Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten

Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 % bor alene.

Optisk sorteringsanlegg

Kildesortering av matavfall og plastemballasje Per innbygger 2015: 6 kg/år plastemballasje (ca. 30 %) 33 kg/år matavfall (ca. 40 %) Mål: 10 kg/år plastemballasje 50 kg/år matavfall 90 % sier de kildesorterer matavfall og plastemballasje Gode intensjoner, men dette vises ikke i handling. Vi trenger 10 år!

Matavfall blir til Biologisk behandlingsanlegg: Kapasitet: 50 000 t/år Biogass/drivstoff til 135 busser og renovasjonsbiler Biogjødsel til 100 middels store gårder Biogass-drevne busser Biogjødsel til landbruket

Kildesortering av papir, papp, drikkekartong Egen beholder for papir Innsamling 1-4 ganger per måned

Returpunkt for glass- og metallemballasje, samt tekstiler 910 (350 med tekstiler)

Farlig avfall innsamling Ca. 40 miljøstasjoner Innsamlingsbil med ca. 1000 stopp

Gjenbruksstasjoner Haraldrud Grønmo Smestad

Utvikling av mengde og besøk på gjenbruksstasjonene Besøk 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 Besøk gjenbruk Mottatt avfall - tonn Tonn 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 -

Mini gjenbruksstasjoner Betjente mindre stasjoner plassert der folk bor Økt tilgjengelighet uten bil Farlig avfall (batterier, lyspærer/lysrør), elektrisk og elektronisk avfall, metall, papp, plast, tekstiler, leker 8 stasjoner i dag planlegger flere

Mobil minigjenbruksstajon To mobile stasjoner Stopper hver uke på faste steder. 1,5 timer Alle typer grovavfall som kan bæres gående.

Videreutvikling av gjenbruksstasjonene Minigjenbruksstasjonene endres til mer sambruk og samlokaliserte møteplasser Arenaer for andre aktører for økt ombruk, reparasjon, bytting, næringsutvikling og opplæring Adgangskontroll til stasjonene regionalt samarbeid. Satsing på veiledning, kvalitet og gode nedstrømsløsninger => Kretsløpssenter

Hageavfall Hageavfall leveres på gjenbruksstasjoner. Komposteres på vårt komposteringsanlegg og det lages 7 ulike jord- og kompostprodukter. Selges i bulk og sekker til innbyggere og gartnere. Oslo ønsker regionalt samarbeid om utvikling av hageavfall.

Restavfall til energiproduksjon Energigjenvinning: To anlegg, Brobekk som selvkost Årlige genereres 840 GWh fjernvarme energi 160 GWh elektrisitet Pilotprosjekt med karbonfangst startet opp på Klemetsrud

Resultater 2015 342 kg avfall/innbygger 2 % til ombruk 38 % til materialgjenvinning 57 % til energigjenvinning 3 % til deponi Avfallshierarki Reuse 2 % Recycling 38 % Waste to energy 57 % Husholdningsavfall Food and plastic 18 925 Paper 31 301 Garden 15 378tonn Glas/metall 14 100 Residual waste 100 372tonn Mål: 50 % materialgjenvinning Landfill 3 % Wood 26 453tonn Inert 7 237tonn Other11 427tonn

Selvfinansierende gebyr Renovasjonsgebyr basert på volum Selvkost Hva koster det? Årsbudsjett 2016: 800 mill. NOK Kostnad per innbygger 2015: 991 NOK Kostnad 140 l beholder 2015: 4 080 NOK Inkludert: Alle kostnader for tjenester: Innsamling av restavfall/matavfall/plastemballsje og papir/papp fra husholdnigene Bruk av gjenbruksstasjoner, mini gjenbruksstasjoner, returpunkt, miljøstasjoner for farlig avfall etc.

EUs tanker om «Sirkulær økonomi» Fra lineær «bruk og kast» økonomi til sirkulær økonomi hvor ressursene forblir i økonomien Mål om 65 % materialgjenvinning i 2030 (municipal waste), 60 % i 2025 Måling av grad materialgjenvinning skal endres fra innsamlet avfall til siste ledd i gjenvinningsprosessen

Hovedkonklusjon Forslagene til endring av Rammedirektivet for avfall er i all hovedsak positive og vil støtte opp om kommunenes arbeid med en bedre ressursutnyttelse av avfall. Kommisjoner for miljø og fiskeri Karmenu Vella

Høye mål på materialgjenvinning Høye gjenvinningsmål (65 % materialgjenvinning i 2030) i avfallspolitikken vil bidra til en bedre ressursutnyttelse av avfallet. Dette er 5 % lavere enn forslaget som ble trukket. Men vi vet at dette er ambisiøst! I avfallsstrategien har vi laget et restavfallsmål som tilsvarer ca. 60 % materialgjenvinning. Målene må kombineres med strengere krav til kvalitet på utsorterte avfallsressurser.

Hva med hele verdikjeden For å fremme sirkulær økonomi i produksjonsprosesser bør det være en bedre koordinering langs hele verdikjeden (design, produksjon, forbruk, avfallshåndtering). Dette er påpekt i strategien og Kommisjonen varsler at de skal kommer tilbake med flere tiltak som konkretiserer. Men faren er at dette blir ideer og ikke handling. REN har foreslått det samme i utkast til ny avfallsstrategien.

Noen av forslagene til lovendringer Kommisjonen foreslår nye definisjoner for Municipal Waste. Et problem for oss er hva vi skal oversette dette begrepet med. Kommunalt avfall er ikke et godt begrep fordi det knyttes til kommunens ansvar. Kommisjonen foreslår en metode for å rapportere oppnådd materialgjenvinning. Det skal være siste levering fra sorteringsanlegg til endelig gjenvinning i form av råstoff til produksjon. Dette kravet vil være problematisk for kommunene å oppfylle. F.eks. REN rapporterer det som leveres til sortering gjennom vektregistrering. Dette er grunnlag for vår rapportering i KOSTRA. Hvis norsk rapportering til EU skal bygge på siste sortering ut fra sorteringsanlegg, vil dette kreve at statistikken hentes fra andre enn kommunene for flere avfallstyper (papir, plast, tekstiler for å nevne noen).

Endringer europeisk lovgivning For å måle medlemslandenes arbeid med avfallsforebygging, skal det utarbeides en metode for å sammenligne restavfall til energiutnyttelse og deponi. Foreslår å styrke produsentansvaret, blant annet gjennom å lage retningslinjer for bruk av produsentansvarsordninger. Her det stilt krav om kostnadsdekning for kommunene fra returselskapene. Kommisjonen foreslår at alle medlemslandene skal ta inn ressursperspektivet i sine nasjonale avfallsplaner.

Ombruk Legge til rette for å deling, reparasjon og ombruk av produkter. Kommunale mottak får krav om å legge til rette for ombruk. I tillegg foreslår Kommisjonen at reparasjon og ombruk utført av godkjente (recognised operators) skal kunne regnes med i måloppnåelsen for materialgjenvinning. Dette gir muligheter for å finne frem til nye samarbeidspartnere for Oslo kommune og er helt i samsvar med utkast til ny avfallsstrategi.

Utkast til avfallsstrategi for Oslo mot 2025

Utkast til Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 - på høring før politisk behandling Avfall er ressurser som skal brukes som råvarer i industrien. Forsvarlig håndtering av avfall med miljøgifter. Det skal kildesorteres i hele byen hjemme, på jobb og ute i byens parker og byrom. Kommunens virksomheter skal kildesortere og oppfordrer næringslivet til å gjøre det samme. Det skal bli lettere å gjøre rett tilpassede løsninger etter boligstruktur og behov.

Forts. utkast til Avfallsstrategi for Oslo mot 2025 Bidra til avfallsforebygging kommunale innkjøp, reduksjon av matsvinn. Ombruk skal bli en hverdagsaktivitet. Klimanøytral avfallshåndtering. Oslo skal være en pådriver for regionalt samarbeid arealer, infrastruktur, innovasjon, kompetanse og teknologiske løsninger. Avfallshåndtering skal inngå i byplanlegging og reguleringsarbeid.

Videreutvikling av ressursinnsamlingen Kildesortering over alt alltid Sambruk av areal

Hvordan sikre ressursinnsamlingen? Eksempel strategisk plan for Hovinbyen

Takk for oppmerksomheten!