Folkeavstemning om EØS-avtalen. innspill til Nei til EUs strategidebatt

Folkeavstemning om EØS-avtalen innspill til Nei til EUs strategidebatt Nei til EU arbeidsnotat 1/2014

Folkeavstemning om EØS-avtalen 1 Innhold 1. Stortinget avgjør om det skal holdes en nasjonal folkeavstemning 2 2. Flertall i befolkningen for EØS men også for en ny handelsavtale 2 3. Hva mener Nei til EUs samarbeidspartnere om dagens EØS-avtale og en folkeavstemning? 4 4. Mulighetene ved en prosess for folkeavstemning om EØS 5 5. Risiko ved en prosess for folkeavstemning 6 6. Allianser i arbeidet for en folkeavstemning 7 7. Kunsten å vinne en folkeavstemning: lærdommer fra 1994 8 8. Hva skal det spørres om i en folkeavstemning om EØS? 9 9. Forhold som er avgjørende for å vinne en folkeavstemning 10 Nei til EUs strategidebatt 2014: Folkeavstemning om EØS-avtalen Nei til EU vedtok på landsmøtet i november 2013 at organisasjonen vil arbeide for en folkeavstemning om EØS. I den vedtatte arbeidsplanen heter det blant annet: «Nei til EU mener EØS-avtalen er så omfattende og begrenser vår selvråderett så mye at den bør bli gjenstand for en folkeavstemning.» Det heter også at organisasjonen skal søke tilslutning for kravet, herunder «skape grunnlag for en bredt basert underskriftskampanje i løpet av arbeidsperioden» og at det skal startes en debatt innen nei-alliansen om og eventuelt når det vil være riktig å starte en kampanje for folkeavstemning om EØS. Nei til EUs styre har nedsatt et strategiutvalg som skal utrede og besvare hvordan organisasjonen best når målene om å holde Norge utenfor EU og erstatte dagens EØSavtale med en tosidig handelsavtale. Dette notatet inngår som debattgrunnlag i strategiutvalgets arbeid, og er ment som innspill til debatt i hele organisasjonen, samt i nei-alliansen for øvrig. Morten Harper Utredningsleder i Nei til EU Folkeavstemning om EØS-avtalen Nei til EU arbeidsnotat nr. 1/2014, utgitt april 2014. Bestilling / nedlasting: www.neitileu.no. Forsidefoto: flickr.com/tobias. Layoutmal: Eivind Formoe. Notatet er skrevet av Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU. Redaktør for arbeidsnotatene: Morten Harper.

Folkeavstemning om EØS-avtalen 2 1. Stortinget avgjør om det skal holdes en nasjonal folkeavstemning Folkeavstemninger er ikke regulert i grunnloven. Selv om folkeavstemninger ikke er nevnt, er det antatt at grunnloven ikke er til hinder for at det avholdes rådgivende folkeavstemninger. Det har vært avholdt seks rådgivende nasjonale folkeavstemninger, de to siste om norsk EU-medlemskap. Svært få saker legges altså ut for nasjonal folkeavstemning. Hver av de siste folkeavstemningene er blitt vedtatt gjennom en særlov, det vil si med alminnelig flertall. Slik har Stortinget sørget for den nødvendige lovhjemmel for avstemningen. Det er også Stortinget som fastsetter avstemningsspørsmålet. Det er opp til stortingsrepresentantene om de vil følge resultatet fra folkeavstemningen. Det har ikke vært gjennomført noen rådgivende nasjonal folkeavstemning der resultatet ikke har blitt fulgt av Stortinget. Slik sett kan det synes som skillet mellom avgjørende og rådgivende folkeavstemning er mer formelt enn reelt. I forbindelse med EU-avstemningene var det imidlertid et tema for en del stortingsrepresentanter at det også måtte være et ja-flertall i alle landets fylker før de eventuelt selv skulle si ja. Dette er primært begrunnet med det mindretallsvernet som ligger i grunnlovens krav om kvalifisert flertall ved suverenitetsavståelse ( 93) og grunnlovsendring ( 112). Det har også vært forfektet mer generelt at gjeldende rett tilsier at folkeavstemningen kun kan være bindende så fremt et forslag forkastes, mens representantene står fritt dersom det vedtas. 