Ukens statistikk 11. - 15. oktober 41 Ny statistikk Harmonisert konsumprisindeks for Norge, per 15. september.............................. 3 Konsumprisindeksen, per 15. september........ 4 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. september.......................... 5 Produsentprisindeksen, per 15. september...... 6 Månedlig elektrisitetsstatistikk, august......... 7 Fergetransport mellom Norge og utlandet, august 9 Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, høsten 1998.............. 10 Kommunehelsetjenesten. Leger, fysioterapeuter og forebyggende tjenester, 1998..................... 12 Campingstatistikk, august.................... 16 Hyttegrendstatistikk, august.................. 17 Norskregistrerte skips anløp i utenlandske havner, 1998 18 Utenrikshandelen med varer, 3. kvartal. Volumog prisindekser................................. 19 Utenrikshandelen med varer, september........ 21 Annet stoff Statistikk mot år 2000: 1980-1981: Mer fritid og mindre husarbeid.................... 23
Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)
Dagens statistikk 11.10. Mer informasjon: http://www.ssb.no/hkpi/ Kontaktpersoner: Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 22 86 47 16 Harmonisert konsumprisindeks for Norge, per 15. september Fallende priser på teletjenester For september var harmonisert konsumprisindeks 106,9 (1996=100), en økning på 0,8 prosent fra august i år. Fra september i fjor til september i år (12-månedersveksten) økte harmonisert konsumprisindeks med 1,8 prosent, mens økningen i august var på 1,7 prosent. Totalindeksen for EØS-området var i august 104,5, en økning på 0,2 prosent fra juli. 12-månedersveksten i august var på 1,2 prosent. Oppgangen i den harmoniserte konsumprisindeksen fra august til september skyldes i hovedsak prisøkning på klær og skotøy etter sommersalget samt dyrere elektrisitet og husleie. Lavere priser for teletjenester, matvarer og drikkevarer uten alkohol En prisnedgang på 0,8 prosent for matvarer og drikkevarer uten alkohol ga det største bidraget til den lave 12-månedersveksten i EØS-området, mens prisene på teletjenester falt mest med en nedgang på 4,6 prosent. Bortsett fra Finland og Frankrike har alle landene innenfor EØS-området hatt synkende priser på teletjenester. I samme periode har Norge hatt et fall i prisene på teletjenester med 8,5 prosent. Dyrere transport, tjenester og avgiftspliktige varer Prisene på utdanning steg med 3,8 prosent og var den konsumgruppen som hadde den største prisstigningen i EØS-området. På andre tjenester som helsepleie og hotell-og restauranttjenester var det en økning på henholdsvis 2,0 og 2,7 prosent. Prisene på transport økte også med 2,7 prosent, mens avgiftspliktige varer som alkohol og tobakk økte med 3,2 prosent. Harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre utvalgte land Junijuli Juliaugust Endring i prosent Juli August 1998-1998- juli august September 1998- september Norge.......... -0,3-0,5 1,7 1,7 * Sverige......... -0,5 0,0 0,2 0,8 Danmark....... -0,3 0,3 2,0 2,4 Finland......... -0,3 0,1 1,4 1,3 Tyskland........ 0,5 0,0 0,6 0,7 Storbritannia.... -0,7 0,4 1,3 1,3 EU............ 0,0 0,1* 1,1 1,2* ØMU.......... 0,2 0,1* 1,1 1,2* USA 1.......... 0,2 0,3 2,1 2,3 Japan 1......... -0,4-0,1 1 Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. Ukens statistikk nr. 41/ 3
Dagens statistikk 11.10. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kpi/ Kontaktpersoner: Frode.Bendiksen@ssb.no, tlf. 22 00 44 27 Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 22 86 47 16 Konsumprisindeksen, per 15. september Sterk økning i elektrisitetsprisene Konsumprisindeksen gikk opp med 0,9 prosent fra 15. august til 15. september i år. Oppgangen skyldes i hovedsak prisøkning på klær og skotøy etter sommersalget samt dyrere elektrisitet og husleie. Konsumprisindeksen steg med 2,1 prosent fra september i fjor til september i år (12-månedersveksten), og totalindeksen for september var 102,6 (1998=100). Prisene på klær og skotøy gikk opp med 6,9 prosent fra august til september i år etter det tradisjonelle sommersalget. Klesplagg hadde en prisoppgang på over 8 prosent fra august og ligger nå 1 prosent over nivået i juli. Høyere boutgifter Elektrisitetsprisen, inkludert nettleie og avgifter, økte med 5,9 prosent fra august. Det er kraftprisen som har blitt dyrere, og kraftselskapene har signalisert ytterligere oppgang i de kommende månedene. Prisen på parafin, fyringsoljer og andre produkter til oppvarming av bolig steg også sist måned. Husleiene steg med 0,7 prosent i 3. kvartal i år. På samme tid i fjor viste husleiene en vekst på 0,2 prosent. Det var ingen forskjell i veksten mellom leier for leide boliger og leiene i borettslagsboliger. Prisene på tjenester til vedlikehold av bolig viste en sterkere vekst enn husleiene i samme periode. Siste 12 måneder 12-månedersveksten økte fra 1,9 prosent i august til 2,1 prosent i september. Hovedårsaken er den sterke økningen i elektrisitetsprisene fra august til september. I samme tidsrom i fjor falt prisen på elektrisitet med 0,3 prosent. Matvareprisene har økt med 1,6 prosent de siste 12 månedene. 12-månedersveksten på matvarer er redusert hver måned siden november 1998. Årsaken til dette er at matvareprisene steg sterkt i 1998, mens prisveksten i år viser en utflating. Det er spesielt norske jordbruksvarer som kjøtt, brød og kornprodukter, melk, ost og egg som har bidratt til denne utviklingen. Fiskeprisene har imidlertid fortsatt å stige, og 12-månedersveksten fra september i fjor til september i år var på 6,4 prosent. Konsumprisindeksen. 1998=100 Indeks September Augustseptember Endring i prosent September 1998- september Januarseptember 1998- januarseptember Totalindeks........ 102,6 0,9 2,1 2,2 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer..... 102,8-0,1 1,3 3,3 Alkoholdrikker og tobakk........... 103,5 0,4 3,2 3,0 Klær og skotøy..... 99,6 6,9-0,8-1,1 Bolig, lys og brensel.102,2 1,4 2,5 1,7 Møbler og hush. artikler mv......... 101,6 0,5 1,5 1,4 Helsepleie......... 105,5 0,1 4,5 5,0 Transport......... 103,5 0,2 2,8 2,5 Post- og teletjenester 90,7 0,1-9,4-6,2 Kultur og fritid..... 102,6-2,3 2,3 Utdanning........ 108,5 5,3 5,3 4,7 Hotell- og restauranttjenester.......... 103,7 0,8 2,1 3,7 Andre varer og tjenester.......... 104,5 0,3 3,6 4,0 4 Ukens statistikk nr. 41/
