15. Kulturminne. Hilde Hollås og Liv Taule
|
|
- Børre Jenssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kulturstatistikk 005 Hilde Hollås og Liv Taule 5. Ei oversikt frå Riksantikvarens kulturminnedatabase (Askeladden) viser at det totalt var registrerte freda kulturminne i Noreg i prosent av alle kulturminna var arkeologiske enkeltminne av minna var automatisk freda. Første del av dette kapitlet omhandlar kulturminne baserte på data frå Riksantikvaren. Det gir ei oversikt over freda kulturminne og bygningar registrert i SEFRAK (sjå under). Andre del av kapitlet syner noko av aktivitetane i fylkeskommunane og kommunane. Vi gir ei oversikt over dei fylkeskommunale utgiftene til planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø og søknader i samband med dispensasjon etter kulturminneloven. Denne siste delen vil òg syne kommunal behandling av byggjesaker i område med stor miljøverdi og utgifter i kommunane til rekreasjon, naturforvaltning og kulturminnevern. Figur 5. syner freda kulturminne fordelt på ulike tidsepokar. I Askeladden var det registrert totalt freda enkeltminne per 3. desember 005. Det vil seie at i 005 er det 6 prosent fleire minne enn per 3. desember 004. I absolutte tal står arkeologiske minne for den største auken. Det ser ut for at talet på uspesifiserte enkeltminne er gått kraftig ned, frå 5 i fjor til 36 i år. Ned- Figur 5.. Freda kulturminne. Enkeltminne, etter tidsepoke. 3. desember talet Eldre enn 945 (Svalbard) Før-reformatorisk tid Samisk datering Jernalder-middelalder Bronsealder-jernalder Steinalder-bronsealder Middelalder Jernalder Bronsealder Steinalder Uviss tid Andre tidsepokar Tal på freda kulturminne i 000 som er registrert freda etter loven. Sein-neolitikum-Bronsealder, Sein steinbrukande tid og Sein-neolitikum. Kjelde: Askeladden (Riksantikvarens kulturminnedatabase).
2 Kulturstatistikk 005 gangen her kjem av at dei fleste uspesifiserte minna no er registrerte i riktig kategori. Flest kulturminne er daterte frå jernalderen, 38 prosent, og 6 prosent i tidsepoken jernalder middelalder enkeltminne er frå steinalderen. Tabell 5. syner fordelinga på enkeltminna etter kategori. Det er regist-rert flest arkeologiske enkeltminne, 96 prosent av alle minna. Frå tida før 537 er dei aller fleste kulturminna arkeologisk enkeltminne. Totalt finst det 5 freda kyrkjer, og 95 av desse stammar frå middelalderen. 7 andre bygningar er òg daterte frå middelalderen. 7 enkeltminne under vatn er frå samisk datering. I tida etter 537 utgjer freda bygningar den største kategorien. Fleirtalet av dei freda bygningane stammar frå perioden På Svalbard finn vi 39 teknisk/ industrielle enkeltminne og 37 freda bygningar frå tida før 945. nr. 5.9 for fleire detaljar kring freda kulturminne. Totalt er det 5 0 freda bygningar, og enkeltpersonar eig 38 prosent av desse. Dette er ein litt lågare del enn førre året da enkeltpersonar åtte 4 prosent av dei freda bygningane. prosent står oppført med andre eigartypar. Staten eig 8 prosent av dei freda bygningane, mens prosent framleis står oppført med ukjend eigar (sjå SA Kulturstatistikk 004). Figur 5.. Freda bygningar, etter eigartype. 3. desember 005 Kombinasjonar 3 Ukjend Staten Kommune/fylke Legat/ stifting Tabell 5.. Freda kulturminne. Enkeltminne, etter kategori. 3. desember 005 I alt Arkeologisk enkeltminne Bygning Historisk hage... 4 Kyrkje... 5 Enkeltminne under vatn Teknisk/ industrielt enkeltminne Uspesifisert enkeltminne Alle kulturminne som er registrerte som freda etter loven. Lokalitet/enkeltminne: Ein lokalitet er eit samanhengande kulturminneområde eller -anlegg som består av eitt eller fleire enkeltminne. Døme: eit gravfelt (lokalitet) med fleire gravhaugar (enk.minne) eller ein fyrstasjon (lokalitet) med fleire bygningar (enk.minne). Alle enkeltminne må vere knytt opp mot ein lokalitet. Kjelde: Askeladden (Riksantikvarens kulturminnedatabase) Arkeologiske enkeltminne utgjer den største kategorien i alle fylka. Flest freda bygningar finn vi i fylka Hordaland, Telemark og Oppland. Sjå vedleggstabell Andre eigartypar Enkeltperson Omfattar bygningar som er freda etter loven. Kyrkjer er ikkje med i taloppgåvene. Aksjeselskap, bustadbyggjelag/burettslag, ansvarleg selskap, utanlandsk, annan eigartype. 