1 Seneste forslag om å avholde en nasjonal folkeavstemning ble fremmet av Fremskrittspartiet og omhandlet et eventuelt OL i Oslo i 2022. Forslaget ble avvist av Stortinget i juni 2013. 2 Kapitlene 6, 8 og 9 nedenfor drøfter forhold som kan bidra til et flertall på Stortinget for en folkeavstemning om EØS. 2. Flertall i befolkningen for EØS men også for en ny handelsavtale Den foreløpig siste meningsmålingen om EØS, offentliggjort januar 2014, viser et stort flertall for avtalen. 3 På spørsmål om Norge bør melde seg ut av EØS, svarer 58 % nei, 20 % ja og 22 % vet ikke. Det har de siste årene vært en utvikling i retning økt oppslutning for EØS-avtalen. En meningsmåling fra november 2011 om hva man ville stemt i en folkeavstemning viste 44 % ja til EØS, 38 % nei og 19 % vet ikke. 4 En annen måling fra mai 2011 viser at oppslutningen om EØS kan ha vært unormalt lav i novembermålingen. I denne målingen sier 63 % de ville stemt ja til EØS i en folkeavstemning, 25 % nei og 12 % vet ikke. 5 1 Valglovutvalgets utredning NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. 2 Dokument 8:50 S (2012-2013), Innst. 336 S (2012-2013), https://www.stortinget.no/no/saker-ogpublikasjoner/saker/sak/?p=56849 3 Nationen 03.01.14, måklingen er utført av Sentio. 4 Sentio for NtEU/Alternativprosjektet, offentliggjort november 2011. 5 Sentio for Europautredningen, mai 2011. Referert i NOU 2012:2.

Folkeavstemning om EØS-avtalen 3 Går vi lenger tilbake i tid, viser en måling fra 2003 at befolkningen var delt i tre like stor deler: En tredjedel mente at EØS var en god avtale for Norge, en tredjedel mente avtalen var dårlig, mens en tredjedel svarte vet ikke. 6 På den andre siden viser meningsmålinger at gitt en handelsavtale som alternativ, er det et flertall som foretrekker det fremfor dagens EØS-avtale. Foreløpig siste måling fra oktober 2012 viser at 45 % ønsker en handelsavtale, 29 % EØS og 26 % svarer vet ikke. 7 Ikke uventet vil spørsmålsstillingen virke inn på svarene. Kjennskapen til alternativene til dagens EØS-avtale er relativt lav, og toneangivende politiske krefter har søkt å skape et bilde av at slike alternativer er urealistiske og at norsk næringsliv er avhengig av dagens EØS. Det er derfor grunn til å anta at hos det store flertall er det alternativ man mer eller mindre bevisst holder opp mot EØS på spørsmål av typen «bør Norge melde seg ut av EØS?» et EU-medlemskap. Figur 1: «Dersom det skulle være folkeavstemming om EØS-avtalen i morgen, ville du da stemt» November 2011 Oktober 2012 Ja til EØS-avtalen 44 % 53 % Nei til EØS-avtalen 38 % 33 % Vet ikke 19 % 14 % Kilde: Sentio for NtEU/Alternativprosjektet november 2011 og Sentio for NtEU oktober 2012. Figur 2: «Dersom alternativet til EØS-avtalen var en handelsavtale, ville du da stemt» November 2011 Oktober 2012 Ja til EØS-avtalen 19 % 29 % Nei til EØS-avtalen 52 % 45 % Vet ikke 30 % 26 % Kilde: Sentio for NtEU/Alternativprosjektet november 2011 og Sentio for NtEU oktober 2012. Stortingsvalget 2013 ga samlet sett en markant tilbakegang for de to stortingspartiene som ønsker å erstatte dagens EØS-avtale med en mer begrenset avtale. Også de andre partiene som vil si opp EØS, som Rødt og Kystpartiet, gjorde dårlige valg. Totalt hadde partiene som er motstandere av EØS-avtalen en oppslutning på litt over 10 % (hvorav SP og SV utgjør hhv 5,5 og 4,1). EØS-saken var fraværende i valgkampen, og det er ingen holdepunkter for at standpunkt til EØS har påvirket valg av parti for annet enn et fåtall velgere. Derfor er stortingsvalget lite relevant som indikator på folks standpunkt til EØS. Valgresultatet kan i alle fall ikke ses som uttrykk for at det er betydelig motstand mot EØS i befolkningen. 6 Referert i NOU 2012:2. 7 Sentio for NtEU oktober 2012.

