JONDAL KOMMUNE Høyringsframlegg til Bustadpolitisk strategiplan
Innhald Innhold Innhald... 3 1. Innleiing... 4 2. Bakgrunn... 4 2.1. Mandat... 5 2.2 Dagens bustadsituasjon... 5 2.1 Nøkkeltal... 6 2.1.1 Folketalsutvikling... 6 2.1.2 Oversikt bustadtyper... 6 2.1.3 Oversikt tomter... 7 2.3 NORUT rapport 2012:1 ei analyse av bustadmarknaden i Jondal og Hardanger.... 8 2.4 AUD-rapport nr. 14-1 2011 - Flytt til Hardanger...10 3. Utfordringar...11 3.1 Konkrete utfordringar pr. idag...11 3.2 Konkrete tiltak pr. i dag...12 4. Mål og strategiar...12 4.1 Prioritering av tiltak...13 4.2 Strategiar for å møta utfordringane i perioden 2012 16...14 4.3 Konkrete mål for bustadplanen 2012-2016...14 5. Bustadstrategiske verkemiddel...14
1. Innleiing I henhold til norsk bustadpolitikk seier regjeringa at den ønskjer at alle skal kunne bu trygt og godt. Ein god bustad er ein føresetnad for eit godt og meiningsfylt liv, og det er difor viktig at alle kan sikrast ein bustad som tilfredstiller deira behov. Regjeringa ønskjer at flest mogleg av dei som ønskjer det, skal kunne etablere seg i eigen eid bustad. Byggjeprosessen skal vera brukarvenleg og effektiv. Bustader og bygg skal vera sikre, og omsynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet skal stå sentralt i byggeverksemda. Regjeringa ønskjer at det bygde miljøet utformast med omsyn til berekraftig utvikling Regjeringa fastset dei nasjonale bustadpolitiske måla, juridiske og økonomiske rammevilkår og gjev støtte til kompetansetiltak. Stortinget vedtek årlege budsjett for dei økonomiske verkemidla. Den overordna visjonen for regjeringa sin bustadpolitikk er at: Alle skal kunne bu godt og trygt. Visjonen skal verta oppnådd gjennom følgjande hovudmål og strategiar: Tilrettelegginga for eit vel fungerande bustadmarknad. Skaffe bustader til vanskeligstilte på bustadmarknaden. Auke tal miljøvennlige og universelt utforma bustader og buområde. Hardangerrådet har gjennom Flytt til Hardanger (FTH) stort fokus på utvikling av ein variert og god bustadmarknad. Det vert arbeidd med å utvikla kommunane i Hardanger til å verta endå meir attraktive bukommunar, etter fleire år med tilflyttararbeid i regionen. Det vart i juni 2011 fatta eit vedtak i Hardangerrådet der ein støtta at FTH skulle søkja Husbanken om å få utarbeidd ei analyse av bustadmarknaden i Hardanger (NORUT rapport) med det føremål å utarbeida ein lokal- og regional bustadplan. Planen har vore utarbeidd med eit breitt fagleg innspel frå ulike sektorar i kommunen. NAV Jondal, Pleie og omsorg, Teknisk og næring og Rådmannstab har delteke i kartlegginga. Planen vert å rekna som temaplan. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å gjennomføre den nasjonale bustadpolitikken, med Husbanken som den viktigaste reiskapen. Dei økonomiske verkemidla, forvalta av Husbanken, er retta mot tiltak for å korrigere marknaden. På den måten vert vanskelegstilte hushald sikra bustad. Husbanken sine prioriterte oppgåver er det bustadsosiale arbeidet og arbeidet med å auke tal bustader som er miljøvennlige og universelt utforma. Samarbeid med andre aktørar på bustadmarknaden og velferdsaktørar er viktige element i dette arbeidet. Denne planen er primært ein bustadstrategisk plan med intensjon om å kartleggja, analysera og finna strategiar for ein visjon om å gjera Jondal kommune til ein attraktiv BUKOMMUNE med levande bygder, tilgang til ein utvida arbeidsmarknad og folketalsvekst. 2. Bakgrunn