3 Bygningar med meir enn ein eigartype (både legat/stifting og enkeltperson t.d.). Kjelde: Askeladden (Riksantikvarens kulturminnedatabase). Det blei freda 7 nye kulturminne i 005. Per 3. desember 005 var det totalt vedtaksfreda kulturminne. 4 av dei nye kulturminna kjem frå gruppa ikkje næringstilknytt/privat, som totalt utgjer 433 kulturminne. 7 av dei nye kulturminna kjem frå primærnæringar, som er den største gruppa med 45 vedtaksfreda kulturminne. I perioden
3 Kulturstatistikk var det kulturminne frå organisert/offentleg verksemd som utgjorde den største gruppa med 04 av til saman 59 vedtaksfreda kulturminne. Tabell 5.. Vedtaksfreda kulturminne, etter hovudgruppe og vedtaksår. 3. desember 005 I alt I alt Primærnæringar Sekundærnæringar Tertiærnæringar Organisert/offentleg verksemd Religion/tradisjon/ hending Ikkje næringstilknytt/privat Andre funksjonar Ingen verdi Omfattar enkeltminne som er vedtaksfreda/forskriftsfreda etter loven ( 5oga) eller Bygningsfredningsloven av 90. Automatisk freda minne er ikkje med i oversikta. Kjelde: Askeladden (Riksantikvarens kulturminnedatabase). Fylkesoversikta viser at Oppland har flest vedtaksfreda kulturminne, 569, tett etter følgjer Hordaland og Rogaland med 458 og 48 kulturminne. I Oppland kjem fleirtalet av kulturminna frå primærnæringane, i Hordaland frå organisert/ offentleg verksemd og i Rogaland frå ikkje næringstilknytt/privat. Av alle freda kulturminne i Noreg ved utgangen av 005 (58 47), vart automatisk freda. Av desse er arkeologiske enkeltminne. Vedtaks- og forskriftsfreda kulturminne utgjer høvesvis og prosent av dei vedtaks- og forskriftsfreda kulturminna er bygningar. Alle enkeltminna under vatn blir automatisk freda. Tabell 5.3. Freda kulturminne, etter fredingsform og type. 3. desember 005 Freda Auto- For- Ved kultur- matisk skrifts- taksminne freda freda freda i alt I alt Arkeologisk enkeltminne Bygning Historisk hage Kyrkje Enkeltminne under vatn Teknisk/Industrielt Uspesifisert enkeltminne Alle kulturminne som er registrerte som freda etter loven. Kjelde: Askeladden (Riksantikvarens kulturminnedatabase). SEFRAK-bygningar SEFRAK er ei forkorting for SEekretariatet For Registrering Av faste r. SEFRAKregisteret inneheld opplysningar om alle bygningar og ruinar som er oppførte før 900. I nokre delar av landet er også bygningar frå delar av 900-talet tekne med, til dømes er grensa sett til 940 i Finnmark på grunn av krigsøydeleggingane der, og til 90 i Ålesund på grunn av bybrannen. SEFRAK innheld også ein del ruinar og tufter i tillegg til opplysningar om bygg som er blitt fjerna etter registrering. Dei fleste SEFRAKbygga er ikkje underlagd noka form for formelt vern, men delar av materialet er vurdert ut frå potensiell verneverdi. Per. januar 006 var det registrert bygningsobjekt i SEFRAKregisteret av desse var registrert som tapte objekt. Dette tilsvarer 0,7 prosent av dei registrerte bygningane. Talet på tapte bygningsobjekt auka med 908 i løpet av siste år, tilsvarande 0,8 prosent av alle dei ståande bygga per. januar