Folkeavstemning om EØS-avtalen 4 3. Hva mener Nei til EUs samarbeidspartnere om dagens EØS-avtale og en folkeavstemning? Nei-alliansen er en ikke formelt definert betegnelse på partier og organisasjoner som deler Nei til EUs mål om å holde Norge utenfor EU. Nei til EU har dessuten siden 1994 etablert gode samarbeid også med organisasjoner som ikke har tilhørt den tradisjonelle nei-alliansen. Særlig i fagbevegelsen og knyttet til arbeidet med alternativer til dagens EØS-avtale. De politiske partiene som var del av den brede nei-alliansen i 1994, deler derimot ikke alle Nei til EUs målsetning om oppsigelse av EØS-avtalen. I det følgende ses det nærmere på standpunkt til EØS-avtalen og en eventuell folkeavstemning hos en rekke av Nei til EUs samarbeidspartnere. Blant stortingspartiene deler både Senterpartiet og SV Nei til EUs mål om å erstatte dagens EØS-avtale med en mer begrenset handelsavtale. KrF er fortsatt for EØS-avtalen. Venstre, som på sist landsmøte vedtok et ikke-standpunkt til norsk EUmedlemskap, er også for EØS. Ungdomspartiene har samme standpunkt som moderpartiene om EØS. AUF er som AP for EØS. Prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, der Nei til EU var blant initiativtagerne, fikk tilslutning fra sentrale fagorganisasjoner: EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Fellesforbundet, Fellesorganisasjonen samt LOs avdelinger i blant annet Trondheim og Oslo. Andre organisasjoner tilsluttet prosjektet var: For Velferdsstaten, Natur og Ungdom, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bygdekvinnelag og Ungdom mot EU. Et fåtall av organisasjonene har et entydig standpunkt om å si opp dagens EØS-avtale, og enda færre har standpunkt for en folkeavstemning. Transportarbeiderforbundet er eneste LO-forbund med krav om å si opp EØS-avtalen. 8 Det hører også med at Trondheimskonferansen 2014, i regi av LO i Trondheim, gjorde et klart vedtak om at EØS-avtalen må erstattes med en handelsavtale 9. Flere LO-foreninger har samme standpunkt. Av stortingspartiene er det kun Senterpartiet som eksplisitt støtter kravet om en folkeavstemning om EØS-avtalen (vedtatt på partiets landsmøte 2013). Da EØS skulle vedtas i 1992, gikk Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV inn for folkeavstemning. Som regjeringsparti med Høyre er det lite trolig at Fremskrittspartiet i dag vil støtte en folkeavstemning om EØS. 8 http://www.transportarbeider.no/kunder/ntf/cms.nsf/pages/vi-si-opp-es-avtalen 9 http://loitrondheim.no/wp-content/uploads/2014/02/trondheimskonferansen-2014-hoveduttalelse.pdf

Folkeavstemning om EØS-avtalen 5 Figur 3: Partier og organisasjoners standpunkt til EØS Standpunkt til EØS-avtalen? Folkeavstemning om EØS-avtalen? Senterpartiet Vil erstatte EØS med handels- og Ja samarbeidsavtaler med EU. SV Vil erstatte EØS med en mindre - omfattende handels- og samarbeidsavtale. KrF For EØS - Venstre For EØS - Rødt EØS-avtalen må sies opp og Ja erstattes med en handelsavtale. Kystpartiet Vil erstatte EØS med en Ja handelsavtale. EL & IT forbundet Vil endre avtalen for å beskytte - faglige rettigheter. Hvis det ikke er mulig må avtalen sies opp. 10 Fagforbundet Arbeidslivsspørsmål og faglige - rettigheter må ut av EØS-avtalen. 