Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Like dokumenter
Norske planteslag utvalgsarbeid og framtidsutsikter

Løvtrær Sort Norsk navn Størrelse Pris

EX SITU-SAMLINGER AV NORSKE

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å ,90

CE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50

«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye

Arboretet 32 av artene:

Fornebu anno Historiske data. Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt. 92 Vedtak om flyplass på Gardermoen

SITKAGRAN PICEA SITCHENSIS Bæremoseskov FP256 BP 2/ ,60

Prosjekt: E18 Rugtvedt-Dørdal - Utvidelse av reservedøgnhvileplasser på Langrønningen i Bamble kommune. Statens vegvesen BAMBLE KOMMUNE.

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Norske utvalg og foredlinger av busker og trær

E-plante. E-plante. for norsk klima. for norsk klima. Trær til grøntanlegg

BESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR

Prisliste Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le.

156 Sætreskogen Oppegård E Langhus Ski E18 Heer Kråkstad Verpet

Kartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk opphav

BESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR

Gullverket 177 Finnbråtengrenda Styrigrenda Ingeborgrud 458 Kampå Brårud 179

BESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR

Ullensaker kommune. 228 Ullensaker kommune. Eidsvoll. Nannestad. Nes. Ullensaker 11. Gjerdrum. Sørum. Dal. 4Nordkisa. Sand. 3Kløfta. Ask.

Veisaltingens virkning på vegetasjonen

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Innsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser. Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E.

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Siggerud. 78 Ski kommune. Sætreskogen. Oppegård. Langhus. Ski E18. Kråkstad. Ski kommune

Utregning av treets alder og høyde

130 Aurskog-Høland kommune

FOKUS på tre. Lauvtreegenskaper

Tilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad

SANDAKER BORETTSLAG ÅSNEGATA 2 8 EN VEGETASJONSRAPPORT MED KONSEPT FOR PARK

TILTAKSBESKRIVELSE TRÆR Trondheim Kooperative Borettslag

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Utfordringer for plantevalg og norsk planteproduksjon

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser

Hva skjer med ask og alm?

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

Nannestad kommune. 176 Nannestad kommune. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Nittedal. Gjerdrum. Oslo. Maura. Sand. Teigebyen. Åsgrenda.

Lyden av tre. Forfattere: Knut Wold og Magnar Eikerol. NTNU Gjøvik s Rapportserie ISSN: X(Elektronisk) ISBN: (Elektronisk)

Norske trær. Av Kristine Norebø Shaimaa Almadhi Jorunn M. Blindheim

Årsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Utfordringer for grøntanleggssektoren

Flytting av plantemateriale - gran

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

KONTRAKTSDYRKA PLANTER Statens vegvesen Region øst

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.

Bærekraftig foredling

Schous i høyden. Eksisterende bevegelseslinjer Eksisterende stoppepunkter Nye bevegelseslinjer Nye stoppepunkter

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr

CAMPUS ÅS: EN PRESENTASJON AV LØSNINGER I PROSJEKTET - PLANTEVALG OG PLANTEBRUK

Oppsummering av egenskaper for trær i Treforsøksparken UMB, høsten 2012.

Eidsvoll kommune. 140 Eidsvoll kommune529. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Prestegardshagan. Minnesund. Eidsvoll. Råholt. Maura.

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Fremavl som forebyggende tiltak mot planteskadegjørere

Fet kommune. 148 Fet kommune. Sørum. Rælingen. Fet. Aurskog-Høland. Enebakk. Lillestrøm. Leirsund. Sørumsand Skedsmo. Varåa 1Fetsund. Flateby.

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

Lørenskog kommune. Skedsmo. Oslo. Rælinge Lørenskog. 168 Lørenskog kommune. Strømmen. Skårer. Kurland. Visperud. Kjenn. Røykås. Stovner.

INNMELDING AV IMPORT AV PLANTER I SKJEMATJENESTEN

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Villa Solheim i Lunner kommune

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

EU 512 Leaflet label - Front Page Cover. 202mm

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Forskrift om fremmede organismer

TREVENNEN-14 TEMA: BARTRÆR ISSN

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag

Kartlegging av trerekker og alléer i Region midt

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Eksamen ADI2002 Drift og vedlikehald/drift og vedlikehold

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Forvaltningsplan for Badeparken VEDLEGG 2 KARTLEGGING OG KONSEKVENSANALYSE AV NATURVERDIER MED FORHOLDSREGLER OG ANBEFALINGER

Notat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.

E-planter og planteskolekvalitet

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum

Elgens beitegrunnlag i Norge:

R A P P O R T Ressursavdelingen

Plantebruk på vestlandet. Kva er spesifikt for vestlandet? Gimle Planteskule. Spesielle vestlandsplanter. Vokseplass for spesielle vekster

Nr. 76/616 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSAVGJERD. av 9. november 2010

og trerekker i Østfold fylke

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO

Ting henger sammen takket være standarder - uten standarder hadde ikke vårt moderne samfunn fungert

Trompettreet har funnet melodien i Bergen

Transkript:

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved UMB gir mye erfaring Planteskolen UMB brukes til forsøk og demonstrasjon

Praktisk tilnærming - Samarbeide med planteskolenæringen - Videreføre og selektere i eldre plantesamlinger ved UMB - Samle inn nytt materiale fra natur og kulturlandskap - Undersøke materiale som er samlet av andre institusjoner (eks. Arboretet på Milde, E- plant Norge) - Viktig å vise fram nytt plantemateriale til studenter og brukere - Nåværende arbeid støttes av Norsk Genressurssenter Planting av stiklingsformert vier i naturområde Krav om stegent materiale Krav om betydelig variasjon Ingen bevisst seleksjon ved oppformering

Utfordringer - Markedet er «lite» og etterspørselen vanskelig å forutsi - Etterspørselen etter norsk plantemateriale forventes å øke pga lovverk og økt bevissthet - Juridiske forhold knyttet til utplanting og spredning av ikke stedegent materiale av norske arter er ikke avklart (forskrifter mangler) - Grundig testing av ulike kloner og/eller frøkilder på flere steder er svært ressurskrevende - Begrenset hvor mange kloner og frøkilder næringen kan/vil produsere av - Finansieringsmulighetene for utvikling av nytt materiale er begrenset Arter representert i forsøksfelt eller under oppformering (NB svært ulike antall) Acer platanoides Alnus glutinosa Betula pendula Juniperus communis Picea abies Pinus sylvestris Prunus avium Quercus robur Quercus petraea Salix lanata Salix pentandra Salix sp. Sorbus meinichii Sorbus aucuparia Sorbus hybrida Sorbus subpinnata Sorbus subsimilis Sorbus norvegica Sorbus rupicola Taxus baccata Tilia cordata

Eldre felt med søtkirsebær Ingen trær er foreløpig valgt ut Høstfarge kan være et viktig kriterium Rester av gammelt forsøksfelt med einer med store skader etter vinteren 2000/2001. Langvarig testing er ønskelig. Nytt utvalg aktuelt etter vinteren 2012/2013 (nederst).

Frøformert spisslønn viser stor variasjon i form, herdighet og høstfarger. Poding kan være aktuelt. Hengebjørk har stor variasjon i vokseform, sykdomsresistens og klimatilpasning. Vegetativ formering (vevsformering eller poding) kan være aktuelt.

Forsøk med ulike frøkilder av hengebjørk på Ås Antall med stammeskader 2008 Frøkilde Bogstad: 7 trær av 22 Frøkilde Stange: 8 trær av 22 Frøkilde Asarum (Blekinge): 10 av 20 Eksempler på hengebjørk med noe ulik greinstruktur

Genressursreservat Podinger av bjørk Norsk småbladlind: Kongen av Listeid reservatet Stiklingsformert plante. Toleranse mot lindebladveps kan bli seleksjonskriterium

Felt med avkom av mange arter og frøkilder av asal og fagerrogn. Bare noen få har akseptabel prydverdi her ved UMB. Frøformering kan gi stor variasjon, men ikke alltid. Eksempel på ekstrem variasjon i avkom fra et tre av fagerrogn. Testing av frøkilder er nødvendig.

Apomiksis - Forutsigbart produkt ved frøformering Fagerrogn som ikke viser variasjon innen frøkilder sterk indikasjon på apomiktisk frøsetting (vanlig hos asal). Svært viktig å vite for produsent og brukere Variasjon i rotingsevne Kan være stor selv i Salix. Produksjonsegenskaper må vektlegges. Foto: Jeanette Brun

Gran med røde skudd (venstre) oppformert av Alstadhaug skogplanteskole. Rekke med avkom ved av tettvokst grantre (Norsk inst. for skog og landskap, under). Utvalgte typer ved UMB (høyre). Oppformering i Tromøy Planteskole (Foto: Inge Fredriksen) Salix er en interessant slekt, men er plaget av sykdom og kan være «ugrasaktig» Viktig å velge «riktig» kjønn Ullvier under utprøving Hunnrakler kan være skjemmende eller gi økt prydverdi

Istervier har god prydverdi om vinteren (hunnplante) «Skjåkfuru» Normal furu fra Skjåk under, tettvokst furu valgt ut av A. Håbjørg, NLH, til høyre Oppformering av de beste i de gamle feltene (nederst, høyre)

Norsk barlind i Stubberud naturreservat. Jeg synes treet til høyre er flott. Gjør dere? Hva synes hageeieren? Hvordan ser den ut som ung? Vi prøver å formere den. NB. Barlind frø er giftige. Bør bare hanntrær velges ut? Tre med blått bar til venstre Utvalgsarbeid i ask en aktuell og nødvendig oppgave?

Form og farge lar seg ikke alltid flytte! Lav dvergbjørk og einer Imingfjell Bjørk med røde høstfarger, Haugastøl