Plan- og bygningsloven Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll. Konsekvenser for prosjekteringsleder? Advokat/partner Reidar Sverdrup, KLUGE Advokatfirma DA reidar.sverdrup@kluge.no 23 11 00 00
Hva betyr kontroll etter pbl for prosjekteringsleder? Hva er egentlig kontroll etter pbl, og hvordan påvirker dette prosjekteringen? Kan PL ta på seg kontrolloppdrag - generelt? Blir kontrolløren en del av PG? Kan kontrolløren være en del av PG? Kan kontrolløren påvirke PGs arbeid i fremdrift og/eller resultat?
Hva er grunntanken i ansvarssystemet? Ot.prp. nr 39 (1993-1994) pkt 4.4.1.1: Et viktig hovedprinsipp i forslaget er at ansvar i utgangspunktet skal legges hos den aktør som har reell mulighet til å påse at feil ikke oppstår 3
Nærmere om ulikheter i begreper og definisjoner pbl Tiltakshaver Faglig ledelse Tiltaket Kommunen, SØK, PRO, UTF, kontroll Ansvar: Offentligrettslig (overfor kommunen) (ansvarsrettsystemet) Ansvarsretten i byggesaken avgjør innhold/omfang/rekkevidde NS 8401 mv Oppdragsgiver/byggherre Representant Oppdraget RIV, RIB, RIE, ARK, LARK osv Ansvar: Privatrettslig - mellom oppdragsgiver/-taker (kontraktsansvar) Arbeidet må overholde lov mv.. Ny kontrollstandard pr 1.9.13 NS 8404 4
Ansvarsbelegging Fordeling av ansvar for ivaretakelse av krav: Alle offentlige krav Alt skal være belagt med ansvar RIB Plan- og bygningslov Forskrifter, TEK10, SAK10, Kommunale vedtekter (til 2018), Plan, planbestemmelser Rammetillatelse, dispensasjonsvilkår = 100% RIGEO RIBR ARK LARK RIV SØK 5
Oppdeling i tiltaksklasser SAK10 9-3 betydning for KTR Tiltaksklasse 1 : tiltak / oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, mangler eller feil fører til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Tiltaksklasse 2 : tiltak / oppgaver av a) liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, mangler eller feil kan føre til middels til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller b) middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til små til middels konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Tiltaksklasse 3 : tiltak eller oppgaver av a) middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller b) stor kompleksitet og vanskelighetsgrad. SØK foreslår klasse i samråd med foretakene, kommunen bestemmer. KTR må ligge i samme klasse som det arbeid som kontrolleres. 6
Krav om uavhengig kontroll er i kraft fra 1. januar 2013 7
Reglene om kontroll Pbl 23-7: Pbl 24-1 og 24-2: Ansvarlig kontrollerende Obligatorisk uavhengig kontroll SAK10 5-3: SAK10 11-1 (3) og 11-2 (4) SAK10 12-5: SAK10 13-5: SAK10 14-1 til 14-8: Gjennomføringsplan Kvalifikasjonskrav kontrollerende Kontrollerendes ansvar (oppgaver) Sentral godkjenning områder ktr Hvem, hva og hvordan HO-1/2012 Veileder om uavhengig kontroll DiBK for de obligatoriske ktr.områdene (NS 8404 Alminnelige kontraktsbestemmelser for oppdrag om uavhengig kontroll fra 1.9.13) 8
Oversikt over oblig. kontrollområder og tiltaksklasser (Fra DiBKs veileder) 9
Når kan det bli pålagt uavhengig kontroll? PBL 24-2, SAK10 14-3 Krav om kontroll etter kommunens vurdering Helt vilkårlig? Nei, men nesten i følge forskriftsteksten: Dersom det på grunnlag av planbestemmelser, forhåndskonferanse, søknadsbehandlingen eller ved tilsyn anses å foreligge forhold som gjør det nødvendig med kontroll for å sikre kvalitet i det ferdige bygget Fra VSAK 14-3: Først: Kommunen har en viss skjønnsmessig adgang til å kreve uavhengig kontroll i tillegg til de obligatoriske kravene basert på lokale forutsetninger. Deretter: I realiteten når kommunen vil, jf VSAK side 178 (versjon pr 3. oktober 2013), jf neste foil 10