11 Norges Bondelag Mot EØS (vedtaket før - avtaleinngåelsen ligger fast) Norsk Bonde- og Skeptisk til dagens EØS-avtale. - Småbrukarlag Norges Bygdekvinnelag - - Norsk Vil si opp dagens EØS-avtale - Transportarbeiderforbund Natur og Ungdom Vil si opp dagens EØS-avtale - Ungdom mot EU Vil si opp EØS-avtalen og erstatte Ja den med rene handelsavtaler. AUF For EØS - Handel & Kontor Mer bruk av veto/refor- handling/få frem alternativer - - = Ikke tatt standpunkt 4. Mulighetene ved en prosess for folkeavstemning om EØS Arbeidet med å få oppslutning for en folkeavstemning om EØS-avtalen og en kampanje for å vinne flertall i selve avstemningen kan på flere måter virke positivt selvforsterkende. Frigjør EØS-spørsmålet fra partipolitikken Det viktigste argumentet for en folkeavstemning er trolig at det kan frigjøre spørsmålet fra partipolitiske konstellasjoner og et stortingsflertall som ikke er i takt med folkemeningen verken i spørsmålet om EU-medlemskap eller EØS. 10 http://elogit.no/id/14003.0 11 https://www.fagforbundet.no/?article_id=96586

Folkeavstemning om EØS-avtalen 6 Mye tyder på at det på grunnplanet i KrF, Venstre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er en mer kritisk holdning til EØS enn i partiledelse og blant stortingsrepresentantene. En folkeavstemning vil kunne utløse denne potensielle EØSmotstanden. Regjeringskonstellasjoner og stortingsflertall synes fastlåst i EØSspørsmålet, og vi har en situasjon med den mest EU-vennlige regjeringen siden Brundtland-regjeringen søkte EU-medlemskap i 1994. Derfor kan man stille spørsmålet: er det realistisk å se for seg en utmeldelse av EØS uten en folkeavstemning? Gjør EØS-spørsmålet viktig Kravet om folkeavstemning konkretiserer og aktualiserer debatten om EØS. Denne effekten blir desto større om det avholdes en avstemning. Erfaringer fra de to folkeavstemningene om EU tilsier at det vil være stor interesse for spørsmålet i kampanjefasen, både i befolkningen og media. En folkeavstemning skaper en dynamikk for en omfattende folkeopplysning og politisk engasjement. Samtidig er det ikke gitt at EØS-spørsmålet vil utløse samme grad av engasjement som EU-saken. Styrker Nei til EU Kravet om folkeavstemning gir Nei til EU et konkret mål å arbeide for, og et mål som er egnet for og forutsetter stor lokal aktivitet. Underskriftsaksjoner for en folkeavstemning på papir og nett er konkrete tiltak som aktiviserer. Det samme er vedtak til støtte for en folkeavstemning i andre organisasjoner. Dette vil også konkretisere arbeidet med å bygge allianser. At kravet om folkeavstemning er kontroversielt, kan bidra til å gjøre både EØS-saken og Nei til EU mer relevant i media. 5. Risiko ved en prosess for folkeavstemning Kravet om folkeavstemning har også flere utfordringer for Nei til EU, både i forhold til hvordan organisasjonen kan endres om den blir en kampanjeorganisasjon mot EØS og faren for å tape en fremtidig folkeavstemning. Kravet om folkeavstemning splitter nei-siden Nei til EU har klare vedtak mot EØS-avtalen, men det er og har alltid vært uenighet om EØS i organisasjonen. Imidlertid er det et klart mindretall som ønsker å beholde EØS-avtalen. Denne uenigheten har til nå ikke splittet organisasjonen, men engasjementet i organisasjonen blant EU-motstandere som er tilhengere av EØS har vært nedadgående. En kamp for folkeavstemning om EØS vil skjerpe uenigheten. Dette reiser problemstillingen om Nei til EU bør avgrense sin rolle, og overlate en eventuell folkeavstemningskampanje til andre for eksempel en egen ny organisasjon. Så lenge Nei til EU fortsetter å være drivkraften i EU-motstanden og en folkeavstemning om EU-medlemskap ligger langt fremme i tid er det alt i alt lite trolig at alliansepartnere velger å bryte med Nei til EU, selv om organisasjonen legger tyngde på folkeavstemningskravet. Gitt alternativer til dagens EØS-avtale, tyder meningsmålinger på at det er en betydelig EØS-motstand også i de partiene som er for EØS. Den økende EØS-kritikken vi har sett i fagbevegelsen de siste fem årene kan på sikt svekke EØS-avtalens legitimitet i Arbeiderpartiet, og særlig blant partiets EUmotstandere.

