Eierskapskontroll av Vekst Oppdal AS

R 10-2013 Selskapskontroll Vekst Oppdal AS Forvaltningsrevisjon i Os kommune: Eierskapskontroll av Vekst Oppdal AS Formålet med prosjektet er å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser, utøver myndigheten i henhold til bestemmelser i aktuelle lover og forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetning og i tråd med etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse. Kommunehuset 2550 Os i Østerdalen Tlf.OS 62 47 03 30 e-post: post@revisjonfjell.no Org.nr.: NO987727675

INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Selskapskontroll... 3 1.3 Om Vekst Oppdal AS... 4 1.4 Aksjeselskapsformen... 6 1.5 Eierstyring... 7 2 PROBLEMSTILLINGER:... 10 3 PROBLEMSTILLING 1: HAR KOMMUEN ETABLERT EN EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET?... 10 3.1 Fakta... 10 3.2 Revisjons vurdering... 12 4 PROBLEMSTILLING 2: UTØVER GENERALFORSAMLINGEN SIN MYNDIGHET I HENHOLD TIL LOVER OG REGLER?... 12 4.1 Fakta:... 12 4.2 Revisjonens vurdering... 13 5. PROBLEMSTILLING 3: SØRGER STYRET FOR EN FORSVALIG FORVALTNING AV SELSKAPET?... 14 5.1 Fakta:... 14 5.2 Revisjons vurdering... 14 6. PROBLEMSTILLING 4: ER KOMMUNENS REPRESENTASJON I SELSKAPETS ORGANER IVARETATT?... 15 6.1 Fakta:... 15 6.2 Revisjons vurdering... 15 7. PROBLEMSTILLING 5: HVORDAN RAPPORTERES DET FRA VALGTE REPRESENTANTER TIL KOMMUNENS POLITISK ORGANER?... 15 7.1 Fakta:... 15 7.2 Revisjonens vurdering:... 15 8. PROBLEMSTILLING 6: HAR KOMMUNEN ETABLERT ET SYSTEM FOR OPPFØLGING AV SELSKAPET?... 16 8.1 Fakta:... 16 8.2 Revisjonens vurdering:... 16 9. PROBLEMSTILLING 7: HAR KOMMUNEN ETABLERT RUTINER FOR OPPLÆRING I STYREARBEID?... 16 9.1 Fakta:... 16 9.2 Revisjonens vurdering... 17 10. ANDRE FORHOLD... 17 10.1 Fakta:... 17 10.2 Revisjonens vurdering:... 18 11. UTTALELSER FRA EIER OG SELSKAPET... 18 11.1 Eiers uttalelse... 18 11.2 Selskapets uttalelse... 18 11.3 Revisjons kommentarer til uttalelsene... 19-1 -

12. REVISJONENS ANBEFFALINGER... 19 13. SAMMENDRAG... 20 14. KILDER OG VEDLEGG... 21 14.1 Litteratur og kildereferanser:... 21 14.2 Vedlegg:... 21 Oppdal, 8. januar 2014 Svein Magne Evavold Revisjonssjef Norvald Veland Revisor - 2 -

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kontrollutvalgets plan for selskapskontroll for perioden 2012 2015 ble behandlet av kontrollutvalget i møte 12.11.2012 og av kommunestyret i sak 77/2012. Kontrollutvalget vedtok i møte 04.02.2013 å gjennomføre selskapskontroll i form av eierskapskontroll i Vekst Oppdal AS. 1.2 Selskapskontroll I henhold til kommunelovens 77 nr. 5, som omhandler kontrollutvalget, skal kontrollutvalget «påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser i selskaper m.m.». Bestemmelsen om selskapskontroll er utdypet i eget kapitel 6 i forskrift om kontrollutvalg. Her fremgår det i 14 at selskapskontroll deles inn i en obligatorisk del som benevnes eierskapskontroll, og en valgfri del som kan omfatte forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget i Oppdal kommune har vedtatt at det skal gjennomføres eierskapskontroll i Vekst Oppdal AS. Eierskapskontroll er en obligatorisk kontroll som har to hovedfokus: Fører kommunen kontroll med sine eierinteresser? o Har kommunen etablert rutiner for oppfølging og evakuering av sine eierinteresser? o Er rutinene gode nok, og blir de fulgt? Utøves kommunen eierinteresser i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse? Forvaltningsrevisjon er en valgfri kontroll som defineres som «systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger». har fått oppdraget med å gjennomføre eierskapskontroll av Vekst Oppdal AS. Når det gjelder eierskapskontroll, vil det være snakk om tre aktører: 1) Kommunen som eier 2) Den som utøver kommunens eierinteresse 3) Selskapet Vi kan si at kommunen skal ha kontroll med sine interesser. Den som utøver kommunens eierinteresser i selskapet skal gjøre det i samsvar med kommunens vedtak og forutsetninger og selskapslovgivningen. Selskapet skal oppnå virksomhetens mål på en målrettet og kostnadseffektiv måte og etterleve lover og - 3 -

regler som gjelder for selskapet. En eierskapskontroll vil i hovedsak være rettet mot de to førstnevnte, kommunen og den som utøver kommunens eierinteresse. Selv om eierskapskontroll vil omfatte disse to kan det også i en slik sammenheng være hensiktsmessig å trekke inn forhold ved drift av selskapet. 1.3 Om Vekst Oppdal AS Stiftelsen av selskapet er gjort med bakgrunn i kommunestyrevedtak 13.02.1996 med følgende vedtak: «1. Oppdal kommune går inn for å etablere en ASVO-bedrift innenfor den kostnadsrammen som går frem av sak 120/95, dvs. totalt kr. 900.000 i 1996. Dette finansieres slik: - Aksjekapital, kr. 500.000 ved lån i kapitalfondet - Kommunalt investeringstilskudd, kr. 200.000 ved bruk av kr. 100.000 fra næringsfondet og kr. 100.000 fra avdeling Oppvekst - Driftstilskudd 1996, kr. 200.000 ved bruk av kr. 150.000 fra avdeling Oppvekst og kr. 50.000 fra avdeling Helse og Omsorg 2. Årlige driftstilskudd f.o.m 1997 fordeles på avdeling Oppvekst og avdeling Helse og Omsorg i henhold til antall brukere avdelingene har i ASVO-bedriften. Dette innarbeides i handlingsprogrammet. 3. Aksjeselskapet stiftes så snart som mulig på grunnlag av overstående finansiering, samt tilskudd fra Fylkesarbeidskontoret. Ansvar for å utarbeide forslag til stiftelsesprotokoll og utkast til vedtekter, samt innkalle til stiftelsesmøte, delegeres til rådmannen.» Oppdal Arbeidssamvirke AS, senere endret navn til Asvo Oppdal AS og fra 02.03.2004 til Vekst Oppdal AS, ble stiftet den 07.03.1996 der Oppdal kommune tegnet seg med 50 aksjer a kr. 10.000, samlet aksjekapital kr. 500.000. Selskapets formål ved stiftelse i selskapets vedtekter i 3 var : «Selskapets formål er å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. Selskapet skal ikke ha til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte, jfr. aksjelovens 2-2, 2. ledd. Overskuddet skal bli i selskapet og komme de yrkeshemmede til gode». Selskapet er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund den 02.05.1996. Den 04.07.2000 ble det foretatt utvidelse av aksjekapitalen med kr. 500.000 til ny samlet aksjekapital kr. 1.000.000. Denne utvidelsen var knyttet til utbygging nytt bygg kr. 4.300.000 og utstyr vaskeri kr. 1.600.000. Langsiktig lån ble opptatt i Kommunekreditt med simpel kausjon fra Oppdal kommune. I kommunestyret den 12.03.2008 ble det innvilget økning av aksjekapitalen med kr. 5.000.000 til selskapet. Vekst Oppdal AS skulle benytte kapitalen til delvis finansiering av Regionalt kompetansesenter for rehabilitering i nært samarbeid med NAV Sør- Trøndelag. Prosjektet hadde en samlet kostnadsramme på kr. 15.000.000 og ble finansiert som følger: Lån kr. 7.000.000 Økt aksjekapital kr. 5.000.000 Tilskudd fra NAV kr. 1.700.000 Egne midler kr. 1.300.000-4 -