4 Kulturstatistikk 005 Som tidlegare år er Hedmark fylke registrert med flest bygningsobjekt, eller prosent av alle registrerte objekt i landet. Tapte bygningsobjekt for Hedmark er og ståande bygningsobjekt per. januar 006 er Vest-Agder har den største delen tapte bygningsobjekt i 005 med 397, noko som utgjer,4 prosent av dei ståande objekta per. januar 006 i dette fylket. Vedleggstabell 5.6 gjer òg fleire detaljar. Figur 5.3. SEFRAK-registrerte bygningsobjekt : Talet på bygningar. Fylke.. januar 006 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Tal på bygningar i 000 Talet på SEFRAK-objekt som var ståande bygningar på registreringstidspunktet. Kjelde: GAB/SEFRAK. Nokre tal frå offentleg forvaltning Fylkeskommunar Søknader om dispensasjon etter kulturminneloven Tala i tabell 5.4 viser dispensasjonsbehandling i fylkeskommunar etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Totalt blei det motteke 3 søknader om dispensasjon etter kulturminneloven i 005, og 76 prosent av desse blei godkjende. Talet på søknader viser ein liten nedgang frå 004 med 8 søknader. Åra før 004 var det ein årleg auke i søknadene om dispensasjon. Hordaland fylkeskommune behandlar framleis flest søknader, 3 søknader i 005 mot 69 søknader i 004. (Sjå Kulturstatistikk 004). 84 prosent av søknadene blei godkjende i Hordaland. Sør-Trøndelag mottok nesten like mange søknader som Hordaland og godkjende 65 prosent. Utgifter til planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø Fylkeskommunane brukte i alt 93,8 millionar kroner i netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø i 005. Dette var 0,6 prosent av totale netto driftsutgifter og 63,3 kroner per innbyggjar. Tabell 5.5 syner totale netto driftsutgifter og tala er fordelte på fylka. Tabell 5.6 syner at brutto driftsutgifter var 099 millionar kroner, og brutto investeringsutgifter var 33,8 millionar kroner i fylkeskommunane. Tabell 5.6 viser ei oversikt over gjennomsnittlege utgifter i åra for dei ulike fylka. (Regnskapsomgrep, sjå kap... Fylkeskommunar). 4
5 Kulturstatistikk 005 Tabell 5.4. Dispensasjonsbehandling i fylkeskommunen, etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven Talet på Innvilga Talet på mottekne søknader behandla søknader søknader om dispen- om dispensasjon etter sasjon etter kultur- plan- og minne- bygningsloven loven Alle fylkeskommunane Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud... 7 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal... : : 586 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Tabell 5.5. Netto driftsutgifter for fylkeskommunar til fysisk planlegging, kulturminne natur og nærmiljø. Totale netto driftsutgifer, prosent av totale netto driftsutgifter og per innbyggjar. 005 Netto driftsutgifter fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø (f. 75, 76, 750) Mill.kr Kroner Prosent av per totale inn- netto byggjar driftsutgifter Heile landet... 93,8 63,3 0,6 Østfold... 7, 66,, Akershus... 33,6 67,, Oslo... 0,0 0,0 0,0 Hedmark... 5,7 36,3,0 Oppland... 7,7 5,, Buskerud...,9 5,6 0,9 Vestfold... 38,6 73,8 3, Telemark ,6-3,8-5, Aust-Agder... 5,6 53,4 0,8 Vest-Agder... 4,7 5,,4 Rogaland...,6 56,8 0,9 Hordaland... 7,8 6,3, Sogn og Fjordane... 3,8 35,9 0,3 Møre og Romsdal..., 45,5 0,6 Sør-Trøndelag...,0 76,,3 Nord-Trøndelag...,3 87,6,0 Nordland... 53,6 6,7,3 Troms Romsa... 8,3 54, 0,6 Finnmark Finnmárku,0 7,7 0,3 Kjelde: Statistisk sentralbyrå. I 00 mangla rapportering frå tre fylkeskommunar. I 003 mangla rapportering frå ein fylkeskommune. Kjelde: Statistisk sentralbyrå. 5
6 Kulturstatistikk 005 Tabell 5.6. Netto og brutto driftsutgifter og brutto investeringsutgifter for fylkeskommunar til fysisik planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø.totalt og gjennomsnitt Millionar kroner Netto Brutto Brutto drifts- drifts- investeringsutgifter utgifter utgifter ,9 704,9 7, ,8 844, 70, ,8 098,8 33,8 Gjennomsnitt Østfold... 4,9 39,0 - Akershus... 3,7 43,4,9 Oslo... -0, 0,3 - Hedmark... 6,0 37,6 - Oppland... 3,9 68,7 - Buskerud... 3,5 4, - Vestfold... 5,5 38,6 9,5 Telemark... -5,3 54,4,5 Aust-Agder... 6,0 8,7 - Vest-Agder... 4,6 4, 0,7 Rogaland... 