Innføring av nye satellittsystemer i Kartverket. Geodesi- og hydrografidagene 2016 Tor-Ole Dahlø, Geodesidivisjonen

Like dokumenter
GNSS-posisjonering av kjøretøy i fart. Kenneth Bahr, GNSS Utvikling, Geodesidivisjonen, Kartverket

Jordskifterettenes erfaringer med bruk av 4 satellittsystemer

Nye satellitter nye løsninger. Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger, november 2016 Edgar Johansen, Kongsberg Seatex AS

Nettbrett og mobiltelefon med ekstern GNSS

PRODUKTBESKRIVELSE OG BRUKERVEILEDNING

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Håndholdte GNSS GIS enheter for registrering til NVDB og FKB

Galileo Nå er det her!

Fremtidens referanserammer. Per Chr. Bratheim

Instrumentnyheter og vurderinger

Posisjonstjenester i sanntid Referansestasjoner og tjenester

En sammenligning av CPOS og tradisjonell RTK

NN2000 og litt til. Per Chr. Bratheim Geoforum Sogn og Fjordane 2016

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse. Kapittel 8 i Grunnleggende landmåling

System 1200 nyhetsbrev Nr. 52 RTK-nettverk En innledning

Novatek AS har brukt eget utstyr til inspeksjonen. Utstyret som er brukt er følgende:

Rigg Posisjonering i nordområdene

EGNOS Oppdrag Hurtigruten

Ytelsemonitorering av Galileo

Grunnlagsmåling for store prosjekter. Erik Hagbø TerraTec

Fremtidens betalingsløsninger og ny bruk av kjent teknologi.

Innleveringsoppgave 4 GNSS Satellittmåling Lars Sletten. Innholdsfortegnelse, GNSS teori.

Brukermanual CPOStest Versjon

Krav til måletid for eiendomsmålinger med CPOS - rett kvalitet til rett tid Geodesi- og hydrografidagene 2016 Halvard Teigland og Morten Strand DA

Test av ny/forbedret CPOS tjeneste

Satellittbasert posisjonsbestemmelse

Erfaringer ved RTK-måling på lange avstander

Masteroppgaver, geodesi - landmåling. Her er oversikt over noen mastergradsmuligheter i geodesi landmåling:

Implementering av ledelsesinformasjons system (LIS) hos Forsvarsbygg. Knut-Walther Nordahl, Forsvarsbygg Vaike Nyberg, EVRY

Kvalitet i eiendomsregisteret

Distribusjon av FKB-data og FKB-produkter fra Sentral Felles Kartdatabase

System 1200 nyhetsbrev Nr. 53 RTK-nettverk Forskjellige metoder


Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON

TITTEL Etablering av fastmerker med statiske målinger til Kartverkets permanente geodetiske basestasjoner.

Status COREP-prosjektet. Gry Hege Karlsen Referansegruppemøte

Utvikling av robust og nøyaktig satellittposisjonering på skip

AIS nettverket i Norge

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning

Forhåndsstilte spørsmål

Ionosfæremodeller for en-frekvente brukere av GPS og Galileo

Kartverket har i flere år forberedt overgangen fra NN1954 til NN2000, bl.a. ved fortetting av presisjonsnivellementsnettet Noen pilot-kommuner har

PaperLess Produktsammenligning og priser

Overvåkingsløsning hos NAV. Med tjenester i fokus

PRESENTASJON NORDIG OKTOBER Alle skal kunne teste alt - overalt

Innendørs GNSS ytelse og utfordringer. Jon Glenn Gjevestad Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB

AGENDA. Gjennomgang av utkast til løsningskonsepter. Plan og arbeidsform frem mot endelig leveranse. Annet

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON

Leica Viva TS11: Avansert Manuell totalstasjon med bildefunksjonalitet

Forbedring av navigasjonsløsning i tunneler

Priser NRDB Versjon 8.12 januar 2012

Digitalisering former samfunnet

Universitetet i Oslo Prosjektmandat

Styret Sykehuspartner HF 10. april 2019 PROGRAM FOR STANDARDISERING OG IKT-INFRASTRUKTURMODERNISERING (STIM)

Framtidige utfordringer for landmåleren Bransjens behov/ forventninger. Nye krav, ny kunnskap. Når har du kontroll?

Generelt om permanent lagring og filsystemer

Kort fortalt om hvordan ordningen for planer på høring fungerer:

Galileo banemonitorering

Erik Sørngård, FoU-leder, Gundersen & Løken AS

GS1 Validering. effektiv validering av elektroniske meldinger

Avtalevilka r for Korreksjonstjenester fra Blinken

Oppgraderinger i SAP. Planlegge, organisere og gjennomføre en oppgradering til ECC 5.0/ECC 6.0. Sveinung Gehrken

Funksjonalitet, info om GL505 Objekt

Sentral FKB-lagring og overgang til FKB 4.6. Merethe Rødum, Geovekstsamling for Troms

Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Priser NRDB Versjon 8.9 Juni 2009

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen og 2.

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

EGA Svar på spørsmål, oppdatert pr

Alle skal kunne teste alt - overalt KDRS TRONDHEIM JUNI 2017

e-forvaltning Altinndagen 2012 Nytt om Altinnløsningen for utviklere Lars Petter Svartis Løsningsarkitekt i AEI

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

LANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002

Åpent alle veier Roar Skålin, IT-direktør ved Meteorologisk institutt. E-post: Bilder/illustrasjoner fra met.

Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009

&INTNU. Analyse av posisjonsdata fra GNSSmottakere. Eirik Oppedal. Kunnskap for en bedre verden

Erfaringer med nedbørmåling i Molde kommune. Magne Roaldseth

Kartverkets (Sjødivisjonen) (rå)data og innovasjonspotensial

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører

Teknologisk bruk av BIM

Ekte versus hybride skyløsninger. IT-puls Trondheim 12.mai 2016 Helge Strømme

Elhub - Milepæl 2 Uttrekk av grunndata til DAM

Humanware. Trekker Breeze versjon

Kort fortalt om hvordan ordningen for planer på høring fungerer:

Landmålingspraksis fra Jordskifterettene

Regelverk for IoT. GDPR eprivacy

Droneteknologi muligheter. Vennlige droner for kartlegging

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

Handlingsplan tiltak og aktiviteter Nasjonal geodatastrategi

Østre Toten kommune Konkurransegrunnlag Kravspesifikasjon

IT Service Management

Hva er Network Collector?

Visma.net Financials. Den mest effektive måten å drive virksomheten på

KI på Oslo Børs Kjetil Nysæther

ARKIVVERKETS EARKIV- PROSJEKT : STATUS

ArcInfo EN HELT NY DIMENSJON INNENFOR SVEISEOPPLÆRING

Transkript:

Innføring av nye satellittsystemer i Kartverket Geodesi- og hydrografidagene 2016 Tor-Ole Dahlø, Geodesidivisjonen

Oversikt Litt om SATREF Kartverkets tjenester Aktuelle nye satellittsystemer inn i SATREF/CPOS Nytteverdi Utfordringer Historikk Satellittsystemer Mottakere Software Ny infrastruktur Ny programvare Tidsplan for oppgraderinger

Litt om SATREF Hva er SATREF Satellittbasert Referansesystem Kartverkets system for innsamling, prosessering og distribusjon av data fra satellittbaserte navigasjonssystemer. Innbefatter også våre posisjonstjenester. Vår oppgave Internt: Innsamling av data fra alle Kartverkets permanente geodetiske stasjoner, lagring av disse dataene for ettertiden og tilgjengeliggjøring av dem for geodetiske formål. Dataene brukes til blant annet: Realisering av referanserammer, både nasjonale og internasjonale. Generere tidsserier/si noe om hastigheter og plateforskyvning. Overvåking av ionosfære. Eksternt: Stasjoner sender data inn i sann tid, som gjør at man i tillegg til distribusjon av ettertidsdata til eksterne parter også kan tilby sanntidstjenester Genererer korreksjonstjenester som CPOS og DPOS. Tilbyr grunndata fra alle basestasjoner i sann tid til eksterne tjenesteleverandører som genererer sin egen sanntidstjeneste, samt samarbeidspartnere som for eksempel SWEPOS (CPOS i Sverige). Leverer ettertidsdata til eksterne samarbeidspartnere som IGS, EUREF, samt data til meteorologiske formål. Tilbyr Rinex-filer til brukere for egen etterprosessering (ETPOS-tjenesten)

Tjenester CPOS Sanntids Nettverks-RTK. Landsdekkende centimeters nøyaktighet. DPOS Sanntids differensiell GNSS (DGNSS). Landsdekkende desimeters nøyaktighet. ETPOS Rinex-filer fra alle stasjoner. Vanlig GPS Web-tjenester. SeSolstorm DPOS CPOS ETPOS 22 meter eller bedre i 95% av tilfellene 5 desimeter eller bedre i 95% av tilfellene 5 centimeter eller bedre i 95% av tilfellene Kan oppnå millimeters nøyaktighet

Nye satellittsystemer Galileo Beidou Nye frekvenser GPS+GLO Skal ikke si så mye om systemene i seg selv, men fokusere mer på hva Kartverket gjør med tanke på innføring av nye systemer i SATREF/CPOS. Infrastruktur/mottakere Programvare http://www.esa.int/

Nytteverdi Flere satellitter, bedre tilgjengelighet under utfordrende måleforhold. Flere frekvenser, bedre robusthet under for eksempel høy ionosfære. Mulig å «velge bort» systemer og trøblete satellitter, men likevel ha god tilgjengelighet. Nye målemetoder som for eksempel sanntids PPP vil ha stor nytte av nye frekvenser og satellittsystemer: Eksempel på sanntids PPP-baserte tjenester: Kommersielle: Trimble RTX, Terrastar-D, Fugro Starfix/G4/G4+. IGS sin eksperimentelle PPP-tjeneste, http://www.igs.org/rts I dag: til dels lang konvergeringstid, 15-20 minutter for å komme ned på sub-desimeternivå. Med flere frekvenser/systemer går det langt raskere å løse for bane- og klokkefeil, og slike tjenester vil kunne brukes mer effektivt kinematisk. Utfordringer? Kompatibilitet med eldre typer utstyr, når innføring av nye systemer krever nye formater? RTCM 3.2 MSM vs. RTCM 3.1/RTCM 2.3. RTCM 3.2 MSM er bakoverkompatibelt med alle versjon 3-formater. Fordrer korrekt implementering hos utstyrsleverandører. Kombinasjonsløsninger hva er mest hensiktsmessig? GPS+GLO+GAL? GPS+GAL? For forskning/analyse, kan det tenkes mer hensiktsmessig å kjøre GPS+GAL enn trippel konstellasjon? Utfordringer rundt Glonass, ulike frekvenser pr satellitt. FDMA vs CDMA. Spørsmål om kompatibilitet med Rinex3. Programvare for etterprosessering har kanskje ikke fullt implementert Rinex3 ennå? Kommer tilbake til Rinex senere.

Historikk SATREF ble satt i gang som system allerede på 90-tallet. Hovedsakelig brukt til realisering av referanseramme. Et fåtall såkalte PGS-B stasjoner, kun for intern bruk. Datainnsamling fra stasjonsnettverket via egenutviklet programvare og eget sanntids/filformat. RIBEX for sanntid. SRB-filer for ettertid. Etter hvert ble det også utviklet konverteringsprogramvare til RINEX-filer. CPOS fra 2002 Startet med et lite nettverk med dekning kun i det sentrale østlandsområdet. Kun GPS, med litt ulike typer mottakere: Trimble NetRS Trimble MS750 TurboRogue, Javad/Topcon Rådataformat inn i CPOS: Trimble RT17, senere RT27 (inkludert GLONASS)

