Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 2004

Like dokumenter
09 STATISTIKK. økologiske virksomheter økologiske arealer økologiske produkter

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

08 STATISTIKK. virksomheter arealer produkter

12 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter Rapport for 2003 Avdeling handel og industri

11 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

13 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

10 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, Seminar Rica Hell Hotell , Siv Karin Paulsen Rye

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabellnummer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Kjøttmarkedet Utarbeidet av. e-post:

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

færre bos gruppert folketall

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk

Kjøttmarkedet. e-post:

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Produksjonstilskudd i jordbruket

Utsendinger til landsmøtet etter 6

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Statens landbruksforvaltning

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Norge. Eiendom Norges boligtyperapport

ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold)

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Produksjonstilskudd i jordbruket

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2007 Avdeling handel og industri

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Pressemelding 1. november 2012

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

Endringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Handlingsplan for økologisk landbruk

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Budsjettnemnda for jordbruket opprettet Utredning nr. 3

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

// PRESSEMELDING nr 18/2012

ØkoLØFT for Trøndelag og Helgeland

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon

Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2017

Parti og partiledd som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Jordbruksareal og foretak i Trøndelag 2016

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag

Kjøtt- og eggmarkedet

59 alpakka 2) 20. august 2015 Alle dyr Storfe, hjort, hest og lama 2) 438

Medlemmer per. februar 2016

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( )

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Transkript:

Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 2004 Rapport-nr.: 8/2005 8. april 2005

Tittel: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter Rapport for 2004 Handel og industri Dato: 8. april 2005 Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Bidragsytere: Rapport-nr.: 8/2005 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 1

2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

Forord Statens landbruksforvaltning utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet årlige rapporter med opplysninger om hva som er produsert og solgt av økologiske landbruksvarer. Dataene omfatter hovedsakelig den delen av produksjonen som omsettes gjennom de store markedsaktørene. Oppdraget om overvåking av det økologiske markedet er blant annet gitt i Tildelingsbrevet for 2001, hvor oppdraget er formulert på følgende måte: Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og -overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte økologiske produkter, samt prisnivået på disse. Ansvaret for å utvikle et slikt system ble tillagt Landbrukets Priscentral. Det forutsettes at SLF viderefører arbeidet med å videreutvikle dette systemet. Det skal rapporteres til Landbruks- og matdepartementet per 30.06. og 31.12. hvert år. Rapporten skal i hovedsak summere opp markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jamfør ovennevnte målsetting for systemet. Tidligere rapporter er evaluert i møter med Landbruksdepartementet, hvor det er framkommet ønske om å innhente merpris på varer i de ulike leddene utover i verdikjeden, samt å forsterke arbeidet med å fremskaffe informasjon om import av økologiske varer. I Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon er det nedfelt en målsetting om at 10 prosent av landets totale jordbruksareal skal være økologisk innen 2010, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. På bakgrunn av Stortingsmeldingen er det utarbeidet en Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning med aktuelle strategier og målsettinger for å nå 10 prosentmålet. I denne rapporten vil vi gi en samlet oversikt over produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter i 2004. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 3

4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

Innholdsfortegnelse Forord...3 Innholdsfortegnelse...5 Sammendrag...7 1 Produksjonsgrunnlag...9 1.1 Arealer... 10 1.2 Husdyr... 15 2 Husdyrprodukter...17 2.1 Kjøtt... 17 2.2 Melk... 24 2.3 Egg og fjørfe... 32 3 Planteprodukter...34 3.1 Korn... 34 3.2 Poteter og grønnsaker... 39 4 Økologisk produksjon internasjonalt...41 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 5

6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

Sammendrag Denne rapporten inneholder en oversikt over jordbruksarealer og produksjon av landbruksvarer på landsbasis og regionalt, og omsetning så langt der er mulig å kartlegge nedstrøms i verdikjeden, i 2004. Antallet driftsenheter med økologisk drift har økt sterkt siden starten på midten av 80-tallet. I 2004 ble 2 484 driftsenheter inspisert av Debio (utøvende kontrollorgan for økologisk drift og produkter), og dette er en liten økning fra året før. Det er flest driftsenheter i Sør-Trøndelag, Oppland, Hedmark, Buskerud og Nord-Trøndelag. For landet samlet utgjorde de økologiske arealene inklusiv karensareal nesten 4 prosent av de totale jordbruksarealene i 2004. 81 prosent av de økologiske arealene ble benyttet til dyrking av eng-, beite og fôrvekster i 2004. Antallet økologiske husdyr er lavt, men økende, sammenlignet med totalt antall husdyr i landet. Innenfor ammekyr er andelen økologiske dyr høyest, med 5,4 prosent av totalt antall dyr. Gris er det dyreslaget med lavest andel økologisk, kun 0,1 prosent. Innenfor økologiske husdyr var det i 2004 64 548 høns, 41 919 sau/lam, 18 649 storfe, 2 230 geit og 749 gris. Tendensen er at alle gruppene økologiske husdyr øker fra år til år, men i varierende tempo. I 2004 ble det innveid til slakteri 1 379 tonn økologisk kjøtt, fordelt på 893 tonn storfe, 412 tonn sau/lam, 71 tonn gris og 3 tonn geit. Samlet for økologisk kjøtt har tilførselen (innveide mengder til slakteri) økt årlig den siste 10 års perioden. Storfe og sau/lam har hatt en jevn vekst siden midten av 90-tallet, gris har så vidt begynt å markere seg med en kraftig økning de siste to årene, mens geit har økt totalt sett samme periode, men med store svingninger fra år til år. Det økologiske kjøttet sto for 0,6 prosent av all kjøttproduksjon i 2004. Det ble innveid mest økologisk storfe i Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Oppland. Det ble innveid mest økologisk sau/lam i Sogn- og Fjordane, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland i 2004. Av det økologiske kjøttet som ble innveid til slakteri ble 10,5 prosent omsatt videre som økologisk vare i 2004. Produksjonen av økologisk kumelk har økt sterkt de siste årene. I 2004 ble det innveid 24,3 mill. liter økologisk kumelk til TINE Råvare. Andelen økologisk av totalt innveid kumelk er liten men økende, og utgjorde 1,6 prosent i 2004. Det mottas mest økologisk melk i TINE Meieriet Øst og TINE Meieriet Midt-Norge. Den prosentvise andelen av økologisk melk som inngår i videre produksjon og omsetning av økologiske meieriprodukter har de siste fire årene gått ned fra 40,1 prosent i 2001 til 25,2 prosent i 2004. Dette skyldes at innveide mengder økologisk melk har økt kraftig i denne perioden, mens mengdene som blir brukt i økologisk produksjon kun har økt svakt. Av økologiske meieriprodukter fra TINE ble 94,1 prosent solgt til ordinær dagligvare i 2004. Av det som ble omsatt i ordinær dagligvare i 2004 utgjør økologisk lettmelk 84,5 prosent og økologisk lettrømme 10,3 prosent. Det ble innveid 648 tonn økologiske egg til pakkerier i 2004. Dette utgjorde 1,3 prosent av totalt innveide egg. Av de innveide økologiske eggene var det 59,9 prosent som ble videresolgt som økologisk i 2004. Andelen egg solgt som økologisk var 64 prosent i 2000 og økte til 82,3 prosent i 2002, for deretter å gå ned til 79,8 prosent i 2003. Årsaken til at andelen som selges som økologisk går ned skyldes at veksten i innveide mengder med økologiske egg øker kraftigere enn veksten i mengder videresolgt som økologisk. Egg har den høyeste prosenten av økologiske produkter som videreomsettes som økologisk vare, sammenlignet med annen jordbruksproduksjon. Innveide mengder med korn har økt kraftig de siste årene. I vekstsesongen 2004 ble det innveid 9 234 tonn økologisk korn, fordelt hovedsakelig på 3 784 tonn havre, 2 725 tonn bygg og 1 680 tonn hvete. Det ble produsert mest korn i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus, Sør-Trøndelag, Østfold og Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 7

