Årgang 11 LES OM: s 1. Dikt av Ragnhild Bakke Waale s 2. NAV-nytt Intervju med LOS s 3. Kultur Bokhyllen min s 4. Livets Dans s 5. Munch s 6. Avdelingsnytt Intervju av Kokken på Kafé No.19 s 7. Morgenuniversitetet s 8. Avdelingene i KIM-senteret og s 9. s 10. Latterhjørnet s 11. Å være bruker i en attføringsbedrift s 12. Små-nytt s 13. Historien om Charles Darwin 200 årsjubileum! s 14. Loppis-dilla s 15. Generell informasjon. Presentasjon av redaksjonen i KIM-Internavisa s 16. Kafé No.19 www.kimsenteret.no 2009 Nr 5 Sommerutgave Grip mulighetene! Så du sommerfuglen? Den danset forbi vinduet ditt, flagret florlett som solgangsbrisen, smilte litt med fargene sine, vippet varsomt på fredsrosen og hvirvlet videre i sommerkvelden. Lukk opp dørene dine og løp ut til sommerfuglene!
Nav-nytt Tonje Adolfsen jobber i NAV som LOS, og ble intervjuet om jobben sin, ved KIM-senteret 9.juni 2009. Hva er en LOS? - En los er en kontaktperson i NAV for personer med psykisk helseproblematikk, som skal møte brukerne der de er. (Veiledning og oppfølgingsloser.) - Losen skal også følge opp brukeren ut i fra behov - Få ting til å skje sammen med brukerne - Samarbeider med helsepersonell i kommunen, lege, DPS osv. Dette for å samordne tiltak for brukerne. - Bygge tillit er 100 % viktig. Hvor mange loser er det i Trondheim og hvor mange brukere benytter seg av losene? - Det er fire loser fordelt på fire Navkontorer. En los i Trondheim kan ha maks 20 brukere. På landsbasis er det ca 40 loser. Dekkes behovet for loser og er tilbudet gjort kjent? - Tror det er et større behov for loser enn de som er opprettet. Tiltaket er gjort kjent gjennom møter med DPS ene og øvrige samarbeidspartnere. Det er også utarbeidet en brosjyre. En ser allikevel at lossatsningen fortsatt er relativt lite kjent, og en jobber videre på informasjonsområdet. Det blir gjort evalueringer underveis i fagutviklingsprogrammet. Hvordan jobber en los? - Losen skal bistå bruker når og hvor det er behov, og slik være et bindeledd mellom bruker, behandlingsapperat og andre relevante offentlige instanser, tiltaksarrangører og arbeidsgivere. - Losen skal ved behov bistå brukeren med å få og følge opp individuell plan og påta seg koordinatoransvaret der dette er hensiktsmessig. - Losen skal være lett tilgjengelig for bruker, samarbeidsparter og arbeidsgivere (gjennom for eksempel mobiltelefon, mv) Hvilken målsetting har Nav med losene, og når ble de opprettet? - Losene ble opprettet i forbindelse med Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012. Et fagutviklingsprogram, som ble opprettet 1.juni 2008 og varer frem til 2012. På bildet over fra v LOS Tonje Adolfsen og intervjuer Lisbeth T Erstad - Dette er et satsningsområde for å nå enkelte brukere, som ikke har greid å nyttiggjøre seg Navs tjenester og tiltak. - Meningen er å gi tettere oppfølging og et individuelt tilpasset tilbud, og gi en bedre oppfølging med samordning av tiltak etter behov. Hvordan er erfaringene med losene og fungerer tjenesten? - Det som har vært mest nyttig, er å jobbe med færre brukere, og nærheten til brukerne gir en bedre relasjon. Brukerne kan spørre selv om de har et oppfølgingsbehov. -Totalvurderingen av erfaringene med losene er at mange brukere nyttiggjør seg tjenesten med Losene. Brukerne har selv gitt tilbakemelding om suksesskriterier som: én kontaktperson, lett tilgjengelig, og ikke minst viktigheten av god kompetanse innen området psykisk helse. Intervju av Lisbeth T Erstad Foto av Kent Hammer Man blir mildere med årene Jeg ser ingen som gjør feil som jeg ikke selv kunne ha begått. Johann Wolfgang von Goethe 2
Bokhyllen min - Som liten gikk jeg ofte til bokhyllen hjemme. Der var det flere bøker, romaner, reiseskildringer og andre bøker. Men det var nok for de voksne. Dostojevski og Tolstoi fristet ikke en tiåring. Sally Salminen derimot var romantisk og spennende. Likevel var det noe som manglet. - Så kom vi så langt på skolen at vi fikk lov til å låne bøker på skolebiblioteket. Det fikk vi lov til fra fjerde klasse den gangen. Og det må sies, på en liten skole med åtti elever til sammen hadde ikke skolen et eget rom til bibliotek, neida, det var et bokskap som sto i garderoben. men - hver annen uke fikk vi låne bøker. - Og for en skatt som åpnet seg! Der var Jules Verne med en Verdensomseiling under havet, der var Evi Bøgenes, Ole Rølvaag masse forskjellige spennende og det var vel dette bokskapet som åpnet mine øyne for bøkenes spennende verden. - Selv om det var i tegnetimen vi fikk gå og velge bøker jeg hatet tegnetimene så ble disse timene en lysende forventning! - Siden har jeg nok møtt både større og bedre bibliotek enn det lille bokskapet på Hofstad skule, men det står allikevel igjen for meg som en lysende stjerne i en barndom som ikke var så full av tilbud akkurat som barna har i dag. - Og bildet av bokskapet har fulgt meg. Kultur - Jeg har ikke bokskap, men jeg har en yndlingsbokhylle, der de bøkene står jeg har mest av alt lyst til å lese, lyst til å lese om igjen, lyst til å ta på og minnes gode leseopplevelser. - I den bokhyllen er det ikke plass til nips. Den skal være fylt fylt til randen, men heller ikke mer, av bøker som gir meg glede. Der skal ingen bøker ligge på skrå, eller oppå, det skal være en ren hylle der bøkene spiller hovedrollen. - Jeg har nok vokst i fra Evi Bøgenes, men Jules Verne har fortsatt plass der, og det kommer stadig nye til. Olav Duun får lov til å stå der samlet, han gir meg enda anledning til et smil når jeg tenker på kona som får mannen hjem på morgenkvisten preget av en nattlig fest, og sier. E du otøst no da, kælven. Eller han som kommenterer nabokjerringa som nok har lagt seg ut med årene og sier Hainn e itj kjærringlaus hainn som hi ho der! - Olav Duun kan leses om igjen og om igjen han skulle hatt en Nobelpris! Doris Lessing med Den Gyldne Notatbok får en sentral plass, det gjør også Marcel Proust med På sporet av den tapte tid. Illustrasjon av ukjent person - Når jeg kommer hjem i kveldingen og har kveilet meg i godstolen ved siden av min elskede bokhylle, kan ta med tekoppen og finne frem en av yndlingsbøkene, da kan jeg sende en takknemlig tanke til barndommens bokskap som åpnet for den spennende verden det er å kunne komme inn i en bok og leve seg inn i fortellingen. - Det er mye gammelt der, jeg innrømmer det, men det er faktisk fordi det er så mye bra som er skrevet tidligere; men jeg innser at bokhyllen en dag vil kunne støve ned om ikke også nyere bøker får plass. Derfor er også Frode Grytten der, det er også et lite hjørne for Ari Behn med Trist som faen. - Nå går det mot sommer. Bokhyllen skal få stå der den står, og kanskje også fylles med noen nye bøker. men det som er så fint, er at bøkene kan jeg ta ut, putte en i sommervesken og dra ut og nyte sol og sommer med enda en liten perle fra hyllen min! - Jeg anbefaler alle å ha en liten yndlingshylle, og hvis noen får lyst til å fortelle om sin bokhylle, og kanskje noe om en yndlingsbok, så vil det være god plass til det i KIMintern! av Elisabeth Paulsen 3