9,4 8, - Hordaland... 9,6 68, 0, Sogn og Fjordane...,9,4 - Møre og Romsdal... 9,3 5,4 - Sør-Trøndelag... 5, 3, 0,4 Nord-Trøndelag... 9, 3,9 - Nordland... -8, 38,9 - Troms Romsa... 9, 3,6 - Finnmark Finnmárku 0,9 34, 0, Kommunar Kommunale område med stor miljøverdi Tabell 5.7 viser ei oversikt over behandla byggjesaker i område med stor miljøverdi. Dette gjeld tiltak i landbruks-, natur- og friområde, område med byggjeforbod langs sjø, område med byggjeforbod langs ferskvatn og spesialområde for bevaring av kulturminne. Totalt blei det behandla 7 08 søknader i 005. Dette er eit mykje lågare tal enn dei to føregåande åra, 9 færre behandla søknader enn i 004 og færre enn i 003. Søknader som gjeld tiltak i landbruks-, natur- og friområde, har gått ned med nærare 40 prosent. Av dei behandla sakene blei 50 prosent godkjende i samsvar med plan. 0 prosent av desse søknadene blei avslått. For dei andre tre områda behandla kommunane fleire søknader i 005 enn i 004. For søknader som gjeld tiltak i spesialområde for bevaring av kulturminne, blei 66 prosent godkjende i samsvar med planane, mot 68 prosent i 004. Det er flest avslag på søknader som gjeld tiltak i område med byggjeforbod langs sjø. I 004 var det flest avslag på søknader som gjaldt byggeforbod langs ferskvatn. Kjelde: Statistisk sentralbyrå. 6
7 Kulturstatistikk 005 Tabell 5.7. Kommunal behandling av byggjesaker i område med stor miljøverdi År Talet på Prosentdel Prosentdel Prosentbehandla søknader søknader del av saker innvilga innvilga ved søknader i samsvar dispensasjon avslått med plan Søknad om tiltak i landbruks-, natur- og friområde (LNF-områder) Søknad om dispensasjon i område med byggjeforbod langs sjø Søknad om dispensasjon i område med byggjeforbod langs ferskvatn Søknad om tiltak ispesialområde for bevaring av kulturminne Frå 003 gjeld dispensasjonane berre nybygg, før dette gjaldt det alle dispensasjonar. Talet saker gjeld berre kommunar som har rapportert Om lag 80 prosent av kommunane har rapportert. For 004 og 005 gjeld talet for heile landet. 3 Frå og med 005 er landbruk ikkje rekna med. Kjelde: Statistisk sentralbyrå. 7
8 Kulturstatistikk 005 Utgifter til rekreasjon, naturforvaltning og kulturminnevern Kommunane brukte i alt 736 millionar kroner i netto driftsutgifter til området rekreasjon, naturforvaltning og kulturminnevern i 005. Dette utgjer 0,5 prosent av totale netto driftskostnader i kommunane. Desse tala kjem fram i tabell 5.8. Tabellen syner òg utgifter per innbyggjar til dei ulike områda innan dette feltet. Kommunane brukte 9 kroner i gjennomsnitt per innbyggjar til kulturminnevern i 005. Oslo brukte mest, 6 kroner per innbyggjar til kulturminnevern, mens kommunane i Vest-Agder brukte 9 kroner per innbyggjar. Kommunane i tre fylke brukte berre ei krone per innbyggjar til kulturminnevern. Tabell 5.8. Netto driftsutgifter for kommunar til rekreasjon, naturforvaltning og kulturminnevern, etter fylke. 005 Fysisk Fysisk Netto driftsutgifter per innbyggjar planlegging, planlegging, Rekreasjon Natur- Kulturkulturminne, kulturminne, natur i tettstad forvaltning minne natur og nærmiljø. og vern og Prosent av totale friliuftsliv nærmiljø netto driftsutgifter Heile landet , Østfold , Akershus , Oslo , Hedmark , Oppland , Buskerud , Vestfold , Telemark ,5 47 Aust-Agder , Vest-Agder , Rogaland , Hordaland ,5 4 Sogn og Fjordane , Møre og Romsdal , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms Romsa , Finnmark Finnmárku , Kjelde: Statistisk sentralbyrå. For meir informasjon om kulturminnevern i Noreg, viser vi til desse lenkjene: Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning: Askeladden kulturminnedatabase: askeladden.ra.no Miljøverndepartementet: odin.dep.no/md/ Fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner: Nærmiljøinnsats i kommunene: 8
