03/2013 KONSERNMAGASIN UTGITT AV FERD AS. Side 4 Satser på Servi

03/2013 KONSERNMAGASIN UTGITT AV FERD AS Side 4 Satser på Servi

Innhold Ferd Capital: Imponert over Servi Group 4 Innhold Ferd Eiendom: Nytt prosjekt i Tiedemannsbyen Ferd: Neste generasjon Leder Side 3 Bredere smil med skiskytterne på laget Ferd Capital Side 4 Hydraulikk, pneumatikk: Servi Group er spesialister på bevegelse Ferd Eiendom Side 7 Til salgs: Petersborgkvartalet er neste prosjekt i Tiedemannsbyen Ferd Eiendom Side 10 Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet: Lysaker byr på sentral idyll Ferd Side 12 Neste generasjon: Katharina Andresen om skolehverdag og fremtidsdrømmer Ferd Side 16 Ikke alle egg i én kurv: Ferd har kartlagt risikoprofilen Aibel Side 18 Vel i havn på havet: Gudrun-dekket er levert på tiden og under budsjett Ferd Sosiale Entreprenører Side 20 Pøbler som ressurs: Anbudsseier med «Jobb først» i Kragerø 7 12 Elopak og Ferd Eiendom Side 22 Århus: Elopak ekspanderer, Ferd Eiendom blir husvert Dette & Hint Side 24 Små forskere, nye Ashoka-fellows og ny Associate i Ferd Capital Ferd Ferd er et familieeid norsk industri- og finanskonsern som utøver langsiktig, aktivt eierskap i sterke selskaper med internasjonalt potensial, og driver finansiell virksomhet gjennom investeringer i et bredt spekter av aktivaklasser. Ferd, konsernledelsen: Kontakt John Giverholt, tlf. 67 10 80 13. Forretningsområder Ferd Capital, industrielle investeringer. Kontakt Runar Kvåle, tlf. 67 10 80 58. Ferd Invest, investeringer i nordiske aksjer. Kontakt Alexander Miller, tlf. 67 10 80 16. Ferd Hedgefond, internasjonal hedgefondportefølje. Kontakt Kristina Jacobsen, tlf. 67 10 80 15. Ferd Special Investments, utnytter muligheter som ikke passer inn i de øvrige forretningsområdenes mandater. Kontakt Arve Ree, tlf. 67 10 80 19. Ferd Eiendom, kontor-, lager- og logistikkeiendommer, utvikling av boligprosjekter for salg, utenlandske eiendomsfond. Kontakt Carl Brynjulfsen, tlf. 67 10 80 80. Ferd Sosiale Entreprenører, ikkekommersiell støtte til entreprenører med innovative svar på sosiale utfordringer. Kontakt Katinka Greve Leiner, tlf. 67 10 80 50. Redaksjonen: Redaktør: Martine Turmo Garshol Tekst: Hans Gudmund Tvedt/Ferd Foto: Olav Heggø/Ferd Design/Layout: Bolt Communication AS Trykk: Aktiv Trykk Opplag: 1 750 På forsiden: Presist formet stål, ofte i stort format, er viktig når Servi Group produserer hydraulikk, elektromekanikk og pneumatikk for bruk til lands og til vanns, og særlig på norsk sokkel. Side 4 6 Ferdmagasinet er utgitt av: Ferd AS Strandveien 50 Postboks 34 1324 Lysaker Telefon: 67 10 80 00 Faks: 67 10 80 01 Side 2 Ferdmagasinet 03/2013 SOSIALE ENTREPENØRER

Leder Bredere smil For selv om Swix skal synes mye på landslagsdrakter, så er det bidragene til alle de andre som i lengden betyr mest for oss. Foto: Frederic Boudin. Den første snøen er den tydeligste, og for noen den mest etterlengtede. For andre er det først når snøen ligger bredt og dypt at det er en vinter å glede seg over. Slik er det med sponsing av skiaktiviteter også. Det er sponsoravtalene med landslagene som får mest oppmerksomhet, i hvert fall av riksmediene. Derfor er det kanskje ikke overraskende at folk begynner å lure på hvorfor, når Swix etter snart en generasjon med fokus på langrennsløperne og Norges Skiforbund (NSF) har valgt å bytte til Norges Skiskytterforbund (NSSF). Et nærliggende svar kunne jo vært at Swix er så store i Norge det er jo i hovedsak nordmenn som er opptatt av langrenn på TV at vi ikke kan bli større her. Og i en viss grad er det riktig, for skiskyting er en stor publikumssport i Tyskland. Det å få tyskere til å gå og stå mer på ski, gjerne med våre produkter, er viktig både for langrennssporten og for Swix. Et annet svar, ikke like opplagt, fordi det ikke stemmer, er at vi var lei. Men vi var ikke lei av å være med på et vinnerlag som langrennslandslaget. Derimot kan det hende vi har godt av å bli utfordret av noen andre. Hvis vi skal være så uærbødige å tro at Swix har bidratt til å få frem løpere, til at gullet skinner fra jakker og bryst ja, til at vi har vært med på å bringe langrennslandslaget dit det er i dag, så kan vi jo kanskje bidra også til andre landslag. En ytterligere mulighet er jo at dette var en ren økonomisk beslutning. For det var betydelige summer det var snakk om. Men nei. Når det kom til stykke så var det et verdivalg, det sto om varige verdier. For vi har jo råd. Jeg mener, ifølge noens anslag skulle vel min formue holde til å sponse landslag både med og uten ski, ja kanskje til og med noen med og uten ball. Og Swix som bedrift ville selv ha kunnet fortsette med å sponse langrennslandslaget. Men det ville ikke vært forsvarlig. Så det er verdivalget som er den viktigste og avgjørende årsaken til at vi valgte å bytte landslag. For selv om Swix skal synes mye på landslagsdrakter, så er det bidragene til alle de andre som i lengden betyr mest for oss. Og da snakker jeg ikke bare om Swix Ski Classics med internasjonale løp som Vasaloppet og Marcialonga, eller vår seneste satsing i USA, American Birkebeiner. For skulle Swix betalt det NSF forlangte, ville vi sett oss nødt til å kutte i bidragene til de 200 klubbene og de 30 turrennene rundt omkring i Norge som Swix støtter hvert år. Den avveiningen var ikke våre ærede konkurrenter nødt til å gjøre. Det er nemlig ikke bare Birgit Skarstein, Marit Bjørgen og Aksel Lund Svindal som velger å bruke Swix produkter. Vel har de alle et helt rabiat fokus på å vinne, men deres smil er vel så sjarmerende når de ikke gjør det. Det handler ikke bare om å ha marginene på din side, men også om å smile bredt når du ikke har det. Og de aller fleste av oss er mer avhengig av å smile hver dag enn av å vinne hver dag. Og det er flest hverdager, selv når det er blåswixføre. Johan H. Andresen Ferdmagasinet 03/2013 Side 3

