{B;V~ /d~ bankrevi50ren 1. Til slutt vii jeg fa 0nske aile medlemmer og lesere av bladet en RIKTIG GOO SOMMER.

Pa Revisjonssjefkretsen's arsm te i Bod, 13. til 15. mai, var jeg som president i Norsk Bankrevisorforening invitert som gjest. Det var et interessant og givende arsm te, scm ved siden av det faglige gay meg god anledning til a knytte kontakter og utveksle tanker og meninger om forholdet Revisjonssjefkretsen og Norsk Bankrevisorforening. Jeg fikk ti ldelt tid i plenum som jeg benyttet til en presentajson av to modeller. En for l pende samarbeid og en for faglig utvikling. Oette liinn_ spiliit vii styret f01ge 0PP ved a henvende seg til Revisjonssjefkretsen's arbeidsutvalg, 1 skriflig form. Hvorfor er n.:ermere og mere formalisert samarbeid med nevnte liomgangskrets"? Jo, fordi jeg tror vi kan utrette mye mere ved a fa samarbeidet inn i fastere former. Jeg tenker da i f0rste rekke pa faste m0tetidspunkt, utenom arsm ter og landskonferanser. hvor den faglige utvikling/skolering settes pa dagscrden. Norsk Bankrevisorforening's landskonferanser vii ogsa v.:ere et godt fora for samarbeid innen skolering ay faglige basiskunnskaper samt l pende ajourhold av aktuel1 revisjonsteori-/filosofi til bankrevisarer. Eksempel: Arlig oppdatering av sentale emner fra Revisjonslinjen pa Bankakademiet. Basiskunn~kapene vii utgangspunktet v.:ere. sammenfallende for aile bankrevisorer, uansett star eller liten spare-/forretn!ngsbank. Overf0rer ovenneynte resonnement til den enkelte revisjonsavdeling i bank vii det bety reduserte oppl.:eringskostnader og ressursbruk dersoffi,basiskunnskapen'e, i stor grad, ajourholdes' gjennom deiiakelse pa Norsk Bankrevisorforening's landskonferanser. Et annet moment som taler for, et Ippende samarbeid,,er at dagens teknologiske samfunn medf rer hurtige omskiftninge'r o'g s'tiller store krav til' omstilling for revisor i S1tt dagl:ige arbeid. Med et sa lite milj sam norsk bankreyisjon er vii samhold og s,amarbeid Y(Ere pakrevet og pnskelig. Til slutt vii jeg fa 0nske aile medlemmer og lesere av bladet en RIKTIG GOO SOMMER. /d~ {B;V~ bankrevi50ren 1

INNHOLD I DEllE NUMMER Side 1 Presidenten har ordet 5 Verdipapirsentralen v/edb-revisor W. Engebretsen 9 Kvinnelige revisorer - en utfordring for yrket v/statsaut. rev. Gerd leira 11 Nordbanksamarbeidet - en oversikt v/edb-sjef Ole M. Erikstad. 15 Situasjonsrap~rt fra en «evig» student v/revisor Helge oss Hansen 17 Revisjonssjefkretsen v/revisjonssjef Knut Bull Dahl. 21 Hva mener Bank~tefen om Revisjonen Vi sp0r banksjef Breivi i Oslobanken 23 Landskonferansen i Lofthus il Knut Bergersen, ceresmedlem 28 Bilder fra Landskonferansen i Haugesund 2 bankrevisoren

Side 29 Jubileumsmiddag i Haugesund 31 Thorleif Mostue, ceresmedlem 32 Birger Moi, Ridder av N.B.R.E 33 Referat fra generalforsamlingen 23. april 1986 36 Styret 1986 37 Responsumtvalget 1986 39 Redakt0ren har ordet 40 Nytt fra lokalavdelingene. Bergensavdelingen Rogalandsavdelingen Tmndelagsavdelingen 46 Nye medlemmer 59 I I A, The Institute of Internal Auditors bankrevisoren 3

Verdipapirsentralen v/edb revisor W. Engebretsen V.P.S. I. Akterene i verdipapirmarkedet, Verdipa pirsentralens folie. Det er flere aktmer i verdipapirmarkedet som har forskjellige oppgaver og funksjoner. Pit den ene side er det aktmer som tren ger kapital og pa den andre siden er det de som plasserer sin kapital i verdipapirer. Mel 10m disse aktmene er det serviceinstitusjo ner som utsteder og formidler verdipapire ne mellom akterene. Utstedersiden kan deles opp i to, en for aksjeselskaper og en for obligasjonslan. Det er registrert ca. 170 aksjeselskaper pa Oslo bers med en nominell aksjekapital pit ca. 20 milliarder, kursverdien pit aksjekapitalen er ca. 60 milliarder. Det er ca. 1600 obliga sjonslim med en verdi pit ca. 170 milliarder. Investorene, institusjoner og publikum, har plassert sin kapital i disse v~rdiene. An tall investorer kan meget usikkert anslas til ca. 600000. Serviceakterer for utstedeme er aksjo nrerservice eller obligasjonsuueggere, i det nye systemet kalt kontofererutsteder. For investorene er det to serviceakterer. En for opprettelse og vedlikehold av konto opplysninger. Bank og meglere, kalt konto ferer, tar seg av denne funksjonen. Ved handler, kjep og salg av verdipapirer, hen vender investorene seg til megler/fonds apparatet. I tiiiegg er det to serviceakl0rer, bersen og Verdipapirsentralen. Bersen er markedsplass for annenhand somsetning av verdipapirer og prisveiiedende for kurs pit aksjer og obligasjoner. Verdipapirsentralen er en datasentral for service-akterene i verdipapiromsetningen. Verdipapirsentralen har som hovedoppga ve it ha systemet tilgjengelig for brukerne til it registrere, behandle og lagre data. Dataene lagres sentralt i Verdipapirsen tralen, men saksbehandling er desentralisert ut hos de enkelte bruker. Etter lovom Verdipapirsentralen av 1985 er innleggelse av verdipapirer i VPS systemet frivillig. Det er det enkelte aksjeselskap ener obli gasjonsutsteder som bestemmer om deres verdipapirer skallegges inn i VPS systemet. Rettsvirkningene til et verdipapir er i det gamle systemet knyttet til det fysiske ver dipapir. I det nye systemet er rettsvirknin gene knyttet til registrering av verdipapiret i verdipapirsystemet. bankrevisoren 5

