DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008 HOVEDRAPPORT

Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 HOVEDRAPPORT StatoilHydro Petroleum AS/ Eni Norge AS/ Lundin Norway AS Rapportnr. 29-17 /DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Rev. 2, 29-4-3

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ... 1 2 INNLEDNING... 7 3 MATERIALE OG METODER... 11 3.1 Feltarbeid... 11 3.1.1 Kvalitetssikring... 12 3.2 Biologiske analyser... 12 3.2.1 Makrobentos en introduksjon... 12 3.2.2 Sortering og artsbestemmelse... 13 3.2.3 Statistiske metoder... 14 3.2.4 Kvalitetssikring... 1 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering... 1 3.3.1.1 Oversikt over analyseparameterene... 1 3.3.2 Sedimentkarakterisering... 16 3.3.2.1 Kornstørrelsefordeling... 16 3.3.2.2 Totalt organisk materiale... 18 3.3.3 Kjemiske analyser... 18 3.3.3.1 Hydrokarboner... 18 3.3.3.2 Radioaktivitet... 2 3.3.3.3 Metaller... 21 3.3.3.4 Bestemmelsesgrense... 21 3.3.4 Grenseverdier for signifikant kontaminering... 22 3.3. Kvalitetssikring... 23 3.4 Avvik fra Aktivitetsforskriften... 23 4 RESULTATER... 24 4.1 Regionale stasjoner... 24 4.1.1 Introduksjon... 24 4.1.2 Sedimentkarakterisering... 2 4.1.3 Kjemiske analyser... 26 4.1.4 Grenseverdier for signifikant kontaminering... 3 4.1. Radioaktivitet... 34 4.1.6 Biologiske analyser... 3 4.1.7 Konklusjoner... 41 4.2 Goliat feltutvikling (PL 229, Eni)... 42 4.2.1 Introduksjon... 42 4.2.2 Templat G - Goliat feltutvikling (PL 229 )... 43 4.2.2.1 Introduksjon... 43 DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side ii av vii

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 4.2.2.2 Sedimentkarakterisering... 44 4.2.2.3 Kjemiske analyser... 46 4.2.2.4 Biologiske analyser... 4.2.2. Konklusjon... 3 4.2.3 Templat B og H - Goliat feltutvikling (PL 229 )... 3 4.2.3.1 Introduksjon... 3 4.2.3.2 Sedimentkarakterisering... 4 4.2.4 Kjemiske analyser... 4.2.4.2 Biologiske analyser... 9 4.2.4.3 Konklusjon... 63 4.2. Templat C - Goliat feltutvikling (PL 229 )... 63 4.2..1 Introduksjon... 63 4.2..2 Sedimentkarakterisering... 64 4.2..3 Kjemiske analyser... 66 4.2..4 Biologiske analyser... 69 4.2.. Konklusjon... 72 4.2.6 Templat D og F - Goliat feltutvikling (PL 229 )... 73 4.2.6.1 Introduksjon... 73 4.2.6.2 Sedimentkarakterisering... 73 4.2.6.3 Kjemiske analyser... 7 4.2.6.4 Biologiske analyser... 79 4.2.6. Konklusjon... 82 4.2.7 Templat E - Goliat feltutvikling (PL 229)... 82 4.2.7.1 Introduksjon... 82 4.2.7.2 Sedimentkarakterisering... 83 4.2.7.3 Kjemiske analyser... 84 4.2.7.4 Biologiske analyser... 88 4.2.7. Konklusjon... 92 4.2.8 Goliat feltutbygging samlet vurdering... 92 4.3 Goliat letebrønn (PL 229, Eni)... 97 4.3.1 Introduksjon... 97 4.3.2 Sedimentkarakterisering... 97 4.3.3 Kjemiske analyser... 99 4.3.4 Biologiske analyser... 13 4.3. Konklusjon... 16 4.4 Gamma (PL 21, Eni)... 17 4.4.1 Introduksjon... 17 4.4.2 Sedimentkarakterisering... 18 4.4.3 Kjemiske analyser... 19 4.4.4 Biologiske analyser... 113 4.4. Konklusjon... 116 4. Caurus (PL 228, StatoilHydro)... 117 4..1 Introduksjon... 117 DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side iii av vii

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 4..2 Sedimentkarakterisering... 117 4..3 Kjemiske analyser... 118 4..4 Biologiske analyser... 122 4.. Konklusjon... 126 4.6 Tornerose avgrensningsbrønn (PL 11 C, StatoilHydro)... 126 4.6.1 Introduksjon... 126 4.6.2 Sedimentkarakterisering... 127 4.6.3 Kjemiske analyser... 128 4.6.4 Biologiske analyser... 132 4.6. Konklusjon... 137 4.7 Snøhvit avgrensningsbrønn (PL 11, StatoilHydro)... 138 4.7.1 Introduksjon... 138 4.7.2 Sedimentkarakterisering... 139 4.7.3 Kjemiske analyser... 14 4.7.4 Biologiske analyser... 144 4.7. Konklusjon... 148 4.8 Obesum (PL 228, StatoilHydro)... 149 4.8.1 Introduksjon... 149 4.8.2 Sedimentkarakterisering... 1 4.8.3 Kjemiske analyser... 11 4.8.4 Biologiske analyser... 1 4.8. Konklusjon... 19 4.9 Askeladd Beta (PL 11, StatoilHydro)... 16 4.9.1 Introduksjon... 16 4.9.2 Sedimentkarakterisering... 161 4.9.3 Kjemiske analyser... 163 4.9.4 Biologiske analyser... 167 4.9. Konklusjon... 172 4.1 Alke (PL489, Eni)... 173 4.1.1 Introduksjon... 173 4.1.2 Sedimentkarakterisering... 17 4.1.3 Kjemiske analyser... 176 4.1.4 Biologiske analyser... 181 4.1. Konklusjon... 18 4.11 Lavvo/ Skalle (PL 438, Lundin)... 186 4.11.1 Introduksjon... 186 4.11.2 Sedimentkarakterisering... 187 4.11.3 Kjemiske analyser... 189 4.11.4 Biologiske analyser... 192 4.11. Konklusjon... 196 4.12 Nucula 2 (PL 393, StatoilHydro)... 197 4.12.1 Introduksjon... 197 DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side iv av vii

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 4.12.2 Sedimentkarakterisering... 198 4.12.3 Kjemiske analyser... 199 4.12.4 Biologiske analyser... 23 4.12. Konklusjon... 26 REGIONEN I STORE TREKK... 27.1 Feltene oppsummert... 27.2 Geografisk fordeling av sedimenttyper/habitater... 211 6 ANBEFALINGER... 214 7 REFERANSER... 21 Utbrettskart for hvert av feltene Appendiksrapport på CD DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side v av vii