Ferd Capital Bygger systemer som beveger Teknologiselskapet Servi er ledende i Norge når det gjelder å få ting til å bevege seg ved hjelp av hydraulikk, elektromekanikk og pneumatikk til lands og til vanns, og særlig på norsk sokkel. Nå er den raskt voksende bedriften blitt en del av Ferd Capitals portefølje. Vi har fulgt selskapet gjennom lang tid, og er imponert over hvordan det har bygget opp en posisjon som ener i sin bransje, sier Morten Borge, Investment Director og Co-Head i Ferd Capital. Tidligere i år innledet forretningsområdet derfor forhandlinger med eierne, det svenske industriselskapet PMC Group. Resultatet ble at Ferd Capital nå har overtatt hundre prosent av aksjene i PMC Servi, eller Servi Group, som er navnet etter at PMC er ute av bildet. Overtakelsen ble formelt gjennomført 23. juli, etter at konkurransemyndighetene hadde gitt sin velsignelse. Store forventninger Servi er et solid selskap i sterk vekst og med god lønnsomhet. Omsetningen økte med 37 prosent i 2012 og 20 prosent i første halvår i år. Norsk offshoreindustri og maritim sektor utgjør de største kundegruppene. Vi har store forventninger til utviklingen i flere av Servi Groups markedssegmenter, særlig innenfor oljeservice, der selskapet er godt posisjonert. Vi har også stor tro på ledelsen, som vil være med videre og bygge et sterkt Servi Group, sier Morten Borge. Aktiv medspiller At Servi Group i seg selv er en god virksomhet med betydelig potensial, er imidlertid ikke hele bakgrunnen for at Ferd Capital ønsket å kjøpe selskapet. Vi har fra før et stort og langsiktig engasjement i oljeserviceindustrien, med Aibel, Interwell og Arkex som de største investeringene. Dessuten kan vi vise til en rekke venture-engasjementer, noen avsluttet, andre fortsatt aktive. Gjennom årene har vi derfor kunne bygge opp både industrispesifikk kompetanse og et stort nettverk. Kombinert med Ferds tydelige eieragenda og finansielle muskler og kompetanse gjør dette oss til en verdifull medspiller for Servi Group. Som eiere kan vi bidra aktivt til å videreutvikle og styrke selskapets posisjon, sier Borge. Han legger til at Ferd også ser et potensial for synergier og utveksling av interessante og verdiøkende innsikter mellom Servi og oljeserviceselskapene som inngår i Ferd Capitals portefølje fra før. Et lite eksempel på dette er at Servi og Interwell allerede er i diskusjoner om felles lagerlokasjon i Houston, sier han men understreker at Servi fortsatt skal være et frittstående og uavhengig selskap. Hydraulikk, pneumatikk Servi Group har lange tradisjoner innenfor salg og distribusjon av hydraulikk, pneumatikk, elektromekanikk og glidelagre. I tillegg leverer selskapet produkter som vindusviskere til skip og offshore, Imponert over Servi: Morten Borge (venstre) og Fredrik Bjørland var sentrale i oppkjøpsprosessen, og går inn som styremedlemmer i selskapet. Ferd er en langsiktig og strategisk riktig eier som vil bidra til konkurransekraftig utvikling av Servi i årene som kommer. Side 4 Ferdmagasinet 03/2013

Ferd Capital Servi Group AS Norsk teknologiselskap som leverer systemer og komponenter for hydraulikk, elektromekanikk og pneumatikk, dessuten en rekke spesialprodukter til oljeservicebransjen, maritim virksomhet og landbasert industri Inngår i Ferd Capitals portefølje siden 23. juli 2013, 100 prosent eierandel Hovedkontor i Ski. Er morselskap for Servi Hydranor AS (Ski, Kongsberg, Tønsberg, Kristiansand, Sandnes, Bergen, Trondheim), Servi Ulsteinvik AS (Ulsteinvik) og Servi Cylinderservice AS (Rissa) Etablert av danske interesser i Kristiania i1912 under navnet Ingeniørforretningen Atlas, har siden inngått i en rekke konstellasjoner med utenlandske eiere, sist svenske PMC Group Omsetning 777 millioner kroner (2012), 345 ansatte Torfinn Kildal, medlem av Ferd Advisory Board, er styreleder, Morten Borge og Fredrik Bjørland fra Ferd Capital styremedlemmer Ventilblokk under produksjon: Hovedproduktene fra Servi Group får ting til å bevege seg ved hjelp av olje- og lufttrykk eller elektrisitet. Ferdmagasinet 03/2013 Side 5

Ferd Capital prøveutstyr til bygg- og anleggsbransjen, vibratorer, ekspansjonsplugger og industriovner; dessuten service- og rådgivningstjenester. Man kan si at en fellesnevner for hovedproduktene er at de får ting til å bevege seg ved hjelp av olje- og lufttrykk eller elektrisitet, fra ganske små og lette konstruksjoner til den absolutte tungvektsklassen. Ofte er Servis produkter i bruk på store havdyp, med tøffe forhold i form av trykk og temperaturer, sier Investment Manager Fredrik Bjørland. Sammen med Morten Borge og Investment Director Helge Hellebust utgjør han teamet som har håndtert oppkjøpet for Ferd Capital. Borge og Bjørland vil også gå inn som medlemmer av Servi Groups styre. I tillegg til å drive handel og import er selskapet også en høyteknologibedrift, med egen utvikling og produksjon. En viktig del av virksomheten er avanserte systemløsninger tilpasset spesielle behov hos kundene, utviklet av Servi Groups ingeniøravdeling. Og mange av komponentene som står på programmet, som hydraulikksylindere og ventilblokker, produseres i selskapets egne anlegg i Rissa og på Kongsberg, legger Bjørland til. Ferd Advisory Board I oppkjøpsprosessen har teamet involvert Ferds nye Advisory Board, og et av medlemmene, Torfinn Kildal, har sagt ja til styreledervervet. Dermed kan Servi dra nytte av kompetansen hos en av de mest erfarne topplederne i norsk industri, med lang erfaring fra teknologiselskaper som Kongsberg Maritime og Simrad, sier Morten Borge. Godt mottatt Eierskiftet er blitt godt mottatt i Servi Group. Ferd er en langsiktig og strategisk riktig eier som vil bidra til konkurransekraftig utvikling av Servi i årene som kommer, sier administrerende direktør Bjørn Arne Gundersen. Han mener at Ferds kombinasjon av finansiell styrke og sektorspesifikk kompetanse vil være verdifull når en allerede sterk posisjon i et spennende marked skal befestes ytterligere. Dette gjelder særlig i forbindelse med intensivert satsing på en rekke undersegmenter innenfor havbunnsinstallasjoner, vedlikehold og modifikasjoner. Ellers er det jo hyggelig at Servi for første gang i en over hundre år lang historie er blitt norskeid, sier Gundersen. Han kan fortelle at selskapet har inngått i en rekke ulike konstellasjoner siden det ble grunnlagt som Ingeniørforretningen Atlas A/S i 1912, den gang som en norsk underavdeling av det danske ingeniørfirmaet Sophus Berendsen. Vi er med andre ord et tradisjonsrikt selskap. Gjennom tidene har vi arbeidet innenfor en rekke teknologi- og produktområder, fra stål og glass til skipselektronikk og bilradioer. Hydraulikk kom inn som eget område i 1978. I dag er dette en av bærebjelkene i vår fremtidsrettede offensive satsing, sier Bjørn Arne Gundersen. Høyteknologi: Store hydraulikkaggregater konstruert av selskapets egen ingeniøravdeling er et av Servis spesialområder. Side 6 Ferdmagasinet 03/2013