2. Organisering av Verdipapirsentralen Kongen oppnevner representantskapet. Representantskapet skal besta av fra 22 til 26 medlemmer. Representantskapet er Verdipapirsentralens heyeste organ. Slyrel pa syv medlemmer velges av Representantskapet. Styret skal representere forskjellige interesseorganisasjoner fastsatt av loven. Styret ansetter administrerende direkt0r som har det daglige ansvar for drift av Verdipapirsentralen. Kontrollkomiteen er oppnevnt av representantskapet og bestar av fern medlemmer med to varamedlemmer. Kontrollkomiteen skal fere tilsyn med Verdipapirsentralens EDB-revisjon og sikkerhet, samt fere kontroll med at bestemmelsene blir fulgt. Klagebehandling vedmrende VPS systemet skal skje i egen klagenemnd oppnevnt av Kongen. Klagenemnden skal besta av 3 medlemmer. Linjeorganisasjon i Verdipapirsentralen er, «flab>. Organisasjonen bestar av 5 seksjoner, hvor hver seksjon er inndelt i grupper. Beslutninger tas der hvor kompetansen er sterst; ofte innen de forskjellige grupper. Adrninistrasjonen bestar av tre grupper, 0konomi, personell og kontortjenester. To talt 7 personer. Drifts-, konsulent- og teknisk seksjon bestar av 3 grupper hver. Drift er delt inn i driftsteknisk, nettverk og produksjon, totalt 20 personer. Konsulent er delt inn i brukerservise, opplrering og juridisk, totalt II personer. Teknisk bestar av kommunikasjonsgruppe, operativsystem- og database-gruppe. Til slutt utviklingsseksjonen som bestar av fire grupper. Aksjegruppen som tar for seg aksjesystemet, emisjoner,' utbyttebehandling osv. Den andre er handelsgruppen som lager handelssystemet. Konverteringsgruppen som tar for seg konvertering fra gammelt til nytt system og til slutt obligasjonsgruppen som tar for seg alt rundt obligasjoner. EDB-revisjonen er administrativt underlagt sentralens ledelse, men styres faglig i sitt arbeid av Kontrollkomiteen_ 3. EDB-revisjonen i Verdipapirsentralen. EDB-revisjonen i Verdipapirsentralen startet januar 1986 og bestar i dag av en person. Kontrollkomiteen startet sitt arbeide med a lage instruks for EDB-revisor.!nstruksen tar for seg formalet med EDB-revisjonen, organisasjon og oppgavene for EDB-revisjon. Ansvaret for den totale sikkerhet i Verdipapirsentralen Iigger hos styret med daglig leder. Det er den enkelte gruppeleders ansvar a etablere tilstrekkelige kontrollrutiner. Dette innebrerer at det er linjeorganisasjonens ansvar a etablere og gjennomf0re sikkerhetsrutiner pa et niva som er tilstrekkelig for a f"lge vedtatte retningslinjer. EDE-revisjonen har ingen godkjennelsesfunksjon ved innf0ring av sikkerhetstiltak. EDB-revisor skal overvake sentralens kontroll med EDB-systemer og sikkerhet. EDE-revisjonen skal ha en kontrollerende og radgivende funksjon, den har ikke noe ansvar for etablering og gjennomf0ring av sikkerhetsrutiner. Verdipapirsentralen har ansvaret for a utvikle et verdipapirsystem for akterene i ver- 6 bankrevisoren

dipapirmarkedet og holde systemet i drift. EDB'revisjonen i Verdipapirsentralen skal overvake at kontroll og sikkerhet ved utvik ling og drift av systemet er pa et aksepta belt niva. Brukerne har selv ansvaret for a etable re rutiner rundt systernet i deres organisasjon. Brukerorganisasjonene har ansvaret for at personellet har tilstrekkeig kjennskap til systemet, organisasjonen rna selv etablere. sikkerhet og kontrollrutiner ved registrering inn i VPS systemet og etterbehandling av materiell produsert av systemet. 4. Gjennomforing av revisjonsarbeidet. Ved innf0ring av et nytt verdipapirsystem basert pa EDB ble det besluttet a overta ret tighetene til de danske verdipapirprogram mene og videreutvikle disse tilpasset norske forhold. Danskene har i sitt system innarbeidet en rekke kontroll og sikkerhetstiltak. Danske ne bar hatt frittstaende konsulenter til a vur dere det danske verdipapirsystemet sett i fra kontroll og sikkerhetssiden. Rapporter som konsulentene har skrevet er meget positive. Ved at VPS benyttet de danske program mene som grunnlag «arvet» VPS danskenes kontroll og sikkerhetsrutiner. samtidig som danskene tilf0fte personellet i VPS er faring ved utvikling og innf0ring av et verdipapirsystem. Danskenes overf0fing av sikkerhetsruti ner og erfaring har vrert av stor betydning ved utvikling av VPS systemet. Ved inndeling av EDB revisjonsarbeidet i omnider er det flefe alternativer, eks. etter funksjoner, organisasjon, systemoppbygging. Organisasjonen vat utgangspunktet ved inndeling av revisjonsarbeidet i ornnider. Ettersom EDB-revisjonen korn sa sent i funksjon ble denne fremgangsmaten valgt for a klarlegge ansvarsomrader og lrere per soner og systemer mest mulig. Resultatet av omracteinndeling ble ved denne innfallsvinkelen ofte sammenfallen de med organisasjonskartet. L0sningen pol omnideinndelingen er et resultat basert pa den arbeidssituasjonen VPS har i dag og det kjennskap til systemer, per soner og ressurser EDB-revisjonen i dag har i VPS. Omradeinndeling av revisjonsarbeidet vii vrere under kontinuerlig vurdering. Under arbeidet med omrade inndeling skulle lederne pa forskjellige niva gi uttrykk for sitt syn pa kontroll og sikkerhetsrutine ne innen sitt ansvarsfelt. Status pa VPS' syn er tatt opp pa m0te i Kantrollkamiteen. Pa grunnlag av denne unders0kelse og tidligere erfaring ikon trollkomiteen fra risikofelter er det videre arbeid prioritert. Noen omrader har EDB revisjonen vrert innom for a se pa. Backup-rutiner er et vik tig amrade sam er analysert nrermere. An-. dre omrader som er tatt opp i kontrollko miteen, er averf0fing av programmer fra test til produksjon, rutiner for hvordan det gjeres. Avtaleforhold mellom bruker, data sentral som brukerne benytter i kommuni kasjon med VPS og Verdipapirsentralen. Kantroll og avstemmingsrutiner er et veldig omfattende omrade, som EDB revisjo nen arbeider med. Bes0k ute hos brukerne av VPS systemet er ogsa prioritert. Dette for a vurdere systemet fra en brukers synspunkt. Samarbeide og meningsutveksling er et viktig punkt for a fa et best mulig produkt for brukerne og Verdipapirsentralen. Det at en revisor eller en sam har sam oppgave a pase at kontroll og sikkerhetsru tiner ivaretas ved utvikling av et system, kan ha indirekte pavirkning ved utarbeidelse bankrevisoren 7