2.1. Mandat KS-054/12 Vedtak: 1. Jondal kommunestyre vedtar oppstart av arbeidet med å utforma ein Bustadpolitisk strategiplan. Planen skal ferdigstillast innan 30. november 2012. Administrativ ansvarleg for ferdigstilling av bustadpolitisk strategiplan er rådmannen. 2. Arbeidsgruppe for dette arbeidet skal vera: Siv Helle Prestegard, rådmann Ann Kristin Eide, rådgjevar/sekretær i arbeidsgruppa til 31.12.12. Marit Klopstad, Pleie og omsorg Jesenka Tafro, NAV Trygve Vik, teknisk og næring (forvaltning og finansiering) Sigbjørn Haugen, teknisk og næring (arealplan) 3. Politiske representantar skal vera deltakande i prosessen med å utforma bustadplanen gjennom formannskapet. 2.2 Dagens bustadsituasjon Jondal kommune ligg på vestsida av Folgefonnhalvøya, med busetnad i størst grad langs fjorden, med unntak av Krossdalen med bygdene Byrkjeland, Espeland og Øvre Krossdalen som ligg opp mot Folgefonna. Langs fjorden er det busetnad i fleire bygder; Hesvik, Årsand, Gausvik, Årvik, Kysnesstrand, Torsnes og Belsnes mot sør og Sollesnes, Svåsand og Herand mot nord. Tettstaden Jondal er sentrum i kommunen og her er busetnaden mest konsentrert, men ein finn likevel ikkje så stor grad av sentralisering inn mot kommunesenteret i Jondal som ein finn i andre Hardangerkommunar. Innbyggjarane vil høyra til i bygdene dei har røter i, medan tilflyttarane i stor grad ynskjer å bu sentralt. Kommunikasjonsmessig er kommunen tidlegare vurdert å liggja innan same Busetnads- og arbeidsregion (BA-region) som Kvam. Med Jondalstunnelen er kommunen knytt tettare til Kvinnherad og Odda. Dette gjev kommunen ein utvida BA-region. Arbeidsmarknaden er dominert av offentleg tenesteyting, tenesteytande næringar, jordbruk, akvakultur og mindre industri. Det var 558 registrerte boligeiendommer i 2008 i kommunen. Eneboliger utgjør 90 % av boligmassen, det høyeste tallet blant Hardangerkommunene. Det er i snitt omsatt 15 boliger per 1000 årlig de siste fem årene, noe som er et ganske høyt tall for en så liten kommune. Prisnivået har også ligget overraskende høyt med en snittpris på kr. 1 330 000. Det har vært en fin prisstigning på 14 % fra første halvdel av 2000 tallet til siste halvdel. (Norut rapport)
Med det lovverket som eksisterer i dag, er det mange eigedomar i kommunen som kan omsettast utan buplikt. Mange bustader i bygdene er fritidsbustader, og det er sagt at ein oppnår høgare pris om ein sel huset som fritidsbustad. Nybygging av einebustader har i stor grad skjedd i bygdene og ikkje i kommunesenteret. Det er kommunale bustadfelt på Kysnesstrand, Belsnes, Jondal og Herand, og i tillegg to private tomtefelt på Torsnes og Vik i Jondal sentrum. 2.3 Nøkkeltal 2.3.1 Folketalsutvikling Jondal kommune har hatt ein reduksjon i folketalet på 9% i løpet av dei siste 10 åra, men frå 2010 har folketalet vore aukande. Folketalsveksten skuldast primært innvandring frå utlandet og tilbakeflytting. Reduksjonen i folketalet skuldast utflytting, fødselstal og høg andel eldre i befolkninga. Folketal 2001-2012 År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Jondal 1141 1112 1071 1073 1078 1060 1056 1047 1022 1036 1041 1050 Framskreven folketalsvekst 2012-2014 År 2012 2013 2014 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Hardanger 22927 23010 23104 23227 23911 24612 25181 25580 25873 Jondal 1050 *1092 *1092 *1094 *1102 *1127 *1145 *1149 *1146 SSB middels nasjonal vekst 2012 *inkluderer overføring frå Kvinnherad frå 1.1.2013 (+40) 2.3.2 Oversikt bustadtyper Det er registrert om lag 600 bustader i Jondal (inkl. delen av Kvinnherad). 92,8% av desse er einebustader. 39,6% av bustadene er bygde etter 1945. Tyngda av bustadbygging skjer i regulerte bustadfelt. Kommunen har om lag 460 fritidsbygg (hytter og sommarhus ). I tillegg kjem om lag 150 stølshus som også i stor grad vert nytta til fritidsbruk.