Ferd Eiendom Klart for nytt kvartal i Tiedemannsbyen Nylig ble de første leilighetene i Petersborgkvartalet lagt ut for salg. Ferd Eiendom og samarbeidspartner Skanska Bolig frister interesserte kjøpere med Tiedemannsbyens spesielle kombinasjon av urbane og grønne kvaliteter, sentrumsnær beliggenhet, påkostede utearealer og kort vei til offentlige kommunikasjoner og store friområder. Petersborgkvartalet blir preget av god arkitektur og nytt materialvalg, som sammen med høyt prioriterte utearealer med flotte gatetun, møteplasser og parkdrag skal bidra til et ekstra attraktivt bomiljø, sier Knut Tolo, prosjektdirektør i Ferd Eiendom og ansvarlig for forretnings områdets engasjement i utbyggingen. Totalt skal det bygges 205 boligenheter i Petersborgkvartalet, noen av dem store femroms. Første salgstrinn omfatter 61 leiligheter med to, tre eller fire rom. Mange av leilighetene ligger høyt og luftig med god utsikt over Ensjø-området, sier Tolo. Ærverdig villa, urban plass Petersborgkvartalet har fått navn etter den ærverdige gamle villaen Petersborg. Den er oppført sent i 1880-årene og får en sentral plassering i Tiedemannsbyen, i direkte tilknytning til Tiedemannstorget, den nye plassen som skal opparbeides. Huset er regulert til næringsformål, og planene går i retning av serveringsvirksomhet inne og ute i første etasje, med supplerende service funksjoner i annen, sier Knut Tolo. Han legger til at både Petersborgkvartalet og Hagekvartalet får forretningslokaler i første etasje på sidene som vender ut mot plassen. Dermed vil en sammenhengende rekke av butikker, cafeer og Ny arkitektur og tradisjonsrik villa: Petersborgkvartalet har fått navn etter direktørboligen for den tidligere tobakksfabrikken. Bygningen skal bevares og får nye og publikumsrettede funksjoner i første omgang tjener den imidlertid som salgskontor for boliger i Tiedemannsbyen. andre publikumsrettede funksjoner understreke og forsterke det urbane preget som plassen skal ha, sier han. Grønne og urbane egenskaper Tolo kan ellers fortelle at de siste leilighetene i Hagekvartalet ble overlevert i mai 2012, og at beboerne i sommer har kunnet glede seg over et godt bomiljø med hager i stadig blomstring. Vi legger stor vekt på kombinasjonen av grønne og urbane egenskaper, dette skal være gjennomgående for Tiedemannsbyen. De åpne uteområdene gir en opplevelse av lys og luft, av å være ute i det grønne, sier han, og viser til at det for en tid siden ble gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge Oslo-folks boligpreferanser. Resultatet viser at høyeste ønske er å bo nær sentrum, men likevel i grønne og rolige omgivelser. Og det er akkurat dette man får i Tiedemannsbyen, sier Knut Tolo. Godt samarbeid, gode fellesområder Prosjektdirektøren kan ellers fortelle om et både krevende og konstruktivt samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo kommune. Dette har resultert i en utbyggingsavtale som tilfører Tiedemannsbyen ekstra kvaliteter. Mange av disse er i form av såkalte realytelser, det vil si bidrag til det offentlige rom som utbyggerne står for selv. Vi skal levere fellesområder med trafikale og sosiale funksjoner Ferdmagasinet 03/2013 Side 7

Ferd Eiendom i form av gateløp, plasser, gatetun og parkområder. Kommunen bidrar på sin side blant annet med en opparbeidelse av Tiedemannsparken og grønne parkdrag. Disse knytter Tiedemannsbyen til store friarealer som i stor grad er avstått av Tiedemanns Tobaks fabrik, forteller Jacob Aars-Rynning, prosjektsjef i Ferd Eiendom og ansvarlig for gjennomføringen av infrastrukturen i Tiedemannsbyen. Aars-Rynning understreker at standarden på utearealene blir høy. Her skal det brukes granitt kantstein og tykke granittheller i flere ulike formater. Plasser, gatetun og gateløp får i tillegg et sjenerøst innslag av busker og trær, mens park- og rekreasjonsområdene i hovedsak opparbeides med turveier, plen og rikelig med beplantning. Og der det kan være godt å sette seg ned kommer benker, spesialdesignet for Tiedemannsbyen, forteller han. Noe å være stolt av De påkostede utearealene skal gjøre Tiedemannsbyen til et ekstra hyggelig sted å bo, og bidrar sammen med kvaliteter som sentral beliggenhet, god offentlig kommunikasjon, kort vei til Oslo sentrum og store grønne friområder til å gjøre boligprosjektet attraktivt. Variasjonen av leiligheter fra mindre toroms til store femroms vil dessuten bidra til en bred sammensetning av beboere, noe som sikrer et godt bomiljø. Når vi legger listen for både bygninger og uteareal høyt, så er det ikke bare for at det skal bli lettere å selge boligene, det er også viktig at Ferd og vår samarbeidspartner Skanska Bolig skal kunne være stolte av det vi bygger, sier Jacob Aars-Rynning. Tiedemannsbyen blir en fin signatur for oss, et eksempel på at Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor er noe vi tar på alvor, legger Knut Tolo til. Variasjoner over et tema Petersborgkvartalet vil i sin helhet bestå av leilighetsblokker, i motsetning til Hagekvartalet, som også omfatter rekkehus. I likhet med de øvrige kvartalene i Tiedemannbyen får Petersborgkvartalet høy kvalitet, både teknisk, bruks messig og estetisk. Det arkitektoniske uttrykket er rent, med fokus på detaljer og innbydende materialbruk. Mange av leilighetene får romslige og solfylte balkonger eller terrasser, noe som skaper variasjon og identitet i fasadene, sier Knut Tolo. Han legger til at fasade utformingen dessuten blir forskjellig fra kvartal til kvartal: Vi vil unngå at det visuelle inntrykket skal bli monotont. Samtidig ønsker vi å skape et visst helhetlig preg; vi kan si at det dreier seg om variasjoner over et Lyst og luftig: Første salgstrinn omfatter 61 leiligheter med to, tre eller fire rom. Miljøvennlige løsninger, blant annet med varme og varmtvann fra eget nærvarmeanlegg, er gjennomgående for hele Tiedemannsbyen. Side 8 Ferdmagasinet 03/2013

Ferd Eiendom tema der tegl er et gjennomgående element, sier han. Variasjonen skal også sikres gjennom at det brukes flere arkitektfirmaer til utforming av arkitekturen og omgivelsene. Energieffektiv og klimanøytral Leilighetene i Petersborgkvartalet blir bygget etter samme standard som boenhetene i det første kvartalet altså med stor vekt på miljøvennlige og energieffektive løsninger, sier Knut Tolo. Han trekker også frem Ferd Energis eget nærvarmeanlegg, som skal levere tilnærmet CO 2-nøytral oppvarming og varmtvann basert på pelletsfyring. Råstoffet er frasortert trevirke fra skogbruket, og miljøegenskapene er så gode at Tiedemannsbyen har fått dispensasjon fra kravet om å knytte seg til byens fjernvarmenett rett og slett fordi vårt anlegg er mer miljøvennlig, sier han. Tiedemannsbyen Boligprosjekt på Ensjø i Oslo, på tomten etter Tiedemanns Tobaksfabrik Totalt 1400 boenheter i seks delfelt skal bygges ut i løpet av ti til femten år De første 680 boligene skal realiseres av et utbyggingsselskap der Ferd Eiendom og Skanska Bolig er partnere. Partnerskapet ble etablert i 2008 Samtlige av de 199 boenhetene i Hagekvartalet er tatt i bruk. Salgsstart for de 61 første leilighetene i annet delfelt, Petersborgkvartalet, var 5. september Tiedemannsbyen blir en fin signatur for oss, et eksempel på at Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor er noe vi tar på alvor. Ferdmagasinet 03/2013 Side 9