Folkeavstemning om EØS-avtalen 7 Nei til EU marginaliseres politisk Som vist i tabellen i kapittel 3 er det relativt få partier og organisasjoner som per i dag deler Nei til EUs krav om en folkeavstemning om EØS-avtalen. I de største riks- og regionmedia tegnes det et bilde av den grunnleggende EØS-motstanden som bakstreversk og at det ikke finnes reelle alternativer, utover et EU-medlemskap. Meningsmålinger tyder dessuten på at det de siste årene har vært en for Nei til EU negativ utvikling i befolkningens oppslutning om EØS-avtalen. Om ikke folkeavstemningskravet relativt raskt vinner synlig støtte hos flere aktører, kan det bli fremstilt som at Nei til EU har bundet seg til en død hest. Dette kan stigmatisere organisasjonen og undergrave gjennomslaget også på andre saker, i verste fall spørsmålet om EU-medlemskap. På den andre siden har Nei til EU god tradisjon for å nå ut og drive politisk aktivitet gjennom andre kanaler enn riksmedia. Nei til EU er først og fremst en folkebevegelse, dernest en allianse. Så lenge standpunktene samsvarer med sterke strømninger i befolkningen vil det være vanskelig å marginalisere organisasjonen. Ja-siden er alltid rede til ny kamp for EU-medlemskap Hvis det skulle bli utsikter til en folkeavstemning om EØS, er det liten tvil om at NHO og andre ressurssterke interesser ville mobilisere kraftig og det vil kunne fornye deres interesse for det mer langsiktige målet om EU-medlemskap. En nei-side splittet i spørsmålet om EØS ville da være en gavepakke for ja-siden. Hvis det så ikke blir noen folkeavstemning om EØS, vil argumentasjonen om hvordan EØS på punkt etter punkt undergraver norsk selvstyre mot hensikten bygge opp under EU-tilhengernes fortelling om dagens norske situasjon som medlemskap uten innflytelse. I forbindelse med grunnlovsjubileet har vi også sett hvordan EØS-avtalens demokratiske underskudd fra forskjellige hold mer eller mindre underforstått settes inn i en slik fortelling, som i Arena-boken Det norske paradoks. En tapt folkeavstemning vil legitimere EU-tilpasning Skulle det bli en folkeavstemning om EØS og skulle nei-siden tape den, vil det trolig legge spørsmålet om å si opp EØS-avtalen dødt for all fremtid. Et avstemningsresultat for EØS-avtalen vil også kunne legitimere dagens ensidige tilpasningspolitikk til EUs regelverk og for eksempel gjøre det enda vanskeligere å få gjennomslag for bruk av vetoretten. Slik kan avstemningen føre Norge enda nærmere EU. Man skal heller ikke undervurdere den psykologiske eller symbolske betydningen av et slikt tap. EUmotstanden er per i dag ubeseiret. Et ja til EØS kan inspirere medlemskapstilhengerne til å starte en prosess for folkeavstemning om EU-medlemskap. Det er derfor av avgjørende viktighet at en underskriftsaksjon for folkeavstemning blir nøye planlagt og koordinert. 6. Allianser i arbeidet for en folkeavstemning Nei til EU er i 2014 med 26 000 medlemmer en av landets største politiske organisasjoner. Erfaringene fra arbeidet med stortingsvalget 2013, herunder utdeling av valgaviser, viser imidlertid at organisasjonen er langt fra å ha et godt utbygd kampanjeapparat alene. I valgkampen ble for eksempel samarbeid med Bondelaget og partier på nei-siden avgjørende for å få ut avisene i mange fylker. Det har gjennom

Folkeavstemning om EØS-avtalen 8 mange år vært liten grad av fornyelse i organisasjonen og det er få lokallag med stor aktivitet og nedslagsfelt. Dette betyr at Nei til EU må tenke nytt når det gjelder å bygge opp et organisasjonsapparat som kan gjennomføre en vellykket underskriftskampanje for folkeavstemning. Når det gjelder partiene vil Senterpartiet, Rødt, Kystpartiet og trolig SV være allierte i et krav om folkeavstemning. KrF og Venstre har ikke noe offisielt standpunkt, men det er utvilsomt at ledelsen er mot en slik avstemning. Som regjeringsparti er det lite trolig at Fremskrittspartiet vil støtte kravet, selv om partiet generelt ved siden av Venstre er det som oftest tar til orde for folkeavstemninger. Det er vel liten tvil om at nei-siden i Arbeiderpartiet per i