SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 30 208 Nøkkeltallene er klart bedre 30 208 Nøkkeltallene er klart bedre 71 208 Nøkkeltallene er klart bedre 100 208 Nøkkeltallene er klart bedre 56 216 Nøkkeltallene er klart bedre 11 216 Nøkkeltallene er klart bedre 159 205 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 32 205 Nøkkeltallene er klart bedre 260 198 Nøkkeltallene er litt dårligere 72 198 Nøkkeltallene er klart bedre 218 198 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 91 198 Nøkkeltallene er klart bedre 100 80 88 91 93 87 87 90 96 97 89 88 93 86 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 38 % 28 % 34 % 34 % 30 % 36 % 32 % 22 % 47 % 19 % 34 % 47 % 14 % 46 % 40 % 15 % 29 % 56 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 19 19 102 40 81 102 37 7 101 135 12 101 247 50 103 242 57 103 1 1 1 1 4 7 7 15 4 1 5 1 6 2 22 3 12 3 40 10 12 4 39 10 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring om man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Gode resultater i grunnskolen, både på nasjonale prøver 5. og 9. trinn og ved utgangen av 10. trinn. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er lavt og ganske stabilt Typisk fordeling mellom institusjon og hjemmebasert eldreomsorg. Lite tid på sykehjem med lege og fysioterapeut, der det er relativt mange plasser for demente. Mange ansatte har fagutdanning Om lag én av sju barnevernssaker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det er litt bedre enn statistikken over tid. Langt flere barn har nå en utarbeidet plan Korrigert netto driftsresultat var i pluss også i fjor, ganske bra økonomi uten store buffere. Gjeldsgraden er lav og finanskostnadene bør være greie å håndtere Kostnadene innen barnehagene er blant de laveste i landet. Grunnskolen har ligget høyt i kostnad, men er nå middels ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 13 14 12 8 Eldreomsorg 20 298 251 266 128 245 191 Barnevern 10 377 375 328 274 325 201 Barnehage 10 355 338 316 153 340 379 Helse 7,5 177 152 246 140 199 223 Sosial 7,5 147 84 52 47 157 26 Kultur 2,5 122 90 93 155 95 109 Økonomi 10 48 53 63 64 87 120 Kostnadsnivå 5 106 219 157 197 168 145 Miljø og ressurser 2,5 238 125 245 204 361 283 Saksbehandling 2,5 123 112 311 129 Vann, avløp og renovasjon 2,5 37 18 48 57 27 78 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen havner helt i toppen av totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er en del bedre enn for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. Endringene har stor positiv betydning for Alvdal. Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi. Alvdal har en topplassering innen grunnskole, og har plass på Topp 100-lista hva gjelder sosialtjeneste og vann, avløp og renovasjon. Nøkkeltallene innen barnehage og delvis miljø og ressurser trekker litt ned. Totalt er profilen positiv, langt bedre enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det har liten praktisk betydning for Alvdal. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Alvdal er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, veldig mye større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 2 2 2 1 Eldreomsorg 20 14 14 13 4 13 7 Barnevern 10 16 17 18 14 17 10 Barnehage 10 22 19 19 9 20 22 Helse 7,5 6 3 7 3 6 7 Sosial 7,5 8 1 4 3 5 1 Kultur 2,5 7 6 6 8 7 7 Økonomi 10 2 2 4 6 7 8 Kostnadsnivå 5 6 11 12 13 12 11 Miljø og ressurser 2,5 14 4 9 11 17 12 Saksbehandling 2,5 9 7 18 9 Vann, avløp og renovasjon 2,5 7 2 3 3 4 6 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 3 4 3 1 Eldreomsorg 20 43 38 35 17 32 24 Barnevern 10 53 52 45 39 45 28 Barnehage 10 47 42 43 23 47 55 Helse 7,5 30 30 40 28 34 39 Sosial 7,5 30 22 13 14 29 8 Kultur 2,5 14 11 12 25 14 18 Økonomi 10 4 3 8 8 9 15 Kostnadsnivå 5 12 27 20 25 18 20 Miljø og ressurser 2,5 31 16 29 21 51 33 Saksbehandling 2,5 20 20 44 18 Vann, avløp og renovasjon 2,5 6 2 6 5 3 9 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 22 Dovre 95 353 146 13 28 83 76 264 269 347 105 203 32 Nes (Busk.) 68 65 84 263 152 164 155 88 288 81 72 37 Naustdal 146 91 28 57 217 15 321 411 107 104 134 44 Jølster 55 39 121 39 64 155 283 299 301 114 134 49 Hemne 335 3 109 202 233 252 64 42 309 222 216 160 56 Øystre Slidre 103 201 261 166 253 137 30 93 248 396 171 153 58 Bjugn 303 16 303 201 204 127 44 381 35 205 192 60 Hof 272 187 263 300 353 65 191 202 138 225 28 61 Lindesnes 233 2 69 128 379 133 224 67 141 206 198 74 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 45 Tynset 13 202 30 69 234 207 139 194 207 370 99 64 Hamar 12 115 237 81 307 368 46 237 227 39 325 12 72 Tolga 40 195 226 109 219 116 45 280 170 333 88 Folldal 125 313 316 303 63 99 183 209 332 69 113 Ringsaker 163 122 274 198 323 306 276 59 178 364 158 46 115 Engerdal 251 244 301 11 92 103 195 4 9 323 340 119 Rendalen 201 278 114 206 101 46 28 87 274 380 56 255 125 Stor-Elvdal 205 258 372 106 195 159 15 156 132 200 165 229 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 37 Naustdal 146 91 28 57 217 15 321 411 107 104 134 45 Tynset 13 202 30 69 234 207 139 194 207 370 99 65 Vågsøy 41 166 152 326 241 150 394 103 226 7 81 165 72 Tolga 40 195 226 109 219 116 45 280 170 333 89 Hornindal 144 399 216 70 18 135 253 253 111 235 250 106 Flekkefjord 123 177 80 257 404 71 349 285 174 78 42 178 221 Sør-Fron 219 275 56 362 122 52 115 209 321 386 322 31 231 Vågå 270 225 225 161 53 149 154 203 282 318 102 251 240 Aremark 337 110 37 366 102 210 92 106 242 273 104 257 Sokndal 269 301 399 192 152 199 275 258 28 125 278 Midsund 330 347 332 402 31 8 338 210 235 223 358 195 290 Flesberg 212 260 193 416 271 228 301 171 225 341 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 5,9 6,0 6,0 6,0 43,2 42,7 4,7 5,0 6,0 6,0 5,0 42,2 43,4 6,0 5,8 6,0 5,6 6,0 11 15 3,6 4,4 5,1 5,6 53,5 54,3 4,5 4,0 3,9 4,4 26 19 3,5 4,2 4,2 3,5 49,9 53,5 5,0 4,3 4,7 8 5 6,0 5,4 5,7 5,3 53,8 54,9 2,0 3,0 2,8 3,7 4,8 91 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 98 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 6,0 5,9 5,9 5,8 89 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 4,9 4,8 4,7 4,6 4,7 8,3 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 2,2 2,4 1,6 2,2 29 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 4,7 4,6 4,2 4,2 3,8 54 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært helt i norgestoppen de siste årene. I fjor var avgangskarakterene ikke langt unna de beste. Nivået på nasjonale prøver ligger samlet sett litt lavere, men er også veldig bra. Frafallet på videregående skole blant elever fra kommunen er langt under landsgjennomsnittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Litt flere lærere har godkjent utdanning enn hva som er normalnivået i Skole-Norge. Andelen elever som får spesialundervisning er omtrent som landsgjennomsnittet. Andelen var omtrent uendret. Andelen som får leksehjelp var omtrent uendret i fjor. Andelen ansatte i SFO med relevant utdanning er midt på treet. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 19 Gaular 6,0 6,0 5,7 4,0 1,2 4,4 5,0 5,5 5,2 6,0 5,3 3,1 2,1 3,0 20 Rindal 4,3 3,8 6,0 4,2 4,4 5,9 4,4 5,7 3,3 5,5 3,3 3,6 4,7 44 Rennesøy 5,1 4,1 5,6 3,6 4,4 3,9 4,1 4,2 5,7 3,7 4,7 5,1 4,7 2,2 2,1 48 Fjaler 6,0 5,0 2,6 6,0 5,7 6,0 4,1 5,6 6,0 5,8 2,5 1,1 55 Jølster 4,5 5,0 5,2 4,9 2,7 4,9 4,9 4,2 5,0 5,2 3,1 4,4 2,6 1,6 3,9 61 Holtålen 5,1 4,6 1,7 3,8 2,9 4,2 5,3 6,0 6,0 4,3 5,2 6,0 66 Leikanger 6,0 5,7 4,2 6,0 6,0 4,6 6,0 5,8 1,2 2,4 3,0 68 Nes (Busk.) 4,4 4,6 5,0 3,5 5,6 5,4 6,0 5,9 4,2 3,9 5,2 3,2 1,9 4,5 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 40 Tolga 5,2 5,0 4,5 6,0 6,0 4,6 5,2 5,5 5,1 3,9 3,9 125 Folldal 3,9 6,0 3,9 4,1 5,0 4,8 3,5 5,1 3,9 4,5 1,6 3,0 155 Elverum 1,8 2,3 3,5 4,5 3,9 4,3 3,4 4,3 5,9 5,2 5,0 4,1 2,7 3,2 163 Ringsaker 1,5 2,5 3,6 4,9 4,7 2,7 3,5 2,2 3,7 4,7 5,6 5,7 4,9 4,2 3,9 169 Stange 2,7 2,5 3,8 3,8 1,3 2,9 3,2 3,0 3,2 5,0 4,9 4,9 4,8 5,1 4,7 177 Trysil 4,0 4,6 4,1 3,3 3,4 2,4 3,0 3,8 4,4 1,1 4,8 4,7 3,3 3,1 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 3,3 3,4 5,3 5,1 5,5 84 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 1,9 1,7 2,8 2,2 2,3 0,7 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 2,1 2,1 3,1 1,9 3,0 12 29 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 1,9 1,5 3,0 2,5 2,9 69 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 4,7 3,9 3,9 4,3 4,2 12,7 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 1,6 1,7 1,2 1,4 1,0 1,8 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 5,6 6,0 5,5 5,4 5,2 87 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 0 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 3,6 3,6 3,3 4,7 4,3 79 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 4,2 4,0 5,1 4,7 4,7 59 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 3,6 4,2 3,5 3,1 3,7 40 57 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 4,3 4,3 2,7 1,0 1,0 0 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning økte litt i fjor. Kommunen er nær de beste i landet. Tiden med lege og fysioterapeut på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Tilbudet er noe mindre enn normalen. Dekningen av sykepleier innen geriatri og ergoterapeut er omtrent middels. Kommunen har en typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en ganske høy andel plasser avsatt til demente. Dødeligheten er klart lavere enn ellers i landet. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
helsetilstand. Vi kjenner ikke til hvor mange av de gamle som får tjenester, som har stort omsorgsbehov. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Vi har ikke tall for hvor lange oppholdene er på korttidsplassene. Alle utskrivningsklare pasienter kom tilbake til kommunen uten ekstra liggetid i fjor. En ganske stor andel av plassene på sykehjem telles ikke som 'moderne' enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm omtrent som landsgjennomsnittet (38 prosent). Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 16 Bjugn 3,1 6,0 3,0 5,9 4,5 2,7 4,5 3,4 3,2 6,0 6,0 5,0 6,0 31 Overhalla 5,8 1,8 6,0 3,2 1,0 2,9 4,4 4,1 6,0 6,0 5,2 4,0 1,9 6,0 39 Jølster 5,0 5,3 3,1 6,0 2,5 5,0 1,0 5,4 6,0 4,4 3,2 1,8 51 Herøy (Nordl.) 