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 FORORD Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region IX 28 er utført i fellesskap av Det Norske Veritas og Molab AS på oppdrag fra StatoilHydro, Eni Norge AS og Lundin Norway AS. Arbeidet ble koordinert av StatoilHydro v/lars Petter Myhre. Rapporten presenterer resultatene fra kjemiske og biologiske analyser fra feltene Caurus, Goliat, Gamma, Tornerose, Alke, Snøhvit, Askeladd Beta, Obesum, Nucula 2 og Lavvo/Skalle, alle i Barentshavet. Medarbeidere Feltarbeid: Sam-Arne Nøland (DNV, toktleder) Øyvind Fjukmoen (DNV, skiftleder) Thomas Møskeland (DNV, skiftleder) Mikkel Petersen (DNV) Christian Volan (DNV) Gunn Mari Michaelsen (MoLab) Odd Strandvoll (MoLab) Martin Ludvigsen (SPERRE AS) surveyor Biologiske analyser: Sortering er utført på DNVs Biolaboratorium på Høvik. Følgende personell har utført sorteringen: Hilde B. Høivang, Mikkel Petersen, Karen Marie Hagen, Christian Volan, Ludvig Søgnen Jensen, Sigve Fredrik Høydahl, Haakon Christopher Bakka, Andreas Mørch-Madsen, Jeanette Beckius, Nina Milton, Charlotte Krossholm, Camilla Lockert Friseid, Jacob Søgnen Jensen. Hilde Høivang, med bistand fra Mikkel Petersen og Karen Marie Hagen har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Artsbestemmelse: Øyvind Fjukmoen (DNV) polychaeta Øystein Stokland (Marine Bunndyr) polychaeta Amund Ulfsnes (DNV) echinodermata, mollusca Thomas Møskeland (DNV) - crustacea Per Bie Wikander (Molltax) mollusca Slawomira Gromisz - polychaeta Monika Kedra - varia Statistiske analyser: Øyvind Fjukmoen Kjemiske analyser: Kornstørrelsesfordeling: Terje Kolberg, Eli Ellingsen Totalt organisk materiale: Terje Kolberg, Eli Ellingsen Metallanalyser: Terje Pedersen, Gunn Mari Michaelsen, Wenche Brennbakk THC analyser: Hege Gaustad, Tove Kristin Dokka Torstensen, Frøydis Oreld NPD, PAH og dekaliner: Tove Kristin Dokka Torstensen DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side vi av vii

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Utarbeidelse av rapport: Biologi: Øyvind Fjukmoen, Mikkel Petersen, Christian Volan, Hilde Høivang Kjemi: Tove Kristin Dokka Torstensen, Hege Gaustad Hovedrapport: Sam-Arne Nøland Verifikasjon: Prosjektleder: Thomas Møskeland Sam-Arne Nøland Representanter for oppdragsgivere har vært: StatoilHydro: Lars Petter Myhre ENI Norge AS: Erik Bjørnbom Lundin Norway AS: Lars Sixten Aasberg og Geir Olav Fjeldheim DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side vii av vii

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 1 RESYMÉ Sedimentene er karakterisert ved kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk materiale (TOM). De er analysert for innhold av totalmengde hydrokarboner (THC) og metaller, og dessuten kvikksølv, NPD, PAH, dekaliner og radioaktivitet på utvalgte stasjoner. I tillegg er bløtbunnfaunaen analysert og tilstanden til bunndyrssamfunnet vurdert. Grunnlagsundersøkelsene i Region IX og X 28 viser følgende: Regionen er delt inn i to underregioner basert på sedimentkarakteristikk. Dyp underregion med de regionale stasjonene REG9-2, REG9-3 og REG1-1. Grunnere underregionen bestående av REG9-1, REG9-4 og ref. Sedimentene på de dypere feltene er dominert av silt og leire, mens på de mindre dype feltene er det (fin) sand som dominerer. Faunaen i regionen viser ikke samme inndeling. Dette beror på flere felt/stasjoner som på bakgrunn av sedimentkarakteristikken tilhører den dype underregionen ligger i områder med mye svamp og spikler, noe som innebærer at faunaen skiller seg ut i forhold til de øvrige dype feltene/stasjonene. Innhold av totalt organisk materiale er i gjennomsnitt 3,4 %, og i dypere og grunnere underregion er det henholdsvis 4,4 % og 2, %. Totalmengde hydrokarboner er lavt, gjennomsnittet er 4 mg/kg. Inndelt i dyp og grunn underregion er gjennomsnittet henholdsvis 6 mg/kg og 2 mg/kg. Høyeste THCkonsentrasjon er påvist på stasjon SNA-1 (24º/m) på Snøhvit. Kromatogrammene for denne stasjonen indikerer spor av oljehydrokarboner. Også på TOA-6 (24º/1m) på Tornerose indikerer kromatogrammene spor av oljehydrokarboner, men LSC er ikke overskredet på de to stasjonene. Bunnfaunaen på TOA-6, 1m fra borelokasjonen ansees som lett påvirket. Det er lave konsentrasjoner av PAH og NPD, og dekaliner er ikke påvist på regionen. Innholdet av ekstraherbart barium er i gjennomsnitt 87 mg/kg, og i dypere og grunnere underregion er det henholdsvis 113 mg/kg og 46 mg/kg. Høyeste konsentrasjon er påvist på Tornerose på stasjon TOA-6 (24º/1m) og på Snøhvit på stasjon SNA-1 (24º/m), begge med Ba-innhold på om lag mg/kg. Dette er de samme stasjonene hvor THC-analysen indikerer oljehydrokarboner. Innhold av ekstraherbart titan er i gjennomsnitt 43 mg/kg. Forskjellen mellom dypere og grunnere underregion er mindre enn for barium, gjennomsnittet er henholdsvis 48 mg/kg og 36 mg/kg. Datagrunnlaget for beregning av LSC-verdiene er lite. På noen av feltene vurderes det som lite sannsynlig at nivået av Ba er over det naturlige bakgrunnsnivået selv om LSCverdien overskrides. Det anbefales derfor å inkludere flere regionale stasjoner ved neste undersøkelse for å få en mer reell LSC-verdi å sammenligne med. Konsentrasjonen av tungmetaller er generelt lav, og forhøyede verdier er bare funnet på enkelte stasjoner. Det er få tidligere resultater å sammenligne med, men resultatene fra 28 gir ikke grunnlag for å si at det har vært en systematisk endring i sedimentenes fysiske og kjemiske egenskaper sammenlignet med tidligere. Radioaktivitet er bestemt i fem prøver. Sammenligningsgrunnlaget i Barentshavet er lite, men nivåene tilsvarer det man regner for normalnivå i nordsjøsediment. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 1 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Bunnfaunaen i regionen er generelt sunn og upåvirket med høyt artsmangfold, og kan deles i to grupper på tvers av dyp og grunn underregion; Askeladd Beta, Alke, Gamma, Snøhvit og Lavvo/Skalle som representerer det strømrike området øst i regionen. De grunneste feltene Gamma og Alke har et sandig sediment, mens svamp og spikler dominerer på Snøhvit og Askeldd Beta. Lavvo/Skalle utgjør en mellomting med begge sedimenttyper. Disse feltene er svært individrike. Nucula2, Obesum, Caurus, Tornerose letebrønn, Goliat feltutbygging og letebrønn som ligger i dypere områder med akkumulasjonsbunn. Resultatene fra undersøkelsen er i god overensstemmelse med resultatene fra den visuelle kartleggingen gjennomført på samme tid. Kornstørrelse og totalt organisk materiale (TOM) Regionen er delt inn i to underregioner. Sedimentene på de dypere feltene er dominert av silt og leire, mens på de mindre dype feltene er det (fin) sand som dominerer. Innhold av totalt organisk materiale er i gjennomsnitt 3,4 %. Slik leses boxplottene intervall med minimum- og maksimumverdi (eksklusiv uteliggere og ekstremverdier) medianverdi uteliggere % - intervall ekstremverdi dvs. at % av alle stasjonene har middelverdier i dette intervallet Totalmengde Hydrokarboner (THC) Ilmenitt titan (Ti) Baritt barium (Ba) Det er gjennomgående påvist lave konsentrasjoner av både THC og metaller. På en stasjon på Snøhvit og en stasjon på Tornerose indikerer kromatogrammene spor av oljehydrokarboner, men LSC-verdien er ikke overskredet. De samme stasjonene har også høyt innhold av Ba (~ mg/kg), noe som er markert over LSC-verdien. På Goliat TE, TD og TC er det påvist flere verdier over LSC-verdi, men det vurderes som lite sannsynlig at nivået av Ba er over det naturlige bakgrunnsnivået. Det anbefales derfor å inkludere flere regionale stasjoner ved neste undersøkelse for å få en mer reell LSC-verdi å sammenligne med. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 2 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Bunnfauna Bunnfaunaen i regionen er generelt sunn og upåvirket med høyt artsmangfold. Det er påvist lett forstyrrelse av faunaen på én stasjon m fra senter på Tornerose avgrensningsbrønn. Bunnfaunaen kan deles i to grupper; Askeladd Beta, Alke, Gamma, Snøhvit og Lavvo/Skalle som representerer det strømrike, relativt grunne området øst i regionen. De grunneste feltene Gamma og Alke har et sandig sediment, mens svamp og spikler dominerer på Snøhvit og Askeldd Beta. Lavvo/Skalle utgjør en mellomting med begge sedimenttyper. Disse feltene er svært individrike. Nucula2, Obesum, Caurus, Tornerose letebrønn, Goliat feltutbygging og letebrønn som ligger i dypere områder med akkumulasjonsbunn. Resultatene fra undersøkelsen er i god overensstemmelse med resultatene fra den visuelle kartleggingen gjennomført på samme tid. De viktigste parameterene og variasjonen på hvert felt: Regionale stasjoner Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-11 Ba (mg/kg) 32-12 Ti (mg/kg) 2-97 Diversitet (H ),2-6,2 Diversitet (ES 1 ) 39-3 Region IX er delt inn i to underregioner. Den dypeste av de to regionene består hovedsakelig av silt og leire, og de høyeste konsentrasjonene er funnet her. Den dypeste underregionen har også de høyeste LSC-verdiene. Bunnfaunaen er uforstyrret, og det er kun mindre svingninger i faunasammensetning mellom år. En av stasjonene inneholder store mengder svamspikler, noe som påvirker artssammensetningen på lokaliteten Goliat Templat G Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3-4 Ba (mg/kg) 1-63 Ti (mg/kg) 47-6 Diversitet (H ),4-,7 Diversitet (ES 1 ) 42-48 Det er ikke påvist forhøyede konsentrasjoner på Goliat TG. Diversitetsindeksene er høye og relativt jevne og gjenspeiler et faunasamfunn uten tegn på forstyrrelser. Goliat Templat B Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-4 Ba (mg/kg) -67 Ti (mg/kg) 374-43 Diversitet (H ),-,9 Diversitet (ES 1 ) 43-1 Det er ikke påvist forhøyede verdier av THC, Ti, Ba eller andre elementer. Faunasammensetningen vitner om et sediment med relativt mye finstoff, og gjenspeiler en uforstyrret fauna. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 3 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Goliat Templat C Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-3 Ba (mg/kg) 39-67 Ti (mg/kg) 336-378 Diversitet (H ),6-,8 Diversitet (ES 1 ) 44-48 Det er ikke påvist forhøyede verdier av THC eller Ti. Forhøyede Ba-konsentrasjoner på to stasjoner. Bunndyrindeksene er høye og jevne på alle stasjonene og gjenspeiler en havbunn uten tegn på forstyrrelser fra menneskelige aktiviteter. Goliat Templat D Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-3 Ba (mg/kg) 31-81 Ti (mg/kg) 296-384 Diversitet (H ),-6,1 Diversitet (ES 1 ) 46-2 Det er ikke påvist forhøyede verdier av THC eller Ti. Forhøyede Ba-konsentrasjoner på to stasjoner. De biologiske indeksene er høye og varierer kun i mindre grad mellom stasjonene. Resultatene indikerer uforstyrret fauna. Goliat Templat E Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) <1-2 Ba (mg/kg) 3-1 Ti (mg/kg) 318-648 Diversitet (H ),-6,2 Diversitet (ES 1 ) 48- Det er ikke påvist forhøyede THC-konsentrasjoner på feltet. Det er påvist to stasjoner med forhøyede Ti-konsentrasjoner, og flere stasjoner med forhøyede Ba-verdier. De biologiske indeksene viser jevnt over høye verdier, og viser et uforstyrret bunndyrsamfunn. * : Det anbefales å inkludere flere stasjoner i Goliatområdet ved neste undersøkelse. Goliat Letebrønn Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) Ba (mg/kg) 69-81 Ti (mg/kg) 49-61 Diversitet (H ),-, Diversitet (ES 1 ) 4-46 Det er ikke påvist forhøyede konsentrasjoner på Goliat letebrønn. Faunaen fremstår som sunn og uforstyrret, uten indikasjoner på påvirkning fra menneskelige aktiviteter. Gamma Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-6 Ba (mg/kg) 31-1 Ti (mg/kg) 333-1 Diversitet (H ),8-6,3 Diversitet (ES 1 ) 49-3 Det er påvist svakt forhøyede THC-konsentrasjoner på en stasjon, Ti-konsentrasjon er svakt forhøyet på en stasjon mens Ba-nivået er svakt forhøyet på tre stasjoner. Bunnfaunaen på Gamma fremstår som sunn og upåvirket. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 4 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Caurus Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) -7 Ba (mg/kg) 83-9 Ti (mg/kg) 62-727 Diversitet (H ) 4,7-,3 Diversitet (ES 1 ) 34-42 Det er ikke påvist forhøyede verdier på Caurus. Sedimentene er uforstyrret med sunn og homogen bløtbunnsfauna. Tornerose avgr.brønn Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4-11 Ba (mg/kg) 89-31 Ti (mg/kg) 468-737 Diversitet (H ) 4,3-,6 Diversitet (ES 1 ) 33-46 Kromatogrammene fra stasjon TOA-6 (24º/1m) indikerer spor av oljehydrokarboner. Denne stasjonen har også markert forhøyet Ba-konsentrasjon (37 mg/kg) samt lett påvirket bunnfauna. For øvrig er det ikke påvist forhøyede verdier. Snøhvit avgr.brønn Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4-13 Ba (mg/kg) 69-496 Ti (mg/kg) 326-37 Diversitet (H ),4-6. Diversitet (ES 1 ) 4-1 Kromatogrammene fra stasjon SNA-1 (24º/m) indikerer spor av oljehydrokarboner. Denne stasjonen har også markert forhøyet Ba-konsentrasjon (496 mg/kg). I tillegg er det påvist forhøyede Ba-konsentrasjoner på 6 andre stasjoner. Det er ikke påvist forhøyede Ti-konsentrasjoner. Sedimentet på Snøhvit avgrensningsbrønn inneholder store mengder svampspikler. Bunnfaunaen på er sunn og uforstyrret men høye diversitetsindekser. Obesum Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 9-1 Ba (mg/kg) 64-131 Ti (mg/kg) 214-362 Diversitet (H ),1-,8 Diversitet (ES 1 ) 37- Det er ikke påvist forhøyede THC- eller Ti-konsentrasjoner. To stasjoner har svakt forhøyede Ba-konsentrasjoner. Resultatene er ikke vesentlig forskjellig fra i 26. Faunaen på Obesum er sunn og bærer ingen synlige tegn på å være forstyrret av aktiviteter på feltet. Diversitetsindeksene er jevne og høye. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Askeladd Beta Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4-8 Ba (mg/kg) 77-39 Ti (mg/kg) 29-47 Diversitet (H ),3-6,2 Diversitet (ES 1 ) 4-3 Det er ikke påvist forhøyede THC- eller Ti-konsentrasjoner. Forhøyede Ba-konsentrasjoner er påvist på flere stasjoner. Andel totalt organisk materiale er redusert siden 27. For de andre parameterene er det ingen entydig variasjon fra 27 til 28. Observasjoner antyder imidlertid flekkvis fordeling av kontaminert sediment. Bunnfaunaen i området viser ingen klare tegn på forstyrrelser. Alke Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-3 Ba (mg/kg) 22-141 Ti (mg/kg) 216-413 Diversitet (H ),4-6,2 Diversitet (ES 1 ) 42-3 Det er ikke påvist forhøyede THC- eller Ti-konsentrasjoner. Forhøyede Ba-konsentrasjoner er påvist på de fleste stasjoner. Samtlige biologiske indekser er høye og reflekterer en havbunn uten tegn på forstyrrelser. Lavvo/Skalle Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3-8 Ba (mg/kg) 43-127 Ti (mg/kg) 274-3 Diversitet (H ),7-6, Diversitet (ES 1 ) 44-1 Det er ikke påvist forhøyede THC- eller Ti-konsentrasjoner. En stasjon har svakt forhøyede Ba-konsentrasjon. Faunasammensetningen på Lavvo/ Skalle med mange arter og høy biodiversitet gjenspeiler en uforstyrret havbunn med sunne sedimentforhold. Nucula 2 Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-3 Ba (mg/kg) 28-2 Ti (mg/kg) 239-269 Diversitet (H ) 6,1-6,2 Diversitet (ES 1 ) 2-4 Det er påvist svakt forhøyet Ba-konsentrasjon på en stasjon, ellers er det ikke påvist forhøyede verdier. Faunaen på Nucula 2 har høy diversitet og reflekterer en sunn og uforstyrret havbunn. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 6 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 2 INNLEDNING Rapporten presenterer resultatene fra grunnlagsundersøkelser i Region IX og X Barentshavet 28. Etter gjenåpningen av Barentshavet i 23 stilles det meget strenge krav til hvilke utslipp som tillates til sjø i forbindelse med boreoperasjoner i Barentshavet. Det er kun tillatt å slippe ut utboret masse (kaks) fra topphullet. Det stilles i dag også krav til gjennomføring av forenklet grunnlagsundersøkelse før boring av nye letebrønner i Barentshavet, ref Aktivitetsforskriften: For grunnlagsundersøkelser i Barentshavet vises det til vedtak fra Statens forurensningstilsyn av 2.3.2, vår referanse 2/462 3 /443 Leteboring i Barentshavet Informasjon om vilkår. Vedtaket omfatter blant annet krav til at før leteboring starter, skal det minst gjennomføres en forenklet grunnlagsundersøkelse. Med dette menes en biologisk og kjemisk undersøkelse av sedimentet med redusert antall stasjoner i forhold til fullstendig grunnlagsundersøkelse. Videre stilles det krav om at havbunnen skal undersøkes for å avdekke korallrev og kulturminner. I tillegg skal det som følge av pålegg fra SFT gjennomføres miljøundersøkelser i etterkant av boring av letebrønner i Region IX. Utgangspunktet for undersøkelsen har vært Programforslag Sjøbunnsundersøkelse Barentshavet 28, utarbeidet av StatoilHydro Petroleum AS, Eni Norge AS og Lundin Norway AS. Feltene inkludert i programmet er vist i Tabell 3.1-1. Plasseringen av de ulike feltene er vist i Figur 3.1-1. To av feltene, Caurus og Obesum, ligger i Region X. Tabell 3.1-1. Oversikt over felt som inngår i undersøkelsen i Region IX og X 28. Lisens Prospekt Brønn Operatør Planlagt aktivitet Type miljøundersøkelse PL 21 Gamma 719/1-2 Eni Norge Lete- Grunnlagsundersøkelse Visuell AS /avgrensningsboring Pl 229 Goliat - Eni Norge Feltutvikling (Goliat) Grunnlagsundersøkelse Visuell AS PL 229 Goliat - Eni Norge Lete- Grunnlagsundersøkelse Visuell letebrønn AS /avgrensningsboring Pl 489 Alke - Eni Norge AS Lete- /avgrensningboring Grunnlagsundersøkelse Visuell PL11 Snøhvit 712/6-2 Statoil- Boret sommeren 27 Grunnlagsundersøkelse på avgr.brønn S Hydro Snøhvitfeltet i 27 PL11 Statoil- Boret høsten 27 Oppfølging Askeladd 712/8-4 Hydro (grunnlagsundersøkelse i Beta 27) Statoil- Boret vinteren 28 Oppfølging PL228 Obesum 7122/6-1 Hydro (grunnlagsundersøkelse i 26) PL11 C Tornerose Statoil- Boret mars 28 Grunnlagsundersøkelse på 7123/4-1 avgr.brønn