like mye i Vestfold som i Østfold og Buskerud, og vesentlig mer enn i Telemark. Også fra 2005 til 2010 hadde alle fylker unntatt Oslo markant vekst i antallet arbeidsledige menn, mens antallet arbeidsledige kvinner her avtok i alle seks fylker, og mest i Telemark. Utviklingen i Vestfold har vært på linje med Østfold og Buskerud også i perioden 2005 til 2010. Blant Vestfold-kommunene har veksten i antall registrerte arbeidsledige fra 2000 til 2010 vært størst i Re og Sande, men også betydelig i Andebu, Svelvik og Horten. Veksten var også stor i Lardal, men her bare for mannlige arbeidsledige. Blant de fem største kommunene avvek Nøtterøy, med kun en moderat vekst i antallet arbeidsledige i denne perioden. Kommunene Andebu, Re, Svelvik hadde vekst i antallet mannlige arbeidsledige også fra 2005 til 2010. I denne perioden har antallet mannlige arbeidsledige også økt betydelig i Larvik. Ingen av kommunene hadde vesentlig vekst i antallet kvinnelige arbeidsledige fra 2005 til 2010. I de fleste av kommunene avtok antallet kvinnelige arbeidsledige, og forholdsvis mest i Lardal, Holmestrand, Nøtterøy og Tønsberg.

89 Trygdede har forlatt arbeidsstyrken enten ved oppnådd pensjonsalder eller på grunn av varig arbeidsuførhet. Trygdemottakere etter kommune/region, tid og trygdeart. 2001 2005 2008 2001-2008 Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Horten 3 374 2 097 3 364 2 188 3 501 2 074 3,8 % -1,1 % Holmestrand 1 332 871 1 362 927 1 409 912 5,8 % 4,7 % Tønsberg 5 331 2 558 5 393 2 598 5 522 2 483 3,6 % -2,9 % Sandefjord 5 706 2 918 5 880 2 967 6 059 2 834 6,2 % -2,9 % Larvik 6 112 3 260 6 236 3 390 6 284 3 276 2,8 % 0,5 % Svelvik 690 482 744 498 766 499 11,0 % 3,5 % Sande 929 506 965 521 979 530 5,4 % 4,7 % Hof 384 244 380 280 388 240 1,0 % -1,6 % Re 1) 885 646 893 658 911 587 2,9 % -9,1 % Andebu 603 428 623 446 597 428-1,0 % 0,0 % Stokke 995 726 1 065 760 1 124 735 13,0 % 1,2 % Nøtterøy 2 826 1 286 2 948 1 270 2 999 1 181 6,1 % -8,2 % Tjøme 601 322 617 324 673 346 12,0 % 7,5 % Lardal 402 201 392 205 369 199-8,2 % -1,0 % Vestfold 30 170 16 545 30 862 17 032 31 581 16 324 4,7 % -1,3 % Østfold 36 392 19 562 36 632 20 767 37 317 21 481 2,5 % 9,8 % Akershus 53 075 22 354 56 251 24 387 59 645 24 211 12,4 % 8,3 % Oslo 64 616 26 820 59 806 26 021 58 207 24 427-9,9 % -8,9 % Buskerud 33 104 14 127 33 008 14 388 33 655 14 272 1,7 % 1,0 % Telemark 25 217 12 679 24 540 13 214 24 377 13 406-3,3 % 5,7 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03384: Trygdemottakere (K). Bearbeidet. Antallet alderstrygdede i Vestfold viser en svak vekst fra 2001 til 2008, men veksten tilsvarer bare en tredel av veksten i Akershus. I Oslo er antallet alderstrygdede redusert i denne perioden. Vestfold er sammen med Oslo de eneste Oslofjord-fylkene der antallet uføretrygdede er redusert fra 2001 til 2008. Blant Vestfold-kommunene er veksten i antall alderstrygdede klart størst Stokke, Tjøme og Svelvik. Lardal og Andebu er de eneste kommunene hvor antallet alderstrygdede er redusert fra 2001 til 2008. I halvparten av kommunene er antallet uføretrygdede redusert i denne perioden. Størst er reduksjonen i Re og Nøtterøy. Antallet uføretrygdede øker derimot mest i Tjøme, Holmestrand og Sande.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 90 Arbeidskraftens kompetansenivå I offentlig sektor i Norge hadde om lag 53 prosent av de ansatte høyere utdanning i 2010, mens andelen i privat sektor var om lag 25 prosent. I Vestfold var utdanningsnivået lavere enn det nasjonale nivået både i privat og offentlig sektor. Andel av arbeidsplasser med høyere utdanning i privat og offentlig sektor 2000-2010 60 50 40 30 20 Vestfold andel offentlig Norge andel offentlig Vestfold andel privat Norge andel privat 10 0 Kilde: Telemarksforsking (2011:20) I offentlig sektor i Norge hadde om lag 53 prosent av de ansatte høyere utdanning i 2010. Det var spesielt i staten at utdanningsnivået var høyt. I privat sektor var andelen med høyere utdanning om lag 25 prosent. Utdanningsnivået har økt jevnt, både i privat og offentlig sektor siden 2000. I Vestfold var utdanningsnivået lavere enn det nasjonale nivået, både i privat og offentlig sektor. Nivået i offentlig sektor var bare litt under nivået på landsbasis, men har utviklet seg svakere relativt til resten av landet. Nivået for utdanning i privat sektor var klart under nivået på landsbasis (Telemarksforsking 2011:20).

304 277 230 208 193 185 128 121 51 30 29 28 17 9 91 Utdanningsnivå i næringslivet i kommunene i Vestfold 2010. Horten 26,0 Nøtterøy Sandefjord Tønsberg Andebu Tjøme Larvik Holmestrand Svelvik Sande Re Stokke Lardal Hof 22,9 21,2 20,8 20,6 18,3 15,0 14,9 13,1 13,0 12,6 12,2 11,1 10,5 0 5 10 15 20 25 30 Fotnote: Rangeringsnummer blande de 430 kommune i landet til venstre. Kilde: Telemarksforsking (2011:21) Horten hadde i 2010 det klart høyeste utdanningsnivået i næringslivet av kommunene i Ves t- fold. I alt 26 prosent av arbeidsplassene i næringslivet i Horten er arbeidstakere med høyere utdanning. Dette plasserer Horten blant de ti kommunene i landet med høyest kompetans e- nivå. Nøtterøy, Sandefjord, Tønsberg og Andebu var også blant de 50 kommunene i landet med høyest kompetansenivå i næringslivet. Stokke, Lardal og Hof er eneste kommuner hvor kompetansenivået i næringslivet er under middels (Telemarksforsking 2011:21). Arbeidsreiser og pendling Vestfold har høy og økende netto utpendling, og pendlingen er i større grad enn for andre Oslofjord-fylker knyttet til menns arbeidsreiser og da særlig menns utpendling. Tønsberg er fortsatt fylkets eneste kommune med netto innpendling, men nivået er avtakende på grunn av økende utpendling blant mannlige sysselsatte. Netto utpendling fra Larvik er økende, og utpendlingen gjelder kvinnelige sysselsatte i høyere grad enn ellers i Vestfold. Stokke nærmet seg i 2010 balanse mellom ut- og innpendling, som følge av økende innpendling.