Midlene fra NAV var omstruktureringsmidler. Bakgrunn for etablering av et rehabiliteringssenter i Oppdal var knyttet til NAVreformens tre hovedmål: Flere i arbeid/aktivitet Færre på stønad som forutsetter rask avklaring av arbeidsevne Tilbakeføring til arbeid Denne målsettingen var ytterligere forsterket i Velferdsmeldinga der det heter: 1. Flere brukere med arbeidsevne skal tidligere inn i aktive og arbeidsrettede løp 2. Arbeidsevne og bistandsbehov forutsettes avklart på et tidlig tidspunkt 3. Utvidet adgang til kjøp av avklaringstjenester hos eksterne tilbydere Senteret var planlagt som et tilbygg på totalt 670 m2 i to etasjer og 90 m2 i en etasje. Det var beregnet plass til 20-25 brukere og et stipulert bemanningsbehov for ca. 11-12 årsverk. Kommunestyret gjorde slikt vedtak: «Kommunestyret ser positivt på planene til Vekst Oppdal AS om etablering av Regionalt kompetansesenter for rehabilitering i Oppdal. Den omsøkte aksjeutvidelsen på kr. 5 mill. finansieres ved et rente- og avdragsfritt internt låneopptak i næringsfondet. Kommunestyret har som intensjon å nedbetale lånet med økte kraftinntekter». Selskapet, Vekst Oppdal AS, har hatt flere endringer av formål. Gjeldende vedtekter har følgende formål: «Selskapet har som primæroppgave å tilby brukerne av bedriftens tjenester opplæring og kvalifisering gjennom arbeidstrening, kompetanseutvikling og livsstilsveiledning med sikte på formidling til ordinært arbeidsliv, eller utdanning. Selskapet kan også eie aksjer i andre selskap som er forenelig med bedriftens attføringsarbeid. Selskapet skal ikke ha til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte, jfr. Aksjeloven 2-2, 2. ledd. Overskuddet skal bli i selskapet og komme brukerne av tjenesten til gode». Selskapets virksomhet/art/bransje som er registrert er: «Helse og sosialtjenester, sosiale omsorgstjenester, arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked, sysselsetting/arbeidstrening under helse- og sosialetaten. Arbeidsmarkedsbedrifter». - 5 -

Vekst Oppdal AS sin utvikling siden stiftelsen: Tabell som viser utviklingen av antall på tiltak, antall ansatte og omsetning: År Antall på tiltak Antall ansatte Omsetning finansiert av Staten* 1996 13 2 0,9 mill 1997 13 3 1,7 mill 1998 13 3 1,8 mill 1999 21 5 2,6 mill 2000 24 5 3,8 mill 2001 28 4 5,2 mill 2002 32 4 6,5 mill 2003 30 10 6,6 mill 2004 * 45 10 7,3 mill 2005 42 9 7,2 mill 2006 A 42 12 8,6 mill n 2007 41 13 10,4 mill t 2008 a 56 14 10,4 mill 2009 l 2010 l 69 62 19 17 12,7 mill 14,8 mill 2011 68 17 13,6 mill v 2012 82 17 14,7 mill a r *varierer med antall tildelte tiltaksplasser fra NAV Formålet med etablering av aksjeselskapet Vekst Oppdal AS slik det fremgår av kommunestyrets vedtak og forutsetninger: «Selskapets formål er å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. Selskapet skal ikke ha til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte, jfr. aksjelovens 2-2, 2. ledd. Overskuddet skal bli i selskapet og komme de yrkeshemmede til gode». Oppdal kommune hadde ved stiftelsen av selskapet et avgrenset og tydelig formål med etablering av selskapet hvor avkastning av innskutt kapital i form av utbytte fra overskudd ikke var noe formål. Her sier vedtaket i kommunestyret at overskudd skal bli i selskapet og komme brukerne av tjenestene til gode. Årsregnskapet pr. 31.12.2012 viser at selskapet har en opparbeidet egenkapital på kr. 7.551.544. Samlet egenkapital i selskapet inkludert aksjekapital innbetalt av kommunen er kr. 13.551.544 og utgjør 48,8% egenkapitaldekning. 1.4 Aksjeselskapsformen Et viktig kjennetegn med aksjeselskapsformen er eiernes begrensede økonomiske ansvar. Eierne er ikke ansvarlig for selskapets forpliktelser utover innskutt kapital. Dette innebærer at et AS, i motsetning til en kommune kan gå konkurs. Dette vil innebære at lånevilkårene for et AS vil være dårligere enn for en kommune. - 6 -