Hydro Tornerosefeltet i 27 PL228 Caurus - Statoil- Lete- Grunnlagsundersøkelse Visuell Hydro /avgrensningsboring PL393 Nucula 2 - Statoil- Lete- Grunnlagsundersøkelse Hydro /avgrensningsboring PL 438 Lavvo/ Skalle - Lundin Norway AS Lete- /avgrensningsboring Grunnlagsundersøkelse Visuell DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 7 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Det har vært gjennomført regionale undersøkelser i region IX siden 1998 (DNV, 1999). Hensikten med de regionale undersøkelsene er å studere miljøeffekter fra petroleumsaktiviteter på hvert felt og over et større område. For å få et godt sammenligningsgrunnlag for grunnlagsundersøkelsene er regionale stasjoner inkludert i denne undersøkelsen. Neste regionale undersøkelse skal gjennomføres i 21. I forbindelse med økt fokus på koraller og potensielt sårbare naturressurser ble det også gjennomført visuelle undersøkelser av enkelte lokasjoner i regionen. Resultatene fra denne kartleggingen er presentert i en separat rapport (DNV, 28). Felt inkludert i denne undersøkelse Tidligere undersøkte felt Figur 3.1-1. Oversikt over undersøkte lokasjoner i Region IX og X. I forhold til programmet ble det gjort noen endringer underveis: PL229 Goliat letebrønn: I programforslaget er to områder planlagt undersøkt. Dette ble senere redusert til ett område. PL 489 Alke: I programforslaget er ett område planlagt undersøkt med ROV. Dette ble senere økt til to områder. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 8 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 PL 438 Lavvo/ Skalle: I stedet for å kartlegge hele området angitt i programforslaget ble den visuelle undersøkelsen konsentrert rundt to mulige spud-lokasjoner. Visuell kartlegging på Goliat, som var planlagt utført som en separat undersøkelse, ble inkludert i undersøkelsen. Pga. boreoperasjoner ble Ververis og Arenaria utelatt. Mindre endringer/ justeringer i forhold til programforslaget er omtalt under hvert felt. Rapporteringen er delt i to deler. I Sammendragsrapport/Summary Report (Rapp.nr. 29-467) og er de viktigste resultatene presentert, og i hovedrapporten (denne) er resultatene kommentert og diskutert. Vedleggsrapporten (vedlagte CD) inneholder: Appendiks A Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport prøvetaking/biologianalyser Appendiks C Analyserapport - kjemi Appendiks D Statistisk analysemetodikk Appendiks E Undersøkelsesprogram I hovedrapporten presenteres først resultater fra regionen, basert på regionale stasjoner og referansestasjoner. Deretter presenteres hvert enkelt felt, dvs. de installasjonsspesifikke undersøkelsene. Til slutt er det gitt en helhetlig samlet vurdering av regionen hvor også resultatene fra de visuelle kartleggingene er inkludert. Kort beskrivelse av regionen Finnmarkregionen ligger i Barentshavet, fra 71 til 72 ' Nord og fra 2 til 22 Øst. Det er tre hovedvannmasser i Barentshavet: kystvann, atlanterhavsvann og arktisk vann. Hver av disse vannmassene har sin spesielle opprinnelse og de finnes på ulike steder i Barentshavet. Sammen dekker atlanterhavsvannet og kystvannet den sørlige delen av Barentshavet hvor Region IX befinner seg. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 9 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Barentshavet, dypet og de viktigste bankene (hentet fra Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten Barentshavet, Føyn et al. 22). Strømkart over Baretshavet Lofoten (hentet fra Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten Barentshavet, Føyn et al. 22). Kystvannet finner vi i Kyststrømmen nærmest norskekysten. Dette vannet har sin opprinnelse i Østersjøen, men har på sin vei til Barentshavet blitt iblandet vann fra Skagerrak og fra norske fjorder. Dette er vann med relativt lav saltholdighet, men med forholdsvis høy temperatur. Atlanterhavsvannet er hovedvarmekilden til Barentshavet. Dette vannet følger tett inntil Kyststrømmen utenfor Vesterålen, men nordvest av Trømsøflaket deler Atlanterhavsstrømmen seg i to og sender en gren nordover langs vestkysten av Spitsbergen mens den andre grenen går inn i Barentshavet. Dette vannet har saltholdighet over 3, når det kommer inn i Barentshavet mellom Fugløya og Bjørnøya, og temperaturen ligger vanligvis mellom 4 6 C. I 198 og 199 årene ble det gjennomført en rekke strømmålinger i Barentshavet, det meste knyttet til oljeaktivitet. Havforskningsinstituttet har oppsummert disse resultatene: Strømretningen i Barentshavet er den samme stort sett i hele vannsøylen. Hastigheten avtar stort sett noe fra overflaten mot bunnen. Tidevannstrømmen er markant over hele Barentshavet. Midlere strømhastighet ligger rundt 1 cm s 1, med noe høyere hastigheter på overflaten. Sedimentene inndeles i ulike typer basert på kornstørrelse (silt, leire, mudder, grus osv.) og er avgjørende for hvilke organismer som forekommer. Sedimenttype er bl.a. et resultat av avrenning fra land, strømstyrke, dyp og helning på underlaget. Kunnskap om sedimenttype er viktig bl.a. fordi forurensningsstoffer som kommer via havstrømmer, atmosfæren eller lokale utslipp, ofte ender opp i sedimenter i områder med lite havstrømmer (såkalte bakevjer). Havbunnen eroderes på grunnere områder, f.eks. banker og flak, og sediment tilføres dypene. Opplysningene er hentet fra Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten Barentshavet (Føyn et al. 22). DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 1 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av DNV i samarbeid med MOLAB og SPERRE AS fra fartøyet MV Olympic Poseidon. Detaljer om fartøyet er gitt i Appendiks A. Toktet, inklusive visuelle kartlegginger ved hjelp av ROV, ble utført i perioden 21. mai 8. juni 28. Detaljer fra toktgjennomføringen