LIVETS DANS Av Jostein K Eriksen Fra tiden jeg gikk på skolen minnes jeg en opplevelse da klassen var på ekskursjon til Oslo. Vi besøkte Nasjonalgalleriet for å se maleriene vi hadde lært om, og jeg hadde gledet meg spesielt til å se Brudeferd i Hardanger. Dette var riktignok en skuffelse. Jeg syntes maleriet var alt for lite i forhold til hvordan jeg hadde forestilt meg. Over alt hang nasjonalromantiske bilder, alle utført i perfekt, nærmest fotografisk, for øye å skue. - Et rom var imidlertid helt annerledes. En ekkel følelse fylte meg da vi entret det. Og et spesielt maleri hadde jeg sett før. Jeg hadde ingen følelse for det, men der inne var det som jeg forlot mine medelever, og ble sugd mot de forskremte øynene, mot gapet og de strømmende omgivelsene rundt. Dette var Skrik av Edvard Munch. Maleriet Skrik - Edvard Munch ble født 12. desember 1863 på Løten i Hedmark, selv om han mesteparten av livet ville ha mest tilknytning til Kristiania. Det ble gjennomført hjemmedåp på grunn av barnet var så svakt at man fryktet det ikke ville få en ordentlig kirkelig dåp. - Sykdom skulle prege mye av livet til Edvard Munch. Hans mor, Laura Bjølstad, døde da han var kun fem år. Hans tante Karen Kultur Bjølstad, skulle styre familien så lenge hun levde. Hans eldre søster, Johanne Sophie, døde av tuberkulose før Edvard fylte fjorten. Portrett av Edvard Munch - I 1896 lagde den 33 år gamle Edvard Munch et litografi som summerer opp flere års arbeid både i maleri og tegninger med et bestemt motiv. Det het Døden i sykeværelset. Maleriet Døden i sykeværelset - Bildet viser et nesten nakent værelse, med gulvplanker uten noen form for tepper over. De eneste synlige møblene er en seng, et nattbord med en oljelampe på og en høy stol med ryggen til. Over sengen henger et lite bilde, ellers er veggene bare. Det er syv mennesker, fordelt på to tydelige grupper. Skikkelsen i stolen er bare halvt synlig, en pike, som man ser bare den nederste del av kjolen. Ansiktet er skjult bak stolryggen. - En eldre mann står med foldede hender, og en kvinne med bøyd hode, står ved stolen med blikket festet på den usynlige hovedpersonen. To piker og to gutter danner en kompakt, svart form. Den største piken stirrer rett framfor seg, ut av bildet, med oppsperret øyne, som i skrekk, men blikket er tomt. De tre andre ansiktene er i profil, utydeligere. - Tar man utgangspunkt i Edvard Munchs liv er det lett å forestille seg hvem skikkelsene i Døden i sykeværelset skal forestille. Motivet bygger på scenen høsten 1877 da hans søster, som sitter i stolen, er døende. De andre søskene, med unge Munch selv, er tilstede. Faren med foldende hender, lege i profesjon, men like fullt hjelpeløs. Karen Bjølstad, som hadde vært i familien siden morens død. - Morens død er tilstede i bildet. Den fastfrosne uhyggen som værelset og de svartkledde menneskene utstråler, og hvordan menneskene søker sammen og samtidig er lukket inne i seg selv, skaper et sterkt inntrykk. - Det blir for meg et mye større inntrykk når du kjenner historien. - Selv var Edvard mye syk i barneårene, han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. På grunn av dette ble det lite skole. Om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs og derfor ble hjemmet et viktig tema i hans kunst. - Han begynte å male i 12-års alderen. I november 1880 kom han inn på Den kongelige tegneskolen, og utpå våren 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning. Edvard Munch kom fort inn i bohemmiljøet i Kristiania. - Fra 1882-1883 gikk han på malerskolen til Christian Krogh. Munch skulle imidlertid bryte med den naturalistiske stilen Krogh stod for. - I 1886 kom de første viktige maleriene som Det syke barn, Pubertet og Dagen derpå. Våren 1889 arrangerte Munch sin egen utstilling i Kristiania, den første separatutstilling som ble holdt i hovedstaden. Den var bakgrunn for at han fikk Statens kunstnerstipend for å studere modelltegning i Paris. - Munch vakte stor oppsikt, men stort sett alle kunstkritikkere slaktet arbei 4
Kultur dene hans som ble vist på de forskjellige utstillingene. - I november 1892 åpnet Munch en utstilling i Berlin, markedsført som Ibsenske stemninger. I løpet av minutter skulle det vise seg at Berlin mildt sagt ikke var klar for Munch. Publikum var i opprør. Reaksjonen i pressen var hatsk. Den konservative fløyen i Berlins Kunstnerforening fremmet forslag om å stenge utstillingen straks av høyaktelse for kunsten og ærlig kunstnerisk streben. - En liten skare skulle imidlertid jobbe utrettelig for arbeidene hans på det viktige tyske markedet. Etter mange tiår ville hans anerkjennelse begynne å bygge seg opp. - En av hans venner fra Berlin, Stanislaw Przybyszewski, skulle skrive den første boken om Munch i 1894. Maleriet Pikene på Broen - I 1897 kjøpte Edvard Munch sitt eget sommersted i Åsgårdstrand. Hit kom han tilbake nesten hver eneste sommer i mer enn 20 år. Det var hit han lengtet når han var i utlandet og i perioder da han følte seg nedfor og utslitt. Verk som Pikene på broen, Melankoli, Stemmen, Sjalusi, og mange flere, er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand. - Munch hadde nerveproblemer hele livet. I tillegg, eller kanskje som en følge, slet han lenge med store alkoholproblem. Han hadde dessuten flere dramatiske affærer med kvinner som har satt til dels dype spor i hans kunst. Munch giftet seg aldri og hadde ingen barn. - Det er her jeg kommer til Skrik. Munch hadde lenge arbeidet med motivet med skikkelsen ved rekkverket under den blodrøde himmelen. På et eller annet