92 Sysselsatte personer som pendler inn og ut av kommunen/regionen per 4. kvartal, etter kjønn og tid. 2000 2005 2010 Inn Ut Nto inn Inn Ut Nto inn Inn Ut Nto inn Horten Menn 1 592 2 529-937 1 658 2 623-965 1 899 2 766-867 Kvinner 828 1 704-876 1 035 1 851-816 1 339 2 092-753 Holmestrand Menn 872 1 116-244 823 1 199-376 865 1 432-567 Kvinner 544 792-248 595 926-331 666 1 088-422 Tønsberg Menn 7 275 3 360 3 915 7 315 3 717 3 598 7 488 4 489 2 999 Kvinner 6 642 2 346 4 296 6 455 2 567 3 888 7 147 3 054 4 093 Sandefjord Menn 2 614 3 322-708 3 323 3 582-259 3 922 3 909 13 Kvinner 1 566 1 943-377 1 920 2 241-321 2 298 2 588-290 Larvik Menn 1 964 3 112-1 148 2 150 3 337-1 187 2 261 3 774-1 513 Kvinner 874 1 875-1 001 1 167 2 033-866 1 299 2 418-1 119 Svelvik Menn 237 1 124-887 195 1 118-923 256 1 128-872 Kvinner 134 811-677 141 827-686 161 859-698 Sande Menn 356 1 343-987 298 1 389-1 091 359 1 604-1 245 Kvinner 269 1 031-762 320 1 039-719 390 1 164-774 Hof Menn 184 452-268 170 506-336 241 536-295 Kvinner 90 392-302 115 406-291 147 440-293 Re 1) Menn 482 1 383-901 593 1 417-824 637 1 590-953 Kvinner 363 1 080-717 482 1 094-612 547 1 214-667 Andebu Menn 312 859-547 357 937-580 414 1 046-632 Kvinner 347 576-229 418 621-203 493 721-228 Stokke Menn 1 096 1 737-641 1 408 1 860-452 1 987 1 997-10 Kvinner 764 1 426-662 941 1 464-523 1 296 1 582-286 Nøtterøy Menn 983 3 604-2 621 1 039 3 479-2 440 1 248 3 658-2 410 Kvinner 986 2 958-1 972 1 079 2 881-1 802 1 225 3 165-1 940 Tjøme Menn 174 702-528 154 688-534 164 743-579 Kvinner 140 506-366 149 560-411 153 617-464 Lardal Menn 135 368-233 153 386-233 212 396-184 Kvinner 114 223-109 97 255-158 130 287-157 Vestfold Menn 3 938 10 673-6 735 4 404 11 006-6 602 5 042 12 157-7 115 Kvinner 1 752 5 754-4 002 1 972 5 823-3 851 2 397 6 395-3 998 Østfold Menn 3 456 11 935-8 479 3 525 12 496-8 971 4 351 13 706-9 355 Kvinner 1 789 7 189-5 400 2 154 7 210-5 056 2 608 7 742-5 134 Akershus Menn 37 482 62 807-25 325 42 222 60 125-17 903 47 335 65 169-17 834 Kvinner 22 283 46 045-23 762 25 257 44 970-19 713 29 281 47 754-18 473 Oslo Menn 101 653 21 440 80 213 91 718 26 411 65 307 94 429 32 543 61 886 Kvinner 72 148 13 251 58 897 64 756 17 166 47 590 65 967 21 612 44 355 Buskerud Menn 8 185 17 405-9 220 9 258 17 131-7 873 11 241 18 683-7 442 Kvinner 4 584 11 378-6 794 6 190 11 045-4 855 6 416 12 050-5 634 Telemark Menn 2 301 6 097-3 796 2 453 6 621-4 168 2 753 7 119-4 366 Kvinner 1 262 2 798-1 536 1 245 2 658-1 413 1 311 2 952-1 641 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03333: Sysselsatte per 4. kvartal. Inn- og utpendling, etter kjønn (K). Bearbeidet. Blant de seks Oslofjord-fylkene er det fortsatt Akershus som i størst grad er avhengig av et arbeidsmarked utenfor sine grenser, uttrykt ved stor netto utpendling. For Akershus avtok imidlertid netto utpendling fra 2005 til 2010. Også Østfold, Buskerud og Vestfold er avhengige av et eksternt arbeidsmarked. For Østfold og Vestfold tiltok netto utpendling fra 2000 til 2010, mens den avtok for Buskerud. For Vestfold og Telemarks del er pendling i større grad knyttet til menns arbeidsreiser, enn hva tilfellet er i de øvrige fylkene. For Vestfolds del styrkes denne tendensen, ved økende mannlig netto utpendling. Kvinnelig netto utpendling fra Vestfold er stabil eller svakt avtakende.

