Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag 11.04.2016 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Offentlig spørretid. Før kommunestyrets møte settes, er det satt av inntil 30 minutter til offentlig spørretid i h.h.t. reviderte retningslinjer vedtatt 15.12.2008. Event. andre innledere: Grue eldreråd Rådet for likestilling av funksjonshemmede Barne- og ungdomsrådet (BUR) Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Kontrollutvalgets leder OBS Offentlig spørretid og informasjon behandles i etterkant av sakene.
Saksnr. Innhold 015/16 Referatsaker 016/16 Ny arbeidsmiljølov (AML) 14-9 (1) bokstav f 017/16 Arbeidsgiverkontroll 018/16 Smittevernplan for Solør 2015-2020 019/16 Årsmelding fra Grue og Åsnes PPT 020/16 Årsmelding 2015 - Rådet for likestilling av funksjonshemmede 021/16 Årsberetning 2015 - Grue eldreråd 022/16 Odd Holen - søknad om fritak fra vervet i kontrollutvalget 023/16 Valg av skjønnsmedlemmer 2017-2020 024/16 Kommunereformen - valg av alternative sammenslåingsalternativer for Grue 025/16 Salg av eiendom gnr 48 bnr 84 - Columbus eiendom 026/16 Nedklassifisering av Sæterbrua 027/16 Skatteoppkrevers årsrapport og kontrollrapport fra skatteetaten for 2015 028/16 Rapport forvaltningsrevisjon intern kontroll GIVAS IKS 029/16 Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 030/16 Strategisk plan for NAV i Hedmark 2016-2020 - Høring 031/16 Kreftplan 032/16 Økonomiplan GBI IKS 2015-2018 033/16 Samarbeid om felles SLT-koordinator i Solør 034/16 Eidsiva Energi AS - endringer i aksjonæravtale og tilleggsavtale til ansvarlig lån 035/16 Årsrapport Hedmark IKT 2015 Kirkenær, 01. april 2016. Wenche Huser Sund Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 15/586 Hans G. Kalleberg 31.03.2016 Referatsaker Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 015/16 Kommunestyret 11.04.2016 Fra Glåmdal sekretariat IKS er oversendt møtebok fra møte i kontrollutvalget 29.02.2016 for følgende saker: 1/16 Referater, orienteringer og diskusjoner. 2/16 Samtale med ordføreren. 3/16 Skatteoppkrevers årsrapport og kontrollrapport fra Skatteetaten for 2015. 4/16 Samtale med rådmannen 5/16 Statusrapport 3. tertial 2015 (31.12.15). 6/16 Engasjementsbrev for Grue kommune. 7/16 Habilitetserklæringer for forvaltningsrevisorene. 8/16 Høringssak Hedmark Revisjon IKS Fremtidig avregningsløsning med eierkommunene. 9/16 Rapport forvaltningsrevisjon intern kontroll GIVAS IKS. 10/16 Interimrapportering regnskapsrevisjon. 11/16 Diskusjonssak i kontrollutvalget innspill fra KU-medlem - til oppfølging. 12/16 Kontrollutvalgets årsrapport for 2015. 13/16 Evaluering av kontrollutvalgets møte. 14/16 Eventuelt. Fra Finnskogutvalget foreligger referat fra møte 14. mars 2016.03.31 (Vedlegg på saken i ipad)
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 15/945 Ellinor Bjerke 08.12.2015 Ny arbeidsmiljølov (AML) 14-9 (1) bokstav f. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 008/16 Formannskapet 25.01.2016 008/16 Kommunestyret 15.02.2016 016/16 Kommunestyret 11.04.2016 Innstilling: Rådmannen rår administrasjonsutvalget til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Grue kommune skal i så stor grad som mulig unngå bruk av aml 14-9 (1) bokstav f). Bakgrunnen for dette er at behovet for midlertidige ansettelser pr i dag dekkes av de øvrige bestemmelsene i 14-9 (1). Videre vil praktisering av bestemmelsen føre til økt byråkrati. Dersom behovet endrer seg over tid legges saken fram til ny vurdering. Behandling i FORMANNSKAPET - 25.01.2016 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-008/16 Grue kommune skal i så stor grad som mulig unngå bruk av aml 14-9 (1) bokstav f). Bakgrunnen for dette er at behovet for midlertidige ansettelser pr i dag dekkes av de øvrige bestemmelsene i 14-9 (1). Videre vil praktisering av bestemmelsen føre til økt byråkrati. Dersom behovet endrer seg over tid legges saken fram til ny vurdering.. Behandling i KOMMUNESTYRET - 15.02.2016 Av tidsmessige grunner ble saken utsatt. Saksordfører: Kaja Sillerud Haugen Vedtak i: KS-008/16 Saken utsettes.. Behandling i Administrasjonsutvalget 24.11.15: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling:ADM.utvalget 011/15:
Grue kommune skal i så stor grad som mulig unngå bruk av aml 14-9 (1) bokstav f). Bakgrunnen for dette er at behovet for midlertidige ansettelser pr i dag dekkes av de øvrige bestemmelsene i 14-9 (1). Videre vil praktisering av bestemmelsen føre til økt byråkrati. Dersom behovet endrer seg over tid legges saken fram til ny vurdering. Sakens dokumenter: Arbeidsmiljøloven Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Ny arbeidsmiljølov (AML) ble innført 1.7.2015, en av endringene er en utvidet adgang til bruk av midlertidig ansettelser på generelt grunnlag (AML 14-9). De nye bestemmelsene innebærer at kommunen kan ansette opp til 15 prosent av arbeidstakerne midlertidig i 12 måneder, uten at det knyttes noen spesielle vilkår til de midlertidige ansettelsene (kvoter), jfr. AML 14-9 (1) bokstav f. Det er dessuten innført karantenebestemmelser som regulerer at arbeidsgiver ikke kan ansette nye midlertidige uten vilkår for å gjøre arbeidsoppgaver av samme art innen en periode på 12 måneder. Vurdering: Litt nærmere informasjon Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidstaker skal ansettes fast. I hvilke tilfeller det er lov til å ansette midlertidig fremgår hovedsakelig av arbeidsmiljøloven 14-9 første ledd. Det er nå innført en generell adgang til å ansette midlertidig i inntil tolv måneder i 14-9 første ledd ny bokstav f. Det er ikke krav om at det må foreligge særskilte grunner for at midlertidig ansettelse kan benyttes. Oppgavene som skal utføres kan være tidsavgrensede eller varige. En generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv måneder kombineres med tre ulike begrensninger for å hindre misbruk og for å beskytte den midlertidig ansatte. Det innføres; en karantene på oppgavene hvis arbeidstakeren ikke får videre ansettelse i virksomheten, en kvote for antall arbeidstakere som kan være ansatt på det generelle grunnlaget i virksomheten og en begrensning på adgangen til å inngå individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for arbeidstakere ansatt på det generelle grunnlaget Karantene En generell adgang til midlertidig ansettelse begrenses med en karanteneperiode på tolv måneder for arbeidsgiveren i de tilfellene arbeidstakeren ikke får videre ansettelse. Ved avtaleperiodens slutt, vil arbeidsgiver stå fritt til enten å avslutte arbeidsforholdet (uten å oppgi grunn), eller å videreføre ansettelsen i fast stilling, eventuelt som en midlertidig ansettelse, men på et annet grunnlag. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, inntrer en karantene på arbeidsoppgavene, det vil si et forbud mot å ansette noen midlertidig på generelt grunnlag i en periode på tolv måneder for å utføre arbeidsoppgaver av samme art som ble utført under ansettelsen som ble avsluttet. Karanteneperioden vil omfatte både samme og likeartede oppgaver som har vært utført av midlertidig ansatt arbeidstaker på generelt grunnlag.
