informasjonsavis om forsikring nummer 13 2008 utgitt av aon grieg SKAL DU BYTTE FORSIKRINGSSELSKAP? Kunnskap er viktig! Side 2 3 Side 4 5 FLY FORSIKTIG FRA LILLEBY Side 6 7 TELENOR GJØR DET SELV
Den profesjonelle rådgiveren Finanskrisen rammer også forsikringsselskapene, og skaper usikkerhet blant forsikringskundene: Bør vi flytte eller spre forsikringene våre? For institusjonelle forsikringstakere krever det fortsatt en hel del å skifte forsikringsleverandør i løpet av avtaleperioden. Tekst Rolf Monsen Foto Terje Heiestad Espen Husstad er adm. direktør i Aon Grieg Den 1. juli i år trådte nye rammebetingelser for norske forsikringsmeglere i kraft. Endringer i lovverket gjør det nå lovstridig for forsikringsmeglere å motta betaling fra forsikringsselskapene, og like ulovlig for forsikringsselskapene å tilby provisjoner og lignende til meglerne. Fra nå av skal alle honorarer avtales direkte mellom kunde og megler. Lovendringene reflekterer myndighetens og forsikringsbransjens ønske om større åpenhet rundt meglerrollen. Jeg tror dette er bra. Som representanter for mange av landets største institusjonelle forsikringskjøpere er vi tilhengere av alle tiltak som bidrar til ryddige forhold og klare spilleregler i forsikringsbransjen. Fokus på rådgivning De nye rammebetingelsene setter lys på meglernes rolle som rådgivere i alle spørsmål knyttet til risikostyring og risikofinansiering, både i næringsliv og i offentlig sektor. Vi merker et stadig økende fokus på compliance, og et mer helhetlig syn på risiko i bedriftene ja helt opp på styrenivå. Når meglernes honorar er frikoblet fra prisen på de løsningene de anbefaler, blir konsulentrollen tydeligere. Jeg vil at Aon Griegs forsikringsmeglere skal fremstå som uavhengige rådgivere, på lik linje med andre profesjonelle rådgivere innen finans, revisjon, juss og skattelovgivning. Profesjonelle kunder Det er en tydelig utvikling at kundene våre blir mer profesjonelle og bedre organisert. I denne utgaven av «Risiko» presenterer vi en av landets mest profesjonelle forsikringskjøpere: Lederen for Telenor Forsikring forteller hvorfor telegiganten allerede i mange år har drevet sitt eget forsikringsselskap. Vi viser også hvordan norske industribedrifter benytter detaljkunnskaper om og solid dokumentasjon av risikoforholdene i egen virksomhet til å skape seg handlingsrom i forhandlinger med forsikringsselskapene. Ikke minst er dette av stor betydning dersom man ønsker å bytte forsikringsgiver i løpet av avtaleperioden. En sterk og kompetent partner I løpet av den korte tiden som har gått siden jeg tiltrådte i sommer har jeg virkelig fått lære menneskene og bedriften å kjenne. Jeg har også hatt samtaler med en rekke av kundene våre i mange ulike bransjer. Jeg er imponert over kompetansen og kunde fokuset i dette meglerhuset, og føler meg trygg på at Aon i Norge og internasjonalt fortsatt vil være den sterkeste partner og rådgiver våre kunder kan finne innenfor vårt fagfelt. Vi takker for tilliten! NUMMER 13 2008 Informasjonsavis om forsikring Utgitt av Aon Grieg REDAKTØR Knut Wikborg knut.wikborg@aon.no REDAKSJONSSEKRETÆR Rolf Monsen REDAKSJONSRÅD Stine Roland og Paul H. Amble DESIGN Millimeterpress as BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Terje Heiestad, Kristin Roskifte FORSIDEFOTO istock/gill Henshall Espen Husstad Bytte forsikringsselskap? Kunnskap er makt! Når forsikringsselskaper nedgraderes av rating-byråene kan det skyldes en rekke forhold. Den globale finanskrisen har skapt problemer for mange store og små aktører i forsikringsmarkedet, enten fordi verdien av investeringene deres er kraftig redusert, eller fordi finansinstitusjonene som eier dem selv er i trøbbel. Norske bedrifter som vurderer å skifte forsikringsgiver oppdager raskt at kunnskap om risikoforholdene i egen virksomhet er avgjørende for å få til en ny avtale på gunstige betingelser. Man må ikke bare ha en forsikringsavtale som tillater flytting i avtaleperioden. Man bør også ha kunnskaper om solvens og sikkerhet blant aktørene i forsikringsmarkedet. Og ikke minst må man ha eierskap til dokumentasjonen om risikoforholdene i bedriften, slik at en potensiell ny forsikringsgiver har et grunnlag for å fastsette en premie. Da er det kjekt å ha noen å gå til Spennende prosess En slik «god hjelper» er Stian Sviggum. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim, og jobber som risikorådgiver i Risk Solutions-avdelingen hos Aon Grieg på Lysaker. Her arbeider han med ulike risikostyringsprosjekter, blant annet for store og kompliserte organisasjoner med virksomheter i utlandet. For tiden går det mye tid til kartlegging og dokumentasjon av risikoforhold. Hvordan går dere frem i en slik prosess? Det første vi gjør er at vi samler inn all tilgjengelig informasjon som finnes om kunden, som skadestatistikker, tekniske beskrivelser, befaringsrapporter osv, både internt og hos forsikringsgiverne. All denne dokumentasjonen organiserer og analyserer vi her hos oss. Parallelt med dette arbeidet henter vi inn informasjon om generelle risikoforhold direkte fra kunden. Hva ser dere etter? Vi følger hele verdikjeden for å avdekke sårbarhet ved avbrudd. Det betyr at vi starter med en evaluering av leverandørsituasjonen. Deretter kartlegger vi alle prosesser: Logistikk inn, produksjonsrutiner, maskiner og mennesker, pakking, lager, logistikk ut. I tillegg ser vi på risikoen for kundens bygningsmasse, altså konstruksjon, sikringstiltak m.m. Det er klart at når det gjelder komplekse virksomheter med mange produksjonslinjer så er dette et stort stykke arbeid. Hvordan får dere tak i denne informasjonen? Ja da benytter vi oss av alle triksene i boka, smiler Sviggum: I tillegg til den dokumentasjonen vi henter ut fra HMSog kvalitetssystemene benytter vi oss av spørreskjemaer, intervjuer med nøkkelmedarbeidere, og ikke minst av egne be faringer. Verdifullt markedsmateriale Resultatet av Sviggums anstrengelser blir raskt til et meget verdifullt dokument for oppdragsgiveren. Vi organiserer informasjonen som en såkalt underwriting submission for forsikringsmarkedet, forteller han. Det dreier seg om å beskrive de reelle risikoforholdene i bedriften i et språk og i en form som forsikringsselskapene kan forstå og forholde seg til. Målet er å presentere et mest mulig objektivt bilde av bedriften og den virksomheten som drives. Hva kan dette materialet benyttes til? Når vår oppdragsgiver på denne måten ikke bare har full oversikt over risikoforholdene i bedriften, men også kan dokumentere dette på en objektiv, forsikringsteknisk måte, ja da har man et unikt grunnlag for dialog med forsikringsmarkedene. Det gir blant annet mulighet til å flytte forsikringsprogrammer fra ett forsikringsselskap til et annet (eller flere!) på kort varsel, dersom behovet oppstår. Risikorådgiver Stian Sviggum analyserer risikoforholdene i bedriften, og fremskaffer dokumentasjon som kan benyttes i forhandlinger med forsikringsmarkedet. De beste priser og betingelser tilfaller den som opptrer profesjonelt i forsikringsmarkedet, og som kan dokumentere at man har kontroll over risiko faktorene. Men det finnes også andre gevinster? Helt klart. For det første danner prosessen grunnlag for profesjonell katastrofeplanlegging og utvikling av robuste Business Continuity-planer for virksomheten. Slike planer kan være alfa og omega for en virksomhet. I tillegg har vi erfaring med at disse kartleggingsprosessene ofte viser vei til operative tiltak av kommersiell verdi for våre oppdragsgivere. Det er jo en hyggelig spin-off effekt! Sviggum snakker også varmt om betydningen av gode datasystemer i arbeidet med risikostyring. Et godt verktøy er vårt eget Aon Risk Console, sier Sviggum. Tenk å ha all informasjon om bedriftens forsikringer, skader og risikoforhold samlet i en, oversiktlig database! FLYTTERETT Dersom en forsikringskunde ønsker å omplassere en løpende forsikring i et norsk forsikringsselskap kan dette i henhold til Forsikringsavtaleloven skje på ethvert tidspunkt i avtaleperioden. Forutsetningen er imidlertid at forsikringsselskapet