av kontroll og sikkerhetsrutiner. Organisa sjonen rna ta mer hensyn til kontroll og sik kerhet ved at det er en person.om skal pa se at sikkerhetsarbeidet skal vrere prioritert. Overvaking av kontroll og sikkerhet kan vrere vanskelig, spesielt kan det vrere vanskelig dersorn ressursene er sma. EDB revisjonen i Verdipapirsentralen be stai av en person, slik at EDB-revisjonen er avhengig av prioritering og holdningen til sikkerhetsarbeidet i organisasjonen. Pit delte omnidet synes jeg organisasjo nen er veldig positivi. Arbeidet med sikkerhetsarbeidet er hoyt prioritert i aile ledd i organisasjonen. A v materiells om brukerne far tilbake fra systemet er den noen av rapportene SOm er sentrale sett med kontroll0yne. Den ene er kontojournal som inneholder de transaksjoner som har oppdatert konto en om kvelden. For handler er det oppgjmsdagen SOm avgjor oppdateringstidspunktet. Det lages en feilliste som inneholder avo viste transaksjoner og transaksjoner med anmerkning. Dersom afsaken til anmerkningen reltes opp, vii anmerkningen bli fjernet og transaksjoner er i orden. En feil markert handelstransaksjon mal vrere ret tet i lopet av andre mellomliggende dag i oppgj0fsperiocten. Dersom en megler skal selge aksjer for en annen investor enn den megieren er kaotafmer for, rna han ha en frigivelse for a kun ne disponere aksjene. Frigivelsesoversikten sendes bade til den bruker som har innrap' portert frigivelsen (kontofmer) og til brukeren som frigivelsen er avgilt til (megler). Daglig produseres en handelsoversikt. Denne innholder godkjente handler med oppgjorssummer mot hver enkelt megler og en totalsum mot meglers oppgjorskonto i Norges Bank. Den inneholder ogsa fremtidige, ikke feilmarkerte handler, samt annulerte handler. I tillegg produseres det en mengde andre rapporter som kan benyttes i avstemming a v transaksjonene. Elt viktig punkt ved bruk av rapportene er a ha kjennskap til hva rapporten inne holder av opplysninger og etablere rutiner for behandling av rapportene. S. Avslutning Brukerne og Verdipapirsentralen er i disse dager ferdig med den forste konvertering av de fleste spare- og forretningsbankene. Det var salt opp en meget stram tidsplan, men konverteringen ble gjennomfort elter skjerna og ma sies a vrere Yclykket. Verdipapirsentralen har fatt mange po sitive kommentarer. Det er klart det er pro blemer under lopet, men de ble lost pa til fredsstillende mate. Neste store konverteringsbolge av aksjeselskaper starter i slutten av august. Fmste konvertering av obligasjoner starter inovember. Verdipapirsentraien har for resten av 1986 mange og store oppgaver som skallases. Det er utvikling og igangsetting av nye systemer. Personellet i Verdipapirsentralen skal utvikle og holde verdipapirsystemet i drift for brukerne. Brukerne star ogsa ovenfor mange og store oppgaver for resten av 1986. Organisa' sjonen rna lreres opp i bruken av det nye systemet, ikke minst gjelder dette bruk av rapporter. Det er mye nytt stoff som skal thfmes en organisasjon. Organisasjonen og rutinene skal legges om, eventuelt etablering av nye rutiner. Vi har vrert igjennom en spennende og anstrengende tid, resten av aret blir sikkert ogsa anstrengende for begge parter. F remdriften frem til i dag har vrert tilfred stillende, sa til begge parter, Lykke til i det videre arbeid. 8 bankrevisoren

Kvinnelige revisorer en utfordring for yrket AV GERD LEIRA Statsautorisert revisor Gerd Leira har hoyera revisareksamen (ra 1973, HUn har halt en rekke tillftsverv i NSRF. Melilem av sty~ ret r NSRF fro 1001. viseformann fm 1983. Hun driver egen praksis i Alesund,tifs/uttet KMG Norsk Revisjon B.S, Revisor-image Hvem. hva og hvordan ar en revisor? Hadde dette sporsmalet vrort stilt for 10 fir siden anlar Jag at svaret fra pubhkum vlue vrert omlren! silk. «En revisor ar en MANN, scm or kjedelig og utllnrermel!g 09 scm amid gar kledd,' stripete dress.~ Selvfolgellg var Ikke dette sannheten om Cn revisor for 10 ar siden Ogsa for 10 ar siden var revisor et menneske, 09 gjennomsnitts-revisoren tilsvarte ook gjennomsnitts' mennesket Det er fmidlertid riktig at revisor var en MANN Medlemsoversiktene III NSRF viser al de! i 1970 var 6 kvinner som var medtem av foreningen, mens del var i al! 7 kvinner som hadde talt statsautorisert revisoreksamen. Pa delte lidspunklet hadde i all 655 kandidater besta!! eksamen. oet slatsautoriserte revisoryrket var na butt 40 ar gammel!. TI ar senere ved NSRF's 50-arsjubHeum i 1980 var innslagel av kvinnelige medlemmer 10, og det var 7 kvinner som hadde latt bevilling som statsaulorisert revisor i lopel av denne 10-ars perfoden. Vi vet ogsa at del I denne perioden kom til en rekke kvmnellge reglstrerte revisorer likevel - det kan ikke vrere noen tvil om at en revisor ogsa i 1980 var en MANN Hvordan er sa sltuasjonen i dag? Den slste medtemsstatistlkken fra NSRF viser at loreningen ved utgangen av september 1985 hadde 54 kvinnellge medlemmer_ Delte ma vel kunne sies a vrere en belydelig okning i lopet av 5 fir. Tilgangen pa kvinnelige regislrerle revisorer viser ogsa en stor ekmng. Det er dessuten en gruppe som eker enda mer. nemug Wgangen av kvinnelige revisormedarbeidere. Fra enk"elte revisjonslirmaer er del opplyst at en na er oppe i snarl 50 % kvinner ved nyansettelsel Konklusjonen pa sporsmalel om hvem revisor er. rna derlor bli at det ikke lenger er gitt at revisor er en MANN. HVA en revisor er skulte vrere kjent for de flesle lesere av delte tidsskriftel. En revisor er en person som I kraft av en gilt kompe!anse har anledning III a utfore lovbefalt revisjon! praksls er revlsorrollen mye mer omlatlende - Revisor er en samtalepartner for ktientene i okonomiske sporsmal - ReVisor er den noytrate og uavhengige personen som nreringslivet gjeme bruker nar det star overlor komptiserte situasjoner hvor behove! for uavhenglge rad dukker opp. - Revisor skat mote opp pa generallorsamlinger og svare pa konkrete sporsmal som aksjeeiere stiller. - Revisor skat kunne bevege seg Inti rundl i bedriftene og fore samtale med de ansatte pa aile plan. - Revisor skat i kraft av den formelle revisorrollen kunne Irekke konklusjoner og formidle disse videre pa en slik mate at del bhr forstat! av de som er brukere av revisors tienester, Allsidighet er HVA som er en revisors hverdag, Denne allsidigheten er ikke bankrevisoren 9