tidspunkt høsten 1893 hjemme i Norge eller i Berlin maler han en ny versjon av det han tidligere hadde kalt Stemning ved solnedgang. - Skikkelsen, som før lenet seg til rekkverket, er erstattet av en høyst eiendommelig skapning som vender seg frontalt mot tilskueren. Hodet er en gul, hårløs maske, med form som et nakent kranium. Kroppen er urimelig tynn og svaiende, i en bølgebevegelse som går gjennom hele landskapet det samme gjør fargene, himmelens blodige fargespill gjentas nå i hele bildet. Bakgrunnen er den samme, Kristiania sett fra et punkt under Ekeberg, med seilskip for anker. - Figuren har unaturlig lange, smale hender som omslutter nesten hele hodeskallen i et forgjeves forsøk på å stenge ute det store angstskriket som bare han eller hun hører. De to verdige skikkelsene i bakgrunnen registrer i alle fall ingenting, der de spaserer upåvirket ut av bildet. - Maskeansiktets munn er en stående oval, kanskje en anatomisk umulighet i sin vilt overdrevne skrekkreaksjon, men et perfekt, formelmessig symbol på angstens deformerende kraft. - Da bildet første gang ble stilt ut i Berlin 3. desember 1893, var det under tittelen Fortvilelse. Siden har det alltid hett Skrik. Blant kritikere ble det betraktet som en karikatur. Hvis det har vært Hr. Munchs hensikt å forulempe publikum med full kraft, da har det riktignok lykkes ham, skrev en av kritikerne. - Jeg forstod ikke mye av malerteknikk og kunstneriske uttrykk den gangen vi besøkte Nasjonalgalleriet en gang jeg gikk på ungdomsskolen. Men et eller annet grep meg. Når du ser maleriet på bilder og fjern syn tar det en form som et ikon, en universell signatur. Å iaktta det på nært hold, slik jeg nå har gjort flere ganger, er mer dyptpløyende og følelsesvekkende. Det er som om det beveger seg, og du dras mot det i en skrekkblandet fryd. Skrik er ekspresjonisme lenge før ekspresjonismen eksisterte. Kanskje vår fremste kunstskatt. En av verdens mest kjente maleri. Mot slutten av livet skulle og Munch få kunne nyte godt av arbeidene han hadde gjort flere tiår tidligere. - I 1908 toppet nerveproblemene seg. Han så for seg sine nærmeste kritikere håne ham i gatene i København, i noe som i dag nok vil betegnes som en psykose. Han ble innlagt på dr. Daniel Jackobsens nerveklinikk. Kuren var enkel: stoppe alt alkoholkonsum og et godt kosthold. Etter dette drakk nesten aldri Munch alkohol igjen. Kunsten endret også karakter etter oppholdet på klinikken. - I 1916 kjøpte Munch eiendommen Ekely, nær Oslo, der han ble boende til sin død i 1944. - På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av St. Olavs Orden. - Edvard Munch hadde kjempet et helt liv for sin kunst, og gått gjennom år med spott og utskjelling. Til slutt ble han sittende med den anerkjennelsen som var ham verdig. - Hans kunst vil være levende som noe av det største som har blitt produsert i Norge noensinne. Maleriet Madonna Kilder: wikipedia.no Atle Næss: Munch, en biografi. 5
Avdelingsnytt INTERVJU KIM-senteret ansatte en ny kokk/ arbeidsleder til Kafé No.19 i mai i år. Han kommer fra Tyskland, og heter Andreas Schönau. KIMIntern fikk et intervju med ham torsdag den 11.06.09. Kokken ved disken Hvordan er det å være nyansatt på Kafé No.19? - Det er artig og utfordrende! Mye nytt. Jeg må bli bedre kjent med KIM-senteret som organisasjon og kollegene mine. Hvor har du jobbet tidligere? - Jeg kommer fra Hotell- og restaurantbransjen. Jobbet på Britannia Hotell i mange år, Rica Hell Hotell, Clarion m.fl. Jeg har vært arbeidsleder, faglig leder og innkjøpssjef i Prima i 7 år, og så bestyrer på Hornemannsgården før jeg kom hit. Jobbet også mye på cruiseskip, så jeg fikk reist en del mens jeg jobbet i Norge. Har du satt deg noen mål for evt. forbedringer eller endringer for kafeen? - Ja, langsiktige mål riktignok. Jeg ønsker å lage et populært treffsted for folk fra alle sjikt, med god, hjemmelaget og variert mat. Så har jeg utarbeidet en cateringmeny, en hurtigcatering faktisk, for nærmiljøet. Den vil nok tre i kraft i løpet av ganske kort tid. Brosjyrer vil bli utdelt i Nordre, Søndre og Fjordgata. Muligens kan vi tjene penger etter hvert, og dermed få flere arbeidsplasser. Markedsføring, og noen kosmetiske oppgraderinger, er nødvendig. Er det nytt for deg å tilberede norsk husmannskost? - Jeg har mye erfaring med a la carte, men ikke like mye med norsk husmannskost. Jeg har mine utfordringer, men lærer stadig noe nytt. I forrige uke lagde jeg faktisk bygggrynssuppe for første gang! Er det noen matretter som er spesielt populære på Kafé No.19? - Salat er populært. Nå selger vi salat tilberedt i boller, men det kan bli aktuelt med salatbuffet en gang. Vi har solgt både pizza og lasagne, og er forberedt på etterspørsel. Jeg er kjent i Trondheim for å oppnå målene mine. For øvrig er alt som selges i kafeen, også take-away. Hva er motivasjonen din for å jobbe som arbeidsleder i KIM? - Jeg har et barn med et fysisk og psykisk handikap, og ser hvor viktig det er for mennesker som trenger hjelp, å komme seg ut og leve et aktivt liv. Ikke bare sitte hjemme. Jeg ønsker å bidra til å hjelpe personer med spesielle behov, og det er viktig for meg å jobbe med mennesker. Mitt ønske er at de oppnår mestring. Lekker disk med mye godt Hva liker du å gjøre i fritiden din? - Min førsteprioritet er familien min. Den kommer foran alt. Jeg er en aktiv motorsyklist. Kjører en diger BMW, og er medlem av BMW MC i Trøndelag. Så driver jeg med kampsport; Tae Kwon Do. Er det noe du vil si avslutningsvis? - Ja, jeg vil si at jeg ønsker meg tid til å utvikle kafeen, og få den tiden som jeg trenger for å få ting til å fungere. Hvor lenge har du bodd i Norge? - Jeg kom til Norge i 1987. Da begynte jeg å jobbe på Britannia. Familien min; kona mi og to voksne barn, ble med til Norge. Asiatisk mat på andreplass. Jeg kan mye om sushi, og vi skal ikke se bort ifra at det dukker opp på menyen i fremtiden. Jeg driver også med privat selskapsmat, og da lager jeg mat fra alle verdensdeler. Tekst og foto: Rita H. Arbeidsgjengen Hvor mange jobber på kafeen? - Vi er tre ansatte; Grete, Torunn og jeg. Og fire medarbeidere; Terje, Emil, Elin og Endre. Hva slags mat liker du aller best? - Middelhavsmat er favoritten. Besøksadresse Fjordgata Nr.19 6