verken i forsikringsvilkårene eller i polisen har tatt forbehold om det motsatte. Det har forsikringsselskapene nemlig adgang til, dersom forsikringstakeren er en næringsvirksomhet som enten har minst 250 ansatte, over 100 millioner i salgsinntekter eller en balanse verdt mer enn 50 millioner. BETYDNINGEN AV SECURITY Med begrepet security mener vi et forsikringsselskaps evne til på kort og lang sikt å dekke sine økonomiske forpliktelser. Det gir liten mening å flytte fra ett forsikringsselskap til et annet dersom den nye forsikringsgiveren også har økonomiske problemer. Oppdatert kunnskap om solvens og sikkerhet blant aktørene i forsikringsmarkedet er nødvendig. Som forsikringsmeglere kan Aon Grieg naturligvis aldri garantere sikkerheten til de forsikringsselskapene vi anbefaler. Men ved hjelp av våre internasjonale sikkerhetskomitéer i London og New York følger vi situasjonen hos alle aktuelle forsikringsgivere fra uke til uke, året rundt. AON RISK CONSOLE Aon Risk Console er et prisbelønnet, web-basert risk management informasjonssystem (RMIS), utviklet av Aons esolutions Group i London. Systemet muliggjør lagring av betydelige mengder nøkkelinformasjon om risikoforholdene i virksomheten, på en sikker og oversiktlig måte i et sentralt databasesystem. Dette gjør systemet: Asset management: I Aon Risk Console registreres alle objekter og eiendeler, med informasjon om hva som er forsikret, hva som skal dekkes innenfor egenandelen, og hva som eventuelt må erstattes over drift. Policy management: Fullstendige poliseoversikter og alle detaljer om bedriftens risikofinansiering. Claims management: Effektiv overvåking og administrasjon av skader, inkludert skader innenfor egenandelsnivået. Claims statistics: Rapportgenerator som viser skadetrender basert på statistikk, og synliggjør problemområder. 2 2 Risiko nr. nr. 1 2000 13 2008 Risiko nr. 13 2008 3
Et samfunn uten forsikring er som et fallskjermhopp uten fallskjerm! Av Rolf Monsen Illustrasjon Kristin Roskifte/Patron På en ganske alminnelig dag reiser tusenvis av mennesker gjennom Lilleby Lufthavn (LIL). Alle er de på vei ett eller annet sted; til eller fra et møte, en konferanse, en ferie, et besøk hos venner eller slektninger. Noen er redde for å fly, og har kanskje gruet seg i mange dager. Noen synes det er spennende, og har gledet seg lenge. Og andre igjen reiser med fly så ofte at de bare synes det er kjedelig. Men alle vi har spurt er enige om en ting: Det er på flyplassen vi oftest tenker over risikoen ved å leve, og på alt som kan gå galt her i verden. FRA VUGGE TIL GRAV Det er vanskelig å tenke seg alle menneskene i Lilleby Lufthavn uten forsikring. I det minste får vi håpe at de har tegnet reiseforsikring før de dro! Alle har vi behov for tjenester og produkter som hjelper oss økonomisk og på andre måter når uhellet er ute, som trygger oss i alderdommen, og som sørger for våre etterlatte når vi blir borte. Det finnes et vell av pensjon- og personforsikringer på markedet i dag. Mange av disse er betalt av arbeidsgiver, eller av arbeidstaker og arbeidsgiver i fellesskap. Vi gir råd til næringsliv, organisasjoner og kommuner om hvilke løsninger som finnes, hvor gode de er, hvem som kan levere, og hva det skal koste. Deretter setter vi sammen komplette employee benefits-løsninger med ulike produkter fra forskjellige forsikringsselskaper, og administrerer det hele på vegne av våre oppdragsgivere. Vi sørger også for skikkelig informasjon til de ansatte, og bistår skadelidte og etterlatte. STORE VERDIER Når man er oppe i et fly kan man se hele samfunnet under seg: Hus og hjem, kontorer og fabrikker, veier og broer, biler, båter, sykler og barnevogner. Det er klart at alle disse verdiene må forsikres! Vi har spesialisert oss på å gi råd om forsikring til næringsliv, organisasjoner og kommuner som eier bygningene de holder til i, eller som har store verdier i form av maskiner, varer og produkter. Våre fagfolk analyserer virksomheten, gir råd om sikringstiltak, og beskriver risikoforholdene på en slik