KRAFTSENTERET ASKIM. Spørsmål og svar fra møte mellom Kartverket og Askim kommune om kommunens etablering av DOK

Transkript

1 Spørsmål og svar fra møte mellom Kartverket og Askim kommune om kommunens etablering av DOK

2 Må kommunen gjøre tilgjengelig/tilrettelegge datasett i sin DOKliste for utbygger/forslagsstiller? Hva innebærer det? Kart- og planforskriftens 5: Kommunen skal stille nødvendig utsnitt av sitt DOK til rådighet for alle som fremmer eller uttaler seg om en plan- eller byggesak. Er nærmere beskrevet i veilederen til kart- og planforskriften: Kommunen skal sørge for at det foreligger et pålitelig og oppdatert DOK egnet til å løse kommunens oppgaver etter pbl. Må være klart hvilken etat som har ansvar for å holde det enkelte DOK-datasettet oppdatert. Kommunen har uansett et selvstendig ansvar for å vurdere om kvaliteten og oppdateringen på data fra andre etater er tilfredsstillende for de kommunale formål som de skal brukes til. Til formål hvor utbyggere har behov for vektordata skal de gis mulighet for nedlastning av (utsnitt av) oppdaterte DOK-datasett på vektorformat. Kommunen har anledning til å ta gebyr for uttak og tilrettelegging av DOK-datasett for utbygger / forslagsstiller. På sikt, fra 2017, vil DOK-data være tilgjengelige for nedlasting fra Geonorge. Ved oppstartmøter kan kommunen henvise med en link til aktuelt utvalg i Geonorge for å forenkle dataflyt til utbygger.

3 Hvordan er det med datasett som kommunene selger? For eksempel FKB. Vil de være tilgjengelig gratis i DOK nedlastingsløsningen? Kommunens salgsprodukter vil fortsatt kunne selges utenfor Norge Digitalt- samarbeidet. Dersom kommunen har egne temadatasett som de lar inngå i sitt DOK, har de anledning til å ta betalt for disse. Da 95% av temadataene fra nasjonale etater er gratis anbefales det at også kommunens temadata bør være gratis. Kommunen har anledning til å ta gebyr for uttak og tilrettelegging av DOK-datasett for utbygger / forslagsstiller. Kommunen kan ikke ta gebyr av den som bare skal uttale seg om en sak, påklage et vedtak eller behandle en klage (klageinstansen) eller en innsigelse, og som i den forbindelse trenger utskrift av rene kartbilder på papir eller skjerm, jf. også 14 første ledd første punktum. For øvrig: Kommunen, Kartverket og andre statlige og fylkeskommunale etater skal samarbeide om å etablere, forvalte og finansiere data gjennom Geovekst og Norge Digitalt. De partene dette gjelder kan laste ned data via Geonorges nedlastningsløsning. Parter i samarbeidet vil gis tilgang ved eget brukernavn / passord for data som en betaler partsavgift for, som f.eks. FKB-data og matrikkeldata. Øvrige må betale for dataene ved å kontakte kommunen / forhandler.

4 Hva dersom de DOK-dataene kommunen stiller til rådighet ikke er oppdaterte data av den grunn at kommunen ikke har sørget for at de er de sist oppdaterte? Det kommer fra tid til annen eksempler i media på at kommuner blir påklaget for å ha unnlatt å opplyse om en situasjon. Dette vil som oftest være forglemmelser slik at saksinformasjon ikke er lagt fram for visse tema, eller at det er levert ut gamle data som ikke reflekterer dagens situasjon. Det er eksempler på at klager går til erstatningssøksmål. Det er derfor viktig å informere korrekt om hva som er tilgjengelig informasjon og om kvaliteten på denne. Dersom forslag om plan eller et utbyggingstiltak krever mer nøyaktige eller detaljerte data enn det som i utgangspunktet er tilgjengelig fra kommunen eller ulike etater, kan kommunen kreve at forslagstiller utarbeider nødvendig kartgrunnlag tilpasset den foreslåtte planen / tiltaket. Varsel om at kommunen vil kreve kartlegging bør gis så snart forslagstiller søker råd eller bistand hos kommunen, f.eks. i samband med at forslagstiller ber om utsnitt av det offentlige kartgrunnlaget, jf. plan- og bygningsloven 12-8 første ledd.