kjonnsbestemt, man den skapes gjennom den praksfs og de utfordringer en bur stilt overlor. Til tross for en betydelig okning j 1lIgangen pa kvinnehge revisorer er det i dag lorholdsmessig la kvinnelige managers og partnere i norske revisjonsselskaper. Det kan derlor v~re betimelig a stille sporsmalet om de kvinnelige revisormedarbeiderne ikke gis den samme praksis og de samme utlordringene som mannl1ga kollegaer. Eller om det er kvinnene selv som ikke onsker aile de utfordringene og krav som stilfes til revisorer i lederrouer. Denne problemstillingen har veer! diskutert i en del artikler i ulenlandske revisjonstidsskrift de sisle 10 arene Diskusjonen har stort salt lulgl del samme monster som den diskusjonen vi har halt her hjemme nar del gjelder kvinnelige ledere genere!!. Og konklusjonene er at onsker sam lunne! denne verdilulje ressurs sam kvinnelig arbeidskraft utgjor, ma lorholdene legges til relle. Det ma blant annel vrore mulig lor kvinnelige revi sorer a ta lengre perm'lsioner i forbindelse mad omsorgen lor barn. uten al delte gar ulover karrierepjanleggingen. Hvordan er en revisor? UI Ira det som er sagl foran, skulje svaret pa delle slort sell gi seg selv, En revisor ar en person som glir inn i omgivelsene pa en naturlig mate. som er mobil og som kan suue opp nar dat lorventes. Dette er andre sider ved revisorro! Jen som har veer! Irukket frem i diskusjonene. Blan! an net har det veert fremheval al siden del er sa fa kvinnelige ledere i nroringsl'lvet generel!, har del v~rt vanskelig a oppna den nodvendige forstaelse for den kvinnelige revisorro!!en. Som en konse' kvens av delle har kvinnelige revisorer tatt modell av sine mannlige kojlegaer, Dette har begrenset den nalurhge tilgangen fordi mange har funnel ut at innsalsen i tid og energ! har kostet for mye En annen utfordring er marlgelen pa erlaring om hvordan omgivelsene fungerel Ledere i nooringslivat ar start selt menn, og kvinnelige revisorer sam skal ha denne gruppen som sine daghge samarbeidspar!nere rna akseptere dette og loore hvordan omgive!sene fungerer. De rna ogsa!oore at del ikke alltld er like en kelt for en som er vant Iii a ha sin mannlige revisor som samtalepartner og reisefolge a thpasse seg sin nye kvinnetige revisor Utfordringene Det er Illen grunn til a Iro at utfordringene til kvinnelige revisorer i Norge er andre enn de som er reglstrer! i USA og England. Del betyr al ogsa vi mangler kvln nelige rollemodetler som er aksepterl og lell kan IiIpasses av de som onsker seg en karriere som revisor i lederrolle. Del belyr at de som onsker en slik rolle stort satt IiIpasser seg den eksislerende revisorrollen. Det belyr ogsa at kvinnene Ikke kan ta del lor gilt at de bhr tilbudt de utfordrende oppgavene. som nettopp skal voore en del av den karriereplanleggingen som lorer frem Iii lederrollen. Kvinnene rna selv sorge for a voore "til stedeu nar oppgavene uldeles. Revisjonsfirmaene star ogsft overlor store utfordrlnger Vi vet at del I dag er knapphet pa revisormedarbeidere. VI vet al andelen av kvlnner pa okonomistudiene oker. Vi vet at det rekrutteres stad'ig flera kvinneliga revisormednrbeidere Vi vel ogsa at de sosiale omgivalsene er svrort vlktlge nar del gjelder a maksimere lroreprosessen. Skal vi derlor fil de medarbeiderne og lederne vi onsker, ma vi legge forho!dene iii retle silk al de gls muhgheter innenlor rammer som kan aksepleres. Datte kan bely at del i visse situasjo. ner kan vrore behov for spesielle ordninger for kvlnnar, og dissa kan av kollegaer opplattes som srerretllgheler. Delte vii vrere en utfordring for de av osssom ikke har slike muligheler eller behov. Fremtiden Til tross for den beskjadne andelen av kvinnelige medlemmer j de to norske revisororganisasjonene, har et stort antall kvinner voort engasjert i styrer, komiteer 09 ulva!g. Det er ingen grunn Ii! a Iro at denne utviklingen ikke vii forlseue. Aevisjonsfirmaene vii matte planlegge i tak! med utvikhngen. Datte vi! ikke bety slulten hverken pa overtids arbeid eller den mobijltet som forventes av en re.isor, Kravene til revisor og den service som leveres VII heller oke enn a avla i arene som kommer. Nettopp dertor er del vikllg ft vrere godl forberedt, og del kan en bare voore om en erkjenner problemene og i god lid legger planer for a vrere I forkanl av utviklingen. De slsla 10-Arene har vrer! en stor utfordring lor revisorer, det voore seg kvinner eller menn. Det vii ulvitsoml ogsa de neste bli ~~~Q 10 b. ankrevisoren ~"'... ~~\S~ ~~ 47~ revisjon lid ~I ~~ regnskap nr. 3/1986

Nordbanksamarbeidet - en oversikt NordJandsBank{~n El::iB~Ut\iikTirir--~--- ~"~'"" '""'-~'~".,.~,~~,~~- "-,,,-",~~,,~ NorbaIlk EDB-sjef Ole M, Erikstad, Nordlandsbanken, Bod.., Nar det snakkes om bruk av EDB i banker, faller tankene lett pa de store sentralene, IDA og Fellesdata. De noe mer innsiktsfulle inkluderer gjerne Samdata i bildet. Sa finnes det noen fa «eksperteo) som har h0rt om Narbanksamarbeidet. Vi som er en del av Norbank, som vi kalles i dagligtale, tar det ikke sa tungt at vi fra tid til annen blir glemt i den store sammenhengen. Som jeg skal vise nedenfor, lever vi et fett sa meningsfylt liv innenfor amradet bank ag EDB. Norbank er ingen datasentral, men et samarbeid am utvikling ag vedlikehald av sentral banksoftware. I de senere ar har [.. lgende banker deltatt i samarbeidet e Sunnm0fsbanken.. Ramsdals Fellesbank o Tromsbanken.. Sparebanken Nord " KredittkassenJ Fiskernes bank.. Nardlandsbanken Nordbanksystemene kj0res na hos: Sunnm0fsbanken.. EDB-sentralen, Malde.. Nardlandsbanken Troms0 Datasentral Samarbeidet er farmalisert pa f01gende mate: bankrevisoren 11

Samarbeidets 0verste organ er styret, som stort sett er sammensatt av banksjefer fra de deltagende banker. Styret fatter normalt vedtak mht. tillangsiktige strategier for samarbeidet. Til a gjennomf0re styrets vedtak, omsette vedtakene i praktiske prosjekter, f01ge opp 0konomien og framdriften i prosjektene etc., er det opprettet et driftsutvalg (DD). Medlemmer er heist ansvarlige EDB fagsjefer i de deltagende banker. Videre er det opprettet et ekspertutvalg, arbeidsutvalget (A D), som samles for a 10se mer tekniske detaljer i forbindelse med fellesprosjektene, og en egen faggruppe for terminalsystemet. Disse to utvalgene bestilr av erfarne systemkonsulenter fra bankene og datasentralene. Jeg har a11erede nevnt at DD holder styringen med 0konomien i fellesprosjektene. Dtviklings- og vedlikeholdskostnader blir i prinsippet fordelt pa deltageme i prosjektene etter forvaltningskapital. Ingen av bankene er n0dt til a delta i prosjekter man ikke ser nytte i, men dersom to eller flere banker bestemmer seg, har man et fellesprosjekt. Systemvedlikeholdet er ogsa fordelt slik at de steder som har egne EDB-milj0er, er blitt tildelt bestemte deler av systemene som sitt ansvar, og kostnadene fordeles pa de 0vrige brukerbanker. For a kunne ha et noenlunde meningsfylt samarbeide om sapass omfattende EDBsystemer som det herer snakk om, har det vrert n0dvendig a ha en ganske stor grad av standardisering pa bade utstyr, utviklingsverkt0y og basissoftware. Dersom vi begynner ute i bankene, vii man i samtlige N orbank -banker finne terminalutstyr av typen IBM 3600/4700. Utstyrsenhetene omfatter kasseterminaler, printere, memorialterminaler og kommunikasjonskontrollere. Kontrol Ierne er utstyrt med diskett slik at registrering kan fortsette uhindret i offlinesituasjoner. Kommunikasjonen inn mot hovedmaskinene er baser! pa SNA. Hovedmaskinene er enten IBM 4381 eller 3083. Inntil ganske nylig benyttet samtlige driftssteder DOS/VSE operativsystem under VM, men i var har f0rst N ordlandsbanken og siden TDS, konvertert til MVS. Sunnm0rsbanken ligger i 10ypa, og vil gjennomf0re konverteringen i august dersom a1t gar etter planen. Samtlige banksystemer gar under CICS, og der det brukes databasesystem, er dette IBM's DL/I. Sa til selve banksystemene. Vi kj0rer en tradisjonell oppdeling av reskontrosystemene i innhin og uthin. Utlanssystemet er den eldste delen. Det er basert pa tradisjonell datalagringsteknikk, pseudo-oppdatering on-line, og endelig oppdatering og ajourhoid i batch. Innlanssystemet bie ferdig pa slutten av 1983, og kan vel sies a vrere Norbanks stolthet. Denne reskontrodelen er basert pa DL/I databaseteknikk. Online oppdaterer kapitaltransaksjoner databasen i realtid. Det samme gjeiderfor SilkaIte online-meldinger, dvs. transak- 12 bankrevisoren