Vi presenterer her noen generelle merknader om selskapsstyring som danner bakteppe for eierskapskontrollen. I aksjeselskaper finnes det tre hovedroller: Eier Styre Daglig leder Eierrollen utøves gjennom generalforsamlingen. Eierne/generalforsamlingen velger styret i selskapet. I henhold til aksjelovens bestemmelser er ikke aksjeeierne faktiske eiere av selskapet, som en selvstendig juridisk person, men eier kun verdipapiret aksjen som gir adgang til generalforsamlingen der eierrettighetene kan utøves etter aksjelovens bestemmelser. Det er gjennom å definere formålet for selskapet, gjennom vedtekter og ved å gi føringer gjennom vedtak i generalforsamlingen at eieren kan utøve eierskapet sitt. Eierrollen utøves således primært i generalforsamlingen. Forvaltningen av selskapet hører inn under styret som arbeider selvstendig innenfor aksjeloven og andre relevante lover og forskrifter samt selskapets vedtekter og andre rammer gitt i form av vedtak i generalforsamlingen. Styrets oppgaver vil være å stå for den totale ledelse og utvikling av selskapet, både strategisk og operativt. Innenfor sitt mandat fatter styret beslutninger og har ansvaret for gjennomføring. Styret plikter å etterkomme beslutninger fattet i generalforsamlingen når de er i samsvar med selskapets formål, vedtekter og lov. Generalforsamlingens instruksjonsrett til styret er begrenset til de sakene som kommer opp i generalforsamlingens møte, og som ikke går utover styrets egen kompetanse. Generalforsamlingen kan gi føringer og forventinger om mange forhold, men ikke overstyre styrets kompetanseområder. Verken kommunestyret eller rådmann har instruksjonsmyndighet overfor styret eller daglig leder. Skulle kommunestyret ha merknader til utviklingen av selskapet, må dette tas opp i generalforsamlingen som sak med tilhørende vedtak, alternativt ved å velge nytt styre som i større grad er innstilt på å lede selskapet slik eierne ønsker. Det er et viktig prinsipp i aksjeloven at de tre rollene, eier, styret og daglig leder, ikke blandes sammen. Eierne bør ha klare meninger om hva som er eieroppgaver, eierroller, og hvilke kanaler eieren skal benytte for å påvirke virksomhetens utvikling. Aktivt eierskap betyr ikke detaljstyring, overstyring eller for stor grad av operativ nærhet. En eier skal ha distanse og overblikk som gir generalforsamlingen grunnlag for strategiske føringer. En eier skal ikke gripe inn i selskapets ledelse. Ledelsen tillegger styret i samspill med daglig leder. 1.5 Eierstyring KS Eierforum har utarbeidet 19 anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt eide selskaper og foretak. Noen av anbefalingene vil kunne være kriterier for vurderinger vi kommer til å gjøre i forhold til problemstillingene i bestillingen av denne selskapskontrollen. En av anbefalingen går på at kommunen skal utarbeide eierskapsmelding. Eierskapsmelding defineres her som et overordnet politisk styringsdokument for virksomhet som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre eller en vertskommune eller til et annet interkommunalt organ. Gjennom eierskapsmeldingen kan kommunen gi mer - 7 -

overordnede styringssignaler til selskapene. Eierskapsmeldingen bør reflektere det rettslige ansvarsforhold mellom selskapsform og eier. Et grunnleggende dilemma ved å fristille deler av den kommunale virksomheten gjennom opprettelse av selvstendige selskaper, er hvordan man skal balansere frihet og styring. Sett fra et demokratisk ståsted vil dette være et spørsmål om hvor langt man kan gå i retning av å gi selskapene en fristilt rolle, slik at de kan drive på en forretningsmessig effektiv måte uten at man mister muligheten for overordnet politisk styring og kontroll. Som nevnt ovenfor, når det gjelder aksjeselskaper, har kommunen ingen formell makt i selskapet utenfor generalforsamlingen. Generalforsamlingen velger styret i selskapet og har dermed herredømme over styresammensetningen. Dette er et viktig grunnlag for eiermessig styring og kontroll av selskapet. Andre virkemidler som kommunen i kraft av å være eier kan benytte er først og fremst knyttet til utformingen av vedtektene til selskapet, instrukser samt andre styringsdokumenter som fastsetter rammer og nærmere regler for styret og daglig leders drift av selskapet. I denne sammenheng kan kommunen i kraft av å være eier også legge føringer i forbindelse med utarbeidelse av selskapets strategi, hva som skal være prioriterte mål og hva som skal være indikatorer for suksess. Vi kan si at eierstrategi er de prioriteringer, tiltak og resultatkrav kommunen har overfor det enkelte selskap for å sikre at selskapet ivaretar målsettinger som eieren har satt. Sammendrag av noen av KS anbefalinger om eierskap og selskapsledelse og kontroll av kommunalt eide selskaper og foretak: Anbefaling 1: Obligatorisk opplæring og informasjon til folkevalgte Kommuner bør som en del av folkevalgtopplæringen gjennomføre obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminar for samtlige folkevalgte i de ulike aspektene knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. Anbefaling 2: Utarbeidelse av eierskapsmeldinger Kommuner skal foreta en politisk gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale organer gjennom utarbeidelse av en eierskapsmelding, jfr. beskrivelse over. Anbefaling 3: Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi Selskapets virksomhet skal tydeliggjøres i vedtektene/selskapsavtalen. Innenfor rammen av vedtektene/selskapsavtalen bør selskapet ha klare mål og strategier for sin virksomhet. Eierne skal ha et bevisst forhold til en eventuell forventet avkastning, jf. det som er skrevet om dette over. Anbefaling 5: Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet Selskaper som operer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryss-subsidiering. Anbefaling 6: Tilsyn og kontroll med kommunale foretak og med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper Kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant - 8 -

annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollutvalget er delegert denne funksjonen fra kommunestyret og har derfor en spesielt viktig rolle i eierstyringen. Anbefaling 7: Sammensetning og funksjon til eierorgan For aksjeselskap og interkommunale selskaper anbefales det at kommunestyret oppnevner politisk ledelse som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierutøvelsen skal speile kommunestyrets samlede/flertallsbeslutning. Det er sentralt at det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyre i forkant av generalforsamlingen/representantskapsmøte. Anbefaling 9: Eiers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammer for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig. Det er viktig å være klar over at å påta seg et styreverv i et aksjeselskap er et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar selskapets interesser på best mulig måte sammen med resten av styret og ut fra selskapets formål. Styremedlemmenes kompetanse må ses i lys av selskapets formål og være sammensatt slik at det oppfyller eiers forventninger. Hvis nødvendig kompetanse ikke er til stede i utgangspunktet, skal ansvaret forelegges og det skal gis nødvendig tilbud om opplæring der det er nødvendig. Anbefalingen har en oppstilling av krav til kompetanse og egenskaper hos styremedlemmer. Anbefaling 11: Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene Eier har ansvar for å sikre at styret besitter den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål. Her beskrives videre hvilke rutiner som bør etableres som en del av styrets rammer, fastsetting av instrukser i forhold til ansvar oppgavefordeling, egenvurdering, opplæring etc. Anbefaling 14: Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene I utgangspunktet anbefales det å unngå situasjoner der styrets medlemmer jevnlig blir vurdert i forhold til forvaltningslovens regler om habilitet og derfor kritisk vurderer bruken av ledende politikere i selskapsstyrene. I juni 2009 skjerpet Stortinget inn på reglene for habilitet. Forvaltningslovens 6 fastslår at ingen kommunalt ansatt eller folkevalgt skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem, også der selskapene er fullt ut offentlig eide. Regelverket trådte i kraft 01.11.2011. Det understrekes allikevel at politisk deltakelse i styrene generelt vil være tillatt og at politisk kompetanse i mange virksomheter er viktig i selskapsstyrene. Politikere som har eller har hatt styreverv har også en høyere generell interesse og kunnskap om selskapene og eierstyring og bidrar på denne måten med viktig kompetanse i kommunestyret og deres ansvar. Anbefaling 18: Utarbeidelse av etiske retningslinjer Det anbefales at eier påser at selskapsstyrene utarbeider og jevnlig reviderer etiske retningslinjer for selskapsdriften. Kommunale selskaper forvalter fellesskapets ressurser. Forvaltningen skal skje på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger og rett og galt og handler om - 9 -