Buskerud. Av det økologiske kornet gikk 82,8 prosent til dyrefôr i 2004. Økologisk korn utgjorde 0,72 prosent av totalt innveid korn i vekstsesongen 2004. Det oppsto et overskudd på økologisk korn i kornåret 2004/2005. Kornkjøperne hadde ved inngangen til kornåret 2005/2006 et overskudd på ca. 5 000 tonn, hovedsakelig havre. Overskuddet vil i stor grad dekke behovet for råvarer til kraftfôr og matmel for sesongen 2005/2006. Innføring av 100 prosent økologisk kraftfôr i husdyrproduksjonen fra august 2005 vil trolig øke etterspørselen og bedre balansen i markedet. Økologisk dyrking av poteter, grønnsaker, frukt og bær utgjør en liten del av de totale økologiske jordbruksarealene, med henholdsvis 0,5 prosent (1 742 dekar), 0,4 prosent (1 344 dekar) og 0,4 prosent (1 212 dekar) i 2004. Dyrking av økologisk frukt og bær har økt sterkt de siste årene, mens poteter og grønnsaker har økt svakt. I 2004 ble det dyrket mest økologiske poteter i Hedmark, Oppland og Oslo/Akershus. Det ble dyrket mest grønnsaker i Buskerud, Østfold, Hedmark og Vestfold, mens det ble dyrket mest frukt og bær i Sogn og Fjordane, Buskerud og Telemark. 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

1 Produksjonsgrunnlag Produksjonsgrunnlaget for økologisk landbruksproduksjon vil her si de arealer og det antall husdyr som er i produksjon for økologiske produkter. Mattilsynet er registrerings- og tilsynsmyndighet for primærprodusenter av økologiske landbruksvarer og virksomheter som pakker, foredler og importerer økologiske produkter. Debio er oppnevnt av Mattilsynet til å være utøvende kontrollorgan. Debios statistikk over produksjon baserer seg på kontroll og godkjenning av økologiske gårdsbruk og bedrifter. Statens landbrukstilsyn fører oversikt over produksjonstilskudd i jordbruket, basert på søknad fra primærprodusentene om produksjonstilskudd. Statistikken fra Debio og Statens landbruksforvaltning på økologisk er ikke helt lik, da det kan avvike hvor mange som ønsker godkjenning av Debio og hvor mange som søker produksjonstilskudd. I karensperioden kan produsenter søke om å få omleggingstilskudd. Produsenter som har fått godkjent økologisk drift kan søke om arealtilskudd. Vi ser i tabell 1 at antallet søkere til omleggingstilskudd har økt noe i perioden 1989/1999-2003/2004 (53 søkere, dvs. 9 prosent) og at utbetalt omleggingstilskudd har doblet seg. Antall søkere av arealtilskudd har økt kraftig (med 730 søkere, dvs. 77 prosent), og utbetalt arealtilskudd har økt med hele 140 prosent. Tabell 1 Produksjonstilskudd i jordbruket. Utbetalt til økologisk landbruk. Avtaleår Antall søkere Sum utbetalt Antall søkere Sum utbetalt omleggingstilskudd omleggingstilskudd arealtilskudd arealtilskudd 1998/1999 576 19 933 357 947 10 066 812 1999/2000 574 18 239 440 1 279 15 787 405 2000/2001 429 7 116 710 1 405 19 690 380 2001/2002 654 37 135 500 1 294 12 005 052 2002/2003 663 42 665 899 1 438 17 142 068 2003/2004 629 39 890 861 1 677 24 185 409 Kilde: Statens landbruksforvaltning, PT-956 Produksjonstilskudd i jordbruket. Utbetaling til økologisk landbruk. Debio har registrert en relativt jevn økning i antall inspiserte driftsenheter, fra den spede begynnelse i 1985 med 19 enheter og til 2 484 enheter i 2004. Fra 2003 til 2004 var økningen på kun 18 enheter, som tilsvarer 0,7 prosent økning. Året før (fra 2002 til 2003) var det en langt sterkere økning, med en netto økning på 163 enheter, som tilsvarer 7 prosent. I 2004 var det flest driftsenheter i Sør-Trøndelag (293 enheter), tett etterfulgt av Oppland (256 enheter), Hedmark (250 enheter), Buskerud (240 enheter) og Nord-Trøndelag (232 enheter). Det var færrest driftsenheter i Finnmark (7 enheter). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 9

1.1 Arealer Det landbrukspolitiske målet er 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2010. De økologiske arealene utgjør en liten, men voksende andel av det totale jordbruksarealet i Norge. Karensarealene har gått en del opp og ned fra år til år, med en kraftig nedgang i 2000, sterk økning påfølgende år, og en relativt kraftig nedgang igjen i 2004. Den kraftige nedgangen i statistikken i 2000 skyldes endringer i karenstid/tilskuddsbetingelser. Ved utgangen av 2004 utgjorde de økologiske arealene rundt 3 prosent av de totale jordbruksarealene, og rundt 4 prosent hvis vi tar med karensarealet, jamfør tabell 2 og 3. Andelene økologisk areal varierer noe mellom tabell 2 og 3, da tabell 2 benytter registrerte økologiske arealer av Debio og tabell 3 baserer seg på registrerte økologiske arealer ut fra søknad om produksjonstilskudd. Tabell 2 Økologisk areal i dekar og prosent av totalt jordbruksareal 1999-2004 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Totalt jordbruksarealer 1 10 321 538 10 380 113 10 380 320 10 424 894 10 314 364 10 307 716 Totalareal økologisk 2 148 305 180 840 197 900 236 971 298 653 349 456 Karensareal 38 225 24 387 68 831 69 303 70 164 60 949 Andel økologisk av totalt 1,44 1,74 1,91 2,27 2,90 3,39 jordbruksareal Andel økologisk og karens av totalt jordbruksareal 1,81 1,98 2,57 2,94 3,58 3,98 1 Det totale jordbruksarealet er summen av jordbruksarealer i drift og ute av drift. 2 I de økologiske og karensarealene til Debio er juletrær fratrukket. Kilde: Debio på økologisk. Statens landbruksforvaltning, PT-900 Produksjonstilskudd i jordbruket, på totalt jordbruksareal. Tabell 3 Økologisk areal i dekar og prosent av totalt jordbruksareal 2002-2004, basert på produksjonstilskuddstatistikk 2002 2003 2004 Totalt jordbruksarealer 1 10 424 894 10 314 364 10 307 716 Økologisk areal 2 251 395 299 131 334 887 Karensareal 3 73 703 66 936 54 907 Andel økologisk av totalt jordbruksareal 2,41 2,90 3,25 Andel økologisk og karens av totalt jordbruksareal 3,12 3,55 3,78 1 Det totale jordbruksarealet er summen av jordbruksarealer i drift og ute av drift. 2 Basert på produksjonstilskudd 3 Basert på omleggingstilskudd Kilde: Statens landbrukstilsyn, PT-900 Produksjonstilskudd i jordbruket. Begynte å spesifisere tilskudd til økologisk landbruk i 2002 i PT-900. 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