5 Hva vil det å bekrefte DOK innebære av forpliktelser for kommunene Det å bekrefte DOK endrer ikke priser, rettigheter, forpliktelser til datasettene i DOK. Opplegget med at kommunene skal bekrefte sitt DOK er ment som en hjelp for at kommunen skal kunne oppfylle de lovpålagte forpliktelser de allerede har om å stille til rådighet et offentlig kartgrunnlag, jf. Kart- og planforskriften 5.

6 Kan kommunen stole på at godkjente DOK-datasett har en kvalitet som er egnet til formålet. Kommunen er pliktig til Stille datasettene som inngår i DOK til rådighet for alle som fremmer eller uttaler seg i plan- eller byggesak. Påse at disse er de sist oppdaterte. Løpende foreta vurderinger om DOK datasettene er tilstrekkelige til å dekke behovene Evt. kreve tilleggsinformasjon av forslagsstiller / tiltakshaver De dataene som er godkjente DOK-kandidater har vært gjennom en kvalitetsheving av dataeier i henhold til av Kartverket godkjente produktspesifikasjoner. I stor grad er dette en teknisk kvalitetsheving, men mange etater arbeider også kontinuerlig for å forbedre innholdskvaliteten og dekningen. Dataeier har forpliktet seg til at deres datasett inngår i en forvaltning etter avtale. Hvor hyppig datasettene oppdateres er forskjellig fra datasett til datasett. Om selve kartleggingen er god nok til å dekke kommunens behov, er ikke nødvendigvis sikkert. Kan være det kun er delvis dekning (er det laget dekningsoversikter som viser kartlagt / ikke kartlagt?). Kan også være at registrerte data er for grovmasket for at de er egnet til bruk i kommunal saksbehandling etter pbl. Kommunen er imidlertid sikret tilgang til de DOK-godkjente dataene som de enkelte dataeierne har og at disse er etablert i henhold til godkjent produktspesifikasjon. Videre finne informasjon i metadata og produktark og at det er standardisert tegneregler.

7 Vil kommunen måtte bruke ressurser på å bidra til å oppdatere nasjonale datasett? Kommunen skal der en etablerer data eller mottar data fra utbygger, undersøke om slike lokalt innsamlede data kan legges inn i nasjonale systemer. Der slike systemer foreligger, skal kommunen selv sikre at data legges inn, eller kommunen skal kreve at utbygger selv leverer slike data inn i det nasjonale systemet. Dette betinger at aktuell fagetat har et opplegg for mottak av data. F.eks. forurenset grunn som nevnt lenger ned i dokumentet. Evt. komplettering av nasjonale datasett med mer detaljerte data der dette er mulig, avklares sentralt i Kartverket for best mulig prioritering og samordning.

8 Hvordan foregår oppdateringen av DOK-datasettene som kommunen har lastet ned? Vil det automatisk komme nye versjoner? Eller må kommunen følge med selv? I utgangspunktet må kommunen følge med på om det er kommet endringer på datasettene, men teknologien vil i nær fremtid hjelpe oss slik at dette i stadig større grad gjøres automatisk. For noen datasett er dette mulig allerede nå, mens det for andre datasett kreves noe tilrettelegging fra dataeier / fagetat og programleverandør. For de datasettene det er tilrettelagt for, kan dette gjøres via GeoNorge. Veileder er utarbeidet for å sette opp varsling i eget kartsystem. Dette er nærmere beskrevet i GeoNorge For å få dette til å fungere, gjenstår det at programleverandørene gjør noen tilpasninger. Press gjerne på!

9 Kan det lastes ned oppdaterte kommunepakker ut i fra oppdatert dekningsliste? Det vil bli tilrettelagt for nedlasting av pakker med ulike utvalg av datasett, men dette er ikke ferdig ennå. Det vil foreløpig ikke lages pakker for samtlige DOK-data for en hel kommune da dette vil være for omfattende. Det vil settes opp temavise pakker, DOK-kulturminner osv.

10 Hentes wms direkte fra kilden (via Geonorge) så de alltid er oppdatert? Ja

11 Må datasett som står på den nasjonale DOK-lista, men som det ikke er dekning for i egen kommune inngå i kommunens DOK? Nei det må ikke tas med så lenge det ikke er dekning. Vil være naturlig å vurdere ved neste års bekreftelse av DOK.

12 'Snøskred aktsomhetsområder' og 'Steinsprang aktsomhetsområder' er to nasjonale DOK-datasett som Askim ikke anser som aktuelle grunnet geografiske forhold. Datasettene viser at det er to forekomster for dette i Askim. Kommunen stiller seg tvilende til om forekomstene er reelle. Er dette grunn nok til å ikke ta datasettene med i kommunens DOK? Så lenge det er registrert forekomster, bør datasettene med. Dersom kommunen mener at det er feil i datasettene, kan dette meldes inn til Kartverket, evt. direkte til den aktuelle fagetaten med kopi til Kartverket.

13 Oppdaterte dekningslister? Hvordan får kommunen beskjed om at det er kommet til nye DOK-datasett? Det vil fremkomme ved den årlige revisjonen av den nasjonale DOK-lista. Dekningskart og dekningsopplysninger oppdateres løpende ut fra informasjon fra etatene, dersom kommunene vil sjekke dekning for sin kommune mer enn en gang i året. Informasjonen ligger på Geonorge.

14 Det ble diskutert om det er data kommunen ser kan være aktuelle å ha som lokale DOK-datasett. Datasett som kommunen har selv, kan inngå i eget DOK som et lokalt datasett. Minimum tre kriterier må oppfylles: Må være relevant for å løse oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det må registreres metadata i den nasjonale portalen GeoNorge. Dataene må være nedlastbare, enten i egen kartløsning eller i GeoNorge. Etablere en lokal base for forurenset grunn? Eller komplimentere nasjonal base? I så fall, finnes det et opplegg for det? Evt. komplettering av nasjonale datasett med mer detaljerte data der dette er mulig, avklares sentralt i Kartverket for best mulig prioritering og samordning. Det er på Miljødirektoratet sine nettsider tilrettelagt for innmelding av forurenset grunn Det naturlige vil være å melde inn til den sentrale basen. Ta kontakt med Anne Gøril Aas i Miljødirektoratet for mer informasjon om hvordan melde inn.

15 Kommunen etablerer støysoner for kommunale veier, hva er status for fylkes- og europaveier? Støy ligger som kandidat på den nasjonale DOK-lista for både Veg, Jernbane og Luftfart Fagetatene jobber med å få på plass det som kreves for at datasettene kan godkjennes. Kartverket har direkte kontakt med etatene og har fått noen data som snart blir tilgjengelige i Geonorge.

16 FKB ledningva er aktuelt som lokalt DOK-datasett. Ligger kun kum, sluk og hydrant i datasettet, ikke det fullstendige ledningsnettet. Er det føringer / lovhjemmel som sier at dette ikke skal offentliggjøres? Generelt er det knyttet strenge krav til offentliggjøring av ledninger og annen infrastruktur som er gravd ned i bakken. For fagområdet VA er derimot kravene til hva som kan offentliggjøres av slik informasjon noe vage. Dette har gjort at regelverkene håndteres veldig ulikt fra kommune til kommune. Ikke lovhjemmel som sier noe om VA-data skal offentliggjøres eller ikke. Data må være tilgjengelig i f.eks gravemeldingstjenester, men formen og praksisen varierer fra utskrifter i A4 for et lite område til full tilgjengelighet på internett (jf Skedsmo kommune). Vannverkenes egen rådgivende organ maner til forsiktighet: Norsk Vann mener (Dokument fra 2009 funnet på nettet)» TILGJENGELIGHET TIL LEDNINGSKARTVERK Det har de senere årene pågått en diskusjon i VA-sektoren om ledningskartverk ut fra praktiske hensyn bør være åpent tilgjengelig for alle eller om det ut fra sikkerhetshensyn bør være restriksjoner på hvem som får tilgang. Styret i Norsk. Vann mener det i stor grad er et spørsmål som berører VA-sektorens omdømme, og anbefaler at ledningskartverk ikke gjøres fritt tilgjengelig på internett.

17 På hvilket format skal de lokale datasettene tilbys? WMS eller vektor eller både/og? Det anbefales at dataene tilbys nedlastbare på SOSI-format. Andre formater kan aksepteres, som filgeodatabase, shape, gml eller postgis-base. WMS er ikke et krav, men ønskelig. Til noen formål vil wms ikke være nok (får ikke tak i egenskapsdata, kan ikke gjøre analyser etc.)

18 Vil det bli en sekundær, ikke godkjent DOK-liste som kommunen skal ha tilgjengelig, dvs. datasett som er aktuelle men som ikke står som kandidater på den nasjonale lista enda? Evt. andre datasett? Offisiell/uoffisiell? Det legges ikke opp til en sekundær, ikke godkjent DOK-liste som kommunen skal ha tilgjengelig. Den nasjonale DOK-lista vil inneholde kandidater som ikke er godkjente ennå. Disse må inngå i kommunens DOK-liste på lik linje med de godkjente. Tas de ikke med, må det begrunnes tilsvarende som for de som er godkjent. De nasjonale datasettene kommunen ønsker inn i DOK, men som ikke ligger i den nasjonale lista, meldes til Kartverket som vil ta det videre i systemet. 1. oktober hvert år er frist for innsending av forslag til endringer i DOK-listen for påfølgende år. Forslag føres inn i eget skjema og sendes Kartverket. Finn mer informasjon om dette: Forslag kan også kanaliseres via de regionale geodatautvalg administrert av Kartverkets fylkeskartkontor.

19 Hvis kommunen finner at et nasjonalt DOK-datasett ikke innehar den kvaliteten kommunen trenger for å løse sine oppgaver, kan dette meldes til Kartverket som vil ta også dette videre i systemet. Dersom det viser seg dataeier ikke har kapasitet til å etablere / kvalitetsheve og tilrettelegge datasettet slik at det oppfyller kommunens behov kan følgende gjøres: Kommunen melder til Kartverket ønske om en felles satsing i fylket for å etablere /komplettere / vedlikeholde datasettet. Det kartlegges om det er flere kommuner / regionale etater som har interesse for det samme. Se på muligheter for samfinansiering av et etableringsprosjekt. En evt. satsing må forankres i de fylkesvise geodataplanene. Som tidligere nevnt, skal en evt. komplettering av nasjonale datasett med mer detaljerte data, avklares sentralt i Kartverket for best mulig prioritering og samordning.

20 Er alt som ligger av sensitiv informasjon ment å skulle være offentlig tilgjengelig? F.eks. rødlistearter (markert en buffer rundt?) Hva er innholdet i datasettet? Ønsker kunnskap om hva som er offentliggjort, detaljnivå, hvordan / hvem får tilgang til detaljkunnskapen. I følge Miljøverndirektoratet er datasettet «Arter av nasjonal forvaltningsinteresse» helt åpent og tilgjengelig for alle. I tillegg eksisterer det sensitive data der bare noen kvalifiserte får lov å se. Det jobbes med en nasjonal «påloggingsløsning» der bl.a noen kvalifiserte i kommunen vil få passord, men fram til denne løsningen er klar, er det mulig å henvende seg til FM Miljøvernavdeling for å få tilgang til data. Naturbase vil ha en «sensitiv» tilleggsbase med begrenset tilgang, men som må hensyntas i forvaltningen. Denne inneholder bl.a informasjon om hekkeplasser for rovfugler. I dag kommer DOK-data fra Miljødirektoratet. Geonorge skal også avtale en distribusjon av informasjon om rødlistearter direkte fra Artsdatabanken. Distribusjon vil være klar fra høsten Dette kommer i tillegg til DOKdatasettet.