Ferd Eiendom Strandveien 4-8 Idyll på bryggekanten, midt i trafikknutepunkt Ferd Eiendoms siste nyervervelse scorer fullt hus når det gjelder beliggenhet. Spennende arkitektoniske muligheter og tilpasning til nye leietakeres behov bidrar ytterligere til å gjøre kontoreiendommen i Lysaker sentrum attraktiv. Dette prosjektet har en uvanlig god beliggenhet. Det ligger på bryggekanten nær utløpet av Lysakerelven; man kan ta lunsjen i idylliske omgivelser blant trær, småbåter og rennende vann. Samtidig ligger bygget midt i et av Norges aller mest sentrale kommunikasjonsknutepunkter, med en fantastisk eksponering mot E18 og trafikken til og fra Oslo, sier sivilingeniør Jens Jalland. Han er prosjektsjef i Ferd Eiendom, og tydelig fornøyd med siste tilvekst til forretningsområdets portefølje av kontoreiendom for utleie. Nye kontorlokaler Vi har to etasjer med ca. 1 600 kvm som fortsatt ikke er utleid, disse blir oppgradert til dagens standard vil stå klar i 2015. Dette er svært attraktive lokaler, og vi planlegger å finne gode løsninger sammen med nye leietakere, som vil kunne påvirke cellekontorer, møterom, stillerom og sosiale soner med egne preferanser og behov. Det er alltid en fordel å være tidlig ute i en slik prosess, sier Jens Jalland. Lundin blir største leietaker Det var mot slutten av juni at Ferd Eiendom inngikk avtale om å kjøpe Strandveien 4 8. Selger var eiendomsaktøren Aberdeen Pan Nordic Norway. Det er nylig inngått en tolvårig leieavtale med det svenskeide oljeselskapet Lundin, som skal flytte inn på 13 500 av totalt 18 000 kvadratmeter kontorareal, forteller Jalland. Det skal skje i august 2015, og innen den tid skal det Solid og velholdt bygg i Strandveien: Jens Jalland er godt fornøyd med siste tilskudd til Ferd Eiendoms portefølje av kontorlokaler for utleie. Sentralt: Strandveien 4 8 ligger midt i et av Norges viktigste kommunikasjonsknutepunkter, og har en fantastisk eksponering mot E18 og trafikken til og fra Oslo. Side 10 Ferdmagasinet 03/2013

Ferd Eiendom Attraktive lokaler: Leietakerne får rikelige muligheter til å påvirke utformingen av kontorene, både estetisk og funksjonelt. Her blir det landskap, cellekontorer, møterom, stillerom og sosiale soner etter egne preferanser og behov. gjennomføres totalrehabilitering og oppgradering til dagens standard av den delen av bygget som Lundin skal overta. Selskapet som til nå har disponert lokalene er i ferd med å flytte ut, og Jens Jalland regner med at oppgraderingsarbeidene kan starte i primo annet kvartal 2014. Planleggingen skjer i samarbeid med Lundin, sier han. Tilpasses ønsker og behov Selskapet som til nå har disponert lokalene er i ferd med å flytte ut, og Jens Jalland regner med at oppgraderingsarbeidene kan starte i primo annet kvartal 2014. Planleggingen skjer i samarbeid med Lundin, og etter hvert med bedriftene som vil inn i de øvrige ledige lokalene, sier han. Atrium med muligheter Første del av komplekset som i dag utgjør Strandveien 4 8 ble bygget i 1985 86, og er senere utvidet flere ganger. Det består av flere bygningskropper som ligger noen meter fra hverandre, slik at det oppstår et langsgående, glassoverbygget atrium mellom dem. Det foreligger planer for å videreutvikle dette atriet, som har et stort potensial for fellesfunksjoner, oversiktlige interne kommunikasjonsløsninger og kreativ bruk av lyset som kommer inn ovenfra, sier Jalland. Han understreker ellers at bygningen både er solid og velholdt, og at det ikke vil være nødvendig med fasaderehabilitering i første omgang. Bygget ligger midt i et av Norges aller mest sentrale kommunikasjonsknutepunkter, med en fantastisk eksponering mot E18. Sentralt Lysaker-området har hatt en kraftig vekst de siste årene, og Lysaker sentrum rommer i dag kontorer for en lang rekke av Norges ledende bedrifter, mange av dem innenfor finans eller teknologi. Ferds hovedkontor er forøvrig like i nærheten. Strandveien 4 8 er rett ved Lysaker stasjon, som er landets travleste etter Oslo S. Her stopper flytoget, lokaltog og fjerntog, i fremtiden også den kommende Fornebubanen, sier Jalland. Og om man vil kjøre selv eller ta buss, så ligger kontor komplekset like ved E18 og Lysaker bussterminal, og har eget parkeringsareal i kjelleren. I tillegg går det båtruter til Nesoddtangen og Rådhusbryggen i Oslo sentrum, og gode sykkelstier så langt som fra Asker i vest til Aker brygge i øst. En mer sentral plassering kan man knapt nok få her til lands, sier Jens Jalland. Sentral idyll: Strandveien 4 8 ligger på bryggekanten nær utløpet av Lysakerelven. Her kan man ta lunsjen i idylliske omgivelser blant trær, småbåter og rennende vann. Ferdmagasinet 03/2013 Side 11

Ferd Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra. Foreløpig er jeg bare 18 år, så jeg ikke helt sikker på hva jeg vil gjøre ennå. Side 12 Ferdmagasinet 03/2013