måte at forsikringsselskapene kan regne ut hva forsikringspremien bør være. Deretter gir vi råd om hvilke tilbud som er de beste. Det er svære verdier som skal forsikres: I år kjøper kundene våre forsikring for 5 milliarder kroner. Når man vet at forsikringspremien normalt bare er noen promille av verdien av det som er forsikret, kan man jo forestille seg hvilke verdier dette representerer! IKKE ALLE ER LIKE SNILLE Samfunnet vårt består av mange slags mennesker, og ikke alle har det samme synet på mitt og ditt. Både næringsliv og offentlig sektor har behov for forsikringer mot uønskete hendelser som tyveri og innbrudd, sabotasje på maskiner og utstyr, kopiering av teknologi, underslag og andre misligheter. Dessuten lurer terrortrusselen selv her i vårt fredelige hjørne av verden. Det er viktig å sikre seg mot tap som skyldes slike hendelser. Det er også viktig å ha ansvarsforsikringene på plass: Plutselig kan man bli stilt til ansvar for ting man har gjort eller unnlatt å gjøre. Produksjonsbedrifter bør i tillegg tegne avbruddsforsikring. Ofte trenger de også andre spesialforsikringer tilpasset risikoforholdene i den enkelte virksomhet. Vi gir råd, og skaffer de forsikringsproduktene vi ser at våre kunder har behov for. OGSÅ FLY OG FLYPLASSER Også fly og flyplasser må forsikres. Her snakker vi om virkelig store verdier på et lite område. I vår organisasjon har vi spisskompetanse på forsikring av fly og flyplasser, og på andre transportmidler og infrastruktur i samfunnet: Tog og jernbanenett, broer, veier og rullende materiell, havgående skip, havner og terminaler, oljeplattformer og ilandføringsanlegg. Heldigvis har Lilleby Lufthavn valgt Aon Grieg som rådgiver i alle spørsmål knyttet til risikostyring og risikofinansiering. De vet at det lønner seg! 4 Risiko nr. 13 2008 Risiko nr. 13 2008 5
FAQ Spørsmål og svar Captive HVA ER ET CAPTIVE? Å forsikre småskader er sjeldent økonomisk hensiktsmessig. Høye egenandeler reduserer forsikringspremiene, men kan samtidig gi en uønsket grad av økonomisk usikkerhet. Et captive gir mulighet for å forvalte en økt egenregning innen et strukturert program. Captivet er et eget forsikringsselskap som forsikringstaker etablerer for å forvalte egenregningen. HVILKE FORDELER GIR ET CAPTIVE? Captivet kan inkludere risiko fra mange ulike forsikringsdekninger, og man kan velge optimale egenandelsnivåer (egenregningsnivåer). Det gir eieren muligheten til å tilrettelegge forsikringsløsninger tilpasset behovene i virksomheten. Et captive gir også tilgang til det kostnadseffektive reassuransemarkedet. Ikke minst kan en sitte igjen med en betydelig gevinst om man oppnår gode skaderesultater. Dette er et sterkt insentiv til å starte en god sirkel med risikoreduserende tiltak. HVORDAN OPPRETTER MAN ET CAPTIVE? Omtrent på samme måte som man etablerer et hvilket som helt annet forsikringsselskap: Man søker konsesjon fra Kredittilsynet, etablerer et aksjeselskap, og stiller med den nødvendige egenkapital. Det finnes et detaljert lovverk som styrer forsikringsvirksomhet i Norge, og dette må naturligvis følges, inkludert opprettelse av styre og kontrollkomité. Det stilles også spesielle krav til bokføring og rapportering til Kredittilsynet. HVA ER EML OG EPL? Estimated Maxium Loss og Possible Maximum Loss er to forskjellige metoder som benyttes til å beregne største sannsynlige forsikringsskade, og dermed hvilken økonomisk risiko captivet må være i stand til å håndtere ved hjelp av premie, reserveavsetninger og reassuranse. HVA MENES MED ALL RISK-FORSIKRING? All risk er et litt flytende begrep. I Norge betyr det stort sett at forsikringen dekker de fleste plutselige og uforutsette skader som det ikke er tatt forbehold om i forsikringsvilkårene. (Andre forsikringer fungerer motsatt: De dekker bare det som spesifikt er listet opp i vilkårene.) Fordelene ved å drive eget forsikringsselskap Sikkert sikret! HVA ER FAKULTATIV REASSURANSE? Reassuranse er gjenforsikring som captivet kjøper i et annet forsikringsselskap for å dekke seg mot spesielt