er gitt i toktrapporten i Appendiks A. Rapporten inneholder en fullstendig oversikt over prøvetakingen, bl.a. stasjonskoordinater, dyp, dato og klokkeslett for prøvetaking, volum av sedimenter til bløtbunnsanalyser, antall bomskudd, farge og enkelte kommentarer. Prøvetaking og analyser er utført i henhold til Aktivitetsforskriften (Ptil, SFT, SHdir, 2), Vedlegg 1; Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel - Teknisk Vedlegg 2; Sedimentovervåking samt interne DNV prosedyrer for slikt arbeid. Avvik fra forskriften er beskrevet i kapittel 3.4. Sedimentprøvetakingen som ble utført er standard for denne type undersøkelser og følgende utstyr ble benyttet: o Kombigrabb modifisert van Veen (, 1m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) (B23) o Langarmet van Veen grabb, offshore type (B1) o Kortarmet van Veen grabb (B17) o mottaksbord i rustfritt stål o målesylinder o vaskebord o sikter ( mm og 1, mm runde hull) o vinsj/aggregat pakke De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (Bengal rosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer. Tre dypfrysere ble benyttet for lagring av kjemiske prøver. Foruten fartøyets navigasjonssystem ble det leid inn relevant navigasjonsutstyr fra SPERRE AS (se Appendiks A). Tabell 3.1-1 gir en oversikt over antall stasjoner og analyseparametere for hvert felt. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 11 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Tabell 3.1-1. Totalt antall stasjoner og analyser inkludert i program for miljøundersøkelse i Region IX 28. Regionale stasjoner er oppgitt separat. Felt PL Ant. St. Bio Korn/TOM THC Metall NPD/PAH/Hg Radioakt. Gamma 21 6 3 6 2 2 3 Goliat Templat B 229 12 6 12 38 38 8 Goliat Templat C 229 8 4 8 26 26 8 Goliat Templat D 229 8 4 8 26 26 8 Goliat Templat E 229 12 6 12 38 38 8 Goliat Templat G 229 9 4 9 29 29 8 Goliat Letebrønn 229 6 3 6 2 2 8 Alke 489 12 6 12 4 4 16 Snøhvit avgr.brønn 11 1 1 32 32 8 Askeladd Beta 11 11 11 3 32 8 Obesum 228 1 1 36 36 8 Tornerose avgr.brønn 11c 9 4 9 29 29 8 Caurus 228 6 3 6 2 2 8 Nucula 2 323 6 3 6 2 2 8 Lavvo / Skalle 438 6 3 6 2 2 8 Regionale 2 4 12 12 4 Totalt 136 67 13 441 438 123 4 3.1.1 Kvalitetssikring Prøvetaking ble utført i henhold til akkrediterte prosedyrer beskrevet i Håndbok for Biolaboratoriets Kvalitetssystem; Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Det ble lagt vekt på at sedimentoverflaten i prøven var uforstyrret og at vasking/sikting av faunaprøvene ble utført skånsomt. På de fleste stasjonene ble det benyttet to forskjellige grabber, som regel B17 og B23, for å avdekke evt. forskjeller mellom den relativt nyutviklede kombigrabben og den tradisjonelle grabbtypen som B17 representerer. Alle prøvene ble dobbeltmerket og pakket i solide kasser for å unngå skade på prøve-emballasjen. 3.2 Biologiske analyser 3.2.1 Makrobentos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (her sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Aktivitetsforskriften, Vedlegg 1, Teknisk Vedlegg 2 (Ptil, SFT, SHdir 2) og prosedyrene er beskrevet i Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametere som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametere som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke planlagte utslipp. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 12 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 DNVs Biolaboratoriets kvalitets-system: Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur 3.2-1. F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering Fiksering og og farging farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal) Siktet på mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking Utvasking av av formalin formalin og og saltvann saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering Sortering av av dyr dyr til til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur 3.2-1. Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare. 3.2.2 Sortering og artsbestemmelse I felt ble prøvene vasket og siktet på 1mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. Særegenheter ved prøven, f. eks. tilstedeværelse av svampspikler, oljefilm etc. ble notert i sorteringsloggen. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 7 % sprit før artsbestemmelse. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 13 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). P.g.a. at flere taksonomer har vært involvert i artsbestemmelsen av børstemarker, er noen arter slått sammen til slektsnivå. I henhold til retningslinjene ble Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) kun registrert som tilstedeværende eller fraværende og ingen av dem er tatt med i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. 3.2.3 Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Sanders rarefaction metode (Sanders 1968). Jevnhetsindeks kalkulert ved hjelp av Pielous evenness, J`(Pielou 1966). Fordeling av geometriske klasser (Gray & Mirza 1979, Gray & Pearson 1982). Forventet antall arter i per 1 individer (ES1). Nevnte analyser er beregnet ut fra vedlagt artslister (på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). I tilfeller der ulike felt er analysert sammen er artslistene harmonisert for å minimere uønskede utslag av at flere artsbestemmere har vært involvert. Ved trendanalyser over flere år er analysene utført på familienivå for å redusere feilmarginene (ulike år, artsbestemmere og konsulenter). Feltspesifikke stasjoner er i utgangspunktet analysert sammen med de regionale- eller referansestasjonene som viste størst likhet med feltets referansestasjon i innledende likhetsanalyser. Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks δ jk (Bray & Curtis 197). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi- Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Redundancy analyses (RDA) er en kanonisk analyse spesielt egnet for økologiske analyser. Analysen kobler artsdata mot miljøvariable og resultatet vises i et plott. Miljøparametere som har for høy samvariasjon må imidlertid fjernes fra datasettet før analyse. Analysen er utført i programpakken Brodgar. Tabell over de 1 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 14 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 Både de statistiske metodene og de multivariate analysene er nærmere beskrevet i Appendiks D (se vedlagt CD). Rådata er lagret i OLFs miljøovervåkingsdatabase (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD. 3.2.4 Kvalitetssikring Det er utarbeidet en egen kvalitetsplan for prosjektet. Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Rapporten er også gjennomgått av oppdragsgiverne. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver er gitt i håndboken Biolaboratoriets Kvalitetssystem (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). I korte trekk ble følgende gjennomført: I felt ble alle prøver dobbeltmerket og journalført. Prøvene ble fraktet i spesialkasser plassert i en stålcontainer. I laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. For å sikre harmonisering ved bestemmelsen av polychaeta og varia ble det benyttet et felles web-område for involverte artsbestemmere. Hver artsbestemmer utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNVs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV. 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering 3.3.1.1 Oversikt over analyseparameterene Analyse Parameter Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling: - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra 63-2µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) Totalt organisk materiale: - % TOM i sedimentet Kjemiske analyser Hydrokarboner - THC, sum C12-C3 - NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser - PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser - Dekaliner, sum av C-C8 alkyldekaliner Metaller - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 1 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 3.3.2 Sedimentkarakterisering 3.3.2.1 Kornstørrelsefordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsefordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 µm) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra - cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 1 g ble veid ut til nærmeste,1 g før våtsikting på en 63 µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 µm) ble tørket ved 1 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Wenthworth graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2 til 63 µm ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste,1 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsefordelingen. Fordi partikkelstørrelsefordelingen for fraksjonen < 63 µm ikke ble bestemt, ble φ-verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Mdφ, SDφ, Skφ og Kφ må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formler brukt for beregninger av Mdφ, SDφ, Skφ og Kφ: Mdφ (median partikkel diameter): Mdφ = verdien til midtpunktet (dvs. %) til den kumulative % vektkurven. SDφ (standard avvik): SDφ estimeres ved: φ84 - φ16 φ9 φ SDφ = + 4 6.6 SDφ gir et mål for spredning i partikkelstørrelse rundt Mdφ, og således et mål for sorteringsgraden. Skφ (skevhet): Skφ estimeres ved: φ16 + φ84 2Mdφ φ + φ9 2Mdφ Skφ = + 2 ( φ84 φ16) 2( φ9 φ) Skφ beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt Mdφ. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha Skφ =, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv Skφ verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, Kφ: Kφ estimeres ved: DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 16 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 φ9 - φ Kφ = 2.44 ( φ7 φ2) Kφ beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved φ og φ9 fraksjonene) sammenlignet med den sentrale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil Kφ verdien være 1,. Oversikt over meshverdier og kornstørrelsesparametere er gitt i Tabell 3.3-1 og Tabell 3.3-2. Tabell 3.3-1 Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984) Mesh diameter (µm) φ Beskrivelse 4-2 Grus 2-1 1 Grov sand 1, 3 1, Medium sand 2 2, 18 2, Fin sand 12 3, 9 3, Veldig fin sand 63 4, <63 >4, Silt og leire (pelitt) φ-verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. Tabell 3.3-2 Tolkning av beskrivende størrelser. Indeks verdi Tolkning Standardavvik (SDφ) <,3 svært godt sortert,3-, godt sortert,-,71 moderat godt sortert,71-1, moderat sortert 1,-2, dårlig sortert 2,-4, svært dårlig sortert >4, ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Skφ) +1, til +,3 meget skjev mot finkornig +,3 til +,1 skjev mot finkornig +,1 til -,1 symmetrisk -,1 til -,3 skjev mot grovkornig -,3 til -1, meget skjev mot grovkornig Kurtosis (Kφ) <,67 meget platykuritisk,67-,9 platykuritisk (flat-toppet),9-1,11 mesokuritisk (nærmest normal) 1,11-1, leptokuritisk (overdreven toppet) 1,-3, meget leptokuritisk DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 17 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 3.3.2.2 Totalt organisk materiale De tre grabbprøvene fra - cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 2 g vått sediment ble veid inn i en porselensdigel. Prøven ble tørket ved 1 C i minst 2 timer, avkjølt og veid, og deretter glødet ved 48 C i minst 16 timer. Prosent vekttap etter glødingen (glødetap) ble regnet ut, og vekttapet utgjør totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet. For å kontrollere at karbonater ikke forsvinner ved glødingen, ble standarder av kalsium karbonat glødet sammen med sedimentprøvene, og vekttapet ble kontrollert. 