dag er mot en folkeavstemning om EØS. For å komme videre må man skille mellom ledelse og organisasjoner. Senterungdommen vant frem med krav om folkeavstemning mot ledelsens vilje på landsmøtet i Senterpartiet. Det kan være lignende potensial hos flere av de nevnte partiene. Selv om ledelsen er for EØS-avtalen, så er det kanskje ikke første prioritet å stanse en folkeavstemning. I enkelte fylker vil det trolig være godt grunnlag for å bygge allianser med (tillitsvalgte i) KrF og Venstre. For fagbevegelsen har Nei til EU et langvarig arbeid for allianser og kritisk holdning til EØS. For miljøbevegelsen har fokus til nå vært EU-medlemskap mer enn EØS, selv om Natur og Ungdom er blant de som støtter oppsigelse av EØS-avtalen. Inn mot landbruket trengs det også en langt større bevisstgjøring av hvordan EØS-avtalen virker negativt for næringen. Ja-siden kan også gi drahjelp. Europeisk ungdom har ønsket en folkeavstemning om EØS velkommen. 12 7. Kunsten å vinne en folkeavstemning: lærdommer fra 1994 Det er flere forhold fra folkeavstemningskampanjen i 1994 og arbeidet mot EØS-avtalen før den ble vedtatt i 1992 som er relevant i forhold til en avstemning om EØS. Nei-sidens forsprang krympet kraftig frem til avstemningen I 1994 hadde nei-siden er stort overtak det meste av året. Senest i september viste en måling fra MMI at nei-siden ledet med 16 prosent. Som kjent vant nei-siden med drøyt fire prosent (52,2 prosent av stemmene) 28. november. Et annet eksempel på et raskt stemningsskifte viste meningsmålingene om EØS i 1992, forut for Stortingets behandling i oktober. I løpet av en måneds tid falt japrosenten fra 51 til 38. Nei-prosenten gikk opp fra 21 til 37. I siste måling før stortingsvedtaket var det helt jevnt: 38 prosent for EØS og 37 prosent mot. 13 Allerede før denne siste målingen uttalte Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning: «Slik opinionen er nå, tror jeg det ville være større sjanse for et nei enn for et ja.» 14 En annen måling rett før Stortingets vedtak viste klart flertall for å videreføre frihandelsavtalen 12 Innlegg i VG 14.04.13. 13 Senterpressens Osloredaksjon 26.09.92. 14 Senterpressens Osloredaksjon 17.09.92

Folkeavstemning om EØS-avtalen 9 fremfor EØS som Norges fremtidige forhold til EU: 40 prosent ønsket frihandelsavtalen, 17 prosent EØS og 22 prosent et EU-medlemskap. 15 En del av bildet i dette kraftige oppsvinget var at danskene i juni 1992 stemte nei til Maastrichttraktaten. Selv om tema var forskjellig, bidro dette trolig inn i den norske opinionen mot EØS. Til tross for det kraftige oppsvinget i meningsmålingene var dessuten Nei til EUs kampanje for folkeavstemning langt unna målet: det ble erklært at man skulle samle inn 2 millioner underskrifter. Det ble 175 000 som signerte. Bredden i nei-alliansen Partipolitisk var bredden i Nei til EUs allianse mot EU-medlemskap langt bredere enn dagens allianser mot EØS, med både KrF og Venstre på laget. Blant ungdomspartiene var alle unntatt Unge Høyre og FpU på nei-siden. Vesentlig var også en organisert neiside i Arbeiderpartiet med Sosialdemokrater mot EU (og AUF). Gjennomslaget i fagbevegelsen kom tydelig til uttrykk ved at LO-kongressen sa nei. LO ble ingen kampanjeorganisasjon mot EU, men vedtaket hindret at LO drev jakampanje og ga tyngde til de i fagbevegelsen som arbeidet mot EU-medlemskap. Hele den demokratiske miljøbevegelsen plasserte seg på nei-siden. Viktig var også et stort engasjement mot EU fra kulturpersonligheter, til dels initiert av Nei til EU. I tillegg bidro en rekke ad hoc-grupper, alt fra Borgerlige mot EU og Tollere mot EU til Blondiner mot EU. Over 60 millioner i 1994 Nei til EUs totalbudsjett for 1994 var drøyt 60 millioner, 42 millioner av dette et eget budsjett knyttet til tiltakene i kampanjeplanen. I 1991 var til sammenligning omsetningen 4,1 millioner. 60 millioner tilsvarer 87,6 millioner 2014-kroner. Sentrale bidragsytere var landbrukets organisasjoner, råfisklaget, fagforeninger og enkelte bedrifter. Nei til EU hadde i 1991 ca 70 000 medlemmer, i 1994 145 000. Ved kampanjestart i juni 1994 hadde organisasjonen 460 lokallag, ca 55 personer lønnet sentralt og de fleste fylkeslag egne ansatte på hel- eller deltid. 