6,0 4,0 1,0 6,0 1,7 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 4,0 6,0 62 Fusa 3,1 3,7 1,7 4,0 1,6 5,4 4,4 5,5 4,8 6,0 5,6 4,3 3,9 4,3 65 Nes (Busk.) 1,5 6,0 3,4 6,0 3,6 6,0 1,3 3,6 4,3 6,0 5,4 1,0 3,8 4,3 81 Birkenes 4,1 4,9 1,0 4,1 1,5 2,3 4,6 4,3 4,9 6,0 6,0 3,3 3,5 6,0 91 Naustdal 3,4 1,9 3,2 4,7 3,8 3,5 6,0 6,0 3,8 4,0 3,0 6,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 48 Os (Hedm.) 6,0 3,2 2,1 2,9 6,0 3,4 5,0 1,2 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 115 Hamar 3,6 2,2 3,6 4,1 3,4 2,1 4,7 4,1 5,1 3,4 5,6 2,5 4,6 6,0 122 Ringsaker 3,4 3,0 3,5 2,3 6,0 1,3 5,9 3,1 5,5 5,3 4,0 2,3 4,6 6,0 145 Åmot 5,5 2,7 2,9 2,0 1,6 3,6 5,1 1,6 5,5 6,0 5,5 3,5 3,7 6,0 176 Elverum 4,1 1,4 4,8 1,8 5,1 2,4 4,7 4,5 4,7 1,0 4,6 2,5 5,3 6,0 190 Eidskog 4,6 3,9 1,4 5,0 3,4 2,3 3,6 1,0 5,8 6,0 6,0 3,5 4,3 1,0 191 Alvdal 5,5 2,3 3,0 2,9 4,2 1,0 5,2 6,0 4,3 4,7 3,7 1,0 195 Tolga 4,8 3,5 4,4 3,1 1,0 2,5 3,2 6,0 4,3 3,3 1,2 6,0 202 Tynset 3,9 1,0 3,2 4,5 4,8 2,3 3,2 2,9 2,9 5,3 6,0 5,5 2,7 6,0 205 Våler (Hedm.) 5,0 1,4 2,8 2,6 6,0 1,7 4,8 3,0 5,7 6,0 2,4 3,1 6,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) 2,6 2,5 2,1 2,0 1,9 3,5 7,5 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 1,0 2,7 5,1 4,0 4,8 15 0 3,0 1,7 3,3 3,4 4,3 22 6 2,1 4,2 1,8 4,0 5,3 92 100 2,0 2,4 1,9 2,3 3,1 72 96 2,0 2,1 2,9 1,0 3,3 70 100 3,5 3,3 3,1 3,2 2,6 9 110,0 18 066,8 3,5 3,3 4,7 1,2 2,8 9,1 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 3,5 3,5 3,5 1,0 2,7 1 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble litt bedre i fjor. Bemanningen er likevel lav. Kommunen hadde relativt få fristbrudd i fjor, målt mot resten av landet. En av fem saker har gått over den vanlige tidsfristen de siste fire årene, det er marginalt bedre enn snittet. Ni av ti barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Snittet for landet er 83 prosent. Andelen saker med tiltak i hjemmet er omtrent som ellers i landet. Det har blitt langt større andel saker med tiltak i hjemmet det siste året. Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. Alvdal prioriterer det ikke veldig høyt, ifølge de siste års opplysninger. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. I små kommuner kan også noen få saker gjøre store utslag på statistikken. Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 18 Holtålen 3,1 6,0 6,0 6,0 6,0 4,5 2,8 1,8 6,0 1,0 24 Nesset 2,2 6,0 5,0 6,0 6,0 6,0 3,9 1,9 6,0 1,0 28 Naustdal 1,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,8 1,3 3,4 6,0 6,0 29 Austrheim 3,1 6,0 6,0 3,9 6,0 2,2 2,8 6,0 1,0 35 Fusa 1,5 5,4 5,3 6,0 6,0 6,0 3,7 2,7 6,0 2,7 38 Vestre Slidre 3,8 4,5 5,0 6,0 5,5 4,2 3,9 1,9 6,0 1,0 39 Seljord 2,6 6,0 6,0 6,0 5,5 4,0 2,2 1,2 6,0 1,0 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 30 Tynset 6,0 5,4 4,6 5,0 3,8 1,7 2,5 2,0 6,0 2,7 86 Sør-Odal 2,2 4,6 5,6 5,4 5,4 3,5 2,7 3,2 6,0 2,7 87 Nord-Odal 2,6 5,4 4,2 6,0 6,0 3,1 2,9 2,4 6,0 2,7 114 Rendalen 3,5 5,3 3,3 4,8 3,3 2,6 6,0 1,7 6,0 4,3 126 Os (Hedm.) 3,0 3,4 4,6 6,0 6,0 2,2 4,5 4,2 6,0 1,0 141 Løten 3,3 5,8 4,5 1,0 2,3 3,7 3,6 3,1 6,0 4,3 148 Åsnes 4,8 4,5 4,3 5,2 1,0 2,0 3,7 3,0 6,0 1,0 177 Stange 2,1 4,5 4,0 5,1 4,8 2,2 2,1 2,9 6,0 6,0 186 Eidskog 4,1 4,7 