I folketeljinga 2001 (berre Jondal kommune, utan del av Kvinnherad) vart det registrert 429 frittliggjande einebustader eller våningshus på gard. 1027 av 1110 personar budde i slik frittliggjande einebustad. Type husvære/eigar Jondal kommune Private Totalt Del av total Bukollektiv 7 7 1,2% Omsorgsbustader 10 10 20 3,4% Utleige leiligheiter (gjennomgangsbustad) 3 15 18 3,0% Utleige einebustader (gjennomgangsbustad) 4 6 10 1,7% Andre bustader 540 540 90,8% Kommunale gjennomgangsbustader: Kommunen eig i dag 7 bustader som vert brukt som gjennomgangsbustader. Dei kommunale bustadene er disponert av kommunalt tilsette og til bustadsosiale behov. Det er stort press på bustadene, og kommunen må ofte ut på den private marknaden når det oppstår akutte behov. Særlig kan det være utfordrande å finne bustad til ferievikarar i kommunal sektor. Kommunen har ingen grense for kor lenge en leigebuar kan bu, men stimulerer gjennom pris til at bebuarane på sikt skal skaffe seg egen bustad. Dei første tre åra er leiga låg, for så å stige med 50 %, og etter 5 år, 100 %. Høg leige for kommunal bustader er ikkje nødvendigvis nok til å få tilsette over i eigen bustad. Kommunen er godt stilt med omsorgsbustader, eig ti sjølv og leiger ti slik at der ikkje er venteliste. Bustader til eldre som flytter i omsorgsbustader vert sjeldan lagt ut for sal, men vert nytta av familien til fritidsbustad/bustad. 2.3.3 Oversikt tomter Prisene på kommunale tomter ligg mellom 100 000 180 000,-. Prisene er subsidiert av kommunen. Eksisterande: Namn Ant. tomter Planstatus Planbehov Type husvære Eigarforhold Øykhagen Kysnes 3 Reg.plan Einebustad Kommunalt Belsnes 1 Utbyggingsplan Einebustad Kommunalt Sætveithagen Jondal Tveitehagen Herand 8 Reg.plan Einebustad/ tomannsbustad Kommunalt 1 Utbyggingsplan Einebustad Kommunalt
Torsnes 6 Reg.plan - Einebustad Privat Vik Jondal 13 Reg.plan - Kombinasjon Privat Nye: Svåsandshagen 5-10 Kom.plan Reg.plan Einebustad Kommunalt Sætveithagen 10-15 Kom.plan Reg.plan Einebustad Kommunalt Tveitehagen 5-10 Kom.plan Reg.plan Einebustad Kommunalt Jondal sentrum 6 Reg.plan Småhus Kommunalt Spreidd bustadbygging 30 + Kom.plan Einebustad Privat 2.5 NORUT rapport 2012:1 ei analyse av bustadmarknaden i Jondal og Hardanger. Rapporten tar for seg boligmarkedsutviklinga i dei sju Hardangerkommunane Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam og Jondal over tid og ser dette i samanhang med endringar i folketal og næringsliv. Videre ser den på ulike aktørers rolle (kommunene og private utbyggingsaktører) i boligplanleggingen og forsyningen og hvordan markedet reagerer på deres handlinger. Rapporten ser og på de utfordringene de ulike kommunene har i dag i å tilrettelegge for et godt fungerende boligmarked. Analyser og sammenligninger gjøres til slutt på tvers av kommunene for å få fram fellestrekk og ulikheter, og hvordan forskjellige løsninger får ulike resultat i kommunene. Rapporten er utarbeidd på oppdrag av Hardangerrådet og ei gruppe samansett av kommunerepresentantar, Fylkeskommunen, Husbanken og Fylkesmannen har definert innhaldet/ tema og kvalitetssikra dette. Rapporten er eit godt grunnlag for å arbeida vidare med bustadutfordringar i einskildkommunane og på regional nivå. Norut- rapporten omhandlar m.a.: Befolkningsutvikling, sysselsetjingsutvikling, næringsliv, pendlingsrate, bu- og arbeidsmarknad, bustadmasse, grad av nybygging, tal omsetningar, omsetningsverdi, prisvekst, fritidsbustader, bruk av startlån og i noko grad plan- og tomtestatus. Metode for utarbeiding av analysen: Kvalitative intervju: Kommuneadministrasjon, politikarar, eigedomsmeklarar / bankar, verksemder Statistiske data: Befolknings- og sysselsetningsstatistikk, bustadmarknadsstatistikk Husbanken har vore ein viktig samarbeidspartnar i lag med Fylkeskommune og Fylkesmann. Husbanken har finansiert analysen og har eigen stillingsressurs som arbeidar ilag med Hardanger i bustadarbeidet.