sjoner som har til hensikt a Leks. a opprette sperringer, legge anmerkningstekster pa konto-eller kundeniva, forandre vilkar, forandre kontotype, disposisjonsforhold etc. Slike meldinger far i Norbanksystemet 0yeblikkelig virkning. Pagrunn av realtidsoppdateringen, har vi en relativt beskjeden batchkj0ring etter stengetid. Norbanksystemene benytter en sentral kundebase (DL/I) for registrering, vedlikehold og sp0rring vedf0rende opplysninger pa kundenivil 0vrige hovedsystemer som ligger rundt reskontrosystemene er i hovedsak: - Hovedbok - Faste oppdrag - Statistikk - Rapporter innlan og utlan - Budsjett - BO LS-avregning - Minibank - Gjeldf orsikring - Terminalsystemet NaT det &icider fremtiden, tror vi at vi vii konsentrere samarbeidet i Norbank Offikring f01gende omrader: CD Fjernbank (terminaler hos kundene) " Terminalsystemet med spesiell vekt pa fremtidige end ringer i ekspedisjonsmemstret " Nye systemer for lanehandteringen og saksbehandlingen mndt utlan Listen mangler et viktig punkt som EFT POS, men den biten blir ivaretatt utenfor samarbeide!. Dessverre er omfanget av samarbeidet noe usikkert i framtiden, av den grunn at en del banker er pa vei ut av Norbank. Det gjelder i f0rste rekke Sparebanken Nord og Kredittkassen/Fiskernes bank, som etter fusjoner er pa vei til henholdsvis Fellesdata og IDA. Imidlertid har ogsa Romsdals Fellesbank og Tromsbanken sett seg n0dt til a innga samarbeid med henholdsvis Kredittkassen og Bergen Bank, og det er usikkert hvor lenge de ser seg tjent med a samarbeide utenfor de nevnte milj0ene. I Sunnm0rsbanken og Nordlandsbanken ser man imidlertid vesentlige fordeler ved a ha tilnrermet full kontroll med EDBteknologien, og disse bankene star pa for a beholde og utvikle en slik situasjon. Vi far fra tid til annen sp0rsmal om ikke EDB-kostnadene ville vrere lavere dersom man sluttet seg til en av de st0rre sentralene. Det overrasker vel ingen at vi har studert 0konomien i slike alternativer, men kanskje overrasker det naell at konklusjonen salangt er at vi far mer igjen for pengene ved it utvikle dagens situasjon, enn ved a ga den tradisjonelle veien til IDA.. bankrevisoren 13

Situasjonsrapport fra en «Evig» student f/he/ge Foss Hansen. «Kom mai du skj0nne milde!» heter det i en kjent melodi. I ar har mai vrert bade skj0nn og mild her i Twndelag, med de reoeste sommertemperaturer bade natt og dag. Det er imidlertid ikke bare i lufta at temperaturen stiger ved denne arstid. Ogsa studenter av ulike slag gar inn i en hektisk periode, og temperatur og trykk 0ker nok noen hakk hos mange, enten det er garvede lesesalsslitere eller mer utrenede subjekter man har med a gjme. Var og eksamen er to sider av samme sak for mange mennesker, og da kommer man ikkeskikkelig i varstemning uten a ha vrert gjennom ei 0kt over Irereb0ker, plansjer og uleselige notater. Det er en kjent sak at revisorer ikke foretar ooen overilte handlinger. (!?!) Twndere er derimot neppe kjent for a vrere spesielt impulsive. Det var derfar en viss vurdering av fordeler og ulemper, hygge og nytte som la bak undertegnedes s0knad om opptak pa Bankakademiets studiekurs i revisjon. Behovet for videreutdannelse var udiskutabelt, og et opplegg tilpasset bankrevisjon fait i smak_ Nar en kollega fra samme bank lot seg overtale til a selke samtidig var det ingen flere grunner for ytterligere ogling. Med revisjonssjefens anbefaling og bankens 10fte om a dekke aile kostnader sa vi framtida Iyst i m0te. Det var i juni 1985_ Hvordan er forholdene i dag, ultimo mai -86? Hvilke erfaringer har man gjort i 10pet av den host, vinter og var som har gatt siden vi sendte yare s0knader? Jeg vii fa starte med 0 si at helhetsinntrykket, eller om man vii, totalkonklusjonen ot fra mine personlige vurderinger er at det te opplegget ber flest mulig av de som arbeider i bankrevisjon delta i. Det vii de absolutt ikke angre pal Speselt vii jeg fremheve dette som et godt opplreringstilbud for nyansatte revisorer. Men ogsa de som har drevet i faget en del ar vii ha stort utbytte av Ii delta. Det er da ogsa en rekke megt erfarne folk som allerede har deltatt, bacte pa tidligere avholdte kurs og det igangvrerende. Jeg tm derfor hevde at vi ved dette kurset har et tilbud som uten tvil heyner den faglige kvaliteten blant norske bankrevisorer. Jeg skal ikke trette leserne med a ramse opp detaljer, men vii kort nevne noen hovedpunkter om kursets innhold og praktiske gjennomfming. Pensumet er todell. I h0stsemesteret er det den gr0vste teorien som skal innarbei des. Til dette formal er det utarbeidet en lrerebok, «Revisjon i bank» av Knut Leken. Med utgangspunkt i denne ble det holdt to elevsamlingr a fern dager. Den ferste bl holdt pa Geilo dagene 14. til 18. oktober. Her bledetmeste av tiden viet til forelesninger, dog med losning av noen «case» inni mellom. Neste samling ble avholdt pa Lillehammer i dagene 9. til 13. desember. I motsetning til Geilo, hvor vi ble beriket med et flott h0stvrer var det po Lillehammer temperaturer ned mot -<- 20 grader hele uka. Innetemperaturen var pa piussida, men slett ikke h0yere enn at det var lett a holde et ganske heyt arbeidstempo. Det kom godt med, for her var mye av tida avsatt til10sning av gruppeoppgaver, og det er som kjent noksa krevende. Det er ellers a bemerke at vi i h0stsemesteret hadde tre brevinn leveringer med oppgaver hentet fra teoripensum sam vi etter hvert arbeidet ass i gjennom. Disse brevene ble gjennomgattog kammentert pa samiingene. bankrevisoren 15

