HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR MARTODDEN B1 Arkivopplysninger: PlanID: 072500 Saksbeh.: Ingvill Sveen Arkivsaknr.: 12/3120 Opplysninger om bestemmelsene: Bestemmelser datert: 07.08.2008 Sist revidert: 02.10.2012 Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 23.11.07 Sist revidert: 02.10.2012 Planen opphever deler av plan: 644 Reguleringsplan for Martodden Vedtatt: 05.01.2011 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling 31.10.2012 / saknr: 184/12 Vedtak: Hamar kommunestyre vedtar detaljreguleringsplan for Martodden B1 med bestemmelser slik den foreligger i vedlagte reguleringsplankart og bestemmelser. Vedtaket fattes med hjemmel i plan og bygningslovens 12-12 Behandling: Instillingen ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak bekreftes: ordfører
BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR Martodden B1 INNLEDNING Hensikten med reguleringsplanen Hovedintensjonen med å lage dette planforslaget er å legge til rette for etablering av gode boområder i tråd med intensjoner i vedtatt reguleringsplan for Martodden. Forholdet til overordnede planer Denne detaljreguleringsplan og de tilhørende bestemmelser gjelder foran tidligere vedtatte overordnede arealplaner etter plan- og bygningsloven (pbl), men bygger på gjeldende regulering for området vedtatt 05.01.2011 (planid). I tillegg til denne reguleringsplanens bestemmelser gjelder kommuneplanens arealdel med generelle bestemmelser som bl.a. beskriver krav til arkitektur, estetikk og byform, krav til boligbebyggelse og arealer for lek og rekreasjon. Henvisning til aktuell lov og forskrift I samsvar med bestemmelsene i Lov om kulturminner, skal man ved arbeid i marken, dersom det oppdages mulige kulturminner, straks stanse arbeidet i den grad det berører det mulige kulturminnet og dets sikringssone på 5 meter og varsle kulturminnemyndigheten. Forurensningsforskriftens kap. 2. klargjør krav til undersøkelser og tiltak ved opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Tiltakshavers har plikt til å dokumentere at krav i TEK oppfylles, herunder fremheves TEK - 33 nr. 4 om radonkonsentrasjoner i inneluft. Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (pbl. 12,5 1): - Boligbebyggelse - Uteoppholdsareal - Institusjon - museum - Energianlegg, trafo Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl. 12,5 2): - Veg - Gang- og sykkelveg - Parkering - Parkeringsanlegg Grønnstruktur (pbl. 12,5 3): - Friområde Hensynssoner (pbl. 12-6): - Fare for vann i kjeller - Frisiktsone - Høyspenningsanlegg Side 2 av 8
1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Utomhusplan Ved søknad om rammetillatelse skal det vedlegges utomhusplan for byggeområdet i målestokk 1:200 eller 1:500: o plassering av bebyggelse, gangareal, parkeringsareal for bil og sykkel, plassering og angivelse av minste uteoppholdsareal (MUA) o kjørevegens bredde og stigningsforhold på avkjøring fra offentlig kjøreveg o gangarealets bredde og stigningsforhold, markering av ledelinje og angivelse av materialbruk mellom offentlig kjøreveg, parkeringsplass, uteoppholdsareal (postkasse, renovasjonsordning, lekeplass, møteplass/sittegruppe) og hovedinnganger, samt høyde ved inngangspartiet o plassering av postkasser, renovasjon med innbygging/skjerming, belysning, skilt, benker, gjerder, lekeapparat, areal til snølagring og andre installasjoner o skjæring og fylling i forhold til eksisterende terreng, samt mur med høyde over 0,5 m. Ved grense mot offentlig trafikkområde skal retningsgivende høyder, jf. 3 angis. o hekk med åpninger mot offentlig trafikkområde/friområde o plassering av trær som skal bevares o støysone(-r) og plassering av støyskjermingstiltak Funksjonskrav til punktene ovenfor fremgår av øvrige bestemmelser og arealdel (for eksempel plassering, antall og utforming av parkeringsplass). Igangsettingstillatelse gis ikke før situasjonsplan/utomhusplan er godkjent av kommunen. Ferdigattest gis ikke før opparbeidelse er i samsvar med godkjent situasjonsplan/utomhusplan. 