I tilrådingsbrevet frå Husbanken er sagt ein skal ha med fylgjande moment i ein bustadpolitisk strategiplan: Tilrettelegging for vanskelegstilte og unge som skal etablera seg på bustadmarknaden Tilrettelegging for lågenergihus. Norsk Standard 3700 setter minstekrav til energibehov til oppvarming, berekningskriteria og minstekrav til bygningsdelar og installasjonar. Dette er kriteria som kan nyttast for prosjektering, sertifisering og dokumentasjon for bustader klassifiserte som passivhus. I NORUT-rapporten heiter det m.a. om Jondal kommune: De siste årene har det skjedd en vesentlig endring i boligutviklingen ved at en privat entreprenør har kommet inn på markedet og bygger boliger for videre salg. Dette har skjedd i et nært samarbeid med kommunen ved at kommunen har bidratt med 50 % av grunnlagsinvesteringene (vei, vann, avløp). I Vik i Jondal sentrum er det nylig bygget en enebolig og en tomannsbolig, en firemannsbolig vil påbegynnes i 2012. Hvis markedet etterspør denne typen konsentrert bebyggelse, vil entreprenøren gå i gang med 6 nye enheter. Beliggenheten for dette feltet er svært gunstig med nærhet til senterfunksjoner. Det kommunale boligfeltet kommunen har, ligger 2 km utenfor sentrum, og blir til sammenligning ikke sett på som så attraktivt. Det private leiemarkedet i kommunen er begrenset og forholdsvis stramt. Det finnes en del mindre boenheter som leies ut, for eksempel kjellerleiligheter, men lite som passer for familier. Kommunen har i dag utfordringer med å finne passende boliger for boligsosiale behov på det private markedet, og ser at det er behov for gjennomgangsboliger av litt størrelse. Kommunen har derfor planer om å bygge utleieleiligheter. Det er et politisk vedtak om at det skal finnes kommunale tomter i alle bygdene. Totalt er det satt av areal til 200 nye boliger i arealplan, noe som trolig er langt over behovet for de neste 10 20 årene. Holdningen er at kommunen skal tilrettelegge. Mangel på gjennomgangsboliger er i dag en stor utfordring da kommunen har få enheter for utleie. Det er særlig familieboliger av litt størrelse som etterspørres og som det er størst mangel på. Som tidligere nevnt var det ingen private aktører som bet på ordningen med tilskudd til å bygge utleieenheter, og kommunen vil trolig starte bygging av et par enheter i egen regi. Her vil en legge vekt på at disse skal ha en sentral beliggenhet. Kommunen har de siste årene tatt opp 1 million i startlån for videre utlån til vanskeligstilte på boligmarkedet. Pågangen av søkere har ikke vært spesielt stort, men potten er brukt og midlene fordelt på 2 3 søkere hvert år, hovedsakelig til toppfinansiering, men også større beløp forekommer. I 2011 har ingen søkt. Hovedmålgruppa er vanskeligstilte på boligmarkedet, men andre kan også søke. Det gis startlån både til nybygging og kjøp av brukt bolig. Kommunens næringsliv har utfordringer med å skaffe arbeidskraft til de arbeidsplassene som finnes