legitimitet. Kommunens omdømme vil derfor i økende grad også avhenge av hvordan en forvalter sitt samfunnsansvar gjennom sine bedrifter. Ovenstående vil være kriterier for våre vurderinger av de faktiske forholdene når det gjelder eierskapskontrollen i Vekst Oppdal AS. Vi understreker at dette oppdraget er en eierskapskontroll, noe som innebærer fokus på kommunen og den som utøver kommunens eierinteresser. Søkelys blir ikke rettet mot styret og daglig leders forvaltning av selskapet. 2 PROBLEMSTILLINGER: I henhold til bestillingen fra kontrollutvalget ønskes det at følgende problemstillinger belyses: Har kommunen etablert en eierstrategi for selskapet? Utøver generalforsamlingen sin myndighet i henhold til lover og regler? Sørger styret for en forsvarlig forvaltning av selskapet? Er kommunens representasjon i selskapets organer ivaretatt? Hvordan rapporteres det fra valgte representanter til kommunens politiske organer? Har kommunen etablert et system for oppfølging av selskapet? Har kommunen etablert rutiner for opplæring i styrearbeid? 3 PROBLEMSTILLING 1: HAR KOMMUEN ETABLERT EN EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET? Det kan være nyttig å skille mellom eierskapspolitikk og eierstrategi. Med eierskapspolitikk forstår vi her de overordnede premisser som kommunen legger til grunn for forvaltningen av sine selskaper og eierandeler. Dette innebærer med andre ord hva slags systemer, retningslinjer og rutiner kommunen skal ha for utøvelse av sitt eierskap. Dette kan bl.a. omfatte rutiner for rapportering, premisser for valg av styremedlemmer, premisser for valg av selskapsorganiseringer, premisser for utøvelser av eierskap osv. Dette er med andre ord et rammeverk for eierstyring som det vil være fordel at det er bred politisk tilslutning til. En viktig del av eierskapsmelding vil være å få på plass et slikt rammeverk. Eierskapsstrategiene vil utgjøre de prioriteringer, tiltak og resultatkrav kommunen har overfor det enkelte selskap for å sikre at selskapet ivaretar de målsetninger som eierne har satt. En grunnleggende forutsetning for en strategisk drift av selskapet er en klar og presis eierstrategi hvor eiers forventinger til selskapet formuleres. 3.1 Fakta I eierskapsmeldingen vil det være naturlig å redegjøre for hvilke strategier og forventinger kommen har for sitt eierskap i selskaper. Oppdal kommune har utarbeidet eierskapsmelding, vedtatt i kommunestyret i K-sak 12/24, møte den 11.04.2012. - 10 -

I eierskapsmeldingen fremkommer det at Oppdal kommunes eierskapspolitikk har sine motiv for eierskap, der det skilles på følgende 4 motiv: Finansielt motivert. Selskap der motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet er muligheter for økonomsik utbytte og avgrensing av kommunen sin økonomiske risiko. Formålet er naturlig for selskap som er forretningsmessig orientert, og der bedriftsøkonomisk kriterier for lønnsomhet ligg til grunn for selskapet sitt arbeid. Politisk motivert Selskap der motivet er en samfunnsnyttig og strategisk posisjonering av kommunen/ regionen. Verken økonomi eller hensynet til tjenesteproduksjon er en viktig begrunnelse for slikt eierskap. Effektivisering av tjenesteproduksjon Selskap som i hovedsak er motivert og grunngitt med forventning om mer effektiv tjenesteproduksjon og bedre forvaltning. Samfunnsøkonomisk motivert Selskap som er motivert i at kommunen gjennom slike selskap vil oppnå totalt sett mer samfunnsøkonomiske gunstige resultat. Offentlig engasjement og styring i oppgaveløsningen vil være en sentral begrunnelse for slikt eierskap. I kommunestyrevedtaket den 11.04.2012 der eierskapsmeldingen ble behandlet, er det i vedtaket lagt inn følgende formulering pkt 3: Oppdal kommune skal ha et langsiktig og ansvarlig perspektiv på sitt eierskap i ulike selskap. Målet med eierskapet skal være tydelig, og gå frem av selskapsavtalen/vedtektene. Samfunnsansvar, åpenhet, likestilling og etikk må vurderes. Ved stiftelsen av selskapet, navn ved stiftelse Oppdal Arbeidssamvirke AS, var formålet med selskapet inntatt i vedtektene: Selskapets formål er å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. Selskapet skal ikke ha til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte, jf. Aksjelovens 2-2, 2. ledd. Overskuddet skal bli i selskapet og komme de yrkeshemmede til gode. Selskapet formål er senere blitt endret, nå Vekst Oppdal AS og har følgende formål: Selskapets har som primæroppgave å tilby brukerne av bedriften tjenester opplæring og kvalifisering gjennom arbeidstrening, kompetanseutvikling og livsstilsveiledning med sikte på formidling til ordinært arbeidsliv, eller utdanning. Selskapet kan også eie aksjer i andre selskap som er forenelig med bedriftens attføringsarbeid. Selskapet skal ikke ha til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte, jfr. Aksjeloven 2-2, 2. ledd. Overskuddet skal bli i selskapet og komme brukerne til gode. Oppdal kommune har i sin eierskapsmelding bl.a. følgende omtale av Vekst Oppdal AS Vurdering: Vekst Oppdal AS skal være en viktig samfunnsaktør innen rehabilitering og attføring til arbeidslivet. Vekst skal være totalleverandør av slike tjenester i samarbeid med Oppdal kommune, NAV, Oppdal Distriktsmedisinske senter, videregående skoler, næringslivet, andre kommuner og andre aktuelle samarbeidspartner. - 11 -