Kvoter Det innføres en kvote for antall arbeidstakere som kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag i virksomheten. Slike ansettelser kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten. I de tilfellene 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten utgjør et desimaltall, skal det avrundes oppover til nærmeste hele arbeidstaker. F.eks. vil 15 prosent av en virksomhet med syv arbeidstakere utgjøre 1,05. Da vil det være tillatt å ansette to arbeidstakere på generelt grunnlag. Regelen er utformet slik at det alltid kan ansettes én arbeidstaker på generelt grunnlag i virksomheten, uansett hvor liten virksomheten er. Når kvoten skal beregnes, skal det tas utgangspunkt i antall ansatte arbeidstakere i virksomheten, dvs. både hel- og deltidsstillinger, samt faste og midlertidige stillinger. Heller ikke arbeidstakere som er i permisjon skal inkluderes i beregningen, men eventuelle arbeidstakere som vikarierer for disse vil inngå i beregningsgrunnlaget. Det totale antallet kan likevel ikke overstige 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover. Praktisering av bestemmelsen En praktisering av denne bestemmelsen vil kreve restriksjoner på bruken og nøye kontroll: - alle slike ansettelser vil måtte behandles og godkjennes av personalavd. - personalavd. må ha oversikt over beregning av kvoter og karantenebestemmelsene - virksomheter må bestemmes, og det må utarbeides kvoter ut fra antall ansatte pr virksomhet (en virksomhet kan være en enhet med minst 50 ansatte, se også lenger ned) - det må føres en nøye oversikt over karantenetiden for de ulike ansettelsene/ arbeidsforholdene - når det ev. blir søkt om nye ansettelser på dette grunnlaget må det gjøres en konkret og nøye vurdering av kriteriene likeartet arbeid og innenfor virksomheten - likeartet arbeid skal vurderes ut fra kriteriene o de faktisk utførte arbeidsoppgavene, og de arbeidsoppgavene det ville være naturlig å pålegge o organiseringen av arbeidet o ansvar og stillingsnivå o utdanning og kompetanse - innenfor virksomheten skal vurderes ut fra: o den juridiske enheten o unntak: karantenen kan begrenses til enheter med minst 50 ansatte innenfor en virksomhet (eget budsjettansvar) o det er en forutsetning at enheten er avgrenset organisatorisk og har en realitet over tid (dvs at man ikke kan lage juridiske enheter på papiret ) Vurdering av hvordan Grue kommune som arbeidsgiver skal forholde seg til bestemmelsen Praktisering av midlertidig tilsetting etter aml 14-9 (1) bokstav f), vil gi arbeidsgiver fleksibilitet til å tilsette midlertidig i inntil 12 måneder uten nærmere grunn, for å skaffe seg et relevant grunnlag for å vurdere sitt arbeidskraftbehov. Det vil kunne være en god løsning for arbeidstaker også, som vil kunne opparbeide seg erfaring med relevans for framtidig arbeid. Begrensningene som følger bestemmelsen vil for arbeidsgiver bety økt byråkrati. Det vil bl.a. være nødvendig å føre en nøye kontroll med bruken av bestemmelsen, sørge for nøye vurderinger av likeartet arbeid og nøyaktig oversikt over antall ansatte etter bestemmelsen samt karantenetider.
Videre inngår tjenestetid etter bokstav f i den såkalte 3 års regelen. Dvs. at dersom man har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn 3 år etter 14-9 (1) bokstav f) i kombinasjon med andre bokstaver i samme ledd (a og b), vil man ha krav på fast ansettelse. 4 års regelen praktiseres som før (4 års sammenhengende midlertidig ansettelse etter bokstav a).
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: TI-&85, FE-031 15/556 Turid J. Bjerkestrand 21.12.2015 Arbeidsgiverkontroll Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 010/16 Formannskapet 25.01.2016 010/16 Kommunestyret 15.02.2016 017/16 Kommunestyret 11.04.2016 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Det etableres et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen jfr. kommunelovens 28 1-b administrativt vertskommunesamarbeid med virkning fra 1.7.2016. 2. Samarbeidsavtalen godkjennes. 3. Rådmennene i de samarbeidende kommunene delegeres myndighet til å signere samarbeidsavtalen. 4. Lokaliseringen av samarbeidet skjer i Grue kommune. 5. Rådmannen delegeres fullmakt innenfor en ramme på kr. 300.000,- pr helår til å delta i samarbeidet med bakgrunn i antall deltakende kommuner og fordelingsnøkkelen. Behandling i FORMANNSKAPET - 25.01.2016 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-010/16 1. Det etableres et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen jfr. kommunelovens 28 1-b administrativt vertskommunesamarbeid med virkning fra 1.7.2016. 2. Samarbeidsavtalen godkjennes. 3. Rådmennene i de samarbeidende kommunene delegeres myndighet til å signere samarbeidsavtalen. 4. Lokaliseringen av samarbeidet skjer i Grue kommune. 5. Rådmannen delegeres fullmakt innenfor en ramme på kr. 300.000,- pr helår til å delta i samarbeidet med bakgrunn i antall deltakende kommuner og fordelingsnøkkelen.. Saksordfører: Per Guttorm Haarstad Behandling i KOMMUNESTYRET - 15.02.2016
Av tidsmessige grunner ble saken utsatt. Vedtak i: KS-010/16 Saken utsettes.. Sakens dokumenter: Samarbeidsavtale. Herav som vedlegg: Samarbeidsavtale. Saksopplysninger: 1. Bakgrunn Kommunene i Glåmdal har i liten grad innfridd kravene i skattebetalingsloven og folketrygdloven hva gjelder kontroll med arbeidsgivere knyttet til skatt og arbeidsgiveravgift. I tillegg til at det foreligger vedtak i Nord-Odal kommunestyre av 08.05.13 sak 031/13 slik: administrasjonen skal se på muligheter for å etablere en felles arbeidsgiverkontroll i regionen, alternativt sørge for tilstrekkelige ressurser til å oppfylle kravene til kontroller. Foreligger det også vedtak fra kommunestyret i Kongsvinger av 20.06.13, sak KS61/13, der rådmannen bes om å vurdere alternative tiltak på hvordan kommunen kan intensivere arbeidsgiverkontrollen innen gitte rammer. En arbeidsgruppe bestående av Jon Egil Strand, kemner i Kongsvinger kommune, Siw Trøbråten, skatteoppkrever i Nord-Odal kommune og Arnfinn Ruud, skatteoppkrever i Sør-Odal kommune har lagt grunnlaget for denne saksframstillingen med utgangspunkt i blant annet disse vedtakene. 2. Målsetting Formålet med saken er å styrke arbeidsgiverkontrollen ved å etablere et samarbeid om en felles arbeidsgiverkontrollenhet i Glåmdal og innfri lovens krav på området. 3. Hjemmel Skatteoppkreveren er pålagt hovedansvaret for å føre kontroll med at arbeidsgivere i kommunen etterlever sine plikter knyttet til gjennomføring av forskuddstrekk og utleggstrekk (skattebetalingsloven 5-13) og arbeidsgiveravgift (folketrygdloven 24-4). Ytterligere relevante bestemmelser som regulerer gjennomføringen av kontrollen er: forskrift 08.03.2013 nr. 258 om gjennomføring av skatte- og avgiftskontroll forskrift 21.12.2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) 5-13-2 (arbeidsgivers opplysningsplikt) forskrift 02.12.1997 nr. 1385 om beregning og fastsetting m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden 7 (arbeidsgivers opplysningsplikt).