lokalt. Noe dekkes ved innpendling fra nabokommunene, men et mønster som går igjen er at en stadig større del av arbeidsstokken kommer gjennom arbeidsinnvandring. 2.6 AUD-rapport nr. 14-1 2011 - Flytt til Hardanger Fase 1 i Flytt til Hardanger oppdaga ein mangel på bustad som var ein flaskehals i prosessen med auka tilflytting. Ein brukte mykje tid og ressursar på å skaffa bustader til tilflyttarar i fase 1 og det er difor naudsynt å ha ein meir målretta strategi på bustadområdet, både på kort og langt sikt. I 2011 gjenomførte Hordaland Fylkeskommune avd. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) ei spørjeundersøking blant tilflyttarane i Hardanger. Spørjeskjema vart sendt til innflyttarar i 1338 husstandar i Hardanger i perioden 2008 10. Det kom inn svar frå 607 husstandar, og både positive og negative aspekt vart belyst i både spørsmål og svar. Det vart konkludert som følgjer: Ein god bustad er det viktigaste når innflyttarar skal vurdera buplass. Viktig med tilgang til høvelege utleigebustadar for familiar. Oppfølging frå kommunen og gode kommunal tenester. Jobb er hovudgrunn for tilflytting, men faktorar som familie og anna tilknyting til kommunen er og viktige grunnar. Innflyttarar vil i stor grad rå andre til å flytta til distriktet. Få tilflyttarar har fått hjelp av kommunen eller arbeidsgjevar, men 3 av 10 har motteke velkomstpakke frå kommunen. Dei som har motteke velkomstpakke er rimeleg nøgde med denne. Fleirtalet av innflyttarane vurderar sjansen for å verta buande som større enn sjansen for å flytta ut frå distriktet. Dette gjeld særskilt dei med tilknyting til regionen. Naturen, høve til friluftsliv og gode oppvekstvilkår er dei tre kvalitetane som innflyttarane vil marknadsføra til andre som vurderer å flytta til Hardanger. Av negative faktorar er vanskeleg arbeids- og bustadmarknad og vanskeleg sosial integrering nemnt. Trong for fleire ledige gjennomgangsbustadar Bustadpolitisk strategiplan er viktig Vener og familie er viktige informasjonskjelder
3. Utfordringar I Norut rapporten er det oppsummert at Jondal kommunen sin utfordring er todelt; å skaffe tilstrekkeleg med utleigebustader til tilflyttarar, bustadsosiale behov og arbeidsinnvandrarar å få fleire til å investere i eigen bustad. Kommunen har særlig behov for gjennomgangsboliger for familier. Disse kan ses på som midlertidige boliger, og hvor det på sikt er et potensial for, og definitivt et behov å få flere til å bosette seg permanent i kommunen. Kommunen har godt med tilgjengelige tomter, men det har likevel ikke vært noen stor interesse for å bygge eget. Det er også åpnet for spredt boligbygging i alle deler av kommunen uten at dette har ført til mange søknader om bygging. Det ser ut som det er en vegring mot å investere i egen bolig, og dette kan ha ulike årsaker som økonomisk usikkerhet rundt muligheten til å få pengene igjen ved salg, usikkerhet rundt kommunens fremtid og sysselsettingsutvikling. Vi tror ikke manglende attraktive tomter kan være en vesentlig årsak, og å tilrettelegge flere nye tomter kan fort bli dyrt for kommunen og de som eventuelt skal kjøpe dem. Det er ikke sikkert markedet er villig til å betale for dyr tilrettelegging hvis denne blir opp mot kostpris. Det er derfor ikke uten risiko for kommunen å sette i gang et slikt arbeid. (Norut rapport) Jondal kommune har dei siste to åra hatt positiv utvikling i folketalet, det skuldast både tilflytting og redusert fråflytting. Kommunen har ikkje hatt positivt fødselsoverskot. 3.1 Konkrete utfordringar pr. idag Vanskeleg for barnefamiliar å få tak i passande brukt bustad. Få gjennomgangsbustader. Liten variasjon i privat bustadmasse mykje einebustader. Utfordrande å koma inn på bustadmarknaden, særleg for ungdom og vanskelegstilte. Einsidig type tomter (einebustader) trong for variert tilbod av tomter til mange typar husvære. Fråflytta bustadhus vert fritidsbustader. Hus står tomme eller brukast til feriebustad, dels grunna låg standard. Få innflyttarar og innbyggjarar til å byggja sitt eige husvære.
