JUNI 2010 FISKEHELSE. Ny kunnskap om østersparasitt og sykdommen marteiliose. ... side 10

JUNI 2010 FISKEHELSE Ny kunnskap om østersparasitt og sykdommen marteiliose... side 10

Fagtidsskriftet Fiskehelse INNHOLD ISBN 978-82-8208-019-4 Utgiver: Tekna Fiskehelseforeningen Faglig gruppe i Tekna www.fiskehelseforeningen.org Adresse: Tekna Fiskehelseforeningen Postboks 2312 Solli 0212 Oslo Redaksjonen Redaktør: Kjetil Korsnes kjetil.korsnes@hibo.no Redaksjonsmedarbeider: Jostein Grip jostein.grip@gmail.com Layout: Anne Edholm anne.edholm@tekna.no Medlemskontakt Tekna etablerer ny faglig gruppe Tekna Havbruk... 4 Viral Hemarogisk Septikemi Virus (VHSV) langs Norskekysten, Sandlund et al.... 7 Ny kunnskap om østersparasitten Marteilia refringens /M. maurini mulige implikasjoner for Norges fristatus for sykdommen marteiliose, Mortensen et al.... 10 Smittespredning resultater fra forskningsprosjektet AREAPATHOGEN, Mortensen et al.... 14 How to keep your business healthy! Chun Li... 17 Stikkvaksinering av torsk - sammenligning av vekst og bivirkninger, Hanche-Olsen et al.... 20 Skriveveiledning til fagtidsskriftet Fiskehelse... 26 Spørsmål eller kommentarer til styret i Fiskehelseforeningen sendes til: medlemskontakt@tekna.no Vi ber om at medlemmer som har fått ny epostadresse melder fra til medlemskontakten, slik at informasjon fra foreningens styre når ut til dere. Forside illustrasjon: Steinbit @ Futurestep 2

Annonsering i tidsskriftet Fiskehelse Fiskehelse utgis av Fiskehelseforeningen, en faglig gruppe i Tekna. Målgruppen for tidsskriftet er fiskehelsebiologer, veterinærer, konsulenter, forskere, forvaltning, oppdrettere og andre interesserte i fagfeltet. Bladet finansieres av annonser og abonnement. Pris på annonser: Helside kr 3 000 Halvside kr 1 500 Prisene er ekskl. MVA Fiskehelse inneholder faglige artikler der forskere og andre fagfolk skriver om aktuelle problemstillinger innenfor fiskehelse og akvakultur. I tillegg er det presentasjoner av mastergrader i fiskehelse og informasjon fra Fiskehelseforeningen. Henvendelser angående annonser i tidsskriftet Fiskehelse sendes til: Kjetil Korsnes kjetil.korsnes@hibo.no Abonnere på tidsskriftet Fiskehelse Ved å abonnere på tidsskriftet Fiskehelse får du aktuell informasjon om hva som foregår innenfor fagfeltet akvakultur og fiskehelse. Bladet koster kr 100 pr. utgave. Abonnement opprettholdes inntil eventuell oppsigelse. Studer fiskehelse! Profesjonsstudium i fiskehelse/akvamedisin - Norge trenger flere fiskehelsebiologer - Kan fisk få influensa og feber? Blir de like slappe som oss mennesker? Hvordan er det å være syk når man er fisk, og hvordan blir man frisk? Kan man vaksinere en fisk? Disse og mange andre spørsmål jobber fiskehelsebiologer med å besvare. Noen har vi funnet svar på, men det er mange gåter. Hvis du har interesse for dyrehelse, biologi og bioteknologi, og har en realfaglig bakgrunn fra videregående skole, har du gode forutsetninger for å studere fiskehelse/akvamedisin. Fiskehelsebiologer utdannes til å arbeide med biologiske problemstillinger i skjæringspunktet mellom fiskehelse, miljø, produksjon og teknologi, dermed har de en nøkkelrolle i Norges viktigste fremtidsnæring, fiskeoppdrett. Henvendelser angående abonnement sendes: Tekna Fiskehelseforeningen fiskehelse@tekna.no Artikler i tidsskriftet Fiskehelse Er du interessert i å skrive en artikkel i tidsskriftet Fiskehelse, kan du ta kontakt med redaktør. For skriveveiledning til fagtidsskriftet Fiskehelse, se s. 26. Se mer om fiskehelse på youtube.com/studerfiskehelse fiskehelse@tekna.no www.fiskehelseforeningen.org 3

Tekna etablerer ny faglig gruppe Tekna Havbruk Kjetil Korsnes, Tekna Fiskehelseforeningen, Postboks 2312 Solli, Dronning Mauds gt. 15, 0201 Oslo, kjetil.korsnes@hibo.no Tone K. Juel, Tekna Kontaktperson Tekna: Eli Haugerud, eli.haugerud@tekna.no Tekna Havbruk er en ny faggruppe opprettet i juni 2010. Den har blitt til gjennom informasjonsmøter arrangert i Trondheim, Oslo, Tromsø og Bergen. Oppmøtet har vært bra og har samlet flere engasjerte folk fra bransjen. Det viste seg at det er både behov for og ønske om en havbruksgruppe i Tekna. Bakgrunn Havbruks- og fiskerinæringen er en svært stor sektor der mange teknologer jobber, og er Norges nest største eksportnæring etter olje. Tekna har mange medlemmer som har sitt daglige virke innenfor denne sektoren, men det har ikke 4

5

vært en faggruppe eller faglig gruppering som fanger opp disse medlemmene og ivaretar deres faglige interesser. Den eneste faggruppen som ligger i randsonen er Tekna Fiskehelseforeningen (FHF), men denne er i utgangspunktet dannet for å ivareta yrkesgruppen fiskehelsebiologer som har egen autorisasjonsordning. FHF får stadig henvendelser fra Tekna-medlemmer som jobber innenfor havbruk og ønsker seg inn i FHF. I tillegg får FHF alle høringer relatert til havbruk og fiskeri, men har ikke kapasitet til å besvare alle. Etablering av en faggruppe Havbruk vil representere en styrking av fagsiden i Tekna, og samtidig være en god plattform for å rekruttere nye medlemmer fra denne næringen. En ny faggruppe innen havbruk vil også kunne samarbeide tett med Tekna Fiskehelseforeningen. Etablering av Tekna Havbruk Med dette utgangspunktet ble det tatt initiativ til å danne en egen faggruppe innenfor havbruk. Informasjonsmøter ble arrangert gjennom Teknas avdelinger i de største byene, der hensikten var å få innspill på hva en slik faggruppe skal inneholde og hvordan den kan etableres. Det kom rundt 10-20 personer på hvert av disse møtene, og interesserte ble oppfordret til å delta i interrimstyret. I alt 12 personer har etter disse møtene meldt sin interesse for å sitte i dette interimstyret for faggruppen. Disse vil sitte som fungerende styre inntil første årsmøte formelt velger et styre. Interimsstyret vil være med å starte Havbruksgruppen og utforme forslag til hva gruppen skal jobbe med og hvilke aktiviteter den skal ha. Alle er derfor invitert til å komme med innspill på faglig aktivitet (se kontakt info nederst). Første møte for interrimstyret et satt til 27. august i Bodø. Faglig aktivitet På møtene kom det fram flere forslag til faglig aktivitet. Et viktig moment var at gruppen bør være tverrfaglig, også ved sammensettingen av styret i faggruppa. Den bør legge fokus på næringen og ha aktiviteter som gjenspeiler alle sidene av bransjen. Samarbeid med andre lignende aktører i bransjen og nettverksbygging ble også fremhevet som viktig. Det ble også foreslått at Havbruksgruppa skal jobbe med å få fram viktigheten av havbruk som næringsvei i Norge. Hvem kan bli medlem? Etter R-møtet i 2009 er Teknas faglige grupper åpne for alle Teknas medlemmer. En kan være medlem av flere faggrupper, f eks både Tekna Havbruk og Tekna Fiskehelseforeningen. Hvert enkelt medlem må aktivt melde seg inn i de faglige grupperinger som er av interesse. Etter interrimstyrets møte i august vil det bli sendt ut informasjon pr epost til de som har meldt sin interesse for gruppen. Interesse kan meldes til Tekna Havbruk, Eli Haugerud, eli.haugerud@tekna.no. 6 Tekna - en fagforening for deg som ønsker et bredt faglig tilbud Tekna arbeider aktivt med å fremme rekruttering, utdanning, forskning og utvikling innen teknisknaturvitenskapelige fagområder. Mer informasjon om faglige arrangementer: www.teknakurs.no Mer informasjon om Teknas faglige grupperinger: www.tekna.no (Fagmiljøer)