Morgenuniversitetet Morgenuniversitetet i mai: Visjon og verdier Mandagene fortsetter vi arbeidet vårt med sertifisering. Tonje og Tove har ansvaret for temaene. - Vi har nå kommet oss gjennom visjon og verdier og har beveget oss over til de mer konkrete spørsmålene. Vi har diskutert arbeidsfilosofi og kravspesifikasjoner. Det er fint at det er aktive medarbeidere med på disse møtene på mandager, vi vil gjerne at flere deltar! Kulturminner Kirsti fortsetter sin kulturminnereise på fredager. - Vi har to temaer i denne måneden av spesiell interesse. Kirsti har funnet fram til en serie bilder fra hennes barndom som bonde ( bondefrø) på Leinstrand. - Bildene gir oss et godt inntrykk av utviklingen de siste femti årene, og de gir grunnlag for assosiasjoner for oss andre. - Denne kom til Norge i april 1940 og var en av tre overlevende traktorer som ble bombet av de allierte styrkene mens den sto på lager på havna i Bergen. - På en fredag dukket plutselig Colargol opp, samt en annen liten teddy, som mange vil kjenne igjen fra sin barndom. Det var medarbeider Christina fra avdeling Circulus, som hadde med seg disse barndomsminnene. Avdelingenes info: Tirsdag er avdelingenes dag, og de presenterer sin avdeling etter tur. Spennende å høre hva de enkelte avdelingene jobber med, og hva de legger spesielt vekt på nå. - Kafeen er kanskje ekstra spennende, med ny arbeidsleder (Velkommen, Andreas!) og medfølgende nye ideer for driften. - En gang var en slåmaskin et moderne jordbruksredskap som lettet arbeidet for slåttafolket. To hester ble spent for når den skulle brukes gyngehester kan også gjøre nytten i middagskvila. Jeg er bjørnen Colargol Frokost-treffet Onsdag fortsetter vi med deilig frokost. Synes det ser ut som det kommer fler etterhvert og deltar på dette måltidet, men ennå har vi plass til flere! Velkommen skal dere være! Dette er et hyggelig treff på morgenen med billig og god (!) mat. Regelverk og muligheter På torsdagene har vi nå gjennomgått regelverk og muligheter innenfor attføring. Mye av det vi har drøftet på disse torsdagene blir å finne igjen i KIM-permen. Igjen er det viktig å understreke betydningen av at medarbeidere møter opp! - Da kommer de riktige og utfordrende spørsmålene og kommentarene, som er så viktige for å få belyst de spørsmålene medarbeidere er opptatt av. - På en liten gård måtte alle hjelpe til, her tynner vi 5 mål (5000 kvadratmeter) nepeåker et langsommelig og ensformig arbeid. Men vi fikk mang en god prat med mamma og pappa mens vi arbeidet sammen i åkeren - Det er de gode minnene vi tenker tilbake på som voksne. Jeg er en Teddyvenn - Det er interessant å bli gjort oppmerksom på at leker også har sin populæritetsperiode, og de lekene vi hadde som barn vekker et mangfold av assosiasjoner. - Vi kan godt tenke oss flere leker som har betydd noe for dere, de blir et viktig kapittel i kulturminneboka vår vi jobber med i hele dette året. - Den første traktoren vi fikk var en gammel Gråtass med jernhjul av Elisabeth Paulsen 7
Avdelingene ved KIM-senteret Idégrunnlag KIM-senteret ønsker å være et sted hvor mennesker vinner tilbake troen på seg selv og på at de kan nå de målene de setter seg. Vi er egentlig et redskap, som du som medarbeider kan bruke for å nå målet ditt. Vi har tro på at de arbeidsoppgavene vi har i de forskjellige avdelingene våre kan bidra til at de fleste vil lære noe nytt og at oppgavene kan brukes for å øve opp både utholdenhet og arbeidsevne. Kanskje vil du også finne nye muligheter som kan prøves ut, både hos oss og andre steder, for eksempel gjennom kurs og skolegang. Det er mange trivelige mennesker som allerede arbeider i KIM-senteret, både ansatte og medarbeidere. Vi har et hyggelig arbeidsmiljø som du fort vil komme inn i. Jeg håper du kommer til å trives sammen med oss her i KIM-senteret, og vil på denne måten ønske deg velkommen hit. Med vennlig hilsen Kirsti Hokstad Rekdal Daglig leder Kontoret I ekspedisjonen Marit Anita og Gunnlaug Avdelingen er nært knyttet opp mot KIM-senteret sin administrasjon Kontoret er også en service-avdeling for de andre avdelingene i KIM-senteret og mental Helse Sør-Trøndelag. Arbeidsoppgavene omfatter de fleste oppgaver som tilligger en administrasjon i et mellomstort firma. Arbeidstrening innen følgende områder: * Kontorassistent * Sekretæroppgaver * Betjening av PC-basert sentralbord Kontoret omfatter også en grafisk avdeling som driver med: * Grafisk design og layout * Avisa KIM-intern * Skanning av bilder * Billedbehandling * Tekstredigering * Fotografering * Produksjon av brosjyrer og plakater Dataverktøyene som benyttes, er: * Adobe PhotoShop * Adobe Illustrator * Adobe InDesign * Microsoft Word Arbeidsleder er Berit Gaustad Kafé No.19 På bildet kokk og arbeidsleder Andreas Schönau Tidligere medarbeidere sier at: * Arbeidsmiljøet er trygt og godt * En får veldig god oppfølging * Det er en fin arbeidstrening * En lærer å utføre varierte arbeidsoppgaver * En lærer å forholde seg til andre mennesker Hovedmål Kafe No.19 har som hovedmål å være et treffsted for alle, og med rimelig og god mat. I tilknyttning til kafé-delen er det et hobbyrom, et informasjonstilbud vedrørende psykisk helse og en internettkafé. Arbeidstid Arbeidstiden ved kafé No.19 er fra kl.08.00 til kl.16.00. Tiden den enkelte medarbeider er tilstede kan tilpasses etter ønsker, behov og yteevne. Dog må bemanning ved kafeen falle sammen med aktivitetene der. Arbeidstrening innen følgende områder: * Kantinearbeid og servitør * Tilbereding av varm og kald mat * Bruk av IK-systemer (Internkontroll) * Betjening av kassaapparat * Kundebehandling og service * Miljøarbeider * Aktivitør * Renhold Andreas ønsker at Kafé No.19 skal være et sted der de som jobber i nærheten, skal kunne kjøpe seg en kopp kaffe, eller spise lunsj eller middag. Han har mange spennende retter på menyen. Arbeidsleder på Kafé No.19 er Andreas Schönau Velkommen til! 8