3.2 Konkrete tiltak pr. i dag Offentleg/privat samarbeid om bustadfelt i Vik i Jondal. Ny arealplan vedteken desember 2012. Kommunestyrevedtak om kommunalt bustadfelt i Svåsandshagen. Eksisterande bustadfond: o Tilskot til unge som vil etablere seg fyrste gong i kommunen i eigen bustad. Kjøp av sentrumsnært byggeareal. Kontinuerleg vurdering av kommunal bygningsmasse. Aktiv bruk av Husbanken: o Husbanken har fokus på at folk flest skal ha høve til å eiga sin eigen bustad. Gjennom startlån, grunnlån, bustøtte og bustadtilskot har dei tilrettelagt for at vanskelegstilte skal ha høve til kjøpa sitt eige husvære. 4. Mål og strategiar Bustadpolitisk strategiplan for Jondal tek utgangspunkt i Kommuneplanen sin samfunnsdel 2004 2016. Jondal kommune skal vera ein romsleg og inkluderande kommune som vil leggja til rette for levande bygder med plass til alle gjennom ein aktiv kulturpolitikk, trua på enkeltmenneske og det private initiativ. Jondal skal ha ei berekraftig samfunnsutvikling som sikrar livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for komande generasjonar. Aktivitetane i Jondal skal skje innanfor naturen si bereevne. Me ynskjer å tilpassa ressursbruken og miljøbelastninga til den. Ålmenta i Jondal skal sikrast høve til aktiv deltaking, medansvar og medstyring. Jondal skal vera ein kommune som har kvalitativt gode tilbod i arbeid og fritid, og ut ifrå dette vera ein attraktiv stad å leva og bu. Det heiter vidare i kommuneplanen sin samfunnsdel 2004-2016: Det er viktig å få opp talet på innbyggjarar. Me må finna grep for å få folk tilbake. Det er viktig at det bur nokon i husa!
Kommunen må ha fleire utleigebustader. Med Jondalstunnelen vil Jondal kommune verta eit attraktivt bustadområde. Jondal er ein "feriekoloni". Det skaper næring og aktivitet. Hyttebygging er viktig som grunnlag for butikkar og andre tenester. Dei med hytte genererer pengar i bygda. Alle kommunale og statlege tenester ligg samla i Jondal sentrum. Kommunesenteret har mange kvalitetar, men det kan klart gjerast mange ting for å auka trivselen for både fastbuande og dei som vitjar oss. Jondal kommune har med Jondalstunnelen fått meir gjennomgangstrafikk, arbeidsmarknaden for innbyggjarar i kommunen er utvida. Det er viktig å fylgja dette opp ved å tilrettelegga for eit godt og variert butilbod i kommunen. Jondal kommune vil tilrettelegga for meir aktiv bruk av verkemiddel som er tilgjengelege gjennom husbanken. Jondal kommune har nett vedteke kommuneplanen sin arealdel og revidering av samfunnsdelen står for tur. I tillegg til konkrete bustadrelaterte strategiar og tiltak, vil omdømebygging og lokalsamfunnsutvikling vera viktige strategiar også i høve busetnad. 4.1 Prioritering av tiltak Jondal kommune legg opp til ei prioritering i bruk av kommunale, fylkeskommunale og statlege midlar. Fyrste prioritet er å halda oppe den positive folketalsutviklinga gjennom å tilrettelegga for bustader som marknaden etterspør. Hovudgrupper: 1. Bygg Prioritering: a. Typar husvære som gjev tilgang på ein meir variert, fleksibel og enklare bustadmarknad for nyetablerarar. b. Typar husvære som er underrepresentert i bustadmassen totalt. c. Miljø 2. Tomter Prioritering: a. Sentrumsnære tomter b. Tilgjengeleg tomteland i alle bygdene.
