Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger i et område som administreres av A/S Kistefos Træsliberi. Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra ovennevnte vann i Nordre Land og SørAurdal kommuner med en forespørsel om vurdering av bestandene. På bakgrunn av skjellavlesning og diverse opplysninger om de aktuelle vannene, ble denne rapporten utarbeidet. Område Alle de omtalte vannene ligger i et område som kalles Veståsen, men inngår i to forskjellige vassdrag. Holmevatnet inngår i Begnavassdraget, mens de resterende vannene inngår i Randsfjordvassdraget. Skogen som omgir vannene er middels til skrinn, og det er relativt mye myr i området, særlig i området rundt Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet. Fiskepresset er lavt i Lulivatnet og Flesvatnet, mens det er noe høyere i de tre andre vannene. Det fiskes med garn uten maskeviddebestemmelser, oter og stang i vannene. I tillegg foregår det noe isfiske. Ørretbestandene i de fem vannene karakteriseres som tett, og gytemulighetene gode. Det ble tatt vannprøver i oktober 2000. Disse ble analysert av NINA. De viktigste vannkjemiparametrene er presentert i tabell 1. Tabell 1: Utvalgte vannkjemidata fra vann i Veståsen, foretatt og analysert av NINA i oktober 2000. Parameter Vann Farge (mg Pt/l) Ledningsevne (µs/cm) Surhet (ph) Hardhet (mg Ca/l) Akksjøen 32 20,10 6,77 <3 Svartvatnet 49 17,78 6,5 <3 Flesvatnet 1) 74 13,17 5,84 <2 Lulivatnet 82 14,02 5,88 <2 Holmevatnet 60 14,77 6,06 <2 1): Vannprøvene er hentet fra utløpsbekken Flesa 1
Akksjøen (600 m.o.h.) Det største av vannene inneholder fiskeartene ørret, abbor og sik. Svartvatnet (533534 m.o.h.) Ligger nedstrøms Akksjøen og inneholder fiskeartene ørret, abbor og sik. Flesvatnet (655 m.o.h.) Inneholder fiskeartene ørret og abbor. Lulivatnet (685 m.o.h.) Inneholder fiskeartene ørret og abbor. Holmevatnet (686 m.o.h.) Inneholder fiskeartene ørret og abbor. Metoder Fisket ble utført i perioden 5.23. august 2000 av representanter for A/S Kistefos Træsliberi med garn i varierende maskevidder. I Lulivatnet og Flesvatnet ble det benyttet 16mm, 22mm og 24mm, og jeg antar at de samme maskeviddene ble benyttet også i Akksjøen og Svartvatnet. Ørreten fra Holmevatnet ble tatt på oter. Undertegnede utførte arbeidet med å aldersbestemme fisk og tilbakeberegne vekst på bakgrunn av skjellprøver, samt fremstille veksthastighet og vurdere ørretbestandene i de respektive vannene. Resultater Fangst Det er undersøkt materiale fra 26 ørret, fordelt på Lulivatnet (5 stk.), Akksjøen (6 stk.), Flesvatnet (10 stk.), Svartvatnet (4 stk.) og Holmevatnet (1 stk.). Fiskelengdene spenner fra 14 32,5 cm, med hovedtyngden i intervallet 20 25 cm. Ett unntak er ørreten fra Holmevatnet, som målte 57 cm. Fiskene fra Lulivatnet, Akksjøen og Flesvatnet var nesten utelukkende 3+ eller 4+, mens fiskene fra Svartvatnet var i alderen 4+ til 6+. Ørreten fra Holmevatnet var 8+. Kondisjonsfaktor Kondisjonsfaktoren, uttrykt ved formelen K = V x 100 / L 3 (V = fiskevekt i gram, L = fiskelengde i cm) benyttes for å gi et generelt bilde av tilstanden til den enkelte fisk, evt. populasjon. En kondisjonsfaktor lik 1 regnes som gjennomsnittlig. Veiingen har foregått med en vekt med 20 gram mellom hvert avlesningspunkt. Dette kan gi stor 2
unøyaktighet i beregningen av Kfaktor for de mindre fiskene. Når datagrunnlaget i tillegg er lite, kan man ikke stole blindt på beregningene. Tabell 2. Aldersspesifikk kondisjonsfaktor for fisk fra de aktuelle vannene. Feltene uten verdier viser hvilke aldersgrupper som ikke var representert i prøvefisket fra de respektive vannene. Gjennomsnittlig Kfaktor ved alder: Vann 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ Lulivatnet 0,76 0,82 Akksjøen 0,75 0,96 Flesvatnet 0,73 0,99 1,15 Svartvatnet 1,08 1,09 1,01 Holmevatnet 0,76 Kondisjonsfaktorene viser at ørreten er noe under middels kvalitet i Lulivatnet og Akksjøen, mens den er god i Flesvatnet og Svartvatnet. Beregningen for Holmevatnet hviler på data fra kun én fisk og gir ikke grunnlag for noen konklusjon. Vekst og kjønnsmodning Fangstene fra Akksjøen, Lulivatnet og Flesvatnet viser at ørretens vekst i disse vannene er relativt lik hverandre, om enn noe dårligere i nevnte rekkefølge. Det er en relativt god årlig tilvekst (56 cm) hos de fiskene som er undersøkt, og stagnasjonen er liten. Fangsten omfattet ikke fisk eldre enn 4+. Materialet er dog ikke omfattende nok, og fangstene ikke foretatt med nok