Tabell 4A Økologisk areal i dekar fordelt på enkeltkulturer 1999-2004 Kultur 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Eng, fulldyrket 95 037 112 474 120 469 145 947 179 689 203 755 Eng, overflatedyrket 7 320 7 876 7 744 9 307 10 375 11 488 Gjødslet beite 22 497 30 878 34 498 38 777 45 405 50 901 Grønngjødsling 599 569 1 338 3 777 5 079 5 045 Øvrig grønnfôr, silovekster 9 574 10 472 10 235 9 474 12 085 13 154 Sum eng-, beite- og fôr 135 027 162 269 174 284 207 282 252 633 284 343 Hvete 2 021 2 658 3 537 4 038 4 865 8 980 Rug 346 561 550 381 1 362 2 772 Bygg 3 502 3 986 4 749 7 562 13 875 16 137 Havre 2 742 4 191 6 138 10 105 15 778 23 414 Korn til krossing - 1 396 2 098 1 401 2 609 2 734 Spelt - - - 0 0 1 329 Oljevekster - - - 122 54 11 Sum korn og oljevekster 8 611 12 792 17 072 23 608 38 541 55 377 Engfrø og annet frø 772 1 168 1 264 957 1 746 2 139 Poteter 1 472 1 587 1 769 1 839 1 644 1 742 Løk 53 83 74 238 121 102 Purre 32 37 7 7 5 8 Rødbeter 49 38 24 16 29 32 Kålrot 95 147 136 86 111 112 Andre kålslag 47 79 65 103 71 119 Gulrot 226 214 266 221 259 322 Div. frilandsgrønnsaker 405 278 298 356 367 439 Urter 361 351 294 263 234 211 Sum grønnsaker 1 268 1 227 1 164 1 290 1 198 1 344 Epler 257 292 323 367 421 573 Annen frukt 127 146 111 113 132 155 Jordbær 102 120 124 108 114 95 Andre bær 108 103 184 255 292 390 Sum frukt og bær 594 661 742 843 960 1 212 Sum annet planter og areal 561 1 136 1 605 1 152 1 931 3 298 Totalt økologisk areal 148 305 180 840 197 900 236 971 298 653 349 456 Karensareal 38 225 24 387 68 831 69 303 70 164 60 949 Sum økologisk- og karensareal 186 530 205 227 266 731 306 274 368 817 410 405 Kilde: Debio per 31.12.04 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 11

Tabell 4A viser det økologiske arealet fordelt på enkeltkulturer for perioden 1999-2004, basert på registreringer av Debio. Det totale økologiske arealet i 2004 var på 349 456 dekar. I tillegg ble det registrert 60 949 dekar i karens. For hele 5-årsperioden har de økologiske arealene økt med 201 151 dekar, eller 136 prosent. Veksten har variert noe fra år til år i denne perioden. Gruppen eng-, beite- og fôrvekster står for hoveddelen av de økologiske arealene, og utgjorde 81 prosent i 2004. Gruppen korn og oljevekster utgjorde 16 prosent av de økologiske arealene. Poteter utgjorde 0,5 prosent, grønnsaker 0,4 prosent og frukt og bær 0,4 prosent, engfrø og andre frø 0,6 prosent og andre planter og areal utgjorde 0,9 prosent av de økologiske arealene i 2004. For perioden 1999 til 2004 sett under ett viser samtlige grupper av kulturer vekst, målt i arealer, om enn i ulikt tempo. I løpet av de siste 5 årene har gruppen korn og oljevekster økt med hele 543 prosent, og fra å utgjøre 6 prosent av totalt økologisk areal i 1999 til å utgjøre 16 prosent av det økologiske arealet i 2004. Dette er den gruppen av økologiske kulturer som har hatt sterkest økning i arealer. Se for øvrig omtale av overskudd på korn i kapitel 3.1. Gruppen eng-, beite og fôr har mer enn fordoblet seg, med 111 prosent, mens andelen av det totale økologiske arealet har gått ned fra 91 prosent i 1999 til 81 prosent i 2004. Noen få produkter, purre, rødbeter, urter og jordbær, har hatt en reduksjon i økologiske arealer fra 1999 til 2004. Regionale variasjoner De største økologiske arealene i 2004 er i Sør-Trøndelag (48 126 daa), Hedmark (39 917 daa), Oppland (36 186 daa), Nord-Trøndelag (33 318 daa) og Buskerud (28 946 daa). Finnmark har de minste økologiske arealene (1 312 daa). Dette kommer frem av graf 1 som viser den fylkesvise fordelingen av de økologiske arealene i perioden 2000 2004. Tar vi med karensareal er fylkene med de største arealene fortsatt Sør-Trøndelag (52 993 daa), Hedmark (48 007 daa), Nord-Trøndelag (41 664 daa), Oppland (39 923 daa) og Buskerud (37 351 daa). I løpet av femårsperioden 2000-2004 sett under ett er det Østfold som har hatt den sterkeste veksten i økologiske arealer, med en økning på 261 prosent. 1 Andre fylker med sterk vekst i økologiske arealer i perioden er Sør-Trøndelag (192 prosent), Nord-Trøndelag (187 prosent), Buskerud (147 prosent), Finnmark (136 prosent), Møre og Romsdal (106 prosent) og Telemark (105 prosent). Aust-Agder er det eneste fylket som i denne perioden sett under ett har hatt en negativ utvikling på 7 prosent. De økologiske arealene i Aust-Agder har gått litt opp og ned i denne perioden, og gikk ned med 18 prosent fra 2003 til 2004. Endringer i prosent for en periode sier kun noe om styrken på veksten eller nedgangen, og ikke noe om den reelle størrelsen på arealene. 1 Statistikken er basert på Debios publisering Statistikk 2004. Driftsenheter, arealer, produksjoner, bedrifter, osv. og tilsvarende for 2000, 2001, 2002, 2003. Karensareal er ikke medregnet. 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

Graf 1 Omlagte økologiske arealer fordelt på fylker 2000 2004 Dekar 60000 50000 40000 30000 20000 2000 2001 2002 2003 2004 10000 0 Kilde: Debio ØSTFOLD OSLO/AKERSHUS HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK Som tidligere nevnt er det landbrukspolitiske målet 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2010. Per 2004 er den økologiske andelen oppe i nesten 4 prosent på landsbasis. Ser vi derimot på kommunenivå, er det 37 kommuner som har oppnådd mer enn 10 prosent økologisk jordbruksareal. I tabell 4B på neste side presenterer vi de kommunene som oppnådde mer enn 10 prosent økologiske arealer av totale jordbruksarealer i 2003 og 2004. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 13