Når kan det bli pålagt uavhengig kontroll? Eksempler på slike tilfeller: usikkerhet om lokale miljøforhold eller grunnforhold, kommunen har dårlige erfaringer med de foretakene som benyttes, der det tas i bruk byggemetoder eller byggeprodukter som er nye, andre forhold der det av en eller annen grunn er påvist særlig usikkerhet. fast kommunal praksis (for eksempel Trondheim og Oslo) 11
Eksempler på kommunal beslutning om kontroll SAK10 14-3 Trondheim kommune: Arkitektur Brannsikkerhet Konstruksjonssikkerhet Geoteknikk Lydforhold og vibrasjoner Miljøsanering Oslo kommune: Brannsikkerhet Bygningsfysikk Geoteknikk Støy Energi Forutgående ulovlighet Konkret vurdering av aktuelle fagtema Begge kommuner har detaljeringer til disse punktene, sjekk nettsidene til hver enkelt kommune for presiseringer. 12
Innledende oppsummering 13 For de deler av det omsøkte tiltak som lovgiver har vedtatt obligatorisk kontroll for i SAK10 vil prosjekterende og utførende kunne legge DiBKs veileder til grunn både med tanke på hva som skal kontrolleres, på hvilken måte og i hvilket omfang/grundighet. Krav om uavhengig kontroll for andre deler av tiltaket, vil måtte ta utgangspunkt i lovens og forskriftens begrepsbruk sammenholdt med formålsbetraktninger i tillegg til forarbeidene. I så fall er det nærliggende med en mer omfattende kontroll enn den som følger av veilederen fra DiBK. Den utarbeidede standardavtalen NS 8404 kan og bør brukes hva gjelder partenes privatrettslige avtale om kontrolloppdrag.
Det som skal omsøkes, godkjennes, bygges, kontrolleres og leies ut Krav til løsning/funksjon, fremdrift og økonomi. - Hva skjer hvis det blir avvik mellom de fire «spesifikasjonene» av hva som skal bygges? Entreprenør/ rådgiver/ ansvarlige foretak Kravspesifikasjon 2 entr.avtale Utbygger/ tiltakshaver Kravspesifikasjon 1 - leieavtale Leietaker Kravspesifikasjon 3 - søknad Kontroll SØK Kommunen 14 Kravspesifikasjon 4 - KTR
Hvem kan være kontrollør? (Uavhengighet) Kriterier, jf SAK10 14-1: Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeid som kontrolleres. Ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke. Veileder: Til første ledd Kontrollforetaket må være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. Foretaket kan ikke ha kontrollfunksjon i tiltak der det også har en av de øvrige funksjonene, og kontrollen omfatter arbeid som gjøres av foretaket under disse funksjonene. Dette følger av at egenkontroll ikke lenger eksisterer som selvstendig, alternativ kontrollform 15
SAK 10 14-1, ANDRE OG TREDJE LEDD Kontrollerende foretak skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen. Dette skal bekreftes i ansvarsrettssøknaden, og gjelder både i forhold til tiltakshaver og foretak som utfører arbeid som skal kontrolleres. Stikkord: Rammeavtaler Forholdet til oppdragsgiver Forholdet til den som blir kontrollert hva med PG og solidaransvarsavtaler? Totalentrepriser Der det er tvil om tilknytningen kan påvirke kontrollen, skal det beskrives i ansvarsrettssøknaden, og kommunen skal avgjøre om ansvarsrett kan gis. Kommunen skal avslå søknad om ansvarsrett dersom den finner at det er så sterk tilknytning at det kan påvirke kontrollen, eller at uavhengigheten på andre måter ikke er tilstrekkelig. 16
Veileder: Regelverket forutsetter dessuten stor aktsomhet hos kontrollforetak slik at en oppfyller både kravet til egen juridisk enhet og kravet om at kontrollen ikke skal være påvirket av en eventuell relasjon Virksomheter som oppfyller det organisatoriske kravet til uavhengighet, som egen juridisk enhet, må i tillegg legge til rette for at ansattes eller innleides individuelle forhold ikke kommer i konflikt med kravet til uavhengighet Når foretaket erklærer uavhengighet, bekrefter det at foretaket oppfyller kravet til organisatorisk uavhengighet og at det ikke foreligger personlige eller økonomiske bindinger som kan påvirke kontrollarbeidet. I praksis vil spørsmålet om uavhengighet også avhenge av graden av skjønnsmessige vurderinger i kontrollarbeidet 17