variasjon i maskevidder til å konkludere noe om den generelle alderssammensetningen i vannene. Fiskene kjønnsmodner som 4 åringer i Lulivatnet og Akksjøen, mens de kjønnsmodner ved 34 års alder i Flesvatnet. Ørreten i Svartvatnet vokser noe dårligere enn den gjør i de tre nevnte vannene med en årlig tilvekst rett i underkant av 5 cm. Vekststagnasjonen er liten. Den ene ørreten som ble fanget i Holmevatnet hadde brukbar årlig tilvekst frem til fylte tre år (5 cm per år), men opplevde en markert vekstøkning som 3åring (to år med rundt ti cm per år), sannsynligvis som en følge av diettskifte over på en mer profitabel byttedyrgruppe, i dette tilfellet antageligvis fisk. 3
Tibakeberegnet vekst 600 500 Lengde, mm 400 300 200 Lulivatnet Akksjøen Flesvatnet Svartvatnet Holmevatnet 100 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Alder, år Fig. 1. Gjennomsnittlig vekst hos ørret fra Lulivatnet, Akksjøen, Flesvatnet, Svartvatnet og Holmevatnet beregnet fra avlesning av skjellprøver. Vurderinger Maskeviddene som er benyttet ved prøvefisket (1624mm) vil ikke gi fangster som gir et godt bilde av populasjonene. Det er derfor problematisk å konkludere med aldersog størrelsessammensetningen i de forskjellige vannene. Ved et eventuelt senere prøvefiske vil jeg anbefale å bruke et mye større spenn i maskevidder. Jensenserien er således et godt alternativ: 1 x 52mm, 1 x 45mm, 1 x 39mm, 1 x 35mm, 1 x 29mm, 1 x 26mm, 2 x 21mm. Denne serien vil gi en relativt jevn selektivitetskurve for fisk mellom 20 og 50 cm. En stabil ørretpopulasjon omfatter individer av alle potensielle aldersgrupper, og det er også denne sammensetningen som på sikt vil gi best avkastning. Det er ikke fanget ørret eldre enn fire år ved prøvefisket i Akksjøen, Lulivatnet og Flesvatnet. Dette kommer sannsynligvis av fangbarheten til garnene som er benyttet. Vekstkurvene viser allikevel at det ikke er noen vekststagnasjon i noen av vannene, og at det derfor er sannsynlig at ørreten har potensiale til å vokse seg vesentlig større. I Svartvatnet viser ikke ørreten noen tegn til vekststagnasjon innen de undersøkte aldersgruppene, som i dette vannet strekker seg til seks år. 4
Vannkjemien bør ikke være begrensende for ørretproduksjonen i noen av vannene, muligens med unntak av Flesvatnet og Lulivatnet, der ph er under 6. Allikevel er det grunn til å anta at ph var lavere i oktober 2000 enn vanlig grunnet de store nedbørsmengdene denne høsten. På bakgrunn av dette opplever sannsynligvis ikke ørreten surhetsgraden som en begrensende faktor for produksjonen i noen av vannene. Maskeviddebestemmelser ved garnfiske bør fastsettes på bakgrunn av kunnskap om de enkelte populasjonene, og på bakgrunn av den stabile og relativt gode veksten i alle vannene, vil jeg foreslå at det fiskes med variable maskevidder opp til 35mm. Det må allikevel poengteres at det ikke bør fiskes for hardt med store maskevidder i små vann fordi dette effektivt fjerner de store individene fra populasjonen Disse individene er viktigst for videre rekruttering. Den vesentlig større Akksjøen tåler således et hardere fiske enn de andre vannene. Tette bestander av abbor kan i mange vann være vanskelige å tynne ut, men rusefiske om våren (i gyteperioden) viser seg å være effektivt i mange tilfeller. Dersom en ønsker å oppnå bedre vekst hos abboren, er dette et mulig tiltak. Imidlertid vil det være en fare for at større abbor vil forsyne seg grådig av ørretpopulasjonen, slik at dette blir et avveiningsspørsmål. Dersom en ønsker å tynne ut sikbestandene i Akksjøen og Svartvatnet, gjøres dette mest effektivt ved hjelp av flytegarn satt i de frie vannmassene. Uttynning av abbor og sikbestander i innsjøer kan i mange tilfeller gi økt produksjon av ørret. Det er allikevel liten grunn til å anta at dette vil gi store effekter i vannene i Veståsen, i og med at ørreten i disse vannene allerede har en høy tetthet og brukbar vekst. Konklusjon Ørretbestandene i Veståsen bør følges opp med videre prøvefiske med større spenn i maskevidder for at en skal kunne uttale seg sikrere om populasjonene. Generelt er det viktig at fiskepresset ikke er for høyt eller for ensidig på store individer hvis en ønsker at det skal være en god andel stor fisk i vannene. Jeg vil derfor anbefale å innføre begrensninger på garnfisket med forslag om maskeviddebestemmelser fra 20 til 35mm. 5
Litteratur Borgstrøm, Reidar & Lars Petter Hansen 1987. Fisk i ferskvann økologi og ressursforvaltning. Landbruksforlaget. 6