Tabell 4B Kommuner med mer enn 10 prosent økologiske jordbruksarealer 1 Pr 31.12.03 Pr 31.12.04 Pr 31.12.03 Pr 31.12.04 Østfold Telemark Hvaler 19,80 24,80 Skien 16,20 16,20 Rømskog 12,40 13,50 Hjartdal 12,80 13,60 Fyresdal 12,50 13,70 Akershus Hurdal 13,10 13,20 Vest-Agder Rælingen 12,80 17,20 Åseral 11,00 10,70 Bærum 10,10 12,30 Lyngdal - 12,00 Asker - 10,90 Eidsvoll - 10,10 Sogn og Fjordane Aurdal 14,20 15,90 Hedmark Ballestrand 12,60 13,30 Tolga 10,80 11,40 Selje 11,60 - Flora - 11,00 Oppdal Etnedal 11,20 11,30 Møre og Romsdal Nordre Land 10,10 - Sykkylven 14,80 17,70 Buskerud Sør-Trøndelag Gol 13,80 16,60 Holtålen 27,30 29,70 Rollag 12,60 11,00 Frøya 20,90 16,30 Krødsherad 10,70 11,00 Melhus 14,90 15,50 Hemsedal - 12,90 Skaun 13,60 14,10 Flesberg - 16,90 Tydal 12,90 13,80 Kongsberg - 12,10 Midtre Gausdal 11,10 11,30 Modum - 12,00 Agdenes - 14,10 Vestfold Nordland Horten 11,00 11,40 Nesna 14,10 14,40 Tjøme 10,60 16,20 Hamarøy 12,90 12,50 Totalt antall kommuner med over 10 prosent økologiske arealer 30 37 1 Statistisk sentralbyrå, med tall fra Statens landbruksforvaltning over produksjonstilskudd, har beregnet antall kommuner med mer enn 10 prosent økologiske arealer i forhold til totalt landbruksareal per 1.7.03 og 1.7.04. Oikos har justert den statistikken med faktisk godkjente økologiske areal av Debio per 31.12.03 og 31.12.04. Kilde: Oikos 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

1.2 Husdyr Det er foreløpig få økologiske gårdsbruk som driver uten husdyr i Norge. Forbud mot bruk av kunstgjødsel gjør at de økologiske brukene i større grad enn de konvensjonelle drives med husdyr og husdyrgjødsel. Som vi ser i tabell 5 er andelen økologisk av det totale antallet husdyr i 2004 relativt liten, men varierer en del mellom ulike dyreslag. Andelen økologiske dyr er lavest blant gris og høyest blant storfe, og da særlig ammekyr. Trenden er at antallet og andelen økologiske dyr er økende. Tabell 5 Økologisk og karensdyr i prosent av totalt antall husdyr i 2004 Husdyrslag Antall økologiske dyr 1 Antall karensdyr Totalt økologisk og karens dyr Antall dyr totalt 2 Andel økologisk av totalt dyr Andel økologisk og karens av totalt dyr Melkekyr 5 643 142 5 785 271 156 2,08 2,13 Ammekyr 2 472 355 2 827 52 773 4,68 5,36 Øvrig storfe 10 534 1 032 11 566 612 551 1,72 1,89 Sauer og lam 41 599 698 42 297 2 412 461 1,72 1,75 Avlspurker 95 1 96 61 816 0,15 0,16 Slaktegris 462 2 464 424 120 0,11 0,11 Verpehøns over 20 uker 1 Kilde: Debio 57 511 25 57 536 3 424 434 1,68 1,68 2 Kilde: Statens landbruksforvaltning, per 31.7.04. Tabell 6 viser utviklingen av økologiske husdyr i perioden 2000-2004. Fra 2000 til 2004 har det vært en økning i antall økologiske dyr av alle større dyreslag. De siste fem årene har det vært en vekst i økologisk kylling- og hønseproduksjon, denne gruppen har nesten 3-doblet seg siden 2000. Kalkunproduksjonen har også økt i samme periode. Det har vært en dobling i antallet sau/lam fra 2000-2004. Ser vi nærmere på statistikken over sau/lam ser vi at det var en kraftig vekst i 2002, for så å gå ned igjen i 2003. Dette skyldes innhentingstidspunktet for statistikk. Debio innhenter vanligvis tall for økologiske husdyr ved årsskiftet. De får dermed inn kun statistikk over vinterfôra dyr, mens årslam som eksempelvis fødes i april og slaktes i september aldri kommer med i tellingen og tas ikke med i statistikken. I 2002 ble tallene derimot innhentet i løpet av sommeren, og årslam kom med i tellingen. Det ble dermed et unormalt høyt antall sau/lam i 2002. For øvrig kan det nevnes at det ble innført et tilskudd til økologisk husdyr i 2001 og et generelt kvalitetstilskudd for lam og kje gjeldene fra 2004. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 15

Tabell 6 Økologiske husdyr 2000-2004, stk. HUSDYRSLAG 2000 2001 2002 2003 2004 Ammekyr 724 1 072 1 408 1 890 2 472 Kyr, godkjent for kjøtt og/eller 3 531 3 729 4 070 5 226 5 643 melk Andre storfé 4 209 5 629 7 251 8 347 10 534 Sum Storfe 8 464 10 430 12 729 15 463 18 649 Avlspurker 18 27 46 40 95 Slaktegriser 146 208 275 280 462 Ungpurker/-råner 14 14 8 - Råner, avl - - - 1 7 Smågriser under 8 uker/20 kg - 10 137 184 185 Sum Gris 178 259 466 505 749 Hest 106 145 186 159 211 Vinterfôra og andre sauer/lam 19 909 22 248 46 905 30 413 41 599 Utegangersauer/-lam 867 663 1 107 517 320 Sum Sau 20 776 22 911 48 012 30 930 41 919 Ammegeiter 85 71 338 395 382 Geit, godkjent kjøtt og melk 805 845 1 234 1 294 1 252 Geiter over 6 mnd. 211 235 - - Kje under 6 mnd. 59 41 - - Bukker og ungdyr inkl. kje - - 910 515 596 Sum Geit 1 160 1 192 1 572 1 809 2 230 Verpehøns over 20 uker 24 028 27 377 34 331 38 628 57 511 Livkyllinger 8 184 289 1 188 837 Slaktekyllinger 15 9 3 396 6 115 6 200 Sum Høns 24 051 27 570 38 016 45 931 64 548 Ender, kalkuner og gjess til 130 87 197 111 100 bruksoppdrett/avl Kalkuner 304 1 028 628 840 1 214 Ender 35 18 2-5 Gjess 51 54 14 4 32 Kaniner 52 24 32 16 24 Bier (ant. kuber) - 65 153 181 187 Kilde: Debio 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

2 Husdyrprodukter 2.1 Kjøtt Økologisk kjøttproduksjon omfatter hovedsakelig produksjon av storfe og lam. Kraftfôrkrevende produksjoner, som svineproduksjon, har hittil vært mindre aktuelle å legge om til økologisk drift, blant annet på grunn av prisnivået og tilgangen på økologisk kraftfôr samt strenge krav i forhold til dyrevelferd. De siste to årene har det vært en betydelig økning i den økologiske svineproduksjon, men det er relativt beskjedne mengder i forhold til økologisk storfe- og småfeproduksjon. Graf 2 viser utviklingen i økologisk storfe-, sau og svinekjøtt levert til slakteri fra 1996 til 2004. Vi ser at det har vært en kraftig økning i økologisk storfeproduksjon i hele perioden, og at det er en mer moderat økning i økologisk småfeproduksjon. Som nevnt ser vi at økologisk griseproduksjon utgjorde svært lite frem til 2002, og at det har vist en sterkere økning de siste to årene. Graf 2 Tilførsel av økologisk storfe, sau og gris i perioden 1996-2004 1 000 900 800 Gris (UHL) Sau Storfe 700 600 Tonn 500 400 300 200 100 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Kilde: Fagsenteret for kjøtt Tabell 7 viser totalt innveide mengder økologisk kjøtt til slakteri fra 1996 til 2004 i Norge. I løpet av disse 9 årene har det skjedd store endringer i tilførselen av økologisk kjøtt. Alle kategorier kjøtt har hatt en økning i denne perioden, men økningen har vært spesielt sterk for gris og storfe. I 1996 var det sau som utgjorde hoveddelen av det økologiske kjøttet (63 prosent), og storfe sto for hovedsakelig resten (36 prosent). Både geit og gris utgjorde under en prosent hver av det innveide økologiske kjøttet. Som vi også så i diagram 2, økte produksjonen av økologisk storfe sterkere enn økologisk sau i denne niårsperioden. Fra 1999 ble det produsert mer økologisk storfe enn økologisk sau. Denne Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 17