8. Hva skal det spørres om i en folkeavstemning om EØS? Som omtalt ovenfor er det Stortinget som fastsetter spørsmålet i en folkeavstemning. Som også omtalt ovenfor viser meningsmålingene at spørsmålsformuleringen har stor betydning for oppslutningen eller mangel på oppslutning om EØS-avtalen. Ut fra meningsmålingene vil den mest gunstige spørsmålsstillingen trolig være slik: «Foretrekker du (A) EØS-avtalen eller (B) en handelsavtale med EU?» Den mest sannsynlige spørsmålsstillingen vil imidlertid være et ja- eller neispørsmål, for eksempel: «Bør Norge si opp EØS-avtalen?» 15 Senterpressens Osloredaksjon 15.10.92

Folkeavstemning om EØS-avtalen 10 En annen variant er: «Bør Norge starte forhandlinger med EU om en ny handelsavtale?» Det kan også tenkes en spørsmålsstilling med tre alternativer: «Foretrekker du (A) EØS-avtalen, (B) en handelsavtale med EU eller (C) et EU-medlemskap?» I og med at spørsmålsstillingen i seg selv er så viktig, vil maktforhold helt klart spille inn for hva som blir valgt, om vi kommer dit at stortingsflertallet går inn for en avstemming. Med dagens regjering er faren stor for at det kan bli et avstemmingsgrunnlag i vår disfavør. I verste fall kan spørsmålsstillingen åpne for medlemskap som alternativ. Dette peker frem mot stortingsvalget 2017 som et (første) veiskille i forhold til å få dette spørsmålet på dagsorden. En vellykket underskriftskampanje kan legge et press på Stortinget når det gjelder spørsmålsformuleringen. En annen utfordring er at det ikke er utviklet ett, samlende svar på hva som er vårt alternativ til EØS. Frihandelsavtalen av 1973 er i dag utilstrekkelig, men er et fundament. Ved en oppsigelse av EØS-avtalen vil som kjent den opprinnelige frihandelsavtalen tre i kraft, og den gir frihandel med industrivarer. Nei til EU bruker begrepet «en moderne handelsavtale» for å indikere at vi åpner for en oppjustering av 1973-avtalen. I Alternativrapporten pekes det både på Sveits-avtalene som en mulighet, og på en felles avtale mellom EU og EFTA-landene (eventuelt utvidet med andre land) som noen av flere mulige alternativer. Disse problemstillingene må avklares før en starter en underskriftskampanje. Nei til EU må ha et klart budskap og et tydelig alternativ til dagens EØS-avtale. 9. Forhold som er avgjørende for å vinne en folkeavstemning Stabil majoritet i befolkningen Erfaringene fra 1994 tilsier at, gitt sammenlignbare styrkeforhold som den gangen, har ja-siden med næringsliv, media og regjeringsapparat så sterk opinionspreging at neisiden må forvente stor avskalling i innspurten. På den andre siden var situasjonen i 1994 spesiell, ettersom Finland og Sverige nylig hadde stemt ja til medlemskap. Det er også en generell tendens til at folkeavstemninger jevner ut styrkeforhold som kan slå begge veier. En ny medievirkelighet Med Facebook, Twitter, Instagram, nettaviser, betalingstjenester, stort antall TVkanaler osv. har vi både fått en mye raskere og mer sammensatt nyhetsformidling og en allsidig debatt om samfunnsspørsmål. Vi har ikke i samme grad som i 1994 en felles plattform for nyhetsformidling og debatt, noe som skaper en utfordring allerede i dag for en organisasjon som vår. Det må uansett utvikles en klar mediestrategi som grunnlag for en folkeavstemmingskampanje. Allianser med bredt og sterkt nedslagsfelt Bredden i nei-siden var avgjørende i 1994. Nei til EU trenger en strategi for å vinne allianser før en folkeavstemningskampanje om EØS kan settes i gang. Det gjelder i to ledd: Vinne flere for målet om å erstatte EØS med en (moderne) handelsavtale og