9 Kulturstatistikk 005 Vedleggstabellar Tabell 5.9. Freda kulturminne. Enkeltminne, etter kategori. Fylke. 3. desember I alt Arkeologisk Bygning Historisk Kyrkje Enkelt- Teknisk/ Uspesifisert enkeltminne hage minne industrielt enkeltunder enkelt- minne vatn minne Datering 900-talet Eldre enn 945 (Svalbard) Før-reformatorisk tid Samisk datering Jernalder middelalder Bronsealder jernalder Senneolitikum bronsealder Steinalder bronsealder Sein steinbrukande tid Middelalder Jernalder Senneolitikum Bronsealder Steinalder Istid Uviss tid Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Svalbard Tabellane omfattar alle kulturminne som er registrerte som freda etter loven. Lokalitet/enkeltminne: Ein lokalitet er eit samanhengande kulturminneområde eller -anlegg som består av eitt eller fleire enkeltminne. Døme: eit gravfelt (lokalitet) med fleire gravhaugar (enkeltminne) eller ein fyrstasjon (lokalitet) med fleire bygningar (enkeltminne). Alle enkeltminne må vere knytt opp mot ein lokalitet. Kjelde: Askeladden (Riksantikvarens kulturminnedatabase). 9
10 Kulturstatistikk 005 Tabell 5.0. Vedtaksfreda kulturminne, etter hovudgruppe. Vedtaksår og fylke. 3. desember 005 I alt Primær- Sekundær- Tertiær- Organisert/ Religion/ Ikkje Andre Ingen næringar næringar næringar offentleg tradisjon/ næringstil- funk- verdi verksemd hending knytt/privat sjonar I alt Vedtaksår Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Svalbard Tabellane omfattar enkeltminne som er vedtaksfreda/forskriftsfreda etter loven ( 5 og a) eller Bygningsfredningsloven av 90. Automatisk freda minne er ikkje med i oversikta. Kjelde: Askeladden (Riksantikvarens kulturminnedatabase). 30
11 Kulturstatistikk 005 Tabell 5.. SEFRAK-registrerte bygningar: Talet på bygningar og tap. Fylke.. januar 006 Registrerte Tapte Ståande Tapte i Talet på Tapte Tapte Registbygnings- bygnings- bygnings- prosent tapte bygnings- bygnings- rerte objekt objekt objekt 3 av byg- objekt objekt i ruinar 4 (per tal nings- 005 i 005 i ) regist- objekt prosent prosent rerte 005 av alle av talet på regist- ståande rerte per januar Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Registrerte bygningsobjekt: Talet på SEFRAK-objekt som var ståande bygningar på registreringstidspunktet ( ). Tapte bygningsobjekt: SEFRAK-objekt som har status «revet» eller «utgått» i GAB. (per ). 3 Ståande bygningsobjekt: Differansen mellom «registrerte bygningsobjekt» og «tapte bygningsobjekt». 4 Talet på objekt som ikkje var ståande bygningar på registreringstidspunktet. Utviklinga i bestanden av slike finst det ikkje data på. (Inngår ikkje i totaltalet.) Kjelde: GAB/SEFRAK. 3
12
15. Kulturminne. Kulturstatistikk 2011 Statistiske analysar nye kulturminne. Flest kulturminne frå førreformatorisk tid
Kulturstatistikk 20 Statistiske analysar 3 5. Kulturminne 9 000 nye kulturminne Flest kulturminne frå førreformatorisk tid 5.. Nokre resultat Per 3. desember 20 var det registrert totalt nær 2 600 freda
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
Detaljer1. Offentlege utgifter
Kulturstatistikk 2005 Offentlege utgifter Stein Ove Pettersen og Liv Taule 1. Offentlege utgifter Kapittel 1 syner offentlege utgifter til kulturformål på tre ulike nivå i forvaltninga, statlege utgifter,
Detaljer8. Bibliotek meir enn bøker
Kulturstatistikk Bibliotek 8. Bibliotek meir enn bøker I dei seinare åra har både samlingar og utlån av andre medium frå biblioteka auka. Bestanden av bøker i folkebiblioteka har gått noko attende, medan
Detaljer7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea
Kulturstatistikk 2004 Museum 7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea I 2004 blei det registrert 8,6 millionar besøkjande ved dei 234 norske musea som statistikken omfattar 1. Dette er ein liten auke sett
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
Detaljer13. Sendetida på TV aukar
Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida
Detaljer10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke
Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
Detaljer12. Færre besøk ved norske kinoar
Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde
Detaljer9. Biblioteka i Noreg
Kulturstatistikk Liv Taule 9. a i Noreg Tal frå dei norske folkebiblioteka viser at samlinga av andre medium har auka med 9 prosent i, medan talet på bøker syner ein svak nedgang. Samla utlån frå folkebiblioteka
Detaljer8. Museum og samlingar
Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.
DetaljerVegtrafikkindeksen 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2018 Det var 0,2 % meir trafikk i 2018 enn i 2017. Trafikken
DetaljerEstimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
Detaljer14. Radio og TV. Liv Taule
Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og
DetaljerFransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -
Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå
DetaljerSupplerende tildelingsbrev
Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen august 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2018 Det var 0,7 meir trafikk i august 2018
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen juni 2018 Foto: Steinar Svensbakken Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2018 Det var 0,5 meir trafikk i juni 2018
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2016
Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2016 Det var 0,3 % mindre trafikk i oktober 2016 enn i oktober 2015. Utviklinga hittil i år har vore på 0,4 %. Det var 0,5 % mindre trafikk med lette kjøretøy
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Det var 0,9 % meir trafikk i oktober
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken
Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret. Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon
DetaljerVegtrafikkindeksen februar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen februar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2018 Det var 0,7 % mindre trafikk i februar
DetaljerVegtrafikkindeksen januar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen januar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2018 Det var 0,1 % mindre trafikk i januar
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken
Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret. Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2012 februar Vegtrafikkindeksen februar 2012 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2012 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 2,7 meir trafikk
DetaljerBarnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerVegtrafikkindeksen mars 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mars 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2018 Det var 4,7 mindre trafikk i mars 2018 enn
DetaljerVegtrafikkindeksen september 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen september 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2018 Det var 1,3 mindre trafikk i september
DetaljerVegtrafikkindeksen februar 2017
Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen februar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2017 Det var 1,0 % meir trafikk i februar 2017 enn i februar 2016. Utviklinga hittil i år har vore
DetaljerVegtrafikkindeksen januar 2017
Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen januar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2017 Det var 5,1 % meir trafikk i januar 2017 enn i januar 2016. Det var 4,4 % meir trafikk med lette
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen august 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i august 2017 enn i august 2016.
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Det var 0,7 % meir trafikk i juni 2017 enn i juni 2016. Utviklinga
DetaljerVegtrafikkindeksen mars 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Det var 7,2 % meir trafikk i mars 2017 enn i mars 2016. Utviklinga
DetaljerVegtrafikkindeksen 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2017 Det var 1,1 % meir trafikk i 2017 enn i 2016. Trafikken
DetaljerNotat 21/2018. Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet
Notat 21/2018 Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet BEHOVET FOR FAGLÆRTE MEDARBEIDARAR AUKAR I DET NORSKE ARBEIDSLIVET FORFATTAR: LINDA BERG ISBN: 978-82-7724-328-3 KOMPETANSE
DetaljerOm statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper
Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe
DetaljerOSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014
OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir
DetaljerKorleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?
Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket
DetaljerVegtrafikkindeksen april 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen april 2017 Kjell Wold Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen april 2017 Det var 5,0 % mindre trafikk i april 2017 enn i april 2016. Utviklinga
DetaljerUTVIKLING AV DET PALLIATIVE TILBODET I NOREG Ane Marta Lindseth Stige
UTVIKLING AV DET PALLIATIVE TILBODET I NOREG 199-215 Ane Marta Lindseth Stige Bakgrunn Den palliative tenkinga starta med hospicebevegelsen og engasjerte enkeltpersonar. Frå ca 1984 vart arbeidet med palliasjon
DetaljerVegtrafikkindeksen. Oktober 2006
Vegtrafikkindeksen Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen oktober 2006 Det var meir trafikk i oktober 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 3,4 meir trafikk med
DetaljerFraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall
Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt
Detaljerjuli Vegtrafikkindeksen
juli Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juli 2006 Det var 1,0 meir trafikk i juli 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,7. Det var 0,6 meir trafikk med lette
Detaljerfebruar Vegtrafikkindeksen
februar Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen februar 2006 Det var 1,3 mindre trafikk i februar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 1,5 mindre trafikk
DetaljerArkivstatistikken og bruken av denne i Arkivverkets tilsynsarbeid. Norsk Arkivråd 14/3 2019
Arkivstatistikken og bruken av denne i Arkivverkets tilsynsarbeid Norsk Arkivråd 14/3 2019 Agenda Arkivverkets statistikk hvorfor har vi den? Utviklingen i tilsynsmetodikken Risikobasert utvelgelse av
Detaljerjuni Vegtrafikkindeksen
juni Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juni 2006 Det var 1,1 meir trafikk i juni 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 0,8 meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen november 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen november 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen november 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i november
DetaljerFolkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999
3. mai 999 Aktuelle befolkningstall Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand.. januar 999 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 7 99 Aktuelle
DetaljerNotat - Kvaliteten på vegnettet i Sogn og Fjordane
Region vest Veg- og transportavdelinga Samfunns- og trafikksikkerhetsseksjon 02.01.2017 Notat - Kvaliteten på vegnettet i Sogn og Fjordane Kommentar til rapporten frå OFV, november 2016 Forord Statens
Detaljerseptember Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen september Vegtrafikkindeksen september 2008 Det var 2,4 meir trafikk i september 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,1 meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. mars
Vegtrafikkindeksen mars 2009 Vegtrafikkindeksen mars 2009 Det var 5,6 meir trafikk i mars 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 5,4 meir trafikk med lette
DetaljerGSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger
Detaljermars Vegtrafikkindeksen
mars Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mars 2006 Det var 5,7 meir trafikk i mars 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 5,0 meir trafikk med lette
Detaljerjuli Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen juli 2008 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,2. Det var 0,5 mindre trafikk med lette
DetaljerSeptember. Vegtrafikkindeksen
September Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen september 2006 Det var 2,3 meir trafikk i september 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. januar
Vegtrafikkindeksen januar 2006 Vegtrafikkindeksen januar 2006 Det var 1,9 meir trafikk i januar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,4. Det var 1, 4 meir trafikk med
DetaljerStatistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006
469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at
Detaljer17. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja
Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009 7. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja Over 430 000 i trus- og livssynssamfunn 7.. Nokre resultat Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerVegtrafikkindeksen. mai
Vegtrafikkindeksen mai 2009 Vegtrafikkindeksen mai 2009 Det var 0,6 mindre trafikk i mai 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på -0,3. Det var trafikkauke med lette kjøretøy
DetaljerVegtrafikkindeksen. August
Vegtrafikkindeksen August 2006 Vegtrafikkindeksen august 2006 Det var 2,2 meir trafikk i august 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 1,8 meir trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen september 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen september 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2017 Det var 0,3 % mindre trafikk i september 2017 enn i september
Detaljermai Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen mai 2008 Det var 1,7 meir trafikk i mai 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 1,5 meir trafikk med lette kjøretøy
Detaljer1Vaksne i grunnskoleopplæring
VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Vaksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 vaksne fekk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gjekk på ordinær grunnskoleopplæring, medan 40 prosent
Detaljerjanuar Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen januar Vegtrafikkindeksen januar 2008 Det var 3,4 meir trafikk i januar 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,2 meir trafikk med lette
DetaljerGruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %
Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt
Detaljermai Vegtrafikkindeksen
mai Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mai 2006 Det var 3,2 meir trafikk i mai 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,5 meir trafikk med lette kjøretøy
DetaljerOm tabellene. Januar 2018
Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert
DetaljerVegtrafikkindeksen mai 2019
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mai 2019 Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen mai 2019 Det var % auke i trafikk i mai 2019. Utviklinga hittil i år
Detaljerapril Vegtrafikkindeksen
april Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen april 2006 Det var 4,0 mindre trafikk i april 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,9 mindre trafikk med
DetaljerFortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende
Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.
DetaljerOm tabellene. Mars 2018
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerFoto: Knut Opeide. Vegtrafikkindeksen. mai
Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen 2011 mai Vegtrafikkindeksen mai 2011 Det var 3,5 meir trafikk i mai 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 2,8 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. juli
Vegtrafikkindeksen 2011 juli Vegtrafikkindeksen juli 2011 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,4 mindre trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. august
Vegtrafikkindeksen august 2009 Vegtrafikkindeksen august 2009 Det var 1,0 meir trafikk i august 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,2. Det var 1,3 trafikkauke med
DetaljerVegtrafikkindeksen. juni
Vegtrafikkindeksen 2010 juni Vegtrafikkindeksen juni 2010 Det var meir trafikk i juni 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 1,6 trafikkauke med lette kjøretøy
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2010 februar Vegtrafikkindeksen februar 2010 Det var 0,6 meir trafikk i februar 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 0,7 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. oktober
Vegtrafikkindeksen 2011 oktober Vegtrafikkindeksen oktober 2011 Det var 1,6 meir trafikk i oktober 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 1,3 meir trafikk
Detaljerjanuar Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen januar 2007 Vegtrafikkindeksen januar 2007 Det var 3,6 meir trafikk i januar 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 3,1 meir trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. september
Vegtrafikkindeksen september 2009 Vegtrafikkindeksen september 2009 Det var 1,3 meir trafikk i september 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,1. Det var 1,7 trafikkauke
Detaljer