SIRKULUS Arbeidsleder Torunn Sørsæter Datadrift Tilbyr opplæring og arbeidstrening innen følgende områder: * Sette sammen maskinvare til en fungerende PC. Avdelingene ved KIM-senteret Tilbyr opplæring og arbeidstrening innen følgende Områder: * Betjening av kassaapperat * Kundebehandling * Utstillinger i vindu og butikk * Sortering og plassering av salgs varer * Renhold og stryking av klær * Renhold av lokaler * Arbeid på møbellager * Tilberedelse av vafler og kaffe Du får sosial trening ved å måtte være imøtekommende overfor kunder og forholde deg til ulike mennesker. * Installering av operativsystemer og programmer. * Administrasjon av Windows 2003 Server. * Nettverkskabling, nettverksutstyr og nettverksprotokoller. * Enkel programmering i HTML for Websider og KiXtart for påloggingsskript. Læring gjennom reell datadrift. Datadrift-avdelingen har ansvaret Gjennom dette blir du tryggere på deg selv. Butikken er åpen fra kl.10.00 til kl.17.00 på hverdager. Lørdager fra kl.10.00 til kl.14.00. Du må regne med å måtte jobbe enkelte lørdager. Arbeidstiden tilpasses uansett den enkelte medarbeider. Tidligere medarbeidere sier at: * Det har vært positivt å klare mange forskjellige arbeidsoppgaver. Det har gitt en god følelse av mestring. *Det er godt og trygt miljø her og jeg har knyttet nye vennskapsbånd. for driften av PC-nettverket ved KIM-senteret, og ved å delta i denne driften får medarbeiderne erfaring med virkelige problemstillinger og arbeidsoppgaver knyttet til en slik funksjon. KIM-senteret har for tiden omtrent 50 PC er, tre Windows 2003 servere, en Linux-server og ti nettverksskrivere. Arbeidsleder på Datadrift er Jan Tore Svartrapmo. Bygg og vedlikehold Tilbyr opplæring og arbeidstrening innen følgende områder: * Vaktmesteroppgaver med småreparasjoner og renhold. * Interne og eksterne snekker-, tømrer-, og maleroppdrag. * Reparasjon av møbler for bruktbutikken Sirkulus. * Transport av varer og møbler med stor varevogn som krever sertifikat klasse B. I denne avdelingen får du trening i både kundebehandling og fysisk arbeid. Her lærer du å omgås fremmede mennesker, så det er viktig å være høflig og imøtekommende. Du vil være KIM-senterets bilde utad. Jenter oppfordres spesielt til å søke seg inn. Arbeidstiden er fra kl. 08.00 til 16.00, men vil alltid måtte tilpasses den enkelte medarbeiders behov og arbeidsevne. Arbeidsleder er Svein Olav Moe. Reisverket Et Vilje Viser Vei - tiltak i Kjøpmannsgata 29 Reisverket er et arbeidsrettet prosjekt for personer med tilknytning til Tiller DPS eller Leistad DPS. Vårt mål er å skape en ny og spennende mulighet for deltakerne til å prøve seg ut i arbeid og kanskje på sikt finne en yrkesmulighet? Arbeidsdagen på Reisverket starter med oppmøte kl. 09.30. Først har vi et møte der vi planlegger dagen og fordeler oppgaver. Her må alle møte for at arbeid skal tilbys.vi jobber fra 10.00 til 14.00. Disse timene lønnes med kr. 50,- skattefritt pr. time. Oppmøte reguleres av deltaker selv etter dagsform. Det skrives en arbeidsavtale for hver dag. Vi tilbyr også felles frokost kl. 09.00 for de som ønsker det. Arbeidsoppgaver: Vi skal ha ei utegruppe som tar på seg eksterne oppdrag- ute eller inne.vi ønsker også å jobbe internt med redesign av klær og møbler. I løpet av vinteren vil vi også prøve å åpne butikk med salg av de varene vi lager. Prosjektleder på Reisverket er Tonje Møller. Arbeidsledere er Jorun Sæter og Lasse Rekdal. 9
Latterhjørnet Matrialisten En advokat i Washington D.C. åpnet døren på sin BMW akkurat idet en bil kom susende forbi og rev døren av hengslende. Politiet var raskt på pletten, og fant advokaten skummende av raseri over skaden som var påført bilen hans. Dere advokater er så materialistiske at jeg blir kvalm, sa politimennene og ristet foraktelig på hodet. Her står du og er så bekymret for den fine BMW en din at du ikke engang har lagt merke til at du har fått revet av armen i samme slengen. Å, nei! sa advokaten og så bestyrtet på den blodige stumpen hvor det en gang hadde sittet en arm. Rolexen min! Redningsmannen Da naboens katt ble sittende fast høyt oppe i et tre, sa vi til ham at det ikke var noe å bry seg med. Den kommer nok ned så snart den blir skikkelig sulten, ble det forsikret fra alle kanter. Tre dager senere satt katten fremdeles oppe i treet, og da ble det for mye for vår gode venn. Han klatret møysommelig opp for å hente den, og var kommet femten - tyve meter til værs da den plutselig tok til vettet og fór ned. Alt i orden! ropte vi. Nå kan du komme ned igjen. Det ble fullstendig stille en lang stund. Så hørte vi en engstelig stemme: Jeg kommer ned så snart jeg blir skikkelig sulten. God service En kunde kom inn på serviceverkstedet der min bror jobber, og beklaget seg høylytt. Hun fortalte sjefen at wirene til håndbrekket nettopp var skiftet ut, men bremsen fremdeles ikke virket. Det ble kontrollert, og alt så ut for å være i orden. Likevel fortsatte kvinnen sin klagesang. Til slutt trakk mekanikeren i utløseren for å åpne panseret. Der ser du! utbrøt damen. Når man trekker i bremsen, åpner panseret seg! Fjernkontrollen En kveld for ikke så lenge siden satt familien vår i en mørklagt kinosal og ventet på å se den siste populære filmen. Da lerretet lyste opp med den første reklamen, oppdaget vi at lyden var borte. Den uventede stillheten varte og rakk. Så, ut av mørket kom en irritert stemme: Ok, hvem sitter med fjernkontrollen? Papegøyen Polly En mann som hadde kjøpt seg en papegøye Polly med et rikt forråd av ramsalte bemerkninger, fikk telefon fra presten i menigheten om at han ville komme innom en tur uken etter. Mannen var redd Polly kunne komme med upassende ytringer, så han ringte til en venn som hadde to særdeles veloppdragne papegøyer av hankjønn. Den ene hadde for vane å be Fadervår både sent og tidlig, og den andre satt gjerne med en rosenkrans mellom klørne og kom med hyppige gjentakelser av Ave Maria. Har du noe imot at jeg overlater Polly til deg for en dag eller to? spurte han. Kanskje hun kan plukke opp noen gode vaner fra fuglene dine. Jo, det var helt i orden, sa vennen, så Polly ble båret bort til ham og innlosjert i buret til de to papegøyene. Ikke før var det skjedd, så sluttet den ene hannpapegøyen å be, og snudde seg til den andre. Du kan slutte nå, sa han. Vi har fått det vi ba om. Evig blondine Jeg har naturlig blondt hår og begynte å bli lei av min tenåringssønns stadige fleiping om dumme blondiner. En dag bestemte jeg meg for å gjøre en drastisk forandring, og farget håret mitt kastanjebrunt. Sønnen min satt å så på TV da jeg kom inn med mitt nye utseende. Han kastet et blikk på meg og sa: Jasså, du prøver deg med kunstig intelligens? Selvfølgeligheter Festen var slutt, og mannen spurte den unge damen om de kunne sees igjen. Selvsagt, sa hun, bare ring meg. Nummeret står i telefonkatalogen. Men hva heter du? Det står ved siden av. Kilde Det Beste Fanget opp av Sigrund 10