93 Blant fylkets fem største kommuner, skiller Tønsberg seg ut som den eneste med netto innpendling. Netto innpendling til Tønsberg har vært forholdsvis høy i hele perioden, men har avtatt som følge av økende utpendling blant mannlige sysselsatte. Nøtterøy og Larvik har størst netto utpendling. For Nøtterøy er pendlingsmønsteret forholdsvis stabilt. Netto utpendling er økende fra Larvik, og da særlig fra 2005 til 2010. Utpendlingen fra Larvik er jevnere fordelt mellom menn og kvinner enn innpendlingen, og tendensen er tiltakende fra 2005 til 2010. Blant de største kommunene har ellers både Horten og Sandefjord avtakende netto utpendling i denne perioden. Blant de øvrige kommunene har Stokke fra 2000 til 2010 nær oppnådd balanse mellom utog innpendling, ved stor vekst i innpendling og da særlig for mannlige sysselsatte. Stokke har nå flere innpendlere enn Nøtterøy, men langt færre utpendlere. Holmestrand, Sande og Tjøme hadde alle økende netto utpendling for begge kjønn, mens Andebu har økende netto utpendling for mannlige sysselsatte. Inntekts- og formuesnivå Inntekts- og formuesutviklingen i Vestfold er i hovedsak på linje med utviklingen i Østfold og Buskerud. Veksten i gjennomsnittlig, brutto inntekt har vært noe sterkere utenfor de største byområdene, både blant Oslofjord-fylkene og blant Vestfold-kommunene. Derimot har veksten i gjennomsnittlig, brutto formue har i hovedsak vært sterkere i byområdene. Brutto inntekt og skattepliktig formue fra selvangivelse for bosatte personer 17 år og eldre. Gjennomsnitt (kr), etter kommune/region og tid. 2000 2005 2009 2000-2009 Inntekt Formue Inntekt Formue Inntekt Formue Inntekt Formue Horten 228 900 317 800 284 900 399 400 325 600 559 400 42,2 % 76,0 % Holmestrand 222 000 303 100 272 300 372 300 326 300 534 600 47,0 % 76,4 % Tønsberg 240 800 378 900 303 900 481 900 342 100 697 500 42,1 % 84,1 % Sandefjord 235 300 401 900 306 900 509 700 331 500 747 500 40,9 % 86,0 % Larvik 223 100 385 500 293 800 493 000 317 700 700 400 42,4 % 81,7 % Svelvik 234 000 334 000 278 400 424 900 325 100 598 600 38,9 % 79,2 % Sande 239 700 379 200 318 300 507 200 331 300 652 200 38,2 % 72,0 % Hof 212 200 343 000 263 800 411 800 323 100 603 900 52,3 % 76,1 % Re 1) 231 300 416 000 288 500 498 900 327 200 696 600 41,5 % 67,5 % Andebu 214 900 329 900 270 700 411 500 319 500 558 200 48,7 % 69,2 % Stokke 219 800 436 500 279 200 501 700 311 400 604 100 41,7 % 38,4 % Nøtterøy 254 800 448 400 331 800 571 500 354 800 818 900 39,2 % 82,6 % Tjøme 247 300 444 300 323 300 565 400 335 700 807 100 35,7 % 81,7 % Lardal 202 900 336 800 246 500 422 600 320 100 588 500 57,8 % 74,7 % Vestfold 232 600 381 900 298 100 482 400 330 300 683 700 42,0 % 79,0 % Østfold 217 700 328 000 274 200 413 600 314 400 588 100 44,4 % 79,3 % Akershus 289 700 458 800 359 400 565 500 394 800 846 200 36,3 % 84,4 % Oslo 297 400 515 700 388 900 621 900 389 900 979 800 31,1 % 90,0 % Buskerud 240 300 393 000 313 100 495 100 342 100 708 100 42,4 % 80,2 % Telemark 213 000 305 200 270 600 383 000 320 400 552 500 50,4 % 81,0 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05854: Inntekt og formue frå sjølvmeldinga for busette personar 17 år og eldre, etter alder. Gjennomsnitt (kr) (K). Bearbeidet. I alle de seks Oslofjord-fylkene var veksten i gjennomsnittlig, brutto formue fra 2000 til 2009 klart større enn veksten i gjennomsnittlig, brutto inntekt. Veksten i gjennomsnittlig inntekt var størst i Telemark og lavest i Oslo og Akershus. Veksten i gjennomsnittlig formue var jev-

94 nere fordelt, men størst i Oslo og Akershus. Østfold, Buskerud og Vestfold har tilnærmet samme vekstmønster, men Vestfold følger noe bak de to øvrige fylkene på både inntekts- og formuesutvikling. Utviklingstrekkene fra fylkesnivået gjenspeiler seg delvis også på kommunenivå i Vestfold. Den sterkeste inntektsutviklingen skjer oftest utenfor de største byområdene, mens formuesutviklingen oftest er sterkere i byområdene. Veksten i gjennomsnittlig inntekt var størst i Lardal, Hof, Andebu og Holmestrand og lavest i Tjøme og Sande. Veksten i gjennomsnittlig formue var derimot størst i Sandefjord, Tønsberg, Nøtterøy, Larvik og Tjøme, og lavest i Stokke, Re og Andebu. Forskning, utvikling og innovasjon Forskningsmiljøer FoU-aktivitetene i Vestfold er i stor grad knyttet til næringslivssektoren. Forskning i Vestfold er konsentrert om teknisk-naturvitenskapelige fagområder i næringsklyngene Micro- and Nanotechnology og Clear Water Norway Vannklyngen, og i et antall bedriftsmiljøer, der Jotun AS og FFI Horten er størst. Forskning i universitets- og høgskolesektoren er i Vestfold begrenset til i hovedsak s amfunnsvitenskapelig fagområder ved Høgskolen i Vestfold. Høgskolen har utviklet seg sterkt de siste tiårene. Studenttallet har økt, og Høgskolen har videreutviklet flere studier, ett til Dr grads nivå. Høgskolen søker nå om etablering av et masterstudium innen innovasjon og ledelse. Vestfold har ingen rene forskningsinstitutter. FoU-aktiviteter Oslo og Akershus stor for nær halvparten av landets FoU-innsats i 2009, der næringslivet var dominerende aktør i Akershus, mens universitets- og høgskolesektoren var viktigste aktør i Oslo. Vestfold og Telemark landets nest høyeste andel FoU utført i næringslivet. Vestfold hadde den sterkeste veksten i FoU-utgifter fra 1999 til 2009 blant Oslofjordfylkene. Totale FoU-utgifter i 1999, 2007 og 2009 i løpende og faste 2000-priser etter fylke, samt 2009 etter sektor for utførelse og per innbygger. Mill kr. Løpende priser 2009 Faste 2000-priser Fylke 1999 2007 Totalt Næringsliv Institutt Universitet og høgskole Per cap 2 1999 2007 2009 Østfold 412,0 710,2 645,6 331,0 260,4 54,2 2 404 429,7 574,7 476,1 Akershus 3 030,2 4 753,7 5 939,4 3 345,0 1 793,8 800,6 11 257 3 160,6 3 846,6 4 380,3 Oslo 6 186,1 11 085,5 12 897,7 4 984,0 2 861,8 5 051,9 22 412 6 452,4 8 970,3 9 512,0 Buskerud 726,6 1 306,9 1 222,1 1 120,0 43,7 58,4 4 799 757,9 1 057,5 901,3 Vestfold 379,7 851,6 1 043,3 856,0 126,8 60,5 4 553 396,0 689,1 769,4 Telemark 290,7 604,7 777,2 636,0 78,6 62,6 4 639 303,2 489,3 573,2 1 Tallene for 2007 er korrigert i forhold til tidligere publiseringer, som følge av nye opplysninger fra viktige FoU -aktører i næringslivet. 2 Innbyggertall per 01.01.2009. Kilde: Norges forskningsråd (2011:169)