Vekst Oppdal skal gi tilbud om varige og varierte arbeidsplasser for de som er på tiltak eller har varige ytelser fra NAV, og dermed bidra til positiv verdiskaping i samfunnet for disse gruppene. Eierstrategi: Vekst Oppdal AS skal drive med det formål å gi brukerne av tjenestene en meningsfull sysselsetting og en raskest mulig tilbakeføring til det ordinære arbeidsliv. Overskudd skal bli i selskapet og komme brukerne av tjenestene til gode. Generelle retningslinjer: Ledelsen og de ansatte ved Vekst Oppdal AS har som hovedoppgave å gi opplæring, veiledning og oppfølging av brukerne av tjenestene i tråd med eierstrategien for selskapet. Vekst Oppdal AS har i tillegg utarbeidet en rullerende strategi, siste for perioden 2013-2016. Oppdal kommune sin eierrepresentant er ordfører og som møter for eier i generalforsamling. I forkant for hver generalforsamling avholdes det eiermøte der selskapets strategi blir diskutert og der eier gir føringer om hovedmål Vekst Oppdal AS bør arbeide mot. 3.2 Revisjons vurdering Oppdal kommune har etablert en eierstrategi gjennom godkjent eierskapsmelding der formål med Vekst Oppdal AS, der kommunen som eier alle aksjer, er klart formulert. Ved etablering av selskapet behandlet i kommunestyret 13.02.1996, var formålet å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. I kommunestyret den 12.03.2008 ble kapitalutvidelse med kr. 5.000.000 til ny samlet aksjekapital kr. 6.000.000 behandlet. I saksutredningen til kommunestyret er formålet med selskapet definert i 3 hovedmål: Flere i arbeid/aktivitet Færre på stønad som forutsetter rask avklaring av arbeidsevne og Tilbakeføring til arbeid Revisjons vurdering av målsetting og grunnlag for etableringen av selskapet og senere kapitalutvidelser er at kommunestyrets sine målsettinger på en god måte er oppnådd gjennom driften av selskapet siden etableringen. 4 PROBLEMSTILLING 2: UTØVER GENERALFORSAMLINGEN SIN MYNDIGHET I HENHOLD TIL LOVER OG REGLER? 4.1 Fakta: Aksjelovens bestemmelser når det gjelder generalforsamlingens oppgaver og myndighet: Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet, jfr. lovens 5-1. Generalforsamlingen skal etter lovens 5-5 behandle og godkjenne/vedta årsregnskap, årsberetning og utbytte, og ellers andre saker i henhold til loven eller vedtektene. Ordfører utgjør selskapets generalforsamling etter vedtak i kommunestyret. - 12 -

Møteprotokoller viser at ordinære generalforsamlinger har vært avholdt i henhold til aksjeloven, der årsregnskap, årsberetning, fastsettelse av balanse, disponering av overskudd/dekning av underskudd, fastsettelse av godtgjøring til styre og revisor samt valg av styre er behandlet. I eierskapsmeldingen for Oppdal kommune under pkt. 6 Tilsyn og kontroll er det inntatt følgende: Råd fra KS: Det anbefales at kommunestyret fastsetter regler for hvilke eierstyringsdokumenter som skal sendes til kontrollutvalget som grunnlag for selskapsog forvaltningskontroll, og at kontrollutvalget er til stede ved selskapets generalforsamlinger. Vedtatt i pkt. 6 i eierskapsmeldingen Tilsyn og kontroll Kontrollutvalget skal utarbeide en årlig plan for gjennomføring av selskapskontroll. Ved kontrollgjennomføring skal eierskapsmelding være det mest sentral eierstyringsdokumentet. Kontrollutvalget vurderer selv om det er behov for å være til stede under generalforsamlingen. 4.2 Revisjonens vurdering Det ligger betydelige utfordringer i forhold til å etterleve aksjelovens bestemmer, det er et komplekst lovverk som krever stor kompetanse. Det vil ofte være slik at generalforsamlingen er prisgitt styret og daglig leders saksforberedelser. Men dette fritar ikke generalforsamlingens ansvar for at styret og daglig leder besitter nødvendig kompetanse. Med bakgrunn i møteprotokoller synes formaliteter rundt avvikling av generalforsamling å være tilfredsstillende. Ordfører som generalforsamling: Det kan knyttes noen spørsmål til at ordfører utgjør generalforsamling i selskapet. Kommunen som aksjeeier er dermed representert med en person. I styret i Vekst Oppdal AS er det 2 styrerepresentanter som er valgt av kommunestyret. Utover valg av styrerepresentanter kan vi ikke se at det er gitt ytterligere informasjon om selskapet eller nærmere opplysninger om regnskap. Unntatt herfra har vært ved kapitalutvidelse. I forhold til kravene i eierskapsmeldingen som er vedtatt av kommunestyret, er kommunenes oppfølging som eier av Vekst Oppdal AS fulgt. Generalforsamlingen representert ved ordfører utøver sin myndighet i henhold til lover og regler og de føringer som er gitt av kommunestyret gjennom eierskapsmeldingen. Kontrollutvalget utarbeider en årlig plan for gjennomføring av selskapskontroll og foretar prioriteringer av hvilke selskap det skal foretas selskapskontroll eller eierskapskontroll på. Planen blir oversendt til kommunestyret som kan gjøre endringer av prioriteringer. Kontrollutvalget har ikke deltatt i noen generalforsamling i Vekst Oppdal AS så langt revisjon har kunnet se tilbake. - 13 -

5. PROBLEMSTILLING 3: SØRGER STYRET FOR EN FORSVALIG FORVALTNING AV SELSKAPET? 5.1 Fakta: Aksjeloven har klare bestemmelser til forvaltning av selskap i kapitel II: 6-12 i aksjeloven Forvaltningen av selskapet: 1. Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. 2. Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. 3. Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. 4. Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene. Videre følger det av 6 13 Styrets tilsynsansvar 1. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig 2. Styret skal fastsette instruks for den daglige ledelse Eierskapsmeldingen for Oppdal kommune har ingen føringer om hvordan styret skal foreta forsvarlig forvaltning av selskapet og eier kan heller ikke gi slike føringer som vil kunne stride mot aksjeloven. KS anbefaling nr 3: Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammene for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig. 5.2 Revisjons vurdering Vår gjennomgang av styreprotokoller viser at styret har behandlet de sakene som kreves og at formaliteter rundt avvikling av styremøtene er ivaretatt. Etter vår vurdering er valgt styre sammensatt som et kollegium med bred og allsidig kompetanse. Det er utarbeidet en egen styreinstruks for selskapet. Styret har fått utarbeidet instruks for daglig leder, ansettelsesavtale med daglig leder og stillebeskrivelser for avdelingsledere. Videre har styret utarbeidet strategi for selskapet for 2013-2016 som også har blitt forelagt og diskutert med eier v/ordfører samt utarbeidet og vedtatt etiske retningslinjer for selskapet. Styret består av 4 medlemmer valgt av kommunestyret, der 2 av disse har politisk tilhørighet. I tillegg møter daglig leder i styremøtene. Etter vår vurdering har selskapets styre en god sammensetning med høy kompetanse der selskapets forvaltning blir godt ivaretatt. - 14 -