Skatteoppkreverinstruksens kapittel 5 angir nærmere hva kontrollen går ut på og hvordan denne skal gjennomføres. 4. Kort om oppgavefordelingen mellom stat og kommune statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten. Kommunens ansvar for skatteinkreving og arbeidsgiverkontroll har vært under press flere ganger. Forslag til statliggjøring av skatteoppkreverens oppgaver har vært behandlet i Stortinget i 1994, 2002, og i høringsforslag med frist 02.06.2008. I brev fra Finansdepartementet datert 23.6.2014 har Regjeringen et mål om å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1.1.2016. Føring av skatteregnskapet, innfordring og arbeidsgiverkontroll er oppgaver som foreslås flyttet. Etter høring av forslaget og Stortingsbehandling våren 2015 er det nå klart at forslaget om statliggjøring ikke blir gjennomført. Følgende tabell viser antall årsverk og oppgaveområde: Kommune EIDSKOG Antall årsverk* Skatteregnskap Skatteinnkreving Arbeidsgiverkontroll Andre kommunale oppgaver - herunder kommunal innkreving** Sum GRUE 1,8 0,3 1,5 0 0 1,8 KONGSVINGER NORD-ODAL SØR-ODAL 1,5 0,2 1 0,1 0,2 1,5 VÅLER 1,5 0,5 1 0 0,5 2 ÅSNES 3,2 0,25 2,5 0,45 3,2 SUM 8 1,25 6 0,55 0,7 8,5 5. Beskrivelse av nå situasjonen Høsten 2010 ble det ansatt en person i Grue kommune i samarbeid med Våler kommune, som skulle jobbe med arbeidsgiverkontroll. Denne personen har sluttet nå nylig, og politikerne vedtok at stillingen ikke skulle videreføres pga den økonomiske situasjonen i kommunen. Nord-Odal, Kongsvinger, Eidskog og Sør-Odal har kjøpt noe arbeidsgiverkontroll tjeneste i 2009-2012, men ligger langt bak kravet for antall kontroller. I 2013 har ikke tidligere leverandører kapasitet til å selge slik tjeneste, og det ser svært vanskelig ut at vi skal få gjennomført kontroller. Åsnes har en kontrollør, og ønsker således ikke på nåværende tidspunkt å være en del av samarbeidet om mulig felles arbeidsgiverkontroll. Foruten at en arbeidsgiverkontroll vil avdekke skattetrekk og arbeidsgiveravgift, så har den også en preventiv virkning, slik at arbeidsgiverne rapporterer riktig beløp til riktig tid. En oppegående arbeidsgiverkontroll vil også kunne gi god veiledning ovenfor arbeidsgiverne. For kommunenes omdømme og merkevarebygging er det heller ingen ønsket situasjon at det er manglende oppfølging blant arbeidsgivere og næringsliv på kontrollområdet, noe som øker risikoen for konkurransevridning og etablering av uredelig virksomhet. Fra 2012 ble suksessive (ukentlige) skatteoppgjør innført for lønnstakere og pensjonister, og stille aksept for innlevering av selvangivelse stiller større krav til at innrapporterte data fra arbeidsgiverne er riktig, og dette blir ikke mindre viktig når Edag blir innført i 2015.
(Edag er ny felles rapportering av data fra arbeidsgivere, SSB og NAV). Skatt øst gjennomfører årlig aksjoner mot forskjellige bransjer i samarbeid med skatteoppkreverne, men dette kan vi i Glåmdalskommunene i svært liten grad delta i pga manglende ressurser. Av de kontrollene som blir gjennomført stilles det krav fra Skatt øst at det skal være avdekking i 50 % av kontrollene. Dette vil si at vi må plukke ut saker, hvor vi antar det vil være avdekning, og dette er også mer omfattende kontroller. Antall pålagte kontroller i 2013: Kommune 5 % av totalen utgjør Antall private leverandør av LTO Kongsvinger 36 713 Sør-Odal 12 245 Nord-Odal 8 163 Eidskog 13 252 Våler 7 133 Grue 12 234 Sum 88 1740 Med de ressursene som stilles for 2013, så klarer vi ikke å nå våre mål. Midler på eksempelvis kr. 100.000,- holder så vidt til 5-6 fullstendige kontroller, og da kommer utgifter til transport av regnskap i tillegg. Større kontroller må begrenses da dette vil koste mer. I 2012 var 27 av 89 kommuner i region øst med i en interkommunal kontrollordning og i Hedmark var 11 av 22 kommuner med i en slik ordning. Frekvens stedlig kontroll i Hedmark: Hedmark 0402 0403 0412 0415 0417 0418 0419 0420 0423 0425 0426 Formalkontroller 7 2 1 Avdekkings-kontroller 12 18 49 1 6 3 7 16 10 12 Undersøkelses-kontroller 20 14 Oppfølgingskontroller 1 Samlet antall kontroller 12 46 49 1 8 14 3 8 16 10 12 Antall leverandører av LTO i kommunen 713 1 237 1 143 203 580 163 245 252 234 314 133 Resultat - % 1,7 % 3,7 % 4,3 % 0,5 % 1,4 % 8,6 % 1,2 % 3,2 % 6,8 % 3,2 % 9,0 % Hedmark 0427 0428 0429 0430 0432 0434 0436 0437 0438 0439 0441 Formalkontroller 1 Avdekkings-kontroller 23 15 4 5 6 5 5 14 6 8 4 Undersøkelses-kontroller
Oppfølgingskontroller 8 1 Samlet antall kontroller 31 15 6 5 6 5 5 14 6 8 4 Antall leverandører av LTO i kommunen 732 334 178 124 114 93 96 259 131 128 93 Resultat - % 4,2 % 4,5 % 3,4 % 4,0 % 5,3 % 5,4 % 5,2 % 5,4 % 4,6 % 6,3 % 4,3 % Nord-Odal fikk kjøpt tjeneste i 2012 og det ble gjennomført enkle undersøkelses kontroller, som telte inn på statistikken. Våler og Grue fikk gode resultater i 2012, med delt ressurs på området. Omfattende og tidkrevende kontroller kan medføre at en ikke når målkravet. Som det fremgår av statistikken påvirker Glåmdalsregionen statistikken i negativ retning når vi ser resultatet for Hedmark samlet. Vedtak fra skattekontoret som andel av forslag fra SKO beløp Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Region øst Vedtak fra Skattekontoret, grunnlag arbeidsgiveravgift 3 694 489 47 238 316 138 804 809 4 885 770 1 877 369 196 500 753 Forslag fra SKO, grunnlag arbeidsgiveravgift 8 078 467 56 955 061 166 025 908 5 373 543 3 350 871 239 783 850 Resultat i % 45,7 % 82,9 % 83,6 % 90,9 % 56,0 % 81,9 % Resultat forrige år 71,3 % 66,7 % 92,9 % 68,4 % 88,1 % 89,7 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Region øst Vedtak fra Skattekontoret, inntektsgrunnlaget 13 558 807 71 842 681 99 929 692 7 347 324 2 599 422 195 277 926 Forslag fra SKO, inntektsgrunnlag 15 957 652 92 277 864 127 316 381 10 850 148 4 288 074 250 690 119 Resultat i % 85,0 % 77,9 % 78,5 % 67,7 % 60,6 % 77,9 % Resultat forrige år 82,1 % 88,0 % 85,6 % 95,6 % 55,1 % 86,2 % Av de kontrollene som ble gjennomført i 2012 i region øst, så ble det fattet vedtak i inntektsgrunnlaget med kr 195.277.926,-, hvorav kr. 7.347.324,- er i Hedmark. Dette betyr at det kommer betydelige midler tilbake til kommunene i form av skatteinntekter. 