Hvem kan kontrollere - kompetansekrav SAK 11-2 4. ledd: Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra det omsøkte kontrollområdet, dvs. hhv. prosjektering og/eller utførelse i tillegg til kontroll. VSAK: Foretaket må dokumentere at det har personell med relevant praksis fra prosjektering og/eller utførelse av tiltak i tillegg til kvalifikasjoner innenfor kontroll. Praksis må være fra tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse. Siden kontrollområder vil kunne omfatte både prosjektering og utførelse eller en av delene, åpner kvalifikasjonskravet for dette ved et og/eller-krav. Kvalifikasjonskravet gjelder ikke bare de områder som skal kontrolleres, men også kvalifikasjoner fra selve kontrolloppgaven. Kravet om praksis fra kontrollarbeid kan oppfylles gjennom erfaring med kontroll av andres arbeid, for eksempel som prosjekteringsleder, byggeleder, ekstern kvalitetsleder, takstmann mv. 18
Kontrollerendes oppgaver og ansvar SAK10 12-5 og kap 14 a) å planlegge og gjennomføre kontroll, samt foreta sluttkontroll b) å levere grunnlag for gjennomføringsplan innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide sluttrapport og kontrollerklæring ved avsluttet kontroll som viser hva som er kontrollert, hvilke avvik som er avdekket og hvordan avvikene er behandlet c) å kontrollere at tiltaket er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og melde fra til de aktuelle ansvarlige foretak om avvik som avdekkes d) å påse at avvik blir lukket, melde fra til ansvarlig søker om avvik som ikke blir lukket av det ansvarlige foretak, og melde fra til kommunen dersom avvik ikke blir lukket i tiltaket e) å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig kontrollerende, og bidra til å koordinere kontrollen der det er flere ansvarlig kontrollerende f) underleverandør uten egen ansvarsrett, jf. 12-6 tredje ledd. 19
Veileder fra DiBK HO-1/2012 for de obligatoriske kontrollområdene Oppbygning og innhold: Kontrollområder SAK 10 14-2 første og andre ledd Tidspunkt for kontroll kontrollerklæring brannkonsept ved IG Kontrollerkl. PRO og UTF bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk senest ved FA (!) Gjennomføring av kontroll SAK 10 14-6 og 14-7 detaljert gjennomgang Håndtering av avvik SAK 10 1-2 (j), jfr 12-5 Rutinemaler for kontrollforetak for hhv ttk 1 og ttkl 2 og 3 Kontrollprosess i 6 trinn. Rutinemaler for kontroll i tkl 1 samt tkl 2 og 3 Sluttkontroll SAK 10 14-8 annet ledd Uavhengighet og ansvar SAK 10 14-1 og 12-6 Kommunens saksbehandling Uavhengighet, tiltaksklasser, reaksjoner, kommunale kontrollkrav, maler 20
Gjennomføring av kontroll 21
Hjelpemidler til rutine se veileder pkt 7 - Melding om kontroll og innhenting av dokumentasjon - Gjennomgå dokumentasjon - Gjennomføre inspeksjon - Rapportering - Rapport fra målinger - Sjekklister - Fotografier - Tegninger med kontrollanmerkninger - Møtereferater 22