6. PROBLEMSTILLING 4: ER KOMMUNENS REPRESENTASJON I SELSKAPETS ORGANER IVARETATT? 6.1 Fakta: Ordfører er generalforsamling i selskapet. Styret velges av kommunestyret og dette er fulgt opp av ordføreren i generalforsamlingen. Det har blitt valgt 2 representanter fra det politiske. Kontrollutvalget er gjennom eierskapsmeldingen tillagt ansvaret for tilsyn og kontroll av forvaltningen av selskapet og eierskapsmeldingen skal være det mest sentrale. Kommunens kontrollutvalg skal iflg. kommuneloven 80, 3. ledd varsles om og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling. Innkalling til generalforsamling er blitt sendt til kontrollutvalgets sekretariat, men kontrollutvalget har ikke så langt uttrykt ønske om å være tilsted på generalforsamlingene. 6.2 Revisjons vurdering Kommunens representasjon i selskapets organer er ivaretatt. 7. PROBLEMSTILLING 5: HVORDAN RAPPORTERES DET FRA VALGTE REPRESENTANTER TIL KOMMUNENS POLITISK ORGANER? 7.1 Fakta: Vi har stilt følgende spørsmål til eier representert ved ordfører som representerer kommunen i generalforsamling: Er det utarbeidet rutiner for rapportering til eier? Ordfører svarer følgende: «Ingen rutiner utover ordinær generalforsamling og ordførerens årlig møte med styret hvor tema er eiers forventninger til bedrifter, jfr. svar fra DL». Spørsmål til styreleder og daglig leder i Vekst Oppdal AS var, og som ordfører henviser til i sitt svar: Er det utarbeidet rutiner for rapportering til eier av virksomheten? Hvordan rapporteres det fra valgte representanter til kommunens politisk organer? Svar fra daglig leder: «Rapportering til eier foregår gjennom generalforsamling hvor årsberetning og regnskap blir gjennomgått. Videre møter eier i styremøte en gang i året hvor tema er eiers forventninger til bedriften. I dette møte blir det også informert om drift og strategi. 7.2 Revisjonens vurdering: Kommunenes politiske organer ved ordfører blir orientert både i generalforsamling og i et styremøte en gang årlig. Politiske valgte representanter i styret har så langt vi kan se ingen rapportering tilbake. Kommunestyret får referat fra generalforsamling, årsregnskap og rapportering i en kort oppsummering ved valg av representanter til styret og ved behandling av - 15 -

eierskapsmelding. Revisjonen oppfatter det slik at kommunestyret mener dette er tilstrekkelig da det ikke stilles spørsmål til eierrepresentanter i styret eller til ordfører som generalforsamling utover nevnte orientering. 8. PROBLEMSTILLING 6: HAR KOMMUNEN ETABLERT ET SYSTEM FOR OPPFØLGING AV SELSKAPET? 8.1 Fakta: Et system for oppfølging av selskapet vil kunne inneholde et arkivsystem der sentrale dokumenter som omfatter selskapets vedtekter, aksjonæravtaler, budsjetter, regnskaper, protokoller fra styret og generalforsamling, vesentlige forhold og ellers kommunikasjon mellom kommunen og selskapet samles. Ordfører har eget arkiv for alle informasjon mottatt fra selskapet. I tillegg blir regnskaper og referat fra generalforsamlinger gitt som orientering til kommunestyret. Dokumenter blir i tillegg elektronisk arkivert i kommunens Ephorte og journalført. Ordfører henviser i svar til oss til årlig møte, nærmere omtalt foran pkt. 7.1 8.2 Revisjonens vurdering: Ordfører fungerer som generalforsamling i selskapet og etter revisjonen sin vurderinger får han god oppfølging og orientering av selskapet. Kommunestyret blir orientert gjennom referatsaker fortløpende. 9. PROBLEMSTILLING 7: HAR KOMMUNEN ETABLERT RUTINER FOR OPPLÆRING I STYREARBEID? 9.1 Fakta: I KS anbefaling nr. 9, Eiers krav til styrer i kommunal sektor heter det bl.a.: «Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammer for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig». Styreverv i et aksjeselskap er personlige verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar selskapets interesser best mulig sammen med resten av styret og ut fra selskapets formål. Å informere om og gjennomføre opplæring av hva det innebærer av ansvar og kompetanse å sitte i styret i et aksjeselskap, vil være eiers oppgave. Det er kommunens ansvar å sikre at styremedlemmene har den nødvendige kompetansen. KS anbefaling lister opp følgende krav til kompetanse: Kunnskap om aksjeloven, forskrifter og avtaler som har betydning for selskapets drift Kunnskap om selskapets formål, vedtekter, organisasjon og historie - 16 -

Kompetanse om private og kommunale regnskapsprinsipper, evne til å lese økonomiske utviklingstrekk og foreta nødvendige grep når nødvendig Kompetanse på offentlig forvaltning og de politiske og samfunnsmessige utfordringer til enhver tid Spesialistkompetanse og erfaring på et eller flere områder som for eksempel juss, økonomi, markedsføring, forvaltning, kommunalkunnskap, teknikk, HMS, ledelse, organisasjon. Ha kunnskap om trender og utviklingstrekk innenfor bransjen Ha kunnskap om konkurrerende virksomheter. Ellers lister anbefalingen opp en rekke krav til personlige egenskaper. På vårt spørsmål om det er etablert obligatorisk opplæring av og informasjon om eierstyring for folkevalgte eierrepresentanter, svarer ordfører: «Nei, ikke utover det KS sender til folkevalgte». Når nytt kommunestyre blir etablert, gjennomgår alle en generell opplæring der også representasjon i kommunale selskaper blir gjennomgått etter KS sitt opplegg/ kursopplegg for kommunestyrerepresentanter. 9.2 Revisjonens vurdering Med bakgrunn i KS anbefalinger om krav til kompetanse for styremedlemmer, mener vi at det bør etableres rutiner i kommunen som sikrer at kommunens medlemmer i fristilte selskaper får nødvendig opplæring til å kunne ivareta kommunens interesser på en god måte. Når det gjelder Vekst Oppdal AS, er vårt generelle inntrykk at selskapet har et velfungerende styre med allsidig praksis og styrets arbeid blir årlig evaluert. 10. ANDRE FORHOLD 10.1 Fakta: Vekst Oppdal AS har siden etablering i 1996 hatt en svært positiv utvikling. I selskapets første driftsår var det 13 personer som var på tiltak finansiert av NAV og 2 ansatte. I 2012 har det vært 82 personer på tiltak og 17 ansatte. I tillegg til personer på tiltak er Vekst Oppdal AS en betydelig arbeidsgiver lokalisert i Oppdal. Nøkkeltall fra regnskap siste 8 år: (alle tall i hele 1000) Tekst/årstall 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Omsetning 14653 13591 14781 12741 10433 10407 8625 7216 Årsresultat -646 1030 1587 797 623 1095 422 419 Sum eiendeler bokført 27764 29185 19021 18564 17756 10935 9867 9626 Sum egenkapital 13552 14198 13087 11410 10582 4912 3816 3352 Egenkapital i % 48,8% 48,6% 68,8% 61,5% 59,6% 44,9% 38,7% 34,8% - 17 -

