Nettbrett ga ny giv Nettbrettet har bidratt til å øke motivasjonen til teknologiinteresserte Torstein. Det har gitt ham en undervisningsform han mestrer og har utbytte av. Som en liten ekstrabonus gir nettbrettet økt status i skolegården. Tekst Lene Fjellstad, Statped Foto Gunnar Uglem, Statped Det er langfriminutt i det jeg kommer til den videregående skolen på Skjervøy i Nord-Troms, øya som er siste stopp nordfra med Hurtigruta før man kommer til Tromsø. Elvis Presleys «Don`t be cruel» kan høres fra et av klasserommene, og det er Torstein som sitter ved PCen og er DJ. Ikke vær slæm, syng hain Elvis, men hain va det sjøl, for Elvis likte damer, forteller Torstein og skoggerler. Deretter hopper han raskt over til neste sang noen sekunder, og deretter til en ny sang I løpet av noen få minutter har han vært innom flere titalls sanger fra en lang rekke artister. Konsentrasjon har vært en av utfordringene til Torstein (18) som har en moderat hjerneskade. Skolen syntes det var vanskelig å fylle timene hans med faglig innhold, og dessuten hadde Torstein atferdsproblemer. Flere medelever var rett og slett redde for ham. Torstein kunne for eksempel bryte seg frem og stille seg først i kantinekøen, eller starte en krangel om en stol som allerede var opptatt. Slik blir det bråk av. Men det er lite som minner om en bråkete tenåring når jeg møter Torstein. Klemmene hans er hjertelige, og smilet er stort og varmt. Det er tydelig at Torstein har fått det bra. Torsteins familie kom flyttende til Skjervøy for ett år siden, og foreldrene har gitt uttrykk for at de nå for første gang i Torsteins skolekarriere er fornøyd med skoletilbudet. De har i løpet av det siste året fått en sønn som trives på skolen, og helst ikke vil ta helg, forteller Eva Møkleby Alfsen fra kommunens PPT-kontor. Teknologiinteressert Sammen med skolen søkte PPT om bistand fra Statped Nord. To rådgivere fra Statped reiste ut til Skjervøy og brukte tid sammen med Torstein. Noe av det første de la merke til, var hans unike interesse for tekniske ting. Denne interessen blir også tydelig når fotografen jeg har med meg, tar opp fotoapparatet. Koffer har du en ækstra blits, og ka e dein knappen te? Tar det bra bilda, og kainn æ prøv? Spørsmålene hagler, og ansiktet til Torstein lyser opp når fotograf Gunnar forklarer og lar ham prøve. ROM for læring nr 03 2012 7
Statped foreslo, med utgangspunkt i Torsteins interesser, at skolen skulle teste ut bruk av nettbrett. Tanken var å la Torstein lage sosiale historier på nettbrettet med tekst, tale og bilder. Sosiale historier er kort fortalt en metode hvor man ved hjelp av enkle, skreddersydde historier beskriver hvordan man skal oppføre seg i gitte settinger, og de kan være en god metode når man sliter med å lære seg de sosiale spillereglene. Gjennom de sosiale historiene er Torstein blitt tryggere fordi han nå har lært seg hvilke regler som gjelder i ulike situasjoner han ofte er oppe i. Målene nådd i rekordfart - Det har vært en utvikling jeg ikke trodde var mulig. Alle målene vi satte sammen med Statped før jul, var innfridd før vi nådde mars måned, forteller PPT-rådgiveren Eva begeistret. Eva er alene på PPT-kontoret på Skjervøy, og forteller at Statped er en nyttig støttespiller med kunnskap om hjelpemidler og metoder hun selv ikke kjenner til. Hun gir videre ros til skoleledelsen og Torsteins spesialpedagog, Siri Kristine Pedersen, for den positive holdningen og pågangsmotet de viser. - Jeg ser at Siri føler et voldsomt ansvar for at Torstein skal få en god skolehverdag med faglig innhold. Skolen har generelt veldig gode holdninger til elever som ikke er så «produktive». Tidligere har de bare hatt én elev med store, sammensatte behov, men i år ble gruppen plutselig til fire. Det har gitt skolen store utfordringer som de har taklet godt, forteller Eva, og sier at de nå vil teste ut bruken av nettbrett i undervisningen av flere elever med spesielle behov. Gruppen av elever med store behov har fått et eget rom i hjertet av skolen, rett ved kantina. Det er nytt av året, og utstyrt blant annet med et sanserom, arbeidsstasjoner, et lite tekjøkken og et langbord hvor det i dag serveres vafler til ære for «søringan» som er på besøk. I dette klasserommet får de tilrettelagt undervisning samtidig som de er i nær kontakt med de andre elevene, en løsning både skolen og PPT mener fungerer godt. Vedvarende interesse Det er på tide med dagens økt på nettbrettet, og spesialpedagog Siri tar frem Torsteins symbolkort, og legger de 8 Tema: Nettbrett som spesialpedagogisk verktøy