1.2 Grad av utnytting Bruksareal (BRA): Nedenfor gis utfyllende bestemmelser til tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK): o Målbare plan som har himling høyere enn 1,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen regnes med i bygningens bruksareal med 100% av planets bruksareal. Målbare plan som har himling lavere enn 1,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen regnes med i bygningens bruksareal med 50% av planets bruksareal. Målbare plan som har himling lavere enn 0,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal. o Nødvendig parkeringsareal som løses i bebyggelse følger beregningsreglene for målbare plan (se ovenfor). Nødvendig parkeringsareal tas ikke med i beregningsgrunnlaget når dette dekkes opp på overflaten uten overbygning. o Bruksareal for åpent overbygd areal inngår i beregningsgrunnlaget. Maksimal tillatt høyde for bygning er angitt på reguleringsplanen. Gesimshøyde (g.h.) er fastsatt i meter over planert terreng. Mindre tekniske installasjoner tillates på takflaten inntil 1,0 meter over gesims (også over maksimal tillatt høyde for bygning). Andre nødvendige konstruksjonsdeler som heishus og lignende tillates over maksimal tillatt høyde for bygning. Tekniske installasjoner skal være integrert i arkitekturen. Side 3 av 8
Minste uteoppholdsareal (MUA): Gjennomsnittlig MUA = 25m 2 /boenhet på bakkeplan. Uteoppholdsareal skal kunne opparbeides med nødvendig utstyr for lek for barn og unge, sittegruppe og beplantning. Arealet skal gi rom for både rolig opphold og støyende aktivitet, være skjermet fra trafikkfare og visuell støy, samt tilfredsstille støygrenser, jf. 1.8. MUA tillates ikke kun løst som smale striper rundt bygningene. 1.3 Krav til oppstillingsplass for bil og sykkel Det er krav til 1,0 biloppstillingsplass pr. bruksenhet for bolig med bruksareal under 70 m 2. Det er krav til 1,5 biloppstillingsplasser pr. bruksenhet for bolig med bruksareal over 70 m 2. Det forutsettes det at en biloppstillingsplass pr. bruksenhet løses under terreng. Avkjørsel fra byggeområdet til offentlig trafikkområde skal utformes med et repos på minimum 5,0m med stigning maksimalt 2,5 %. Repos skal i sin helhet anlegges på byggeområdet. Det er krav til minimum 1,5 sykkeloppstillingsplass pr. bruksenhet for bolig. 1.4 Tilgjengelighet for alle / universell utforming Det skal sikres god tilgjengelighet for hele befolkningen, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Arealene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av en så stor del av befolkningen som mulig. Ny bebyggelse skal plasseres slik at det tilrettelegges for et oversiktlig, trafikksikkert og lett orienterbart gangvegnett med korte avstander mellom parkeringsplasser, uteoppholdsareal og hovedinnganger. Det skal i søknad om rammetillatelse dokumenteres hvordan bestemmelsene skal oppfylles. Krav til boligbebyggelse: Det skal legges vekt på å utvikle gode og funksjonelle boliger. Variasjon i boligtyper, standard og størrelse, herunder boliger som er universell utformet skal vektlegges. Minimum 50% av boligene være utformet etter prinsippet for universell utforming. Krav til boligene: o nødvendige rom (gang, bad, kjøkken, stue og minst ett soverom) i boligen skal være på ett plan, inngangsplanet. Rommene skal være tilgjengelige for rullestolbruker (med normal møblering). o trinnfri (maks 20mm) adkomst fra veg, biloppstillingsplass, uteoppholdsareal til boligens inngangsplan, nødvendige rom og privat uteplass. Side 4 av 8
Krav til utomhusplan: o 5 % av biloppstillingsplassene skal tilrettelegges for bevegelseshemmede. o Gangareal skal ikke ha større stigning enn 1:20. Der dette ikke er gjennomførbart kan kommunen tillate kortere partier med stigning maksimalt 1:12. Gangareal skal opparbeides med tilstrekkelig bredde, fast dekke eller belegg som ikke gir for stor friksjon og uten nivåforskjeller for rullestolbrukere og personer med ganghjelpemidler. o Det må være adkomst for utrykningskjøretøy (brannbil, sykebil) til inngangsparti. Renovasjonsordning tillates ikke etablert, slik at gangareal må benyttes av kjøretøy. Dette av hensyn til trafikksikkerhet og for å opprettholde kvalitet på gangveg. o For blinde og svaksynte skal det etableres naturlige eller spesiallagde ledelinjer mellom adkomstveg, parkering, uteoppholdsareal og inngangspartiet. Der gangareal ender ut i, krysser eller ligger langs kjøreareal må overgang markeres med ledelinje. o Det skal ikke plasseres benker, skilt mm. i eller for nær gangareal, slik at disse bryter ledelinje eller er til hinder eller fare for blinde og svaksynte (på/over bakken). Kontraster i materialer er viktige for svaksynte. Det skal være nok lys for å lette orienteringen og øke sikkerheten uten å blende. o Det skal redegjøres for hvordan utforming av postkasse, renovasjon, belysning, skilt, benker, lekeapparat, andre installasjoner, type beplantning med mer ivaretar universell utforming. o Utomhusområder må dimensjoneres for vintervedlikehold og for bruk over lang tid. o Planter og trær som kan gi allergiske reaksjoner skal ikke brukes. Dette gjelder særlig or, bjørk og hassel som har store pollenutslipp. o I område med vanskelig topografi/spesiell naturkvalitet/hensyn til kulturminner må grad av universell utforming vurderes om kan fravikes. 