Viral Hemoragisk Septikemi Virus (VHSV) langs Norskekysten Glade toktkamerater utenfor Svolvær. Fra venstre: Ann Kristin Jøranlid, Nina Sandlund og Rolf Hetlelid Olsen. Foto: Rolf Hetlelid Olsen Nina Sandlund, Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen, nina.sandlund@imr.no Øivind Bergh, Havforskningsinstituttet Renate Johansen, Veterinærinstituttet I 2009 startet prosjektet Viral Haemorrhagic Septicaemia Virus (VHSV) in wild and farmed fish in Norway hvor Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet samarbeider om å få frem økt kunnskap om smittefaren av VHS-virus mellom villfisk og oppdrettsfisk. Prosjektet skal gå over tre år, ut 2011. En viktig del av dette prosjektet er screening av ulike ville fiskebestander for VHS-virus i norske kystnære farvann. Flere av Havforskningsinstituttets tokt vil bli brukt for å samle inn materiale. Viral hemoragisk septikemi (VHS), tidligere kalt Egtvedsyke da den første gang ble påvist i Egtved, Danmark, i slutten av 1940-årene på regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i ferskvann. Selve viruset ble første gang påvist ved dyrking i cellekultur av Mogens Jensen i 1963. VHSviruset er et negativt enkelttrådet RNA ( ssrna) virus i familien Rhabdoviridae, genus Novirhabdovirus. Dette viruset er kjent for å være tilpasningsdyktig med mange potensielle verter. Hittil er viruset isolert fra mer enn 50 arter, og både ferskvanns- og saltvannsfisk er rapportert å være bærere av ulike varianter av viruset. Et verdenskart med alle VHS-virus påvisninger kan studeres på følgende link: www.fishpathogens.eu/vhsv/geo_distribution.php. Viruset kan forårsake systemisk infeksjon i fisk, og dødeligheten varierer med fiskeart, livsstadium og genotypen av viruset. Både i oppdrett av regnbueørret og piggvar (Scophthalmus maximus) har VHS vært et problem. Det er ikke uvanlig at dødelighet hos regnbueørretyngel ligger opp mot 80-100 %, mens dødeligheten hos eldre og større regnbueørret ofte er noe lavere (Review av Skall et al. 2005). Det samme gjelder for piggvar. VHS-virus har ikke blitt påvist ved temperaturer over 18 C og utbrudd kommer gjerne om våren ved varierende eller hurtig stigende temperaturer. Viruset er påvist på laks i Nord-Amerika, men hittil har ikke viruset vært påvist på laks i Europa. I Norge har både laks og regnbueørret i oppdrett vært overvåket for VHSvirus gjennom et overvåkningsprogram som startet i 1994. I direktiv 91/67 EEC, som dette overvåkningsprogrammet baserer seg på, heter det seg at i løpet av en toårsperiode skal alle oppdrettsanlegg med arter mottakelige for VHSvirus, undersøkes. Prøver av milt, hodenyre og enten hjerte eller hjerne fra tretti fisk fra hver lokalitet undersøkes vha dyrking i cellekultur. Patologi Et tegn på infeksjon kan være unormal svømmeaktivitet. Fisken kan observeres med svømmende i spiral/sirkel i overflaten. Ytre tegn kan være utstående øyne (eksoftalmi), 7

blødninger ved øyne og finnebasis, mørk pigmentering og bleke gjeller. Lesjoner i hud kan også forekomme. Av indre tegn er væske i bukhulen (ascites) og blødninger på indre organer som lever, milt og tarm er vanlig. Histologiske undersøkelser viser ofte nekroser i hematopoietisk vev (milt, nyre lever). Det er også gjerne i disse vevene man påviser viruset vha immunhistokjemi. Sykdommen kan også forekomme i en nervøs form, der viruset først og fremst er å finne i nervevev. I slike tilfeller observeres blødninger og nekroser i hjernen. I VHS-utbruddet på regnbueørret i Storfjorden 2007 ble både hemoragisk og nervøs form observert (Dale et al. 2009). Første påvisning av viruset på marin fisk skjedde først i 1979 da viruset ble isolert fra torsk i Østersjøen (Jensen og Larsen 1979). Utbrudd av VHS-virus er satt i sammenheng med høy dødelighet av Stillehavssild (Clupea pallasi) i Nord-Amerika. En artikkel av Marty og medarbeidere (2003) konkluderer, på bakgrunn av data samlet inn mellom 1994 og 2000, at VHS-virus er viktigste sykdomsframkallende organisme hos stillehavssild, og kan være med på å regulere bestandens størrelse. Det er ikke usannsynlig at viruset kan ha betydning for regulering av ville bestander også i norske farvann. Sild og torsk har vært og er økonomisk viktige arter i norske fiskerier, og forekomsten av VHS-virus i ville bestander av bl.a. disse artene er derfor viktig å ha kjennskap til. Bakgrunnen for det pågående prosjektet er påvisningen av VHS på regnbueørret i Storfjorden på Sunnmøre høsten 2007 (www.vetinst.no/vhs-rapport2008). Dette var den første påvisningen av VHS i norske farvann siden 1974. Før dette hadde sykdommen blitt påvist i ulike regnbueørretanlegg i en tiårsperiode fra 1964. Norge har hatt internasjonal fristatus fra VHS-virus siden 1994. Med unntak av Storfjorden gjelder dette fortsatt, men forvaltningen er omdiskutert, og behovet for ny kunnskap er stort. Norge produserer i dag ca 85.000 tonn med regnbueørret. Selv om vi i Norge, med unntak av utbruddene i Storfjorden, ikke har hatt utbrudd av sykdommen på over 30 år, har VHS vært et velkjent problem både ellers i Europa og USA, og har medført store økonomiske tap for oppdrettere av regnbueørret. Danmark som tidligere har vært hardt rammet av sykdommen, har nå fått sykdommen under kontroll gjennom et omfattende saneringsprogram fra oppdretternes side (se link www.foedevarestyrelsen.dk/dyresundhed/fisk _og_akvakultur/akvakultur/bek%c3%a6mpelsen_af_ VHS.htm). Det spesielle med utbruddet i Storfjorden var varianten eller genotypen av VHS-viruset som ble påvist. VHSutbruddet i Stordfjorden er første påvisning av genotype III hos regnbueørret. Dette gjør utbruddet i Storfjorden unikt. Det er fire kjente genotyper av VHS-virus, genotype I-IV. Genotypene I er delt inn i ulike subgrupper hvor Ia er mest utbredt i europeiske ferskvannsoppdrett av regnbueørret, mens isolater innenfor subgruppe Ib er isolert fra marine arter i Kattegat og i Østersjøen. VHS-virusisolatene som tilhører genotype II, er også isolert fra marine arter i Østersjøen. Genotype III derimot er funnet i marine arter Prøvetaking av kveite, 15,5 kg. Til venstre Ann Kristin Jøranlid, til høyre Nina Sandlund. Foto: Rolf Hetlelid Olsen i området i og rundt Nordsjøen og Skagerrak, samt i forbindelse med sykdomsutbrudd hos piggvar i oppdrett i Skottland. Genotype IV er bare påvist i Nord-Amerika og har skapt utbrudd av VHS hos ulike arter i the Great Lakes (Brudeseth 2009). Danske og skotske kolleger har vist at regnbueørret ikke er særlig mottakelig for marine isolater av VHS-virus ved smitteforsøk. Disse forskningsmiljøene er partnere i det pågående norske prosjektet. Toktvirksomhet Forekomsten og utbredelsen av VHS-virus i villfisk har tidligere vært studert i ulike havområder som Østersjøen, Skagerrak, Norskehavet, områdene rundt de Britiske øyer og Barentshavet, men i liten eller ingen grad langs Norskekysten. Dette er noe av det vi håper å undersøke nærmere i løpet av prosjektperioden. To tokt er allerede gjennomført. Første tokt gikk over tre uker på forskningsfartøyet Jan Mayen og dekket kyst- og fjordstrøkene fra Tanafjorden (Finnmark) til Haltenbanken (Trøndelagskysten). Tokt nummer to ble foretatt om bord på Håkon Mosby og tok for seg den resterende strekningen fra Trøndelagskysten og sør til Stadt. I løpet av dette toktet ble det samlet inn prøve-materiale fra bl.a. Storfjorden, der VHS-utbruddet fant sted i 2007. Til sammen på disse toktene er det samlet inn ca 6500 organprøver fra 1630 fisk fordelt på 37 arter. Prøvene er nå til opparbeiding ved Veterinærinstituttet. Samleprøver fra 5 fisk undersøkes i cellekultur og enkelt organer undersøkes med PCR. Nylig er det foretatt prøvetaking av sild som er fisket ulike steder langs Vestlandskysten. Materiale er for tiden til opparbeidelse, og alle prøver så langt er negative. Andre prosjektaktiviteter Seinere i prosjektet er det planer om å utføre molekylærbiologiske studier av virusisolater, studere epidemiologien, 8

