Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale. Satt av god tid til evt. spørsmål underveis og til slutt 1
Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede geografiske data som er valgt ut og tilrettelagt slik at de er egnet som kunnskapsgrunnlag for bruk i plan- og byggesaksbehandling. DOK skal også kunne brukes til å løse oppgaver til andre offentlige og private formål. Konsulenter og eksterne planleggere skal også forholde seg til den totale pakka med kommunens DOK. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator kontrollerer og kvalitetssikrer DOKdatasettene 2
ØK - digitaltisert ØK FKB - FKB + temadatasett (Kulturminner, naturvernområder, matrikkeldata) nå også enda flere behov knyttet til samfunnssikkerhet (skred, flom, arealinteresser) Et hav av informasjon som har gitt grunnlag for behovet for en ny Geoportal geonorge.no Og vi har også fått behov for å definere hva som er DOK-data og ikke. For DOK er ikke noe nytt. DOK har alltid vært definert i kart- og planforskriften, men tidligere blitt tolket til å være basisdata for bakgrunnskart. Men at vi nå er i ferd med å systematisere og strukturere dataene. 3
4
Informasjon om Det offentlige kartgrunnlaget på våre nettsider. Her ligger også veilederen for bekreftelse av DOK i kommunene en oppskrift for kommunene i å bekrefte sitt DOK! Fremgangsmåter beskrevet i denne veilederen er kun forslag til hvordan kommunene kan gå frem, og utelukker ikke at andre tilnærminger kan føre frem til samme resultat. Veilederen er utarbeidet av Kartverket, og bygger på erfaringer med DOKintroduksjon i kommuner våren 2016. 5
6
I hovedsak retter veilederen seg mot kommuner og kommunalt ansatte som skal velge hvilke data som skal inngå i kommunens DOK og som skal utføre de administrative oppgavene knyttet til bekreftelsen av DOK i kommunen. Den er tenkt som et supplement til andre DOK-dokumenter som finnes på Geonorge.no og kartverket.no, samt informasjon på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider. 7
«Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister» ble utgitt av KMD i 2014 og gir en fortolkning av hver paragraf i tilhørende lov i kart- og planforskriften og fokuserer på roller og ansvar. Dette inkluderer ansvaret for å etablere og sikre et tilgjengelig kartgrunnlag som DOK. I vedlegget til departementets veileder er også en del praktiske forhold beskrevet. Ellers er det nettsida med informasjon + Veileder for kommunene og de lokale fylkeskartkontorene som er kontaktpunktet for kommunene i arbeidet med bekreftelse av DOK. 8
Geonorge skal være verktøyet kommunen bruker når de skal bekrefte sitt DOK Alt på ett sted! Geonorge skal være førstevalget for publisering, oppslag og tilgang til digital geografisk informasjon. Innen 2018 skal alle tilgjengelige offentlige geografiske data være lokalisert der. Kartverket har gjennom geodataloven fått oppdraget med å lage den nasjonale portalen. http://video.kartverket.no/geonorge-alt-pa-ett-sted Kommunen skal kunne logge seg inn, velge sin kommune, se hvilke godkjente DOKdatasett det finnes dekning for i sin kommune, bekrefte om disse datasettene skal være en del av kommunens DOK og kunne legge til andre datasett de ønsker å bekrefte som sitt DOK. Resultatet fra denne bekreftelsen vil være en liste med datasett som er kommunens bekreftede DOK. Lista kan andre se ved å søke i Geonorge og kommunen skal kunne skrive ut lista slik at den kan legges som et vedlegg til FDV-avtalen. Datasettene på lista kan være data fra lista over godkjente DOK-data definert av departementet i tillegg til kommunens lokale data. 9
10
Kommunens DOK: (ref. plan- og bygningslovens definisjon og beskrivelse av DOK). Begrepene «Kommunens DOK», «Nasjonal DOK-liste» og «DOK-tilleggsdata» er essensielle videre her. Nasjonale DOK-lista: Oppdatert liste ligger til en hver på departementets nettsider og på geonorge.no. Kravene som stilles til datasettene på den nasjonale DOK-listen er beskrevet i notatet Det offentlige kartgrunnlaget Kriterier for godkjenning av data fra statlige etater 2016 også tilgjengelig på kartverket.no s DOK-side. DOK tilleggsdata: Disse datasettene forventes ikke å oppfylle de samme kravene som er stilt til nasjonale parter. DOK-tilleggsdata har noe lettere krav stilt til seg. Disse er beskrevet i notatet Det offentlige kartgrunnlaget kriterier for godkjenning av data fra kommuner og regionale etater 2016. 11
Hvorfor DOK? DOK skal sørge for at forvaltningen som skjer i kommunene blir enda mer kunnskapsbasert, at behandling av plan og byggesaker foregår på en effektiv måte og at brukerne i siste rekke blir fornøyde med resultatet. Ved at kommune selv må ta stilling til hver enkelt datasett, vil kommunens bruk av temadata i arbeid med planog byggesaker i større grad bli gjennomtenkt og forankret på flere nivåer. Flere brukere vil bli bevisste om temadataenes eksistens og relevans og hvilken rolle de spiller ved behandlingen av plan- og byggesaker. Det er også en fordel at datagrunnlaget blir det samme for alle som planlegger og skal bygge innenfor kommunens grenser. Gjennom å sette krav til DOK-dataene, vil også flere temadatasett enn tidligere få dokumentasjon, få bedre teknisk kvalitet og bli tilgjengelige som tjenester. Noe som igjen gjør datasettene mer tilgjengelig for bruk av flere. Økt fokus på og bruk av temadata vil kreve mer av dataeier som igjen kan gi bedre datasett på sikt. Korrekt faktagrunnlag vil være med på å bedre rettssikkerheten og bidra til likebehandling av innbyggerne, forslagsstillere og tiltakshavere i kommunens saksbehandling. Et korrekt faggrunnlag forutsetter oppdaterte data. Oppdaterte data gir et bedre beslutningsgrunnlag. Et bedre beslutningsgrunnlag vil for eksempel kunne føre til færre erstatningssøksmål mot kommunen på grunn av manglende eller for dårlig beslutningsgrunnlag. 12
Det offentlige kartgrunnlaget vil også kunne dekke behov for informasjon knyttet til andre lover, for eksempel forvaltning etter naturmangfoldloven. Dataene gir et godt beslutningsgrunnlag. DOK-data kan brukes i rapportering (Kostra). Analysere utvikling. Lage fremtidsenarioer. Alle får tilgang til det samme kartgrunnlaget, alle får det samme beslutningsgrunnlaget. 13
De vi kaller data fra nasjonal DOK-liste DOK-status: Kandidat, I prosess og Godkjent Status krav/kriterier: God, Brukbar, Mangelfull Mange krav knyttet til nasjonale DOK-data metadata, produktark, produkspesifikasjon, tegneregler, sosi-format og tjenester (WMS og nedlasting). 14
Altså DOK tilleggsdata (lokale/kommunale data) som brukes i saksbehandling og som bekreftes som en del av kommunens DOK. 15
Det følger to forpliktelser med å ha bekreftet DOK Det er ønskelig at alle som jobber med saker etter plan- og bygningsloven i kommunen skal involveres i arbeidet med bekreftelse av DOK. DOK anbefales diskutert i Fylkesgeodatautvalg slik at kommunene i fellesskap kan løfte sin kompetanse, drøfte hvilke DOK-datasett som velges og hvordan disse best kan tas i bruk i behandlingen av saker etter plan- og bygningsloven. Temaet bør tas opp i Plan- og temadatautvalgene, men også basisdatautvalgene. Det anbefales at Fylkesgeodatautvalgene brukes for å diskutere innspill kommunene eventuelt måtte ha når det gjelder forslag til endringer i DOK-listens sammensetning og innhold. Det kan være hensiktsmessig at kommuner som ellers samarbeider på geodataområdet også samkjører sitt valg av DOK-data. Samarbeidet må imidlertid ikke gå på bekostning av lokale forskjeller mellom kommunene. 16
Det er utviklet egnede DOK-verktøy i Geonorge, under fanen «Geodataarbeid». Verktøyene er beskrevet i veilederen. Flytdiagrammet i Vedlegg 1 viser en mulig måte å gå frem på. Hvilke datasett er i bruk i kommunen i dag? Har datasettene faglig relevans for arbeid etter plan- og bygningsloven? Hvilke datasett har relevans for kommunen (kystdatasett har for eksempel ikke relevans for innlandskommuner)? Hvilke datasett har dekning? (Hver enkelt kommune kan selv avgjøre om de synes det er hensiktsmessig å velge inn DOK-datasett uten dekning i kommunen) Er målestokken dataene foreligger i hensiktsmessig? Har kommunen selv mer nøyaktige data som kan brukes i stedet? Eventuelle andre vurderinger Datasett som står på den nasjonale DOK-listen kan velges bort, men dette må da begrunnes i kommentarfeltet i godkjenningsverktøyet i Geonorge. Det er valgfritt om DOK-tilleggsdata skal inngå på den enkelte kommunes DOK-liste eller ikke. DOK tilleggsdata er en formalisering av data kommunen har behov for i oppgaver etter plan- og bygningsloven. Kommunen har plikt til å sørge for et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i oppgaver som kommuneplanlegging, reguleringsplanlegging, konsekvensutredning, ROS-analyse og byggesak. Data som er i vanlig bruk, lokale eller nasjonale data, men som ikke står på den nasjonale DOK- 17
listen, bør defineres som DOK-tilleggsdata. Dersom DOK-tilleggsdata ikke brukes eller ønskes, kan man hoppe over dette trinnet. Dersom man ønsker å bekrefte DOK-tilleggsdata som en del av kommunens DOK, kan følgende hensyn tas i betraktning: Hvilke datasett som ikke ligger på den nasjonale DOK-listen har man tidligere brukt i arbeid etter plan og bygningsloven? Hvilke potensiale DOK-tilleggsdata finnes tilgjengelig som kan være nyttig i arbeid med saker etter plan og bygningsloven? Eventuelle andre vurderinger 17
Hvilke oppgaver har kommunen etter plan- og bygningsloven? Hvilke datasett bruker kommunen for å løse disse oppgavene? Tilfredsstiller disse dataene behovet til kommunen? Resultatet / svarene på disse spørsmålene skal samles i FDV-avtale som vedlegg og geodataplan som tiltak. 18
For kommunene kan det bety Alle kartdata i en kartklient oppdater til enhver tid Automatiske kartanalyser Eksterne vil ha samme tilgang til de samme beslutningsgrunnlaget. 19
Krever Dialog og kommunikasjon Verktøy Geonorge 20
Kartverket ber nasjonale etater, regionale etater og kommuner å vurdere om dagens liste er akseptabel, eller om en ser at dagens samling av basis geodata og temadata ikke er dekkende for det tilbudet som bør brukes i arealplanlegging, byggesak mv for bruk i både tettsteder, spredtbygde områder og øvrige land- og sjøarealer i kommunene. Kartverket ønsker forslag til nye data som en mener er aktuelle som nasjonale DOKdata eller andre vurderinger knyttet til dagens DOK-innhold. Endringene må være begrunnet gjennom behov knyttet til plan- og bygningsloven. Departementet foretar utvelgelsen i samråd med nasjonale fagetater og etter årlige prosesser der kommuner, fylkeskommuner og andre interessenter i pbl-prosesser gis mulighet for å komme med innspill til revisjon av listen. Kartverket samler i løpet av året opp innspill som kommer fra kommuner og nasjonale etater og legger disse fram for foraene. Temadataforum og Geovekstforum benyttes som diskusjonsarenaer for innholdet i DOK. 21
22
23