Litt om maur Av Holger Holgersen I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 69(1959), s. 119-130
LITT 01\1 :MAU R Av HOLGER HOLGERSEN For noen ar siden bygget funksjona-rene vcd en industribedrift en fcriehytte pii et riktig idyllisk sted oppc i H oyland, i ape n og lys bj er kcskog og mcd uts ikt over fjell og van n. Men idy llen varte ikkc lenge. Da hytta vel val' ferdig og tatt i bruk, fant cicrne seg snart inn viklct i en fortvilet kamp mot en hrerskare av rode skogmaur. Pii et ornrade av noen fa mal Hi 52 tuer, og stiene til og fra disse krysset helc nabolaget. De enkelte tu ene val' ikke sa svzcrt store. Den storste malte veil m i hoyd e og hadde en omkrets av 9 m ved foten. De andre val' noe mindre og noksa middels bade i areal og velum. Men det er beregnet at en slik passe stor tu e kan inn eholde opp til 4-500 tu sen maur, og selv om vi regner forsiktig og sicr 250 tusen pl'. tue, blir det likevel pa disse halvhundre tu ene et innbyggertall pa tils ammen 13 millioner. Tretten millioner maur pa en hytt etomt! M au rens evne til ii vrirnle henger samme n med den eiendo mmclighet at maul' ikke som de fleste insekter forekommer bare i 2 kjonn, hanner og hunner. De hal' ogsii individ er av et trcdj e kjonn -- eller kanskje rettere mangel pa kjonn, idet storpartcn av dyrene i en koloni er uutviklete hunner, de sakalte arbei de re. D isse er vingclose og oftest tydelig mindre enn hunnene, av og til mcget rnindre. Hos den tropiske slckte n Carebara for eksempel er dronningcn 7 000 ganger sa sta r sorn en arbe idcr, og at forskjcllen ogsa ellers kan vzere star, gar frem av fig. 1 som viser dr onning, h ann (vingc t) samt en stor og en liten arbe ider av den estafrikanske Dorylus helcolus. Kjonnsbestem mclsen hos maur er ganskc eiendommclig, men den finnes tilsvarende ogsa hos bier. Den unge hunn, som regel vinget og flygedykti g, parer seg i lopet av en kort svcrrn etid med flere eller mange hanner. H annene dol' kort tid etter, mens hunnene gje mmer seg bart, mist er vingene ag grunnlegge r alene eller mcd hjelp av andre maul' en koloni og blir det vi kaller dron ning. Szedmas 119
H olger Holgersen sen som den mottok un der br yllu psflukten, har den oppbevart i en behold er, en liten blrere som munner ut i kloakken, den felles utforselskanal for egg og ekskrete r. N ar et egg pa sserer apningen til denne blreren, kan hunnen slippe ut en liten porsjon seed, som befrukter egget. Av et slikt egg blir det alltid hunner, arbeiderc eller dr onninger. Far egget passerc en lukket apning, blir det ikke bcfruktet, og av slike egg blir det alltid harmer. Dronninger kan leve og legge egg i mange ar, ag det hender da at hcle ssedmassen blir oppbrukt. Av de egg sam legges etterpa, utvikler det seg nat urligvis bare hanner, H vorvidt et befruktet egg skal bli til arbeider eller til en fullverdig hunn, avh enger av Fig. 1. Dory lus hel ernseringe n. Mindreverdig og ut ilstrekkelig nseru ol u s, etter W heeler. ing til larven gir arbeide re, men s heyverd ig og rikelig kost kan gi dronninger. For at det siste skal skje, vii det imidlertid ogsa vzere nod vendig at eggene legges av en dronning som er i god form og har vitam inrik og god nsering til disposisjon for seg sclv. Egg lagt av en ung dr onning som forel epig er alene og har det kn apt med kost, kan ikke gi annet enn srna og spi nkle arbeide re. D e for ste kull arbe idere i en ny m aurkoloni er derfor alltid srna, og de lever aldri lenge, heyst et par uker. M en de er likevel i stand til