i tillegg til eksperimentelle studier med viruset. Det kan også bli aktuelt å utføre studier hos våre skotske og danske samarbeidspartnere, blant annet ved EUs referanselaboratorium i Århus. Håpet med prosjektet er å oppnå økt kunnskap om utbredelsen av VHS-virus i både ville fiskebestander og oppdrettet fisk, hvilke genotyper av viruset som finnes i ulike områder, og hvilke fiskearter de affiserer. Vi vet at det finnes reservoarer hos ville marine bestander, men vet ikke i hvilken grad disse kan utgjøre en trussel mot oppdrettsfisk. Vi vet at virus kan oppformeres hos regnbueørret i oppdrett, men ikke i hvilken grad slik oppformering kan utgjøre en trussel mot ville bestander av ulike arter. Viruset smitter horisontalt mellom fisk, men det er fortsatt usikkert om viruset smitter vertikalt. Mer kunnskap om smittekilder og smittereservoarer vil være nødvendig for å kunne gi best mulig råd om forvaltning av sykdomsutbrudd i framtida. Litteraturliste: Brudeseth BE (2009) Novirhabdovirus infections of fish with emphasis on VHSV pathogenesis. Thesis for the degree of Doctor philosophiae, Norwegian School of Veterinary Science. Jensen M (1963) Preparation of fish cell cultures for virus research. Bull. Off. Int. Epiz: 59: 131-134 Jensen NL, Larsen JL (1979) Ulcus-syndrome in cod (Gadus-morhua). I A Pathological and histopathological study. Nordisk Veterinaer Medicin. 31: 222-228 Marty GD, Quinn TJ, Carpenter G, Meyers TR, Willits NH (2003) Role of disease in abundance of a Pacific herring (Clupea pallasi) population. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. 60: 1258-1265 Skall H, Olesen NJ, Mellergaard S (2005) Viral haemorrhagic septicaemia virus in marine fish and its implications for fish farming - a review. Journal of Fish Diseases: 28: 509-529 Europharma AS er Norges ledende leverandør av fiskehelseprodukter. Hovedkontoret ligger på Leknes i Lofoten. Selskapet er i tillegg etablert i Canada, USA, Storbritannia og Chile. Omsetningen i selskapene var 310 millioner kroner i 2009. Europharma er en del av konsernet Nordly Holding AS, med søsterselskap innen farmasi, fiskefôr og laboratorietjenester og logistikk. Konsernet hadde ei omsetning på 775 millioner kroner i 2009. Kundeansvarlig/Key Account Manager Vi søker etter en selger/key account manager med kunnskap og erfaring fra fiskeoppdrett til ei nyopprettet fast stilling. Sentrale arbeidsoppgaver Du skal være en fagressurs og kunnskapsformidler for våre kunder og må derfor være faglig sterk innen fiskeoppdrett. Du vil delta i salg og markedsarbeid i samarbeid med våre øvrige selgere. Noe reiseaktivitet må påregnes. Kvalifikasjoner Du må ha utdanning innen fiskehelse eller akvakultur og erfaring med fiskeoppdrett. I tillegg er det en fordel om du har erfaring med salgs- og markedsarbeid. Egenskaper Du har god forretningsforståelse og gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Du er en dyktig relasjonsbygger og vi forventer at du jobber selvstendig og strukturert. Har høy gjennomføringsevne og viser stort engasjement. Vi tilbyr En spennende og utfordrende stilling i et konsern i svært positiv utvikling. Vi har et uformelt arbeidsmiljø med rom for personlig utvikling og påvirkning. Arbeidsstedet er Leknes. For mer informasjon om stillingen, kontakt: Jim Roger Nordly, tlf 76 06 09 30-906 32 722 Karl Ove Reinsnes, tlf 76 06 09 30-416 77 778 Søknad med CV sendes: jrn@nordly.no innen 14. juli. Se også bedriftens nettside: www.europharma.no 9