trenden har fortsatt frem til i dag. I 2004 utgjorde storfe hoveddelen av den økologiske produksjonen (65 prosent), sau utgjorde 30 prosent, og gris utgjorde 5 prosent. Geit utgjorde fortsatt under en prosent. Vi ser for øvrig at størsteparten av det økologiske kjøttet er lam, all okse og all ku (se definisjoner under tabell 7), henholdsvis 23 prosent, 25 prosent og 30 prosent av totalt økologisk kjøttproduksjon. Lammekjøttet utgjorde 78 prosent av sum sau. All okse utgjorde 39 prosent og all ku 47 prosent av sum storfe i 2004. Tabell 7 Tilførsel av økologisk kjøtt i kilo per kategori, i perioden 1996-2004 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Ung sau 2 267 7 790 9 789 15 334 22 387 24 960 20 577 13 356 15 409 Sau 13 830 24 587 35 935 40 494 49 773 72 395 62 492 47 087 71 659 Lam 57 866 95 513 132 227 154 574 186 820 229 888 251 891 300 039 321 073 Vær 78 918 1 564 2 973 2 402 3 446 2 898 3 268 4 026 Sum sau 74 041 128 808 179 515 213 376 261 381 330 688 337 859 363 751 412 167 Geit 332 267 160 972 816 1 527 2 174 1 538 2 590 Kje - - 88 486 430 581 697 517 768 Sum geit 332 267 247 1 458 1 246 2 107 2 871 2 056 3 357 All okse 1 23 576 37 096 63 015 129 181 126 952 172 206 206 335 271 426 349 473 Kvige 2 932 8 501 11 226 22 680 39 183 48 082 65 403 82 909 91 884 All ku 2 14 889 30 272 65 162 106 065 155 005 220 982 242 824 331 923 420 025 Kalv 1 278 2 039 2 291 7 770 16 984 30 940 32 699 27 033 31 498 Sum storfe 42 675 77 907 141 693 265 696 338 124 472 211 547 261 713 290 892 880 Sum gris 815 9 600 13 982 24 109 24 517 18 697 18 935 57 843 70 486 Totalt økologisk 117 864 216 582 335 438 504 640 625 267 823 704 906 926 1 136 940 1 378 890 1 All okse er summen av kategoriene ung okse, okse og kastrat. 2 All ku er summen av kategoriene ung ku og ku. Kilde: Fagsenteret for kjøtt I 2004 ble det totalt innveid 226 947 tonn kjøtt til slakteri, inklusiv returslakt på 1 575 tonn, eller 0,7 prosent (Slakteristatistikk, SLF). Som vi ser i tabell 7 var det 1379 tonn økologisk kjøtt i 2004. Økologisk kjøtt sto dermed for 0,6 prosent av all kjøttproduksjon i 2004. Returslakt er kjøtt som leveres til slakting, og kjøpes tilbake av produsenten for privat forbruk/eget salg. Andelen økologisk av den totale kjøttproduksjonen varierer noe mellom de ulike kategoriene, men er ikke i noe tilfelle mer enn i underkant av 2 prosent. Det ble slaktet totalt 88 541 tonn storfekjøtt i 2004, 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

inklusiv returslakt på 460 tonn. Av dette utgjorde økologisk storfekjøtt 1,0 prosent. Det ble videre slaktet totalt 26 084 tonn sau/lam i 2004, inklusiv returslakt på 542 tonn. Av dette utgjorde økologisk sau-/lammekjøtt 1,6 prosent. Det ble slaktet totalt 113 481 tonn svinekjøtt, inklusiv 529 tonn returslakt. Av dette utgjorde økologisk svinekjøtt 0,6 prosent. Det ble slaktet totalt 243 tonn geitekjøtt i 2004, inklusiv returslakt på 21 tonn. Av dette utgjorde økologisk geitekjøtt 1,4 prosent. Kjøttsamvirket mottok 74,5 prosent av det totale innveide kjøttet til slakteri i 2004, og diverse andre private slakterier mottok 25,5 prosent. Dette størrelsesforholdet gjenspeiler seg også for økologisk slakt. Kjøttsamvirket mottok 79 prosent av det totale innveide økologiske kjøttet i 2004. Det økologiske kjøttet utgjorde 0,7 prosent av totalt innveid slakt i Kjøttsamvirket i 2004. Kjøttsamvirket ga i 2004 et pristillegg på kr 1,- for storfeslakt som var Debio-merket. Ved innmelding på leveranseavtale 3 uker på forhånd ble det, som for øvrige slakt, gitt kr 2,80 i perioden 1.1.-28.2. og fra 1. mars kr 0,80 i tillegg. Økoslakt skal meldes inn senest 3 uker på forhånd. Slakteriet kan bestemme at økoslakting bare skal foregå i bestemte uker. For lam ga Kjøttsamvirket i 2004 et pristillegg på kr 0,50 for dyr som var Debio-merket. Ved innmelding av lam på leveranseavtale 2 uker på forhånd ble det, som for øvrig slakt, gitt et leveransetillegg på kr 1,80 pr kg i perioden 1.1.-28.2., og kr 0,80 fra 1. mars. Slakteriet kan bestemme at økoslakting bare skal foregå i bestemte uker. Kjøttsamvirket ga i 2004 ikke pristillegg på økologisk kalv, da kvantumet var for lite til å forsvare egen varestrøm. Videre ga Kjøttsamvirket ikke pristillegg på økologisk sau, da det ble prioritert varestrøm for økologisk lam. Kjøttsamvirket ga ikke pristillegg for økologisk vær, geit, kje, purke og råne, da de ikke har økologisk varestrøm. Pristillegg for økologisk slaktegris i 2004 ble bare gitt til de produsentene som deltok i Korn - svin prosjektet på Østlandet. Kjøttsamvirket fjernet det spesielle pristillegget for øko-dyr innmeldt på leveranseavtale fra 1. mars 2004. I stedet ble det innført et produktregnskap, der det på nyåret vil bli etterbetalt hvis det ved utgangen av året har blitt tatt ut mer av markedet enn det som er utbetalt til produsentene i avregningspris. Regionale variasjoner Den fylkesvise fordelingen av innveid slakt av økologisk storfe viser at det er store variasjoner mellom ulike regioner. Det er størst produksjon av økologisk storfe i Trøndelagsfylkene og i store deler av Østlandet. Graf 3 viser den fylkesvise fordelingen av økologisk storfe de siste fire årene. Vi ser at Sør- Trøndelag har den største produksjonen av økologisk storfe i 2004, etterfulgt av Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Oppland. Særlig Trøndelagsfylkene har vist en kraftig vekst de siste årene. Slaktestatistikk fra 1996 viser at det var relativt små mengder økologisk kjøtt. De største fylkene var den gangen Akershus, Rogaland og Hedmark. Akershus og Hedmark var i hele siste halvdel av 90- tallet de største fylkene på økologisk storfe. I Sør-Trøndelag var det en kraftig økning i innveid slakt fra 2000 til 2001, og fra 2001 har Sør-Trøndelag produsert mest økologisk storfe. Graf 4 viser utviklingen fra 1996-2004 for de fire fylkene som i denne perioden har vært de største på økologisk storfe. Sør-Trøndelag har hatt en sterk vekst fra 4 714 kg i 1996 til 152 435 kg i 2004. Nord-Trøndelag følger rett etter med 110 487 kg økologisk storfekjøtt i 2004, en kraftig vekst fra 931 kg i 1996. Det har ikke vært registrert noe innveid økologisk storfe i Finnmark fra 1996-2004. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 19