«- Det gir en enorm glede når noen som har strevd i skolesystemet, får en ny skolehverdag slik Torstein har fått.» opp i en bestemt rekkefølge så Torstein vet hva han skal jobbe med den kommende skoletimen. Torstein, som ellers kan være brå og litt hardhendt med ting, tar imot nettbrettet med den største forsiktighet og åpner appene i tur og orden slik Siri har satt opp med symbolkortene. Pekefingeren glir lett og uanstrengt over skjermen i et forrykende tempo, og Torstein har mestret teknologien fra dag én. Før kunne ikke Torstein sitte stille mer enn maks ett kvarter, men nå kan han sitte konsentrert over nettbrettet en hel skoletime med apper som er tilpasset hans nivå og interesser. Det kan se ut som ren lek, men bak ligger en bevisst læringsstrategi. Torstein åpner programmet Stories2learn hvor han lager de sosiale historiene, og viser meg en liten fortelling om det å vaske hendene. Historien er bygd opp omkring» ROM for læring nr 03 2012 9
«Jeg ser på meg selv som et enzym som har vært med og fått ting til å skje», sier PP-leder Eva Møkleby Alfsen på Skjærvøy. 4-5 bilder, og til hvert bilde har Torstein lest inn en kommentar som også er skrevet under bildet. «Når jeg vasker hendene er jeg flink», står det å lese under det siste bildet hvor han viser frem to nyskurede hender. En annen historie handler om hvordan man skal oppføre seg i kantina. Budskapet er at det ikke er lov å snike i køen, eller forsøke å ta en stol som allerede er opptatt. Sosiale historier laget på nettbrettet har også øvd opp Torsteins evne til å fortelle. Før var det vanskelig å få ham til å berette noe som helst, men nå får han uttrykt seg med støtte i fortellingene han har laget, forteller Eva fra PPT. Skolen har brukt nettbrett i et halvt år nå, og interessen har ikke avtatt hos Torstein. Han finner det tvert imot fremdeles like fengende, og det skyldes også at det er enkelt og billig å skape variasjon ved bruk av nye applikasjoner. Din dumme, dumme fugl Torstein bruker nettbrettet til langt mer enn å lage sosiale historier, og Mingoville Funclock er neste post på programmet. Flamencoen i programmet skal ta bussen klokken ett, og ber Torstein stille den store klokken slik at den viser det riktige tidspunktet. Det er med andre ord tid for litt matematikk. Torstein drar viserne rundt, og får raskt satt den store viseren på 12 og den lille viseren på 1. Da kommer det en liten fanfare til ære for Torstein, og Flamencoen roser innsatsen. - Ååå, æ e så god, svarer Torstein og smiler stolt. Men så begynner Flamencoen å «mase» om halve timer, og da blir det straks vanskeligere. Din dumme, dumme fugl, sier Torstein og rister småirritert på hodet. Plutselig tar Torstein en elegant liten stikkvei utenom planen Siri har satt opp, for han bare MÅ vise meg det digitale pianoet på nettbrettet. Et tastetrykk er alt som skal til, og så spiller pianoet Bach helt av seg selv. E det ikke heilt utrolig, spør Torstein før han selv fremfører «Lisa gikk til skolen». Som en liten gulrot på slutten av ei arbeidsøkt på nettbrettet får Torstein alltid velge seg et spill. I dag faller valget på et minnelotto, og selv om det for ham er lek, er det samtidig med på å trene opp korttidshukommelsen. Men nettbrettet er så spennende at den er en belønning i seg selv for Torstein. Til slutt har han vært gjennom alle programmene på planen, og nederst på arket med symbolkort er det bilde 10 Tema: Nettbrett som spesialpedagogisk verktøy
av et nettbrett med et stort, rødt kryss over. Torstein vet det betyr at nå er timen slutt, og slår nettbrettet pliktoppfyllende av og leverer det tilbake. På veggen bak Torstein henger en stor tavle med symbolkort som viser programmet for hele dagen. Til høsten er planen at også den skal legges over på nettbrettet. I det hele tatt er mulighetene mange, og det finnes applikasjoner som dekker de aller fleste fag og behov. Ikke stigmatiserende PPT-leder Eva har ingen problemer med å innrømme at hun ikke har inngående kunnskaper om bruken av nettbrett som et spesialpedagogisk verktøy. - Jeg har heller ikke behov for å ha kontroll ved å kunne alt best. Jeg ser på meg selv som et enzym som har vært med og fått ting til å skje, og en større rolle trenger jeg ikke å ha. Når jeg ser at Torstein og de rundt ham er fornøyd, blir jeg også fornøyd. Drivkraften er behovet i meg for at barn skal ha det godt. Det gir en enorm glede når noen som har strevd i skolesystemet, får en ny skolehverdag slik Torstein har fått. Eva synes videre det er vanskelig å peke ut noen fallgruver i forhold til bruken av nettbrett. - Når jeg ser Torsteins endrede innsats, hans vilje til å lære og den betydningen de sosiale historiene har hatt, har jeg i grunnen ingen betenkeligheter. Men det er viktig at nettbrettet er ett