6. Samarbeidsformer Det finnes flere modeller for samarbeid om arbeidsgiverkontroll. I det videre er følgende alternativer for samarbeid vurdert nærmere:
1) Interkommunalt samarbeid Vertskommunemodellen 2) Interkommunalt samarbeid organisert som interkommunalt selskap (IKS) 6.1. Vertskommunemodellen Kontrollressursene i regionen samles i en enhet innenfor en kommune. Denne kommunen får rollen som vertskommune med arbeidsgiveransvar for kontrollørene i enheten. Enheten utfører kontrolloppgavene på bestilling fra deltagerkommunene. Administrativt vil enheten være underlagt rådmannen i vertskommunen. Faglig ansvar forblir hos den enkelte skatteoppkrever. En egen samarbeidsavtale regulerer samarbeidet mellom vertskommunen og deltagerkommunene. Avtalen kan inneholde: Hvordan ordningen skal finansieres Hvilke styrings-/beslutningsnivåer som etableres Føringer for utarbeidelse av aktivitetsplan Rapporteringsrutiner Fordeler ved vertskommunemodellen i forhold til dagens ordning: Mer effektiv bruk av samlede kontrollressurser ressursene brukes kun til kontroll Større faglig miljø Mindre sårbar ved sykdom, vakanser og lignende Kan gjøre det lettere å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Enkel å etablere og administrere Kan relativt enkelt utvides til å omfatte flere kommuner Oppfyller lovpålagte krav Ulemper Redusert nærhet til arbeidsgivere i egen kommune Behov for administrativ ressurs for å samordne og drifte enheten 6.2. Interkommunalt selskap (IKS) Alternativet har mye til felles med verstkommunemodellen. Oppgavene flyttes ut fra kommunene og over i et eget selskap som egen juridisk enhet, og som utfører oppgavene på vegne av kommunene. Forskjellene går på styring av enheten i forhold til styre og eget representantskap mv. I selskapsmodellen er styringen regulert gjennom selskapsavtale, vedtekter og lov om interkommunale selskaper. Fordeler og ulemper med selskapsmodellen er i hovedsak de samme som for vertskommunemodellen. Noe høyere utgifter til administrasjon og de folkevalgte organer. Eventuell leie av eksterne lokaler vil kunne være dyrere enn kontorer tilknyttet et kommunehus. 6.3. Økonomi Et interkommunalt samarbeid vil gi kommunene noe høyere årlige kostnader til kontroll enn i dag. Et samarbeid gir mer effektiv utnyttelse av de samlede kontrollressursene og flere
kontroller. Flere kontroller virker forebyggende og vil forbedre arbeidsgivernes holdning til skatt- og avgiftslovverket. Normalt gir det også større avdekkede beløp, som igjen vil føre til skatteinntekter for kommunene. Det som er utfordringen for Glåmdalsregionen er at det per i dag avholdes få eller ingen kontroller. Ved å få opprettet et interkommunalt samarbeid vil kommunene oppnå flere positive effekter, heriblant: 1. Lovpålagte krav fra staten blir oppfylt 2. Økte skatteinntekter for storsamfunnet 3. Større etterlevelse 4. Styrket omdømme for kommunene og redusert konkurransevridning Kostnadene for den enkelte kommune vil variere noe ut ifra hvilken kostnadsfordelingsnøkkel som blir valgt. Alternative fordelingsnøkler kan være: Alle kostnader fordeles etter faste kriterier som Antall innbyggere (Alternativ 1) Antall oppgavepliktige arbeidsgivere (Alternativ 2) 50 % av antall innbyggere og 50 % av antall oppgavepliktige arb.giv (Alternativ 3) Beregninger foretatt av andre kommuner som er med i interkommunale ordninger viser at en arbeidsgiverkontroll i snitt koster ca kr. 15.000,- alle kostnader inkludert. Et årsverk skal i teorien kunne utføre 35-40 kontroller, men i praksis vil tallet ligge på mellom 25-35. Sum krav til kontroller for de 6 kommunene i Glåmdalsdistriktet (Åsnes ikke medtatt) forutsatt antall arbeidsgivere lik statistikk pr 31.12.12, er 88. Fordelt på 3 stillinger blir dette ca 29 kontroller per ansatt. Beregning hva en interkommunal ordning kan koste den enkelte kommune ved ulike fordelingsnøkler er vedlagt. Lønn inkl. sos. Utgifter (kr 616.000 per stilling) 3 stillinger kr 1.848.000,- Sum variable kostnader kr 1.848.000,- Faste kostnader som husleie, materiell, reiser, forsikringer Inventar og utstyr kr 550.000,- Etter mva-lovens 5b, nr. 7, er tjenester som utøves som ledd i offentlig myndighetsutøvelse unntatt fra merverdigiftsbestemmelsene. Det antas at tjenesteyting organisert etter vertskommunemodellen ikke vil utløse krav om merverdiavgift. Kostnadsmodell 3 anbefales (se vedlegg). Dette er en enkel modell som gir en kostnadsfordeling basert på 50 % av antall innbyggere og 50 % av antall private leverandører av lønns- og trekkoppgaver. Denne fordelingen gir en jevnere fordeling av kostnadene. Økonomiske konsekvenser for Grue kommune: Den endelige fordelingen og dimensjoneringen av kontoret avgjøres på bakgrunn av vedtakene i det enkelte kommunestyrer i regionen. For Grues del forutsettes en øvre ramme på deltakelse i samarbeidet på kr.300.000,-. For 2016 er det budsjettert med kr. 100.000,-. Det bør være tilstrekkelig mtp etablering og rekruttering og drift bare deler av året. Budsjettet må dermed styrkes for 2017 og videre. 7. Valg av vertskommune - lokalisering