Dagens statistikk 11.10. Mer informasjon: http://www.ssb.no/pif/ Kontaktpersoner: Ronny:Haugan@ssb.no, tlf. 22 86 47 40 Erik.Skauen@ssb.no, tlf. 22 86 48 91 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. september Økte priser på brenselsstoffer Prisene for førstegangsomsatte varer innenlands steg med 0,4 prosent fra forrige måned. Brenselsstoffene var den viktigste drivkraften bak økningen, mens nedgang i matvarene dempet veksten. Fra september 1998 til september i år (12-månedersveksten) har prisene totalt sett steget med 2,3 prosent. Gruppen brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft hadde en prisøkning på 2,1 prosent fra august. Høye priser på råolje i september er en viktig årsak for økningen innenfor gruppen. På verdensmarkedet steg råoljeprisen (Brent Blend) med vel 11 prosent fra forrige måned. Fall i USAs oljelagre og OPECs vilje til å opprettholde produksjonskuttene styrte oljeprisen til årets toppnotering - 22 dollar per fat. Prisstigning for de fleste av oljeproduktene bidro også til oppgangen i gruppen. Sterkere prisøkning fra august til september i år enn for samme periode i fjor førte til at 12-månedersveksten for gruppen brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft endte på 11,6 prosent etter å ha vært 10,7 prosent i august. Oppgangen i totalindeksen ble dempet av noe lavere priser på matvarer. Gruppen matvarer og levende dyr falt med 0,5 prosent i forhold til august. Godt vær i store deler av Sør-Norge har ført til stor tilgang av varer i grønnsaksmarkedet og dermed fall i prisene. Slaktetiden forsetter, og tilgangen av storfe er fremdeles stor. Fårekjøtt viser også fallende utvikling, men lammeslaktingen har ennå ikke toppsesong. Bearbeidede kjøttvarer viste derimot prisoppgang fra forrige måned og demmet dermed opp for noe av fallet. Lavere priser på importert råkaffe bidro også til å dempe veksten for gruppen matvarer. De fleste av de andre gruppene viste oppgang fra august til september. Gruppen maskiner og transportmidler hadde en svak nedgang på 0,2 prosent. Dette var først og fremst på grunn av lavere priser ved import av maskiner med videre. Indeks etter anvendelse Gruppert etter anvendelse er det konsumvarer som viser størst vekst med 0,2 prosent fra august til september. 12-månedersveksten for konsumvarer endte på 1,9 prosent i september. Investeringsvarer hadde en svak nedgang på 0,1 prosent fra august til september og en 12-månedersvekst på 1,1 prosent. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 1981=100 September August - september Endring i prosent September 1998- september Januarseptember 1998- januarseptember Totalindeks......... 177,0 0,4 2,3 1,2 Matvarer og levende dyr.............. 176,6-0,5-1,5-0,3 Drikkevarer og tobakk 269,3 1,7 7,2 5,9 Råvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer. 156,2 0,7 1,6-0,4 Brenselsstoffer, brenseslolje og elektrisk kraft............. 163,0 2,1 11,6 3,1 Dyre- og plantefett, voks............. 179,9-1,5-1,3 2,6 Kjemikalier........ 168,1 1,4 1,2 1,0 Bearbeidede varer... 175,7 - -0,3 0,1 Maskiner og transportmidler........ 183,6-0,2 1,9 1,9 Forskjellige ferdigvarer 194,3 0,2 1,6 1,2 Ukens statistikk nr. 41/ 5
Dagens statistikk 11.10. Mer informasjon: http://www.ssb.no/ppi/ Kontaktpersoner: Ronny.Haugan@ssb.no, tlf. 22 86 47 40 Erik.Skauen@ssb.no, tlf. 22 86 48 91 Produsentprisindeksen, per 15. september Oljeprisen stiger fortsatt... Vekst i prisene på råolje og oljerelaterte produkter er den viktigste årsaken til at totalindeksen stiger med 0,8 prosent fra august til september. Økning i metallprisene trekker i samme retning. 12-månedersendringen stiger fra 4,0 til 4,5 prosent i september. Den gjennomsnittlige prisen på Brent Blend i september var på knapt 22,5 dollar. Dette er det høyeste gjennomsnittet siden januar 1997 og en økning på over 11 prosent fra august. I forhold til september i fjor var det en økning på nesten 70 prosent. Dette fører til en økning i gruppen oljeutvinning og bergverksdrift på 4,8 prosent. Fra august til september økte 12-månedersveksten fra 28,5 til 31,3 prosent. Industriens priser noe opp De to gruppene som bidrar mest er produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter, og produksjon av metaller. Den førstnevnte gruppen har hatt en stigning på 0,8 prosent fra august til september, etter 2,3 prosent forrige måned. Metallindeksen økte med 2,3 prosent, fra 1,7 forrige måned. Denne økningen kom primært fra eksport av ikke-jernholdige metaller. Også London Metal Exchange (LME) for september viste en økning i prisene på aluminium, nikkel, bly, kopper og sink. Innenfor gruppen produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakk var det også en del bevegelser. Prisene på drikkevarer steg noe, mens næringsmidler ellers hadde en nedgang. Samlet ga dette en beskjeden økning på 0,1 prosent for gruppen. Den totale stigningen for industrien var på 0,4 prosent, om lag samme nivå som i de to foregående månedene. 12-månedersveksten økte dermed fra 2,0 til 2,3 prosent. Produsentprisindeks. 1981=100 September August - september Endring i prosent September 1998- september Januarseptember 1998- januarseptember Totalindeks.......... 170,3 0,8 4,52,1 Oljeutvinning og bergverksdrift.......... 115,4 4,8 31,3 12,0 Industri............ 176,2 0,4 2,3 1,4 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer........ 203,2 0,1 0,5 1,5 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær- og lærvarer 159,0 0,1 0,7 1,0 Produksjon av trevarer 186,7-0,1-0,4-0,5 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet...... 202,4 0,2 3,0 2,6 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter...... 135,0 0,8 8,5 2,5 Produksjon av mineralske produkter..... 215,4-1,8 2,0 Produksjon av metaller................ 138,3 2,3 1,6-1,6 Produksjon av verkstedprodukter....... 189,3 0,1 1,7 1,8 6 Ukens statistikk nr. 41/
Dagens statistikk 12.10. Mer informasjon: http://www.ssb.no/elektrisitet/ Kontaktpersoner: Vegard.Hansen@ssb.no, tlf. 22 86 47 70 Pal.Marius.Bergh@ssb.no, tlf. 22 00 44 20 Månedlig elektrisitetsstatistikk, august Høy produksjon av elektrisk kraft Produksjonen av elektrisk kraft var i august 9 705 GWh. Dette er det høyeste nivået på produksjonen som er målt for denne måneden, 7,3 prosent høyere enn den forrige rekorden fra 1998. Forbruket av elkraft var 7 997 GWh. Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i august. 1979-. GWh 10000 Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft per måned. GWh 15000 8000 12000 6000 9000 4000 6000 2000 3000 0 0-2000 79 81 Total produksjon 87 89 Bruttoforbruk 83 85 Eksportoverskudd 91 93 95 97 99 Forbruk i kraftintensiv industri (ekskl. uprioritert kraft til elektrokjeler) Juli Bruttoforbruk -3000 Jan. 96 Juli Jan. 97 Total produksjon Eksportoverskudd Jan. 98 Juli Jan. 99 Juli Forbruk i kraftintensiv industri (ekslusive uprioritert kraft til elektrokjeler) For tredje måneden på rad har det vært en rekordhøy produksjon av elektrisk kraft. Økningen i elproduksjonen for de fem fylkene som produserer mest elkraft (Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland) var hele 17,8 prosent sammenlignet med august i fjor. Produksjonen av elektrisk kraft i årets sju første måneder var i alt 79 542 GWh. Dette er 6,7 prosent høyere enn tilsvarende periode i 1998. De siste 12 månedene er det produsert 121 943 GWh, en økning på 3,7 prosent sammenlignet med tilsvarende 12- månedersperiode i fjor. Forbruket av elektrisk kraft gikk noe ned i august sammenlignet med samme måned i fjor, som har forbruksrekorden for denne måneden. Nedgangen i elforbruket var 0,7 prosent, til 7 997 GWh. Det er i første rekke annet forbruk enn i kraftintensiv industri som bidro til denne nedgangen. Dette forbruket av elkraft gikk ned med 3,2 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, mens elforbruket i kraftintensiv industri økte med 123 GWh eller 4,8 prosent. Det er spesielt forbruket i produksjon av aluminium og andre metaller som har en relativt stor økning med 7,3 prosent, mens forbruket i produksjonen av kjemiske råvarer har en økning på 4,0 prosent. Elforbruket i produksjonen av jern, stål og ferrolegeringer har en liten nedgang sammenlignet med august i fjor. Hittil i år er det totale innenlandske forbruket av elektrisk kraft 78 576 GWh, som er en økning på 1,4 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 1998. For de siste 12 måneder har økningen i elforbruket vært på 1,8 prosent sammenlignet med forrige 12-månedersperiode i fjor. Nettoeksport av elkraft Utvekslingen av elektrisk kraft med utlandet ga et eksportoverskudd på 1 709 GWh i august. Dette er den tredje måneden på rad hvor Norge eksporterte mer elektrisk kraft enn vi importerte. Kraftutvekslingen med utlandet hittil i år ga eksportoverskudd på 967 GWh, mot et eksportunderskudd på 2 922 GWh i tilsvarende periode i 1998. Også for de siste 12 måneder har det vært et eksportert mer elektrisk kraft enn vi har importert. For de siste 12 måneder har det blitt eksportert 7 726 GWh elektrisk kraft og importert 7 472 GWh. Dette gir et eksportoverskudd på 256 GWh. I begynnelsen av august nådde fyllingsgraden i vannmagasinene sitt foreløpige høyeste nivå på 90,3 prosent av total magasinkapasitet. Deretter sank fyllings- Ukens statistikk nr. 41/ 7
Månedlig elektrisitetsstatistikk, august Dagens statistikk 12.10. graden noe gjennom hele august. I midten av august, mandagen i uke 33, var fyllingsgraden 89,4 prosent. Det er 13,3 prosentpoeng høyere enn medianen for perioden 1982-1991. Tabell 1 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall September 1997 t.o.m. august 1998 12-månedersperioder Januar-august August September 1998 t.o.m august Endring i prosent 1998 Endring i prosent 1998 Østfold................ 4 624 4 725 2 3 250 3 217-1 447 300 Akershus............... 962 931-3 664 622-6 97 63 Oslo................... 61 91 50 46 61 33 0 3 Hedmark............... 2 435 2 444 0 1 626 1 571-3 198 130 Oppland............... 5 722 5 945 4 4 045 3 770-7 432 359 Buskerud............... 9 648 10 185 6 6 293 6 527 4 598 548 Vestfold................ 14 16 13 10 12 23 0 0 Telemark............... 11 713 13 247 13 7 442 8 388 13 813 1 006 Aust-Agder............. 4 189 4 599 10 2 443 3 007 23 134 255 Vest-Agder............. 7 674 9 746 27 4 705 6 312 34 477 668 Rogaland............... 8 551 10 776 26 5 630 7 048 25 768 1 059 Hordaland.............. 15 531 15 505 0 9 584 10 772 12 1 340 1 498 Sogn og Fjordane........ 13 306 13 718 3 7 947 9 324 17 1 262 1 271 Møre og Romsdal........ 6 762 5 727-15 4 259 3 637-15 582 350 Sør-Trøndelag........... 5 286 4 154-21 3 487 2 712-22 452 162 Nord-Trøndelag.......... 3 325 2 994-10 2 016 1 886-6 214 246 Nordland............... 14 153 13 091-8 8 643 8 155-6 1 075 1 359 Troms................. 2 261 2 502 11 1 509 1 568 4 34 252 Finnmark............... 1 343 1 501 12 945 923-2 116 171 Svalbard............... 50 48-5 33 31-5 3 3 Total produksjon......... 117 610 121 943 3,7 74 575 79 542 6,7 9 042 9 705 Vannkraft.............. 116 888 121 182 3,7 74 087 79 010 6,6 9 004 9 638 Varmekraft............. 722 761 5,4 489 533 9,0 37 67 + Import............... 6 867 7 472 8,8 5 439 4 865-10,6 148 76 - Eksport............... 4 935 7 726 56,5 2 517 5 831 131,7 1 140 1 785 = Brutto forbruk innenlands. 119 542 121 690 1,8 77 498 78 576 1,4 8 050 7 997 Forbruk 1 i kraftintensiv industri 2................ 30 045 30 882 2,8 20 102 20 527 2,1 2 532 2 655 Prod. av kjemiske råvarer................ 5 326 5 046-5,3 3 592 3 395-5,5 408 425 Prod. av jern, stål og ferrolegeringer.......... 6 704 7 205 7,5 4 567 4 692 2,7 620 616 Prod. av aluminium og andre metaller............ 18 015 18 631 3,4 11 943 12 440 4,2 1 504 1 614 1 Målt hos mottakeren. 2 Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler. 8 Ukens statistikk nr. 41/
Dagens statistikk 13.10. Mer informasjon: http://www.ssb.no/ferge/ Kontaktpersoner: Sissel.Varli@ssb.no, tlf. 62 88 54 18 Oystein.M.Linnestad@ssb.no, tlf. 62 88 55 37 Fergetransport mellom Norge og utlandet, august Færre utenlandske passasjerer 156 682 utenlandske passasjerer reiste med ferge ut av Norge i august. Dette var en nedgang på 18 463 passasjerer eller 10,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Nedgangen har blant annet sammenheng med lavere fergekapasitet i august på strekningen Oslo-Kiel. Det var tyskerne som hadde den største nedgangen i antall utreiste passasjerer. I august i år var det 73 897 tyske passasjerer mot 89 613 i august i fjor, en reduksjon på 17,5 prosent. 11 170 nederlandske passasjerer reiste med ferge i august, en reduksjon på hele 25,7 prosent sammenlignet med august. Det var omtrent uendret antall utreiste danske passasjerer både i august og i perioden januar til august sammenlignet med fjoråret. Derimot økte antallet svenske passasjerer med 16,4 prosent i august i år i forhold til august i fjor, til 18 267. 218 562 norske passasjerer reiste med ferge i august, en økning på 3,4 prosent fra august i fjor. Antall utreiste passasjerer i alt var 375 244 mot 386 597 i august i fjor. Dette var en nedgang på 11 353 eller 2,9 prosent. I perioden januar til august i år har det reist 2 329 611 passasjerer i alt, en økning på 2,8 prosent i forhold til samme periode i fjor. Det ble fraktet 69 025 kjøretøy ut av Norge, hvorav 47,7 prosent var norske. Det var en reduksjon på 4 644 kjøretøy eller 6,3 prosent sammenlignet med august i fjor. 36 101 kjøretøy var utenlandske, og dette var en nedgang på 5 249 kjøretøy eller 12,7 prosent. Det var 229 færre utenlandske busser, en nedgang på 20,5 prosent fra august i fjor. I alt ble det fraktet 1 501 busser i august. I perioden januar til august ble det fraktet 367 885 kjøretøy ut av landet, en økning på 3,9 prosent i forhold til samme periode i fjor. Andelen norske kjøretøy utgjorde 62,3 prosent. Sammenlignet med fjoråret var det en økning på 3,3 prosentpoeng. Antallet utenlandske kjøretøy ble redusert med 4,4 prosent i samme periode, til 138 753 kjøretøy. Tabell 1 Fergetransport. Utreiste passasjerer fra Norge til utlandet, etter nasjonalitet I alt Norske I alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Utenlandske Frankrike Østerrike Belgia Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Andre land 1998 Januaraugust 2 265 275 1 547 561 717 714 84 718 272 853 7 31 93035 078 4 882 5 763 262 856 2 295 252 2 9801 038 9 754 2 950 358 Januar 154 069 94 131 59 938 3 863 40 176-318 986 46 31 13 961 14 1 29 25 449 25 14 Februar 178 723 116 420 62 303 5 147 47 620-1 238 1 001 7 19 6 923 8-36 1 234 61 8 Mars 204 090 144 440 59 650 6 329 36 981-2 095 1 115 68 21 12 476 19-24 21 446 43 12 April 216 796 167 175 49 621 9 982 20 243-2 872 668 174 69 14 837 8 4 81 38 511 124 10 Mai 238 818 174 291 64 527 11 302 21 057 1 4 242 1 679 190 102 24 426 39 12 60 44 703 640 30 Juni 329 333 237 851 91 482 11 969 24 110 2 4 923 4 968 596 746 41 277 104 10 404 168 1 338 811 56 Juli 556 849 401 801 155 048 20 437 48 933 4 6 843 9 624 1 894 2 300 59 343 321 68 1 407 379 2 766 640 89 August 386 597 211 452 175 145 15 689 33 733 0 9 399 15 037 1 907 2 475 89 613 1 782 157 939 362 3 307 606 139 1 Januaraugust 2 329 611 1 626 503 703 108 100 444 280 646 23 23 394 27 885 3 579 4 396 239 851 1 962 189 3 064 1 015 14 541 1 863 256 Januar 148 581 92 582 55 999 3 100 36 181 0 250 918 37 24 15 080 12 0 48 7 312 13 17 Februar 199 507 129 354 70 153 7 420 50 688 5 1 252 1 755 28 67 8 470 11 1 30 8 396 21 1 Mars 238 708 169 483 69 225 9 962 42 639 1 1 897 704 23 88 13 511 7 8 14 7 308 35 21 April 227 304 173 079 54 225 11 890 21 958 0 2 681 843 88 50 16 187 4 0 30 37 402 39 16 Mai 260 367 195 586 64 781 13 191 21 827 6 2 679 1 649 285 63 23 414 20 6 76 31 1 230 285 19 Juni 343 159 257 177 85 982 14 115 24 439 5 2 822 3 836 384 494 36 300 80 6 385 170 2 488 428 30 Juli 536 741 390 680 146 061 22 499 49 532 2 4 025 7 010 1 374 1 582 52 992 342 46 1 364 443 4 298 501 51 August 375 244 218 562 156 682 18 267 33 382 4 7 788 11 170 1 360 2 028 73 897 1 486 122 1 117 312 5 107 541 101 1 Tallene for er foreløpige og kan bli endret senere. Ukens statistikk nr. 41/ 9
Dagens statistikk 13.10. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Kontaktpersoner: Lise.M.Styrk.Hansen@ssb.no, tlf. 62 88 54 73 Aud.Melgaard.Holoien@ssb.no, tlf. 62 88 52 70 Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, høsten 1998 Færre studenter ved UiO Studenttallet ved Universitetet i Oslo (UiO) gikk markert ned fra høstsemesteret 1997 til høstsemesteret 1998. Ved de andre universitetene endret studenttallet seg lite. Totalt var det registrert 82 300 studenter ved landets universiteter og vitenskapelige høgskoler høsten 1998. Studenter ved universitetene per 1. oktober 1988-1998 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Universitetet i Oslo Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Høstsemesteret 1998 var det registrert 34 100 studenter ved UiO, en nedgang på 5 prosent fra 1997 da det var 35 800 studenter ved dette universitetet. Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det registrert 16 500 studenter høsten 1998, en liten nedgang fra foregående år. Studenttallet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) var 18 200 og ved Universitetet i Tromsø (UiTø) 6 100. Ved disse to universitetene holdt studenttallet seg forholdsvis stabilt fra 1997 til 1998. Studenttallet endret seg heller ikke så mye ved de fleste vitenskapelige høgskoler. Norges Handelshøyskole (NHH) og Norges Landbrukshøgskole (NLH) hadde flest studenter med henholdsvis 2 706 og 2 042. Ved Norges idrettshøgskole økte studenttallet fra 636 til 703 studenter, en økning på 11 prosent. Nedgangen i studenttallet gjorde seg gjeldende på de fleste fagfeltene. På fagfeltet administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ble studenttallet redusert fra 25 900 i 1997 til 24 000 i 1998 og på fagfeltet humaniora fra 16 800 til 15 800. På fagfeltet helsevern økte imidlertid studenttallet fra 5 300 til 5 700. Tendensen er den samme som vi kunne registrere fra 1996 til 1997. Færre menn enn kvinner Mennene utgjorde i underkant av 47 prosent av alle studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Bare vel 41 prosent av studentene ved UiO var menn. Både ved UiB og ved UiTø var det om lag 45 prosent menn blant studentene og ved NTNU hele 56 prosent, noe som skyldes den høye andelen menn på sivilingeniørstudiet. Ved NHH var to av tre studenter menn. NLH hadde omtrent like mange mannlige og kvinnelige studenter, mens det var overvekt av menn både ved Norges idrettshøgskole og Norges musikkhøgskole. Ved Norges veterinærhøgskole var bare 28 prosent av studentene menn og ved Menighetsfakultetet i overkant av 40 prosent. Mennene dominerer fagfeltet industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk, mens kvinnene er i klart flertall på fagfeltene humaniora og administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus. 10 Ukens statistikk nr. 41/
Dagens statistikk 13.10. Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og viten- Tabell 1 Studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, etter kjønn og lærested. Høstsemesteret I alt Menn Kvinner Lærested 1996 19971998 1996 19971998 1996 19971998 I alt.................. 86 239 84 403 82 340 40 586 39 928 38 479 45 653 44 475 43 861 Universitetet i Oslo..... 38 266 35 796 34 112 16 262 15 176 14 144 22 004 20 620 19 968 Universitetet i Bergen... 17 134 16 850 16 517 7 617 7 539 7 369 9 517 9 311 9 148 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. 17 114 18 049 18 195 9 594 10 168 10 139 7 520 7 881 8 056 Universitetet i Tromsø.. 6 720 6 264 6 135 3 109 2 916 2 796 3 611 3 348 3 339 Norges Handelshøyskole 2 733 2 728 2 706 1 873 1 852 1 822 860 876 884 Norges landbrukshøgskole............... 1 903 2 179 2 042 980 1 074 990 923 1 105 1 052 Menighetsfakultetet... 628 761 775 305 325 318 323 436 457 Norges veterinærhøgskole............... 405 399 430 108 113 119 297286 311 Arkitekthøgskolen i Oslo 310 293 270 177 176 155 133 117 115 Norges idrettshøgskole. 552 636 703 317 368 394 235 268 309 Norges musikkhøgskole. 474 448 455 244 221 233 230 227 222 Tabell 2Studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, etter kjønn og fagfelt. Høstsemesteret Fagfelt I alt Menn Kvinner 1996 19971998 1996 19971998 1996 19971998 I alt.................. 86 239 84 403 82 340 40 586 39 928 38 479 45 653 44 475 43 861 Humaniora og estetikk.. 16 991 16 835 15 843 6 496 6 459 6 044 10 495 10 376 9 799 Undervisning......... 4 038 4 1673 442 1 210 1 329 1 093 2 828 2 838 2 349 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus.............. 29 577 25 944 24 057 13 106 11 646 10 792 16 471 14 298 13 265 Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk. 19 938 18 905 18 769 13 462 12 838 12 767 6 476 6 067 6 002 Helsevern............ 4 859 5 334 5 681 1 954 2 2172 274 2 905 3 1173 407 Jordbruk, skogbruk og fiske............... 1 359 1 775 1 615 671 886 788 688 889 827 Tjenesteyting og forsvar. 80 121 134 48 62 80 32 59 54 Uspesifisert fagfelt..... 9 397 11 322 12 799 3 639 4 491 4 641 5 758 6 831 8 158 Ukens statistikk nr. 41/ 11
Dagens statistikk 14.10. Mer informasjon: http://www.ssb.no/helsetjko/ Kontaktpersoner: Bjorn.Gabrielsen@ssb.no, tlf. 22 00 44 26 Kommunehelsetjenesten. Leger, fysioterapeuter og forebyggende tjenester, 1998 Fortsatt økende privatisering Ved utgangen av 1998 utførte leger med fast lønn 673 årsverk i kommunehelsetjenesten utenfor eldreomsorgen. Dette tilsvarer en nedgang på 82 årsverk sammenlignet med 1997. I samme periode økte antall årsverk av leger i privat praksis med 177. Overgang av leger fra fastlønnede kommunale stillinger til privat praksis er et trekk ved legetjenesten i kommunene som har pågått på nesten hele 1990-tallet. Frem til 1990 økte antall årsverk uført av fastlønnsleger for siden å stagnere. Etter 1992 begynte årsverk av fastlønnede leger utenfor eldreomsorgen å gå ned, og fra 1992 til 1998 har disse blitt redusert med 473. I 1998 sto fastlønnslegene for om lag 20 prosent av alle legeårsverkene i kommunehelsetjenesten utenom eldreomsorg. Flere leger og fysioterapeuter Samtidig med at det har blitt færre fastlønnede leger, har dette blitt mer enn kompensert av flere leger i privat praksis. Sammenlignet med 1997 har totalt antall legeårsverk økt med 115. Det må understrekes at den reelle veksten for leger nok er noe mindre enn statistikken gir uttrykk for. Som et ledd i oppstart av fastlegeordningen er avtaleløse leger i Sentrum bydel, Oslo, blitt inkludert i statistikken. Det er grunn til å tro at disse tidligere ikke har vært med i statistikkgrunnlaget. Målt i forhold til befolkning er det best legedekning i de minst sentrale kommunene. Det er også disse kommunene som har den største veksten i legedekningen fra 1997 til 1998. Antall årsverk utført av fysioterapeuter økte med 105 fra 1997 til 1998. I motsetning til legedekningen er det de mest sentrale kommunene som har den beste dekningsgraden. Sammenlignet med situasjonen på slutten av 1980-tallet har forskjellen i dekningsgraden mellom kommunegrupper med ulik sentralitet gradvis blitt mindre. Små og usentrale kommuner har behov for flere årsverk per innbygger for å gi et tilbud som er likeverdig med det man finner i store og sentrale kommuner. Dette innebærer at innbyggere i distriktene foreløpig ikke har samme tilbud om fysikalsk behandling som andre. Etter endringer i folketrygdloven vil det ikke lenger utbetales trygderefusjoner til privatpraktiserende helsepersonell uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune. Allmennpraktiserende leger er, i påvente av innføring av fastlegeordningen, unntatt fra disse endringene. For fysioterapeuter har endringene ført til at antall årsverk av fysioterapeuter uten avtale om driftstilskudd er redusert fra 214 i 1997 til 51 i 1998. Flesteparten av disse har trolig gått over i praksis med driftsavtale med kommunen. Foreløpig er det for tidlig å si hvilken effekt endringer i refusjonsordningene vil få for den geografiske spredningen av fysioterapeuter. Vekst i timeverk av jordmødre og helsesøstre I perioden 1997 til 1998 økte antall årsverk av jordmødre i kommunehelsetjenesten fra 241 i 1997 til 258 ved utgangen av 1998. Tilsvarende økte årsverk av helsesøstre fra 1 578 til 1 611. Målt i antall årsverk per bruker, er det de minst sentrale kommunene som har den beste tilgangen på tjenester fra disse yrkesgruppene. De siste ti årene har antall årsverk utført av jordmødre økt med 157. Størst har veksten vært etter innføring av obligatorisk svangerskapskontroll ved jordmor etter 1994. Perioden 1994-1998 står for nesten 60 prosent av veksten i antall årsverk av jordmødre hele tiårsperioden sett under ett. Fra 1988 til 1998 har årsverk av helsesøstre i kommunehelsetjenesten økt med 511. Samtidig har, målt i dekningsgrader, veksten av disse yrkesgruppene vært størst i de minst sentrale deler av landet. Leger og fysioterapeuter i pleie- og omsorgstjenestene I 1998 utførte leger og fysioterapeuter arbeid tilsvarende henholdsvis 222 og 382 årsverk innen institusjoner for eldre og funksjonshemmede og hjemmetjenestene. Målt i prosent av den samlede arbeidsinnsatsen av disse yrkesgruppene utgjør dette 6 prosent for leger og 10 prosent for fysioterapeuter. Andelene var om lag de samme i 1997 og som i 1998. 12 Ukens statistikk nr. 41/
Dagens statistikk 14.10. Kommunehelsetjenesten. Leger, fysioterapeuter og forebyggende tjenester, 1998 Tabell 1 Utførte årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten utenfor institusjoner for eldre og hjemmetjenestene. Årsverk per 10 000 innbyggere. Sentralitet. 1987-1998 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Leger per 10 000 innbyggere............. 7,27,0 7,0 7,1 7,27,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner..... 8,7 9,3 9,3 9,5 9,5 9,5 9,8 9,8 10,1 9,8 9,7 10,0 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner.... 7,5 7,5 7,6 7,7 7,6 7,7 7,9 8,0 8,1 7,9 8,1 8,1 Sentralitet 2 Sentrale kommuner.......... 6,6 6,4 6,6 6,7 6,8 6,9 7,0 7,1 7,3 7,3 7,4 7,5 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner..... 7,0 6,4 6,4 6,5 6,6 6,9 6,9 7,0 6,9 7,0 7,0 7,3 Fysioterapeuter per 10 000 innbyggere.... 6,0 6,0 6,0 6,26,4 6,6 6,7 6,7 6,9 7,3 7,4 7,6 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner..... 4,2 4,3 4,4 4,8 5,1 5,3 5,6 5,4 5,9 6,3 6,8 6,9 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner.... 4,8 4,8 4,9 5,2 5,5 5,6 5,9 6,1 5,8 8,6 6,8 7,1 Sentralitet 2 Sentrale kommuner.......... 5,7 5,6 5,7 5,9 6,0 6,2 6,4 6,6 6,9 7,1 7,4 7,4 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner..... 6,8 6,8 6,8 6,9 7,2 7,3 7,3 7,2 7,4 7,5 7,6 7,9 Jordmødre per 10 000 fødte.............. 17,1 18,6 18,1 18,6 20,5 23,8 26,6 26,6 33,4 36,8 40,3 44,2 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner..... 62,6 62,1 70,0 72,2 80,0 86,6 89,0 84,2 95,5 103,2 116,5 122,4 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner.... 22,9 31,6 28,5 31,1 30,3 36,8 41,6 34,0 49,3 50,3 50,8 58,1 Sentralitet 2 Sentrale kommuner.......... 7,5 11,5 7,1 7,8 8,2 12,4 15,4 15,8 22,7 27,0 29,0 34,1 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner..... 7,2 7,4 7,2 7,3 9,0 10,4 13,1 15,5 20,0 22,4 25,4 27,8 Helsesøstre per 10 000 barn 0-4 år......... 43,4 41,241,4 41,241,6 41,4 44,7 47,8 49,6 50,8 52,1 53,3 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner..... 46,4 48,2 52,0 52,8 52,5 53,7 56,2 60,5 62,8 61,4 65,2 66,5 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner.... 41,8 41,3 35,7 43,1 44,4 47,0 47,3 51,6 51,4 57,1 53,1 57,3 Sentralitet 2 Mindre sentrale kommuner.... 41,7 42,5 42,9 38,9 39,2 40,6 43,4 46,9 50,4 51,8 53,5 54,6 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner..... 43,5 38,6 38,6 38,7 39,3 37,7 41,9 44,4 45,6 46,7 48,1 49,0 Tabell 2Utførte årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten utenfor institusjoner for eldre og hjemmetjenestene. Sentralitet. 1987-1998 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Leger.................................. 2 995 2 935 2 960 3 016 3 069 3 137 3 211 3 264 3 299 3 305 3 351 3 466 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner..... 580 614 608 618 619 614 637 633 649 631 620 634 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner.... 247 248 252 255 253 258 266 270 271 264 272 271 Sentralitet 2 Sentrale kommuner.......... 702 688 717 726 738 750 770 778 805 803 822 839 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner..... 1 467 1 385 1 384 1 417 1 460 1 514 1 538 1 582 1 574 1 607 1 637 1 723 Fysioterapeuter......................... 2 480 2 515 2 549 2 623 2 743 2 818 2 888 2 921 3 033 3 208 3 256 3 361 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner..... 279 285 292 313 335 341 361 353 380 402 435 435 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner.... 157 158 164 172 184 189 196 205 196 287 228 238 Sentralitet 2 Sentrale kommuner.......... 607 606 616 639 648 682 704 726 757 783 819 834 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner..... 1 437 1 465 1 477 1 499 1 576 1 605 1 626 1 637 1 699 1 735 1 774 1 854 Jordmødre............................. 90 101 104 110 125 145 161 160 201 222 241 258 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner..... 51 51 59 61 69 75 76 71 81 86 93 96 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner.... 10 14 13 14 15 17 20 16 22 23 23 25 Sentralitet 2 Sentrale kommuner.......... 10 15 10 11 12 18 22 23 32 38 40 46 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner..... 20 21 22 23 30 35 43 51 67 75 85 91 Helsesøstre............................. 1 120 1 100 1 142 1 172 1 220 1 241 1 355 1 453 1 504 1 538 1 578 1 611 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner..... 188 197 215 221 222 229 241 259 267 259 270 273 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner.... 87 88 78 97 102 110 112 122 120 133 123 130 Sentralitet 2 Sentrale kommuner.......... 266 278 288 268 277 292 313 338 361 371 383 391 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner..... 580 537 561 587 619 610 688 735 756 775 801 818 Ukens statistikk nr. 41/ 13
Kommunehelsetjenesten. Leger, fysioterapeuter og forebyggende tjenester, 1998 Dagens statistikk 14.10. Tabell 3 Utførte årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten utenfor institusjoner for eldre og hjemmetjenestene. Årsverk per 10 000 innbyggere. Kommunestørrelse. 1987-1998 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Leger.................... 7,27,0 7,0 7,1 7,27,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 0-1 999................ 10,8 12,0 11,5 12,1 11,6 12,6 12,9 13,2 12,9 12,2 12,4 13,2 2 000-2 999............ 9,6 10,3 9,9 10,2 10,1 10,3 10,8 10,5 10,8 10,2 10,3 9,9 3 000-4 999............ 7,9 8,3 8,7 8,5 8,7 8,6 8,8 8,8 9,2 9,1 9,1 9,1 5 000-8 999............ 7,4 7,3 7,3 7,6 7,6 7,8 7,6 8,0 8,0 7,9 8,0 8,2 9 000-13 999........... 6,9 6,9 6,8 6,9 7,0 6,9 7,3 7,2 7,2 7,2 7,3 7,5 14 000-24 999.......... 6,2 6,3 6,3 6,4 6,4 6,7 6,7 7,0 7,0 6,9 6,8 7,1 25 000-49 999.......... 6,5 6,3 6,3 6,3 6,5 6,5 6,6 6,5 6,8 6,8 7,1 7,0 50 000+............... 7,1 6,2 6,3 6,5 6,6 6,8 7,0 7,0 6,8 7,0 7,0 7,4 Fysioterapeuter........... 6,0 6,0 6,0 6,26,4 6,6 6,7 6,7 6,9 7,3 7,4 7,6 0-1 999................ 3,3 3,6 3,8 4,6 4,6 5,1 5,2 5,3 5,7 6,0 6,9 6,9 2 000-2 999............ 4,0 4,1 4,3 4,5 4,8 4,9 5,1 5,3 5,8 6,0 6,7 7,0 3 000-4 999............ 4,4 4,4 4,4 4,8 5,1 5,2 5,3 5,5 5,5 5,9 6,5 6,7 5 000-8 999............ 4,6 4,7 4,9 4,9 5,3 5,4 5,8 5,7 6,1 6,3 6,7 6,8 9 000-13 999........... 5,1 5,1 5,1 5,4 5,7 5,9 6,1 6,0 6,1 7,7 6,5 6,7 14 000-24 999.......... 6,1 6,2 6,0 6,0 6,4 6,5 6,6 6,9 7,0 7,1 7,3 7,5 25 000-49 999.......... 5,9 5,8 5,9 6,1 6,1 6,4 6,9 6,5 6,8 7,0 7,3 7,6 50 000+............... 7,9 7,8 7,9 7,9 8,1 8,3 8,1 8,1 8,3 8,5 8,4 8,5 Jordmødre............... 17,1 18,6 18,1 18,6 20,5 23,8 26,6 26,6 33,4 36,8 40,3 44,2 0-1 999................ 34,3 28,3 27,8 27,8 31,7 48,6 49,6 68,6 73,3 75,9 99,3 115,8 2 000-2 999............ 67,0 59,6 81,3 77,7 70,6 71,9 74,5 76,8 113,4 125,0 137,3 141,5 3 000 4 999............ 57,1 53,9 54,3 60,5 62,8 67,9 80,5 66,7 82,7 81,4 91,7 100,9 5 000-8 999............ 24,0 35,9 36,1 38,9 44,6 49,7 49,6 41,7 53,6 59,3 65,2 69,7 9 000-13 999........... 16,2 18,1 16,8 16,7 22,9 25,2 26,9 24,4 30,9 39,6 42,0 43,6 14 000-24 999.......... 8,2 9,0 7,3 7,9 7,4 10,8 13,1 17,2 19,4 21,7 26,5 33,3 25 000-49 999.......... 4,9 6,3 4,1 3,8 4,9 8,4 11,5 13,4 17,9 21,6 22,1 23,7 50 000+............... 5,6 6,8 6,2 5,8 7,5 9,2 11,9 14,3 18,2 19,6 22,0 23,7 Helsesøstre............... 43,4 41,241,4 41,241,6 41,4 44,7 47,8 49,6 50,8 52,1 53,3 0-1 999................ 62,4 65,9 69,8 70,7 74,4 72,8 76,5 84,4 83,6 82,0 86,3 90,7 2 000-2 999............ 50,2 52,0 48,9 51,8 54,5 57,8 55,0 60,7 64,6 65,2 63,8 71,6 3 000-4 999............ 41,3 43,3 45,9 48,3 45,5 49,0 50,2 56,5 60,3 57,2 60,1 61,9 5 000-8 999............ 39,7 40,1 41,5 41,6 42,1 42,2 47,5 50,2 51,8 53,7 54,7 54,1 9 000-13 999........... 39,6 38,3 39,6 40,9 41,8 43,8 44,0 46,3 45,8 48,8 50,6 50,5 14 000-24 999.......... 41,2 41,6 39,9 39,5 39,7 40,8 43,2 47,1 49,1 48,9 50,1 50,8 25 000-49 999.......... 39,9 38,9 40,6 36,5 36,5 38,4 41,0 43,5 46,0 49,0 51,2 51,0 50 000+............... 47,7 39,5 38,5 38,5 39,7 35,6 41,4 43,6 45,2 46,5 47,3 49,7 Tabell 4 Utførte årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten utenfor institusjoner for eldre og hjemmetjenestene. Årsverk per 10 000 innbyggere. Fylke. 1987-1998 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Leger per 10 000 innbyggere.......... 7,27,0 7,0 7,1 7,27,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 Østfold.......................... 6,5 6,2 6,6 6,6 6,6 6,7 6,7 6,7 6,7 6,9 7,1 7,0 Akershus......................... 6,5 6,4 6,1 6,0 6,2 6,5 6,5 6,8 6,9 6,6 6,6 6,8 Oslo............................. 9,1 7,1 7,3 7,5 7,5 7,6 7,8 7,4 7,5 7,8 7,8 8,6 Hedmark......................... 7,0 7,1 7,2 7,5 7,1 7,3 7,3 7,6 7,8 7,7 7,7 7,9 Oppland......................... 7,9 7,8 8,0 8,1 8,2 8,1 8,2 8,6 8,2 8,4 8,3 8,6 Buskerud......................... 6,7 7,3 6,9 7,1 7,2 7,3 7,2 7,4 7,4 7,7 7,6 7,6 Vestfold.......................... 6,4 6,0 6,3 6,2 6,5 6,6 6,5 6,5 7,4 6,4 6,8 7,0 Telemark......................... 7,6 6,9 7,2 7,5 7,6 7,7 7,8 7,7 7,8 7,7 7,9 8,1 Aust-Agder....................... 7,4 7,4 7,3 7,3 7,9 7,8 8,0 8,5 8,3 8,3 8,4 8,3 Vest-Agder....................... 7,4 7,1 7,3 7,7 7,9 8,4 8,5 8,1 8,1 8,1 8,1 8,3 Rogaland......................... 6,2 6,0 6,0 6,0 6,1 6,0 6,2 6,3 6,6 6,5 6,6 7,1 Hordaland........................ 6,3 6,1 6,4 6,7 7,1 7,0 7,1 7,2 6,9 7,0 7,1 7,2 Sogn og Fjordane.................. 7,6 8,2 8,3 8,7 8,4 8,8 8,6 8,5 8,9 8,6 8,7 8,7 Møre og Romsdal.................. 7,8 7,6 7,7 7,8 7,8 7,7 7,9 7,9 8,1 8,0 8,2 8,2 Sør-Trøndelag..................... 6,2 6,3 6,0 5,8 6,0 6,7 6,9 7,2 6,7 6,9 7,1 7,1 Nord-Trøndelag.................... 6,8 7,0 7,4 7,1 6,8 7,4 8,1 8,0 7,9 7,6 7,7 7,5 Nordland......................... 7,5 7,8 7,6 7,9 8,0 8,2 8,5 8,5 8,9 8,6 8,9 8,9 Troms........................... 8,2 8,6 8,1 8,5 8,1 8,2 9,0 8,4 8,8 8,7 8,5 8,5 Finnmark......................... 9,8 11,7 11,2 10,6 10,7 10,8 11,5 11,4 11,3 11,1 10,7 11,6 14 Ukens statistikk nr. 41/
Dagens statistikk 14.10. Kommunehelsetjenesten. Leger, fysioterapeuter og forebyggende tjenester, 1998 Tabell 4 (forts.). Utførte årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten utenfor institusjoner for el- 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Fysioterapeuter per 10 000 innbyggere. 6,0 6,0 6,0 6,26,4 6,6 6,7 6,7 6,9 7,3 7,4 7,6 Østfold.......................... 5,6 5,6 5,6 6,0 6,3 6,2 6,4 6,3 6,3 6,6 6,8 6,5 Akershus......................... 7,1 7,2 7,0 7,0 7,4 7,6 7,9 7,5 7,7 7,5 7,6 7,9 Oslo............................. 9,7 9,5 9,7 9,5 9,8 9,9 9,3 8,9 8,7 9,3 9,2 9,5 Hedmark......................... 6,4 6,4 6,5 6,7 6,3 7,2 7,1 7,3 7,6 8,1 8,1 8,1 Oppland......................... 6,7 6,7 7,1 7,2 7,2 7,2 7,7 7,8 8,3 8,2 8,7 9,4 Buskerud......................... 7,1 7,5 7,7 7,4 8,3 8,6 8,6 8,3 8,8 8,8 9,2 9,1 Vestfold.......................... 6,8 6,3 6,4 6,8 6,6 6,6 7,2 6,9 6,8 6,9 6,9 7,2 Telemark......................... 4,8 4,7 4,5 5,2 5,1 5,3 6,0 6,1 6,0 6,2 6,7 6,9 Aust-Agder....................... 5,0 4,7 4,9 5,4 5,8 6,1 6,0 6,6 6,6 6,7 7,0 7,2 Vest-Agder....................... 5,6 5,5 5,8 5,8 5,6 6,1 5,8 6,0 6,0 6,0 6,5 6,7 Rogaland......................... 3,7 3,9 4,1 4,3 4,5 4,6 4,6 4,7 5,2 5,1 5,7 5,6 Hordaland........................ 5,5 5,4 5,5 5,8 5,8 6,1 6,2 6,4 6,8 7,1 7,1 7,5 Sogn og Fjordane.................. 4,5 4,3 4,7 4,9 5,5 5,3 5,5 6,3 6,0 6,3 6,7 6,7 Møre og Romsdal.................. 4,8 4,9 5,2 5,1 5,7 5,6 5,9 5,7 6,0 6,2 6,8 6,9 Sør-Trøndelag..................... 4,2 4,2 4,3 4,6 4,7 4,7 4,9 5,5 5,7 6,0 6,2 6,4 Nord-Trøndelag.................... 4,4 4,9 4,5 5,0 5,3 5,4 5,5 5,4 5,6 6,0 6,5 7,0 Nordland......................... 4,8 5,0 4,4 4,8 5,0 5,4 5,8 5,9 6,4 10,2 7,0 7,0 Troms........................... 6,0 5,9 5,8 5,9 6,5 6,0 7,0 7,3 8,0 7,9 8,2 8,5 Finnmark......................... 4,8 4,0 4,8 5,0 5,8 5,6 5,8 6,4 6,3 6,6 7,5 8,0 Jordmødre per 10 000 fødte........... 17,1 18,6 18,1 18,6 20,5 23,8 26,6 26,6 33,4 36,8 40,3 44,2 Østfold.......................... 4,3 8,4 5,4 5,2 6,8 7,6 7,9 12,3 15,7 19,5 22,4 31,1 Akershus......................... 11,0 6,5 6,7 5,8 8,2 8,6 10,6 13,9 19,5 25,1 22,0 24,7 Oslo............................. 8,5 12,9 8,6 7,9 10,3 12,2 16,4 21,6 23,7 25,4 26,9 25,5 Hedmark......................... 9,8 5,3 5,7 6,6 3,1 8,1 12,1 17,1 29,3 36,6 40,4 39,4 Oppland......................... 16,7 21,9 16,8 19,2 18,1 30,7 30,5 25,1 37,1 47,9 50,0 59,8 Buskerud......................... 27,0 23,3 27,3 29,5 25,5 24,4 27,0 27,9 31,3 36,2 36,9 48,0 Vestfold.......................... 8,0 14,9 6,9 5,0 5,1 5,1 8,1 9,3 12,9 19,4 19,9 23,7 Telemark......................... 12,9 18,2 16,2 20,2 21,1 31,2 38,4 34,9 40,8 44,2 58,1 59,0 Aust-Agder....................... 6,6 3,9 3,7 7,8 9,3 13,5 25,0 30,4 33,4 37,9 42,2 38,4 Vest-Agder....................... 6,2 5,4 5,6 5,6 9,2 11,7 24,0 20,1 31,0 33,6 38,2 42,2 Rogaland......................... 12,7 10,1 11,0 14,1 15,8 16,3 16,9 14,4 27,8 26,9 28,5 29,9 Hordaland........................ 14,2 14,5 17,3 16,0 17,8 20,4 23,0 23,3 27,3 33,8 39,1 44,0 Sogn og Fjordane.................. 47,6 45,1 65,7 66,7 58,8 65,7 54,1 70,2 87,5 95,7 104,0 118,1 Møre og Romsdal.................. 38,4 47,4 46,7 47,2 47,7 48,4 50,0 45,3 68,7 68,7 69,0 71,1 Sør-Trøndelag..................... 12,0 15,3 11,4 11,0 13,1 18,2 22,0 18,5 22,1 27,3 34,5 34,9 Nord-Trøndelag.................... 24,6 34,0 40,5 34,2 39,9 55,0 57,2 44,2 47,1 55,2 61,7 64,1 Nordland......................... 30,1 40,5 40,5 41,6 55,7 64,0 65,6 60,8 62,4 57,3 63,9 70,0 Troms........................... 19,8 17,2 16,6 17,3 27,7 30,6 18,7 21,2 19,4 29,6 45,3 59,6 Finnmark......................... 65,2 63,3 53,1 62,5 63,3 63,9 98,6 82,0 101,0 80,4 101,3 118,0 Helsesøstre per 10 000 barn 0-4 år...... 43,4 41,241,4 41,241,6 41,4 44,7 47,8 49,6 50,8 52,1 53,3 Østfold.......................... 45,7 47,1 48,0 48,0 48,1 49,3 49,2 53,3 53,5 53,3 53,4 54,1 Akershus......................... 50,2 46,8 48,3 46,7 43,9 42,0 46,3 47,3 50,2 50,7 51,6 51,9 Oslo............................. 51,7 35,9 36,8 37,5 38,9 38,7 41,2 44,6 48,3 50,4 51,2 51,7 Hedmark......................... 40,7 49,0 46,8 47,9 40,5 40,2 49,0 53,6 62,2 61,5 55,9 58,5 Oppland......................... 51,5 47,3 47,2 47,6 48,6 49,8 47,1 46,6 50,9 53,6 58,3 57,4 Buskerud......................... 37,7 43,4 42,0 45,0 43,9 46,3 47,4 49,2 54,0 53,8 52,4 51,9 Vestfold.......................... 47,7 49,7 45,9 31,2 38,9 45,2 45,4 50,6 51,7 52,6 52,5 53,2 Telemark......................... 38,8 36,3 43,2 38,5 34,1 33,7 42,4 49,6 55,5 54,2 56,3 56,1 Aust-Agder....................... 47,4 45,3 42,1 46,9 49,4 48,2 53,7 48,0 52,4 58,1 59,0 58,1 Vest-Agder....................... 42,5 32,0 31,3 33,4 37,0 40,2 39,7 42,9 44,9 45,3 48,7 48,4 Rogaland......................... 31,9 29,7 29,8 26,9 29,9 31,1 32,2 37,3 36,2 39,0 41,2 41,9 Hordaland........................ 32,1 30,1 28,4 31,4 32,5 35,6 37,9 41,6 41,9 42,8 43,0 46,3 Sogn og Fjordane.................. 33,6 42,8 41,9 48,0 43,2 40,7 43,9 46,5 47,6 49,3 55,6 59,1 Møre og Romsdal.................. 36,6 38,1 39,9 38,5 40,8 44,2 44,6 49,8 57,0 53,9 54,4 53,9 Sør-Trøndelag..................... 50,0 45,7 47,9 46,6 48,0 42,0 48,4 48,2 49,2 47,1 54,3 57,7 Nord-Trøndelag.................... 42,1 48,8 42,1 53,1 51,5 53,6 53,3 58,2 56,0 61,6 59,1 58,7 Nordland......................... 45,8 43,3 44,7 43,7 45,1 45,3 50,2 55,2 53,3 56,0 59,9 60,8 Troms........................... 59,6 55,0 59,4 56,9 55,5 36,2 59,1 61,3 56,6 61,5 63,3 65,6 Finnmark......................... 58,7 58,5 61,3 61,5 65,5 59,4 57,8 60,4 54,4 60,5 60,7 76,9 Ukens statistikk nr. 41/ 15
Dagens statistikk 15.10. Mer informasjon: http://www.ssb.no/camping/ Kontaktpersoner: Tom.Granseth@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Arild.Krogh@ssb.no, tlf. 62 88 54 23 Campingstatistikk, august Svikt fra utenlandsmarkedet I august var det 1,44 millioner overnattinger ved norske campingplasser. Dette er nesten 17 000 færre overnattinger enn i august i fjor. Årsaken var svikt i trafikken fra utenlandsmarkedet på 2,8 prosent. Antall overnattinger fra innenlandsmarkedet viste derimot en mindre økning fra august i fjor, med 0,1 prosent. Det var nedgang for flere av de større utenlandsmarkedene spesifisert i statistikken, men det var særlig det tyske markedet som sviktet de norske campingplassene i august. Antall tyske overnattinger ble redusert fra 285 000 i august 1998 til 261 000 i august, en nedgang på 8,3 prosent. Også danske overnattinger ble redusert i samme periode, fra 29 700 til 29 300. For nederlenderne og svenskene var det imidlertid økning i trafikken fra august i fjor. Antall campingovernattinger fra Nederland økte fra 99 000 i august 1998 til 102 000 i august, en økning på 3,2 prosent. Antall svenske overnattinger økte fra 55 000 i august 1998 til 59 000 i august, eller med 7,7 prosent. Etter årets åtte første måneder Fra januar til og med august var det en nedgang i totaltrafikken på 1,6 prosent. I de åtte månedene var det i alt 6,42 millioner overnattinger fordelt på 2,05 millioner utenlandske og 4,37 millioner norske. Tilsvarende tall etter åtte måneder i 1998, var 6,52 millioner overnattinger fordelt på 2,17 millioner utenlandske og 4,35 millioner norske. Dette gir en nedgang på 5,8 prosent i utenlandstrafikken, mens trafikken fra innenlandsmarkedet derimot økte med 0,5 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 1998. Tyskerne som vanligvis dominerer utenlandsmarkedet, har hatt en nedgang i trafikken på 7,6 prosent sammenlignet med perioden januar-august 1998. Også de andre større utenlandsmarkedene har vist nedgang sammenlignet med denne perioden. Kapasitet Det var 900 åpne campingplasser i august, som hadde en innekapasitet på 12 949 hytter/rom. Dette var en nedgang på 18 campingplasser og 349 hytter/ rom i forhold til august i fjor. 16 Ukens statistikk nr. 41/