Ny kunnskap om østersparasitten Marteilia refringens /M. maurini mulige implikasjoner for Norges fristatus for sykdommen marteiliose Stein Mortensen, Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen, stein.mortensen@imr.no Lisbeth S. Harkestad, Havforskningsinstituttet Sykdommen marteiliose, forårsaket av protozoen Marteilia refringens, har vært regnet som spesifikk for flatøsters. Nyere forskning viser at også blåskjell er vertsarter for denne parasitten. Skal vi opprettholde fristatus for sykdommen og eksportere levende blåskjell fra norske anlegg må vi ut og lete... finnes det Marteilia i norske blåskjell? Marteiliose Marteiliose er en parasittsykdom forårsaket av protozoen Marteilia spp. Sykdommen er opprinnelig beskrevet fra flatøsters, men finnes hos flere skjellarter. Registrerte vertsarter for Marteilia er østersartene Ostrea edulis, O. angasi, O. puelchana og O. chilensis. Parasitten finnes også i blåskjell (Mytilus edulis og M. galloprovincialis) og hjerteskjell (Cardium edule). Der er også registrert ett enkelt sykdomsutbrudd i kamskjell, Argopecten gibbus. Slekten Marteilia er så langt inndelt i artene: Marteilia refringens/maurini, M. sydnei, M. lenghei, M. maurini, M. christenseni og Marteiloides chungmuensis. Marteiliose forårsaket av M. refringens har hatt alvorlige konsekvenser for østersnæringen i Europa. Det er vanskelig å produsere østers i områder hvor det finnes Marteilia spp. Informasjon om sykdommen og M. refringens finnes blant annet i en oversiktsartikkel av Berthe m fl (2004). Marteiliose er listeført som en meldepliktig sykdom av OIE (http://www.oie.int/eng/maladies/en_classification2008.htm). I Europa gjennomføres forvaltningen av sykdommen i henhold til EU-direktiv 2006/88, hvor marteiliose i vedlegg IV er oppført som listeført sykdom under non exotic diseases. Sykdommen er regnet som eksotisk i Norge og overvåkes (i tillegg til bonamiose) gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for østers. Dette overvåkingsprogrammet gjennomføres av Veterinærinstituttet. Livssyklus hos Marteilia spp. Vi mangler en del grunnleggende kunnskap om Marteilia spp. Den komplette livssyklusen er ikke kjent, heller ikke hvordan parasitten overføres fra vert til vert. Det antas at den har ett eller flere livsstadier i helt andre organismer enn skjell. En hypotese er at dyreplankton kan representere mellomverter på et trinn i utviklingen. Dette er basert på funn av Marteilia refringens i copepoden Paracartia grani på den franske Atlanterhavskysten (Audemard m fl 2002), samt i flere andre dyreplankton i et skjelldyrkingsområde på den spanske Middelhavskysten (Carrasco m fl 2007). Det har imidlertid ikke vært mulig å fullføre livssyklusen eksperimentelt, og funnene har derfor ikke klargjort livssyk lusen i nevneverdig grad. Mangelen på kunnskap kompliserer fremdeles mange sider av studiene av denne parasitten både med hensyn til fylogeni, vertsspesifisitet og mulige smitteveier. 10

Marteilia refringens i flatøsters Marteilia refringens er opprinnelig beskrevet fra flatøsters. Dagens kjente utbredelsesområde for Marteilia spp. i østers er Atlanterhavskysten i Europa, fra Storbritannia til Portugal, Middelhavet inkludert nordlige Adriaterhavet, den Persiske Gulf og Nord-Hellas. De alvorligste tilfellene er registrert langs den franske Atlanterhavskysten og i Spania. Marteilia maurini i blåskjell Marteilia sp. er funnet i blåskjell (både M. edulis og M. galloprovincialis) i Hellas, Marokko og Hellas. Parasitten ble opprinnelig beskrevet som M. maurini. Blåskjell er vanligvis ikke like alvorlig angrepet av parasitten som det som er beskrevet fra marteiliose hos østers. I noen områder har imidlertid dødelighet hos blåskjell blitt knyttet til marteiliose, og det er rapportert noen få alvorlige tilfeller. I Frankrike ble britiske M. edulis satt ut i Aber Benoit i et område med blåskjell som hadde påvist Marteilia sp. Hele den innførte bestanden med blåskjell døde, mens de lokale skjellene ikke ble syke. Artsbestemmelse og vertsspesifisitet M. maurini og M. refringens ble opprinnelig beskrevet som to ulike arter, vertsspesifikke for henholdsvis blåskjell og østers. Det er imidlertid ikke mulig å skille M. maurini og M. refringens ved hjelp av morfologiske kriterier (Longshaw m fl. 2001). Det ble funnet en genetisk dimorfisme i de to vertsartene som tydet på at det var to arter av Marteilia i Europa; M. refringens i østers og M. maurini i blåskjell (M. edulis og M. galloprovincialis) (Le Roux m fl. 2001). Det ble senere funnet koinfeksjoner av østers og blåskjell med begge de genetiske typene. Dette var sjeldent og kun funnet i områder der prevalensen av begge typene var høye. Molekylærbiologiske studier konkluderte med at Marteilia fra østers og blåskjell var to forskjellige stammer/typer av samme art (Lopez-Flores m fl. 2004). Typene ble kalt O (for oysters) og M (for mussels). På bakgrunn av koinfeksjonene ble det gjort videre studier av genetisk polymorfisme hos Marteilia refringens som konkluderte med at typene ikke er relatert til vertsart (Novoa m fl. 2005). Blåskjell regnes i dag derfor som vertsart for M. refringens, på lik linje med østers. Fra ulike skjelldyrkingsområder er det imidlertid rapportert om at parasitten kan være til stede kun i én art, selv om både blåskjell og østers dyrkes i området. Kunnskapsstatus er at forholdet mellom mulige stammer/typer av Marteilia spp. og deres vertsarter ikke er avklart, men den rådende oppfatning er at dette er en parasitt som sannsynligvis tilpasser seg ulike vertsarter. Variasjonen og vertsspesifisiteten kompliseres av at vi fremdeles ikke kjenner den komplette livssyklusen til denne parasitten. 11