Arbeidsgruppen har vurdert at alle kommunene i regionen i utgangspunktet kan være vertskommune, og at en sentral geografisk plassering er en fordel blant annet for å redusere skyssutgifter. Andre kriterier for valg av lokalisering kan være antall bedrifter i kommunen, faglig miljø og rent fordelingsmessig i forhold til øvrige samarbeid i regionen. Rådmannsutvalget drøftet saken i sitt møte i juni 2014 og ble enig om å foreslå lokalisering i Grue kommune. Glåmdal regionråd fikk saken presentert av arbeidsgruppen i sitt møte 19.6.2014. 8. Konklusjon og forslag til innstilling Basert på arbeidsgruppens anbefalinger foreslås at den interkommunale arbeidsgiverkontrollen organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 1-b. Som betalingsmodell foreslås en kostnadsfordeling hvor 50 % er basert på antall innbyggere og resten etter antall arbeidsgivere. Når det gjelder lokalisering foreslås denne lagt til Grue kommune. Bemanningen av kontoret blir på ca 3 årsverk avhengig av hvor mange kommuner i regionen som velger å delta. Vedlagte samarbeidsavtale belyser de øvrige bestemmelsene knyttet til vertskommunesamarbeidet.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-X20 15/903 Hans G. Kalleberg 02.02.2016 Smittevernplan for Solør 2015-2020 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 001/16 Komité for omsorg og miljø 01.02.2016 011/16 Kommunestyret 15.02.2016 018/16 Kommunestyret 11.04.2016 Innstilling: Rådmannen rår komite for omsorg og miljø til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Smittevernplan for Solør 2015-2020 vedtas. Behandling i KOMITÉ FOR OMSORG OG MILJØ - 01.02.2016 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: K2-001/16 Smittevernplan for Solør 2015-2020 vedtas.. Saksordfører: Magnhild Viken Moe Behandling i KOMMUNESTYRET - 15.02.2016 Av tidsmessige grunner ble saken utsatt. Vedtak i: KS-011/16 Saken utsettes.. Sakens dokumenter: Smittevernplan for Solør 2015-2020, ny plan januar 2015. Herav som vedlegg: Smittevernplan for Solør 2015-2020, ny plan januar 2015. Saksopplysninger:
Smittevernlovens 7-2 pålegger kommunelegen å utarbeide forslag til kommunal smittevernplan og å lede og organisere dette arbeidet. Det er felles kommunelege i Solør som er ansvarlig for at planen løpende revideres. Planen har et sammendrag eller forord (kap 1) som tar for seg de viktigste endringene i revidert plan. Kortversjon i kapittel 2 gir en enkel oversikt over ansvars- og oppgaveforedeling. De siste 10 årene har Solør-kommunene hatt felles Smittevernplan. Denne utgaven er den tredje i rekken. Hensikten med planen er å kvalitetssikre smittevernarbeidet og å være til støtte for ulike yrkesgrupper i forbindelse med smittsomme sykdommer og miljørettet helsevern. Den nye versjonen av planen er kommet i stand ved samarbeid mellom ledende helsesøster i de tre kommunene sammen med smittevernlegen i Grue. Denne utgaven av Smittevernplanen er ny versjon og gjelder fra 2015-2020. Planen er omfattende (72 sider) med mange vedlegg. Pandemiplan og Tuberkuloseplan er også deler av Smittevernplanen, men er skilt ut for å gjøre det mer oversiktig. Hva er de største endringene i denne versjonen. Hele Smittevernplanen er i tråd med ny Lov om Folkehelsearbeid og ny Lov om Kommunale helsetjenester. Kapittel 4. Vaksinasjon av visse yrkesgrupper; her anbefaler Folkehelseinstituttet mer vaksinering av enkelte yrkesgrupper. Dette kan medføre økte utgifter for kommunen. Kapittel 8. Om influensa. Helsepersonell får nå tilbud om gratis influensavaksine. De bør oppfordres til å ta denne, da det er en utfordring at det er forholdsvis lav vaksinasjonsdekning i befolkningen. Vedlegg 12.8, Smittevernplanen presiserer hvor viktig det er at nyansatte og folk som har svært ute på lenge reiser fyller ut skjema for helseattest. Skjemaet skal være arbeidsgiver i hende før oppstart av arbeidet. Våler og Åsnes har to forholdsvis store asylmottak og Grue har omsorgssenter for mindreårige asylsøkere. Dette gir en del utfordringer og ekstra arbeid for kommunene. Planen er vedtatt i kommunestyrene for Åsnes (21.09.15) og Våler (26.11.15). Planen har vært oversendt Rådet for likestilling av funksjonshemmede og Eldrerådet på høring. Eldrerådet har avgitt følgende uttalelse i melding 19.01.16: Planen inneholder mye tungt «fagstoff» slik at det er store begrensninger for oss. Vi forutsetter at det vel ikke er mange endringer fra foregående planer, men mye berører de eldre. Hvordan vil planen fungere dersom og når det skjer avvik. Vi kunne kanskje ønske oss at planen utfordres med for eksempel noen små øvelser! Vi har merket oss og Våler kommune har rutiner for utlevering av nødvann og de opererer med sms- meldinger til alle abonnementer ved feil på vannforsyning. Har vi det i Grue for hele kommunen? Hva med vaksinasjonsprogram i Grue? Slik det er nå får alle tilbud om å komme på helsestasjonen til fastsatte dager, mens i Åsnes og Våler vaksinerer hjemmetjenesten og institusjonene sine egne pasienter. Det er heller ikke alle som har like lett for å ta seg ned til helsestasjonen når man er blitt gammel. Kan det være aktuelt med en mer fleksibel ordning i Grue?
Det meste fungerer sikkert utmerket hos oss. Rådet for likestilling av funksjonshemmede har i møte 28.01.16 avgitt følgende uttalelse: Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar Smittevernplanen til underretning. Rådet er glad for at kommunen har en oppdatert og god smittevernplan. Merknader: Under punkt 6.1.4 Nødvann, burde vært tatt inn i planen at Grue har tilsvarende rutiner som Våler via GIVAS IKS sine planer. Smittevernplan er veldig omfattende i antall sider. Vedleggene til planen fra side 35 kunne derfor vært vurdert adskilt og ligge ved planen som eget vedlegg. Kommunalsjef velferd bemerker til Eldrerådets uttalelse ang. nødvann at Grue kommune har tilsvarende rutiner gjennom GIVAS sine planer. Når det gjelder vaksinasjonsprgram i Grue, bemerkes at beboere i omsorgsboliger og sykehjem blir ivaretatt av eget personell.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-B20 16/38 Anne Berit Gullikstad 25.01.2016 Årsmelding fra Grue og Åsnes PPT Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 005/16 Komité for næring, oppvekst og kultur 08.02.2016 012/16 Kommunestyret 15.02.2016 019/16 Kommunestyret 11.04.2016 Innstilling: Rådmannen rår komiteen til å fremme slik i n n s t i l l i n g Årsmelding for 2015 fra PP-tjenesten i Grue og Åsnes tas til orientering. Behandling i KOMITÉ FOR NÆRING OG OPPVEKST - 08.02.2016 Komiteen anbefaler at leder for PPT-tjenesten møter under behandlingen i kommunestyret. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: K1-005/16 Årsmelding for 2015 fra PP-tjenesten i Grue og Åsnes tas til orientering.. Saksordfører: Ola Rostad Behandling i KOMMUNESTYRET - 15.02.2016 Av tidsmessige grunner ble saken utsatt. Vedtak i: KS-012/16 Saken utsettes.. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 I 22.01.2016 PP-tjenesten for Grue og Åsnes Herav som vedlegg: Årsmelding 2015 Årsmelding for 2015
Saksopplysninger: Vedlagt følger årsmelding for 2015 fra PP-tjenesten i Grue og Åsnes som er et vertskapskommunesamarbeid etter 28 1 b i kommuneloven med Åsnes som vertskommune. Regnskapstallene foreligger ikke og det er ikke varslet noen overskridelser, men er derimot blitt driftet med en lavere ramme enn året før. Vurdering: Årsmeldingen dekker den faglige og organisatoriske siden av driften. Regnskapstall vil være klare til årsregnskapet.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 15/749 Hans G. Kalleberg 29.01.2016 Årsmelding 2015 - Rådet for likestilling av funksjonshemmede Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 013/16 Kommunestyret 15.02.2016 020/16 Kommunestyret 11.04.2016 Innstilling: Ordføreren rår kommunestyret til å fatte slikt v e d t a k: Årsmelding 2015 fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede tas til orientering. Behandling i KOMMUNESTYRET - 15.02.2016 Av tidsmessige grunner ble saken utsatt. Vedtak i: KS-013/16 Saken utsettes.. Sakens dokumenter: Årsmelding 2015 fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Herav som vedlegg: Årsmelding 2015 fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Saksopplysninger: Årsmelding 2015 fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede ble vedtatt i det nyvalgte rådet i møte 28. 01.2016. Av lovens 7 framgår at rådet hvert år skal legge fram ei melding om virksomheten som skal legges fram for kommunestyret. Rådet er et lovpålagt utvalg. Mandat og retningslinjer for rådet ble vedtatt i kommunestyrets møte 18.05.2009.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 15/453 Astrid Østgaard 17.12.2015 Årsberetning 2015 - Grue eldreråd Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 014/16 Kommunestyret 15.02.2016 021/16 Kommunestyret 11.04.2016 Innstilling: Ordføreren rår kommunestyret til å fatte slikt v e d t a k: Årsberetning 2015 fra Grue eldreråd tas til orientering. Behandling i KOMMUNESTYRET - 15.02.2016 Av tidsmessige grunner ble saken utsatt. Vedtak i: KS-014/16 Saken utsettes.. Sakens dokumenter: Årsberetning 2015 fra Grue eldreråd. Herav som vedlegg: Årsberetning 2015 fra Grue eldreråd. Saksopplysninger: Årsberetningen 2015 fra Grue eldreråd ble forelagt det nyvalgte eldrerådet i møte 10.12.2015. Eldrerådet er etter Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd pålagt å lage årsmelding. Det er ikke nærmere fastsatt hva meldingen skal inneholde. Ifølge eldrerådslovens 4 skal eldrerådets årsmelding forelegges kommunestyret. Departementet anbefaler at kommunestyret behandler årsmeldingen som egen sak.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 15/749 Hans G. Kalleberg 17.02.2016 Odd Holen - søknad om fritak fra vervet i kontrollutvalget Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 011/16 Formannskapet 29.02.2016 022/16 Kommunestyret 11.04.2016 Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Behandling i FORMANNSKAPET - 29.02.2016 Kaja Sillerud Haugen fremmet forslag om at søknaden imøtekommes. Forslage fra Sillerud Haugen ble enstemmig vedtatt. Kaja Sillerud Haugen fremmet forslag på Herdis Bragelien som ny leder i Kontrollutvalget. Som nytt medlem i komite for næring, oppvekst og kultur fremmes forslag på Odd Holen. Som nytt 6. varamedlem i formannskapet etter Bragelien fremmet fremmet forslag på Odd Holen. Votering: Forslagene på nye valg som foreslått av Sillerud Haugen, ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-011/16 Søknad om fritak fra Odd Holen imøtekommes. Som nytt medlem og leder i kontrollutvalget velges Herdis Bragelien. Som nytt medlem i komite for næring, oppvekst og kultur for Herdis Bragelien, velges Odd Holen. Som nytt 3. varamedlem i formannskapet for Herdis Bragelien, velges Odd Holen.. Saksordfører: Kaja Sillerud Haugen Sakens dokumenter: Søknad fra Odd Holen mottatt 21.01.2016. Herav som vedlegg: Ingen.
Saksopplysninger: Odd Holen søker i brev datert 18.01.16 om fritak fra vervet i kontrollutvalget hvor han er valgt som leder. Vurdering: Holen oppgir helsemessige grunner til sin søknad om fritak og at det av den grunn er vanskelig å ha et så krevende verv. Odd Holen er medlem i kommunestyret, men er som valgt i kontrollutvalget ikke valgt inn som medlem eller varamedlem i øvrige utvalg. Kommunelovens 15.2 sier: «Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke utenuforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.» I forklaring til kommuneloven heter det bl.a. «Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører.» Med begrunnelse som Holen oppgir anbefales at søknaden imøtekommes. Ved å imøtekomme søknaden fra Holen, må kommunestyre velge ny representant og leder i kontrollutvalget som er valgbar i henhold til loven. I kommunestyrets møte 15.02.2016 ble kontrollutvalgets medlemmer endret fra 3 til 5 medlemmer og har nå følgende sammensetning: Felleslista: Varamedlem: 1. Erik Ødegård, nestleder 1. Eva Neby 2. Marit Figved SP: 1. Stein Bruno Langeland 1. Odd Egil Sørlie 2. Ragnhild Q. Haarstad AP: 1. Odd Holen, leder 1. Nils Erik Iversen 2. Inger Marie Hvithammer 2. Kåre Weberg
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 15/749 Hans G. Kalleberg 22.02.2016 Valg av skjønnsmedlemmer 2017-2020 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 015/16 Formannskapet 29.02.2016 023/16 Kommunestyret 11.04.2016 Innstilling: Ordføreren rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Som skjønnsmedlemmer for perioden 01.01.2017 31.12.2020 oppnevnes følgende medlemmer: Medlemmer: Adresse: 1. Arne Martin Skytteren Kirkenær 2. Per Håvard Tomterstad Kirkenær 3. Per Ivar Berg Kirkenær 4. Johny Solvang Namnå 5. Ivar Sund Kirkenær 6. Inger Merete Frette Kirkenær 7. Tonje W. Botilsrud Kirkenær 8. Benthe Elisabeth Løvenskiold Kirkenær 9. Anne Margrethe Feragen Grinder Formannskapet gis fullmakt til å avgjøre begjæringer om fritak fra valg og avgi forslag til valg i samsvar med Domstolloven. Behandling i FORMANNSKAPET - 29.02.2016 Ordførerens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-015/16 Som skjønnsmedlemmer for perioden 01.01.2017 31.12.2020 oppnevnes følgende medlemmer: Medlemmer: Adresse: 1. Arne Martin Skytteren Kirkenær 2. Per Håvard Tomterstad Kirkenær 3. Per Ivar Berg Kirkenær 4. Johny Solvang Namnå 5. Ivar Sund Kirkenær 6. Inger Merete Frette Kirkenær 7. Tonje W. Botilsrud Kirkenær 8. Benthe Elisabeth Løvenskiold Kirkenær 9. Anne Margrethe Feragen Grinder
Formannskapet gis fullmakt til å avgjøre begjæringer om fritak fra valg og avgi forslag til valg i samsvar med Domstolloven.. Saksordfører: Roman Drazkowski Sakens dokumenter: Brev av 17.11.2015 fra Domstol-Administrasjonen vedlagt not ang. bestemmelser om valg av skjønnsmedlemmer. Brev av 21.12.2015 fra Justis- og Beredskapsdepartementet ang. valg av skjønnsmedlemmer. Herav som vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Det er gitt bestemmelser i lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker 14, hvor det heter at det i hvert fylke skal være et utvalg av skjønnsmedlemmer som oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra tingrettene og kommunestyrene. Valgene gjelder fra 01.01.2017. Fristen for innmelding av skjønnsmedlemmer til Hedmark fylkeskommune er 31. mars 2016. Fylkeskommunen har gitt klarsignal for av valget foretas i kommunestyret 11. april. Fylkeskommunenes frist for å velge skjønnsmedlemmer er 15. oktober 2016. Ved oppnevningen skal det tas sikte på at utvalget får en allsidig sammensetning. Det må særlig påses at det i utvalget kommer med et tilstrekkelig antall personer med innsikt i bygningsvesen og i jord- og skogbruk. Domstolene er i sin virksomhet avhengig av erfarne og velkvalifiserte skjønnsmedlemmer, og dette hensyn bør tillegges betydelig vekt ved valget. Et annet felt som er spilt inn, og som anses som viktig, er kompetanse innenfor regnskap. Domstoladministrasjonen har uttrykt at de i liten grad har bruk for skjønnsmedlemmer med alminnelig kompetanse. Den øvre aldersgrensen etter domstolloven 70 annet ledd nr. 1 (70 år) skal imidlertid ikke gjelde for skjønnsmedlemmer. Selv om det ikke her er noe krav om fordeling mellom menn og kvinner, bør det etterstrebes at begge kjønn er godt representert. De som velges enten i tingretten eller lagmannsrett, kan foreslås som skjønnsmedlem. Hedmark fylke består av fire domssogn. For Glåmdal tingrett, Kongsvinger, skal oppnevnes 59 skjønnsmedlemmer. Fordelingen på kommunene utgjør for Grue 7 skjønnsmedlemmer. I tillegg anmodes om å oppnevne et tillegg på 20%. Dette betyr at kommunestyret skal foreslå 9 medlemmer. For inneværende periode er valgt: 1. Arne M. Skytteren 2. Per Håvard Tomterstad 3. Tonje W. Botilsrud
4. Anne M. Feragen 5 Inger M. Frette 6. Liv Bekkesletten 7. Per Ivar Berg 8. Johny Solvang 9. Stein Gunnar Moen Liv Bekkesletten og Stein Gunnar Moen har meldt fra at de ikke ønsker gjenvalg. Sittende skjønnsmedlemmer og nye medlemmer som er foreslått i innstillingen, har alle bekreftet at de kan stilles på valg.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-030 15/475 Turid J. Bjerkestrand 29.02.2016 Kommunereformen - valg av alternative sammenslåingsalternativer for Grue Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 016/16 Formannskapet 29.02.2016 024/16 Kommunestyret 11.04.2016 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Rådmannen foreslår at følgende alternativer legges til grunn for det videre arbeid med kommunereform: 1. Dagens struktur 2. Kongsvinger (mot sør) 3. Solør (Grue, Våler, Åsnes) Behandling i FORMANNSKAPET - 29.02.2016 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det ble videre fattet følgende enstemmige vedtak: De tre alternativene i rådmannens innstilling ble vedtatt i prioritert rekkefølge. Følgende prosess for det videre arbeidet med kommunereformen i Grue kommune følges opp høsten 2016: a) Involvering av ulike råd og utvalg, ansatte og deres organisasjoner. b) Gjennomføring av folkemøter innbyggermedvirkning. c) Gjennomføring av rådgivende folkeavstemming. Vedtak i: FS-016/16 Formannskapet foreslår at følgende alternativer i prioritert rekkefølge legges til grunn for det videre arbeid med kommunereform: 1. Dagens struktur 2. Kongsvinger (mot sør) 3. Solør (Grue, Våler, Åsnes) Følgende prosess for det videre arbeidet med kommunereformen i Grue kommune følges opp høsten 2016:
a) Involvering av ulike råd og utvalg, ansatte og deres organisasjoner. b) Gjennomføring av folkemøter innbyggermedvirkning. c) Gjennomføring av rådgivende folkeavstemming. Saksordfører: Ordføreren Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 28.10.2015 Kommmunal- og Videre arbeid med kommunereformen moderniseringsdeparteme ntet 2 S 10.11.2015 Kommunereformprosess i Grue kommune 9 I 29.02.2016 Kommunaldepartementet Tilskudd til vei, bredbånd og andre digitaliseringstiltak i kommuner som vedtar sammenslåing 3 Utredning fra BDO 4 Innbyggerundersøkelse Herav som vedlegg: Saksopplysninger: På bakgrunn av framdriftsplan i gjennomføring av kommunereformen for Grue kommune skal nabosamtaler være avsluttet innen 1.3.2016. Styringsgruppa (formannskapet) ble i sitt møte 25.1.2016 enig om at tre alternativer kan være aktuelle dagens struktur, Solør og mot sør det vil si med Kongsvinger. Det er nå gjennomført nabosamtaler med Våler, Åsnes og Kongsvinger kommune. På bakgrunn av disse samtalene skal det tas stilling til hvilke alternativer som er aktuelle for Grue å gå videre med i prosessen fram mot det endelige vedtaket som skal fattes før 1.7.2016. Følgende alternativer er aktuelle etter nabosamtalene: 1. Dagens struktur 2. Kongsvinger (mot sør) 3. Solør (Grue, Våler, Åsnes) Disse alternativene foreslås blir lagt til grunn for den videre prosessen med kommunereform. Vurdering: Rådmannen foreslår at følgende alternativer legges til grunn for det videre arbeid med kommunereformen: 4. Dagens struktur 5. Kongsvinger (mot sør) 6. Solør (Grue, Våler, Åsnes)
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 16/111 Sigbjørn Sæther 17.02.2016 Salg av eiendom gnr 48 bnr 84 - Columbus eiendom Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 012/16 Formannskapet 29.02.2016 025/16 Kommunestyret 11.04.2016 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. G.nr 48, b.nr. 84 hjemmeloverføres til Columbus eiendom AS for kr. 1,-. 2. Columbus eiendom står for alle kostnader forbundet med overføringen/salget. Behandling i FORMANNSKAPET - 29.02.2016 Roman Drazkowski fremmet forslag om at eiendommen overdras for kr. 20,- pr. m2. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak i: FS-012/16 1. G.nr 48, b.nr. 84 hjemmeloverføres til Columbus eiendom AS for kr. 1,-. 2. Columbus eiendom står for alle kostnader forbundet med overføringen/salget.. Saksordfører: Per Guttorm Haarstad Sakens dokumenter: - Situasjonskart - Diverse korrespondanse - Kommunestyrevedtak 1999 - Målebrev Herav som vedlegg: Situasjonskart
Saksopplysninger: Det foreligger et ønske fra Columbus eiendom AS om erverv av eiendommen G.nr. 48, b.nr.84. på Grinder. Dette er et areal på ca. 8 mål som ligger i front og nord for eksisterende industribygg VI (se kartskisse). Hvebergsmoen Potetpakkeri fikk tilbud i 1998 om kjøp av arealet, som da var benevnt «Restarealet» til en pris på kr. 20 pr m². Hvebergsmoen bekreftet i et brev av 08.april 1999 at de ønsket å overta eiendommen. I et kommunestyremøte 26.04.1999 ble det vedtatt at salget skulle gjennomføres til en pris som gitt i tidligere tilbud. Det ble bekreftet i brev til Hvebergsmoen (20.sept. 1999) at man skulle komme tilbake til overdragelsen etter at arealet var oppmålt og fradelt. Eiendommen ble fradelt og oppmålt til 8522,8 m² - 24.oktober 2000. Det oppmålte arealet skulle tilsi en salgssum på kr. 170.456,-. Etter dette har saken ligget i ro, og det har ikke blitt utført noe salg eller hjemmelsoverføring. Eiendommen står i dag registrert på Grue kommune. Høsten 2015 tok Torill Bakken (Columbus eiendom) kontakt med Grue kommune for å få «ryddet opp» og hjemmelsoverført eiendommen. Det ble hevdet at eiendommen hadde blitt lovet overført med en kjøpesum på kr. 1. av tidligere ordfører. Administrasjonen har ikke klart å oppdrive noe skriftlig informasjon som bekrefter dette. Vurdering: Arealet ligger som en naturlig del av industritomta og bebyggelsen, og området er brukt som om dette var innlemmet i den øvrige eiendomsmassen. Columbus eiendom AS står fast ved at eiendommen er lovet solgt for kr. 1,-, men som det framgår av saksopplysningene finnes ikke denne dokumentasjonen. Rådmannen vurderer dette dit hen at ettersom det har gått så lang tid, og at partene ikke har gjennomført hjemmelsoverføringen tidligere, foreslår rådmannen at man vedtar et salg av eiendommen for kr. 1,-. I tillegg til dette kommer kostnader forbundet med selve overføringen som bekostes av kjøper.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-Q14 16/25 Dag Haugen 11.02.2016 Nedklassifisering av Sæterbrua Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 014/16 Formannskapet 29.02.2016 026/16 Kommunestyret 11.04.2016 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Grue kommune ruster opp Sæterbrua i samsvar med anbefaling fra konsulentfirmaet Rambøl. Investeringen på kr 240.000 + mva finansieres med investeringsmidler for kommunale veger 2016, samt bidrag fra Jernbaneverket og GIVAS IKS som vist i saksframstillingen. Brua åpnes for gående og syklende, men stenges for biler og tyngre kjøretøyer. Behandling i FORMANNSKAPET - 29.02.2016 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-014/16 Grue kommune ruster opp Sæterbrua i samsvar med anbefaling fra konsulentfirmaet Rambøl. Investeringen på kr 240.000 + mva finansieres med investeringsmidler for kommunale veger 2016, samt bidrag fra Jernbaneverket og GIVAS IKS som vist i saksframstillingen. Brua åpnes for gående og syklende, men stenges for biler og tyngre kjøretøyer.. Saksordfører: Ivar Lingaas Sakens dokumenter: Formannskapssak 015/15 Epost fra Jernbaneverket Epost fra GIVAS 2 Rapporter fra konsulentfirmaet Rambøll AS 8 innkomne høringsuttalelser: Brev med 48 underskrifter hvor man ber om å få beholde brua som gang- og sykkelbru. Brev med 55 underskrifter som påpeker at brua er viktig som gang- og sykkelbru, og at vegen de må bruke til omkjøring er i dårlig forfatning. Noen får lengre veg ut på Rv2.
Brev med 4 underskrifter hvor man påpeker at det blir en ulempe for bøndene dersom brua blir stengt for traktor og andre landbruksmaskiner. Brev fra Grue bondelag som oppfordrer Grue kommune om å finne en løsning for å kunne kjøre landbruksmaskiner over brua. Brev fra Torstein A Opdahl som ønsker brua byttet ut med ei ny bru med min 8 tonn akseltrykk. Nevner også at omkjøringsvegen har lav standard. Brev fra Per Løvstad som ber om at Trangsrudsvegen blir rustet opp dersom trafikkmengden på den vegen skal økes. Brev fra Mari Lindberg som mener at brua har vært mangelfullt vedlikeholdt. Brev fra Per Dahl som mener det er greit å stenge brua for bil og traktor, men at han ønsker at brua skal bevares som gang- og sykkelbru. Brev fra Johs L Sorknes som mener at brua bør bevares som et verdifullt kulturminne, men at det er nok å beholde den som gang- og sykkelbru. Herav som vedlegg: Saksopplysninger: På grunn av et brudd i ei søyle har Sæterbrua i lang tid vært stengt for alle kjøretøyer, men har vært åpen for gående og syklende. En rapport fra konsulentfirmaet Rambøll AS vinteren 2014 konkluderte med en utgift på kr 1.320.000 for en totalrestaurering av brua, og et forslag om å rive brua ble behandlet i formannskapssak 015/15. Der ble det bestemt å legge saken ut på høring for å få oppsitternes mening. Innen høringsfristen var det kommet inn 8 høringsuttalelser med i alt 112 underskrifter. Dette vitner om stort engasjement, og viser at brua har betydning for mange. Enkelte ønsker å kunne åpne brua for biltrafikk igjen, og noen vil også åpne den for landbruksmaskiner. En høringsuttalelse med 55 underskrifter var innsendt med ønske om å kunne beholde brua som gang/sykkelveg. Et argument som ble brukt av mange for å beholde Sæterbrua er den dårlige kvaliteten på Trangsrudvegen og Sætervegen øst for Sæterbrua. Begge disse strekningene ble oppgradert med grøfter, stikkrenner og nytt bærelag høsten 2015, og den smale brua over Sorka i Trangsrudvegen vil bli byttet ut med kulvert i løpet av vinteren 2016. Denne standardhevningen vil gjøre det enklere for dem som nå må kjøre en kort omveg for å komme ut på Rv2. Konsulentfirmaet Rambøll har nå utarbeidet en ny rapport som konkluderer med at ved å koste på brua ca 240.000 kr + mva så vil den kunne fungere som gang/sykkelbru i minst 10 år framover. Rambøll tilrår ikke å åpne brua for biltrafikk. Grue kommune har fått til et spleiselag sammen med Jernbaneverket og GIVAS IKS. Jernbanverket har sagt seg villige til å betale reparasjonen av den ødelagte søyla. Dette er beregnet å koste 50.000 kr. GIVAS har en vannledning hengende på brua, og for å slippe å grave ned vannledningen under jernbanelinja er de villige til å bidra med 70.000 kr for å beholde brua. Istandsettingen av brua finansieres dermed slik: Jernbaneverket 50.000 GIVAS IKS 70.000 Grue kommune, investeringsbudsj.2016 120.000 Vurdering: