2. Privat forbruk. Liv Taule

Like dokumenter
2. Privat forbruk. Årleg forbruk til kultur og fritid tredje størst. 20 Statistisk sentralbyrå

Kulturstatistikk 2011 Statistiske analysar 131. Konsum i hushald, etter type kulturgode Prosent Foto- og IT-utstyr 17 %

2. Privat forbruk. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar ,5 prosent av hushaldsbudsjettet til kultur og fritid. 20 Statistisk sentralbyrå

Kulturstatistikk 2005

Kulturstatistikk 2009

1. Offentlege utgifter

Liv Taule (red.) Kulturstatistikk 2011

2. Liten nedgang i kulturnæringane

8. Museum og samlingar

9. Biblioteka i Noreg

Kulturstatistikk 2013

8. Bibliotek meir enn bøker

7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea

7. Festivalar. Statistiske analysar 127 Kulturstatistikk ,5 millionar til musikkfestivalar

5. Scenekunst, teater og dans

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

Tjenesteeksporten i 1. kvartal 2017 og året 2016

11. Bøker og bokomsetning

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Aviser, vekepresse og fagpresse

2014/

Tabellar for kommunane

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

14. Radio og TV. Liv Taule

Om Fylkesprognoser.no

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde.

13. Sendetida på TV aukar

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

nye bøker i 2004

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

13. Er ikkje film lenger best på kino?

Bustadbehov i Bergensregionen

7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå

13. Film og kino. Statistiske analysar 127 Kulturstatistikk ,3 kinobesøk per innbyggjar. Auke i framsyningar. Fleire digitale kinosalar

// Notat 2 // tapte årsverk i 2014

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2014

Kulturstatistikk 2004

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir

4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004

HORDALANDD. Utarbeidd av

15. Kulturminne. Hilde Hollås og Liv Taule

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni AUD-rapport nr

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197

11. Svak nedgang i opplagstala for avisa

3. Nærings- og sysselsetjingsstatistikk

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Språkstatistikk for departementa i 2013

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet

Kulturstatistikk 2010

Finansforvaltninga i 2017

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2016

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12

Tabellar for kommunane

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

11. Bøker. Statistiske analysar Kulturstatistikk Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014

Notat 21/2018. Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Språkstatistikk for departementa i 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Barnevern Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015

Bilag 1 Oppdragsgjevar sin spesifikasjon av tenesteytinga

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015

12. Aviser, vekepresse og fagpresse

KUNNSKAPSSTAB/ ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Arbeidsmarkedet nå april 2014

Arbeidsmarkedet nå april 2016

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

Finansforvaltninga i 2016

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

Lønnsundersøkinga for 2014

Samtalestatistikk 1. halvår Hjelpelinja for speleavhengige

ARBEIDSMARKNADEN I 2013

MEDBORGERNOTAT. «Stortingsval Veljarvandring»

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

Økonomiplan med budsjett for 2013

Tabell B-k. Inntektsgarantiordninga for kommunane 2020

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar

Fiskeriverksemd i Hordaland

Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller mot den.

Tertialrapport

Eksamen 2P MAT1015 Vår 2012 Løysing

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2014

Transkript:

Kulturstatistikk 2005 Privat forbruk Liv Taule 2. Privat forbruk Eit vanleg norsk hushald brukte i gjennomsnitt 38 879 kroner kvart år til kultur og fritid i perioden 2003 2005. Dette er ein liten auke sett i forhold til førre forbruksundersøking som viste at hushalda brukte 38 085 kroner årleg i perioden 2002 2004. Kapitlet tek føre seg resultat frå den årlege forbruksundersøkinga i Statistisk sentralbyrå og går nærare inn på vare- og tenestegruppa «kultur og fritid». Kapitlet omtalar også tal frå Nasjonalrekneskapen, konsum i hushald til ulike kulturgode. Desse to kjeldene er baserte på heilt ulike prinsipp og kan såleis ikkje samanliknast. Forbruksundersøkinga Hovudformålet med undersøkinga er å få ei detaljert oversikt over private hushald sitt forbruk som kan gi grunnlag for ei eventuell ajourføring av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen. Det blir vidare teke sikte på å kartleggje forbruket i forskjellige hushaldsgrupper. Forbruksundersøkinga har sidan 1974 vore gjennomført årleg utan dei store endringane i innhald. Før 1974 blei det gjennomført landsomfattande forbruksundersøkingar i 1958, 1967 og 1973. På grunn av små årlege utval kan ein berre publisere tal for einskilde grupper ved å slå saman utvala for tre og tre år. Kjelde: Forbruksundersøkelsen, SSB (om statistikken). Forbruksundersøkinga «Kultur og fritid» var i gjennomsnitt den tredje største utgiftsposten per år for norske hushald i perioden 2003 2005. Hushalda brukte gjennomsnittleg 39 879 kroner kvart år på denne vare- og tenestegruppa. Mest pengar, 84 708 kroner, brukte norske hushald til «bustad» 1. Delen av hushalda sitt forbruk av «kultur og fritid» utgjorde 12,3 prosent av totale forbruksutgifter per år. Dette er ein liten nedgang frå førre forbruksundersøking, frå 12,4 prosent til 12,3 prosent. Hovudtala frå forbruksundersøkinga viser at innan vare- og tenestegruppa «kultur og fritid» brukte norske hushald mest pengar til gruppa «tenester, kultur og fritid», 10 605 kroner årleg (2005-prisar) eller 27 prosent. Samanlikna med førre periode, 2002 2004, ligg utgiftene til «tenester, kultur og fritid» om lag 8 prosent eller 769 kroner høgare. Figur 2.1 1 Berekna husleige for eigarar i forbruksundersøkinga blir henta frå husleigeundersøkinga. Frå 2005 blir denne henta frå den nye leigemarknadsundersøkinga (LMU). I LMU 2005 er husleiger baserte på slekts- og vennskapsforhold og andre subsidierte leigeforhold, ekskludert i estimeringa av berekna husleige. Datamaterialet vil dermed berre dekkje den private, uregulerte marknaden, det vil seie leigeforhold inngått med profesjonelle utleigarar. Dette fører til at den berekna husleiga i forbruksundersøkinga blir noko høgare frå 2005. Sjå også Endringer i husleiekomponenten i KPI. 23

Privat forbruk Kulturstatistikk 2005 Figur 2.1. Utgift per hushald per år, etter vareog tenestegruppe, kultur og fritid. 2005-prisar. 2003 2005. Prosent Feriereiser, pakketurar 16,6% Audiovisulet utstyr 18,3% Figur 2.2. Utgift per hushald per år i gruppa kulturelle tenester, underhalding. 2005-prisar. 2003 2005. Prosent Andre tenester 14,4% Kino, teater og konsertar 22,9% Aviser, bøker og skrivemateriell 14,7% Tenester, kultur og fritid 26,6% Andre varer, kultur og fritid 5,9% Anna utstyr, fritid og hage 17,9% syner at også utgifter til «audiovisuelt utstyr» og «anna utstyr, fritid og hage» utgjer kvar om lag 18 prosent av hushalda sine utgifter til kultur og fritid. Etter ein nedgang i dei årlege utgiftene til «feriereiser, pakketurar» frå treårsperioden 2001 2003 til 2002 2004, syner tala frå siste forbruksundersøking at utgiftene i denne gruppa har auka noko. I kategorien «aviser, bøker og skrivemateriell» utgjer utgiftene til undergruppa «aviser og tidsskrifter» den største enkeltposten med 3 035 kroner i gjennomsnitt per år per hushald. I kategorien «tenester, kultur og fritid» finn vi utgifter til undergruppene «sportsog fritidstenester», «kulturelle tenester, underhaldning» og «spel og lotteri». Som nemnt ovanfor, er utgiftene i gruppa «tenester, kultur og fritid» 10 605 kroner i gjennomsnitt per år for norske hushald. «Kulturelle tenester» utgjer om lag 45 prosent eller 4 825 kroner i gjennomsnitt per hushald innan kategorien «tenester, kultur og fritid», medan «spel og lotteri» og «sports- og fritidstenester» utgjer høvesvis 29 og 25 prosent. Fjernsynsavgift og leige av utstyr 54,0% Museum, zoologisk hage 8,7% Figur 2.2 syner tal på eit endå lågare nivå i gruppa «kulturelle tenester, underhaldning». Over halvparten av utgiftene til hushalda i denne gruppa går til undergruppa «fjernsynsavgift og leige av utstyr» med 2 604 kroner i snitt per år, 23 prosent går til «kino, teater og konsertar», 14 prosent til «andre tenester» og 9 prosent til «museum, zoologisk hage». Dei årlege utgiftene til «kulturelle tenester, underhaldning» har auka med 307 kroner frå førre periode (2002 2004), av dette 244 kroner i gruppa «fjernsynsavgift og leige av utstyr». Noko av auken i forbruk kan forklarast i prisstiging eller auke i utgiftene. Sjå òg vedleggstabell 2.1. Nasjonalrekneskap Nasjonalrekneskapen viser utviklinga i norsk økonomi. Utviklinga blir målt ved bruttonasjonal-produktet og andre hovudstorleikar. Rekneskapen inneheld også mange tal for ulike delar av samfunnsøkonomien, blant anna om næringar, hushald, arbeidsmarknad og utanrikshandel. Nasjonalrekneskapen byggjer på tal frå dei fleste av SSB sine økonomiske statistikkar. Det finst tal frå nasjonalrekneskapen heilt tilbake til 1865. Nasjonalrekneskapen er viktig for utforminga av den økonomiske politikken. Kjelde: Nasjonalrekneskapen, SSB (temasida). 24

Kulturstatistikk 2005 Privat forbruk Nasjonalrekneskapen Konsum i hushald til ulike kulturgode og fritidstenester Dei norske hushalda brukte 99 milliardar kroner i 2005 til ulike typar kulturgode og fritidstenester. Hovudgruppa «kulturgode og fritidstenester» omfattar fire grupper: foto- og IT-utstyr varig fritidsutstyr bøker, fritidsartiklar fritidstenester Tala er henta frå nasjonalrekneskapen og blir gitt i gjeldande prisar. Sjølv om tala er førebelse, syner dei ein auke på 3,9 milliardar kroner eller 4,1 prosent frå 2004. Denne auken er litt svakare enn auken frå 2003 til 2004. Gruppa «fritidstenester» utgjer størstedelen av hovudgruppa «kulturgode og fritidstenester» med 42 prosent, og denne gruppa står også for størstedelen, 48 prosent, av den totale auken på 3,9 milliardar kroner. Gruppa «bøker, fritidsartiklar» utgjer om lag 30 prosent av konsumet av kulturgode. Førebelse tal frå nasjonalrekneskapen syner at veksten i hushalda sine disponible inntekter var på 7,9 prosent i 2005 (Nasjonalrekneskapen, institusjonelt sektorrekneskap). Figur 2.3. Konsum i hushald, etter type kulturgode. 2005. Gjeldande prisar. 2005. Prosent Foto og IT-utstyr 11,9% Går vi ti år attende i tid, med det atterhald at tala viser gjeldande prisar, syner konsumet i hushald til kultur- og fritidstenester nesten ei fordobling, frå 51 milliardar i 1995 til 99 milliardar i 2005. I denne tiårsperioden ser det ut til at det er gruppa «foto- og IT-utstyr» som har hatt den største prosentvise auken med 159 prosent. Gruppa «fritidstenester» viser størst auke i kronebeløp, nærare 22 milliardar eller ein auke på 108 prosent, mens forbruket av «varig fritidsutstyr» auka med 84 prosent. Figur 2.4. Konsum i hushald, hovudgrupper, gjeldande prisar. 1995-2005. Milliardar kroner Milliardar kroner 50 40 30 20 10 0 1995 1997 Varig fritidsutstyr 1999 Foto- og IT-utstyr 2001 Fritidstenester Bøker, fritidsartiklar 2003 2005 Fritidstenester 42,3% Varig fritidsutstyr 14,7% Bøker, fritidsartiklar 31,1% Hovudtala til og med 2005 er henta frå den kvartalsvise nasjonalrekneskapen, men SSB har også reviderte tal frå den endelege nasjonalrekneskapen. I denne statistikken blir tala presenterte med mange fleire detaljar, men tala ligg føre berre til og med 2003. 25

Privat forbruk Kulturstatistikk 2005 Den største gruppa, «fritidstenester», utgjer reparasjon av fritidsvarer veterinærtenester og andre tenester som gjeld for kjæledyr kino, teater, idrettsarrangement, kulturell tenesteyting med vidare kringkastingstenester lotteri- og totalisatorspel pakketurar Den største undergruppa når det gjeld «fritidstenester»i 2003, er utgifter til «kino, teater, idrettsarrangement, kulturell tenesteyting med vidare» med 32 prosent eller 12 milliardar kroner. Undergruppa «lotteri- og totalisatorspel» følgjer tett etter med 29 prosent eller 11 milliardar kroner. Frå 2002 til 2003 steig utgiftene til «lotteri- og totalisatorspel» med 13 prosent, mens utgiftene til «kino, teater, idrettsarrangement» steig om lag 9 prosent. Undergruppa «pakketurar», som utgjer om lag ein fjerdedel av konsumet i gruppa «fritidstenester», har gått ned med nærare 4 prosent frå 2002 til 2003. Konsumet av «kringkastingstenester» har auka med litt over 12 prosent. Dersom vi ser på dei reviderte tala i litt lengre perspektiv, den siste tiårsperioden frå 1993 til 2003, vil vi sjå at hushaldsutgiftene til «fritidstenester» har meir enn fordobla seg frå 17 milliardar kroner til 38 milliardar kroner. Konsumet i gruppene «kino, teater, idrettsarrangement, kulturell tenesteyting med vidare» og «lotteri- og totalisatorspel» har auka med høvesvis om lag 154 og 153 prosent. «Pakketurar» har hatt ein litt svakare vekst, men er likevel fordobla i tiårsperioden. Figur 2.5. Konsum i hushald, gruppa fritidstenester, gjeldande prisar. 1993-2003. Milliardar kroner Milliardar kroner 15 1993 12 1995 1997 1999 9 2001 2003 6 3 0 Reparasjon av Veterinær- og Kino, teater, idrettsarrangement, fritidsvarer andre tenester kulturell som gjeld kjæledyr tenesteyting mv. Kringkastingstenester Lotteri- og totalisatorspel Pakketurar Referanse Nasjonalrekneskapen, institusjonelt sektorrekneskap Meir informasjon om forbruksundersøkingane og Nasjonalrekneskapen, sjå: Temaside: Forbruket i hushalda: www.ssb.no/forbruk/ Temaside: Nasjonalrekneskap: www.ssb.no/regnskap/ 26