95 Oslo og Akershus sto i 1999, 2007 og 2009 for nær halvparten av landets FoU-innsats. I Akershus sto næringslivet for mer er enn halvparten av FoU-innsatsen, mens det var universitets- og høgskolesektoren som sto for den største delen av FoU-innsatsen i Oslo. Vestfold hadde, sammen med Telemark, nest høyeste andel FoU utført i næringslivet, 82 prosent (43 prosent på landsbasis). 86 prosent av aktiviteten i næringslivet ble utført innenfor industrien. Totalt ble det brukt vel 1 milliard kroner på FoU i Vestfold i 2009, tilsvarende 2,5 prosent av de totale FoU-utgiftene i Norge dette året. Andelen har steget fra 1,9 prosent i 1999. I perioden 1999 2009 var det en gjennomsnittlig, årlig realvekst i FoU-utgiftene på nesten 7 prosent. Bare Nordland og Møre og Romsdal hadde sterkere vekst (nær 4 prosent på landsbasis). 2007 2009 var det årlig gjennomsnittlig realvekst på 5,7 prosent (landsgjennomsnittet var nær 2 prosent). (Norges forskningsråd 2011:169). Finansiering Geografisk inndeling av Forskningsrådets støtte baserer seg på lokaliseringen til hovedkontraktspartner. Det kan gi et noe fortegnet bilde i store prosjekter hvor det er mange deltakere med ulik lokalisering. Vestfold har hatt klart sterkeste økningen i bevilgninger fra Forskningsrådet i perioden 2006-2010 Sterk økning i antallet FoU-prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2009 Forskningsrådets bevilgninger 2010 og totale FoU-utgifter etter fylke. Mill. kr. Nasjonal andel Fylke Mill. kr Nasjonal andel Endring 2006-2010 (faste priser) FoUutgifter 2009 Østfold 40,1 0,6 % 70,4 1,5 % Akershus 902,6 13,6 % 26,7 14,2 % Oslo 1 948,4 29,3 % 23,4 30,8 % Buskerud 48,8 0,7 % 27,8 2,9 % Vestfold 61,4 0,9 % 162,2 2,5 % Telemark 71,7 1,1 % 43,1 1,9 % Kilde: Norges forskningsråd (2011:154) Fra Forskningsrådet mottok Vestfold i 2009 i alt 61,4 mill kroner, som utgjorde 0,9 prosent av rådets samlede bevilgninger. Vestfolds samlede FoU-utgifter utgjorde i 2009 samtidig 2,5 prosenter av landets samlede FoU-utgifter. Vestfold hadde den klart største veksten i FoUutgifter fra 2006-2010, og ble på landsbasis bare forbigått av Møre og Romsdal (Norges forskningsråd 2011:154). Vestfold-deltakelse i Forskningsrådets prosjekter etter sektor og oppstartsår 2006-2010. 2006 2007 2008 2009 2010 UoH 4 5 3 2 Institutt 1 Næringsliv 4 1 4 13 14 Andre 1 1 2 8 6 5 18 18 Fotnote: Næringsliv omfatter også offentlig forvaltning og helseforetak Kilde: Norges forskningsråd (upublisert datasett)

96 Veksten i Vestfolds engasjement var særlig FoU-aktivitetene i næringsliv og offentlig forvaltning. Næringslivet finansierte 66 prosent av FoU-aktiviteten i fylket i 2009 (42 prosent på landsbasis). Utenlandske kilder finansierte 12 prosent av FoU-utgiftene (8 prosent på landsbasis). Bare Østfold og Akershus hadde høyere andel fra utlandet (Norges forskningsråd 2011:169). Regionale forskningsfond ble etablert fra 2010, som resultat av Forvaltningsreformen. Vestfold fylkeskommune etablerte Oslofjordfondet sammen med Buskerud, Telemark og Østfold, med årlig forvaltningskapital på 30 millioner kroner. Vestfold fylkeskommune er vertsfylke for fondet. Oslofjordfondets arbeid er i gang, og fylkeskommunen støtter sekretariatets a r- beid. Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) ble etablert i 2008, og er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. VRI Vestfold søkte og fikk tildeling for ny periode 2011-2013. VRI-prosjektet består av et samhandlingsprosjekt og et forskerprosjekt. Sentrale satsingsområder i samhandlingsprosjektet er klyngene knyttet til Elektronikk og mikro-nanoteknologi, Maritim næring med olje og gassindustri, og vannrensing. Sysselsetting i kunnskapsintensiv virksomhet FoU-innsatsen per sysselsatt i Vestfolds næringsliv er på samme nivå som Oslo, Buskerud og Telemark, men lavere enn Akershus Andelen FoU-personale med doktorgrad i næringslivet er lavere i Vestfold enn ellers i landet. Veksten i antall FoU-årsverk fra 1999 til 2009 var høyest i landet, nest etter Hedmark. Forskningsrådets Indikatorrapport 2011 viste at FoU-innsatsen i næringslivet i Vestfold var på 34 000 kroner per sysselsatt i 2009, som dermed var på samme nivå som Oslo, Buskerud og Telemark (27 100 på landsbasis). Både antall forskere/faglig personale per 1 000 sysselsatte og andel forskere/faglig personale med doktorgrad var lav. Noe kan tilskrives næring s- livets dominans i fylket, der andelen FoU-personale med doktorgrad var 10 prosent mot 40 prosent i høgskolesektoren. Andelen sysselsatte med lang høyere utdanning var 4,5 prosent i Vestfold (landsgjennomsnittet var 8 prosent) (Norges forskningsråd 2011:169). Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet var på 27 prosent (landsgjennomsnittet var 25 prosent). I 1999 ble det utført 575 FoU-årsverk i Vestfold. I 2009 hadde dette antallet steget til 969 forskerårsverk, tilsvarende en vekst på 68 prosent. Dette er landets nest høyeste vekst, kun Hedmark hadde høyere vekst. Fra 2007 til 2009 vokste antall utførte FoU-årsverk med 40. Det gir en vekst på 4 prosent, som er litt lavere enn for landet for øvrig (Norges fors k- ningsråd 2011:169). Kultur og fritid Arenaer og infrastruktur Av fylkeskommunene i Oslofjord-området var det ingen som hadde årlige bruttoinvesteringer i millionstørrelse til kultursektoren i hele perioden 2004-2010.