Særlig om brannsikkerhetskonsept veileder: Brannsikkerhetsstrategien er den overordnete planen for hvordan fastsatte mål for brannsikkerheten skal oppnås. Konseptet er sammenstillingen av krav og ytelser som er grunnlaget for detaljprosjekteringen, inklusive branntegninger. Det skal påvises i kontrollen at brannkonseptet definerer de nødvendige ytelsene (kravene) som skal oppfylles i detaljprosjekteringen og at det er verifisert at forskriften er oppfylt. Gjennomføring av kontrollen utføres og dokumenteres i to deler Formålet med overordnet kontroll av dokumentasjonen er å undersøke om den inneholder de nødvendige opplysninger om byggverket og hvordan brannsikkerheten er ivaretatt. Formålet med kontroll av verifikasjon ved analyse er å undersøke på overordnet nivå hvorvidt verifikasjonen for ivaretakelse av brannsikkerheten er faglig akseptabel. Det skal kontrolleres at oppfyllelse av forskriftskrav er verifisert. Det skal ikke gjennomføres en ny analyse. 23
Kontroll av prosjektering - Bygningsfysikk Det skal foreligge dokumentasjon på at krav til energieffektivitet iht. TEK10 14-2 er oppfylt Kontroll av dokumentasjon på at krav til energieffektivitet iht. TEK10 14-2 er oppfylt, enten ved at: - energitiltak i TEK10 14-3 er oppfylt, eventuelt med omfordeling, eller - energirammekrav i TEK10 14-4 ikke overstiges. For begge metodene skal det kontrolleres at minstekravene i 14-5 oppfylles. Kontroller at følgende inngår i produksjonsunderlaget: - vertikalsnitt som viser plassering av dampsperresjikt og vindsperresjikt i yttervegg og tak samt i overgangen yttervegg/takkonstruksjon, eventuelt alternativ dokumentert løsning. - oppbygning av tak og terrasser med membran samt avslutning av membran mot tilstøtende bygningsdeler. 24
Kontroll av prosjektering - Konstruksjonssikkerhet For prosjektering er kontrollkravet for konstruksjonssikkerhet begrenset til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem Kontroll av statiske beregninger gjøres ved stikkprøvekontroll av: - beregningsmessige laster - lastforutsetninger er valgt i henhold til NS-EN 1991 eller likeverdig standard - global likevekt - påse at alle ytre laster er i likevekt med tilsvarende lastopptak i grunnen - at tverrsnitt og materialegenskaper fremgår for kritiske snitt - de snitt i den statiske modellen som har de største påkjenningene og som er dimensjonerende for tverrsnittet og at valgt statisk modell for hovedbæresystem er representativt for primære bærekonstruksjoner slik disse fremgår av prosjekteringsgrunnlaget 25
Kontroll av prosjektering Geoteknikk Påse at det foreligger kvalifisert undersøkelse av grunnforholdene for å bestemme geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse for den geotekniske prosjekteringen. Det er ikke forutsatt at faglige forhold i geoteknisk rapport må overprøves i kontrollen, men det skal påses at geoteknisk rapport foreligger og at prosjekteringsarbeidet er plassert i geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse 26
Tilstrekkelig detaljprosjektering Kontroll av tilstrekkelig detaljprosjektering kan i praksis gjennomføres ved: innhenting av tegningslister for produksjonsunderlag som foreligger ved oppstart av byggearbeidet innen kontrollområdet prosjekteringskontroll jf ovenfor 27
Avviksbehandling forholdet til PRO Avvik SAK 1-2 j): Manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven Avvik som avdekkes under kontroll skal dokumenteres og meldes til de ansvarlige foretakene Ansvarlig prosjekterende eller utførende foretak har ansvar for å lukke avviket Der feil i prosjektering avdekkes under utførelse eller etter at arbeid er utført, vil det være prosjekterendes ansvar å omprosjektere og utarbeide nytt produksjonsunderlag som grunnlag for ombygging. Avvik lukkes ved ombygging i samsvar med revidert produksjonsunderlag. NB her kan det åpnes for erstatningskrav Det skal ikke gjøres en ny kontroll av tegninger eller utført byggearbeid, det er tilstrekkelig å konstatere at avviket er bekreftet lukket 28