4,5 1,0 1,0 4,1 2,8 4,1 6,0 1,0 201 Alvdal 1,9 4,8 4,3 5,3 3,1 3,3 2,6 2,8 6,0 2,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) 3,8 4,1 4,3 4,1 3,7 10 183 8 168 FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % 3,0 3,3 4,5 1,7 2,1 82 100 vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant 1,7 1,4 2,3 1,5 1,2 19 80 utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 1,3 1,8 2,4 1,9 1,9 6,0 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 2,2 3,1 3,5 3,3 1,7 2,9 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 5,2 5,3 5,3 6,0 6,0 100 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er midt på treet. Ifølge oppholdstimer per årsverk var bemanningen i Alvdal omtrent uendret i fjor. Fire av fem styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. En av fem øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er langt under landsgjennomsnittet (45 prosent). Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Alle barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. Vi måler nå også hvor stor ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Vi har ikke data for kommunen hva gjelder dette nøkkeltallet. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 25 Vestre Slidre 6,0 6,0 3,8 3,8 3,2 26 Hurdal 2,7 6,0 6,0 2,4 5,1 4,5 39 Jølster 2,7 6,0 3,3 6,0 6,0 47 Åmot 3,0 6,0 4,5 3,3 4,9 4,5 57 Naustdal 3,7 6,0 2,6 2,4 5,2 6,0 65 Holtålen 4,5 6,0 5,1 2,1 2,1 3,2 73 Kviteseid 3,1 6,0 4,0 3,0 1,8 6,0 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 28 Nord-Odal 4,2 6,0 3,5 3,3 6,0 47 Åmot 3,0 6,0 4,5 3,3 4,9 4,5 55 Løten 4,1 6,0 5,9 1,9 4,4 2,1 68 Åsnes 1,9 6,0 5,6 1,5 2,5 6,0 69 Tynset 4,3 5,1 4,7 2,6 2,2 4,8 81 Hamar 2,6 6,0 3,8 2,1 5,5 4,7 3,1 106 Stor-Elvdal 3,9 6,0 2,8 1,7 1,9 6,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen 2,9 2,8 2,7 2,6 2,7 12,4 21,7 sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) 1,8 1,8 1,9 2,2 2,6 17 54 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) 2,8 2,7 2,7 2,6 1,6 19 170 PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0,0 13,1 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) 3,9 4,3 179 121 SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) 6,0 3,5 6,0 5,0 3,8 87 100 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) 4,8 6,0 6,0 6,0 6,0 100 100 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 3,9 4,1 4,3 4,0 3,7 28 20 MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 5,0 4,9 4,9 4,9 4,7 131 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 5,0 5,2 5,2 5,2 5,1 102 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 3,4 3,7 3,9 3,8 3,4 645 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 1,3 1,6 1,8 1,5 3,0 245 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen var omtrent uendret i fjor, den er litt bedre enn landsgjennomsnittet. Det er relativt bra med ledig plass på fastlegelisten (17 prosent ledige plasser). Det er svært lav dekning av helsesøster. Det er ikke registrert psykiatrisk sykepleier i kommunen, ifølge statistikken. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er omtrent som i normalkommunen. Det er relativt sett lite bruk av medisiner mot psykiske lidelser. Det er en del færre innleggelser på sykehus i Alvdal enn i normalkommunen. Drøyt fire av fem elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 19 Hemsedal 2,8 1,4 6,0 1,0 4,7 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 5,1 5,7 28 Dovre 3,5 6,0 3,0 4,6 5,3 6,0 6,0 2,0 4,0 3,6 3,3 6,0 30 Holtålen 3,2 4,5 5,0 6,0 5,0 6,0 4,9 4,8 6,0 6,0 2,8 1,1 43 Tysnes 3,4 3,7 3,4 4,7 4,2 6,0 6,0 5,3 2,3 4,6 3,9 3,2 46 Åfjord 2,3 1,3 6,0 1,5 5,8 6,0 6,0 5,6 4,4 6,0 3,4 2,5 50 Ullensvang 4,7 2,5 3,7 1,0 4,5 6,0 6,0 5,7 5,8 6,0 3,6 1,4 52 Nesset 3,0 1,2 4,7 3,6 5,0 5,2 6,0 4,7 6,0 4,3 3,4 1,9 53 Vågå 3,4 1,9 3,4 3,9 5,1 4,0 6,0 3,9 3,9 3,9 3,0 4,4 55 Rennebu 2,8 2,7 4,3 6,0 4,4 2,7 6,0 3,7 3,5 5,6 3,7 2,1 63 Folldal 5,0 3,3 1,0 6,0 3,3 6,0 2,0 3,9 5,3 5,2 4,9 1,1 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 63 Folldal 5,0 3,3 1,0 6,0 3,3 6,0 2,0 3,9 5,3 5,2 4,9 1,1 92 Engerdal 6,0 4,9 1,0 3,8 1,4 6,0 4,7 3,1 4,0 5,2 4,6 2,4 101 Rendalen 3,6 4,5 5,0 5,0 3,8 5,7 5,1 3,9 3,4 1,8 2,5 1,1 108 Os (Hedm.) 3,6 2,6 4,2 2,9 3,9 1,8 6,0 6,0 4,9 5,1 3,6 1,1 195 Stor-Elvdal 3,7 2,7 4,8 2,5 3,9 6,0 5,4 1,9 3,3 2,4 2,6 1,0 219 Tolga 3,8 4,0 1,0 2,2 2,2 2,0 3,6 1,8 5,1 6,0 4,5 4,4 223 Alvdal 2,7 2,6 1,6 1,0 4,3 3,8 6,0 3,7 4,7 5,1 3,4 3,0 234 Tynset 2,1 1,2 3,9 2,0 4,1 5,0 6,0 5,1 5,5 4,4 1,4 1,8 270 Stange 1,8 1,3 3,2 3,5 4,3 3,7 6,0 2,8 2,4 3,3 2,4 2,8 281 Løten 2,7 1,2 4,0 2,6 4,2 5,2 5,9 1,8 1,1 2,2 1,2 3,6 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 5,7 5,9 5,5 4,5 5,5 2,5 2,2 3,8 3,7 4,0 4,1 4,4 3,4 2,2 5,0 4,7 5,1 5,3 6,0 12 13 3,4 4,4 4,0 5,0 3,7 40 24 1,9 1,8 3,5 233 429 3,0 3,9 5,5 1,0 5,4 92 100 3,5 3,9 2,6 1,7 1,7 2,0 23 423 74 238 KRISESENTER: Totale kostnader til 3,8 3,3 3,5 3,2 68 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er kort. Tiden på stønad ble kuttet litt i fjor. De eldre mottakerne går litt kortere tid på stønad enn normalen i Kommune-Norge. Denne gruppa går om lag like lenge på stønad som før. En relativt lav andel av mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad. Fire av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er omtrent som i normalkommunen. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Vi kjenner ikke til om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
kommunen bruker individuell plan som verktøy. Andelen som mottar kvalifiseringsstønad er det ikke tall for. Gjeldsråd gis til en del - nivået er omtrent som normalt. Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Alvdal var pengebruken i fjor omtrent som i normalkommunen. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 23 Leirfjord 5,7 4,6 5,4 2,4 2,1 5,0 3,2 4,3 5,5 26 Alvdal 5,5 4,4 6,0 3,7 3,5 5,4 2,0 3,2 28 Kviteseid 5,5 4,4 5,5 3,8 4,0 5,4 2,4 2,1 3,5 35 Vestre Slidre 5,3 3,7 3,6 5,8 3,7 6,0 4,4 1,0 3,2 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 26 Alvdal 5,5 4,4 6,0 3,7 3,5 5,4 2,0 3,2 46 Rendalen 5,3 5,5 5,8 1,0 6,0 1,7 3,2 103 Engerdal 5,8 1,8 1,9 5,8 1,6 6,0 5,4 2,1 1,9 115 Våler (Hedm.) 2,4 4,2 4,5 4,2 6,0 1,6 1,6 3,2 116 Tolga 5,5 3,2 4,5 2,0 2,1 4,2 3,2 159 Stor-Elvdal 5,2 3,4 3,7 1,8 2,9 1,0 3,2 161 Sør-Odal 3,2 3,8 3,7 2,8 2,0 4,3 1,8 2,1 5,0 207 Tynset 3,3 3,2 3,1 1,7 2,9 4,4 3,2 213 Nord-Odal 2,5 3,4 3,5 4,6 1,3 1,0 5,7 2,5 2,0 2,3 5,1 220 Os (Hedm.) 3,8 2,3 3,2 2,7 2,6 3,4 2,1 3,5 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 4,3 4,1 3,4 5,7 3,8 4,3 6,3 1,5 2,9 1,4 1,4 1,5 57 631 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 53 2 759 3,4 3,4 3,6 3,7 4,6 543 693 4,5 3,5 