1.5 Innhegning Det skal etableres avgrensning mellom byggeområdene og offentlig trafikkområde/friområde. Dette skal utføres med hekk, eventuelt i kombinasjon med gjerde (flettverksgjerde med toppbeslag med maks 1,0 m høyde). Bruk av mur høyere enn 0,5 meter tillates ikke mot offentlig trafikkområde/friområde, hvis ikke detaljreguleringsplan fastsetter annet. Hekk med høyde over 0,5 meter må ikke bryte sikttrekant langs offentlige trafikkområder. Sikttrekantene måles etter angivelse i statens vegvesens til enhver tid gjeldende håndbok for veg- og gateutforming. Se også 5 om frisiktsone ved veg. Ved etablering av parkeringsanlegg som grenser mot andre eiendommer skal det etableres et sammenhengende vegetasjonsbelte i minimum 2 meters bredde langs eiendomsgrensen. Gjerder og andre konstruksjoner skal etableres i samsvar med Jernbaneverkets til enhver tid gjeldende tekniske regelverk og sikkerhetsbestemmelser. 1.6 Bevaring av større trær som er verdifulle for nærmiljøet På reguleringsplan vises innmålte trær ( 2 furuer) som skal bevares. I planområdet tillates ikke tiltak som hindrer formål med vernet. Fjerning av trær krever særskilt tillatelse. Side 5 av 8
1.7 Områder med støy Etablering av støyfølsom arealbruk (bolig, barnehage, etc. jf. definisjon i T-1442) skal tilfredsstille anbefalte støygrenser i departementets rundskriv T-1442 eller senere vedtatte forskrifter/retningslinjer som erstatter denne. Ved søknad om rammetillatelse i byggesaker skal det dokumenteres gjennom støyfaglig utredning at støykrav blir tilfredsstilt. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer, samt aktuelle avbøtende tiltak. Ved avvik fra støygrenser skal alle boenheter ha en stille side og tilgang til egnet privat/felles uteplass (jf. definisjon i T-1442) fastsatt til 25m 2 /boenhet med tilfredsstillende støyforhold. Det tillates ikke etablert støyskjermingstiltak, voll eller skjerm, langs offentlig trafikkområde. Lokale skjermer som er nødvendige for å oppnå tilgang til egnet uteplass skal vises ved søknad om rammetillatelse. Det skal ikke etableres lokale installasjoner (for eksempel ballbinge, skaterampe, høytalere og lignende) som kan belaste støyfølsom arealbruk med plagsom støy. 1.8 Områder inntil nye offentlige trafikkområder Langs alle nye trafikktiltak, se 3 i reguleringsplan for Martodden (planid 644), skal det avsettes et areal på 5 meter fra offentlig trafikkområde som kan disponeres i anleggsperioden. Innenfor noen av disse områdene må ny terrengforming påregnes (skjæring/fylling/mur). Dette areal fremkommer ikke særskilt på reguleringsplan. 1.9 Forurenset grunn eller mulig forurenset grunn Planområdet er, i temakart til kommuneplan for Hamar 2011-2022, registrert med forurenset grunn eller mulig forurenset grunn og må behandles i tråd med forurensningsforskriften. 2 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 nr. 1) 2.1 Boligbebyggelse 1. Grad av utnyttelse for planområdet er samlet = 8400 m 2 BRA, hvorav 800 m 2 BRA i område B6. I forhold til overordnet reguleringsplan planid 644 er utnyttelsen økt med 400 m 2 BRA i områdene B4 og B5. Areal er beregnet i henhold til TEK10, 5-4. Se 1.2 for utfyllende bestemmelser til teknisk forskrift. 2. Inntrukket leilighet i toppetasje tillates på B4 og B-5 med inntil 35 % av takflaten utbygd. Toppetasjen skal være inntrukket fra syd og øst. Maks gesimshøyde over hovedgesims på bygget for øvrig skal ikke være høyere enn 3,3 m. 3. Takterrasse med tilhørende stuedel og bad tillates bebygd med inntil 40 m2 BRA pr leilighetsbygg for B-1, B-2, B-3 og B-6. Maks gesimshøyde over hovedgesims på bygget for øvrig skal ikke være høyere enn 3,3 m. Side 6 av 8