Å være bruker i en attføringsbedrift Brukernes borgerrettigheter. - Borgerrettigheter innebærer retten til å delta i valg, men også at dine partsinteresser skal bli hørt. Som eksempel vil du få en invitasjon til å komme med ditt syn, hvis en vei skal bygges forbi din bolig. - Mental Helse Sør-Trøndelag MHST arbeider for at brukere med ulike problemer skal ha visse rettigheter ivaretatt, når de skal benytte universale rettigheter som trygdesystemet er i Norge. - Kjennetegnet for mennesker som får begrensninger, som følge av psykiske problemer, er lav selvtillit og selvbilde. Men dette gjelder alle mennesker, når man kommer i en situasjon hvor man ikke kan bidra i arbeidslivet og blir avhengig av offentlig hjelp til å avklare sin situasjon. Å ivareta sine rettigheter når man ikke mener seg å være seg verdige, det er ikke enkelt. - KIM- senteret har blitt opprettet av Mental Helse for at man skal kunne utgjøre en forskjell for mennesker, i samarbeid med NAV og andre offentlige instanser. Som medarbeider i KIM senteret og bruker i NAV, så er det sider man skal huske på å sikre sine interesser i. Bruk av opplysninger i NAV. - Mental Helse har fått henvendelser til organisasjonen om at det etterspørres for mye av personlige opplysninger. MHST har lang erfaring med at pasienter ved sykehus får journaler som ikke stemmer med deres egen opplevelse. Ikke fordi man har hatt vrangforestillinger, men fordi det er faktiske feil i hendelsesforløp og årsaksforklaring. - Diagnosebruk og situasjoner beskrevet i journaler er til bruk i behandlingssammenheng og kan bli forstått helt annerledes av saksbehandlere uten legebakgrunn. - Det er derfor av stor betydning at journaler forblir hos behandler og at du som bruker av for eksempel NAV ikke gir tillatelse til bruk av slik dokumentasjon. - Det er legeerklæring som skal brukes som dokumentasjon. Hvem beskriver deg som bruker. - I all offentlig virksomhet er basisen for saksbehandling at man har skriftlig saksunderlag. I denne forbindelsen skal attføringsbedrifter levere rapporter til NAV. Hvordan disse blir utformet, er av den aller største viktighet, for deg som bruker av NAV og KIM, eller en annen attføringsbedrift. - Jeg har personlig erfart i mitt arbeid som tillitsvalgt i MHST, at slike beskrivelser gjennom rapporter både krenker brukere og blir feil i forhold til faktum. - I et eksempel var en person blitt beskrevet som å ikke forstå humor. Brukeren ønsket å endre dette, men det ble blankt avvist. For brukeren var det slik at problemet ikke var manglende forståelse av humor, men at det psykiske problemet bidro til å kunne misforstå humor. - Dette er en stor forskjell som ikke ble tatt til følge, og jeg mener at attføringsbedriften her bryter mot både etiske normer og utøver manglende faglighet i sitt arbeid. Selv om KIM er etablert av MHST betyr det ikke at de ikke kan gjøre feil, og i slike sammenhenger er MHST en instans man kan søke bistand hos. - Vi ønsker å bistå folk som opplever å ikke bli beskrevet slik de selv mener er riktig, og vi arbeider for at dette blir et krav fra NAV, at brukere skal selv være med å skrive rapport. - I KIM har man sagt at rapportskriving skal gjøres i samarbeid med medarbeider. Hvem bestemmer over din innflytelse? Å være i en attføringssituasjon gjør deg avhengig av andre sitt skjønn og regelfortolkning. I denne situasjonen er det ikke noe uhildet hjelp å få, som f.eks, advokat. Hvis du ikke har midler til å betale en jurist, så får du ingen fri rettshjelp på administrative vedtak. - Derfor arbeider nå MHST med å etablere en rådgivningsgruppe som skal bistå folk i slike situasjoner. Rådgivning blir viktig, men også mulighet til noe praktisk hjelp, som et eksempel: En person kan følge deg, som bisitter i møter. - Vi behøver flere personer som kan være en likemann for andre, og vi skal arbeide med en opplæring i forhold til dette. - Hvilken innflytelse du får til å komme med dine synspunkter inn i en vurdering, er ett steg. Men like viktig er om dialogen blir en god forhandling, om hva du mener er mulig, og hva saksbehandler mener man kan. I denne dialogen er det din argumentasjonsevne, sammen med saksbehandlers vilje, til å se saken fra ulike synsvinkler, som avgjør om du får en løsning du tror på. - All erfaring tilsier at de gangene MHST har fulgt personer, eller skrevet brev på vegne av personer, blir saksbehandlingen litt annerledes. Det å ha med en tredje person som lyttende part som kan bistå med at dine argumenter, eller saksopplysninger, faktisk blir forstått av saksbehandler. - Dette handler ikke alltid om en vanskelig saksbehandler, men om å bidra til at den som er bruker får trygghet nok til å få formulert seg på en bedre måte. av Dagfinn Bjørgen Nestleder MHST MENTAL HELSE 11
Små- nytt Til Redaksjonen! Brev fra en dligere medarbeider ved KIM-senteret: - Jeg begynte på KIM-senteret den 10. mars 2008. Jeg hadde da gå uvirksom og sykemeldt i lengre d og var bli anbefalt av legen min l å ski e yrke. Jeg hadde noe kontorpraksis fra da jeg var ung, og e er det så hadde jeg jobbet med renhold i ca 20 år. - Det var samboeren l søstera mi som visste om KIM-senteret for han hadde for en d lbake vært og u ørt noe elektrisk arbeid på Sirkulus. Da jeg fikk Interne, så søkte jeg på ne et og skjønte med en gang at de e var akkurat det lbudet som jeg hadde behov for å komme i gang med kontoryrket igjen. - Selv lliten var på et ekstremt lavmål og jeg var veldig usikker l å begynne med, men jeg ønsket å bygge opp et grunnlag for å komme meg videre og ut i en ordinær jobb e er hvert. - Sakte men sikkert så fikk jeg e er hvert større dataforståelse og taket på arbeidsoppgavene. I llegg så var det vik g for meg å bli vant l å komme meg ut blant folk igjen, så det sosiale aspektet var også en veldig vik g brikke. - Jeg følte e er hvert at jeg ønsket å ta et steg videre, og jeg bad da nav om bli søkt inn ved Norservice. Nå er jeg utleid gjennom Norservice l en barnehage på Jakobsli hvor jeg jobber som kontorassistent for daglig leder. - De e er et 12-ukers opphold hvor jeg blir vurdert som en vanlig arbeidstaker. Dersom de e fungerer og jeg møter opp