97 Med unntak for Holmestrand, Svelvik, Andebu, Tjøme og Lardal, hadde alle Vestfoldkommunene betydelige, årlige bruttoinvesteringer til kultursektoren i hele perioden 2004-2010. Tilrettelegging for kultur og fritid skjer delvis ved kommunale og fylkeskommunale investeringer i teknisk infrastruktur, ved utbygging av anlegg og arenaer. Siden slike investering s- prosjekter er av mer enkeltstående karakter, er en vurdering av utviklingstrekk av mindre relevans, men gir likevel en indikasjon. Brutto investeringsutgifter til kultursektoren etter kommune/ fylkeskommune og tid (1 000 kr) 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2004-2010 Horten 734 1 160 934 2 064 22 327 10 452 1019,1 % Holmestrand 239 5 388-4 057-554 - Tønsberg 202 12 938 5 108 9 572 19 636 30 450 496,1 % Sandefjord : 2 866 9 443 23 450 18 715 7 661-18,9 % Larvik 255 18 280 10 390 16 993 131 964 8 933-14,0 % Svelvik 73 4 755 613-4 948 929 51,5 % Sande : 548 256 5 534 6 963 1 815 609,0 % Hof : 118 11 651 7 158 1 159 505-95,7 % Re 1) : : : 5 489 1 101 6 567 - Andebu : - 34-1 600 25-26,5 % Stokke : 20 341 1 369 92 1 905 943-31,1 % Nøtterøy : 189 533 740 3 241 56 144 10433,6 % Tjøme : 1 066 344 6 106 5 - -100,0 % Lardal : 201 - - - - - Vestfold fk : 107 10 774 1 866-1 104-89,8 % Østfold fk : - 7 176-1 360 25 371 253,6 % Akershus fk : 1 996 4 800 2 680 80 - -100,0 % Oslo k : 353 - - - - - Buskerud fk 16 1 841 24 646 - - -100,0 % Telemark fk : - - - - - - Fotnote: En generell kompensasjonsordning for merverdiavgift innført fra 1.1.2004 gir brudd i tidsserien mellom 2003 og 2004 i ulike regnskapsbegreper. 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04692: K. Kultur nivå 3 (K) og tabell 04667: K. Kultur - nivå 3 (F). Bearbeidet. Av fylkeskommunene i Oslofjord-området, var der bare Vestfold, Østfold og Akershus som hadde bruttoinvesteringer i millionstørrelse til kultursektoren i 2005 og 2010. Alle de fem største Vestfold-kommunene hadde bruttoinvesteringer i millionstørrelse i både 2005 og 2010. Av de øvrige kommunene hadde alle unntatt Andebu, Tjøme og Lardal betydelige investeringer i kultursektoren i både 2005 og 2010. Drift og tilrettelegging kultur og fritid vil også kunne beskrives ved utviklingen av kommunenes og fylkeskommunenes netto driftsutgifter til kultursektoren.

98 Netto driftsutgifter til kultursektoren etter kommune/ fylkeskommune og tid (1 000 kroner) 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2004-2010 Horten 23 676 27 221 28 876 25 889 33 108 30 663 6,2 % Holmestrand 9 499 12 248 8 010 7 509 8 499 9 513 18,8 % Tønsberg 38 691 45 045 45 327 49 943 54 691 61 799 36,3 % Sandefjord : 53 820 50 932 51 854 56 196 66 859 31,3 % Larvik 36 497 50 675 51 706 59 499 80 223 68 828 33,1 % Svelvik 4 926 8 132 7 660 8 560 9 601 8 257 7,8 % Sande : 8 985 7 713 8 931 11 511 14 011 81,7 % Hof : 4 208 3 947 6 426 6 073 7 056 78,8 % Re 1) : : : 8 158 9 142 12 849 - Andebu : 4 162 4 497 5 033 4 415 6 024 34,0 % Stokke : 9 733 9 331 9 540 11 464 10 030 7,5 % Nøtterøy : 15 277 14 505 17 606 21 118 20 510 41,4 % Tjøme : 3 998 3 876 4 488 5 204 5 774 49,0 % Lardal : 1 976 1 917 1 999 2 284 2 571 34,1 % Vestfold fk : 36 509 44 877 47 253 44 022 66 857 49,0 % Østfold fk : 15 394 15 911 43 581 38 280 62 326 291,7 % Akershus fk : 57 062 56 502 63 144 66 677 681-98,8 % Oslo k : 73 290 98 544 4 497-5 587 4 871-95,1 % Buskerud fk : 37 791 37 271 39 634 44 742 53 231 42,8 % Telemark fk : 31 488 27 104 27 662 32 044 45 705 68,6 % Fotnote: En generell kompensasjonsordning for merverdiavgift innført fra 1.1.2004 gir brudd i tidsserien mellom 2003 og 2004 i ulike regnskapsbegreper. 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04692: K. Kultur nivå 3 (K) og tabell 04667: K. Kultur - nivå 3 (F). Bearbeidet. Drift og tilrettelegging kultur og fritid vil også kunne beskrives ved utviklingen av kommunenes og fylkeskommunenes netto driftsutgifter til kultursektoren. Av fylkeskommunene i Oslofjord-området, hadde Vestfold, Buskerud, Telemark og særlig Østfold vekst i sine netto driftsutgifter til kultursektoren i perioden 2004 til 2010. Med unntak for Horten, Svelvik og Stokke, hadde også samtlige Vestfold-kommuner betydelig vekst i sine netto driftsutgifter til kultursektoren i perioden 2004-2010 5. Bibliotek Alle fylkeskommunene i Oslofjord-området har økt sine netto driftsutgifter til bibliotektjenester i perioden 2004-2010, bortsett fra Vestfold fylkeskommune. Likevel bruker Vestfold fylkeskommune forholdsvis mer på bibliotektjenester enn de øvrige fylkeskommunene, med unntak for Buskerud. Både i Sande og Lardal har samlet bokutlån økt forholdsvis mye i perioden 2002-2010, mens utlånsvolumet derimot er redusert i de øvrige tolv kommunene. De fem største kommunene, bortsett fra Sandefjord, har også den forholdsvis største reduksjonen i utlånsvolum. 5 For Re kommune gjelder veksten fra 2005.