Padenne sida av nytt.r har tida gatt med til!i,sning av praktisk rettede oppgaver hvor vi med utgangspunkt i utleverte beskrivelser har vurdert internkontroll og laget revisjonsprogrammer for tre forskjelige bankrutiner. Dermed har vi fatt anvendt teoriene i praksis, og det er etter min oppfatning en meget viktig del av det hele. Siste sam ling var plassert til Roros i dagene 20. til 24. mai. Den var viet gjennomgang av de brev vi har arbeidet med i lopet av etterjulsvinteren. Dessuten ble det tatt opp en del spesialomrader som f.eks. fonds og val uta, samt fusoppgj0fsrevisjon. Det horer med til opplegget at det skal skrives en semesteroppgave. Her skal to - tcc studenter ga sammen og skrive om et fritt valgt tema innenfor bankrevisjonsfaget. Produktet skal gjenspeile de kunnskaper man har ervervet i Jepet av kurset og fe presenterer et ganske omfattende arbeid. Det ma derfor oppfattes som noe av en provokasjon at frist for innlevering av en provokasjon at frist for innlevering var fastsatt till. mai, arbeiderens frihetsdag! Imidlertid besinnet man seg og utsatte det hele til den 23. juni. Det haper jeg man velger a holde fast ved for framtida. Jeg kan ikke se noen fornuftig grunn for a levere oppgaven fer eksamen er over. Som man forstar er det et ganske omfattende pensum. Det indikerer ogsii eksamenstiden. Det er avsatt syv timer til eksamen mot fern timer for de 0vrige studiekurs. For a sy det hele sammen kreves en betydelig innsats fra en rekke personer med spesialkunnskap innenfor bank og bankrevisjon. Det sier seg selv at det ikke er sa mange som kan pata seg en slikjobb. Det hele er da ogsa laget av en Mndfull personer med assistanse fra noen stottespillere. At aile har en rekkejern i i1den i tillegg til sin daglige jobb gjor ikke innsatsen mindre imponerende! Hoved personene har ogsa i stor grad fungert som forelesere pa samlingene. Med fare for at de ovrige foler seg forbigatt tillater jeg meg a gi en spesiell honnor til Paul Bellamy og Einar Dossland for den frie, muntre og engasjerende tonen de har holdt sin undervisning i. Det faglige innhold er skissert i grove trekk. Hvis man skal sette fingeren pa noe, sa er det forst og fremst at siste sam ling er lagt for tett opp til eksamen. Det blir for knapp tid til a fordoye stoffet skikkelig. Dessuten burde man fa tilbakemelding pa innsendte brev for det neste leveres. Det var ikke tilfelle med de tre sist innleverte besvarelser. Disse gikk i hovedtrekk ut pa det samme, hvilket medforte at de til dels samme feil og misforst:i.elser gikk igjen i aile tre besvarelser uien at man fikk noen reell sjanse til a rette pa forholdene. Kurset samlet 65 dejtakere. Det var mer enn dobbelt sa mange som det Bankakademiet hadde kalkulert med pa formnd, noe administreringen av det hele har baret tydelig prcg avo Jeg er ikke ute etter a utpeke syndebukker, men det er ctter min mening illustrerende for hvordan det har fungert at vi mottok studiemateriellet en maned for sent i fjor host! Det er meget beklagelig, og en far inderiig hape at BA far rettet opp dette for neste kull kommer i gang. Skolegang er ikke bare slit. Den har ogsa en sosial side som ikke skal undervurderes. I forbindelse med samlingene har man kunnet registrere en god teft for det selskapelige liv blant deltakerne. Det gjorde kurset til ikke bare en nyttig, men ogsa hyggelig opp levelse! Sa derfor vii jeg si som dikteren: «Hvad Fanden noler I efter!?» 16 bankrevisoren

REVISJONSSJEFKRElSEN vlrevisjonssjef Knat Bull Dahl, Nordlandsbanken, Bodu Jeg skal i dette innlegg fors0ke 0 gi en Ii ten historikk om Revisjonssjefkretsen's tilblivelse og virksornhet gjennom tidene og utvikling som den har vrert rued poi a skape siden kretsen ble etablert. Den 19. april 1967 bledetsendt ut innby delse til de st0fste forretningsbankene hvor det ble uttalt onske om 0 undersoke: «Behov og interesse for en pianmessig utviklet kontakt mcllom revisjonssjefene fra forretningsbankene med henblikk po 0 lose felles problemer ogsa for bankene som oppdragsgivere - og styrke det faglige niva ioneo bankrevisjon», Initiativtaker til henvendelsen var dava! reode revisjonssjef i Bergen- Bank, O. Solberg Johansen som po forhand hadde droftet saken i en engere krets av revisjonssjefer. Det hadde noen af tidligere vrert en mindre krets av revisjonssjefer, men denne var etterhvert blitt avviklet. Ovennevnte innbydelse resulterte i at det den 1.-3. juni 1967 ble arrangert et mote pa Godoysund Turisthotell og det motte 16 deltakere som representerte de 13 forretningsbanker som po det tidspunkt hadde en forvaltningskapital pit minimum 200 mill. kroner. Det ble besluttet a danne en krets med det formal som er nevnt foran, men det kom uttalelser som at kretsen i prinsippet rna forutsettes it vrere helt uavhengig av Norsk Bankrevisorforening og at det ikke er meningen a konkurrere». Det f0rste interimsutvalg som ble valgt ved akklamasjon ble bestitende av: RevisjonssjefE. Torgersen, Chr. Bankog Kreditkasse. Revisjonssjef C. Norman Hernres, Forretningsbanken IDen NordJj. Kred. bk. Revisjonssjef O. Solberg Johansen, Ber gens Privatbank. Som fmste diskusjonstema var valgt: «Forskjellen pa den ansvarshavende revisors stilling i banken og i nreringslivet ellers - etter gjeldende lovreglen>. Foredraget behandlet tre begrep: Intern kontroll, intern revisjon og ekstern revisjon. Dette var et terna som ogsa idag er h0yst aktuelt ettersom utviklingen i bankene i dag bankrevisoren 17