4. Bebyggelsen skal utformes slik at boenheter i 1.etasje har direkte tilgang til terreng fra privat uteoppholdsareal (terrasse/veranda). Bebyggelsen tillates ikke utformet med utvendig trappehus eller utvendig svalgangsløsning. 5. Det er vist to avkjøringer mot Birkebeinervegen og to mot Strandvegen.. Av hensyn til sikkerhet langs jernbanesporet skal det etableres gjerde på hele strekningen mot jernbanen, kun med unntak for avkjørslene. 6. Bestemmelse om fare for vann i kjeller fremgår av 5 Fareområder. 7. Sammen med søknad om igangsetting skal det leveres utomhusplan i målestokk 1:200. Det skal også redegjøres nærmere for retningslinjer for formgiving, materialbruk, farger og andre prinsipper som skal følges for å ivareta innbyrdes harmonisering mellom ulike deler av bebyggelsen. 2.2 Uteoppholdsareal 1. Uteoppholdsareal er felles for området. 2. Utearealene skal opparbeides med vekt på god kvalitet i løsninger og materialer samt utstrakt bruk av vegetasjon som romdannende og trivselsfremmende elementer. Det legges vekt på å tilpasse materialvalg og løsninger til lokale forhold. 3. Murer, kanter og dekker skal i størst mulig grad utføres med stedegne materialer av god kvalitet. For å ta terrengforskjeller skal avtrapping vurderes. 2.3 Institusjon - museum 1. For dette området gjelder samme bestemmelser som for område A1 (Norsk jernbanemuseum) i overordnet reguleringsplan for Martodden, planid 644. 2.4 Energianlegg Innenfor planområdet kan det etableres en nettstasjon/ trafo plassert som angitt på plankartet. 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 2) 3.1 Veg, Gang- og sykkelveg, Parkering, Parkeringsanlegg. 1. Anlegg og trafikkinnretninger skal utformes og anlegges med god teknisk og estetisk kvalitet. Sidearealer og rabatter skal opparbeides parkmessig og der det er naturlig skal det plantes trær og busker. 2. Parkering P-1 er felles for eiendommene innenfor planområdet. 3. Veg Fa-1 er felles for eiendommene innenfor område B-3, B-4 og B-5. 4. Veg Fa-2 er felles for eiendom innenfor område B-1 og B-2. 5. Veg Fa-3 er felles for eiendom innenfor område B-6. Annen plassering innenfor 1/2663 tillates, men siktlinje må sikres etablert. 6. Offentlig gang- og sykkelveg mellom Birkebeinervegen og Strandvegen tillates gitt annen plassering innenfor område A1 i områderegulering. Før gang og sykkelvegen anlegges skal grunneier på område A1 i områderegulering kontaktes for å vurdere annen plassering. 4 GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 3) 4.1 Friområde 1. Område F1 og F2 erstatter Lek1 i reguleringsplan for Martodden, planid 644. 2. Området skal erverves, opparbeides og vedlikeholdes av kommunal forvalter. Side 7 av 8
3. Det må utformes for variert lek på ulike årstider og skal planlegges slik at barn og voksne med ulike behov kan fungere i positivt samspill og ikke være til unødig sjenanse for hverandre. Det skal utformes med vekt på tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming. 4. Det skal etableres med lekeredskap (klatrestativ/husker/sandkasse), sittegrupper og beplantning. En del av området bør opparbeides med fast dekke (asfalt/belegningsstein) og skal ellers opparbeides i tråd med områdets funksjon. Informasjon om stedets historie bør presenteres på egnet måte. 5. Området skal være sikret mot forurensning (inkl. støy), trafikkfare og annen fare. 5 HENSYNSSONER (PBL 12-6) 5.1 Fare for vann i kjeller Faren er knyttet til områder som ligger mindre enn 2,5 m høyere enn flomsonen (200-årsflom med høyde 126,9 meter over havet inkludert sikkerhetssone på 50 cm). I disse områdene er det fare for vann i kjeller. Bygge- og anleggstiltak i faresonen tillates når dette er konstruert slik at det tåler økt grunnvannstand. Tekniske anlegg og installasjoner må tåle økt vannstand. 5.2 Frisiktsone ved veg Innenfor frisiktsoner skal det ikke være vegetasjon eller andre sikthindringer høyere enn 0.5 m over vegbanens nivå. Oppstammede trær kan tillates. For avkjørsel er krav til frisikt langs kjøreveg 4mx30m og 4mx50m for henholdsvis 30 og 50 km/t. For avkjørsel er krav til frisikt langs gang- og sykkelveg 3mx20m. Sikttrekantene måles etter angivelse i statens vegvesens håndbok 017 (veg- og gateutforming). 6 REKKEFØLGE Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan for Martodden, planid 644, skal legges til grunn for dette området, herunder blant annet at: - før det gis brukstillatelse for bolig skal F1 og F2 være etablert - uteoppholdsareal med gangveger og beplantning skal være ferdig opparbeidet i nærområdet for hver enkelt boligbebyggelse ved innflytting, eller senest innen utgangen av sommersesongen etter innflytting. --- 000 --- Side 8 av 8