Hvis parasitten har en livssyklus med flere vertsarter/trinn og eventuelt flere alternative veier, er det en mulighet for at variasjonen er et resultat av hvilken utviklingssyklus den aktuelle Marteilia sp. har gjennomgått. Overvåking av marteiliose Overvåking av marteiliose er flere ganger diskutert på møter arrangert av EUs referanselaboratorium for skjellsykdommer, senest på det årlige referanselaboratoriemøtet i Nantes i 2008 (Anonym 2008) og møte/arbeidsmøte i La Tremblade 2009. Basert på den kunnskapen som de siste årene er opparbeidet om vertsforholdene til Marteilia refringens anbefaler referanselaboratoriet at både østers (Ostrea edulis) og blåskjell (Mytilus edulis og/eller M. galloprovincialis) inkluderes i de respektive nasjonale overvåkingsprogrammene for marteiliose. Marteilia sp. er nylig påvist i et blåskjellanlegg i Sverige. Dette er farlig nær de norske bestandene. Norges fristatus for marteiliose Norge har fristatus for østerssykdommene bonamiose og marteiliose. Fristatusen er oppnådd på bakgrunn av negative resultater fra overvåking av østers i Norsk overvåkingsog kontrollprogram for østers. Overvåkingen er gjort av østersbestander og østers i skjelldyrkingsanlegg langs kysten fra Oslofjorden til Romsdalen. Nord for dette er det ikke levedyktige østersbestander. Det finnes ikke data fra blåskjell, verken fra overvåkingsprogrammet eller andre undersøkelser. Frihet for marteiliose i norske blåskjell er frem til nå således ikke dokumentert. Norges fristatus for marteiliose ble diskutert på referanselaboratoriemøte og arbeidsmøte i La Tremblade i mars 2009. Konklusjonen var at fristatus ikke ville ha blitt gitt på bakgrunn av dagens situasjon, altså uten undersøkelser av blåskjell, og uten noen data fra skjell nord for Romsdalen. Formelt betyr dette at fristatusen muligvis kan bli trukket tilbake. Forvaltningsmessig betyr mangel på data at Norge i prinsippet ikke kan eksportere levende blåskjell til EØS-land som ikke har marteiliose, jfr OIE Aquatic Animal Health Code, kap 2.2.4. Vi ga på bakgrunn av dette en tilråding om å inkludere undersøkelser av Marteilia sp. i blåskjell i det norske overvåkingsprogrammet, og blåskjell er nå inkludert i overvåkingen. Konklusjoner Den komplette livssyklusen hos Marteilia refringens er fremdeles ukjent. M. refringens og M. maurini regnes i dag som synonymer for én art. Navnet M. refringens vil ha fortrinn. Blåskjell regnes som vertsart for M. refringens, på lik linje med østers. Norges fristatus for marteiliose ville ikke ha blitt gitt på bakgrunn av dagens situasjon, uten undersøkelser av blåskjell. Inkluderingen av blåskjell i overvåkingsprogrammet for bonamiose og marteiliose er sentralt for å kunne opprettholde Norges fristatus for marteiliose. Referanser Anonym (2007). OIE Aquatic Animal Health Code, tenth edition, ISBN 987-92-9044-701-6 Anonym (2008). Report of the Annual Meeting of the National Reference Laboratories for Mollusc Diseases. Nantes 18 19 March 2008. IFREMER. Audemard, C., Le Roux, F., Barnaud, A., Collins, C., Sautour, B., Sauriau, P.G., De Montaudouin, X., Coustau, C., Combes, C. og Berthe, F.C.J. (2002). Needle in a haystack: involvement of the copepod Paracartia grani in the life-cycle of the oyster pathogen Marteilia refringens. Parasitology 124: 315-323. Berthe, F.C.J., Le Roux, F., Adlard, R., Figueras, A. (2004). Marteiliosis in mollusks: a review. Aquatic Living Resources 17: 433-448. Carrasco, N., Inmaculada, L.-F., Alcaraz, M., Furones, D., Berthe, F.C.J og Arzul, I. (2007). First record of a Marteilia parasite (Paramyxea) in zooplankton populations from a natural estuarine environment. Aquaculture 269: 63-70. Council Directive 2006/88/EC of 24 October 2006 on animal health requirements for aquaculture animals and products thereof, and on the prevention and control of certain diseases in aquatic animals. Official Journal of the European Union. Le Roux, F., Lorenzo, G., Peyret, P., Audemard, C., Figueras, A., Vivares, C., Gouy, M. og Berthe, F. (2001). Molecular evidence for the existence of two species of Marteilia in Europe. Journal of Eucaryotic Microbiology 48: 449-454. Longshaw, M., Feist, S.W., Matthews, R.A. og Figueras, A. (2001). Ultrastructural characterisation of Marteilia species (Paramyxea) from Ostrea edulis, Mytilus edulis and Mytilus galloprovincialis in Europe. Diseases of Aquatic Organisms 44: 137-142. Lopez-Flores, I., de la Herran, R., Garrido-Ramos, M., Navas, J., Ruiz-Rejon, C. og Ruiz-Rejon M. (2004). The molecular diagnosis of Marteilia refringens and differentiation between Marteilia strains infecting oysters and mussels based on the rdna IGS sequence. Parasitology 129: 411-419. Novoa, B., Posada, D. og Figueras, A. (2005). Polymorphism in the sequences of Marteilia internal transcribed spacer region of the ribosomal RNA genes (ITS-1) in Spain: genetic types are not related with bivalve hosts. Journal of Fish Diseases 28: 331-338. 12

VÅRE DOKUMENTERTE LØSNINGER SIKRER DEG BÆREKRAFTIG DRIFT FISKEHELSE juni 2010 Vi tilbyr gode løsninger for akvakulturnæringen. Dokumenterte vaksiner og produkter for bakterie, virus- og parasittkontroll skal sikre deg god avkastning år etter år. Vårt mål er å gi veterinærer og produsenter de løsningene og den støtten som trengs. Subsidiaries of Merck & Co., Inc., Whitehouse Station, NJ, USA Thormøhlensgate 55, 5008 BERGEN Tlf: 55543735, Fax: 55543736, 13 www.intervet.no

Smittespredning resultater fra forskningsprosjektet AREAPATHOGEN Stein Mortensen, Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen, stein.mortensen@imr.no Lars Asplin, Havforskningsinstituttet Kjetil Korsnes, Høgskolen i Bodø Peder A. Jansen, Veterinærinstituttet Magne Aldrin, Norsk Regnesentral Oppdrettsnæringen er en av Norges største eksportnæringer, og de siste årene har verdien av oppdrettsfisk passert verdien av fangst fra tradisjonelt fiskeri. Smittsomme sykdommer blant oppdrettsfisk utgjør en konstant trussel mot næringen, både av økologiske grunner fordi smitten kan spres til vill fisk, og ikke minst gir sykdommene i seg selv et betydelig verditap. Langs store deler av kysten ligger oppdrettsanleggene tett, og det er et betydelig press for å få etablert flere anlegg og øke produksjonskapasiteten. Hvis utviklingen av næringen skal være bærekraftig og etisk forsvarlig, må sykdomssituasjonen holdes under kontroll og smittespredning unngås. Forvaltningen av fiskesykdommer har i stor grad vært basert på å etablere sikker avstand mellom anlegg. Nyere studier av strømbildet i fjordstrøk og kunnskap om smittespredning tilsier imidlertid at avstand i seg selv ikke er et holdbart kriterium. Avstandsreglene er derfor modne for revisjon. Prosjektet Prosjektet AREAPATHOGEN (Modeling disease dispersal in marine fish aquaculture in Norwegian coastal areas: Contributions to a new concept of area management?) hadde som mål å bidra til å etablere modeller som kan beregne smittespredningspotensial, risikovurderinger og på denne måten gi et bedre grunnlag for et bærekraftig forvaltningsregime. Det er arbeidet med viktige spørsmål knyttet til spredningsproblematikken både hos marin fisk som torsk og kveite, og laksefisk. Prosjektet har vært organisert som et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentral. Målsettingene for prosjektet har vært å bidra til å etablere en bedre kunnskapsplattform for å kunne utvikle modeller for bruk av kystsonen til havbruk som reduserer risiko for horisontal spredning av fiskesykdommer. En sentral del av dette arbeidet er å etablere gode modeller for spredning basert på strømmodeller, og modeller for risikoberegning, basert på tilgjengelige og relevante data. Det er avgjørende for modelleringen at det opparbeides biologiske data som kan legges inn i modellene. Målene for prosjektet har vært å bidra til å kunne beregne levetid og spredningspotensial til viktige sykdomsfremkallende organismer i oppdrett, å kunne modellere spredningen av disse organismene, samle inn og prosessere data om sykdomsutbrudd og sammenlikne resultatene med en modell som beskriver partikkelspredning i fjordsystemer og evaluere mulighetene for å kunne kombinere ulike modelleringsverktøy. På bakgrunn av dette vil det være mulig å forbedre beregninger av smittespredning, beregne nødvendig avstand mellom anlegg og utvikle forbedrede modeller for bruk av fjord- og kystområder til oppdrett. Francisella I prosjektet er det gjennomført studier av smittestoff som er relevante for oppdrett av både marine fiskeslag og laksefisk. Det er utført studier av overlevelsesevnen til bakterien Francisella noatunensis, som forårsaker sykdommen francisellose hos torsk. Bakterien er påvist i miljøprøver, men spredningspotensialet er så langt lite studert. Målinger av bakteriens relative overlevelsesevne under ulike salthol- 14

Oppdrettsanlegg for torsk i Loppa. Foto: Eksportutvalget for fisk/per Eide dighets- og temperaturbetingelser viser at miljøforhold kan virke inn på overlevelse og derav spredningspotensial. Bakterier som ble tatt opp av filtrerende blåskjell ble ufullstendig inaktivert. Det ble påvist infeksiøse bakterier i skjellenes fordøyelsessystem etter opptak og i utskilt faeces. Dette kan bety at bakterien potensielt kan spres med faecespartikler fra filtrerende dyr. Nodavirus Studier av nodavirus, som gir sykdom på marin fisk, har vært utført i et samarbeid med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bodø. Her har vi sett på risiko for spredning av nodavirus i oppdrett av laks og torsk. Fokus har vært på mottakelighet og vurdering av risiko for overføring av viruset mellom ulike fiskeslag. På bakgrunn av resultatene fra prosjektet og gjennomgang av tilgjengelig litteratur har det vært foreslått tiltak som kan gjennomføres for å unngå at nodavirusinfeksjoner skal føre til økende sykdomsproblemer. Modellering Norsk Regnesentral og Veterinærinstituttet har laget stokastiske simuleringsmodeller for å beskrive hvordan en smittsom sykdom spres mellom oppdrettanlegg. Disse modellene er blant annet brukt i et case-studium av pankreassyke (PD) hos laks. PD er en alvorlig sykdom hos laks (Salmo salar) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), forårsaket av salmonid alphavirus (SAV). I prosjektet er det gjennomført et fullskala studium av sannsynlighetsberegning av PD i norsk oppdrettslaks i forhold til risikofaktorer knyttet til smitteveier eller mottakelighet. Månedlige rapporter av antall fisk og gjennomsnittsvekt fra alle anlegg i Norge, ble brukt for å identifisere grupper av fisk, og grupper som ble satt ut og slaktet i perioden 2003 2007 ble inkludert i studien. Registrerte PD-utbrudd ble brukt for å identifisere smittede grupper. Utbruddene ble definert til å vare fra den måneden diagnosen ble stilt, og til gruppen ble slaktet. Alle grupper hvor det ikke ble registrert PD ble regnet som kontrollgrupper. Til sammen ble 143 PD grupper og 1079 kontrollgrupper inkludert i studien. Risikofaktorer ble knyttet til gruppene og analysert ved hjelp av logistisk regresjon og generaliserte additive modeller (GAM). Resultatene viser at smittepress, en variabel utviklet for å beregne potensialet for lokal smittespredning, har en sterk innvirkning på sannsynligheten for å registrere et PD-utbrudd i en gruppe av fisk. Funksjonen som beskriver effekten av smittepress økte kraftig, ettersom smittepresset økte fra 0 til moderate verdier knyttet til anlegg som har mellomstor fisk med PD innenfor en avstand som er mindre enn to kilometer, hvorpå funksjonen jevnet seg ut. 15

Studien understreker at den horisontale smittespredningen er viktig i spredningen av PD i norsk oppdrett, og at sikkerhetstiltak er påkrevd for å kontrollere horisontal spredning og redusere antall PD-utbrudd i norsk oppdrett. Det er utviklet en stokastisk simuleringsmodell for å beskrive hvordan en smittsom sjukdom spres mellom oppdrettsanlegg. Sannsynligheten for at smitte skal oppstå ved et anlegg med frisk fisk, avhenger blant annet av avstanden til nærliggende anlegg med smittet fisk. Modellen har blitt anvendt på ILA, PD, og HSMB, og resultatene viser at sjøavstand mellom anlegg er en faktor av stor betydning for smittefaren, særlig for de to siste sjukdommene. Modellen kan brukes til å simulere framtidige smitteutbrudd ved ulike framtidsscenarier, og dermed undersøke effekten av ulike tiltak for å redusere smittefaren, som relokalisering av anlegg eller vaksinering. Når det gjelder bruken av numeriske modeller og smittespredning, har prosjektet i stor grad bidratt til å utvikle denne metodikken internt på Havforskningsinstituttet. Arbeidet er gjort i samarbeid med utvikling av modeller for spredning av lakseluslarver. Modellen for spredning av lakselus brukes nå for å gi faglige råd til forvaltningsmyndigheter med hensyn til spredningspotensial og påvirkning overfor villfisk. Resultatene for lakselus er at spredningspotensialet er høyt mer enn 100 km fra kilden. Spredning kan skje raskt, og det er store variasjoner (dvs. som regel liten grad av forutsigbarhet). Vi har også brukt tilsvarende modell for å vurdere spredning knyttet til SAV- og PDproblematikk, og finner kvalitativt de samme resultatene som for lakselus. Siden SAV antas å spre seg mer som en konsentrasjon i vannmassene (og ikke som en partikkel, slik som lakseluslarver) vil det foregå en betydelig fortynning fra kilden. Vi finner relativt lave konsentrasjoner igjen 10-20 km fra kilden, men det gjenstår mer utførlige studier av dette rent kvantitativt. Felles forum Prosjektet arrangerte et seminar om smittespredning og modellering. Seminaret var delt inn i to hoveddeler. Den første fokuserte på biologiske data som kan brukes i smittespredningsmodeller med hovedvekt på spredning av virus sykdommer hos fisk. Som eksempel ga en gjennomgang av data om Salmonid Alfavirus, som forårsaker PD hos laks, kombinert med en presentasjon av Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentrals modellering av spredningen av denne sykdommen, en god bakgrunn for diskusjon om datagrunnlag for modelleringen. Erfaringene fra seminaret tilsier at det bør etableres et felles faglig forum for videre samarbeid, både uformelt og formelt (gjennom fremtidige prosjekter). Et slikt forum kan ha stor nytteverdi i videreføringen av modelleringsstudiene. Det er et klart behov for dialog mellom fagmiljøene, slik at vi oppnår en kontinuerlig prosess hvor relevante data blir lagt inn i modellene og hvor modellene blir brukt som grunnlag for å forbedre havbruksforvaltningen og arbeidet med å bekjempe og forebygge fiskesykdommer. Ettersom flere fagmiljø arbeider med modellering, med ulik faglig vinkling og metodebruk, setter en optimal utvikling av dette fagfeltet klare krav til alle aktørene som arbeider med disse problemstillingene, og fordrer en stor grad av samarbeid. Et forum, som diskutert på seminaret, vil være et godt virkemiddel. Spredningen av sykdommer i oppdrettsnæringen tilsier at dette vil være et viktig skritt videre for å forebygge problemer. Modellene som er utviklet i prosjektperioden vil bli raffinert og videreutviklet som verktøy for å beregne risiko og smittespredning. Det ligger en stor utfordring i å videreføre prosessen med å kombinere ulike modellverktøy og integrere biologiske data i modellene. Publikasjoner fra prosjektet Aldrin, M. (2008). Spredning av smittsomme fiskesjukdommer mellom oppdrettsanlegg. Artikkel i Norsk Regnesentrals årsrapport 2008. Aldrin, M., Storvik, B., Frigessi, A., Viljugrein, H. Jansen, P. A. (2010). A stochastic model for the assessment of the transmission pathways of heart and skeleton muscle inflammation, pancreas disease and infectious salmon anaemia in marine fish farms in Norway. Preventive Veterinary Medicine, Vol. 93, p. 51-61. Asplin, L., Boxaspen, K.K., Sandvik, A.D. (2009). Lakselussituasjonen i Hardangerfjorden våren 2008. S. 172-174. I: Agnalt, A.-L., Bakketeig, I.E., Haug, T., Knutsen, J.A. og Opstad, I. (red.). Kyst og havbruk 2009. Fisken og havet, særnr. 2 2009. Asplin L.,Sandvik. A.D., (2009). Fjordmiljøet påvirker lakselusa. Norsk fiskeoppdrett, 6a, s.10-11. Korsnes, K. (2009). Smittespredning hos oppdrettsfisk med nodavirus som eksempel. Europharma Focus 2:22-24. Korsnes, K. (2008). Nervous necrosis virus (NNV) in farmed Norwegian fish species. PhD thesis. University of Bergen. Korsnes, K. (2009). Nodavirus et virus fisken må leve med? Intervet Agenda nr 2. Published by Intervet Schering-Plough Animal Health. Korsnes, K., Karlsbakk, E., Devold, M., Nerland, A.H., Nylund, A. (2009).Tissue tropism of nodavirus in Atlantic cod Gadus morhua after intraperitoneal challenge with a virus from Atlantic halibut Hippoglossus hippoglossus. Journal of Fish Diseases 32:655-665. Kristoffersen A. B., Jansen P.A. (2009). Den største risikofaktoren for utbrudd av PD er smittestatus i nabolaget. Norsk fiskeoppdrett. 36 37, Nr 11 Nov. 2009. 16