3,6 4,9 4,6 7,0 9,0 5,0 5,2 5,4 5,2 5,1 7,6 9,0 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,3 1,1 1,0 1,9 2,3 1,0 3,9 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 1,6 2,0 3,7 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) 2,7 2,9 4,0 8,8 (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole 4,1 4,3 3,2 3,4 4,2 38 55 (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 2,1 2,0 1,8 2,0 79 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 4,3 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Alvdal i fjor, det er en veldig mye lavere andel enn før, er tallene riktige? I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Alvdal utmerker seg mest ved å ligge noe over normalnivået hva gjelder utgifter til bibliotek. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Besøket i biblioteket er høyt. Utlånet er omtrent på samme nivå. Andelen som går på musikk- og kulturskole er omtrent som i normalkommunen. Antall timer per elev er middels, ifølge Norsk kulturindeks. Det er svært få som er sysselsatt innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig. Vi har ikke oppdaterte tall for bruk av fritidssenter. Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 23 Hemsedal 4,2 6,0 3,6 5,3 6,0 2,6 2,0 2,8 3,7 2,7 1,9 4,6 25 Lund 6,0 2,0 3,8 4,9 6,0 3,9 3,3 2,1 3,8 3,0 3,7 30 Øystre Slidre 2,5 3,8 2,2 2,3 4,5 5,2 3,6 4,7 6,0 4,9 6,0 43 Austrheim 5,2 1,0 5,9 4,5 3,6 2,2 1,5 2,1 3,5 3,9 5,1 3,5 44 Bjugn 6,0 6,0 1,1 2,0 2,3 5,7 1,0 4,3 5,6 2,2 64 Hemne 4,5 2,0 4,9 3,3 1,9 3,7 1,1 2,5 6,0 3,3 2,9 5,8 66 Kviteseid 4,2 1,8 1,1 3,7 2,8 1,4 6,0 4,6 3,9 4,3 67 Rindal 5,3 6,0 2,2 3,0 2,9 2,9 2,9 1,6 3,1 2,5 3,5 76 Dovre 3,8 3,4 3,6 5,6 3,2 3,1 1,7 2,3 3,2 2,4 3,5 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 28 Rendalen 3,4 1,2 5,0 5,5 6,0 3,7 2,4 5,5 5,2 1,8 3,2 45 Tolga 3,8 1,0 2,0 3,4 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 1,3 1,2 46 Hamar 4,5 4,6 2,3 3,5 4,8 5,7 6,0 5,4 1,5 1,1 1,0 1,7 53 Os (Hedm.) 3,5 2,2 3,1 2,8 5,2 3,2 2,1 5,6 6,0 3,3 2,2 99 Folldal 2,1 1,5 2,2 3,6 6,0 2,3 2,0 6,0 6,0 2,1 1,7 109 Alvdal 3,8 1,5 1,1 4,6 4,6 5,1 2,3 2,0 2,9 4,2 2,0 139 Tynset 2,4 2,2 1,2 2,8 5,7 6,0 3,9 3,3 2,4 3,3 1,2 1,6 171 Elverum 3,3 2,5 4,5 1,0 1,7 2,4 3,8 4,8 1,8 2,7 1,1 2,7 187 Åmot 3,1 2,5 3,3 2,7 3,7 2,9 4,1 1,7 1,6 2,3 2,7 2,6 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen 3,9 4,0 3,8 3,2 4,1 0,9 4,2 sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 4,1 4,0 3,5 3,6 3,8 0,9 3,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 3,5 3,2 3,5 2,9 3,0 7,7 23,2 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 5,1 5,0 5,0 5,2 4,9 49 29 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) 5,5 5,5 5,2 4,4 3,7 6-19 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag 2,5 3,1 2,8 3,1 2,8 0,7-2,7 (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter 5,4 3,8 5,6 4,7 2,8 19,0 2,7 (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 5,6 5,4 5,4 5,0 4,0 11,5 4,6 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 2,5 2,8 3,7 1,8 2,4 68 7 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 5,5 6,0 5,0 5,8 5,5 2,2 1,0 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Disposisjonsfondet er i de fleste kommuner mindre enn det oppsamlete premieavviket i balansen. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36