og er stabil, så tror jeg at det neste steget mot en ordinær jobb, blir å bli utplassert i en bedri gjennom nav. - Den s llingen jeg har nå er veldig allsidig, og jeg får bruk for mye av det som jeg lærte på KIM-senteret. De bruker f.eks. Outlook, har lsvarende kopieringsmaskin og jeg har også få ansvaret for skriving av møtereferat, noe som vi på kontoret ne opp har bli opplært i. - I llegg så har jeg få ansvaret for å systema sere og registrering av barnehagens bibliotek. De e er også arbeid som jeg har vært bor hos dere. Jeg holder på med føring av bilag og kommer ellers l å få lære registrering av fravær og lønn m.m. - Det er et trivelig miljø i barnehagen så jeg tror nok at de e kommer l å gå bra. - KIM-senteret har vært utrolig vik g for meg i den fasen jeg var i akkurat da, og uten oppholdet hos dere så hadde nok situasjonen min vært en helt annen. Takk for meg og lykke l videre, alle dere medarbeidere! Hilsen Hilde Ofstad INTERVJU - med en tidligere medarbeider som har fått fast jobb Rune Angelshaug Etter å ha vært medarbeider ved avd. Datadrift på KIM-senteret, har Rune Angelshaug fått fast, 100% stilling i ny jobb. Vi fikk et intervju med en åpenhjertig Rune. Når begynte du som medarbeider på KIM- senteret? - Sommeren 2006. Jeg var først på Kontoret ei stund, før jeg begynte på Datadrift. Hvilken jobb har du i dag? - Jeg er førstesekretær i Trondheim kommune. Jeg er ansatt i to barnehager, tilsammen 100%. Mine primære oppgaver er; lønn, fravær, regnskap, budsjett, fakturering, datateknisk brukerstøtte og saksbehandling. Når begynte du der? - Det var i januar 2008. Hvilken relevans har tiden din ved KIM- senteret, for jobben din nå? - Jeg fikk økt selvfølelse av å mestre oppgavene på avd. Datadrift, og dermed trua på meg selv. Det er en persolig viktighet. Jeg trivdes godt der. Godt miljø, og stor takhøyde. Jeg begynte i 8 timersuke, og sluttet med 100 % arbeidstid. Den praktiske relevansen er den datatekniske biten. Hvordan var overgangen til en ordinær arbeidsplass? - Til tross for at jeg startet i 80 % stilling, var det en stor overgang for meg. Jeg ble ansatt med èn gang, uten praksisplass i forkant. Det ble mye å lære fra scratch. Alt var nytt, og det første halvåret var tøft. Jeg er forøvrig den eneste mannlige førstesekretæren i Trondheim kommunes barnehager. Hvordan er arbeidsmiljøet ved arbeidsplassen? - Jeg har et tett og godt samarbeid med styrere og konsulenter i administrasjonene. Det ideelle hadde vært å ha kun én arbeidsplass, for det blir så mange å forholde seg til; 70 ansatte og 200 unger til sammen. Har du fått drømmejobben, eller sikter du mot noe annet i framtiden? - Ikke drømmejobben, men det er en god og trygg jobb. Jeg har lyst å gå videre, men vil ta det med ro og få litt erfaring først. Ønsker å holde meg innenfor det offentlige også i framtiden. Hva vil du si til andre som følger i dine fotspor, og ønsker å få seg jobb etter endt opphold ved KIMsenteret? - Det er bare å kaste seg ut i det! Men jeg vil anbefale å prøve seg i en praksisplass, kanskje gjennom AB (Arbeid og Bistand), før man søker fast jobb. Greit å øve seg litt på jobbintervju og søknader først. Har du kontakt med KIM- senteret i dag? - Ja, jeg stikker innom på besøk noen ganger og hilser på. Av:Rita H. 12
Historien om Charles Darwin Charles Robert Darwin Født 12. februar 1809. The Mount House i Shrewsbury i Shropshire i England Død 19. april 1882 i Kent i England Ektefelle Emma Darwin Yrke Naturforsker Personlig historikk - Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteori (darwinisme), men bidro også med en rekke arbeider innen systematikk, økologi og paleontologi. - Darwins bidrag til biologien kan knapt overvurderes. Evolusjonslæren ga endelig den linneiske systematikken et teoretisk fundament, og gjorde det for første gang mulig med en vitenskapelig teori på dyrs og planters tilpasninger og deres utvalg, - Det helt grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning, og finner stadig nye anvendelsesområder, blant annet innen medisin og ernæring. - Boka Artenes opprinnelse, som kom ut 1859, regnes som hans hovedverk. Boka redegjør meget grundig for naturlig utvalg med talløse eksempler. - Da den kom vakte den stor debatt og til dels stor forargelse, men Darwin ble anerkjent som sin tids største britiske naturvitenskapsmann, og ble etter sin død gravlagt i Westminister Abbey ved siden av Sir Isaac Newton. Oppvekst og miljøpåvirkninger - Charles Darwin ble født den 12. februar 1809 i The Mount, som det femte av de i alt seks barna til Robert og Susannah Darwin. Hans far og farfar var begge leger og botanikere. - Moren døde da Darwin var bare åtte år gammel. - Hans far får ham til å begynne på teologistudiet. Så ofte han kan tar Darwin seg fri fra teologien for å gå på jakt, og oppdrette duer og hunder. Han var interessert i natur og friluftsliv, og ved siden av studiene leste han det som den gang het naturfilosofi (dvs. biologi og geologi) - Biologi og geologi var det som opptok ham mest under disse studieårene. Han ble begeistret for vitenskapsmenn som, William Whewell, Adam Sedgwick og John Stevens Henslow. - I 1831 avla Darwin en teologieksamen med gode karakterer. Darwins Store sjanse - Naturvitenskapen var den gangen i sin spede begynnelse, og ble regnet som en del av teologien (som naturfilosofi). Ganske mange prester interesserte seg for naturfilosofi, og publiserte naturvitenskaplige artikler på fritiden. - Kontaktene og kunnskapen Darwin hadde fått gjennom sine hobbyer førte til at botanikeren og presten John Stevens Henslow anbefalte ham som ulønnet gentleman companion, for den unge marinekapteinen og naturforskeren Robert FitzRoy ved hans planlagte jordomseiling med HMS Beagle. - Derved dro unge Darwin på sitt store eventyr. -Reisen med HMS Beagle Varte i fem år. Darwin gjorde de fleste av studiene sine i Sør-Amerika, men var også innom mange andre steder, som Australia og Galápagosarkipelet. Han tok nøyaktige notater om forskjellige geologiske fenomener, fossiler og levende organismer. Han samlet prøver av individer fra svært mange arter, mange små og ukjente for naturvitenskapen. Artenes opprinnelse: Naturens utviklingsmekanismer - Det skulle gå over tjue år før Darwin hadde samlet sammen nok underbyggende dokumentasjon til at han turde å publisere teorien sin. Boken, som kom ut i 1859 og het Artenes opprinnelse, revolusjonerte ikke bare biologien, men hele det moderne verdensbildet. Begrepene: Survival of the fittest = De best utstyrtes overlevelse. - Gjennom kampen for tilværelsen, finner sted et naturlig utvalg, som begunstiger de individer, som best behersker utfordringene overlever. To sett årsaker: Et indre og et ytre forhold. Liv og død bestemmes av et samspill mellom ytre og indre forhold til individet. Det er disse forhold som bestemmer den naturlige utvelgelse. - De kan bestå i gjennomgripende geologiske omveltninger, som dreper alle organismer, i et område eller fører til at bare de som klan tilpasse seg de endrede forhold overlever. De kan bestå i klimaendringer, konkurransen mellom organismene for begrensede livsressurser. Den andre slags årsaker er av genetisk art. De bestemmer for det første overføringen av egenskaper fra den ene generasjon til den neste, og for det andre at det kan oppstå nye varieteter. - De to sett årsaker virker sammen. Uten genetisk variasjon, ville ikke det naturlige utvalg ha noe å velge mellom. Og uten at egenskaper ble overført til neste generasjon, ville en slektslinje stoppe opp. Genetiske faktorer = De som bestemmer arv og variasjon. Presisering: Det naturlige utvalg velger mellom gener og ikke mellom organismer. Naturen er opptatt av at arvestoffet lever videre, mindre enn av at individet overlever. Individet er bare det hylster budskapet eller genene overlever i. Det naturlige utvalg velger mellom gener og ikke mellom organismer. Darwins forklaring: At mennesket og dyr er i det vesentlige like, vakte voldsom motstand i samtiden. Menneskets opprinnelse: Darwinismen er nærmest en utbredt intellektuell formørkelse, eller som en epidemisk idiotisme; det man i virkeligheten vil, er å avsette Vorherre og allikevel forklare allting! Prof. E.F. LOCHMANN (1891) av Lisbeth T Erstad Kilder: Wikipedia og Tenkningens historie ved Arnfinn Stigen 13
! Ved å mikse sammen brukte møbler,ting og klær fra forskjellige epoker, skaper man en unik og personlig stil. Lo p p i s -dilla Det begynner å regnes som en selvfølge å være miljøbevisst i våre dager. Det gjelder å tenke resirkulering, gjenbruk og forbruksbegrensning. En god, og ikke minst økonomisk, måte å bidra til å bremse klimaendringene på, er å handle på loppemarkeder. Det er trendy, morsomt og utviklende! Det finnes noe for enhver smak, men det er viktig å komme tidlig, helst før de åpner, for å finne de største skattene. Du kan sjekke når og hvor neste loppis holdes i ditt nærmiljø her: w w w. l o p p e m a r k e d. i n f o Lo p p e m a rke d -er et marked der man omsetter brukte ofte gamle gjenstander til forholdsvis svært lave priser. Gjenstandene har arrangøren som oftest skaffet tilveie kostnadsfritt fra privatpersoner og firmaer som synes det er bedre å gi tingene til et godt formål enn å kassere dem. Det er typisk for blant annet musikkorps å avholde loppemarked en eller flere ganger i året for å spe på inntektene.! Hent inspirasjon på f.eks: www.elleinterior.no www.boligliv.dk www.whoknew.no Tillatelse til å holde loppemarked må i de fleste land innhentes hos politiet. kilde: Wikipedia Av Rita H. 14
Trenger flere folk! Avdeling BV: Bygg ogvedlikehold mangler folk. Til rene snekkeroppdrag, kjøring, vaktmesteroppdrag, med mer. Har jobber for lang tid framover. Ta kontakt med KIM-senteret, ved arbeidsleder Svein Olav Moe, for mer info. Bursdager 11.juni fylte Berit Gaustad, arbeidsleder på avd. Kontoret år. Heidi Westerlund, ansatt på avd. KBT, hadde bursdag samme dag, i tillegg til Grethe, medarbeider på Kontoret. Vi gratulerer! - Dette er for øvrig også Fandens bursdag (i tillegg til den 11.des), da folk måtte punge ut skatt i gamle dager. INFO Sirkulus 10 år! Den 26.og 27. juni feires 10 årsdagen til Brukthandleriet Sirkulus, med 10 % avslag på alle varer i butikken, og kaffe og kakeservering. Det blir barnekrok, og masse god stemning! HURRA! Ferieavvikling Avdeling Kontoret har stengt i ukene 29, 30, og 31. De andre avdelingene ved KIM-senteret ferieavvikles etter avtale med hver enkelt arbeidsleder. Kafé No.19 og Sirkulus holder åpent hele sommeren. Brannsikkerhet KIM-senteret er i gang med en omfattende oppgradering av brannsikkerheten i Kjøpmannsgata 33. Der ble branncellene i 1. etasje oppgradert ved at det ble lagt to lag med gipsplater i taket i hele butikken. Dette for å begrense brannfaren i det gamle trehuset vårt. - I denne sammenheng var Sirkulus stengt i nesten tre hele uker i mars. Det ble utført et massivt arbeid, og gjort en kjempeinnsats av Sirkulusgjengen og BV- guttene. De jobbet hardt, også utover ordinær arbeidstid noen ganger, for å ferdigstille butikken så fort som mulig. - De benyttet i tillegg anledningen til å flytte om og finne fram nye varer, slik at butikken ble framstilt som nyoppusset og innbydende. Alle tiltak er fortsatt ikke helt ferdige, og arbeidet vil ta minst halvannet år før allting er klart. Av. Rita H. KIM-Intern I redaksjonen: Jostein K. Eriksen Elisabeth Paulsen Lisbeth T. Erstad Rita Hopstad Produksjon og ansvarlig utgiver: Grafisk avdeling Bildet over viser Rita Hopstad og Lisbeth T. Erstad, som jobber med den konkrete og praktiske utformingen av avisa KIM-Intern. Vi synes det er svært morsomt å lage avis! Av arbeidsoppgaver: * Vi blir kjent med mange gjennom å intervjue mennesker * Vi har lært Grafisk design og layout, tekstredigering og foto * Jobben med avisa er svært kreativ og utfordrende * Avisa blir til i godt samarbeid med flere som sitter i redaksjonen I redaksjonen: Elisabeth Paulsen og Jostein K. Eriksen Redaksjonen ønsker alle våre lesere en riktig god sommer! Redaktør Lisbeth T. Erstad Opplæring InDesign: Rune Bentz Høgseth Telefon: 73 84 23 50 Adresse: Fjordagata 40 Boks 844 7409 Trondheim Redaksjonsmøte kl. 12.00 hver onsdag Kiminternavisa@gmail.com 15
Åpningstider: Mandag - Fredag 08.00-16.00 Tirsdag 08.00-19.00 Middag serveres fra 12.00-15.30 Torsdag 20 + 18.00 - sent Morgenuniversitetet UKEDAG : Mandag: 09.00-09.45 Tirsdag: 09.00-09.45 Onsdag: 09.00-09.45 Torsdag: 09.00-09.45 Fredag: 09.00-09.45 TEMA : Equvass (sertifisering) Avdelingene informerer Frokost Hverdagsmestring Kulturminner Les mer om KIM-senteret og internavisa på: www.kimsenteret.no