Graf 3 Økologisk slakt av storfe per fylke, 2001-2004 Tonn 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2001 2002 2003 2004 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Graf 4 Tilførsel av økologisk slakt av storfe i de fire største mottaksfylkene i perioden 1996-2004 180 160 140 120 Akershus Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Tonn 100 80 60 40 20 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Kilde: Fagsenteret for kjøtt 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

Økologisk produksjon av sau/lam viser også store variasjoner mellom fylkene, noe vi kan se i graf 5. Sogn og Fjordane utpeker seg som klart størst på økologisk sau/lam, etterfulgt av Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland i 2004. Slaktestatistikk tilbake til 1996 viser at det har vært en kraftig økning i økologisk sau/lam. Siden 1997 har Sogn og Fjordane hevdet seg som suverent størst på økologisk sau/lam. Vi ser av graf 6 at Sogn og Fjordane har hatt en nedgang i innveide mengder etter 2001. Nordland var på slutten av 90-tallet blant de fylker med høyest produksjon av økologisk sau/lam, men produksjonen har gått ned etter 2001 og er i dag relativt liten. Sør-Trøndelag hadde en liten produksjon av økologisk sau/lam i siste halvdel av 90-tallet, men har hatt en jevn vekst og er i dag det nest største fylket. Det har ikke vært registrert noe innveid økologisk sau/lam i Finnmark fra 1996-2004. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 21

Graf 5 Økologisk slakt av sau/lam per fylke, 2001-2004 90 80 70 60 2001 2002 2003 2004 TONN 50 40 30 20 10 0 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Graf 6 Tilførsel av økologisk slakt av sau/lam i de 6 største mottaksfylkene i perioden 1996-2004 90 80 70 60 Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Tonn 50 40 30 20 10 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Kilde: Fagsenteret for kjøtt 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

Anvendelse av slakt Kjøttet deles vanligvis inn i tre kategorier: helt slakt, stykket/edelt kjøtt og kaker/sorteringer. De to siste kategoriene bearbeides før salg. Stykket/edelt kjøtt består av biff, filet og lignende, og normalt går i underkant av 15 prosent av dyret til dette. Kaker/sorteringer er produkter som pølser, kjøttkaker og karbonader, og utgjør rundt 60 prosent av dyret. Resten går bort i svinn, men svinnprosenten varierer mellom dyreslag. Av det økologiske innveide kjøttet som blir omsatt videre som økologisk vare, er ca 37 prosent helt slakt, 30 prosent stykket vare og 33 prosent foredlet vare. Det er i denne beregningen tatt hensyn til svinn. Av det omsatte økologiske hele slaktet går ca 1/3 tilbake til produsent som nisjesalg/gårdssalg. Som vi ser i tabell 8 var det i 2004 ca 10,5 prosent av det innveide økologiske slaktet som ble videresolgt som økologisk vare. 2 Resten av det økologiske kjøttet går inn i vanlig produksjon og salg. Tilsvarende var andelen økologisk slakt omsatt som økologisk vare 13 prosent året før (basert på sammenlignbare tall), så anvendelsesgraden har gått noe ned. Dette skyldes både at innveide mengder økologisk slakt har økt, og at salget har gått ned. Vi ser videre at andelen av det økologiske kjøttet som er omsatt som økologisk vare er høyest for storfe og kalv, og lavest for småfe og gris. Tabell 8 Prosentvis andel økologisk slakt som omsettes videre som økologisk vare i 2004 Dyreslag Andel økologisk kjøtt omsatt som økologisk vare Storfe 13,46 Kalv 13,53 Småfe (sau, lam, geit) 5,32 Gris 4,95 Totalt 10,5 Kilde: Statens landbruksforvaltning 2 I denne beregningen er det tatt hensyn til svinn. Det betyr at det går med mer økologisk kjøtt i produksjonen enn det som kommer ut i ferdig vare. Ser vi kun på mengde solgt i forhold til mengde innveid økologisk kjøtt, blir prosenten lavere. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 23

2.2 Melk Produksjon og mottak av økologisk melk Produksjonen av økologisk kumelk har økt sterkt de siste årene. I 2004 ble det innveid 24,3 mill. liter økologisk kumelk til TINE Råvare. Fra 2001 til 2004 har mengden innveid økologisk kumelk økt med hele 9,5 mill. liter, som tilsvarer 63,8 prosent, jamfør tabell 11. Vi ser av tabell 9 at andelen økologisk av totalt innveid kumelk er liten men økende, og utgjorde 1,6 prosent i 2004. I tillegg til de oppgitte mengdene med innveid økologisk melk blir det produsert en del økologisk melk utenfor klyngeområdene, men denne melken blir ikke behandlet atskilt og slås sammen med den ordinære melken. TINE Råvare er eneste mottaker av økologisk melk i Norge ved utgangen av 2004. Fra april 2003 til april 2004 var det i tillegg et lite meieri i Rogaland, Haugaland Meieri AS, som mottok og bearbeidet økologisk melk fra noen få produsenter. Tabell 9 Innveid økologisk kumelk og totalt innveid kumelk for 2001-2004, i liter og prosentandeler Kumelk fra TINE Kumelk fra Q-meieriene Totalt kumelk Økologisk kumelk Andel økologisk kumelk 2001 1 498 975 080 17 352 757 1 516 327 837 14 855 910 0,98 2002 1 482 384 963 21 320 317 1 503 705 280 17 195 600 1,14 2003 1 481 204 082 38 265 459 1 519 469 541 20 737 394 1,36 2004 1 458 754 231 49 525 260 1 508 279 491 24 330 527 1,61 Kilde: TINE BA og SLF I graf 7 ser vi hvordan den innveide økologiske kumelken varierer over året, og hvordan den har økt fra år til år i perioden 2001-2004. Graf 7 Innveid økologisk kumelk hele landet, variasjoner gjennom året for 2001-2004 2,50 2,00 Millioner liter 1,50 1,00 0,50 0,00 2001 2002 2003 2004 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kilde: TINE BA 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