Kristoffersen, A.B., Viljugrein, H., Kongtorp, R.T., Brun, E., Jansen, P.A. (2009). Risk factors for pancreas disease (PD) outbreaks in farmed Atlantic salmon and rainbow trout in Norway during 2003 2007. Preventive Veterinary Medicine, 90: 127-136. Mortensen, S., Asplin, L., Jansen, P.A., Korsnes, K. og Nylund. A. (2009). Smittespredning i kystsonen, s. 179-183. I: Agnalt, A.-L., Bakketeig, I.E., Haug, T., Knutsen, J.A. og Opstad, I. (red.). Kyst og havbruk 2009. Fisken og havet, særnr. 2 2009. Patel, S, Korsnes, K, Bergh, Ø, Vik-Mo, F, Pedersen, J, Nerland, A.H. (2007). Nodavirus in farmed Atlantic cod (Gadus morhua) in Norway. Diseases of Aquatic Organisms 77:169-173. Sandvik, A.D., Asplin, L., Boxaspen, K.K. (2009). Spredning av lakselus i Hardangerfjorden og andre fjorder. Naturen, 4, s. 194-203. Wangen, I.H. (2009). Observations on the survival of Francisella noatunensis in water and in blue mussels (Mytilus edulis). Thesis for the degree Master of Science in Aquamedicine. Department of Biology, University of Bergen. How to keep your business healthy! Chun Li, Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, Breivika, 9037 Tromsø, Chun.Li@uit.no Hans-Matti Blencke, University of Tromsø Financial crisis spreads globally. We are suffering from it. We can not influence world financial crisis but we could control outbreaks of fish diseases. Norway is famous for fishery and also plays an important role in marine culture of cold water fishes like Atlantic salmon, rainbow trout and cod. In fact, Norway is one of the world s biggest producers of Atlantic salmon. Our farming fishes are living in an open marine environment and the typical amount of bacteria there is about 10 10 per liter of sea water. Feeding and excretions of fish will increase the number of bacteria present. A few of them are pathogenic. They cause problems for our farming products and might even be lethal. Due to fish diseases there is a substantial loss of animal value which adds up to approximately 10% [1]. A serious threat is the resistance of these pathogens to antibiotics due to misuse. Since the first antibiotic, penicillin, was discovered in 1928, more antibiotics have been developed. However, their wide application for the treatment of infectious diseases both in humans and animals resulted in new resistances. Therefore, it is difficult to control today s outbreaks by the use of conventional antibiotics. In addition, the strict regulations for food safety require the limited usage of traditional drugs. Although the use of vaccines to immunize fish is part of the solution, we still need to deal with outbreaks of disease. The need for the replacement and/or supplement of conventional antibiotics will inevitably spur the search for novel antimicrobial drugs. The nature is beautifully formed with yin and yang. You will find a balance from the nature. Antimicrobial peptides (AMPs) have a significant role in the innate immune system in both vertebrates and invertebrates and have promising capacities for drug development. They are characterized as short amino acid sequences (10-100 amino acids), having a net positive charge and being amphiphilic in their active forms. AMPs have a remarkable capability to kill and/or inhibit infectious pathogens like bacteria, fungi and viruses. How do these small molecules tell the difference between their targets and host cells? How do they carry out their killing function? The answers to these questions are likely to result from the difference of the prokaryotic and eukaryotic membranes. The outer cytoplasmic membrane leaflet of bacteria is heavily composed of lipids with negatively charged phospholipid headgroups. Therefore the positively charged AMPs are attracted to the surface of bacteria. On the other hand, the outer leaflet of the membranes of plants and animals is composed of lipids with no net charge at all. With increasing concentration of AMPs, they insert into the bilayer and form trans-membrane pores. These pores can cause cellular contents to leak out, induce hydrolases as well as other changes reducing bacterial viability. In addition, recent studies indicate that pore-forming is not the 17

only killing mechanism for antimicrobial peptides. Some peptides are also able to interact with intracellular targets such as binding DNA and protein molecules resulting in inhibition of bacterial replication, protein expression and other metabolic processes. The oceans are a gold mine. The intelligent and diligent miners can discover the treasures. Oceans cover approximately 71% of earth surface and are the centre of global biodiversity. Many marine natural products are discovered annually. Today, marine natural products are emerging as excellent resources for novel potential drugs. Our research group from Norwegian College of Fishery Science has spent years to discover novel antimicrobial peptides in animals from the arctic Norwegian Sea. Recently, we isolated and characterized a few novel antimicrobial peptides from the green sea urchin (Strongylocentrotus droebachiensis) [3] as well as arasins [4] and crustins [5] from the spider crab (Hyas araneus). Sea urchins, kråkebolle in Norwegian, are dispersed throughout the Norwegian coast. These species grow among algae on hard rocky sea bottom from the tidal zone down to about 40 meters [2]. Although sea urchins haven t gained any attention in the Norwegian public, urchins are already famous in East Asian and a few European countries as a delicious food. Now sea urchins are not only considered as the fabulous material for cuisine but also an open window for bioprospecting research to discover new drugs. Two of the discovered novel antimicrobial peptides are isolated from blood cell (called coelomocyte) extracts of the green sea urchin (S. droebachiensis). The active form of the peptides are quite small molecules with positive net charges which are composed of 48aa (5.6 kda) and 51aa (5.8 kda), respectively. They are cysteine-rich peptides containing six cysteine residues and likely forming three intra-molecular disulfide bridges. These peptides show very strong activities against both Gram-positive and Gram-negative bacteria such as Staphylococcus aureus, Corynebacterium glutamicum, Escherichia coli and Listonella (Vibrio) anguillarum. Their minimal inhibitory concentration (MIC) values are only from 1.3 to 5 µm. Furthermore, their low haemolytic activity makes them promising as possible drug lead compounds. AMPs from the green sea urchin shed light on the pos- Europharma AS er Norges ledende leverandør av fiskehelseprodukter. Hovedkontoret ligger på Leknes i Lofoten. Selskapet er i tillegg etablert i Canada, USA, Storbritannia og Chile. Omsetningen i selskapene var 310 millioner kroner i 2009. Europharma er en del av konsernet Nordly Holding AS, med søsterselskap innen farmasi, fiskefôr og laboratorietjenester og logistikk. Konsernet hadde ei omsetning på 775 millioner kroner i 2009. Kundeansvarlig/Key Account Manager Vi søker etter en selger/key account manager med kunnskap og erfaring fra fiskeoppdrett til ei nyopprettet fast stilling. Sentrale arbeidsoppgaver Du skal være en fagressurs og kunnskapsformidler for våre kunder og må derfor være faglig sterk innen fiskeoppdrett. Du vil delta i salg og markedsarbeid i samarbeid med våre øvrige selgere. Noe reiseaktivitet må påregnes. Kvalifikasjoner Du må ha utdanning innen fiskehelse eller akvakultur og erfaring med fiskeoppdrett. I tillegg er det en fordel om du har erfaring med salgs- og markedsarbeid. Egenskaper Du har god forretningsforståelse og gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Du er en dyktig relasjonsbygger og vi forventer at du jobber selvstendig og strukturert. Har høy gjennomføringsevne og viser stort engasjement. Vi tilbyr En spennende og utfordrende stilling i et konsern i svært positiv utvikling. Vi har et uformelt arbeidsmiljø med rom for personlig utvikling og påvirkning. Arbeidsstedet er Leknes. For mer informasjon om stillingen, kontakt: Jim Roger Nordly, tlf 76 06 09 30-906 32 722 Karl Ove Reinsnes, tlf 76 06 09 30-416 77 778 Søknad med CV sendes: jrn@nordly.no innen 14. juli. Se også bedriftens nettside: www.europharma.no 18