Folkeavstemning om EØS-avtalen 11 vinne støtte for kravet om folkeavstemning. Det er ingen automatisk sammenheng mellom de to standpunktene, som tabellen i kapittel 3 viser. Økonomiske ressurser Nei til EU brukte nesten 88 millioner kroner i 1994 (etter dagens kurs). Det gir om ikke annet en pekepinn på behovet. En slik finansering forutsetter en kraftig vekst i medlemstall. Og betydelig større bidrag fra alliansepartnere. Per i dag er det vanskelig å se for seg en tilsvarende betalingsvilje hos landbrukets organisasjoner. Det vil si at finansering av en EØS-kampanje krever at fagbevegelsen yter mye mer, i tillegg til en kraftig vekst i private gaver, innsamlinger etc. Vi er på ingen måte der i dag. Vi har et budsjett på i underkant av 20 millioner, har slanket administrasjonen og har flere fylkeslag som strever økonomisk. Kontroll med spørsmålsstillingen Spørsmålet fastsettes av Stortinget. Nei til EU kan i beste fall bidra til å sette noen premisser for dette. Kamp om spørsmålsstillingen vil dessuten bringe frem handelsavtale som alternativ i den offentlige debatten. Hvordan en underskriftskampanje gjennomføres har stor betydning En underskriftskampanje for folkeavstemning kan både virke mobilserende for vår EØS-motstand og svekke motstanden om kampanjen ikke er vellykket. En slik kampanje bør derfor ikke starte før organisasjonen har en klar strategi for hvordan en underskriftskampanje skal planlegges og gjennomføres. En eller flere særlig følsomme saker som fungerer mobiliserende Erfaring tilsier at det kommer stadig flere EØS-saker som har sterkt konfliktpotensial. Senest forslaget om endringer i den differensierte arbeidsgiveravgiften. Erfaringsmessig er det slik konkret kamp mot enkeltdirektiver som virker mest bevisstgjørende, som i kampen mot vikarbyrådirektivet. En generell EØS-kritikk er mer krevende. I tiden fremover ser vi en rekke saker som vil være konfliktskapende, som håndhevingsdirektivet, omkamp om postdirektivet, omkamp om det nå ugyldige datalagringsdirektivet og om tollvernet, jernbanepakke IV og en rekke andre saker. Det vil være viktig å knytte EØS-spørsmålet til folks konkrete opplevelser av konsekvensene av EU-politikken, slik vi så i vedtaket på landsmøtet i Transportarbeiderforbundet. På den andre siden har ikke kampen mot postdirektivet ført til en generell EØS-kritikk fra Postkom. Motstanden mot jernbanepakke IV har så langt ikke ført til en prinsipiell EØS-kritikk fra Jernbaneforbundets side. Dette er altså motsetningsfylt. Fokus på hvordan Stortinget i dag, i flere saker og i strid med grunnloven, avgir suverenitet til EU kan bidra til å vekke «sovende» EU-motstandere til ny kamp. Det må synliggjøres at det er nettopp EØS-avtalen som gjør at Stortinget avgir suverenitet i strid med grunnloven. Kontroversielle sider ved utviklingen i EU kan også trekkes inn som et bakteppe her, slik som EUs mulige handelsavtale med USA (TTIP). Om avtalen blir noe av kan den få store konsekvenser for Norge gjennom EØS. En eventuell britisk folkeavstemning om EU vil også virke inn i norsk EØS-kontekst, likeledes utviklingen i forholdet EU-Sveits. Videre vil EU-parlamentsvalget i mai 2014 kunne endre maktforhold og skjerpe motsetningene i EU, og kampen mellom de som ønsker mer overnasjonalitet og de som ønsker et redusert EU vil kunne bli intensivert. Den

Folkeavstemning om EØS-avtalen 12 økonomiske og sosiale krisen og EUs videre håndtering av denne vil også kunne få betydning for hva slags debatt vi får i Norge. Dette er spørsmål som norsk nei-side må følge og analysere omhyggelig. Her finnes både potensiale for allianser og støtte til større norsk selvstendighet overfor EU, men samtidig kime til en utvikling som kan gjøre EU mer attraktivt og trygt i en krisesituasjon. Det er verdt å minne om at opinionen på Island snudde fra et klart nei til et ja i løpet av få måneder da finanskrisa slo ut høsten 2008, noe det sosialdemokratiske partiet utnyttet til å få vedtatt en EU-søknad i det islandske Alltinget. En søknad det tok fem år å få avviklet. Vi må altså ta høyde for at ting kan endre seg fort i politikken, og ikke bare i vår favør. Per i dag er det imidlertid et solid nei-forsprang i opinionen på 70 %, og ni års sammenhengende nei-flertall, en viktig forutsetning for at EØS-spørsmålet bør kunne løftes høyt opp på den politiske dagsorden uten at ja-siden skal kunne utnytte dette til egen fordel.