a utfere for skjelli g arbeid og bringe mat bade til dr onning og til larv cn e som det st adi g klekkcs flere av, og de nye kull arbeide re oppnar na full sterrelse. Arbeid erne er i almi nnelighet ikke forplantni ngs dyk tige, men hos arte r der de nrermer seg dronningen i storrelse, hend er det at de en gang iblant kan legge noen fa egg. D isse er da ubefruktet og gir bare hanner. Befruktete arbeider-egg kan forekomme ; man har sett i kolonier under kontroll, i proveror sa a si, at hanner i m angel av noen hu nn har pa ret seg med sto re ar beid ere, og av disses egg har det sa kunnet utvikle seg nye arbeidere, altsa hunner. Men alt dette herer til unntaken e. De Beste av oss vii vel straks t enke pa tuer na r maur blir nevnt. En tu e gjor det mulig for m auren a bo i terre, luftige kamre over en fuktig jordbunn. Tuen fanger opp mer sol og varme enn et jordstykke av sa mme utstrek ning som tuens 120
Litt om maur Fig. 2. Et utoalg maurportretter viser minst like stor uariasjon som et gammeldags [a miliealbum. Bare typ en T er representert i N orge. ( Etter Wh eeler.) 121
H olger H olgersen Fig. 3. F o r mic ox en u s n i t i d u lus, tilo, arbeider, tilh, hann. (Etter W heeler). 122 grunnflat e. Yngelens krav til fuktigh et og temperatur varierer pi! de forsk jellige stadier. I en tue kan en derfor finn e larver og pupper i kamre snart hoyt, sna rt lavt, avhengig av deres beh ov. Tuer finn es ogsii bare i kald e og i tempererte strok, der det ikke er for my e sol og varrnc, ikke i tropiske egne. M en ikke aile maur bygger tuer. T vert imot, det er bare et fat all som gjo r det. D e flest e bygger og bor pa andre mater, oftest i jorden og da gje rne under steine r eller i trestubber, inne i hule trser eller i og under barken. Bortsett fra tu en e er de f1este maurkolon ier ganske godt skjult, men likevel skal en som regel ikke lete Icngc for a finne dem, om en forst vii. Lette r vi pi en flat stein, kan vi av og til finne at det ikke bare bor maur under den, men det kan ogsa va.re to slags maur der. D et kan for eksempel vrere en kolo ni av eitermaur, Myrmica, under ene enden av st einen, og en koloni av den gul e jordmau ren Lasius jla»us under den andre. Til daglig lever diss e to samfunnen c fredclig vcd siden av hvcrandre der nede i mo rket. D e har ingenting med hver andre a gj0fe og holder seg strengt atskilt, sorn i en vertik alt delt tomannsb olig. M en loftcr vi steinen av, blir det forvirring, og mauren e ryker straks i tottcne pi hverandre, Kanskje beskyld er de hver andre gjensidig for a ha odelagt hu set og sluppet Iys inn, og dermed er krigen i full gang. Sp ors malet om gode naboer og sadant mer er altsa aktuelt ogsa i maurens lille verden. P roblemct hu scier-i eieb oer finnes ogsa, i v:irt land representert ved den sakalte gjestemauren, Form icoxenus, en av vare aller minste maur. Den er forresten eiendommelig ogsa ved det at hannene her er vingelose og svrert like arbeiderne i st orrelse og utseende, se fig. 3. Gjestemaur heter den fordi den lever i tuene hos den rode skogmauren. Men den er hvcrken innbudt eller egentlig velsett, om de n nok blir talt. Lan gt nede i tuen ett eller annet sted, gjern e i utkanten av den og lavt nede, holder den til i en jordklump eller et sty kke morkent tre som den store skogm auren ikke bryr seg om eller i hvert fall ikke kommer inn i. Herfra drar de srna gjeste ne ut pa tokt nar de skal skaffe mat, i eller utenpa tu en. Det er naturligvis ikke til a unnga at de da av og til stater pi sine store husvcrter i gangene cller pa overflaten av tuen. M en det er ikke sa farlig. Gjestem auren legger seg bare flatt ned og lar den store spaser e hen over seg, eller den viker skyndsomt tilside og lar den andre ga forbi. Av og til kan den lille endog vrere sa frekk at den still er seg rett i veien for den store og met er ethvert
Litt om maur tillop til raseri med en livlig kurtise med folehornenc. Skogmauren blir snart beroliget og gir kanskje generost fra seg en liten drape honning. Gjestemauren har jo tuens lukt, og den store merker derfor kanskje ikke at den viser vennlighet mot en som i virkeligheten er en fremmed. I andre land firmer vi flere slags maur som lever pa lignende mate, men ofte i et mer spent forhold. Den lille tyvmauren Solenopsis fuga);- lever i kolonier hos maur som bor i jorden, og der har den sine egne smale ganger inniblant de store. Om en stor og en liten maur, vert og leieboer, skulle stote sammen ute i en av hovedgatene, smetter den lille tyvmauren raskt ned i en av sine egne kanaler, som er sa smale at den store bare ma bli staende utenfor inngangshullet og vifte oppgitt med folehornene, uten :i kunne folge etter. Det minner om katten utenfor musehullet. Veverrnaurenc Oecophylla har reir sam henger i trserne, bygget av store levende blad som blir hengende der de vokser. Bladene blir sydd sam men langs kantene og danner da en pose som gir ly for hele samfunnet, for dronning og yngel forst og fremst. Maten disse reirene blir bygd pa, er ganske eiendommelig. Larvene til vevermauren skiller ut et seigt sekret som i luften storkner til en sterk trad, slik som hos edderkoppene. N ar to blad skal sys sammen, tropper en rekke arbeidere opp langs bladkanten, hver med sin lan-e i kjevene. Andre maur strekker seg tversover, far tak i hverandre eller i det andre bladet (fig. 4), og drar sa bladene sammen sa kantcnc motes. Der star syerskene klar, de forer larvene frem og tilbake og passer pa at traden kleber seg til bladet fer den sto rkner helt. Og snart er bladene festet med tcttc sting. Flere blir sydd sammen med de forste, og der henger posen, rommelig nok for hele maurstaten og vanske1ig nok a oppdage der oppe i det tette lauvverket. Dette er ett av de ytterst fa eksempler sam kjennes pa at dyr bruker verktoy, nar man da ser bart fra slike ting som sjimpanser i 200 Fig..J. VevennallJ", 'Oe c op h yl l a (Etter W heeler ). b 123
Holjzer Holgersen logiske hager o. I. I oyeblikke t kommer jeg ikke p a mer enn to tilfelle til. Det ene er en finke ( Camarltynchus pallidus) P ~I Galapagos, som brukcr en tynn pinne eller en kak tus pigg til a grave frem insekt er fra t rcsp rekker, og det andre en aus tralsk fug l som klem me r saften av fr uk tk jo tt og far ger stracne og kvistene i sin reirhyttc (ebower-bird», Ptilonorhy nchus oiolaceusi. Andre ma ur kan byggc in ne i ma rgen p a forskj ellige vekster, i barken eller i selve veden, gjernc pa levende p lante r ogsa, CoLobopsis hcter en slekt som vi ikk e har he r i landet, mere slektning er av vfir storste maur, stokkmauren Camponotus. Colobopsis gnage r ga ngenc sin e inne i gre ine ne pa traer og har forbindelse med u tenverde nen bare gjen nom ett eller et p ar sma hull i barken. JVIaurene selv er sma, og inngangsapningen har et tverrrnal av bare en millimeter eller to. Det er ikke mye, men likevel nok til at fien der og lit e ve lsette gjester kan smyge seg inn. D et gjelder der for,i spc rre inngangcn, og d et blir ogsa gjort ganske effektivt, Hvis vi u ndc rseker barken pa en grein der en slik koloni holder til, vii vi syncs at den ser he! og fin ut. D et er vanskclig a finne noen apning, selv om vi vet at der rna vsere en. M en fe lger vi med aynene en Colobopsis arbeider som er pa hjemvei, ser vi at den stanser ct st cd pa barken. D en vifte r litt med folehomene, og der ap ner det seg plutsclig ct inngangshull fo ra n den. :\Iauren gar inn, og et lite oycblikk etter er det sam am en kork blir satt i ap ningen og lukker den til. H vis vi na er riktig b ru tale, sa brekker vi like godt gre ine n av og skjeerer den opp. Vi kommer rikt ign ok da til a odelegge huset for en liten m aurstat, men vi vii sa m tidig fa se noe gans ke pussig. Fra inngangsapni ngen ferer en gang innover til kam ren e inne i vede n, og i denne ga ngen, ytte rst ute i dorapningen, sta r det en maur (fig. 5), men en maur sa m ikke ser ut sam de fleste av sine sosken. D en har mye sto rre hod e enn de and re, sy linde rforme t med en forside so m er sirkelru nd og tvert avskaret sam bunnen pa en Raske (fig. 6 og 2 S). H ele hod et er yppe rlig egnet til a tette en rund liten apning i ba rken med. Overflate n er ru sam ba rken se lv ag ga r der- 124 Fig. 5. Colobopsis-arbeider som portoakt,
L itt o m maur for i ett med denne. Fiender kan fors oke a trenge inn her, men dorvakten - den levende dor en - hlir staende, ur okkelig. Den kjenner pa lukten at det er noe fremmed. Men kommer det en maur fra dens egen koloni, sa berorer de to hverandre med faleh ornene, der de fleste ay sansene sitter. Dorvakten kjenn er b Fig. 6. Co l o bop s i s e t i o l a t a ( Te xas ). abc soldat, d arbcider {etter Wheeler). stammens lukt, den trekker seg tilbake akkurat sa mye at den mindre arbeideren kan slippe forbi, og stiller seg der ett er pit post igjen. H os Colobopsis ser vi ct utrncrket eksempel pa at arbeidern e kan opptre i to vidt forskjellige for mer eller kaster. Arbeiderne er jo ikke annet enn uutviklete hunner, og de ligner derfor naturlig nok mest p{l dronningen. D en viktigste forskjell er at hunnene er sterre og har vinger en kort tid av sitt liv. (At de har Yinger, medforer en kraftigerc utviklet mellomkropp med et utseende som avvikcr betydelig fra de uvingete arb eideres, se fig. 7 g). H os vare skogmaur og stok kmaur kan arb eidern e variere ganske sterkt i sterrelse, men eller s er de nesten like. Hos Colobopsis derimot, og hos mange andre maur, opptr er arbeidern e i to kaste r. Den mest avvikende, den mest srcrprcgete, kaller vi soldater, men det behover ikke bcty at de er sa svsert krigerske av seg. Ofte er de to kaste ne forbundet ved mellomformer, slik at vi firmer en gra dvis over gang fra den ordinrere type til den spesialiserte (fig. 7). Men mellomformcne kan hos enkelte maurarter vasre hclt forsvunnet, og de to typ ene som er igjen, ser da ut til a tilhore vidt forskjellige arter, enda de faktisk cr sosken. Bestem mende for om en nyklekket larv e skal utvikle seg til ordinser arbeider eller til soldat, er nreringen. E n larve som fores opp pa bare su kker og honning, blir aldri annet enn ordinair ar beider. Far larven der imot i en bestcmt periode av sin vekst insektkjott, vokser den kraftig og utvikler seg til sold at. G is det avvekslende den ene og den annen slags kost, kan det frcmbringes sto re arbeidere og sma soldater, altsa mellomformer. Dette er pavist ved tallrike laboratorieforsok, og det ma vsere det samme som skjer i natur en og sa m forer til at vi finner dels to strengt atskilte kaster, dels alle overgangsfo rme r. Det virksornrne stoff, det som befordrer vekst og ut vikling til sold at, blc forst funnet i termitt er brukt som for ved forsok. Derfor kaltes det ogsa termitin. M en senere har det vist seg 9 - Stavan ccr Museum 125
H olger H olger sen Fig. 7. P h ei d ol e in s t ab i l i s (etter W heeler). a forekomme bi. a. i visse slags sopp, i makker og annet, og m an benevner de t i dag T -komp leks eller '1'_ fa ktor. Di sse sold ate ne er altsa bare arbeidermaur som er sp esialisert for best emte oppgaver. I det nevnte tilfelle - Colobopsis - skulle de altsa danne port. An dre soldatmaur kan ha et veld ig hode med kraftigc kjever (fig. 7). De er spes ialisert til a knuse fro for afrigjore de oljeholdige stoffene her som maur liker s[i godt, eller til ii ty gge fr ohviten t il «rnau r bred», en blot masse som ogsa er god mat. D et er ellers klart nok at maur med slikc enorrnt utv iklete kjevcr og tilhorende m uskulatur kan gil. 108 pa andre ting enn nettopp froe ne eller h va de n ~ er laget for. Srerlig en kelte tropiske maur kan bite sa det gjo r riktig von dt og oppfore seg som virkelige soldater. Men det gar an a utnytte slike maur, det har innfodte i Afrika, Australia og Sor-Amerika visst i lange tide r. Nar en hvit mann far en rift eller et dypt skar i huden, er de t kanskje ikke lett a vite hva han skal gjo re nar de t er flcrc hun dre kilometer til mermeste heftplaster. M en de innfod te vet rad. De tar bare noen riktig store og hissige maur, lar dem bite scg godt fast tvers over saret sa. kantene blir presset sammen. Sa skjzerer de kro ppen av sa hodet blir stae nde alene igje n, og der kan raden med avkroppete hoder sta med kj evene kram paktig sam me nb itt, til saret er grodd. At kjevene kan bru kes til andre ti ng enn a bite og tygge og til a repa rere sar med, viser den asiatiske H arp egnathus (fig. 2 D). Hvis de n foler seg for fulgt, tar den tak med de lange kjevene sine og slenger kroppen opptil en halvmeter bortover. N ormalt gar den naturligvis pent og rolig pa aile seks bein. Selvsagt skal de sakalte soldatene av og til ogsa opptre som soldater, det vil si de skal forsvare resten av innbyggerne i kolonien. D e gar til angrep pa rnisten 126
L itt om muur kelige fremmede, og de cr ogsa jegerne sam drar pa jakt for a skaffe mat. Det er ingen spok akomme ut for et angrep av de tropiskc vandremaur ( Dory /us J Eciton o. a.), Vandremaur kalles de fordi de autid er pa vandring, som sigoynere ut en fast oppholdssted. I tog som kan vairc mange hundre meter, ja kilometer lange og som tr enger tim evis for apassere, gar de avsted med de sma arbeiderne sam bserer egg, larver og pupper, i midten av karavanen. H er ser vi ogsa dr onninger, av og til noen harmer. Men ytterst pa hver side av toget gar det flere rekker soldatmaur, fryktinngytcn de vesener med enorme kjcver, sylspisse og kraftige. De beskytt er resten av folget, de viker ut til sidene og klatrer opp i busker og t rzer som toget passerer, de overfaller alt levend e sam kornmer i veien og slipper eller bringer byttet ned til karavanen og brererne der. Dyr blir vettskremt nar et slikt tog na-rmer seg. F ugl og insekter flyr sin vei, patted yr og ogler spr inger bort det forteste de kan, edderkopper berger kanskje liver ved a slippe seg ned fra en grein i sin egcn tr iid og bli hengende der mellom himmel og jord til toget er vel forbi. H vis et tog av vandr emaur kommer til en menn eskebo lig, en negcrhyttc, en indianerlandsby, eller en rnisjonsstasjon, myldrcr de over alt, ag falkene har ikke annet a gjore enn aberge scg og husdyrene sine unna. Nar s1l toget langt am lenge er forbi, kan de trygt vende tilbake, og na firmer de kanskje at besoket ikke var sa ufordelaktig likevel. For na finnes det ikke en kakerlakk, ikke en skorpion cller slange, ikke en loppc igjen i hu set eller hytta. Enkelte oppfinnsom me innfodte har visst a benytt e seg av disse glupske vandremaur ene pa sin egen mate. Fanger tatt i krig ble bundet pa jorden tvers over en av de stiene sorn vandrern aur gjerne be nytter, Nar toget sa kom, ble stakkarene spist opp til bare skjelcttet Iii igjen. Siden vi forst snakkcr om mat. H va lever maur av f. eks, her i landet, hvor krigsfangcr heldigvis ikkc cr daglig kost? Vi vet jo at de tar allslags insekter og smadyr sorn de kornmer over og til og med kan renpiue til skjelettet et lite dyr de finner dod t i skogbunncn. Men slikt utgjor har e en del av ernreringen. Se etter hvor det blir av alle de rode skogmaur som felgcr en av stiene bort fra tu en. D e vii snart finne at storparten klatrer opp over en trestamrnc i nrerheten. Nedover tr eet kommer en anncn strom, ag hvis vi ser n(1yere pa maur cne, vii vi se at de som er pi! vei nedo ver, har mye storre og tyngre bakkropp enn de som er p:1 vei opp. Ho yt oppe i tr eet sitt er tusenvis av bladlus og suger i seg plantesaft. Ekskr cmcnt cne fra disse bladlusene er sterkt sukkerholdige. D et er de som oftc danner ct klisset belegg pa bladene og kailes hanningdugg. M en disse sukker 127
H olger H olger sen holdige ekskrementene er forsteklasses mat for mauren, som derfor passer pa bladlusene som var det en stor boling melkekj yr. N ar mauren har drukket seg god og mett pa denne sote saften, har den langt fra ervervet eiendomsretten til den. Neida, den ma enna betraktes sorn koloniens felleseie. Saften blir oppbevart i en utvidelse av tarmkanalen, kroen, og det er lite som gar videre til den egentlige magen for a bli fordoyet der. De maur som komm er ned av treet og hjem til tu en, rna pent dele med seg. De gylper opp honningduggen i sma, gylne drap er og gir til larvene, til sultne arbeidere som stcller hjemme, kort sagt : til aile som ikke selv har anledning til a dra pa melketur i bj orkek ronene. N dr hosten kommer og bladlusene forsvinncr med lauvet, da kan det bli verre. Men det fins maur som er forberedt pa slikt ogsa, Flere arter har arbeidere som er spesialisert til a oppbevare honningdugg i lange tider i den vidt ut spilte kroen. Rekorden har her den nordamerikanske honnin gmauren Myrmecocystus (fig. 8 og 9). I kamre nede i jord en henger ofte taket fullt av ub evegelige henningkrukker, som i virkeligheten er slike spesialisert e arbei dere, ellcr en form for soldater om man vii, med en bakkropp 8-1 0 gange r sa stor som nor malt. Der far de henge til det blir matm angel i kolonien, men da far de vsersago d gi seg til a gylpe opp og dele med de sultne. Flytende fode og sserlig sukkerholdige saft er er vel det som maur stort sett liker bes t. IVIen ellers tar de nesten alt de kommcr over av 1evende fade og kan ra med. Fro spiser de ogsa, som vi har hart tidligere. Men de dri ver slett ikke bare jak t og fedrift. De tropiske bladskjserer-rnaurene A tta er rene jordbrukere. Nav net har de fatt fordi de skjserer lauvet pi\. busker og tr aer i smastykker, som de bringer ned under jord en, til de kamrene der kolonien holder til. Her er dct rom med egg og larvcr, pllpper og dronninger, men ogsa en del rom som ~j'5;jll)~ '::(;; :;.:~: :~,'~., er rene dri vhus. Disse kamrene er fylt. y/~.. 128 j,, -.. '... ", ' " <->: '.' med en svampaktig masse, sam ikke ( ~~r: t. ~, ~ er annet enn tusenvis av bladbiter, tygget t il en grot. M assen gir gro bunn for en sopp som dekker det /, hele med et nettverk av fine, farge ~~f. ' \ _' : : : : " _....., '~ ',: lose trad er, Tradene er spiselige og /~f~~' " - :. "~~:-,/...» :,.:.r.:.,;... ~-~ p-.,-~"'.. / Fig. 8. M yrmec ocyst ll s, ha mme r med,,, :...;;,1 ~ ~. _., ~. _,,r 4 "' " ~. ",/.. ~ honn ingkruhker,