I etiske retningslinjer for Vekst Oppdal AS er blant annet følgende sentrale prinsipp nedfelt: Respekt - Toleranse - Åpenhet - Direkte tale I de etiske retningslinjene er følgende mål inntatt: Selskapets formål er å drive attføringsvirksomhet gjennom avklaring, kartlegging og opplæring/veiledning for brukere av bedriftens tiltak, samt tilrettelegge for varierte arbeidsoppgaver. Selskapet skal drives etter sunne bedriftsøkonomisk prinsipper med sikte på et best mulig økonomisk resultat, under hensyntagen til gjeldende tilskuddsordninger fra NAV. Selskapets overskudd skal bli i bedriften og disponeres til formål som styrker den fremtidige drift. Selskapets drifts skal for en betydelig del være servicerelatert. 10.2 Revisjonens vurdering: Bortsett fra siste regnskapsår, 2012 har Vekst Oppdal AS drevet med overskudd. Dette viser at bedriften har hatt en god økonomisk styring, vel fungerende styre og ledelse. Selskapets etiske retningslinjer gir klare mål og retninger for hvordan de ansatte skal jobbe. Vekst Oppdal AS sin virksomhet har etter hvert blitt mangfoldig. Selskapet har kompetanse og ressurser til å kunne utføre flere oppgaver i Oppdal, både for eier Oppdal kommune og lokalsamfunnet for øvrige. Som eier kan kommunen vurdere å tilføre flere oppdrag til Vekst Oppdal AS da dette skaper aktivitet for brukere som ellers i stor grad vil gå ledig uten å være sysselsatt med arbeidsoppgaver i hverdagen. Disse vil fort kunne bli gående uvirksomme som igjen ville kunne skape andre samfunnsmessige problem i lokalsamfunnet. 11. UTTALELSER FRA EIER OG SELSKAPET 11.1 Eiers uttalelse Ordfører, som representerer eier, har gått igjennom rapporten og økonomisjef uttaler på vegne av ordfører/eier i brev datert 03.01.2014 blant annet: Rapporten peker på svært sentrale tema for oppfølging av våre eierinteresser, og er derfor et nyttig dokument for oss. Vi har ikke funnet noen feil i faktagrunnlaget, og synes rapportens vurderinger er relevante og dekkende. 11.2 Selskapets uttalelse Selskapet ved styrets leder og daglig leder har i brev datert 02.01.2014 gitt uttalelse til den foreløpige rapporten. Selskapet ved styrets leder og daglig leder uttaler blant annet: Selskapets inntrykk er at rapporten bekrefter at selskapet har gode rutiner på plass, og god dialog med sin eier - 18 -

Revisor viser til at kommunen som eier kan vurdere å tilføre flere oppdrag til Vekst Oppdal AS da dette skaper aktivitet for brukere som ellers i stor grad vil gå ledig uten å være sysselsatt med arbeidsoppgaver i hverdagen Selskapet peker på utfordringer framover i forhold til at det på deres arena for arbeidstrening skjer en dreining og at ansvaret i større grad flyttes over på kommunene fra NAV. Samfunnsmessig vet en at det ligger en stor økonomisk gevinst hvis en klarer å få en ungdom tilbake i arbeid. Beregninger viser en samfunnsmessig besparelse på 10 millioner kroner for hver ungdom som en får tilbake til arbeid For Vekst Oppdal er det derfor svært viktig at eier utnytter det potensiale og ressurser som ligger i bedriften og bruker denne for å løse flere kommunale oppgaver. Selskapet viser til flere aktuelle samarbeidsområder med eier Oppdal kommune 11.3 Revisjons kommentarer til uttalelsene Vi mener at uttalelsene gir utfyllende informasjon til vår rapport. Våre fakta og vurderinger innen de forskjellige problemstillinger i rapporten bekreftes i stor grad å være relevante. Uttalelsene underbygger våre vurderinger og medfører at vi ikke ser behov for å gjøre endringer eller tilpasninger i rapporten Uttalelsen fra selskapet gir imidlertid grunnlag for at eier og selskapet bør foreta en nærmere analyse og vurdering av flere aktuelle samarbeidsområder. 12. REVISJONENS ANBEFFALINGER Oppdal kommune etablerte Oppdal Arbeidssamvirke AS som senere endret navn til Asvo Oppdal AS og nå Vekst Oppdal AS, etter vedtak i kommunestyret 13.02.1996. Utviklingen i selskapet har vært god og selskapet har etter vår vurdering oppfylt formålet og grunnlaget som kommunen hadde ved etableringen av selskapet. Vår vurdering etter gjennomgang av dokumenter mottatt fra selskapet og samtaler med eier ved ordfører samt daglig leder i selskapet, er at det er etablert gode rutiner for utøvelse av kommunens eierinteresser i selskapet og rapportering i forhold til dette. Med bakgrunn i våre funn og vurderinger vil vi anbefale at: Oppdal kommune bør etablere et aktivt samarbeid med Vekst Oppdal AS for å kunne gjøre nytte av selskapets potensiale til å utføre tjenester for kommunen samtidig som selskapets drift styrkes. Selskapet bør inviteres til kommunestyret for å gi en presentasjon av selskapet og dets virksomhet. Oppdal kommune bør etablere rutiner som sikrer at kommunens medlemmer i fristilte selskaper får nødvendig opplæring. - 19 -

13. SAMMENDRAG Med bakgrunn i bestemmelser i kommunelovens 77 nr. 5 og kapitel 6 i forskrift om kontrollutvalg, har vi i innledningen til rapporten redegjort for hva selskapskontroll og spesielt eierskapskontroll innebærer. Hovedspørsmålet i en eierskapskontroll er om kommunen fører kontroll med sine eierinteresser i fristilte selskaper, om det er etablert gode nok rutiner for oppfølging og evaluering. Bakgrunn for etableringen av Vekst Oppdal AS gjennomgås og vi utleder med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak hvilke hensikter kommunen hadde med å etablere selskapet. Videre redegjøres det for kjennetegn ved aksjeselskapsformen og forholdet mellom eier og selskapet. Vi sier noe om hva som ligger i begrepene eierstyring og eierstrategi. Som utgangpunkt for våre vurdering legger vi til grunn KS Eierforum sine anbefalinger om eierstyring og kontroll av kommunalt eide selskaper og foretak. Kontrollutvalget i Oppdal kommune ønsker at følgende problemstillinger blir belyst gjennom undersøkelsen: Har kommunen etablert en eierstrategi for selskapet? Utøver generalforsamlingen sin myndighet i henhold til lover og regler? Sørger styret for en forsvarlig forvaltning av selskapet? Er kommunens representasjon i selskapets organer ivaretatt? Hvordan rapporteres det fra valgte representanter til kommunens politiske organer? Har kommunen etablert et system for oppfølging av selskapet? Har kommunen etablert rutiner for opplæring i styrearbeid? Problemstilling 1: Har kommunen etablert en eierstrategi for selskapet? Vi konkluderer med at Oppdal kommune har etablert en eierstrategi for selskapet gjennom eierskapsmelding der formålet med Vekst Oppdal AS er klart formulert. Vår vurdering av målsetting og grunnlag for etableringen av selskapet og senere kapitalutvidelser er at kommunestyrets sine målsettinger på en god måte er oppnådd gjennom driften av selskapet siden etableringen. Problemstilling 2: Utøver generalforsamlingen sin myndighet i henhold til lover og regler? I forhold til kravene i eierskapsmeldingen som er vedtatt av kommunestyret, er kommunens oppfølging som eier av Vekst Oppdal AS fulgt. Generalforsamlingen representert ved ordfører utøver sin myndighet i henhold til lover og regler og de føringer som er gitt av kommunestyret gjennom eierskapsmeldingen. Problemstilling 3: Sørger styret for en forsvarlig forvaltning av selskapet? Vår gjennomgang av styreprotokoller viser at styret har behandlet de sakene som kreves og at formaliteter rundt avvikling av styremøtene er ivaretatt. Vår vurdering er at selskapets styre har en god sammensetning med høy kompetanse der selskapets forvaltning blir godt ivaretatt. - 20 -