99 Netto driftsutgifter til bibliotektjenester er en indikator på utviklingen for dette tilbudet. Netto driftsutgifter 370 Folkebibliotek/ 740 Bibliotek etter kommune/ fylkeskommune og tid (1 000 kr) 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2004-2010 Horten 6 316 6 846 6 942 6 398 7 794 7 940 14,4 % Holmestrand 2 266 3 622 2 223 2 160 1 899 2 009-9,6 % Tønsberg 7 363 9 569 10 422 11 520 10 074 9 319-10,6 % Sandefjord : 8 852 9 225 9 810 9 452 10 230 10,9 % Larvik 8 123 9 351 8 669 8 867 10 343 10 573 22,0 % Svelvik 1 044 1 347 1 217 1 385 1 357 1 221 0,3 % Sande : 1 979 1 938 2 215 3 167 2 522 30,1 % Hof : 839 596 742 685 1 162 95,0 % Re 1) : : : 1 538 1 524 1 856 - Andebu : 1 034 1 118 1 219 1 307 1 203 7,6 % Stokke : 2 845 2 787 2 732 2 482 2 599-6,7 % Nøtterøy : 5 034 5 433 5 708 6 420 6 549 20,5 % Tjøme : 1 115 1 237 1 247 1 418 1 449 17,1 % Lardal : 806 486 632 773 735 51,2 % Vestfold fk : 8 215 8 234 13 725 7 015 7 029-14,6 % Østfold fk : 3 102 5 012 4 465 4 958 6 731 34,3 % Akershus fk : 8 554 8 124 8 795 11 126 12 227 50,5 % Oslo k : 2 557-2 103 4 197-129 4 871 - Buskerud fk : 8 087 7 143 7 080 9 005 8 372 17,2 % Telemark fk : -233 5 048 4 856 5 920 5 478 8,5 % Fotnote: En generell kompensasjonsordning for merverdiavgift innført fra 1.1.2004 gir brudd i tidsserien mellom 2003 og 2004 i ulike regnskapsbegreper. 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04692: K. Kultur nivå 3 (K) og tabell 04667: K. Kultur - nivå 3 (F). Bearbeidet. Alle fylkeskommunene i Oslofjord-området har økt sine netto driftsutgifter til bibliotektjenester i perioden 2004-2010, bortsett fra Vestfold fylkeskommune. Vestfold fylkeskommune bruker likevel forholdsvis mer på bibliotektjenester enn de øvrige fylkeskommunene, med unntak for Buskerud. Av de fem største Vestfold-kommunene er det bare Tønsberg som har redusert sine netto driftsutgifter til folkebibliotektjenester fra 2004 til 2010. Både Larvik og Nøtterøy har derimot økt sine utgifter med mer enn 20 prosent. Av de øvrige kommunene er det bare Stokke har redusert sine driftsutgifter, mens Hof, Lardal og Sande har økt sine utgifter forholdsvis mest. Samlet bokutlån fra folkebibliotekene er en indikator på hvordan etterspørselen utvikler seg. Bokutlån, totalt bokutlån fra folkebibliotek etter kommune og tid 2002 2004 2006 2008 2010 2002-2010 Horten 148 597 140 540 116 004 128 282 125 733-15,4 % Holmestrand 34 826 33 719 28 307 26 670 21 047-39,6 % Tønsberg 319 411 324 849 267 100 280 433 270 354-15,4 % Sandefjord 240 629 246 837 229 764 217 396 229 387-4,7 % Larvik 210 511 193 539 175 337 181 245 178 542-15,2 % Svelvik 19 254 20 688 17 471 15 704 13 911-27,8 % Sande 37 080 39 259 45 176 45 709 54 671 47,4 % Hof 5 788 6 410 6 031 6 498 5 488-5,2 % Re 1) : : 29 947 31 085 31 696 -

100 2002 2004 2006 2008 2010 2002-2010 Andebu 17 822 23 579 20 425 19 623 16 488-7,5 % Stokke 37 605 40 644 36 607 35 834 35 489-5,6 % Nøtterøy : : : : : - Tjøme 17 750 21 905 19 758 18 216 15 799-11,0 % Lardal 7 534 9 882 10 742 8 784 10 102 34,1 % Vestfold 1 096 807 1 101 851 1 002 669 1 015 479 1 008 707-8,0 % Fotnote: En generell kompensasjonsordning for merverdiavgift innført fra 1.1.2004 gir brudd i tidsserien mellom 2003 og 2004 i ulike regnskapsbegreper. 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04692: K. Kultur - nivå 3 (K). Bearbeidet. Både i Sande og Lardal har samlet bokutlån økt forholdsvis mye i perioden 2002-2010, mens utlånsvolumet derimot er redusert i de øvrige tolv kommunene. De fem største kommunene, bortsett fra Sandefjord, har også den forholdsvis største reduksjonen i utlånsvolum. På fylkesbasis var utlånsreduksjonen fra 2002 til 2010 på 8 prosent. Nærmiljøanlegg Antall søknader om spillemidler til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg er mer enn halvert siden 2005, samtidig som kostnadene til slike anlegg har økt betydelig Antall søknader om spillemidler og samlet søknadsvolum (millioner kr) i Vestfold 2004-2011 120 100 80 60 40 Nærmiljø Ordinære Tot. Søksum i mill 20 0 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011 Kilde: Vestfold fylkeskommune, Kultur- og folkehelsesektoren Vestfold fylkeskommune fordeler årlig cirka 31 millioner kroner i spillemidler til kommuner, idrettslag og foreninger. Disse midlene fordeler seg på ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Nærmiljøanlegg er mindre aktivitetsanlegg uten organisert trening, og de skal være plassert i nærheten av der det bor mennesker. Dette er anlegg som skaper stor aktivitet og har stor betydning for miljøet der anlegget blir etablert. De siste årene har søknadsmassen på denne type anlegg gått ned. Med fortsatt tilflytting til Vestfold, vil det være behov flere slike anlegg, og behov for rehabilitering og vedlikehold av eksisterende anlegg. Etablering av slike anlegg har blitt mer kostnadskrevende. Siden ordningen med nærmiljøanlegg ble etablert i 2003, har summen spillemidler til slike anlegg stått

