Perspektiver på nettutvikling -behovet for nett, marked og fleksibilitet 3. sept 2013 Norsk Energiforening Auke Lont Konsernsjef
VI TRENGER ET STERKERE NETT
/ MWh 160 Fremtiden er usikker, men elektrisk 140 120 Solar 100 80 Wind 60 40 20 Oil US Shale Gas 150 $/bbl 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 Source: EPIA (2011): "Solar Photovoltaics Competing in the Energy Sector", IEA (2010): Projected Costs of Generating Electricity 2010 Edition, NREL (2012) - IEA Wind Task 26: The Past And Future Cost Wind Energy.
Monday Tuesday Wednesday Thursday Friday Saturday Sunday GW /MWh Et kraftmarked i stadig utvikling - "Energiewende" i Tyskland 30 25 20 15 10 5 0 Sol Sol og vind 4.-18.april 2011 Kilde: http://www.transparency.eex.com/de/ 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2009-2011 2005-2008
Norge må ha et robust kraftsystem Mål i Nettmeldingen 2012: Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet Tilrettelegging for næringsutvikling Høy fornybar elektrisitetsproduksjon Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser Tilstrekkelig overføringskapasitet for å unngå langvarige store forskjeller i strømpris mellom regioner 5
Krevende systemdrift i et værutsatt Norge -Anstrengt situasjon vinteren/våren 2011 To tørre år etter hverandre Lavt tilsig Langvarig kulde Utilgjengelighet på kjernekraft Kritisk kraftsituasjon 16. mars 2011 Hydrologisk underskudd ca. 34 TWh Alle ordinære virkemidler er iverksatt Statnett vurderte kraftsituasjonen til anstrengt eller stram i hele landet Høy utnyttelse av importkapasiteten til det nordiske kraftsystemet og til Norge kritisk Enkelte områder var spesielt sårbare for feil i kraftsystemet Redningen: Vårløsningen kom svært tidlig i 2011 10 uker tidligere enn i 2012! Feil på NorNed oppstod "heldigvis" etter vårløsningen Kunne blitt svært kritisk
Systemdriften drevet av ekstremene: varmest-kaldest, våtest-tørrest, og høyest 2009 (januar oktober): det 5. varmeste siden målingene startet rundt 1850 2010: Det kaldeste på ca. 70 år Vinter 2009/10 den tørreste siden 1900 Kun 52 % av normal nedbør (des febr) 2011: Nedbøren var 130 % av normalen for perioden januar-oktober våtest i serien som går tilbake til 1900 Rekorder vinteren 2012/13: Ny produksjonsrekord: 26.167 MWh (16. 1) Ny forbruksrekord: 24.180 MW (24.1)
Svekket frekvenskvalitet og risiko for avbrudd Svekket frekvenskvalitet Antall timer med redusert driftssikkerhet 2011 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Frekvenskvaliteten sier noe om "temperaturen" på systemet Blir utfordret av kabler og ny fornybar Vi jobber for forbedringer på flere fronter
Vi har verktøy for å bedre frekvensen Vellykket test av verktøyet fra des-mai starter igjen 16.sept-nyttår med 100 MW Frekvens i uke 11 (100 MW FRR) Frekvens i uke 12 (350 MW FRR) FRR (LFC) endrer settpunkt på utvalgte generatorer automatisk etter frekvensen
Neste generasjon sentralnett 2012 2030 420 kv 300 kv <300 kv Årlige investeringer: 5-7 mrd. NOK
..., justert utbygging, Avsluttet Sydvestlinken Stegvis tilnærming på Ofoten- Balsfjord Hammerfest:
og balansert utvikling av kabler NO SE Kvilldal Tonstad Feda Kristiansand Peterhead Lindome V. Hastings Nybro Hunterston Hawthorn Pit Tjele DK Esbjerg Stämö NordBalt Blyth Kruseberg IE Rush Slupsk Wierzbleçion Deeside GB Eemshaven Wilster Herrenwyk Bentwisch PL Isle of Grain Maasvlakte NL DE Sellindge Zeebrugge Mandarins BE FR CZ
VI TRENGER BEDRE MARKEDER
Flaskehalser reduseres og fjernes mot 2030 Norden 2012 2020 2030 Neste generasjon sentralnett Nordiske nettinvesteringer Få flaskehalser i Norden Priskonvergens mot en nordisk pris Kontinentet / UK Europeiske nettinvesteringer Bedre marked og bedre utnyttelse Færre flaskehalser Priskonvergens og økt konkurranse 100% 80% 60% 40% 20% 15% Prosent timer med norsk-svensk-finsk pris 35% 70% 15
Kablene bidrar til verdiskapning Fra dagens 1700 MW til 5200 MW i 2020 1000 1400 1700 700 700 1400 Tre nye mellomlandsforbindelser bidrar til en balansert utvikling av kraftsystemet Kablene gir økt forsyningssikkerhet og verdiskaping for Norge, og bidrar til fremtidens klimavennlige energisystem Robust samfunnsøkonomisk lønnsomhet Usikkerhet rundt kablenes deltakelse i kapasitetsmarkeder Uten kablene blir fornybarinvesteringer tyngre å løfte
Kablene gir bedre betalt eksport om sommeren når småkraften produserer Ukepriser i våte og tørre år Snittpris i etterfølgende år m/u kabler Tørre år Våte år Uker Prisøkningen er størst om sommeren i våte år Kablene gir mer stabile kraftpriser fra år til år Reduserer også høye priser i fremtidige "kraftkriser"
Norge som balanseaktør for Europa -Omstilling i Danmark Elektrisitetsforbruk, produksjon og utveksling mellom Norge & Danmark 6. og 7. oktober 2010
Europeisk markedsutvikling bekymrer Utfordrer rammeverket for investeringer
VI TRENGER MER FLEKSIBILITET
Investeringer Mrd NOK Statnetts investeringer 10 Historiske og planlagte investeringer i sentralnettet 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0
Økte systemdriftskostnader -og mer kompleks systemdrift Behov har økt pga. ubalanser og svekket frekvenskvalitet Samtidig tilbyr vi mer handelskapasitet til markedet Tiden fremover: mer av de raske reservene som typisk er dyrest
Høyere, men mer differensiert tariffnivå Alle kundegrupper har nytte av neste generasjon sentralnett Alminnelig forbruk får en økning Produksjon har hatt samme nivå siden 2010, økes gjennom perioden Økt forbruk i petroleumssektoren lite fleksibelt *SFHB Store forbrukere med høy brukstid
Nettet blir mer krevende å drifte: mer uregulert produksjon mer komplisert flyt i nettet Større behov for fleksibilitet og nye systemtjenester Det skal utvikles en ny tariffmodell som skal bidra til økt tilbud av systemtjenester fra industrien Industri har verdifulle egenskaper som blir viktigere: Fremtidens systemdrift krever større fleksibilitet Stabilitet Fleksibilitet Lokalisering Vi forventer at industrikunder med stort og stabilt forbruk vil kunne levere flere tjenester og større volum Dette vil innebære at tariffene for denne gruppen i neste periode, 2014-2018, i snitt vil kunne holdes på nivået fra forrige periode
Oppsummering Et sterkt nett Bedre markeder forutsetninger for økt verdiskapning Økt fleksibilitet er viktig for sikker systemdrift