Ferd Drømmer om å sette spor som pappa Katharina G. Andresen er som 18-åringer flest opptatt av venner, skolerevy og russefeiringen til våren. Fremtiden blir nok likevel annerledes enn for de fleste. Tekst: Irina Lee For første gang står to jenter i arverekkefølgen til industri verdiene som familien Andresen har bygget opp gjennom generasjoner. Johan H. Andresens eldste datter, Katharina, ble 18 år i mai. Lillesøster Alexandra er et drøyt år yngre. Når Ferdmagasinet møter 18-åringen har hun fritime fra Fagerborg videregående skole. Hun går i 3. klasse på allemennfaglig studieretning. Som avgangs elev kjenner hun et større press enn tidligere på å prestere bra på skolen. Siden dette er mitt siste år, vet jeg at karakterene teller mer enn tidligere. Jeg må innrømme at jeg ikke er så veldig skoleflink, men når jeg virkelig setter meg ned og jobber med stoffet, så ser jeg jo at det gir gode resultater, sier hun. Hest og fotball På fritiden liker Katharina å trene og være med venner. Tidligere spilte hun aktivt fotball og drev med sprangridning. Hun oppnådde flere gode resultater på heste ryggen, inkludert en seier fra Grand Prix i Italia med ponni, og en 2. plass i NM. Jeg var ikke villig til å gi opp mitt sosiale liv, så derfor valgte jeg å slutte. I motsetning til lille søsteren min, sier Katharina. Det å ha det gøy, også utenfor banen, har alltid vært viktig for henne. Derfor holdt jeg også fast ved fotballaget mitt på Bygdøy Monolitten lenger enn jeg kanskje burde ha gjort, hvis jeg bare hadde tenkt på min egen utvikling og resultatene. Jeg scoret en del mål, flere fra midtbanen, og ga mange målgivende pasninger, så det kunne kanskje blitt til noe mer, forteller den fotballinteresserte 18-åringen. Lillesøster Alexandra har satset for fullt på dressurridning. Henne kommer vi tilbake til i et senere nummer av Ferdmagasinet. Selv forbereder Katharina seg på en fremtid innen det familie eide konsernet en oppgave hun tar med det største alvor. Kan det kjennes som en byrde å vite at du skal følge i din fars fotspor? Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra. Foreløpig er jeg bare 18 år, så jeg ikke helt sikker på hva jeg vil gjøre ennå. Det som er positivt er at pappa er den han er. Jeg er sikker på at han vil hjelpe meg i forhold til hva jeg vil drive med i fremtiden, sier Katharina. Mersalg I ferien hadde hun sommerjobb hos Anton Sport i Karenslyst allé. Det ga henne en smak på arbeidslivet, og hun fikk en sjanse til å praktisere tipsene hun hadde fått av faren. Vi har mange gode samtaler rundt kjøkkenbordet. Han forklarte meg en gang prinsippene rundt mersalg. Hvis en kunde spør om et par sko, for eksempel, så gjelder det å spørre om vedkommende trenger sokker også. På den måten kan det hende noen kjøper mer enn det hadde tenkt til. Jeg praktiserte det mens jeg hadde sommerjobben, og det fungerte ganske ofte. Og det gjør jo ingenting om det er Ulvang sokker, sier hun og smiler. Tiden etter ferien har Katharina konsentrert seg om å ta lappen. Førerkortet var nylig i boks, og en av de første turene gikk til Sverige. Jeg dro på «harrytur» med to venninner her forleden, og kom hjem med godteri, Capri Sonne dessverre ikke på Elopak kartong og snus, sier 18-åringen og ler. For tiden kjører hun rundt i den gamle Golfen som hun overtok etter mormoren sin. Nå vurderer hun å kjøpe sin egen bruktbil, og jakten er allerede i gang. Drømmebilen er en Audi Q3 med automatgir! Med rett til å stemme Katharina er født i 1995. Dermed var hun førstegangsvelger ved årets Stortingsvalg. Stemte du? Ja, så absolutt, sier Katharina entusiastisk. Jeg forhåndsstemte, til og med! Jeg synes det var litt stas, faktisk. Sammen med retten til å ta førerkortet så er jo stemme retten noe jeg fikk til 18-årsdagen. Jeg ville bruke begge disse rettighetene, uten tvil. Ferdmagasinet 03/2013 Side 13

Ferd Kan du si hva du stemte? Nei, det er jo hemmelig valg. Hjemme diskuterte vi de ulike partier og hva de står for, og det var ikke noe press på hva vi skulle stemme. Men det var tydelig at det var forventet at vi stemte! Rik på papiret I midten av oktober debuterer Katharina på skattelistene. Hennes formue tilsier at hun vil få en plassering høyere opp på listen enn de fleste andre på hennes alder. Selv understreker hun at rikdommen eksisterer på papiret det er ikke penger hun har tilgjengelig eller som hun kan bruke som hun vil. Det har aldri vært slik at vi har fått alt vi peker på, verken jeg, søsteren min, eller halvbroren vår, Wilhelm. Vi har vært privilegerte i den forstand at vi har fått lov til å drive med det vi har hatt lyst til, og pappa har for eksempel kunnet kjøpe skiutstyr og gode hester til oss, sier Katharina. Familien har siden barna rundet 15 år hatt en ordning med lommepenger, der de får 100 kroner i måneder per fylte år. Det vil si at storebroren på 22 år får 2 200 kroner, Katharina får 1 800 kroner, mens lillesøsteren får 1 700 kroner i måneden. Hvordan opplever du at dine omgivelser forholder seg til din familiebakgrunn? Det var først i 8. klasse, da jeg begynte på ungdomsskolen, at jeg for alvor merket det. Da var det noen eldre gutter som gjorde et stort poeng ut av at familien min hadde mye penger. De fleipet med at jeg måtte spandere på alle, siden jeg var så rik. Jeg møter av og til misunnelse, og at folk spør meg hvor mye penger jeg har. Da tenker jeg at det alltid vil være noen som ikke forstår hva formue er. Det er jo ikke slik at pengene står på bankkontoen min, sier Katharina. Han dro til utlandet og studerte ute i mange år. Noe av grunnen til det tror jeg var for å komme bort fra alt det maset, sier 18-åringen. Selv utelukker hun ikke at også hun vil sette kursen utenlands for å studere, når den tid kommer. USA, England og Italia høyest på ønskelisten. Når hun er ferdig på Fagerborg til våren, skal hun i første omgang ta et arbeidsår. Jeg vil bruke tiden på å finne ut mer om hva jeg vil gjøre i fremtiden. I løpet av det året håper jeg arbeide med ulike prosjekter i Ferd, spesielt innenfor sosialt entreprenørskap. Jeg har allerede jobbet som frivillig under NM for gatelag i Drammen i juni og jeg har også møtt laget fra Fredrikstad tidligere. Det er morsomt å se hvor gira de som har kommet litt skjevt ut blir når noen gir dem en ny mulighet. Senere vil jeg velge studier, som jeg kan ha bruk for i fremtiden. Min drøm er å finne min egen vei, innenfor Ferd. Fremtid i Ferd I samtale med faren har hun forstått at han hadde tilsvarende opplevelser da han var yngre. Side 14 Ferdmagasinet 03/2013

Ferd Jeg møter av og til misunnelse, og at folk spør meg hvor mye penger jeg har. Da tenker jeg at det alltid vil være noen som ikke forstår hva formue er. Siste år på videregående: Det gjelder å jobbe med bøkene frem mot eksamen, så vil Katharina Andresen ha et arbeidsår før studiene. Hun håper å få arbeide med prosjekter hos Ferd, og særlig med sosialt entreprenørskap. Ferdmagasinet 03/2013 Side 15

Ferd Rapport fra risikosjekk Det er farlig å ha alle eggene i én kurv, sier et gammelt ord. Det er en feil som ingen kan beskylde Ferd for å ha begått. Tvert imot, en nylig gjennomført kartlegging viser at konsernet har god kontroll over risikoprofilen. De fleste av oss tenker på risiko som noe negativt, noe vi normalt vil ha minst mulig av i hverdagslivet. Investorer og kapitalforvaltere har en litt mer komplisert tilnærming. Selv om de vil at investeringene skal være så trygge som mulig, så må de ta hensyn til at det normalt er en sammenheng mellom risiko og avkastning. Høy risiko skal gi en høy risikopremie, ellers er investeringen lite attraktiv. Mer nyansert måling Bevisstheten om forholdet mellom risiko og avkastning står sterkt i Ferds organisasjon. Dagens konsernstruktur og inndeling i forretningsområder og porteføljer er utviklet og finslipt over tid, nettopp for å oppfylle eier og styreleder Johan H. Andresens krav om moderat risiko kombinert med minimum ti prosent årlig avkastning på verdijustert egenkapital, sier finansdirektør Erik Rosness. Andresen har all sin næringsvirksomhet samlet i konsernet. Derfor er konglomeratmodellen at Ferd arbeider innenfor et vidt spekter av områder istedenfor å fokusere på ett enkelt avgjørende for å oppnå tilstrekkelig risikospredning, samtidig som korte beslutningsveier og høy grad av fleksibilitet og selvstyring i forretningsområdene gjør det mulig å reagere raskt på både muligheter og utfordringer. Og modellen ser ut til å ha fungert. Ferd har hatt begrensede verditap i nedgangskonjunkturer, mens avkastningsmålet er mer enn oppnådd over tid, sier Rosness. Høy risiko skal gi en høy risikopremie, ellers er investeringen lite attraktiv. Nye krav Nå er imidlertid Ferd i gang med å innføre en mer dynamisk allokering av kapital enn tidligere. Dette åpner muligheter for enda raskere og bedre tilpasning til en omskiftelig virkelighet, men forutsetter samtidig en mer nyansert måling og styring av risiko. I mai i år ble det derfor nedsatt en arbeidsgruppe med oppdrag å kartlegge konsernets samlede risikohåndtering. I tillegg til Rosness besto gruppen av investeringsdirektør Tom Erik Myrland og senior investeringsanalytiker Christian Halvorsen. Kvalitativ tilnærming Vi begynte med å hente inspirasjon og se på erfaringer hos utvalgte institusjoner, stiftelser, hedgefond og andre relevante aktører i London. Vi innså imidlertid fort at de klassiske kvantitative modellene de fleste av disse praktiserer ikke egner seg for Ferd, sier Rosness, og viser til at Ferd særpreges av en uvanlig stabil kapitalbase, lang investeringshorisont og stor grad av unoterte investeringer. Mange aktører må ta hensyn til at eierne kan trekke seg ut på grunn av urolige kurser og konjunkturer. Dette gir en sårbarhet som Ferd unngår. Hos oss er det ingen fare for at pengene forsvinner av slike årsaker, sier Erik Rosness. For Ferd passer det derfor bedre med en tilpasset kvalitativ risikokartlegging. Dette er en enklere og mer intuitiv modell med mindre fokus på kortsiktige variasjoner, og mer på underliggende verdier og forhold som er spesifikke for Ferd og våre investeringer, supplerer Christian Halvorsen. Dialog Halvorsen understreker at arbeidsgruppen har basert seg mer på dialog med nøkkelpersoner rundt om i organisasjonen enn på de kvantitative analysene. Dialogen har gitt oss gode og konkrete data å arbeide med. Samtidig har vi erfart at selve prosessen er like viktig som resultatet, den bidrar til dypere forståelse og innsikt i konkrete problemstillinger, og til at risikobevisstheten skjerpes hos alle involverte, sier han. Et tilstrekkelig grunnlag Arbeidsgruppen har ikke vært opptatt av en svært høy detaljeringsgrad i analysene. Ambisjonen har vært å gi styre og ledelse et tilstrekkelig presist grunnlag for strategiske beslutninger og effektiv risikostyring. Ferds struktur gjør at den totale risikograden kan justeres fra toppnivået, og analysen vi har utarbeidet skal kunne brukes som et verktøy. Når risikonivået oppleves som ukomfortabelt, skal det være enkelt å sette inn tiltak, sier Christian Halvorsen. Risikokategorier Rapporten som arbeidsgruppen presenterte for styret i Ferd Holding 2. oktober er inndelt i fem forskjellige risikokategorier: Konserngjeld, likviditet, risiko i kapitalmarkedet, selskaps- og fondsspesifikk risiko samt sammensetning av porteføljen. Et eksempel på problemstillinger vi går inn i er Ferds interne likviditetskrav, som alltid skal være oppfylt, nær sagt uansett hva som skjer. I løpet av et kort og definert tidsrom skal vi kunne legge på Side 16 Ferdmagasinet 03/2013

Ferd bordet penger til å utnytte en god forretningsmulighet, redde et porteføljeselskap i akutt krise, og ellers til å gi konsernet stor handlefrihet, sier Christian Halvorsen. Han understreker at det vil være ulønnsomt å ha så høye beløp i banken, derfor har arbeidsgruppen sett på hvor stor andel av for eksempel aksjeporteføljen som skal være likvid, det vil si at aksjene kan selges raskt ved behov. I praksis er det i hovedsak investeringer i større børsnoterte aksjeselskaper som oppfyller dette kravet. Og hva om det kommer en kraftig nedgangskonjunktur og verdiene faller hvor mye tåler vi, når må tiltak settes inn? Dette har vi kartlagt gjennom stresstester, basert på et tenkt scenario der både norske og internasjonale aksjer faller kraftig, eiendomsprisene går ned og kronekursen styrker seg, legger Erik Rosness til. Slik har arbeidsgruppen kunnet beregne utslagene for de enkelte forretningsområdene, for store fondsinvesteringer og enkeltselskaper der Ferd er tungt engasjert. Geografi Den geografiske fordelingen av Ferds investeringer er enda et eksempel på en problemstilling arbeidsgruppen har tatt for seg. Mye av konsernets virksomhet har Norden som nedslagsfelt, og mange av investeringene er i norske selskaper. Derfor var det naturlig å undersøke om Ferd har en for ensidig eksponering mot nordiske land og særlig Norge. Dette ville være et risikomoment om norsk og nordisk økonomi møter tøffere tider, sier Rosness. En grundig undersøkelse gir imidlertid et annet bilde enn man kanskje skulle tro: Når egenkapitalen vektes ut fra geografisk fordeling av omsetningen viser det Kartlagt risiko: Erik Rosness og Christian Halvorsen mener prosessen har vært like nyttig som resultatet. seg at Norge bare utgjør en tredjedel av Ferds samlede eksponering, resten er fordelt mellom Norden, Europa, Amerika og verden forøvrig, se figur. Ett moment som forklarer dette er at flere av selskapene i Ferd Capital opererer svært internasjonalt, med Elopak i spissen: Selskapet er heleid av Ferd og har hovedkontor i Oslo, men over 90 prosent av omsetningen skjer utenfor Norge, godt fordelt over store deler av kloden. Andre momenter er at Ferd Invest har et nordisk investeringsmandat og de fleste av investeringene utenfor Norge, og at porteføljene i Ferd Hedgefond og Ferd Special Investments har svært stor geografisk spredning, sier Rosness. Mange sektorer Arbeidsgruppen har også sett på porteføljesammensetningen i et sektorperspektiv. Flere av forretningsområdene har en sterk overvekt av én eller et par sektorer. Men ser man på Ferd under ett blir bildet annerledes: I sum har vi god bredde med en lang rekke bransjer og næringer godt representert, sier Halvorsen og fastslår at Ferd, som mange andre norske investorer, har Globalt satset sterkt i energisektoren, men at dette likevel ikke utgjør mer enn 24 prosent av Ferds samlede verdier. Skal vi oppsummere, så viser risikokartleggingen at det bildet vi hadde i utgangspunktet stemte forholdsvis bra, men vi har avdekket behov for noen justeringer og forbedringer. Og ikke minst, vi har fått et bedre grunnlag for å gjennomføre risikostyring i fremtiden, sier Erik Rosness. Norge (33 %) Norden ekskl. Norge (13 %) Europa ekskl. Norden (22 %) Amerika (22 %) Resten av verden (12 %) Investeringer: Figuren viser geografisk fordeling av Ferds risikoeksponering. Ferdmagasinet 03/2013 Side 17