Problemstilling 4: Er kommunens representasjon i selskapets organer ivaretatt? Ordfører er generalforsamling i selskapet. Styret velges av kommunestyret og dette er fulgt opp av ordføreren i generalforsamlingen. Det velges 2 representanter til styret fra det politiske. Vi konkluderer med at kommunens representasjon i selskapets organer er ivaretatt. Problemstilling 5: Hvordan rapporteres de fra valgte representanter til kommunens politiske organer? Kommunens politiske organer ved ordfører blir orientert både i generalforsamling og i et styremøte en gang årlig. Politiske valgte representanter i styret har så langt vi kan se ingen rapportering tilbake. Kommunestyret får referat fra generalforsamling, årsregnskap og rapportering i en kort oppsummering ved valg av representanter til styret og ved behandling av eierskapsmelding. Revisjonen oppfatter det slik at kommunestyret mener dette er tilstrekkelig da det ikke stilles spørsmål til eierrepresentanter i styret eller til ordfører som generalforsamling utover nevnte orientering. Problemstilling 6: Har kommunen etablert et system for oppfølging av selskapet? Vår vurdering er at ordfører som generalforsamling i selskapet får god oppfølging og orientering av selskapet samt at kommunestyret blir orientert gjennom referatsaker fortløpende. Problemstilling 7: Har kommunen etablert rutiner for opplæring i styrearbeid? Med bakgrunn i KS Eierforum sine anbefalinger om krav til kompetanse for styremedlemmer, mener vi at det bør etableres rutiner i kommunen som sikrer at kommunens medlemmer i fristilte selskaper får nødvendig opplæring til å kunne ivareta kommunens interesser på en god måte. Når det gjelder Vekst Oppdal, er vårt generelle inntrykk at selskapet har et velfungerende styre med allsidig praksis der styrets arbeid blir årlig evaluert. 14. KILDER OG VEDLEGG 14.1 Litteratur og kildereferanser: Lov av 13.06.1997 nr. 44 Lov om aksjeselskap KS Eierforum Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Eierskapsmelding Oppdal kommune, vedtatt i kommunestyre K-sak 12/24 1.04.2012 Vekst Oppdal AS Vedtekter, årsregnskap, protokoller generalforsamling og Styrereferat, notat strategi, etiske retningslinjer og diverse instrukser 14.2 Vedlegg: Uttalelse fra økonomisjef på vegne av ordfører i brev av 03.01.2014 Uttalelse fra selskapet i brev av 02.01.2014-21 -

Selskapets kommentar til rapporten om eierskapskontroll av Vekst Oppdal AS Selskapets inntrykk er at rapporten bekrefter at selskapet har gode rutiner på plass, og god dialog med sin eier. Rapporten viser også at selskapet har tilpasset seg markedet til både å være en bedrift som skulle skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede, og til å bli en bedrift med fokus på å få personer som har falt ut av et arbeidsforhold, eller er i ferd med å falle ut tilbake til arbeid. Dette gjenspeiler seg også gjennom endring av formålsparagraf for virksomheten. Selskapet er avhengig av en forretningsmessig drift som betyr at så mye som inntil 50 % av omsetningen hentes inn på salg av varer og tjenester utenom salg av attføringstjenester til NAV. Størstedelen av denne omsetningen hentes inn på salg av varer og tjenester til det ordinære marked. Det vil alltid være en utfordring og en balansegang at en prøver å unngå at en går inn på tjenesteområder som konkurrerer direkte med etablerte bedrifter. Selskapet er opptatt av å ha en god dialog med eier. Gjennom Oppdal Distriktsmedisinske Senter KF har selskapet arbeidet for å få til en samlokalisering av helsetjenester. Formålet med en slik samlokalisering har vært å få et styrket fagmiljø, da vi erfarer at i det daglige arbeidet er det ofte flere helsetjenester som involveres rundt den enkelte bruker. Det er i dag stor fokus på at personer skal raskest mulig tilbake til arbeid etter et sykefravær. I mange tilfeller kreves det tilrettelegging for å få dette til. Vekst Oppdal AS med sin kompetanse på attføring vil være en tett samarbeidspartner med det øvrige helsepersonellet og NAV i dette arbeidet. Revisor viser til at kommunen som eier kan vurdere å tilføre flere oppdrag Vekst Oppdal AS da dette skaper aktivitet for brukere som ellers i stor grad vil gå ledig uten å være sysselsatt med arbeidsoppgaver i hverdagen. Utfordringer framover sammen med eier. Vekst Oppdal AS vil få utfordringer framover i forhold til å opprettholde vår arena for arbeidstrening. Innenfor arbeidsmarkedspolitikken skjer det en dreining mot at det skal benyttes eksterne plasser i ordinære bedrifter og kortere gjennomstrømningstid i tiltakene. Konsekvensen av dette vil være at de som trenger lengre tid på en tiltaksplass eller har behov for en aktivitet, ikke vil få noe tilbud gjennom NAV. Hvis Vekst Oppdal AS skal opprettholde sitt gode tilbud innenfor arbeidstrening vil en være avhengig av at den gruppen som faller utenfor NAV sine prioriteringer, kan få et tilbud om aktivitet/arbeidstrening. Det ser nå ut til at ansvaret for denne gruppen flyttes over på kommunene. Samfunnsmessig vet en at det ligger en stor økonomisk gevinst hvis en klarer å få en ungdom tilbake i arbeid. Beregninger viser en samfunnsmessig besparelse på 10 millioner kroner for hver ungdom som en får tilbake til arbeid. For Vekst Oppdal AS er det derfor svært viktig at eier utnytter det potensiale og ressurser som ligger i bedriften og bruker denne for å løse flere kommunale oppgaver.