Historikk tjenester MPOS Kun distribusjon av RTCM fra Bergen ingen programvare involvert annet enn mottakeren selv. Kvalitetsmessig innenfor meters nøyaktighet i Sør-Norge. Distribusjon via FM/DARC og etter hvert også GSM (kun GSM i Nord-Norge pga begrensning på FM/DARC) DPOS Kjørte først på spesialutviklet programvare fra Trimble, et fåtall stasjoner spredt over hele landet. Distribusjon via FM/DARC og GSM, krevde egen enhet koblet til utstyret for å interpolere VRS (PocketVRS) Gikk over til å bruke samme tekniske løsning som CPOS etter hvert (Trimble GPSNet). Eliminerte behovet for PocketVRS og distribusjon via FM/DARC. Åpnet opp for å øke antall stasjoner, som bedret kvaliteten. Kjørt i samme miljø som CPOS (Trimble Pivot Platform siden 2013) CPOS Nettverks-RTK-tjeneste, cm-nivå. Tilgjengelig via GSM og Internett. Fortløpende utbygd fra 2002, landsdekkende i 2012. Fortetting siden 2013. Software 2002-2013: Trimble GPSNet 2013 : Trimble Pivot Platform ETPOS Rinex-data fra basestasjoner egenutviklet programvare for generering av Rinex. SATREF RTK Enkelstasjonsløsning for områder hvor det ikke var fullt utbygd nettverk i CPOS.

Historikk - Mottakeroppgradering Oppgraderinger opp gjennom: CPOS startet i 2002, med kun GPS i et lite nettverk på østlandsområdet. GLONASS-utbygging fra 2007. Kun deler av nettverket med GPS+GLONASS Høstet en del erfaringer fra dette som muligens fortsatt er relevante for innføring av Galileo/Beidou? Derfra fortløpende utskifting av eldre gamle mottakere. Javad/Trimble NetRS/MS750/TurboRogue Hovedsakelig vært Trimble NetR5 og NetR8 (konkurranseutlyst rammeavtale) Dekningskart 2007 inkludert GLONASS-utvidelser

Ny infrastruktur Hva kreves av nye mottakere? Mottak og videredistribusjon av Galileo/Beidouobservasjoner i sann tid til kontrollsenteret. Støtte for nye frekvenser (GPS L5, GLONASS L3 med mer). Oppgradering til Trimble NetR9-mottakere: Utskifting av gamle mottakere foregått siden 2014. Gamle mottakere gjenbrukes til feltarbeid. Trimble NetR5, NetR8, NetRS. Hva gjenstår (pr. november 2016): 25 stasjoner i Nord-Troms og Finnmark.

Oppgradering av CPOS Hva kreves av softwareoppgraderinger for å kunne tilby Galileo/Beidou-korreksjonsdata i CPOS/DPOS? Forholdsvis stor endring av selve den interne prosesseringen Trimble Pivot Platform: I dagens CPOS beregnes hver stasjon ved hjelp av baselinjer/vektorer mellom stasjonene. Med mange stasjoner i nettverket krever dette mye prosesseringskraft av nettverksprosessoren. Skalerer dårlig, både ved innlemmelse av flere stasjoner men ikke minst ved nye satellittsystemer som påfører ytterligere belastning. Galileo/Beidou støttes ikke i eksisterende nettverksprosessor. Ny nettverksprosessor bruker Trimbles RTXsystem for beregning av stasjonene. Ikke lenger baseline/vektorbasert, men PPP-basert. Letter prosesseringen betraktelig, og åpner opp for flere stasjoner, systemer og frekvenser.

Oppgradering av CPOS forts. Hva kreves for å gå over til ny nettverksprosessor som muliggjør Galileo/Beidou-prosessering? Krever annen type kommunikasjon ut til mottakerne enn vi kjører i dag. Aktiv forbindelse versus passiv, som kjøres i dag. En rekke nye rutiner må på plass i forhold til mottakerkonfigurasjon og styring, da dette åpner opp for direkte kontroll av alle mottakere via SW. Testing: Initiell test av konseptet, storskala-test før utrulling, testmålinger. Spørsmål om parallellkjøring eller et rent bytte?

Oppgradering datainnsamling Innføring av nye satellittsystemer krever også oppgradering av andre sentrale systemer: Programvare for sentral datainnsamling og arkivering: I dag brukes egenutviklet programvare for all sanntids datainnsamling og videredistribusjon. RDA RealTime Data Aquisition. Utviklet av Geodesidivisjonen i 2010. Alle mottakere kobler til dette systemet og sender inn sine data på gitte formater. Trimble RT27. RTCM. Javad/Topcon JPS/TPS. Systemet konverterer mellom formater og gjør sanntids datastrømmer videre tilgjengelig til andre systemer, som for eksempel CPOS og sesolstorm. I tillegg lagrer systemet rådata til disk, som utgjør grunnlaget for blant annet Rinex-data. Begrenset til GPS og GLONASS i dag. Både systemet og formatene som brukes internt må oppgraderes til å støtte nye satellittsystemer Til dels omfattende utviklingsjobb som er igangsatt nå.

Oppgradering Rinex-software Kartverket genererer i dag Rinex-filer gjennom egenutviklet programvare. Grunnlaget for Rinex-dataene er de lagrede SRB-filene fra RDA-systemet. I dag lagres og tilgjengeliggjøres Rinex-data på 2.11-format, for GPS og GLONASS, gjennom ETPOS-tjenesten. Nye satellittsystemer som Galileo og Beidou krever overgang til Rinex 3-format. Pr.dd lagres Rinex 3-filer fra en del mottakere internt for forskning/utviklingsformål og kvalitetskontroll. Spørsmål om dette fortsatt skal utvikles internt, eller om det skal anskaffes ekstern programvare? Valget avhenger av både strategiske og tekniske beslutninger: Egenutviklet software gir fullt innsyn og kontroll, men krever kompetanse og ressurser til både utvikling og vedlikehold. Kjøpes det ekstern programvare mister man en del teknisk innsikt, men man sparer mye egenutvikling. Fordrer at rådata som skal konverteres støttes av leverandør. Pr. dd er dette en utfordring. I utgangspunktet ønsker vi å utvikle dette selv, for å ivareta kontrollen og fleksibiliteten en egenutviklet løsning gir. Spørsmål om kompatibilitet i markedet med Rinex 3? Hvem er klare til å ta i bruk Rinex 3 i dag? Vil mange brukere få problemer om Kartverket velger å kun tilby Rinex 3? Vil det være nødvendig å tilby begge formater en periode? Kan dette behovet løses ved å tilby/tilrettelegge for nedkonvertering til Rinex 2.11? Åpne spørsmål

Grunndatadistribusjon Kartverket leverer såkalte grunndata (satellittobservasjoner på RTCMformat) fra alle basestasjoner. Kun tilgjengelig for eksterne tjenesteleverandører med egen avtale. I dag gjøres dette via Trimble Pivot Platform, som konverterer dataene fra proprietært rådataformat til RTCM 3.1, og distribuerer dem via NTRIPprotokollen. Dette systemet må også oppgraderes for å støtte utsending av Galileo/Beidou-data. Krever overgang til RTCM 3.2 MSM (Multiple Signal Messages).

Tidsplan oppgraderinger Det foreligger planer for å kjøre oppgraderingsprosjekter på følgende områder i 2017: Utskifting av resterende 25 mottakere. Oppgradering av CPOS programvare. Implementere ny PPP-basert nettverksprosessor i Trimble Pivot Platform, teste konseptet. Kjøre testmålinger i et begrenset nettverk/område for å verifisere ytelse og funksjonalitet. Planlegge utrulling for hele nettverket. Parallellkjøring eller et rent bytte? Opp til vurdering etter initiell testfase. Krever også oppgradering av sentralt sanntidsdistribusjonssystem (RDA). Nytt sanntidssystem (RDA). Forutsetning for at alle andre systemer som bruker konverterte sanntidsdata skal få Galileo/Beidou. Forutsetning for at vi skal kunne tilby Rinex 3-filer med Galileo/Beidou. Ny programvare for generering av Rinex-data. Hvis tilbakemelding om lite utbredt støtte for Rinex 3, kan det tenkes behovet for nedkonvertering er der. Kan løses på to måter: Tilby kun Rinex 3, samt verktøy for nedkonvertering. Tilby både Rinex 2.11 og 3 i parallell en periode.

Takk for oppmerksomheten! Geodesi- og hydrografidagene 2016 Tor-Ole Dahlø, Geodesidivisjonen