sibility of developing new drugs for fish health. One of our collaborators in China is focusing on this aim. Although it is a long journey to convert our research from the laboratory to products on the market, the perspectives of the future encourage us to invest our knowledge and resources to find a way to keep your business healthy! 1. http://www.globefish.org/files/bm%20-%20aquanor %20pres.%2014.6_340.pdf 2. Li, C., et al., Strongylocins, novel antimicrobial peptides from the green sea urchin, Strongylocentrotus droebachiensis. Dev Comp Immunol, 2008. 32 (12): pp. 1430-40. 3. Stensvåg, K., et al., Arasin-1, a proline-arginine rich antimicrobial peptide isolated from the spider crab, Hyas araneus. Dev Comp Immunol, 2008. 32 (3): pp. 275 285. 4. Sperstad, V. S., et al., Characterization of crustins from the hemocytes of the spider crab, Hyas araneus, and the red king crab, Paralithodes camtschaticus. Dev Comp Immunol, 2009. 33 (4): pp. 583-591. 5. http://www.seafoodfromnorway.com/page?id=103 &key=14098. Authors: Dr. Chun Li, a researcher in Professor Klara Stensvåg s group, Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø. He got his bachelor and master education in China and his PhD in University of Tromsø. He has experience in marine culture like hatching clam, shrimp and fish species. He is also one of the founders of the Chinese Norwegian Aquaculture Information Platform (CNAIP) (www.aqua-online.org). Mobile: +47 45854395. E-mail address: chun.li@uit.no Dr. Hans-Matti Blencke is a microbiologist and received his PhD in Germany. He is a researcher at Professor Klara Stensvåg s group at the Norwegian College of Fishery Science and the MabCent-SFI (Centre on marine bioactives and drug discovery) at the University of Tromsø. E-mail address: hans-matti.blencke@uit.no Tekna - en fagforening for deg som ønsker et bredt faglig tilbud Tekna arbeider aktivt med å fremme rekruttering, utdanning, forskning og utvikling innen teknisknaturvitenskapelige fagområder. Mer informasjon om faglige arrangementer: www.teknakurs.no Mer informasjon om Teknas faglige grupperinger: www.tekna.no (Fagmiljøer) 19

Stikkvaksinering av torsk sammenligning av vekst og bivirkninger Ragnhild Hanche-Olsen, Helgeland Havbruksstasjon, Næringshagen i Sandnessjøen, Torolv Kjeldulvsonsgate 39, 9905 Sandnessjøen ragnhild@fjord-forsk.no Arve Nilsen, Veterinærinstituttet, Seksjon for miljø- og smittetiltak, Trondheim Anja Bråthen Kristoffersen, Veterinærinstituttet, Seksjon for epidemiologi, Oslo Bakgrunn I oppdrett av torsk forekommer flere smittsomme sjukdommer, med Francisella og noda-virus som de to mest omtalte og fryktede de siste årene. Klassisk vibriose er imidlertid den mest utbredte bakterielle sjukdommen, den påvises i alle faser fra yngel til matfisk og er den viktigste enkeltårsaken til den økte bruken av antibiotika til oppdrettstorsk de siste årene. Sjukdommen skyldes infeksjon med bakterien Vibrio (Listonella) anguillarum. Det gjennomføres rutinemessig vaksinering av all torsk mot vibriose. Bruk av dyppvaksinering av yngel varierer, men all fisk blir stikkvaksinert. Pharmaq har de siste par årene markedsført en oljebasert vaksine med samme virkestoff, mens Intervet ønsket å teste ut sine oljebaserte vaksiner i felt. Begrunnelsen for å ta i bruk oljebasert vaksine har først og fremst vært å gi mer langvarig og sterkere beskyttelse mot Vibrio (Listonella) anguillarum. Oljebasert vaksine kan også brukes ved introduksjon av andre bakteriekomponenter der det er nødvendig, som atypisk Aeromonas salmonicida (atypisk furunkulose). Valget mellom vannbasert eller oljebasert vaksine mot vibriose er ei avveining mellom pris, effekt og bivirkninger. Det vi vet fra vaksinering av laks er at bruk av oljebaserte vaksiner øker risikoen for bivirkninger i form av sammenvoksninger, redusert tilvekst og nedklassing av slaktefisk. Samtidig er en god og langvarig beskyttelse mot bakterielle sjukdommer nødvendig for å unngå sjukdomsutbrudd og påfølgende bruk av antibiotika. Yngel med en snittvekt på 50 gram. Fiskene ble delt i fire forsøksgrupper og ei kontrollgruppe ved randomisering for å få mest mulig lik snittvekt og størrelsesspredning i de fem gruppene. Alle fisk ble individmerket med pit-tag i ryggmuskulaturen, det ble valgt å ikke plassere merkene i bukhula for å unngå eventuelle økte bivirkninger. De fire forsøksgruppene ble vaksinert med fire ulike vaksiner; 0.05 ml og 0.1 ml oljebasert vaksine fra Intervet og 0.1 ml oljebasert og vannbasert vaksine fra PHARMAQ. Kontrollgruppa ble individmerket, men ikke vaksinert. Fisken ble tilfeldig fordelt på to kar etter vaksinering, og fordelt slik at det var like mange fra hver av de fem gruppene i hvert kar. Karene ble deretter overført til to merder ved Helgeland Havbruksstasjon og etter 7 måneder ble fisken slått sammen i én merd. Det ble tatt vekt og lengde av fisken 1.5, 5 og 9 måneder etter vaksinering. I tillegg ble graden av bivirkninger vurdert og scoret uten kjennskap til vaksinetype/gruppetilhørighet. Resultat Metode Til forsøket ble det brukt 2105 torsk fra Nordland Marin 20