store enkeltskader (katastrofeskader) eller dersom summen av små skader blir større enn eieren ønsker å risikere på egen hånd. Reassuransen er fakultativ dersom den bare gjelder en enkelt risiko eller kunde, for eksempel en fabrikk eller et produksjonsanlegg. HVA ER EN CEDENT? Cedenten er den som kjøper reassuranse (gjenforsikring). Ofte opptrer et captive som cedent. Først når ditt eget forsikringsselskap begynner å levere solide resultater kan du sies å ha lykkes like godt som Telenor. Av Paul H. Amble Foto Terje Heiestad Bruker du vidvinkel nå? utbryter den gutteaktige mannen i mørk dress foran Telenors hovedkontor på Fornebu, mens han ivrig følger fotografens instruksjoner. Det skal snart vise seg at han ikke bare padler kajakk aktivt og går lange turer med hunden, men at det er i tillegg en habil hobbyfotograf som leder konsernets eget forsikringsselskap. Med fartstid fra både Storebrand og TrygVesta ligger det også omfattende forsikringsfaglig kunnskap i dette indre anliggende. Telenor har hatt sitt eget forsikringsmiljø i flere år, og selve kjernen captivet ble etablert for ti år siden. Resultatene av denne beslutningen kan leses både i driftsresultatet og i balansen til Norges telejuvel. Fanget i eget nett? Hvorfor etablerte Telenor sitt eget captive, Jan-Gunnar Rossvoll? Det finnes i hovedsak to grunner til å gjøre det, svarer han. Finansielt er det smart fordi det utvikler vår økonomiske evne til intern utjevning av skader, og for sikringsmessig fordi vi utvikler behovstilpassede og kostnadseffektive forsikringer for våre kunder. Dessuten er det et viktig element som bidrar meget positivt i HR- og HMS-sammenheng gode personalforsikringer er en viktig del av en god ansatte-policy. Fokuset på forbedret risikohåndtering av forsikringsbar risiko og god skadestatistikk handler jo til slutt om å unngå skader i driften samt det faktum at et godt forsikringsresultat blir i Telenor. 6 Risiko nr. 13 2008 Jan-Gunnar Rossvoll er den erfarne forsikringsmannen som forsikrer telegigantens verdier. De store fordelene ved å ha et eget captive er altså både økonomiske og faglige: Vi kan optimalisere forsikringsbar risiko, blant annet ved aktuariell erfaringstariffering av vårt typiske skadebilde og ikke minst vår skadehyppighet. Gjennom captivets egenregning får vi økt fokus på forebygging av hendelser. I nært og godt samarbeid med våre kunder vet vi hvor skoen trykker! Erfaring teller Rossvoll og hans sentrale fagmiljø på fire har, gjennom captivet, ansvaret for alle forsikringer for personalet i Norge og for tingskader i hele Norden. Dessuten forestår de innkjøp av såkalte financial lines-forsikringer og andre globale dekninger gjennom internasjonale forsikringsmeglere. I tillegg tilbyr de sin kompetanse som forsikringsrådgivere for resten av konsernet, for eksempel ved beregning av avbrudd, maksimale og sannsynlige tap. I korte trekk forsikrer vi alt det som konsernet eier i Norden i tråd med vår konsesjon. Skadeoppgjør for personalforsikringene har vi overlatt til eksterne spesialister i Triton Management slik at ansatte ikke gjør opp med ansatte. Triton forestår også regnskapsførselen for oss, sier Rossvoll. Kredittilsynets rapporteringskrav mv, og ikke minst habilitetsvurderinger vis a vis ansattes forsikringsrettigheter og arbeidssituasjon, gjorde dette valget lett. Så kan vi konsentrere oss om det forsikringsfaglige, fastslår han. Flere hundre interne selskaper nyter godt av tjenestene til Telenor Forsikring, som også administrerer Telenors interne klageråd. Dette gir oss fokus på både kvalitet og leveranse samt sikrer forvaltningen av en god HR policy helt i tråd med gruppens visjon We're here to help. It stays in the family La oss anta at en bedrift bruker 100 millioner i årlig forsikringspremier; penger man betaler til et eksternt TELENOR- KONSERNET 36.000 ansatte i 12 land Verdens 7. største mobiloperatør med over 150 millioner abonnenter Størst på TV-distribusjon i Norden og fastlinjegigant. TELENOR FORSIKRING AS Etablert i 1998 Betjener