Pilegrimsvandring 2014 Lillehammer Trondheim Odd Inge Vistad NINA - Avdeling for naturbruk
3 sjølvregistreringskasser
Om registreringa Frå slutten av juni og ut september 2014 Øyer, Vårstigen og Skaun 144+134+126 = 404 utfylte skjema Er dette bra registrering? Teljar i Øyer: 443 passering (29/5-31/12), derav 354 mot nord Sannsynleg: Meir enn halvparten «har skrive seg inn», i alle fall i Øyer-kassa.
Kvar kjem vandrarane frå? 45 Nasjonsfordeling % 40 35 30 25 20 15 10 5 0
Kjønn og alder Kvinner 54 %, og snittalder 46 år (eldste er 77 år)
Turfølgje? Organisert? Motorisert? 1/3 går aleine 1/3 som par 1/3 i større grupper Organisert? Motorisert? Berre 12 % i organiserte grupper Berre 15 % brukar delvis motorisert transport
På langtur? Dei fleste skal til Trondheim!
Kor lang tur? 33 personar/grupper på dagstur: snitt 3,5 timar Frå 1 til 10 timar 347 personar på fleirdagars tur: Snitt 20 dagar Frå 1 til 100 dagar. 40 % seier pilegrimsvandringa var del av ein lenger ferietur.
Kvar har dei overnatta? Benyttede overnattingsalternativ Andel Pilegrimsherberge 32% Åpen himmel 18% Gjestegard 16% Vertshus/Fjellstue 13% Hotell 13% Annet 9%
Mange fyrstegongs pilegrimar Gått HER (der kassa sto) før? Gått denne pilegrimsleia før? Gått andre pilegrimsleier før? 87 % NEI 77 % NEI 53 % NEI
Informasjon frå..? Informasjon om pilegrimsleden Andel Nasjonsfordeling? Internett/App 23% Særleg utanlanske Bekjente/vener 20% Alle Skriftlig media/bøker 19% Særleg tyske Alltid visst om 14% Særleg norske Pilegrimssenter 10% Alle Annet (variert, men NB: TV, aviser) 10% Særleg utanlanske Turistinformasjon 3% Særleg tyske
Motiv, kvalitetar ved turen (snitt, alle) (skala: 1=ikkje viktig, 2=litt viktig, 3=svært viktig) Nasjonane like! Nasjonane like!
Kvalitetar, fordelt på nasjon: Særleg mange Nordmenn som har svara 3 (svært viktig) på motiva: Å gå lenge (saman med Andre utlendingar ) Å bruke kroppen (delvis saman med tyskarar ) Vandre saman med andre (delvis saman med Andre utlendingar ) Vegens brukshistorie (saman med Andre utlendingar ) Særleg mange Tyskarar har svara 3 på motiva: Å gå aleine (saman med Andre utlendingar ) Ro og ettertanke (saman med Andre utlendingar ) Møte lokalbefolkning (saman med Andre utlendingar )
Er vandrarane «Puristar»? syn på tilrettelegging og det å møte andre, i sitt «idealområde» Skala 1-7: 1=Svært negativt, 4=Nøytralt, 7=Svært positivt
Syn på hytter med servering og senger? 25,0 Hytter med overnatting, mat... 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1 2 3 4 5 6 7
Syn på god skilting ved stistart, kryss.. 80 God skilting 70 60 50 40 30 20 10 0 2 3 4 5 6 7
Pilegrimsleia, som idealområdet? 60,00% Samsvar med idealområdet? 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% 1 2 3 4 5 Skala 1-5: 1= absolutt ikkje samsvar, 5= fullt samsvar. For dei fleste når ikkje denne ruta heilt opp til «idealområdet» - særleg pga. delvis for dårleg merking, skilting
Pilegrimslei, også gjennom Forollhogna Nasjonalpark Pilegrimsleia er den einaste merka stien i Forollhogna, og pilegrimar er berre ein mindre del av total bruk i nasjonalparken
Undersøking i Forollhogna, vha. 26 svarkasser i 2014 Berre ei av 26 kasser fangar opp ferdsel langs pilegrimsleia i Forollh. Sjå purismegrad for Forollhogna på neste bilete, sml med funna frå Gudbrandsdalsleia.
(NB: Her er svarskalaen delvis snudd slik at høg verdi = mest puristisk). Poenget er «våre» pilegrimar er relativt lite puristiske sml. med dei fleste andre grupper dvs. dei set pris på tilrettelegging (særleg knytt til merking, skilting av ruta) og OK (nøytralt) å møte andre folk.
Kommentarar, forslag om tiltak Totalt 187 svar. Halvparten om stien, merking, skilting: Det aller mest gjeld ønskje om (periodevis) betre merking og skilting må bli like bra langs heile ruta. Nokon ønskjer meir stokklegging i våte parti, ønskje om å kome vekk frå asfalterte strekk. Tips: set opp eit merke LIKE ETTER kryss, stidele som ei stadfesting om at dei har gått rett. Manglar informasjon når bruer er blitt borte. Behov for å rydde stiar betre (slått, vindfall mm). Fare for forveksling med andre stiar. mm. Andre poeng: Avstands-/systematisk km-skilting Ønskjer fleire stader å fylle vatn, informasjon om vatn, og der ein IKKJE bør drikke vatn. Ønskjer fleire stader med billig overnatting, og leirplassar/gapahukar. Ønskje om historisk informasjon (på fleire språk). Opne kyrkjer Kafear Stader å få kjøpt mat Benkar / stokkar hist og her. Mindre avstand mellom overnattingsstader Snakkar negativt om enkelte lokalitetar Guidebok på engelsk mm. Og: «Enkelte lokalfolk veit for lite om pilegrimsvegen» (poeng i høve neste side)
HERITAGE ROUTES - Forskingsprosjekt NFR (2015-2017) Samarbeid: NINA, Senter f. Bygdeforsking og NIKU. Hovudmål er å studere: Korleis kulturarv og kulturmiljø kan bidra til stadutvikling Korleis ulike verkemiddel og samarbeidsformer best kan gje bidrag til berekraftig forvaltning. Pilegrimsleia (Gudbrandsdalsleia) og Telemarkskanalen (studiekommunar enno uavklart) Stikkord: Ulike aktørar, ulike interesser, ulik forståing, samarbeid, utvikling og ivaretaking. Slow travel både turist- og lokalsamfunnsperspektiv. Klima-ambisjon.