gar mere og mere i retning av a velge ekstern revisor og i tillegg ha intern revisjonssjef. Kretsen var med andre ord tidlig ute med a se hvilken vei det bar med revisjonen i bankene. Et uttalt onske var det i kretsen at man matte fti en god kontakt med Bankinspeksjonen. Forholdet tidligere hadde vrert at si den det ikke var noe faglig organ den kunne henvende seg til nar det dreiet seg om revisjonssp0fsmal i banken, var det kun Bankforeningen som syntes a vrere det riktige forum. Et forhold som ogsa ble diskutert var om i hvilken utstrekning man skulle la kretsen ogsa omfatte Sparebankene. Sp0fsmalet om dette bragte med seg endel diskusjon idet man var redd for at kretsens omfang skulle bli for stor og dermed medfore et stort administrativt arbeide, hvilket man ikke var Sa interessert i. Diskusjonen om dette medfmte imidlertid at til mete i 1968, kretsens annen ordimere samling) inviterte man 2 representanter fra Bankinspeksjonen, og Sparebankens Revisjonskontor ved statsaut. revisor Per TorI'. Dermed var det fmste skritt tatt for en forbindelse med Bankinspeksjonen og Solberg-Johansen uttalte da ogsa sin glede over aha nevnte representanter tilstede og hapet pa et godt og fruktbringende samarbeide. Dette har vi fatt, og allerede pa et tidlig tidspunkt fikk man anledning til i Bankinspeksjonen a vrere med pi utformingen av nye forskrifter for revisjon, som ble satt i kraftfra I. januar 1977. Det vii fme for langt i et forholdsvis kort innlegg :i nevne de emner som ctterhvert har vrert diskutert pi kretsens samlinger. I 1970 ble det uttalt at et mal for kretsens arbeide var a medvirke til at man i sterre grad enn tidligere satte «oynene pi de muligheter som ligger i en radikal omlegging av revisjonsmetodene, og det naturlige i a anta at revisjonsyrkets utvikling i fremtiden ville bli preget av den omlegging som ville finne sted». I den forbindelse kunne man spmre hvorfor? Svaret var: Vi var i begynnelsen av en ekspansiv og stor utvikling pa EDB fronten. Masserutinene dominerer idag. Styringssystemene vii snart overta. Det er oak a nevne on-line. * Systemene integreres. Vi rna venne ass til revisjonsmetoder hvor «anelsen> og «teft» i ooen grad erstatter den ortodokse bilagsrevisjon. * Vi rna ga inn i sentraiene, defes organisasjon og virkemate, overvake ikke bare systerner, men ogsa personer. * Hva f.eks. med sentral-personalets lennskonti og andre personlige bankkonti? Samarbeide rnellom bankenes revisjon? Taushetsplikt! * Systemets stadig sl0rre integrasjon vii tvinge revisjonen gjennorn rnaskiner. Er dette fremtiden? * Det vii bli vanskelig under systemenes vekst a foreta en 10pende revisjon utenorn maskinene. Det vii heller ikke vrere enskelig, for derved vii revisor markere at han holder seg pit avstand fra EDB-teknikken isteden for a nyttiggj0re seg de muligheter den samme teknikk gir ham. * Dette betyr for revisor et sl0rre engasjemen!. Han rna vite mer om EDB og EDB-maskiner og forsake a skue litt inn i mermeste fremtid. * Den nrermeste fremtid er 3 til 5 fir. Jeg nevnte foran at det vii fme for langt i detalj :i nevne aile de temaene som har vrert behandlet i kretsen, men rent summarisk kan jeg nevne f0lgende: Revisjonsutdannelsen Kontroll av datasentraler L0sbladregler og regler for bruk av film. Interne kontl Fare for misligheter. Utkast til forskrifter for Terminalutvalt Arsregnskap, resultatregnskap, balansen og styrets beretning. Internkontroll i bank Bruk av budsjetter som revisjonsverkt0y Og mange andre aktuelle temaer. En sak som oor nevnes spesielt er: Revisjonsveiledningen for bank. P:i seminar i Troms0 3. - 6. juni 1975 ble spmsmalet om man ikke burde soke a fa utarbeidet en revisjonsveiledning for bankrevisorer reist. Sp0fsmalet fikk en umiddelbar respons og etter a ha df0ftet div. -praktiske sider og omfanget av en slik veiledning, ble det nedsatt grupper som skulle utarbeide forslag til 18 bankrevisoren

veiledning. Gruppene fikk i oppdrag a arbeide rued hvert sitt omnide innen revisjonen i bank. - Alierede i 1980 kunne veiledningen som omfatter 19 deler (kapiller) utgis, og man rna vel kunne si at det var et stort og enestacode arbeide sam ble presentert. Revisjonssjefkretsen har som det heter i innledningen til R.Y.B. hatt til formal a presentere et samlet materiale vedmrende grunnlager for planleggingen, gjennomforingen og dokumentasjonen av det revisjonsarbeide sam leder frem til revisjonsberetningen, Revisjonssjefkretsen har nettopp avsluttet sitt 19. ordinrere seminar og av de emner som vat oppe til diskusjon var «Verdipapirsentralem> hvor man foruten en orientering om sentralens oppbyggning og virksornhet v/adm.dir. R.W. Eriksen ogsa fikk innlegg og diskusjon om EDB revisjonen, kontrollkomiteen, brukersiden - revisjon og intern revisjon. Det ble ogsa pi seminaret vedtatt nye vedtekter hvori formalet for kretsen ble fastiagt til: «Revisjonssjefkretsen hat til formal a v",re et forum for behandling av felles faglige revisjonsemner, rnedvirke til a styrke medlemmenes faglige standard, samt utad represent ere en felies oppfatning nar det gjelder revisjonssp0rsmil i bank», Det ble samtidig i vedtektene fastsatt at «kretsem> maksimum skal besta av 35 medlemmer, hvorav 20 representerer forretningsbankene og 15 representerer Sparebankene hvorav Sparebankens Sikr. fonds revisjonskontor skal ha 3 medlemmer av sparebankens kvote pi! 15 representanter. Sam det vii fremga av faranstaende sa rna en vel kunne si at de ideelle mal som kretsen fra starten av satte seg start sett er innfridd. De forskjellige emner som gjennom arene har v",rt tatt opp til diskusjon har i hoyeste grad vrert aktuelle og for revisjonen som helhet nyttige og I"'rerike. Man har fatt kontakt med Bankinspeksjonen. Utviklingen har kun vrert positiv. Man har ingen grunn til a tvile pa at den ogsa i fremtiden vii ha sin betydning for a h0yne kvalitetsnivaet innen bankrevisjonen. Formalsparagrafen vii borge for dette..rl - (~) ~,_ ". -!. ~ f"f"" ~--- ~~ bankrevisoren 19

_. m

Hva mener Banksjefen om Revisjonen? Denne gang spor vi: Banksjef Breivik i @l) Oslobanken 1. Hva mener du generelt sett om revisorer? Breivik: Pa mange mater «et fl0dvendig onde» med en berettiget plass i enhver organisasjon. Revisorer viser ofte liten forstaelse for at det primrere er den forretningsmessige virksomhet basert pa en malsetting (h0yest mulig overskudd), og at driften rna legges opp pa en fleksibel og markedsrettet mate. 2. Revisorer har mang~fellesorganisaslo, ncr og f:ir derfor god kontakt med" hveran dre. Delte medfarer at revisorer seg imel 10m danner Dormer om hvordan revisjonsarbeidet skal utf.ores, hra som er revisors ansvar, etc. Det er derfor interessant a hore om hva du mener revisors oppgaver er. Gjer De fordelt pa valgt revisor og den interne revisjon. Breivik: Revisorer kjenner sine oppgaver godt nok. Mitt bidrag skulle derfor vrere en overfl0dig. 3.Mener du revisor «blander seg OPP h) oppgaver han ikke har noe med? Breivik: Tidvis kan det virke slik. Revisor b0f nok vrere seg megt bevist pa hvorfor vedkommende «blander seg OPP i» en sak hvis den ligger litt pa siden av den primrere funksjonen. Pa den annen side er det nok riktig og viktig at revisor ser helheten i det sam skjer. 4. Synes du revisorer er flinke nok til ii vurdere hva som er vesentlig og ikke vesentlig? Breivik: Pa et teoretisk grunniag er svaret ja, revisor er seg meget bevist at det vesentiige rna prioriteres, men er ikke alltid like flinke til a felge opp dette i praksis. 5. Bade den interne og valgte revisor med forer kostnad for banken. H vis vi ser bort lovrnessige og vurderer revisjonskostnade. ne mot det banken far igjen, ville du valgt :i ha eller ikke ha revisor? Breivik: Revisor ville hatt en naturlig plass i organisasjonen uavhengig av lovgivning. Jeg vii heller ikke undervurdere den preventive virkning av en revisor, og revisor som en slags «vaktbikkje" 6. Har du andre synspunkter pa revisorer og revisjon enn det vi har snakket om tidligere? Breivik: Revisorer er ofte ikke spesielt populrere ide fleste organisasjoner, heller ikke i relasjon til daglig leder. Dette mener jeg en reo visor lett kan endre totalt ved a konsentrere seg am det vesentiige. Jeg tenker da spesielt pa de ekonomiske konsekvenser. Revisor vii bli meget populrer den dagen det kan dokumenteres 0konomisk gevinst sam felge av revisjonsarbeid. bankrevisoren 21