Åpent avvik Hvis den avtalte, eller evt. utvidede frist for lukking overskrides, skal kontrollforetaket varsle søker. I de tilfellene hvor avvik ikke er lukket, også etter at søker er underrettet og avtalte frister er utløpt, skal kontrollforetaket melde til kommunen om at det foreligger et åpent avvik Når avvik ikke er lukket innen fristene, skal sluttrapporten angi at det foreligger åpne avvik. Med dette vil kontrollforetakets ansvar etter SAK10 være avsluttet. 29
Hvordan håndtere avvik? Figur 6.1.1 Avvik er avdekket i kontroll Foretak aksepterer og utbedrer avvik. Rapport om lukket avvik til kontrollforetak. Kontrollforetak utsteder kontrollerklæring som grunnlag for ny status i gjennomføringsplanen. 30
Gangen i håndtering av avvik forts. Figur 6.1.2 Avvikshåndtering Avvik meldes ansvarlig foretak og søker uten at avvik utbedres. Melding om åpent avvik sendes kommune. Kommunens valg er: - opprette tilsynssak - gi pålegg om utbedring med varsel om tvangsmulkt - avslå midlertidig brukstillatelse / ferdigattest pga åpent avvik - utstede midlertidig brukstillatelse / ferdigattest fordi man ikke finner avvik. 31
Flytskjema for kontrollprosessen håndtering av avvik 32
Kontrollforetakets ansvar SAK10 12-5 Ikke ansvar for retting eller lukking av avvik, ikke ansvar for valg eller dokumentasjon av løsninger Fra veileder: Når kontroll er gjennomført i overensstemmelse med rutiner i system (planlegging, gjennomføring og rapportering) og veileder om kontroll vil foretaket være ansvarsfri, også dersom avvik ikke blir lukket eller avvik ikke blir avdekket. Er ikke ansvarlig for hele tiltakets kvalitet, bare for at kontrollen innen kontrollområdet blir gjennomført. Hva da med kontroll utenom obligatoriske områder? Etter kontrakt Etter vedtak fra bygningsmyndighetene 33
Kommunens saksbehandling - avvik Kommunen har ingen plikt til å ta stilling til en slik uenighet om tekniske løsninger Ansvaret for oppfyllelse av kravene ligger hos de ansvarlige foretakene, dvs. ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Alternativt kan kommunen: avvente avklaring av avviksforholdet fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak han engasjerer opprette tilsynssak, herunder kreve ytterligere dokumentasjon gi pålegg om retting og varsel om tvangsmulkt avslå midlertidig brukstillatelse / ferdigattest fordi det foreligger et åpent avvik og dermed brudd på regelverket utstede midlertidig brukstillatelse / ferdigattest hvis kommunen finner samsvar eller at overtredelsen er bagatellmessig 34
Uttalelse fra KRD i klagesak om forholdet tilsyn kontroll Kommunen bør ( ) utvise forsiktighet med å gå for dypt inn i vurderinger av om løsninger er gode nok, herunder overprøve disse, da det kan medføre at kommunen påtar seg et ansvar enten direkte eller indirekte. (Vedtak KRD 31. januar 2012, spm om tilbaketrekking av ansvarsrett) - KRD har under Byggesaksdagene 12. april 2012 videre påpekt at - det finnes en grense for tilsyn uten at kommunen risikerer erstatningsansvar - Kommunen skal ikke godkjenne kontrollen pr sak eller fungere som overkontrollør - Dette vil bli annerledes om det er konkrete krav eller funksjonskrav (på spissen ved tilsyn med funksjonskrav). KRD påpeker at loven ikke har som intensjon at kommunene skal bygge opp kompetanse for å avgjøre hva som er gode nok løsninger ved funksjonskrav. - Ansvaret ligger hos de ansvarlige foretakene (derav begrepet). - Hva innebærer disse uttalelsene for avklaring av uenighet mellom PRO/UTF KTR om avvik? 35
Takk for oppmerksomheten! Kontaktinfo: Advokat/partner Reidar Sverdrup KLUGE Advokatfirma DA reidar.sverdrup@kluge.no 23 11 00 00 917 26 469 36