Kulturstatistikk 2005 Privat forbruk Vedleggstabellar Tabell 2.1. Utgift per hushald per år, etter vare- og tenestegruppe. 2001 2003, 2002 2004 og 2003 2005. Kroner og prosent Vare- og tenestegruppe 09 2001-2003 2002-2004 2003-2005 Utgift. Del av Utgift. Del av Utgift. Del av Kr total Kr total Kr total (2003- Forbruks- (2004- Forbruks- (2005- Forbruksprisar) utgift. prisar) utgift. prisar) utgift. Prosent Prosent Prosent Kultur og fritid i alt... 38 365 12,6 38 085 12,4 39 879 12,3 091 Audiovisuelt utstyr... 6 308 2,1 6 696 2,2 7 312 2,3 Utstyr for mottaking, opptak og reproduksjon av lyd og bilete... 2 728 0,9 2 826 0,9 3 027 0,9 Fotoutstyr, kikkertar mv.... 573 0,2 567 0,2 749 0,2 IT-utstyr... 1 685 0,6 1 847 0,6 2 118 0,7 Film, CD, kassettar o.l.... 1 246 0,4 1 365 0,4 1 333 0,4 Rep. audiovisuelt, foto ITutstyr... 76 0,0 91 0,0 85 0,0 092 Andre varer, kultur og fritid... 2 978 1,0 2 494 0,8 2 375 0,7 Større gjenstandar for utandørs rekreasjon 2 294 0,8 1 885 0,6 1 810 0,6 Musikkinstrument, større gjenstandar for innandørs rekreasjon... 311 0,1 346 0,1 295 0,1 Reparasjon av større gjenstander, kultur og fritid... 373 0,1 263 0,1 269 0,1 093 Anna utstyr, fritid og hage... 6 543 2,1 6 895 2,2 7 140 2,2 Spel, leiker og hobby... 1 589 0,5 1 599 0,5 1 688 0,5 Utstyr til sport, camping... 1 672 0,5 1 662 0,5 1 559 0,5 Blomstrar og hage... 2 202 0,7 2 297 0,7 2 443 0,8 Kjæledyr... 1 080 0,4 1 337 0,4 1 450 0,4 094 Tenester, kultur og fritid... 9 710 3,2 9 836 3,2 10 605 3,3 Sport- og fritidstenester... 2 386 0,8 2 383 0,8 2 703 0,8 Kulturelle tenester, underhaldning... 4 343 1,4 4 524 1,5 4 825 1,5 Av dette... Kino, teater og konsertar... 954 0,3 993 0,3 1 106 0,3 Museum, zoologisk hage... 331 0,1 384 0,1 421 0,1 Fjernsynsavgift, og leige av utstyr... 2 274 0,7 2 360 0,8 2 604 0,8 Andre tenester... 784 0,3 788 0,3 694 0,2 Spel og lotteri... 2 981 1,0 2 930 1,0 3 077 1,0 095 Aviser, bøker og skrivemateriell... 5 775 1,9 5 889 1,9 5 839 1,8 Bøker... 2 076 0,7 2 181 0,7 2 155 0,7 Aviser og tidsskrifter... 3 129 1,0 3 104 1,0 3 035 0,9 Diverse trykksaker... 279 0,1 295 0,1 305 0,1 Papirvarer... 290 0,1 309 0,1 344 0,1 096 Feriereiser, pakketurar... 7 051 2,3 6 275 2,0 6 609 2,0 Kjelde: Forbruksundersøkingane, Statistisk sentralbyrå. 27

Privat forbruk Kulturstatistikk 2005 Tabell 2.2. Konsum i hushald, gjeldande prisar. 1992 2005. Millionar kr Type kulturgode 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 I alt... 40 065 42 983 45 997 50 764 56 494 60 935 65 723 Foto- og IT-utstyr... 2 974 3 374 3 754 4 524 5 076 5 746 6 816 Fotoutstyr, kikkertar mv.... 389 434 465 514 584 672 675 EDB-utstyr, kalkulatorar mv.... 1 045 1 238 1 417 2 019 2 412 2 744 3 550 Grammofonplater, lydband og film mv.... 1 540 1 702 1 872 1 991 2 080 2 330 2 591 Varig fritidsutstyr... 6 828 7 212 7 047 7 881 8 541 9 308 10 855 Utstyr for attgjeving av lyd og bilete... 5 042 5 258 4 937 5 516 5 788 6 017 6 988 Musikkinstrument, båtar og anna varig utstyr for fritidsaktivitetar... 1 786 1 954 2 110 2 365 2 753 3 291 3 867 Bøker, fritidsartiklar... 14 683 15 791 16 876 18 279 19 703 20 921 21 685 Leiketøy og hobbyartiklar... 1 837 1 787 1 848 2 105 2 395 2 633 2 692 Sports- og campingutstyr mv.... 1 552 1 813 1 960 2 044 2 081 2 160 2 288 Blomstrar, prydbusker og kjæledyr... 3 734 4 006 4 321 4 806 5 308 5 757 6 023 Bøker... 2 033 2 229 2 404 2 651 2 900 3 108 3 237 Aviser, vekeblad og tidsskrift mv.... 4 891 5 293 5 679 6 016 6 331 6 530 6 620 Skrivemateriell... 636 663 664 657 688 733 825 Fritidstenester... 15 580 16 606 18 320 20 080 23 174 24 960 26 367 Reparasjon av fritidsvarer... 365 393 390 414 426 400 400 Veterinær- og andre tenester som gjeld kjæledyr.. 194 202 209 245 275 311 334 Kino, teater, idrettsarr., kulturell tenesteyting mv.... 4 263 4 734 5 385 6 115 6 864 7 541 8 121 Kringkastingstenester... 2 258 2 438 2 502 2 541 2 731 2 954 3 200 Lotteri- og totalisatorspel... 4 156 4 331 4 992 5 318 6 491 6 562 7 090 Pakketurar... 4 344 4 508 4 842 5 447 6 387 7 192 7 222 1999 2000 2001 2002 2003 1 2004 1 2005 I alt... 71 846 76 761 81 389 84 803 89 930 94 982 98 843 Foto- og IT-utstyr... 8 478 9 620 9 934 10 200 10 501 11 200 11729 Fotoutstyr, kikkertar mv.... 670 765 790 808 838.... EDB-utstyr, kalkulatorar mv.... 4 660 5 546 5 722 5 855 6 073.... Grammofonplater, lydband og film mv.... 3 148 3 309 3 422 3 537 3 590.... Varig fritidsutstyr... 11 269 11 503 12 176 12 498 13 033 13887 14521 Utstyr for attgjeving av lyd og bilete... 7 227 7 375 7 792 7 900 8 119.... Musikkinstrument, båtar og anna varig utstyr for fritidsaktivitetar... 4 042 4 128 4 384 4 598 4 914.... Bøker, fritidsartiklar... 22 812 23 690 25 415 26 893 28 624 29 927 30 771 Leiketøy og hobbyartiklar... 2 782 3 081 3 161 3 276 3 445.... Sports- og campingutstyr mv.... 2 404 2 667 2 736 2 844 2 985.... Blomstrar, prydbusker og kjæledyr... 6 265 6 147 6 918 7 690 8 454.... Bøker... 3 411 3 372 3 458 3 595 3 775.... Aviser, vekeblad og tidsskrift mv.... 7 040 7 472 8 166 8 474 8 900.... Skrivemateriell... 910 951 976 1 014 1 065.... Fritidstenester... 29 287 31 948 33 864 35 212 37 772 39 968 41 822 Reparasjon av fritidsvarer... 339 356 356 381 392.... Veterinær- og andre tenester som gjeld kjæledyr.. 346 343 377 402 434.... Kino, teater, idrettsarr., kulturell tenesteyting mv.. 9 385 10 053 10 688 11 001 12 023.... Kringkastingstenester... 3 561 4 095 4 327 4 608 5 175.... Lotteri- og totalisatorspel... 7 143 7 547 8 253 9 693 10 970.... Pakketurar... 8 513 9 554 9 863 9 127 8 778.... 1 Korrigerte tal. Kjelde: Nasjonalrekneskapen, Statistisk sentralbyrå. 28