101 uendret. Det betyr at kommuner og organisasjoner må stille med mer egenkapital for å reise slike anlegg. Målrettede kultursatsinger Den kulturelle skolesekken i Vestfold omfattet i skoleåret 2010-2011 i alt 118 skoler med 29 136 elever, hvorav også fire privatskoler med 480 elever. Den kulturelle skulesekken skal bidra til at skoleelevene får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Tiltaket startet i Sandefjord kommune i 1997, og ble definert som nasjonal satsing fra 2001. Aktiviteter og hendelser i Den kulturelle skolesekken for grunnskoler, tilrettelagt av kommuner og fylkeskommune i Vestfold 2010-2011 Aktiviteter 1) Hendelser 2) Elever K FK K FK K FK Visuell kunst 44 5 411 323 9 319 5 375 Scenekunst 26 19 190 279 5 400 27 662 Musikk 17 16 153 374 5 966 49 778 Litteratur 17 10 179 124 3 870 2 638 Film 3) 12-130 - 7 870 - Dans - 6-96 - 9 186 Kunstarter i samspill 9-87 - 3 790 - Kulturarv 59 2 524 130 14 125 2 871 Haugar - 6-114 - 2 900 Ikke fordelt 14-62 - 1 841 - Totalt 198 64 1 736 1 440 52 181 100 410 Fotnote: Visuell kunst=bildekunst, arkitektur, design, skulptur og kunsthåndverk 1) Aktiviteter: Antall produksjoner 2) Hendelser: Antall forestillinger, konserter etc 3) Filmaktiviteter samfinansieres av kommunene og fylkeskommunen Kilde: Vestfold fylkeskommune Aktiviteter og hendelser i Den kulturelle skolesekken for videregående skoler, tilrettelagt av Vestfold fylkeskommune 2009-2010 Aktiviteter 1) Hendelser 2) Elever 2009 2010 2009 2010 2009 2010 Visuell kunst 1 2 11 17 376 575 Scenekunst 2 4 14 21 4 355 7 209 Musikk 1 2 6 7 4 355 3 580 Litteratur 2 2 16 9 1 001 885 Film 2 3 9 12 2 512 2 859 Dans - - - - - - Kunstarter i samspill - - - - - - Kulturarv - - - - - - Haugar - - - - - - Ikke fordelt - - - - - - Totalt 8 13 56 66 12 599 15 108 Fotnote: Visuell kunst=bildekunst, arkitektur, design, skulptur og kunsthåndverk 1) Aktiviteter: Antall produksjoner 2) Hendelser: Antall forestillinger, konserter etc Kilde: Vestfold fylkeskommune Den kulturelle skolesekken i Vestfold omfattet i skoleåret 2010-2011 i alt 118 skoler med 29 136 elever, hvorav også fire privatskoler med 480 elever. Storparten av aktivitetene i

102 grunnskolen var i 2010-2011 knyttet til visuell kunst og kulturarv, mens visuell kunst, scenekunst og litteratur var hovedinnholdet i aktivitetene i de videregående skolene året før. Frivillighet Det gjennomsnittlige antall frivillige lag som mottok kommunale driftsstilskudd var stabilt fra 2008 til 2010 i Vestfold og Buskerud, men økte i de fire øvrige Oslofjord-fylkene. Et forholdsvis høyere antall lag mottok kommunale driftstilskudd i Vestfold enn i de øvrige fylkene, bortsett fra Oslo. Blant de fem største Vestfold-kommunene økte antall tilskuddsmottakere i Tønsberg, Nøtterøy og særlig i Horten, men ble redusert i Sandefjord og særlig i Larvik. Blant de øvrige kommuner er det særlig Re og Lardal som skiller seg ut, med en sterk vekst i antall mottakere fra 2008. Frivillige lag og foreninger, som har søkt og mottar kommunale driftstilskudd, omfatter Sangog musikkforeninger, teater- og dansforeninger, idrettslag, skytterlag og andre foreninger 6. Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd etter kommune/ region og tid 2008 2010 2002-2010 Horten 17 35 105,9 % Holmestrand 26 24-7,7 % Tønsberg 112 115 2,7 % Sandefjord 125 121-3,2 % Larvik 122 91-25,4 % Svelvik 16 0-100,0 % Sande 23 26 13,0 % Hof 11 11 0,0 % Re 32 66 106,3 % Andebu 26 31 19,2 % Stokke 15 8-46,7 % Nøtterøy 25 37 48,0 % Tjøme 11 8-27,3 % Lardal 12 19 58,3 % Gj.snitt Vestfold 41 42 2,4 % Gj.snitt Østfold 34 38 11,8 % Gj.snitt Akershus 50 56 12,0 % Gj.snitt Oslo 675 786 16,4 % Gj.snitt Buskerud 40 41 2,5 % Gj.snitt Telemark 37 41 10,8 % Fotnote: For fylkene er angitt gjennomsnittstall pr kommune.. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04909: K. Kultur - nivå 2 (K). Bearbeidet. Det gjennomsnittlige antall frivillige lag som mottok kommunale driftsstilskudd var stabilt fra 2008 til 2010 i Vestfold og Buskerud, men økte i de fire øvrige Oslofjord-fylkene. Et forholdsvis høyere antall lag mottok kommunale driftstilskudd i Vestfold enn i de øvrige fylkene, bortsett fra Oslo. Blant de fem største Vestfold-kommunene økte antall tilskuddsmottakere i Tønsberg, Nøtterøy og særlig i Horten, men ble redusert i Sandefjord og særlig i Larvik. Et forholdsvis høye- 6 Frivillige barne- og ungdomsforeninger inngår ikke i denne oppstillingen.

103 re lag mottok i 2010 driftstilskudd fra Tønsberg, Sandefjord og Nøtterøy kommuner, enn fra Horten og Larvik kommuner. Blant de øvrige kommuner er det særlig Re og Lardal som skiller seg ut, med både et forholdsvis høyt antall mottakere i 2010 og en sterk vekst i antall mottakere fra 2008. Byer og bosteder Kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir nærmere omtale av følgende temaområder: o Arealbruk og utbyggingsmønster o Boligbygging o Stedsutvikling o Kulturminnevern (bygninger) Landskap og naturressurser Kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir nærmere omtale av følgende temaområder: o Vann og vassdrag o Jord, skog og berggrunn o Flora og fauna o Natur- og friluftsområder o Kulturminnevern (arealer) Klima, miljø og energibruk Klima Fra 1991 til 2008 økte utslippet av klimagasser med 8,6 prosent i Vestfold, mot 8,1 prosent på landsbasis. I alle de seks Oslofjord-fylkene, bortsett fra Telemark, var det mobil forbrenning som sto for de største klimagassutslippene i 2008. Både i Østfold, Oslo og Vestfold sto stasjonær forbrenning for nær like store utslipp. Klimagassene omfatter karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), der utslipp av CO2 bidrar mest til drivhuseffekten. Menneskelig aktivitet øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.