L itt om maur danner den viktigste nzering for bladskjasrerne, Me n de spiser den heist ikke i den opprinnelige form. Ved a bite i tradene kan mauren fa dem til avokse i klu mpe r ved sarstedet, og disse ru nde kulen e, de saka lte maurkalrabi, gir mer mat enn de ty nne og lette tr adene alene. Maurkiilrabien inn eh older ogsa den for orntalte T -faktor, som befordrer veksten hos larvene. M aur fins nesten overalt, i ork ener og i reg n skoge r, inn e i byer og pa de ode vidder. D e mangler i gru nnen bare i hoyfjellet og i polarstrokene, Som insektfarnilie betraktet utmerker mau rene seg ved et sto rt anta ll arte r. Antallet er haplost a fiksere noyaktig, men for tiden rna en regne med 8-10 tu sen kje nte arter. De Best e finnes i tropiske strok, og sa avtar tallet raskt i retning mot kald ere klim a. Det kan vrere av inte resse a nevne at ver de ns aller nordligste kjente forekomst av maur er ved Hammerfest, pa 70 40' nordli g br edde. I Norge FiR. 9. l'vl yr m ec ocy s t u s [et ter Whee ler). er kjent 39 arte r, et beskjede nt tall sam me nlignet med de var mere lands artsrikdom. Siden den eneste sammcnfattende oversikt over No rges ma urfauna ble gitt (Ho lgersen 1944) er det gatt sapass ma nge ar at en revisj on er nodvendig. De pr obl ernatiske artsgrupper Formica fusca og Formica rufa har fatt sin system atikk klarlagt av 1. H. H. Yarrow (1954 og 1955). A klarl egge utbredelsen av de arter som omfattes av de nev nte kollektiv-navn, krever nyc feltundersekelser sammen med en revisjon av eldre museumsmateriale. Ogs a innen enkelte andre slekter kan en revisjon vsere onskelig. F or de entomologer som matt e onske a ta opp et studium av denne inse ktfamilie, gjengis nedenfor de viktigs te ar beider som her rna bru kes. 129
H olger H olgcr sen JXfTERATU R C O L L INGWO OD, C. A., 1958: A Ke y to the Species of An ts (H ym., Formicidae) found in Britain. - Trans. So c. Brit. E nt, Vol. 13 pt. 5. 1959 : Scandinavian Ants. - Ent. Record Vol. 71. F O RSS L UKD, K. - I-I., 1947-1 957 : S vcnska M yr or 1-1 9. - En t. T idskrift argo 68, 70 og 78. 1957 : Catalogus inscctoru m S ucciac, X V. Hymenoptera : F am, Formicidae. - Opuscula Entom. X X I I. H O L G E RS E N, H., 1942 : Ants of N orthern Norway. - Trom so M us. A rsh, Vol. 63. N r, 2. 194 3a : Formica gagatoides Ruzs, in Norway (11Y11l., Formicidaei. - Trornso M us. Arsh. Vol. 64. N r. 1. 1943b : Hest ern me lsestabeller ove r norske maur (Hy m., Formici dae). - Norsk E nt. Tidsskr. bd. 6. 1943c : Ant St udi es in Rogaland. - 1\. Vid.ak, Os lo, Avh, 1943. Nr. 7. 1944 : The An ts of N orway, - Nytt M ag, Nat urv. bd. 84. 'WI L S ON, E. 0., 1955 : A M onographic Revision of the Ant G enus Lasius, - Bu ll. M us. Comp o Zool. Vo l. 113, No. J. YA RRO\V, J. H. H., 1954: T he British Ants allied to Formica fus ca L. ( H ym., Formicidae L v-«t rans. Soc. Brit. E nt. Vol. 11 pt. 11. 1955: T he British A nts allied to Formica TIl/ a L. (H ym., Formicidae), - T ran s. Soc. Brit. E nt. Vol. 12 p t. 1. 130