Det ble innveid 283 557 liter økologisk geitemelk i 2004. I likhet med kumelken har også geitemelkproduksjonen økt. Det har vært en økning i innveid økologisk geitemelk fra 2001 til 2004 på 92 164 liter, som tilsvarer 48,2 prosent økning. Andelen økologisk av den totale innveide geitemelken er økende, og utgjorde 1,4 prosent i 2004, jamfør tabell 10. Tabell 10 Andelen innveid økologisk geitemelk av totalt innveid geitemelk for 2001-2004 Geitmelk (totalt) Økologisk geitemelk Andel økologisk geitemelk 2001 19 537 132 191 393 0,98 2002 20 015 651 233 152 1,16 2003 19 477 511 243 046 1,25 2004 20 147 948 283 557 1,41 Kilde: TINE BA og SLF Regionale variasjoner i produksjonen Vi ser i tabell 11 den regionale fordelingen av den innveide kumelken for perioden 2001-2004. Utviklingen i de ulike regionene har variert en god del i denne perioden. Det er TINE Meieriet Øst som har det største mottaket av økologisk kumelk, og de mottok hele 47,6 prosent av all økologisk melk i Norge i 2004. Regionen TINE Meieriet Midt-Norge hadde 30,9 prosent av mottaket av økologisk kumelk i 2004, og har hatt en svært sterk økning i innveid mengde på hele 145,7 prosent siden 2001. TINE Meieriet Vest har hatt en økning i mottaket av økologisk kumelk fra 2001 til 2003, men en kraftig reduksjon fra 2003 til 2004. TINE Meieriet Nord mottar minst økologisk kumelk, og har hatt kun en liten økning i innveide mengder i perioden 2001-2004. Tabell 11 Innveid økologisk kumelk fordelt på regioner, 2001-2004 2001 2002 2003 2004 Regionens andel av total 2004 Økning i liter 2001-2004 Økning i prosent 2001-2004 Øst 1 7 635 275 8 333 651 9 544 549 11 580 654 47,60 3 945 379 51,67 Sør 2 2 214 758 2 723 823 3 004 729 3 492 281 14,35 1 277 523 57,68 Vest 3 1 207 793 1 252 784 1 344 939 972 316 4,00-235 477-19,50 Midt 4 3 062 399 4 171 490 5 842 811 7 524 513 30,93 4 462 114 145,71 Nord 5 735 685 713 852 1 000 366 760 763 3,13 25 078 3,41 Landet 14 855 910 17 195 600 20 737 394 24 330 527 100 9 474 617 63,78 1 TINE Meieriet Øst har meierianlegg i Dovre, Folldal, Fosheim, Frya, Brumunddal, Lom & Skjåk, Sem, Tolga, Trysil, Oslo, Indre Østfold, Odal, Sarpsborg og Tretten. 2 TINE Meieriet Sør har meierianlegg i Sola, Vikeså, Voll, Kleppe, Haugesund, Haukeli, Kristiansand, Porsgrunn, Setesdal, Nærbø samt et sentrallager. 3 TINE Meieriet Vest har meierianlegg i Ålesund, Ørsta, Byrkjelo, Vik, Bergen, Hardanger, Voss og Sand. 4 TINE Meieriet Midt-Norge har meierianlegg i Høgset, Elnesvågen, Tresfjord, Meldal, Berkåk, Heimdal, Tunga, Selbu, Ørland, Verdal, Kolvereid, samt LFD terminal Namsos. 5 TINE Meieriet Nord har meierianlegg i Alta, Tana, Sandnessjøen, Sømna, Bodø, Harstad, Storsteinnes, samt TINEterminalen i Tromsø. Kilde: TINE BA Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 25

I graf 8 og graf 9 ser vi hvordan innveide mengder med økologisk kumelk har økt fra 2001 til 2004, og hvordan den totale innveide mengden fordeler seg på de ulike regionene. Graf 8 Innveid økologisk kumelk i 2001-2004, fordelt per region i landet 25,0 0,76 1,00 20,0 0,71 7,52 Millioner liter 15,0 10,0 0,74 3,06 1,21 2,21 4,17 1,25 2,72 5,84 1,34 3,00 0,97 3,49 Nord Midt Vest Sør 5,0 7,64 8,33 9,54 11,58 Øst 0,0 2001 2002 2003 2004 Graf 9 Innveid økologisk kumelk per region i landet, for 2001-2004 14,0 12,0 10,0 Millioner liter 8,0 6,0 4,0 2001 2002 2003 2004 2,0 0,0 Øst Sør Vest Midt Nord Kilde: TINE BA 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

Pris til produsent for økologisk melk Dagens system for betaling til produsenter av økologisk melk er basert på følgende prinsipp:? Kontraktproduksjon? 60 øre/l ekstra til produsenter med leveranseavtale? Produsenter i satsingsområder (klynger) har rett til avtale? Andre produsenter kan få avtale om det er behov for melken? Økoprodusenter godkjent før 31.12.2002, uten avtale, får 30 øre/liter frem til og med 2005.? Ikke pristillegg til nye produsenter uten leveranseavtale? Betalingssystemet gjelder ut 2005? Evaluering og forslag til nytt system skal utarbeides våren 2005 Økoklyngene TINE Meieriet Øst har økoklynger over hele Akershus, Østfold og Vestfold. I tillegg finnes de i Hedmark; i Hamar, Løten, Stange, Sør Odal, Ringsaker, Os, Alvdal, Tolga og Tynset. I tillegg er det økoklynge i Lier kommune i Buskerud. TINE Meieriet Vest har økoklynger i Sykkylven og "gamle Ørsta kommune". TINE Midt-Norge har økoklynger i Røros, Klæbu, Levanger, Holtålen, Trondheim, Verdal, Midtre Gauldal, Malvik, Inderøy, Melhus, Stjørdal, Steinkjer, Skaun, Frosta og Namdalseid. TINE Meieriet Sør har følgende økoklynger: i Telemark; i Skien, Siljan, Porsgrunn og Bamble. I tillegg kommer Agder; i Farsund, Lyngdal, Valle, Bygland, Evje & Hornnes og Iveland. Videre aksen langs RV 9 fra Kristiansand til fylkesgrensen Vest-Agder/Aust-Agder innenfor en avstand på 5 km (langs vei) på begge sider av RV 9. I tillegg er har TINE Meieriet Sør økoklynger i Rogaland; Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Stavanger, Rennesøy og Bokn. I Sandnes kommune er det området vest for Vatnekrossen og nord og vest for Høyland kirke. Nord for Boknafjorden gjelder det Tysvær kommune med unntak av området sør for Yrkje langs RV 515 (halvøya sør for Yrkje). I tillegg Haugesund kommune og fastlandssida av Karmøy kommune. Dessuten en akse fra Skånevik til Haugesund Meieri. TINE Meieriet Nord har økoklynger i Alstahaug, Leirfjord, Nesna, Vevelstad, Harstad, Kvæfjord og Evenes, Tjeldsund og Skånland (ETS). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 27

Anvendelse av økologisk melk Vi ser av tabell 12 at mengden innveid økologisk kumelk har økt sterkt i de senere årene, med hele 63,8 prosent fra 2001 til 2004. Bruken (anvendelse) av økologisk melk til ulike økologiske meieriprodukter gikk ned fra 2003-2004. Ser vi perioden 2001-2004 under ett, har anvendelsen i likhet med innveiingen økt, men på langt nær i like sterk grad (økning på 2,9 prosent). Dette fører til at det blir et økende misforhold mellom hvor mye økologisk melk som produseres og som brukes til videre økologisk produksjon. Derfor har anvendelsesgraden (anvendte mengder av innveid økologisk kumelk) gått kraftig ned, fra 40 prosent i 2001 til kun 25 prosent i 2004. Dette betyr at 75 prosent av den økologiske melken i 2004 ble benyttet i produksjonen av vanlige meieriprodukter. Fra februar 2005 blir TINE BAs kefir produsert av økologisk melk. Dette vil øke anvendelsen av økologisk melk betraktelig. Tabell 12 Andel økologisk melk anvendt til produksjon av økologiske produkter for 2001-2004, liter Liter 2001 2002 2003 2004 Økning i prosent 2001-2004 Innveid 14 855 910 17 195 600 20 737 394 24 330 527 63,78 Anvendt (regnet om til helmelk) 5 958 461 6 830 661 6 168 478 6 130 561 2,89 Anvendelsesgrad 40,11 39,72 29,75 25,20 Kilde: TINE BA I tabell 13 nedenfor ser vi hvordan anvendelsesgraden (anvendelse i prosent av innveid økologisk melk) varierer gjennom året for de fire siste årene. Tabell 13 Anvendelsesgrad fordelt gjennom året for 2001-2004 2001 2002 2003 2004 Januar 29 44 35 26 Februar 36 79 35 29 Mars 50 44 34 30 April 44 47 30 27 Mai 41 40 30 24 Juni 35 36 26 22 Juli 31 31 24 20 August 43 33 26 22 September 40 38 30 26 Oktober 45 37 35 26 November 51 34 30 26 Desember 38 30 25 25 Sum 40 40 30 25 Kilde: TINE BA 28 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