Aibel Vel i havn langt til havs Trygt på plass i Nordsjøen til avtalt tid og under budsjett: Dekket til Gudrun-plattformen er en suksesshistorie for Aibel. Det lover godt for den nye arbeidsmodellen som skal sikre oljeserviceselskapet fortsatt konkurransekraft. Gjennomføringen av Gudrunprosjektet viser at det har fungert godt å fordele oppgavene mellom Aibels enheter i Norge og Asia. Denne nye modellen har gitt de resultatene vi håpet, og dette kan bety mye for oljeserviceselskapets konkurranseevne, sier Morten Borge, Investment Director og Co-Head i Ferd Capital. Milepæl Flere hundre mennesker var møtt opp på verftskaien i Haugesund 16. juli, dagen som markerte at det 12 000 tonn tunge dekket til Gudrun-plattformen var ferdigbygget og klart til avreise. I en enkel seremoni ble overleveringsprotokollen signert, Aibelflagget firt og Statoils flagg heist. Så kunne gigantlekteren med plattform dekket om bord kastet loss og legge ut på ferden mot det ventende understellet langt ute i Nordsjøen, tauet av kraftige slepebåter. Dette var den viktigste av mange milepæler i Aibels Gudrunengasjement, og den ble passert nesten på dagen tre år etter av kontrakten med Statoil ble inngått. Oppdraget er et av de største oljeserviceselskapet har hatt, og vi er stolte av hvordan det ble gjennomført med kontroll over kostnader og tidsbruk, og med svært god sikkerhetsstatistikk, sier Morten Borge. Internasjonalt Et interessant trekk ved gjennomføringen er hvordan Aibel-enheter på forskjellige kanter av kloden Vellykket arbeidsmodell: Gjennomføringen av Gudrun-prosjektet lover godt for Aibels fremtid, mener Morten Borge (venstre) og Runar Kvåle. ble involvert. Av de tre modulene dekket består av er to bygget ved selskapets verft i Thailand, den tredje ved verftet i Haugesund, som også har stått for sammen bygging og sluttmontasje. Konstruksjonsog ingeniørarbeidene ble i hovedsak utført ved Aibels Osloavdeling, men med viktige bidrag fra enheten i Singapore. Slik viser Aibel at selskapets produksjonsapparat kan kombinere asiatisk kostnadseffektivitet med norsk spesialkompetanse og evne til å levere kvalitet. Denne kombinasjonen kan bli avgjørende i kampen om nye kontrakter, særlig i en situasjon hvor norske verft taper stadig flere store oppdrag på norsk sokkel til konkurrenter i utlandet, først og fremst i Asia, tilføyer Senior Investment Manager Runar Kvåle. Sammen med Borge har han ansvaret for den løpende oppfølgningen av Ferd Capitals engasjement i Aibel. Suksess Bare 25 timer etter at plattformdekket forlot Haugesund var det løftet på plass på stålunderstellet. Gudrun-plattformen hadde dermed nådd sin fulle høyde på 232,5 meter, og arbeidene med sammenkobling og klargjøring til produksjonsstart kunne begynne. Aibel har en viktig rolle også i denne avsluttende fasen, men det meste av jobben var gjort da plattformdekket forlot Haugesund. Vi kan allerede fastslå at prosjektet har vært en stor suksess, sier Runar Kvåle. Statoil har på sin side mange lovord om innsatsen. Høy effektivitet hos både Aibel og andre leverandører bidro til at totalkostnaden for feltutbyggingen ble 21 milliarder kroner, rundt to milliarder mindre enn beregnet. Oppstart er planlagt til første halvår 2014. Aibel AS Ledende leverandør til oppstrøms olje- og gassindustri, med offshore vindenergi som nytt satsingsområde og norsk sokkel som primærmarked Hovedkontor i Stavanger, avdelinger i Oslo, Haugesund, Bergen, Kristiansund, Stjørdal, Harstad og Hammerfest; dessuten i Storbritannia, Thailand, Singapore og Danmark. Deleier i Egyptian Maintenance Company (50 %) Omsetning over 10 milliarder kroner (2012). Ca. 8 000 medarbeidere, hvorav 2 400 innleide Ferd Capital og det svenske private equity-konglomeratet Ratos står for 50 prosent av eierskapet hver Ferd Capitals engasjement følges opp av Investment Director / Co-head Morten Borge, Senior Investment Manager Runar Kvåle og Investment Manager Fredrik Bjørland Hjemmeside: www.aibel.com Side 18 Ferdmagasinet 03/2013

Aibel Gudrun Olje- og gassfelt 55 kilometer nord for Sleipner-feltet i Nordsjøen, og tilnærmet rett vest for Stavanger. Funnet i 1974 Blant Statoils største utbyggingsfelter på norsk sokkel, antas å romme rundt 127 millioner fat oljeekvivalenter Plattformen bygges av Aibel (plattfordekk) og Aker Verdal (stålunderstell) Plattformen står på 109 meters dyp. I tillegg til å betjene Gudrun er den utstyrt for å drifte Sigrun-feltet 11 kilometer lenger mot sørøst Statoil er operatør og største eier med en andel på 75 prosent Produksjonsstart første halvår 2014: Med dekket på plass på stålunderstellet har Gudrunplattformen nådd sin fulle høyde på 232,5 meter. Nå pågår sammenkobling og klargjøring. Foto: Øyvind Haugsdal/Statoil Ferdmagasinet 03/2013 Side 19