21 Kommunen har tidligere hatt en kartlegging i forbindelse med biologisk mangfoldplaner. Danner kartleggingen grunnlaget for datasettet alene, hvem oppdaterer? (ikke kommunen). Vil det være nødvendig med eget lokalt datasett dersom kommunens tidligere kartlegging er tatt inn i naturbasen? Stortinget bestemte i 2015 at miljødata skal samles inn av en uhildet instans, så det jobbes nå med et nytt kartleggingssystem der miljødirektoratet vil lyse ut jobber på anbud. I tillegg kreves ofte en kartlegging i forkant av en utbygging der tiltakshaver er ansvarlig for å få utført kartleggingen. Her vil kommunen kunne ha en rolle for å formidle data, men vil ikke ha krav på seg om å drive kartlegging slik som tidligere. Det finnes ulike datasett, det nye generelle kartleggingsinitiativet er Naturtyper i Norge. Det foreligger bare prøvedata for noen steder i 2016.

22 Askim har et datasett som heter naturreservat. Er det det samme som det nasjonale DOK-datasettet Naturvernområder? Ja, kommunen bør ikke sitte på en kopi her, men kan sammenligne. Det skal være en til en forhold mellom disse. Naturvernområder er en samlebetegnelse for: Nasjonalpark Landskapsvern Naturreservat Naturminne Artsfredninger og biotopvern Naturreservat: Område vernet gjennom Lov om naturvern (19. juni 1970). Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat. Et område kan totalfredes eller fredes for bestemte formål som skogreservat, myrreservat, fuglereservat eller liknende.

23 Trafikkmengde alene ikke godt nok. Trenger andre opplysninger også, fartsgrenser etc. Går heller til én kilde (NVDB) hvor en finner samlet informasjon om trafikkforhold som de har behov for. Det finnes data som kommunene registrerer og sender inn, bommer etc. Som beskrevet lenger opp i dokumentet, så er det anledning til å melde inn ønsker om evt. endringer i nasjonale DOK-datasett, nye DOK- datasett m.m. Askim kommune eller Plan og temadatautvalget i Østfold anbefales å fremme et forslag om andre data fra NVDB som er av særlig interesse.

24 Askim ser at grunnundersøkelser kan være et potensielt lokalt datasett. Finnes det en nasjonal database for dette (kalt NADAG) eller noe lignende? Ja, det finnes en database kalt Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). Dette er en ny database som NGU er i ferd med å utvikle i samarbeid med SVV, NVE og JBV og inngår som kandidat på den nasjonale DOK-lista. NADAG inneholder data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer). Punktene i kartet representerer geotekniske borehull (GB). Formålet er å kunne gi en samlet oversikt over hvilke grunnundersøkelser som er utført hvor, og gi en mer effektiv tilgang til data. Målet er at denne landsdekkende databasen skal bli mest mulig fullstendig, og inneholde borehullsdata fra alle aktører som bestiller eller utfører geotekniske grunnundersøkelser. Dette vil sikre kommunene og andre aktører en rask og oppdatert oversikt over alle utførte geotekniske undersøkelse og geotekniske borehull i et gitt område i forkant av å planlegge nye. Det vil gradvis komme mer data inn i databasen etterhvert som dataeiere leverer gjennom NADAG s opplastingsportal. Noen kommuner har allerede lagt inn data. Da datasettet foreløpig ligger som kandidat på den nasjonale DOK-lista hvor ikke all dokumentasjon er på plass ennå, kan dere lese om datasettet her

25 Luftkvalitet kan være et aktuelt som et fremtidig lokalt datasett. Er det kommet krav / retningslinjer overfor kommunene vedr. dette temaet? Det finnes retningslinjer fra miljødirektoratet og fylkeskommunene er sagt å ha en rolle her. Men dette er tatt opp med fylkeskommunenes GIS-personell i årsmøtet deres i 2015, men de kjente ikke til dette og har dermed ikke tatt ansvaret. Utarbeidelse av luftsonekart- Retningslinje T-1520,