3.3.3 Kjemiske analyser 3.3.3.1 Hydrokarboner Den kjemiske analysen av organiske forbindelser omfatter bestemmelse av totalmengde hydrokarboner fra n-c 12 til n-c 3 (THC). De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur 3.3-1. Sedimentprøvene ble opparbeidet med forsåpning og deretter ekstraksjon med diklormetan. Ekstraktene ble renset på en silica kolonne. Innholdet av hydrokarboner ble bestemt med bruk av gasskromatografi (GC) og gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS). De instrumentelle betingelsene er gitt i Tabell 3.3-3 og Tabell 3.3-4 henholdsvis. Opparbeiding: Sedimentprøvene ble tatt og oppbevart i Rilsanposer. Homogenisering av prøvene ble foretatt ved omrøring i Rilsanposen. g våt sedimentprøve (flere prøveuttak tilfeldig fra posen) ble veid inn, og steiner >, mm ble unngått. Interne standarder ble tilsatt, µg hver av naftalen-d 8, acenaften-d 1, fenantren-d 1, pyren-d 1, krysen-d 12 og perylen-d 12. Disse ble benyttet til bestemmelse av NPD, PAH og dekaliner. Forsåpning: Prøven ble kokt med 8 ml, M metanolisk KOH under refluks i 2 timer. Blandingen ble så ekstrahert med totalt 1 ml diklormetan. Diklormetanekstraktet ble inndampet til ca. 1 ml. 1 ml heksan ble tilsatt, og ekstraktet ble på nytt inndampet til 1 ml. Dette ble gjentatt to ganger. Heksanløsningen ble renset på Bond-Elut silica kolonner (Isolute, International Sorbent Technology). Eluatet ble konsentrert og analysert for innhold av hydrokarboner. En aliquot av det våte homogeniserte sedimentet ble veid inn, tørket i 1 C, og tørrvekt bestemt. Kvantifisering: THC (totalmengde hydrokarboner) ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n-c12 alkan til n-c3 alkan. Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standard av referanseoljen, boreslamsolje HDF 2 fra Statoil. Resultatene ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. NPD, PAH og dekaliner ble bestemt med gasskromatografi/massespektrometri og registrering av enkeltioner. Kvantifiseringen ble foretatt i forhold til de tilsatte interne standardene med integrering av molekylionene. Følgende forbindelser ble bestemt: naftalen, fenantren/antracen, dibenzotiofen og deres C 1 -, C 2 - og C 3 -alkylerte derivater, acenaften, acenaftylen, fluoren, pyren/ fluoranten, krysen/trifenylen, benzo(a)antracen, benzo(a)pyren, benzo(b)fluoranten/benzo(j)- fluoranten/benzo(k)fluoranten, benzo(g,h,i)perylen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)- antracen. I tillegg ble summen av de bisykliske alkanene C -C 8 alkyl dekaliner bestemt (intern DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 18 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 standard fenantren-d 1 ). Referanseforbindelser var tilgjengelige for de fleste aromatiske forbindelsene. For hver av de C 1 - C 3 -alkylhomologe gruppene ble en av isomerene brukt som referanse for kvantifiseringen. For de bisykliske alkanene, C -C 8 alkyldekaliner, var referanseforbindelser ikke tilgjengelige. Responsfaktoren ble beregnet ut fra den antagelse at molekylionene har samme respons som molekylionet til n-oktylcykloheksan. De oppgitte verdiene er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier) hvis bidraget ikke er vurdert som neglisjerbart. Tabell 3.3-3 GC-FID betingelser Gasskromatograf : Perkin Elmer Autosystem XL Kolonne : 12 m x,2 mm i.d., fused silica, crosslinked with dimethyl silicone Temperaturer : kolonne C (2 min) - 2 C/min - 3 C (8 min) injektor : 32 C ionekilde : 3 C Bæregass : Helium Injisert mengde : 1 µl Datasystem : TotalChrom 6.2 HDF 2 :,1 1 mg/ml hexane Tabell 3.3-4 GC-MS betingelser Massespektrometer : Clarus Mass Spectrometer, Perkin Elmer Datasystem : TurboMass Gasskromatograf : Clarus Gas Chromatograph, Perkin Elmer Kolonne: : 3 m fused silica,,2 µm DB-ms Temperaturer: : kolonne 4 C (2 min) - 2 C/min - 12 C 1 C/min - 3 C (1 min) injektor : 3 C ionekilde : 18 C Bæregass : Helium Ionisasjon : Elektronionisering, 7 ev Masses (m/z) C -C 3 naftalen : 128, 141, 16, 17 C -C 3 fenantren : 178, 192, 26, 22 C -C 3 dibenzotiofen : 184, 198, 212, 226 PAH : 12, 13, 166, 22, 228, 22, 276, 278 C -C 8 dekaliner : 28, 222, 236, 2 n-octylcyclohekan : 196 Deutererte standarder : 136, 164, 188, 212, 24, 264 Injisert mengde : 1 µl DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 19 av 216

Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 sediment homogenisering innveiing og tilsetting av intern standard forsåpning og ekstraksjon separasjon polar/upolar med kromatografi oppkonsentrering bestemmelse av total mengde hydrokarbon (THC) med gass kromatografi (GC-FID) bestemmelse av utvalgte aromatiske hydrokarboner (NPD, PAH) og dekaliner med gass kromatografi/ masse spektrometri (GC-MS) Figur 3.3-1 Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner i sedimenter. 3.3.3.2 Radioaktivitet Prøvene ble tørket ved 1 C til konstant vekt og deretter pakket i tette bokser egnet for gammaanalyse. Prøvene ble deretter satt til side i tre uker for etablering av radioaktiv likevekt mellom 226 Ra og kortlivede radondøtrene, 228 Ra og 228 Ac, 228 Th og 212 Pb. Gammaanalysen ble foretatt med høyoppløselig gammaspektrometri (HPGe-detektorer). 226 Ra ble bestemt ved å foreta en analyse av 214 Pb og 214 Bi. 228 Ra ble bestemt ved å foreta en analyse av 228 Ac. 228 Th ble bestemt ved å foreta en analyse av 212 Pb. 21 Pb og 4 K ble bestemt direkte. Det ble korrigert for selvabsorpsjon av 21 Pb gamma i prøven. Naturlig radioaktivitet ble bestemt i prøve REG9-1, REG9-2, REG9-3, REG9-4, REG1-1. IFE har utført analysene som underleverandør. DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Revisjon nr.: 2 Dato: 21-4-21 Side 2 av 216