c. Utbyggingskostnad 3. Fysisk utforming, byggjestil, materialval m.m. vert spesifisert i føresegna i dei einskilde reguleringsplanar/detaljplanar. 4.2 Strategiar for å møta utfordringane i perioden 2012 16 Forankre bustadpolitisk strategiplan i Jondal kommune sitt planverk. Løysa inn tomteareal for regulering/tilrettelegging. Oppgradera informasjonsmateriell, inkl. www.jondal.kommune.no og formidle både kommunale og private bustadtilbod. Stimulera til byggjeprosjekt ved å nytta verkemidlar aktivt, særleg Husbanken. Vidareføra arbeidet med å oppretthalda Jondal som ein god BUKOMMUNE og jobba strategisk for å auke omdøme til Jondal kommune. Ha fokus på positiv folketalsvekst. 4.3 Konkrete mål for bustadplanen 2012-2016 Mål Tidsramme Forankring av arealdelen i kommuneplanen. Desember 2012 Halda fokus på byggjeprosjekt som er i gang, fylgja opp nye prosjekt med dei økonomiske verkemiddel som er tilgjengelege. Vår/haust 2013 Oppgradera heimeside og informasjonsmateriell. Vår 2013 5. Bustadstrategiske verkemiddel Namn Beskriving Kontakt i kommunen Bustadfond Kommunalt bustadfond for unge fyrstegongsetablerarar.. Blir forvalta av kommunen. Ragnvald Joakimsen Startlån Berekna for fyrstegangsetablerarar, barnefamiliar, Jesenka Tafro
Bustøtte Grunnlån Bustadtilskot til vanskelegstillte i Husbanken Investeringstilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar flyktningar og andre vanskelegstilte husstandar som har problem med å etablera seg på bustadmarknaden. Startlån vert gjeve til kjøp av brukt bustad, toppfinansiering ved bygging av ny bustad og til refinansiering. Blir forvalta av kommunen. Støtteordning som vert gjeve til dei som har lågast inntekt og har utfordringar med bu-utgifter. Blir forvalta av kommunen. Kan nyttast til å byggje nye bustader, utbetring av bustader, ombygging av bygningar ti bustader, og kjøp av nye og brukte utleigebustader for prioriterte grupper. Det blir stilt krav til kvalitet, miljø og universell utforming for å få grunnlån.. Blir forvalta av husbanken. Til etablering, tilpassing og refinansiering skal bidra til høve for etablering i eigen bustad, og til å sikre passande bustad for vanskelegstilte på bustadmarknaden. Sterkt behovsprøvd. Tilskotet vil vera toppfinansiering av heile bustadfinansieringa. Skjema blir fylt ut i samarbeid med kommunen. Formålet med tilskotsordninga er å fornya og auka tilbodet av omsorgsbustader og sjukeheimsplassar for personar med behov for heildøgns helse- og sosialtenester. Blir forvalta av husbanken i samarbeid med Fylkesmannen. Jesenka Tafro Jesenka Tafro/Husbanken Jesenka Tafro/Husbanken Husbanken