Omsetning av økologiske meieriprodukter TINE BA er som nevnt tidligere den eneste mottakeren og den største på bearbeiding av økologisk kumelk. Haugaland Meieri AS (som produserte fra april 2003 til april 2004) hadde direkte mottak av økologisk melk, og produserte tsatziki, fire typer yoghurt og to oster. Meieriet hadde hovedsakelig lokal omsetning i dagligvarebutikker i Rogaland, samt i Helios-kjeden, og etter hvert i noen større butikker på Østlandet. Driften opphørte en periode, men er fra våren 2005 i gang igjen med produksjon og har to leverandører av økologisk kumelk. Meieriet vil denne gangen satse på oster i olje, og vil i første omgang ha salg i lokalområdet. Rørosmeieriet as kjøper økologisk melk av TINE Råvare og produserer 4 produkter som er merket økologisk, og 2 produkter som er økologisk det meste av året, men ikke merket. Produktene til Rørosmeieriet as selges hovedsakelig gjennom TINE BA, samt noe direkte til Helios. De økologiske produktene fra Rørosmeieriet as utgjør en relativt liten andel av den totale omsetningen fra TINE BA til butikk, jamfør tabell XX1 nedenfor. TINE BA produserer og omsetter økologisk lettmelk, lettrømme, fruktyoghurt, kefir (fra 01.02.05) og Norvegia ost. I tillegg omsetter TINE BA økologisk tettemjølk/tjukkmjølk, Gourmet rømme, Røros Gom og Røros Smør fra Rørosmeieriet as, samt importerer og omsetter Brie økologisk Castello. Flere av produktene selges i ulike pakningsstørrelser, blant annet Bag in box som er en 10-litersenhet. I tabell 14 ser vi prisen fra TINE BA til detaljister på sammenlignbare meieriprodukter som er henholdsvis økologiske og konvensjonelle for 2004 og 2005. Den økologiske skolemelken var ørlite dyrere enn den konvensjonelle i 2004, men har samme pris i 2005. For de andre meieriproduktene ligger prisen på økologisk noe over prisen på de konvensjonelle varene, med minst prisdifferanse på lettmelken, og større differanse i pris på de mer bearbeidede meieriproduktene. Tabell 14 Priser til detaljist fra TINE BA på økologiske og konvensjonelle meieriprodukter for 2004 og 2005 Pr. 01.02.04 Pr. 01.02.05 Varenavn Økologisk Konvensjonell Økologisk Konvensjonell TineMelk Lett, 1 liter 8,32 7,04 8,57 7,27 TineMelk, 1/4 liter (skolemelk) 2,10 2,05 2,11 2,11 TINE Lettrømme, 3 dl 11,93 10,01 12,31 10,26 TINE Fruktyoghurt, 4 *125 g 11,16 9,53 11,36 9,71 TINE Kefir** - 9,20 10,77 Utgått Norvegia, 500 gram 34,52 1 30,76 33,76 2 32,09 1 Norvegia økologisk omregnet fra 460 gram til 500 gram. 2 Kefir ble lagt om fra å produseres av konvensjonell kumelk til å produseres av økologisk kumelk per 01.02.05. Kilde: TINE BA Den totale omsetningen av økologiske meieriprodukter fra TINE BA til detaljnivå var på 5,6 mill. liter/kg i 2004, jamfør tabell 15. Dette er en liten økning fra 2003. Det meste av salget av økologiske meieriprodukter fra TINE BA går til ordinær dagligvare, hele 94 prosent. Dagligvarebutikkene kjøper inn først og fremst økologisk lettmelk, hele 85 prosent av deres totale innkjøp fra TINE BA, og dernest lettrømme (10 prosent). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 29

Ser vi derimot på andre kundegrupper (summen av bensinstasjoner, barnehager, skoler, kantiner, sykehus og div. storhusholdning) i tabell 15, viser den økologiske omsetningen et annet bilde. Denne samlegruppen kjøpte kun 326 868 liter/kg, som er 6 prosent av omsetningen av økologiske produkter fra TINE BA i 2004. I motsetning til ordinær dagligvare, er det her mest omsetning av det vi kaller div. andre økologiske meieriprodukter (som innbefatter lettmelk i 10 liter og i ¼ liter, yoghurt, hvitost, smør, tettemjølk, Gourmet Rømme, Røros Smør, Brie økologisk Castello m.m.). Hele 64 prosent av det denne samle -kundegruppen kjøpte i 2004 var innenfor div. andre økologiske meieriprodukter, mens lettme lken i 1-liters kartonger utgjorde 36 prosent. Det var særlig salg av lettmelk i 10-liter (Bag in box) og ¼-liter til barnehager/skoler/institusjoner, og salg av Norvegia 27 prosent skorpefri til div. industri/grossister som slår ut mest i kategorien div. andre økologiske meieriprodukter. Størrelsen på omsetningen fra TINE BA til detaljnivå, og fordelingen av omsetningen til ordinær dagligvare og til andre kundegrupper viser svært liten variasjon fra 2003 til 2004. Tabell 15 Omsetning av TINEs økologisk e meieriprodukter i liter/kg til dagligvaremarkedet og andre kundegrupper (storhusholdning m.m.) Ordinær dagligvare Andre kundegrupper Totalt salg økologiske meieriprodukter Liter/kg Andel salg liter/kg i dagligvare Liter/kg Liter/kg Andel salg liter/kg andre kundegrup per Andel salg liter/kg sum alle kundegrupper 2003 1 liter økologisk lettmelk 4 487 563 87,3 92 200 31,0 4 579 763 84,3 3 dl. Lettrømme økologisk 418 123 8,1 882 0,3 419 004 7,7 Øvrige økologiske meieriprodukter 1 232 707 4,5 204 312 68,7 437 019 8,0 Sum økologiske meieriprodukter 5 138 392 100,0 297 394 100,0 5 435 786 100,0 Kundegruppes andel av totalt salg i liter/kg 94,5 5,5 100,0 2004 1 liter økologisk lettmelk 4 418 980 84,5 118 345 36,2 4 537 325 81,7 3 dl. Lettrømme økologisk 537 681 10,3 754 0,2 538 435 9,7 Div. andre økologiske meieriprodukter 272 998 5,2 207 769 63,6 480 767 8,7 Sum økologiske 5 229 659 100,0 326 868 100,0 5 556 527 100,0 meieriprodukter 1 Kundegruppes andel av totalt salg i liter/kg 94,1 5,9 100,0 1 I denne gruppen inngår i tillegg til TINE BAs egenproduserte produkter også produkter fra Rørosmeieriet as og importert Brie økologisk Castello. Kilde: TINE BA 30 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter