13. Film og kino. Statistiske analysar 127 Kulturstatistikk ,3 kinobesøk per innbyggjar. Auke i framsyningar. Fleire digitale kinosalar
|
|
- Stephen Thorvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Statistiske analysar 27 Kulturstatistikk Film og kino 2,3 kinobesøk per innbyggjar 3.. Nokre resultat Med totalt litt over millionar kinobesøk var det ein nedgang i besøk på dei norske kinoane i 200. Nedgangen frå året før var på,7 millionar, eller 3 prosent. stalet svarar til 2,3 kinobesøk per innbyggjar. Dette er det same talet på besøk per innbyggjar som i 2007, det lågaste talet på heile 2000-talet. I toppåret 2003 var besøkstalet per innbyggjar på 2,9. stala på norske filmar var i 200 på nesten 2,6 millionar, det utgjer 23,3 prosent av samla kinobesøk. Dei norske filmane har klart seg betre sjølv om det også her er ein nedgang i besøk på om lag , eller 2 prosent, frå året før. Jamfør figur 3.. Figur 3.. Kinobesøk. Utanlandske og norske filmar Millionar personar Millionar personar 4 norske filmar utanlandske filmar Nedgangen i besøkstalet gjeld for alle fylka. Kinoane i Vestfold hadde minst nedgang, med 5 prosent, mens kinoane i Hedmark og Sogn og Fjordane hadde størst nedgang, 2 prosent. Nedgangen i prosent har vore litt mindre ved dei private kinoane enn ved dei kommunale kinoane og ved Bygdekinoen, høvesvis, 4 og 4 prosent. a på dei kommunale kinoane utgjorde 8 prosent av dei totale kinobesøka i 200, mens besøka på dei private kinoane og på Bygdekinoen utgjorde høvesvis 8 og prosent av totalen. Jamfør tabell 3.. Auke i framsyningar Sjølv om besøkstala har vore lågare, har det vore ein auke på 8 00 framsyningar på dei norske kinoane sidan Dette er ein auke på 3 prosent og gir totalt framsyningar i 200. Auken i framsyningar for norske filmar er på 000, eller 9 prosent. Ein nedgang i besøkstala og ein auke i framsyningar gir sjølvsagt ein nedgang i besøk per framsyning. Frå 2009 til 200 var nedgangen frå 4 til 35 personar i gjennomsnitt per framsyning. Jamfør tabell 3.2. Det var totalt 207 langfilmpremierar ved kinoane i Noreg i 200. Dette er det lågaste talet dei siste seks åra, og frå 2009 er det ein nedgang på 6 premierar, eller 7 prosent. Talet på norske langfilmpremierar var på 26 i 200. Dette er det høgaste talet på seks år og betyr ein auke på 4 premierar, eller 8 prosent, frå året før. Jamfør tabell 3.3. Fleire digitale kinosalar Av 430 kinosalar i Noreg var 250, eller 58 prosent, av salane digitaliserte ved utgangen av 200. Dette avspeglar den store satsinga på digitalisering av kinoane og gir ein auke på 85 digitaliserte salar, eller nesten ei firedobling frå året før. Samstundes har det vorte to færre kinobygg, men åtte fleire kinosalar sidan Statistisk sentralbyrå 43
2 Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 Dette er i tråd med trenden på 2000-talet, det blir stadig færre kinobygg men fleire salar. Sidan 200 har det vore ein nedgang på 4 prosent i talet på kinobygg og ein auke på 9 prosent i talet på kinosalar. Frå 2009 har dei private kinoane fått 8 fleire salar, så i 200 hadde dei 09 salar fordelte på 56 kinobygg. Dei kommunale kinoane hadde 54 kinobygg og 32 kinosalar, det same talet på salar som året før. Bygdekinoen hadde 22 framsyningsstadar i 200, 9 færre enn året før. Frå 2009 har talet på sitjeplassar gått opp med 500 og var i 200 oppe i Dei private kinoane har hatt ein auke på 000 sitjeplassar mens dei kommunale kinoane har hatt ein reduksjon på 500 sitjeplassar. Sidan 200 er talet på sitjeplassar totalt redusert med 6 prosent. Jamfør tabell 3.2. Færre vurderte kortfilmar Filmsamlingane aukar Tilskot til norsk filmproduksjon 7 av 0 går på kino i løpet av eit år Medietilsynet vurderte/registrerte 240 spelefilmar og 5 kortfilmar i 200. Det er høvesvis to fleire spelefilmar og 32 færre kortfilmar enn i året før. Registrerte/ vurderte filmar blir ikkje alltid viste på kino same året som dei er registrerte/ vurderte. Jamfør tabell 3.4 og punkt 3.2. Frå 2008 har Nasjonalbiblioteket ansvaret for forvaltninga av filmsamlingane. På slutten av 200 inneheldt samlingane registrerte filmtitlar, ein tilvekst på 956 filmar, eller 4 prosent, frå Dei tre siste åra er videofilmar inkluderte i filmsamlingane og utgjer 5 prosent av samlingane etter nesten ei dobling av talet frå 2009 til 200. Dei norske kortfilmane og dei utanlandske spelefilmane utgjer størstedelen av samlingane med høvesvis 4 og 37 prosent av samlingane i 200. Sidan 2005 har filmsamlingane auka med nesten filmtitlar, eller 5 prosent. Jamfør tabell 3.5. Norsk filminstitutt forvaltar ulike tilskotsordningar til filmar, ulike tv-program og dataspel. I 200 var desse tilskotsordningane på totalt 365 millionar kroner, ein auke på 3 millionar, eller prosent, frå året før. Frå 2005 har auken vore på 3 millionar kroner, eller 56 prosent. Produksjonstilskotet utgjorde størstedelen av tilskota, med 202 millionar kroner fordelte på 90 prosjekt i 200. Forutan produksjonstilskot blei det også gitt utviklingstilskot, billettstøtte og lanseringstilskot til spelefilm/kinofilm. Billettstøtta i 200 utgjorde 0 millionar kroner fordelt på 37 kinofilmar. Sidan billettstøtte vert gitt i inntil fem år etter premieren, er talet på filmar som fekk støtte etter denne ordninga, høgare enn talet på kinopremierar i 200. Jamfør tabell 3.6. Kultur- og mediebruksundersøkinga i 200 syner at 70 prosent av befolkninga hadde vore på ein kino dei siste tolv månadene, mot 73 prosent i Det var fleire kvinner enn menn som gjekk på kino, høvesvis 73 og 66 prosent. Ikkje uventa er det dei unge som går mest på kino. I aldersgruppene 9-5 år og 6-24 år var det høvesvis 88 og 90 prosent som gjekk på kino i 200. Blant aldersgruppene er det størst nedgang for aldersgruppa år som har hatt ei endring frå 42 prosent som gjekk på kino i 2009, til 30 prosent i 200. Noko av grunnen kan vere den populære filmen Max Manus som blei vist i Dei med høg utdanning og dei med størst hushaldsinntekt var meir ivrige til å gå på kino enn andre grupper. Det er i særleg grad elevar, studentar og personar i yrke som krev akademisk eller anna fagleg utdanning som går mykje på kino. Jamfør tabell 3.7. I 200 var salet av DVD og Blu-ray på 8,3 millionar. Dette er ein nedgang på,7 millionar, eller 9 prosent frå året før. Ikkje sidan 2006 har salet vore lågare. Jamfør tabell Statistisk sentralbyrå
3 Statistiske analysar 27 Kulturstatistikk 200 Figur 3.2. Personar som har vore på kino dei siste tolv månadene, etter kjønn Prosent Prosent Menn Kvinner Kjelde: Norsk mediebarometer 200, Statistisk sentralbyrå. Film & Kino Norsk filminstitutt Nasjonalbiblioteket Medietilsynet 3.2. Om statistikken og dei ulike organisasjonane Film & Kino er ein kombinasjon av ein medlemsorganisasjon for norske kommunar og ein bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen. Organisasjonen forvaltar Norsk kino- og filmfond (NKFF) og driv i tillegg Bygdekinoen og tidsskriftet Film & Kino. Tidsskriftet er frå. januar 202 teke over av Pandora Forlag, under det nye namnet Cinema. Norsk filminstitutt forvaltar dei statlege tilskotsordningane for utvikling og produksjon av film, fjernsynsprogram og interaktive prosjekt. I 200 forvalta Norsk filminstitutt 4 tilskotsordningar for tilskot til audiovisuelle produksjonar. Norsk filminstitutt er statens forvaltningsorgan på filmområdet og rådgivar i filmpolitiske spørsmål. Norsk filminstitutt er eit statleg forvaltningsorgan med løyving over statsbudsjettet og er underlagt Kulturdepartementet. Nasjonalbiblioteket har ansvaret for innsamlings- og bevaringsfunksjonane av film. Levering av film til Nasjonalbiblioteket er å sjå på som ein del av pliktavleveringa, sjå også kapittel. Nokre av oppgåvene til Medietilsynet (oppgåvene til tidlegare Statens filmtilsyn) er mellom anna gitt i lov om film og videogram (film- og videogramlova) av 5. mai 987 nr. 2. Lova gav blant anna reglar om førehandskontroll og fastsetjing av aldersgrenser for film og video. Etter ei endring i 00 i Grunnlova 30. september 2004 («Ytringsfrihed bør finde Sted») la Medietilsynet frå 2005 om praksisen da det ikkje lenger var obligatorisk med førehandskontroll av film i Noreg (forskrift om film og videogram, endra ved forskrift. januar 2005 nr. 6). Filmar som skal visast for personar under 8 år, skal framleis inn for aldersklassifisering. Filmar som berre blir registrerte, blir automatisk viste med 8-årsgrense. Vidare gir filmog videogramlova reglar for merking og registrering av videogram som skal seljast i næring. Tre forskrifter er gitt til film og videogramlova. Desse omhandlar film og videogram, vilkår for løyve til å prente registreringsmerket til Medietilsynet på omslag og kassett og reglar om merking ved elektronisk omsetnad av videogram. Mediebruksundersøkingane Talet på kinobesøk for 200 er henta frå Norsk mediebarometer 200. Termen kvartil representerer ei gruppe med om lag ein fjerdedel av utvalet i undersøkinga. Statistisk sentralbyrå 45
4 Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 Talet i kvar gruppe vil variere noko frå år til år. Det er nytta nokre kjennemerke knytte til yrkesstatus i tabell 3.7. Sjå kapittel.2 for definisjonar av desse kjennemerka Omfang, publisering og samanlikningar Statistikken over kinoaktiviteten omfattar alle kinoane i Noreg. Statistikken blir publisert i Film & Kinos årboknummer og på internettsidene, Delar av statistikken blir òg publiserte i Statistisk årbok. Nokre tal for kinoane blir elles publiserte i KOSTRA. Film- og kinostatistikken kan samanliknast over tid og med film- og kinostatistikken i andre land. Referansar Film & Kino: ( Medietilsynet: ( Norsk filminstitutt: ( Prop. S (20-202): Kulturdepartementet ( html). Vaage, Odd Frank (20): Norsk mediebarometer 200, Statistiske analysar 2, Statistisk sentralbyrå ( Meir informasjon Taule, Liv (red) (200): Kulturstatistikk 2009, Statistiske analysar 7, Statistisk sentralbyrå ( Vaage, Odd Frank (2009): Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn, Rapporter 2009/29, Statistisk sentralbyrå ( 46 Statistisk sentralbyrå
5 Statistiske analysar 27 Kulturstatistikk 200 Tabell 3.. ved kinoane, etter kinotype og fylke i alt Ved kommunale Ved private Ved Per innbyggjar kinoar kinoar bygdekinoar , , , , , , , , , ,3 200 Østfold ,9 Akershus ,0 Oslo ,7 Hedmark ,4 Oppland ,4 Buskerud ,9 Vestfold ,2 Telemark ,9 Aust-Agder ,8 Vest-Agder ,5 Rogaland ,5 Hordaland ,6 Sogn og Fjordane ,2 Møre og Romsdal ,4 Sør-Trøndelag ,7 Nord-Trøndelag ,5 Nordland ,4 Troms Romsa ,4 Finnmark Finnmárku ,6 Svalbard Berekna tal. 2 Personar busette på Svalbard er som regel registrert busette i ein norsk kommune. Tabell 3.2. Verksemda ved kinoane, etter eigarform Kinobygg i alt Kinosalar/ framsyningsstadar Salar med digitalkino Sitjeplassar Framsyningar I alt Av dette norske I alt. 000 personar Av dette besøk på norske filmar. 000 personar på norske filmar. Prosent per framsyning Billettinntekter, 000 kroner I alt Av dette norske filmar ,9 5, ,4 48, ,2 50, ,8 44, ,2 38, ,0 39, ,4 36, ,4 38, ,6 4, ,3 34, Kommunale kinoar i alt ,0 45, Private kinoar i alt ,4 29, Bygdekinoar ,0 25, Gjeld berre kommunale og private kinoar. Statistisk sentralbyrå 47
6 Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 Tabell 3.3. Langfilmpremierar, etter produksjonsland I alt Produksjonsland Noreg Sverige Canada Danmark Finland Storbritannia Tyskland Frankrike Italia Island Spania Russland Sør-Korea USA Andre land Av dette ein samproduksjon. 2 Av dette ei nyutsending. 3 Av dette fem nyutsendingar. 4 Av dette to nyutsendingar. 5 Av dette fire nyutsendingar. Tabell 3.4. Spelefilmar og kortfilmar vurderte/registrerte av Medietilsynet, etter aldersgrupper Spelefilmar i alt Aldersgrupper Tillatne for barn 7 år og over Tillatne for barn år og over Tillatne for ungdom 5 år og over Tillatne for vaksne 8 år og over Tillatne for alle Kortfilmar i alt Aldersgrupper Tillatne for barn 7 år og over Tillatne for barn år og over Tillatne for ungdom 5 år og over Tillatne for vaksne 8 år og over Tillatne for alle Registrert hos Medietilsynet. 2 Det er berre registrert 2 filmar. 3 Ein film blei vurdert til 8-årsgrense. 4 Ingen filmar blei i 2009 vurderte til å kunne få 5- årsgrense eller lågare. Alle dei 9 filmane er registrerte utan førehandskontroll, det vil seie at dei må visast med 8-årsgrense. Kjelde: Medietilsynet. Tabell 3.5. Filmsamlingar ved Nasjonalbiblioteket Registrerte titlar per 3. desember Tilvekst i 200 I alt Norske spelefilmar 35 mm Utanlandske spelefilmar 35 mm Norske kortfilmar 6/35 mm Utanlandske kortfilmar 6/35 mm Videoar Nasjonalbiblioteket overtok som mottaksinstitusjon for film i 2008 etter Norsk Filminstitutt. 2 Medrekna pliktavlevert video. 3 Medrekna norske spelefilmar 6 mm. 4 Medrekna utanlandske spelefilmar 6 mm. Kjelde: Nasjonalbiblioteket. 48 Statistisk sentralbyrå
7 Statistiske analysar 27 Kulturstatistikk 200 Tabell 3.6. Norsk filminstitutt. Tilskot til audiovisuell produksjon, tal på filmar, type tilskotsordning og beløp Kortfilmar Talet på fullførte filmar Utviklingstilskot, talet på prosjekt Utviklingstilskot, samla tilskot Produksjonstilskot, tal prosjekt Produksjonstilskot, samla tilskot Kinofilmar 3, fiksjon og dokumentar Talet på filmpremièrar Billettstøtte, talet på filmar Billettstøtte, samla utbetaling Utviklingstilskot, talet på prosjekt Utviklingstilskot, samla tilskot Produksjonstilskot, talet på prosjekt Produksjonstilskot, samla tilskot Lanseringstilskot, talet på prosjekt Lanseringstilskot, samla tilskot TV-produksjonar, enkeltståande 5 Talet på fullførte produksjonar/viste Utviklingstilskot, talet på prosjekt Utviklingstilskot, samla tilskot Produksjonstilskot, talet på prosjekt Produksjonstilskot, samla tilskot Dokumentarseriar for TV Talet på fullførte produksjonar/viste Utviklingstilskot, talet på prosjekt Utviklingstilskot, samla tilskot Produksjonstilskot, talet på prosjekt Produksjonstilskot, samla tilskot Drama, TV-seriar Talet på fullførte produksjonar/viste Utviklingstilskot, talet på prosjekt Utviklingstilskot, samla tilskot Produksjonstilskot, talet på prosjekt Produksjonstilskot, samla tilskot Nye medium 6 Utviklingstilskot, talet på prosjekt Utviklingstilskot, samla tilskot Frå. april 2008 tok Norsk filminstitutt over som einaste nasjonale forvaltningseining for film. 2 Fullførte kortfilmar har sjeldan "premiere". 3 Spelefilm/kinofilm har minimum visingstid 72 minutt. Tala inkluderer óg kortfilmar med kinodistribusjon, kinodokument og minoritets-/samproduksjonar med utlandet. 4 Høgare tal enn talet på premierar kjem av overheng og reprisar frå tidlegare år. 5 Frå 2007 berre enkeltståande dokumentarar. 6 I praksis dataspel. 7 I tillegg kr i lanseringsstøtte til 30 kortfilmar. 8 Inklusive ein film i novelleformat og ein kinofilm med berre regional distribusjon. Kjelde: Norsk filmfond/norsk filminstitutt. Statistisk sentralbyrå 49
8 Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 Tabell 3.7. på kino, etter kjønn, alder, utdanning, hushaldsinntekt og landsdel Gjennomsnitt og prosent Prosent i gjennomsnitt Prosentdel, alle , 3,7 3,6 3,6 3,6 3,5 Kjønn Menn ,4 3,7 3,8 3,7 3,7 3,3 Kvinner ,8 3,6 3,4 3,5 3,5 3,7 Alder 9-5 år ,2 4,7 4,7 4,5 4,5 4, " , 7, 6,7 6,5 6,7 6, " ,9 4,2 4,4 4,2 4,2 4, " ,9 2,0 2,0 2,3 2,2, " ,7 0,7 0,7,3,0,0 Utdanning Ungdomsskole ,3 2,5 2,7 2,7 2,7 2,7 Vidaregåande skole ,5 3,4 2,9 3,2 3, 3,0 Universitet/høgskole, kort ,7 3,9 4,2 4,5 4,0 4,2 Universitet/høgskole, lang , 4,9 5,2 4,4 4,3 4,0 Hushaldsinntekt. kvartil ,5 3,8 3,5 3,4 3,4 3,3 2. kvartil ,8 3, 3,0 3, 3,3 3,0 3. kvartil ,0 3,5 3,4 4,4 2,8 3,2 4. kvartil ,6 4,2 4,2 4,2 4,0 4,4 Yrkesstatus (6-79 år) Yrkesgruppe ,8 4,0 4, 4, 4,0 4, Yrkesgruppe ,9 4,3 4, 4,5 4, 3,6 Yrkesgruppe ,7 4, 3,6 3,9 4,0 3,8 Yrkesgruppe ,6 3,2 3,3 3,4 2,6 2,6 Elevar/studentar ,6 6,9 6,9 6,4 6,8 6,6 Trygd/pensjonistar ,2 0,7,0,,, Heimearbeidande : : : 75,6,7 : : : 2,7 Landsdel Oslo/Akershus , 4,6 5,0 4,3 4,3 4,2 Austlandet elles , 3,0 3,0 3,5 3,2 3,0 Agder og Rogaland ,8 3,5 3,5 3,9 3,7 3,6 Vestlandet ,7 3,6 3,5 2,8 3,4 3,5 Trøndelag ,6 4, 2,9 3,5 3,4 4,2 Nord-Noreg ,8 3,4 2,9 3,8 3,2 2,3 For ein definisjon på dei ulike yrkesgruppene, sjå kap..2. Kjelde: Norsk mediebarometer 200, Statistisk sentralbyrå. Tabell 3.8. Sal av DVD og Blu-ray. Tal på selde filmar, Millionar , , , , , , ,3 Tala er retta sidan førre utgåve. 2 Tala er baserte på salsrapportar samla inn frå dei viktigaste salskanalane av Gfk, men Gfk dekkjer ikkje heile marknaden, derfor er totaltala berekna tal. 50 Statistisk sentralbyrå
13. Film og kino. 800 000 fleire kinobesøk i 2009. Færre sitjeplassar. Færre vurderte spelefilmar. 142 Statistisk sentralbyrå
3. Film og kino 800 000 fleire kinobesøk i 2009 3.. Nokre resultat Nøkkeltala for kinoåret 2009 syner at det var eit godt kinoår. Det var 2,7 millionar kinobesøk, 800 000 eller 7 prosent fleire besøk enn
Detaljer12. Færre besøk ved norske kinoar
Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde
Detaljer13. Er ikkje film lenger best på kino?
Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på
Detaljer8. Bibliotek meir enn bøker
Kulturstatistikk Bibliotek 8. Bibliotek meir enn bøker I dei seinare åra har både samlingar og utlån av andre medium frå biblioteka auka. Bestanden av bøker i folkebiblioteka har gått noko attende, medan
Detaljer13. Sendetida på TV aukar
Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida
Detaljer9. Biblioteka i Noreg
Kulturstatistikk Liv Taule 9. a i Noreg Tal frå dei norske folkebiblioteka viser at samlinga av andre medium har auka med 9 prosent i, medan talet på bøker syner ein svak nedgang. Samla utlån frå folkebiblioteka
Detaljer11. Bøker. Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009. Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang
. Bøker Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang.. Nokre resultat I 2009 blei det pliktavlevert 45 nye boktitlar som er lese inn på lydbok. Det er 62 færre innleverte titlar enn i
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Detaljer10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke
Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,
Detaljer7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå
7. Festivalar 7.1. Nokre resultat Festivalane set framleis sitt preg på kultur-noreg med millionar av festivaldeltakarar. Festivalane representerer ulike sjangrar, men musikkfestivalane er i fleirtal og
Detaljer7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea
Kulturstatistikk 2004 Museum 7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea I 2004 blei det registrert 8,6 millionar besøkjande ved dei 234 norske musea som statistikken omfattar 1. Dette er ein liten auke sett
Detaljer1. Offentlege utgifter
Kulturstatistikk 2005 Offentlege utgifter Stein Ove Pettersen og Liv Taule 1. Offentlege utgifter Kapittel 1 syner offentlege utgifter til kulturformål på tre ulike nivå i forvaltninga, statlege utgifter,
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
Detaljer7. Festivalar. Statistiske analysar 127 Kulturstatistikk ,5 millionar til musikkfestivalar
7. Festivalar 7.1. Nokre resultat Dei siste ti åra har talet på festivalar og festivaldeltakarer auka jamleg. Festivalane er viktige arenaer for formidling og oppleving av kunst og kultur og set framleis
Detaljer14. Radio og TV. Liv Taule
Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2016
Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2016 Det var 0,3 % mindre trafikk i oktober 2016 enn i oktober 2015. Utviklinga hittil i år har vore på 0,4 %. Det var 0,5 % mindre trafikk med lette kjøretøy
Detaljer4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004
Kulturstatistikk 2004 Scenekunst, teater og dans 4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004 I 2004 hadde norske teater og opera 8 149 framsyningar, ein auke på 627 i forhold til 2003. Samstundes
Detaljer8. Museum og samlingar
Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009 8. Museum og samlingar 3 000 utstillingar 10 millionar sbesøk 8.1. Nokre resultat Utstillingane er ein viktig del av aktivitetane til musea. I 2009 var det totalt
Detaljer1Vaksne i grunnskoleopplæring
VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Vaksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 vaksne fekk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gjekk på ordinær grunnskoleopplæring, medan 40 prosent
Detaljer12. Aviser, vekepresse og fagpresse
Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 2., vekepresse og fagpresse 3 prosent nedgang i avisopplaget 2.. Nokre resultat I 200 var det 226 aviser i Noreg. Dette er ei avis meir enn i 2009, men det
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen august 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2018 Det var 0,7 meir trafikk i august 2018
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen juni 2018 Foto: Steinar Svensbakken Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2018 Det var 0,5 meir trafikk i juni 2018
DetaljerVegtrafikkindeksen 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2018 Det var 0,2 % meir trafikk i 2018 enn i 2017. Trafikken
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Det var 0,9 % meir trafikk i oktober
DetaljerVegtrafikkindeksen februar 2017
Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen februar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2017 Det var 1,0 % meir trafikk i februar 2017 enn i februar 2016. Utviklinga hittil i år har vore
DetaljerVegtrafikkindeksen februar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen februar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2018 Det var 0,7 % mindre trafikk i februar
DetaljerVegtrafikkindeksen januar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen januar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2018 Det var 0,1 % mindre trafikk i januar
DetaljerVegtrafikkindeksen januar 2017
Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen januar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2017 Det var 5,1 % meir trafikk i januar 2017 enn i januar 2016. Det var 4,4 % meir trafikk med lette
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen august 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i august 2017 enn i august 2016.
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Det var 0,7 % meir trafikk i juni 2017 enn i juni 2016. Utviklinga
DetaljerVegtrafikkindeksen mars 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Det var 7,2 % meir trafikk i mars 2017 enn i mars 2016. Utviklinga
DetaljerVegtrafikkindeksen mars 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mars 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2018 Det var 4,7 mindre trafikk i mars 2018 enn
DetaljerVegtrafikkindeksen september 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen september 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2018 Det var 1,3 mindre trafikk i september
Detaljer12. Aviser, vekepresse og fagpresse
Kulturstatistikk 2009 Statistiske analysar 2., vekepresse og fagpresse Avisene 2.. Nokre resultat Etter to år med 228 aviser i Noreg, gjekk talet i 2009 ned til 225 aviser. Årsaka til nedgangen er at to
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2012 februar Vegtrafikkindeksen februar 2012 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2012 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 2,7 meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2017 Det var 1,1 % meir trafikk i 2017 enn i 2016. Trafikken
DetaljerVegtrafikkindeksen november 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen november 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen november 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i november
DetaljerFransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -
Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå
DetaljerVegtrafikkindeksen april 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen april 2017 Kjell Wold Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen april 2017 Det var 5,0 % mindre trafikk i april 2017 enn i april 2016. Utviklinga
Detaljer17. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja
Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009 7. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja Over 430 000 i trus- og livssynssamfunn 7.. Nokre resultat Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja
Detaljer11. Bøker. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Færre pliktavleverte bøker, men fleire lydbøker
Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27. Bøker Færre pliktavleverte bøker, men fleire lydbøker.. Nokre resultat Det blei i 200 innlevert over 0 400 nye boktitlar til Nasjonalbiblioteket. Det er 40
DetaljerVegtrafikkindeksen september 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen september 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2017 Det var 0,3 % mindre trafikk i september 2017 enn i september
Detaljermars Vegtrafikkindeksen
mars Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mars 2006 Det var 5,7 meir trafikk i mars 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 5,0 meir trafikk med lette
Detaljer2Vaksne i vidaregåande opplæring
VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Vaksne i vidaregåande opplæring Nesten 22 000 vaksne som er 25 år eller eldre, deltok i vidaregåande opplæring i 2013. Hovudfunn Talet på vaksne
DetaljerVegtrafikkindeksen. Oktober 2006
Vegtrafikkindeksen Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen oktober 2006 Det var meir trafikk i oktober 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 3,4 meir trafikk med
Detaljerjuli Vegtrafikkindeksen
juli Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juli 2006 Det var 1,0 meir trafikk i juli 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,7. Det var 0,6 meir trafikk med lette
DetaljerAktuell utdanningsstatistikk
19. juni 2000 Aktuell utdanningsstatistikk Elevar i vidaregåande skular og lærlingar. 1. oktober 1999. Tala er førebels Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 3 2000
Detaljerfebruar Vegtrafikkindeksen
februar Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen februar 2006 Det var 1,3 mindre trafikk i februar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 1,5 mindre trafikk
DetaljerEstimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
Detaljer15. Kulturminne. Hilde Hollås og Liv Taule
Kulturstatistikk 005 Hilde Hollås og Liv Taule 5. Ei oversikt frå Riksantikvarens kulturminnedatabase (Askeladden) viser at det totalt var 58 430 registrerte freda kulturminne i Noreg i 005. 96 prosent
Detaljerjuni Vegtrafikkindeksen
juni Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juni 2006 Det var 1,1 meir trafikk i juni 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 0,8 meir trafikk med lette
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå november 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
DetaljerRagnhild Nygaard og Estrellita. Cometa Rauan Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2007
2007/33 Notater Ragnhild Nygaard og Estrellita Notater Cometa Rauan Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2007 Avdeling for økonomisk statistikk /Seksjon for Økonomiske indikatorer Innhald
Detaljermai Vegtrafikkindeksen
mai Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mai 2006 Det var 3,2 meir trafikk i mai 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,5 meir trafikk med lette kjøretøy
DetaljerStatistiske analysar Kulturstatistikk Figur 9.1. Folkebibliotek. Besøk per innbyggjar, etter fylke. 2009
9. Bibliotek 9.. Nokre resultat Figur 9.. Folkebibliotek. Besøk per innbyggjar, etter fylke. Folkebibliotek. Besøk per innbyggjar 3,2-3,8 3,9-4,6 4,7-4,8 4,9-5,8 Kjelde: ABM-utvikling Statens senter for
Detaljerseptember Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen september Vegtrafikkindeksen september 2008 Det var 2,4 meir trafikk i september 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,1 meir trafikk
DetaljerStatistiske analysar 131 Kulturstatistikk 2011. Utgitte bøker, etter emne. 2010-2011. Talet på titlar
Statistiske analysar 3 Kulturstatistikk 20. Bøker Fleire pliktavleverte bøker og lydbøker 900 titlar i nasjonalbibliografien.. Nokre resultat Over 0 000 nye boktitlar blei innleverte til Nasjonalbiblioteket
DetaljerVegtrafikkindeksen. mars
Vegtrafikkindeksen mars 2009 Vegtrafikkindeksen mars 2009 Det var 5,6 meir trafikk i mars 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 5,4 meir trafikk med lette
Detaljerjuli Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen juli 2008 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,2. Det var 0,5 mindre trafikk med lette
DetaljerBarnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,
DetaljerSeptember. Vegtrafikkindeksen
September Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen september 2006 Det var 2,3 meir trafikk i september 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var meir trafikk
DetaljerNotater. Live Margrethe Rognerud. Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar /33. Notater
2008/33 Notater Live Margrethe Rognerud Notater Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2008 Avdeling for økonomi, energi og miljø/seksjon for prisstatistikk Innhald 1. Samandrag...2 2. Generelt
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerVegtrafikkindeksen. januar
Vegtrafikkindeksen januar 2006 Vegtrafikkindeksen januar 2006 Det var 1,9 meir trafikk i januar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,4. Det var 1, 4 meir trafikk med
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at
Detaljerjanuar Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen januar 2007 Vegtrafikkindeksen januar 2007 Det var 3,6 meir trafikk i januar 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 3,1 meir trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. August
Vegtrafikkindeksen August 2006 Vegtrafikkindeksen august 2006 Det var 2,2 meir trafikk i august 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 1,8 meir trafikk med
Detaljermai Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen mai 2008 Det var 1,7 meir trafikk i mai 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 1,5 meir trafikk med lette kjøretøy
DetaljerFolkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999
3. mai 999 Aktuelle befolkningstall Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand.. januar 999 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 7 99 Aktuelle
Detaljerjanuar Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen januar Vegtrafikkindeksen januar 2008 Det var 3,4 meir trafikk i januar 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,2 meir trafikk med lette
Detaljerapril Vegtrafikkindeksen
april Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen april 2006 Det var 4,0 mindre trafikk i april 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,9 mindre trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen mai 2019
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mai 2019 Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen mai 2019 Det var % auke i trafikk i mai 2019. Utviklinga hittil i år
DetaljerArbeidsmarkedet nå april 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå il 216 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerStigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal
UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå
Detaljer9. Bibliotek. Statistiske analysar 127 Kulturstatistikk 2010. 5,1 utlån per innbyggjar frå folkebiblioteka
Statistiske analysar 27 Kulturstatistikk 200 9. Bibliotek 5, utlån per innbyggjar frå folkebiblioteka 9.. Nokre resultat Etter fleire år med stabile tal på utlån frå folkebiblioteka ser det ut som tala
Detaljer5. Scenekunst, teater og dans
Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
Detaljer10. 5 000 nye bøker i 2004
Kulturstatistikk 004 0. 5 000 nye bøker i 004 Talet på utgjevne boktitlar og småtrykk held seg stabilt syner dei førebelse tala frå Nasjonalbiblioteket i Oslo. 5 000 bøker og 60 småtrykk blei utgjevne
DetaljerNotat 21/2018. Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet
Notat 21/2018 Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet BEHOVET FOR FAGLÆRTE MEDARBEIDARAR AUKAR I DET NORSKE ARBEIDSLIVET FORFATTAR: LINDA BERG ISBN: 978-82-7724-328-3 KOMPETANSE
DetaljerVegtrafikkindeksen. august
Vegtrafikkindeksen august 2009 Vegtrafikkindeksen august 2009 Det var 1,0 meir trafikk i august 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,2. Det var 1,3 trafikkauke med
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2010 februar Vegtrafikkindeksen februar 2010 Det var 0,6 meir trafikk i februar 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 0,7 trafikkauke
DetaljerFoto: Knut Opeide. Vegtrafikkindeksen. mai
Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen 2011 mai Vegtrafikkindeksen mai 2011 Det var 3,5 meir trafikk i mai 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 2,8 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. september
Vegtrafikkindeksen september 2009 Vegtrafikkindeksen september 2009 Det var 1,3 meir trafikk i september 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,1. Det var 1,7 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. oktober
Vegtrafikkindeksen 2011 oktober Vegtrafikkindeksen oktober 2011 Det var 1,6 meir trafikk i oktober 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 1,3 meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. mars
Vegtrafikkindeksen 2010 mars Vegtrafikkindeksen mars 2010 Det var 1,3 meir trafikk i mars 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,7. Det var 1,3 trafikkauke med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. juni
Vegtrafikkindeksen juni 2009 Vegtrafikkindeksen juni 2009 Det var 1,2 meir trafikk i juni 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på -0,3. Det var 1,6 trafikkauke med lette
Detaljer