av flere verktøy som brukes, og at eleven ikke forsvinner inn i nettbrettverden, mener Eva og fortsetter: -Tekniske hjelpemidler kan aldri overta for sosial kontakt, men satt inn i en pedagogisk sammenheng kan de være en god støtte. Det handler ikke utelukkende om lek, men om å lære noe gjennom lek. Jeg har ikke noe problem med å anbefale andre også å teste ut nettbrett på elever med spesielle behov. Hun mener nettbrettet har slik appell, blant annet fordi det ikke er stigmatiserende slik andre hjelpemidler ofte blir. - Nettbrettet oppleves som kult fordi den appellerer til andre vanlig fungerende elever også, og gjør at Torstein blir «normalisert». Det er mange i skolegården som ønsker seg et slikt et. Torstein har allerede fått prøve seg litt i arbeidslivet, blant annet med en sommerjobb hos ASVO, en tilrettelagt bedrift, og trives godt når han får rørt på seg og jobbe med praktiske ting. Eva er veldig optimistisk med hensyn til Torsteins fremtid. Motivasjonen ligger i at Torstein skal nå de målene han kan nå, og at ikke vår mangel på forståelse skal stoppe ham tidligere. Jeg tror Torstein i fremtiden kan få meningsfulle oppgaver i samfunnet, avslutter Eva Møkleby Alfsen fra PPT på Skjervøy. Et spesialpedagogisk kinderegg Det er som et spesialpedagogisk kinderegg, spøker rådgiverne Aina-Kristin Lindbæk og Bente Martinsen fra Statped Nord når de skal beskrive nettbrett. Det er de som har hatt ansvaret for nettbrettprosjektet på Skjervøy. Aina-Kristin og Bente mener verktøyet har mange fortrinn som kan komme elever med spesielle behov til gode. Det er enkelt å ta med seg over alt, og berøringsskjermen gjør nettbrettet svært taktilt. Når man først har investert i et nettbrett, er det dessuten billig å laste ned programmer. Mange av dem er gratis, mens andre gjerne koster mellom 7 og 27 kroner. Dermed har man råd til å legge inn flere, noe som gir variasjon i» ROM for læring nr 03 2012 11
Når alt er samlet i ett verktøy forenkles arbeidsprosessene, og det er lett å komme i gang, forteller rådgiverne Bente og Aina-Kristin fra Statped Nord undervisningen. Videre er det enkelt å legge til tale og ta bilder med nettbrettet, og man slipper å laste bildene over fra et kamera til PC`en, påpeker Aina- Kristin og blir supplert av sin kollega Bente: Når alt er samlet i ett verktøy forenkles arbeidsprosessene, og det er lett å komme i gang. Et tastetrykk er nok, og så er du klar til å begynne. Nettbrett er dessuten svært intuitivt, og krever lite opplæring for lærer og elev før det kan brukes, påpeker Bente. De to rådgiverne har brukt mye tid på å lete etter gode applikasjoner, og Aina-Kristin har skrevet en masteroppgave med utgangspunkt i erfaringene fra Skjervøy. Nå opplever de stor pågang fra foreldre og fagpersoner som ønsker å ta i bruk nettbrett. Valgte Ipad Det finnes en lang rekke nettbrett på markedet, men Aina-Kristin og Bente har valgt en ipad fordi Apples utvalg av apper var størst på det tidspunktet de startet. Rådgiverne fra Statped har vært vitne til en rivende utvikling i utvalget av apper det siste året, men ønsker seg flere som er utviklet er til lands. Damene fra Statped Nord mener elevens behov og interesser må styre hvilke apper som brukes og at bruken settes De er videre opptatt av at ting skal settes i en pedagogisk kontekst. Man må ikke glemme at nettbrett er et verktøy, og ingen metode, sier Aina-Kristin. Og for alle som sitter på gjerdet og lurer på om de skal gå til det skritt og bruke nettbrett har rådgiverne følgende råd: Våg å ta nettbrett i bruk, de fleste av hindringene ligger i oss selv, sier rådgiverne fra Statped Nord. Skal vi kunne gi et best mulig spesialpedagogisk tilbud må vi henge med på teknologien. Bente og Aina-Kristins app-tips På www.barne-apps.no finner du norske programvarer som Ordspillet, Huskespillet og Minnespillet. Disse er spesielt utviklet for barn med spesielle behov. Lær klokken er et matematikkprogram med klokketrening som rådgiverne har prøvd ut med godt resultat. Om du laster ned applikasjonen Norske Apper, vil du få en oversikt på hvilke norske apper som er tilgjengelige, for eksempel puslespill, lydbøker (Lesehesten) og lignende. Det finnes også mange gode utenlandske apper, for eksempel fra www.snapp4kids.no, (Puppet- Pals HD, Counting Bear, Stories2Learn). Disse er spesielt utviklet for barn med autisme, og flere av dem kan fint gjøres om til norsk språk. I tillegg blir det nå utviklet en ny applikasjon med kalenderfunksjon kalt DIKO (den digitale kontaktboken) for ipad. Den er spesielt utviklet for personer med kognitive utfordringer. Ta gjerne en titt på www.arvsfondsprojekten.se 12 ROM for læring nr 03 2012