Ferd Sosiale Entreprenører Hjelper pøbler tilbake til samfunnet Eddi Eidsvåg startet Pøbelprosjektet i sitt bakeri i Sandnes på 1990-tallet. Siden har han eltet og knadd pøbler i alle aldre, og nye prosjekter er stadig i gjære. Resultatene er formidable. Tekst: Irina Lee I 2007 ble Pøbelprosjektet stiftet som et ideelt aksjeselskap, og har siden spredd seg langt utover Rogaland. Nylig vant de en anbudsrunde med prosjektet «Jobb først» i Kragerø, der målet er å få vanskeligstilte ungdommer ut i jobb. Ildsjel og «pøbelideolog» Eddi Eidsvåg er strålende fornøyd med å kunne hjelpe enda flere ungdommer tilbake til samfunnet. Det geniale med prosjektet i Kragerø er at vi har leid kontorer i etasjen rett over NAV-kontoret. Det betyr at vi har mulighet til å fange opp ungdommer med en gang de kommer inn i systemet. Innen en time etter at de har meldt seg stønadsmottakere, kan de ble sendt en etasje opp til oss, hvor vi tar imot dem, sier Eidsvåg. Drømmefangere Tanken bak de ulike Pøbelprosjektene er å hanke inn ungdommer og voksne, som har havnet utenfor på en eller annen måte, og hjelpe dem tilbake til samfunnet gjennom jobb og utdanning. Prosjektet definerer ungdommer som har droppet ut av skolen som en «pøbel». På sine hjemmesider understreker de samtidig at ordet «pøbel» opprinnelig kommer fra det latinske ordet «populus», og at begrepet derfor brukes om «det folkelige i oss alle». Det første vi gjør er å søke etter pøbelens drømmer! Hvilken drømmejobb kunne de tenke seg? Etter å ha fått tak i drømmene deres, gjør vi alt vi kan for å bygge opp drømmen til virkelighet, sier Eidsvåg. Pøbelprosjektet har ansatte som kun reiser rundt til ulike arbeidsgivere for å lokalisere og finne frem til aktuelle jobber, som kan matche pøblenes drømmestillinger. Oppsiktsvekkende ofte får de det til, og det kan bli starten på en svært vellykket match. Siden 2008 har Pøbelprosjektet hjulpet 1 159 ungdommer. Kun 69 personer har sluttet. Det vil si at 94,5 prosent fortsatt er under oppfølging på en eller annen måte. 806 tidligere pøbler er enten i fast jobb eller på skole, mens 284 har praksisplass eller går på kurs i regi av Pøbelprosjektet. Hadde ikke vi fanget dem opp, ville alternativet være at de satt i en mørk kjeller og spilte data, at de holdt på med rus og kriminalitet, eller at de gikk på sosialen og ikke bidro med noen verdens ting, sier Eidsvåg. Flere jenter Han har de siste årene sett tendensen til at stadig flere jenter dropper ut av skolen, og jentene utgjør i dag 40 prosent av deltakerne i Pøbelprosjektet. Årsaken til at stadig flere faller ut av videregående, er veldig enkel: Det er alt for mange ungdommer som søker seg inn i utgangspunktet! Alle er ikke skapt for å sitte 13 år på skolebenken. Da må det finnes et alternativ. Det mener vi er jobbløpet, sier Eidsvåg. Blant de tre mest populære fagretningene som «pøblene» drømmer om, står det Eidsvåg kaller «empatiske fag». Det vil si alle typer jobber som innebærer å arbeide med mennesker. Deretter følger offshorearbeid og håndverksfag, som snekker, baker, kokk og liknende. Det har vært en forestilling om at skoletaperne gjerne vil jobbe med hardt mekanisk arbeid, som rørleggere, bilmekanikere og den slags. Det er ikke vår erfaring, sier han. Praktisk utdanning Han er overbevist om at behovet for 10 000 varme hender i omsorgssektoren, som politikerne har mast om i årevis, kunne vært historie dersom det i større grad ble åpnet opp for yrkesrettede utdanninger. 9 800 ungdommer slutter på videregående skole, hvert eneste år. Hvis vi hadde fått laget en opplæringsnorm, som var rettet inn mot praksis fremfor teori i empatiske fag, hadde vi løst behovet for arbeidskraft i omsorgssektoren i løpet av svært kort tid. Gi meg seks år, og jeg ville ha klart det! Eidsvåg har snakket seg varm nå. Han understreker at Norge AS alltid vil trenge akademisk skolerte fagfolk. Samtidig ser han nytten av at enkelte kan få muligheten av å lære et fag gjennom praktisk arbeid. Du trenger ikke nødvendigvis sitte ved en pult og tilegne deg kunnskapen teoretisk for å lære noe. Slipp disse ungdommene til der ute i virkeligheten, og la dem lære faget gjennom arbeid, sier han. I stedet for å slippe 100 elever inn i den videregående skolen, der 30 faller ut, ønsker Eidsvåg i stedet å la kun de 70 som er motivert få gå på skolen. Da får også læreren ro til å konsentrere seg om det som er lærerens oppgave, nemlig å undervise. I dag må læreren bruke uforholdsmessig mye krefter på å fungere som sosiallærer, og irettesette og hanke inn de som faller utenfor. Det taper alle på, inkludert de som er motivert for å lære, sier Eidsvåg. Han etterlyser også at det må åpnes opp for fleksibel skolestart, slik at de som faktisk ønsker å gå tilbake til skolebenken, kan få starte når de er klare for det. Hvis en ungdom vil begynne på skolen i april, rett etter at hovedopptaket er ferdig, risikerer han eller hun å måtte vente i halvannet år for å begynne. En bedre løsning hadde vært at skolene ønsket elevene velkommen i det de faktisk var motivert, sier han. Side 20 Ferdmagasinet 03/2013

Ferd Sosiale Entreprenører Rimelig investering Pøbelprosjektet har i dag 24 ansatte, lokalisert på ulike prosjekt er i Rogaland, Telemark og Oslo. Kostnaden for å hjelpe én ungdom tilbake i jobb er estimert til rundt 90 000-100 000 kroner i året. Å ha en ungdom gående på trygd eller andre tiltak utenom oss, koster samfunnet mellom 1 og 4 millioner kroner i året på sikt. Da vi utlyste 22 plasser i Pøbelprosjektet i Oslo i fjor, fikk vi inn nærmere 100 søknader. Det er tragisk å tenke på alle de som ikke får plass, som mest sannsynlig vil bli en kostbar belastning for samfunnet, sier Eidsvåg. Vista Analyse vurderte tidligere i år, på oppdrag fra Ferd Sosiale Entreprenører, den samfunnsøkonomiske effekten av investeringer i sosiale entreprenørskap. Tallenes tale er klar. Blant hovedpunktene i rapporten heter det: «Pøbelprosjektets innsats for deltagerne i 2012, der kostnadene til videre oppfølging er inkludert, er beregnet til å gi en nåverdi som ligger mellom 1 og 2,1 milliarder kroner.» Videre i rapporten fremgår følgende: «Ved å motivere arbeidsgivere til å bistå med tilrettelegging og opplæring, i kombinasjon med en tett og langsiktig oppfølging av pøblene når de trer inn i arbeidslivet, klarer Pøbelprosjektet å skape en kobling som tar i bruk ressurser som eller ville gått ledig.» Eidsvåg peker på at Pøbelprosjektets utfordring er at staten ikke er villig til å finansiere prosjektet. De er derfor helt avhengige av økonomisk støtte fra næringslivet og bidrag fra gode hjelpere, som Ferd Sosiale Entreprenører. Den økonomiske støtten er en ting. At Ferd stiller opp med folk i styret vårt, er også svært verdifullt. Uten den støtten vi mottar hadde vi ikke overlevd, sier Eidsvåg. Vant anbud i Kragerø: Ildsjel og «pøbelideolog» Eddi Eidsvåg er strålende fornøyd med å kunne hjelpe enda flere ungdommer tilbake til samfunnet. Ressurser: Det gjorde inntrykk på H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit da Stig Skaar og Maria Christensen fra Pøbelprosjektet fortalte henne og Johan H. Andresen om sine erfaringer. Møtet fant sted under velferdkonferansen tidligere i år. Ferdmagasinet 03/2013 Side 21