Det var interessant a fa dine synspunkter pa var yrkesgruppe og vi takker for du avo salte tid til a vrere med pa delte intervjuet. Det vii alltid vrere nyttig for oss a vite hva de som vi reviderer, mener om oss, slik at vi kan treffe de tiltak som er noovendig for a eventuelt korrigere vare gj0remal eller komme frem med opplysninger som bidrar til a forsta yare arbeidsmetoder og rapporte ringsformer bedre. I neste nr. av Bankrevisoren bringer vi et intervju med banksjef Maursund, CB.K. Oslo. ER DET BARE DU SOM LESER BANKREVISOREN? Hvorfor ikke la den sirkulere til andre i banken? 22 bankrevisoren

foredragsholderne o pa Ketil Fjerdingen Knut Loken Paul Bellamy Hans Fredrik Behn At foredragsholderne hadde "taket" pa tilhorerne viser dette bilde fra plenum i Haugesund. bankrevisoren 23

Aktiviteten i~mppene pa N.B.R.f.'s landskonferanse i Lofthus, itiden 8.-11. april vardet ingenting o 0 a Sl pao 24 bankrevisoren

Inntrykk fra landskonferansen i Lofthus vlretisor Anne Merethe Hagasa:t og ret-isor Bente Kristiansen, Dne. F0fste del av NBRF's landskonferanse 1986 ble avholdt pa Hotel Ullensvang i Lofthus i tiden 8.. II. april. Konferansen samlet 63 deltakere. hvorav 12 jenter. Selv om kvinneandelen i utgangspunktet synes svak er det likevel en 0kning fra konferan sen i Bodo. I tiliegg til bankrevisorer var det representanter fra ekstern revisjon og BES. ifolge innbydelsen var konferansens formal a gjennomga de grunnprinsipper revisjonen bygger pa. samt sammenholde forskjellige revisjonsmetoder, organisasjonsopplegg og dokumentasjonsprinsipper. I statsaut. revisor Knut Lekens introduksjonsforedrag ble det tatt opp flerespersmal og problemstillinger, som dannet bakgrunn for kursets videre innhold. Gjennom forelesninger, gruppediskusjoner og plenumgjennorngang fikk man etterhvert en forstaelse for skillet mellom lovbefalt og intern revisjon, samt hva intern kontroll innebrerer. Spesielt gruppediskusjonene ga ass mulighet til a se betydningen av a ha en felles terminologi og entydige begreper for a kunne diskutere pa et felles grunnlag. Totalinntrykket fra konferansen er meget bra med godt kursopplegg og gode fore lesere. Kursmaterialet burde imidlertid et ter var mening vrert utsendt til kursdeltageme pa formnd, da de ulike temaene med fordel kunoe ha blitt forberedt. Det ble arrangert utflukt til SIMA kraftverket i Eidfjord, som er Nordens stmste vannkraftverk. Vart inntrykk er at kursdeltagerne satte pris pa denne utflukten. Hotellet 1ft tungvint til kornrnunikasjonsmessig og de fleste matte beregne to reisedager. Men til tross for dette gjorde personalets serviceinnstilling og lokalenes standard at hotellet egnet seg utmerket for konferan sen. Konferansen ble avsluttet torsdag kveld med en festmiddag, og for a markere 65 ars jubileet til Bankrevisorforeningen ble det utnevnt et reresmedlem, Knut Bergersen. Knut Bergersen har gjennom en arrekke gjort en betydelig innsats for foreningen, da han bl.a. har statt i spissen for kurs og konferansevirksomheten_ Vi takker konferansekomiteen for et godt gjennomf0rt arrangement. bankrevisoren 25

«Kurs General» Knot Bergersen leresmedlem av Norsk Bankrevisorforening Oddvar Lavik viser her rrem diplomet ror overrekkelsen. NBRF feirer i ar sitt 65 ars jubileum, og pa landskonferansen i Ullensvang ble Knut Bergersen den 10. april utnevnt til reresmedlem. Han var medlem av styret og formann i perioden 1970 til 1973. Han var med i den forberedende konferansekomite av 1969 sam f0rte til at den f0fste konferanse fant sted pit Sole i 1970. Han har deltatt meget aktivtsom formann i nesten samtlige konferansekomiteer og rna betraktes sam foreningens «Kurs General». Han har arbeidet aktivt for opprettelse av iokaiavde1inger i det ganske land. Det er tidligere utnevnt 5 medlemmer til.feresmedlem av foreningen. bankrevisoren TI

AKTIVE GRUPPER UNDER Konferansen pa Hotel! Maritim 22.-25. april 1986 28 bankrevisoren I

Jubilemns middagen pa Hotell Maritim Glade gjester ved ell av de 12 bordene. Det formodes at de f1este av Bankrevisorens lesere etter hvert er blitt oppmerksom pa at foreningen er inne i et jubileumsar. Det markeres pa forskjellig vis. De festmiddager som ble servert i forbindelse med arets landskonferanser rna bokstavelig talt betegnes som en smakfull del av denne markeringen. Selv hadde jeg gleden av a delta i Haugesund. Det hele startet med en aperitif i form av sherry. Deretter inntok vi konferansesalen, hvor «skolebenkene» for anledningen var omgruppert til smabord spredt utover i hesteskoform. Loddtrekning av hvilket bord man skulle sitte ved var lagt opp slik at man fikk en statistisk holdbar fordeling av de tilstedevrerende darner, sam jo var i mindretall. Hvorvidt det var MUS-metoden (Monitary Unit Sampling) som ble brukt skal vrere usagt, men resultatet var i allefall god Slemning i salen fra f0rsle slund. Etter a ha satt tillivs en dose skalldyrsalal og hvilvin var del klart for det ferste h0ylidelige innslag: Ulnevnelse til ridder av Snushanen. En prosesjon ledet av Thorleif Moslue gjorde sin enlre og 10k plass i salen. Dereller ble den vordende ridder, redakl0r Birger Moi kalt frem. Hans merittliste som tillitsmann i foreningen ble lesl opp, hvoretter han ble slatt til ridder. I stedet for den tradisjonelle karden benyttel man en «blyanl» i kjempeformat (minst 1,5 meter). Deretter mottok han selve hederstegnet, en gull medalje i redt band, av «Revisora». Det er revisorenes skjebnegudinne, og hun hadde for anledningen tatt bolig i en kjent og kjrer kvinnelig bankrevisor, Ruth Haukland_ At Birger er en vel ansetl og populrer Snushane skulleden rungendeapplaus som ble bam Iii del vrere det besle bevis for. N:l var det klart for servering av hovedretten, som var ytrefilet med gr0nnsaker og kokte poteler. Glassene ble denne gang fylt med rodvin. Innimellom all spisingen ble del ogsa tid til hyggelig prat rundt bordet. Revisjonssjef Roselb benyttel anledningen og lakket de tilsledevrerende foredragsholdere for den dyklige innsats de badde Ievert gjennom kursel_ De ble bel"nnet med bver sin f10lle kniv, en gave Sparebanken Nordland i f"lge Rosetb pleier a dele ul IiI spesielt gode forbindeiser_ Bellamy og bankrevisoren 29