selskaper der Telenor eier mer enn 50% Jan-Gunnar Rossvoll, adm. dir. Tre hovedarbeidsområder: Eget captive for personalforsikringer, all risk osv Innkjøp av globale dekninger gjennom forsikringsmeglere Forsikringskonsulenter for alle enheter i konsernet forsikringsmarked, tenker direktøren høyt. Med vår gode risikostyring og gode erfaringstall, og med den risikospredningen vi har, kan vi beholde en stor del av disse midlene i egne bøker. Det holder kostnadene nede og finansieringen sunn. Dessuten blir selv en tele-mor glad for et positivt konsernbidrag, smiler han lurt. Og, ikke nok med det, vi leverer konkurransedyktige priser og trygghet til våre kunder samtidig som det skapes realiserbare verdier for våre eiere. Selve forvaltningen av forsikringskapitalen er satt bort til et annet svært kompetent «indre selskap» nemlig Telenor Kapitalforvaltning AS. Slik kan kapitalen optimaliseres for Telenor på mer enn én måte. Ved å unngå skader samtidig som vi optimaliserer den forsikringsmessige cash flow skaper vi en vinn-vinn operasjon, avslutter Rossvoll. Er det forresten et Nikon-kamera du har der..? Risiko nr. 13 2008 7
Sitatet Aon Grieg Aon Grieg er Norges eldste og største meglerhus, med 200 ansatte og kontorer i en rekke av de største byene i landet. Vi representerer en betydelig del av norsk nærings- og organisasjonsliv overfor forsikringsselskapene. Aon-gruppen har nå over 500 kontorer i 120 land, og mer enn 36 000 ansatte. Det gjør Aon til en av de to store innenfor internasjonal forsikringsmegling, pensjonsrådgivning, risk management og reassuransemegling. 22. juli 1620: «Skibet drev bitterlig hardt, og hver gang det tørnede imod Isen, var det ligesom det havde tørnet mot en Klippe. Samme tid stødte isen min Ror i Stykker, og saafremt jeg ikke havde faaet kastet et Anker paa et stort Stykke Is at vende Skibet med, havde baade det og vi samme Dag blevne forlorne.» Den norske sjøkapteinen Jens Munk (1579 1628) var en av Nordens første polarfarere. På oppdrag fra kong Christian IV forsøkte han å finne en snarvei til Østen både gjennom en nordvestlig- og en nordøstlig passasje. Vinteren 1619 frøs han inne med skipene sine i Hudson Bay. Der mistet han 61 av 63 ekspedisjonsmedlemmer i skjørbuk og andre sykdommer, før han med to mann seilte det minste av skipene tilbake over Atlanteren til Bergen. Hva skjer med polisen? Aon Grieg AS Lysaker Vollsveien 4 Postboks 14 1324 Lysaker Telefon 67 11 22 00 Telefaks 67 11 22 01 Bergen C. Sundtsgate 17/19 Postboks 234 5804 Bergen Telefon 55 57 68 00 Telefaks 55 57 67 90 Trondheim Prinsensgate 39 7011 Trondheim Telefon 73 56 63 90 Telefaks 73 56 63 95 Kristiansand Vestre Strandgate 26 Postboks 366 4664 Kristiansand Telefon 38 12 48 00 Telefaks 38 02 10 48 Ålesund Sjømannsveien 14 6008 Ålesund Telefon 70 11 11 40 Telefaks 70 11 11 41 I løpet av Det internasjonale polaråret (som faktisk varer i to år) skal forskningsressurser og finansiering fra over 60 land koordineres i et ekstraordinært krafttak for å øke kunnskapene våre om både Arktis og Antarktis. Trolig er Polaråret det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne. Det har blitt stadig klarere at polarområdene er av fundamental betydning for hele kloden. Denne erkjennelsen har fått ny aktualitet ved at Arktis nå gjennomgår dramatiske klimaendringer. Når temperaturstigningen er den dobbelte av verdensgjennomsnittet og drivisutbredelsen minsker med 8% hvert tiår, er det et forvarsel om globale endringer. Norge inntar en framtredende rolle under Polaråret, ikke minst i kraft av at vi har sterke forskningsmiljøer med et omfattende internasjonalt nettverk både i Arktis og i Antarktis. Sommeren 2008 er det satt minimumsrekord for mengden av havis i Arktis og i lengre perioder har både nordvest-passasjen og nordøst-passasjen vært åpne samtidig. Det har skjedd før, men ikke i samme grad. Selvfølgelig åpner dette også for noen nye muligheter, og mange frykter for den risikoen man utsetter naturen for ved å operere i slike kompliserte farvann. [Kilder: IPY, NSIDC]