Millioner tonn CO2-ekvivalenter 104 Utslipp av klimagasser av klimagasser i Vestfold 1991-2008 1,45 1,4 1,35 1,3 1,25 1,2 1991 1995 2000 2005 2007 2008 Kilde: Fylkesmannen i Vestfold/ Miljøstatus i Vestfold Fra 1991 til 2008 økte utslippet av klimagasser med 8,6 prosent i Vestfold, mot 8,1 prosent på landsbasis (ekskl. klimagassutslipp fra petroleumsvirksomheten). Utslipp av klimagasser til luft (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) etter kommune/ region, kilde og tid 2008 Horten Stasjonær forbrenning 8,7 Prosessutslipp 9,5 Mobil forbrenning 48,3 Holmestrand Stasjonær forbrenning 29,6 Prosessutslipp 12,7 Mobil forbrenning 47,4 Tønsberg Stasjonær forbrenning 398,5 Prosessutslipp 47,8 Mobil forbrenning 88,1 Sandefjord Stasjonær forbrenning 31,1 Prosessutslipp 19,0 Mobil forbrenning 100,0 Larvik Stasjonær forbrenning 21,0 Prosessutslipp 43,1 Mobil forbrenning 170,7 Svelvik Stasjonær forbrenning 41,8 Prosessutslipp 2,2 Mobil forbrenning 11,5 Sande Stasjonær forbrenning 2,7 Prosessutslipp 12,2 Mobil forbrenning 41,9 Hof Stasjonær forbrenning 1,0 Prosessutslipp 3,6 Mobil forbrenning 10,8 Re Stasjonær forbrenning 3,6 Prosessutslipp 74,4 Mobil forbrenning 42,1 Andebu Stasjonær forbrenning 1,7 Prosessutslipp 8,0 Mobil forbrenning 12,8

105 2008 Stokke Stasjonær forbrenning 7,8 Prosessutslipp 14,8 Mobil forbrenning 44,2 Nøtterøy Stasjonær forbrenning 7,8 Prosessutslipp 9,2 Mobil forbrenning 31,5 Tjøme Stasjonær forbrenning 1,6 Prosessutslipp 1,8 Mobil forbrenning 12,3 Lardal Stasjonær forbrenning 0,8 Prosessutslipp 6,0 Mobil forbrenning 16,4 Vestfold Stasjonær forbrenning 557,8 Prosessutslipp 264,1 Mobil forbrenning 678,1 Østfold Stasjonær forbrenning 606,0 Prosessutslipp 321,3 Mobil forbrenning 713,0 Akershus Stasjonær forbrenning 224,8 Prosessutslipp 368,6 Mobil forbrenning 1 536,7 Oslo Stasjonær forbrenning 453,2 Prosessutslipp 147,0 Mobil forbrenning 718,6 Buskerud Stasjonær forbrenning 230,6 Prosessutslipp 290,5 Mobil forbrenning 821,7 Telemark Stasjonær forbrenning 1 281,4 Prosessutslipp 1 836,6 Mobil forbrenning 509,0 Fotnote: Utslipp fra utenriks sjøfart ved havn og utenriks luftfart ved lufthavn er inkludert. Disse utslippene inngår ikke i nasjonale utslipp. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08616: Utslipp til luft: klimagasser, forsurende gasser m.m., etter kilde (K). Bearbeidet. I alle de seks Oslofjord-fylkene, bortsett fra Telemark, var det mobil forbrenning som sto for de største klimagassutslippene i 2008. Både i Østfold, Oslo og Vestfold sto stasjonær forbrenning for nær like store utslipp. Telemark hadde det klart største utslippet av klimaga s- ser, og prosessindustri var den viktigste utslippskilden. Klimagassutslippene i Vestfold var lavere enn i Østfold og Akershus, men høyere enn i Oslo og Buskerud. Den klart viktigste kilden til klimagassutslipp på kommunenivå i Vestfold var stasjonær forbrenning i Tønsberg (hovedsakelig Slagentangen), men mobil forbrenning i Sandefjord og Larvik var også betydelig utslippskilder.

106 Utslipp av klimagasser av klimagasser i Vestfold 1991-2008 Kilde: Fylkesmannen i Vestfold/ Miljøstatus i Vestfold Det forholdsvis utslippene pr innbygger i Tønsberg, Re og Svelvik er knyttet til henholdsvis Essos oljeraffineri på Slagentangen, NOAH på Langøya og Norgips. Vestfold har hevet seg etter at vekten av innlandsisen under siste istid forsvant, og dette vil fortsette gjennom dette århundret. Det er likevel beregnet at havnivået i Vestfold i 2050 vil være fra 10 til 15 cm høyere enn i 2000. I 2100 er det beregnet at havnivået vil være rundt en halv meter høyere enn i 2000 (DSB 2009). Utslipp og avfall Utslipp av fosfor fra kommunale avløpsanlegg 2003 til 2009 var stabilt eller ble redusert i alle Oslofjord-fylkene, og størst var reduksjonen i Vestfold. For utslipp av nitrogen har utviklingen gått i motsatt retning, og klart størst har økningen i utslipp vært i Buskerud, men forholdsvis beskjeden økning i Vestfold. Blant Oslofjord-fylkene har mengden husholdningsavfall per innbygger fra 2002 til 2010 vokst sterkest i Vestfold. I 2010 var avfallsmengden per innbygger, nest etter Telemark, også høyest i Vestfold. Blant Vestfold-kommunene var det bare i Stokke og Lardal at avfallsmengden ble redusert, mens de øvrige kommunene hadde sterk vekst i avfallsmengde, og sterkest var veksten i Svelvik. Blant Oslofjord-fylkene var veksten i andel utsortert husholdningsavfall størst i Vestfold fra 2004 til 2010, og fylket hadde i 2010 også den klart høyeste andelen utsortert avfall. Også ti av Vestfold-kommunene hadde sterk vekst i andel utsortert avfall, mens Lardal hadde en sterk reduksjon i sin andel utsortert avfall. Lardal hadde i 2010 også den klart minste andelen utsortert husholdningsavfall.