om LEGER UTEN GRENSER
Der nøden er størst Nigeria, 1969. Biafrakrigen raser og en humanitær katastrofe rammer titusener av mennesker. Selv om mange sulter og har dødelige sykdommer, blir hjelpearbeidere nektet adgang til Biafra-regionen og humanitær bistand blir manipulert uten at det kommer ut i offentligheten. Frankrike, 1971. I kjølvannet av Biafrakrigen oppretter frustrerte franske leger, sammen med en gruppe journalister, den medisinske humanitære organisasjonen Leger Uten Grenser. En organisasjon som både skal yte medisinsk hjelp og varsle verden om overgrep.
Redder liv I dag er Leger Uten Grenser en av verdens største uavhengige humanitære organisasjoner. Tusener av internasjonale feltarbeidere jobber side om side med titusener av lokale kolleger for å gi medisinsk hjelp til mennesker i krig, krise og konflikt. Leger Uten Grenser redder liv og lindrer nød. Fremdeles varsler organisasjonens feltarbeidere om overgrep og utilstrekkelig humanitær respons som de er vitne til. Dermed kan organisasjonen få de ansvarlige til å gjøre noe med situasjonen. Medisinske behov bestemmer For Leger Uten Grenser er det kun ett spørsmål som stilles når organisasjonen må prioritere hvem den skal hjelpe: Hvem trenger medisinsk hjelp mest? Leger Uten Grenser retter sin innsats dit nøden er størst og hjelper alle, uansett etnisk, religiøs eller politisk tilhørighet. For å kunne bistå der behovene er størst, er Leger Uten Grenser en nøytral organisasjon som ikke tar stilling i krig og konflikt. Bare slik kan organisasjonens feltarbeidere nå fram til de menneskene som lider mest, uansett på hvilken side av frontlinjen de lider. Uavhengig av andre Leger Uten Grenser arbeider for mennesker i nød, uten å være et instrument for regjeringer eller andre politiske eller økonomiske aktører. For å sikre at organisasjonens hjelp rettes dit det virkelig er størst behov, er politisk og økonomisk uavhengighet et av Leger Uten Grensers viktigste prinsipper. Ingen andre interesser skal påvirke hvor Leger Uten Grenser prioriterer å jobbe, den eneste rettesnoren er menneskers medisinske behov. Utviklingen av nye medisiner for sykdommer som først og fremst rammer den fattige delen av verden, er svært begrenset. Vi må ofte behandle disse glemte sykdommene med gamle medisiner som er langt fra optimale, og som kan ha alvorlige bivirkninger. Leger Uten Grenser jobber for å påvirke myndighetene og legemiddelindustrien, for å øke tilgangen på medisiner til glemte sykdommer gjennom forskning og utvikling, og for å få ned prisene på eksisterende medisiner. Blant annet har vi bidratt til å få ned prisene på aidsmedisiner. styrt av medlemmene Leger Uten Grenser i Norge ble stiftet i 1996. Den norske seksjonen er medeier i og styrer det operasjonelle senteret i Brussel sammen med 6 andre seksjoner. Totalt finnes det 5 operasjonelle sentre og til sammen 19 seksjoner i Leger Uten Grenser. Medlemmene i Leger Uten Grenser er hovedsakelig mennesker som har arbeidet i felt med organisasjonen. Dermed er det som oftest tidligere feltarbeidere som har styreverv. I denne brosjyren kan du lese om hva Leger Uten Grenser gjør i kampen for å redde liv og lindre nød verden over, og finne ut hva du kan bidra med. 3
Foto: Per-Anders Pettersson, Den demokratiske republikken Kongo 2005
Leger Uten Grensers arbeid Leger Uten Grenser retter sin medisinske innsats mot mennesker på flukt, undertrykte etniske minoriteter, mennesker i land som forsøker å reise seg etter borgerkrig, barn og kvinner som lever i krig og kriser samt mennesker rammet av naturkatastrofer. Menneskene vi hjelper lever ofte i områder som resten av verden har glemt. Vi jobber med ulike grupper av mennesker i nød, i vidt forskjellige deler av verden. Men de har alle en ting til felles: De mangler tilgang til livsviktig medisinsk hjelp. I landene der Leger Uten Grenser jobber, har vi ett eller flere prosjekter, avhengig av befolkningens behov. Prosjektene kan være drevet av alt fra en til flere titalls internasjonale feltarbeidere og opptil flere hundre lokale kolleger. De internasjonale teamene består som regel av leger, sykepleiere, logistikere og administratorer. Psykologer, bioingeniører, vann- og sanitæreksperter er også ofte en del av teamet. Mange lever i land som har blitt herjet av krig i årtier. De er ofte fordrevet fra hus og hjem, har gjerne mistet familiemedlemmer og alt de eier. Det er alltid sivilbefolkningen det går ut over, og de mest sårbare rammes hardest. Foto: Karsten Bidstrup, Sierra Leone 2002 5
Våre medisinske aktiviteter Foto: Remco Bohle, Nigeria 2001 Hvor og hvordan det medisinske arbeidet utføres, avhenger av ressurser og behov i det landet vi jobber i. Mange områder mangler infrastruktur, og et helsetilbud er ikke-eksisterende. I disse områdene oppretter Leger Uten Grenser egne klinikker i telt, hytter eller i forlatte bygninger. For mange mennesker som bor på avsidesliggende steder, kan det være vanskelig å nå fram til et helsesenter. Mange steder har vi mobile klinikker nettopp for å nå frem til mennesker som ellers ikke ville fått den medisinske hjelpen de trenger. I andre kriseområder hvor sykehus og helsesentre eksisterer, men ikke fungerer, er det å styrke lokale ressurser, drive opplæring og sørge for tilgang på medisiner og medisinsk utstyr vår oppgave. Det medisinske arbeidet blir alltid tilpasset behovene til menneskene vi jobber for. For å respondere raskt har vi standardisert materiell som sendes ut sammen med feltarbeiderne. Foto: Alexandre Dupeyron, Tsjad 2006 Foto: Roger Job, Liberia 1996 Foto: Mike Goldwater, Colombia 1999 Vi arbeider i et område til vi ser at de medisinske behovene skapt av den humanitære krisen er dekket. Noen ganger betyr det måneder, andre ganger er vi i et land i årevis. Når vi trekker oss ut sørger vi for at det nasjonale helsedepartementet, internasjonale eller lokale organisasjoner overtar prosjektet. 6
Grunnleggende medisinsk behandling: De fleste av våre prosjekter retter seg mot å dekke behovet for behandling av de vanligste sykdommene i området, for eksempel malaria, luftveissykdommer, diarésykdommer og infeksjoner. I mange kriser gis det også et kirurgisk tilbud for blant annet skuddskader og keisersnitt. Vaksinering: Epidemier oppstår ofte i akutte nødssituasjoner, hvor mennesker lever tett sammen under elendige sanitære forhold. Vaksinering er en integrert del av Leger Uten Grensers prosjekter. Vi prioriterer vaksinering spesielt høyt før eventuelle epidemier oppstår, og setter da i gang vaksinasjonskampanjer mot blant annet meslinger og hjernehinnebetennelse. Behandling av underernærte: Leger Uten Grenser overvåker matsituasjonen i de utsatte områdene vi jobber i. Når vi ser underernæring i et område oppretter vi ernæringssentre eller sørger for tilgang på høyenergimat der folk er. Alvorlig underernærte barn kan bli lagt inn på sentre hvor vi behandler dem for sykdommer og gir dem terapeutisk mat. Andre personer som ikke er så hardt rammet, får en rasjon med mat og vitaminer én gang i uka til seg og sin familie. Katastrofeberedskap: Alle våre prosjekter opprettholder også beredskap til å respondere raskt på epidemier, sykdomsutbrudd, ernæringskriser eller andre kritiske og omfattende situasjoner som måtte oppstå. I flyktningsituasjoner og etter naturkatastrofer deler Leger Uten Grenser i mange tilfeller ut grunnleggende husholdningsutstyr, vannbeholdere, telt og pledd. Spesifikt sykdomsfokus: I flere av Leger Uten Grensers prosjekter spesialiserer vi oss på én sykdom som er spesielt utbredt i et gitt område. Tuberkulose, hiv/aids, sovesyke og kala azar er blant sykdommene vi behandler. Psykososial behandling: Å oppleve vold, sult, tørst eller kulde, og å være vitne til massakrer er noen av de traumatiske opplevelsene som kan føre til alvorlige psykiske problemer. Menneskene Leger Uten Grenser arbeider for har ofte flyktet fra alt de eide. Mange har opplevd at nære familiemedlemmer er blitt drept. Vi møter ofte mennesker som har vært gjennom traumatiske opplevelser, for eksempel er kvinner og barn ofte utsatt for seksuelle overgrep. Leger Uten Grenser har derfor integrert psykiske helsetjenester i mange av våre prosjekter, hvor psykologer utfører individuelle samtaler og gruppeterapi sammen med lokale kolleger. Vann- og sanitæraktiviteter: Rent drikkevann og gode sanitære forhold er avgjørende for å forebygge epidemier. Leger Uten Grensers vann- og sanitæreksperter gjør nytte av allerede eksisterende vannressurser, graver brønner, legger rør, setter opp vanntanker, transporterer vann med tankbiler og lager latriner. Dette er en integrert del av våre prosjekter hvor tilgangen på rent vann er mangelvare. Forhindre smitte (vektorkontroll): Malaria, sovesyke og kala azar er sykdommer som smitter via insektsbitt. Leger Uten Grenser jobber for å redusere slik smitterisiko, blant annet gjennom utdeling av myggnett, spraying med insektmiddel og opplæring. Utdanning, opplæring og informasjon: Lokalt helsepersonell er svært viktige for tilgangen på medisinsk hjelp. I konfliktområder og krisesituasjoner er det som oftest stor mangel på kvalifisert personell som leger og sykepleiere. Leger Uten Grenser gir opplæring på ulike områder som diagnostisering, medisinsk behandling og psykososial bistand. Vi gir også veiledning og sprer informasjon i lokalmiljøet, blant annet om hygiene, forebygging av malaria og hiv/aids og behandling av aids med livsforlengende medisiner. 7
8
9
Foto: H.J. Burkard, Angola 1999
Varsler om overgrep De siste årene har sivile i stadig større grad blitt ofre for krigføring. I dag er det ikke uvanlig at stridende parter driver mennesker på flukt som en del av sine krigsstrategier. Sivilbefolkningen blitt utsatt for voldtekt, plyndring, drap, tvangsrekruttering og tortur. Å tilby medisinsk hjelp kan avhjelpe konsekvensene av slike overgrep, men kan ikke få en slutt på dem. Gjennom slike rapporter, medieutspill, pressemeldinger, foredrag og personlige samtaler varsler vi omverdenen om uakseptable forhold vi ser at mennesker er tvunget til å leve under. Målet er ikke å lufte vår egen frustrasjon som er reell nok men å framprovosere en positiv endring for de vi forsøker å hjelpe. Derfor varsler Leger Uten Grenser om overgrep vi er vitne til. En sentral del av vår oppgave er å skape oppmerksomhet rundt grusomheter som ellers ville ha fortsatt i det stille. Under kampene mellom FN-styrker og ulike bevæpnede grupperinger i Haitis hovedstad Port-au-Prince i januar 2006 behandlet Leger Uten Grenser et uforholdsmessig høyt antall sivile med skuddskader. Vi organiserte derfor pressekonferanser og sendte ut en pressemelding med et klart budskap: Det er uakseptabelt at så mange sivile er ofre for denne voldsbølgen. Etter utspillet gikk det gjennomsnittlige antallet pasienter med skuddskader på Leger Uten Grensers sykehus ned fra 4,7 til 1,2 per dag. Ved siden av å kreve stans i overgrep, varsler vi også det internasjonale samfunn når vi ser at responsen på en krise ikke holder mål. Vi kan ikke takle denne katastrofen alene. Internasjonale givere, regjeringen i Niger og andre organisasjoner må komme på banen, var et av Leger Uten Grensers viktigste budskap under sultkrisen i Niger i 2005. Foto: Roger Job, Mosambik 1997 I april 2004 lanserte Leger Uten Grenser rapporten I have no joy, no peace of mind. Ved hjelp av våre egne medisinske data og våre pasienters vitneskildringer beskrev vi de grusomme medisinske, psykososiale og sosioøkonomiske konsekvensene av det enorme antallet voldtekter i det østlige Kongo. Så lenge overgriperne fremdeles nyter straffefrihet, blir det ingen slutt på voldtektene, var et av de sentrale budskapene i rapporten. 11
Å jobbe i felt med Leger Uten Grenser Ønsker du å bruke yrket ditt til å jobbe for mennesker i nød? Leger Uten Grenser trenger flere profesjonelle og engasjerte feltarbeidere. Vi kan ikke love deg høy lønn og komfortable omgivelser. Men vi kan love deg meningsfulle, givende og lærerike opplevelser. Selv om Leger Uten Grenser er en medisinsk humanitær organisasjon, trenger du ikke ha medisinsk bakgrunn for å jobbe for oss. Vi trenger også feltarbeidere med annen relevant bakgrunn til å ta seg av det logistiske og administrative arbeidet i prosjektene. Opplæring og veiledning av lokale kolleger samt tverrfaglig samarbeid inngår alltid i arbeidet. På www.legerutengrenser.no finner du mer informasjon om det å arbeide i felt. Du kan også ta kontakt med oss på telefon 23 31 66 66 eller rekruttering@legerutengrenser.no Som feltarbeider for Leger Uten Grenser vil du jobbe med andre utfordringer under andre forhold enn her hjemme. Du vil ha færre hjelpemidler til rådighet og du må stole på dine ferdigheter, din kreativitet og din evne til å finne nye løsninger. Du må være fleksibel og tilpasningsdyktig. 12
Generelle krav: Relevant yrkesutdannelse Minst 2 års relevant arbeidserfaring Språkkunnskaper å beherske engelsk muntlig og skriftlig, fransk, portugisisk, spansk eller arabisk er en fordel God fysisk og psykisk helse Tilgjengelig for oppdrag av 12 måneders varighet Reiser i utviklingsland og/eller studier i utlandet er en fordel På www.legerutengrenser.no finner du også yrkesspesifikke krav Slik søker du: Les om Leger Uten Grenser og arbeidet i felt på www.legerutengrenser.no Kom på informasjonskveld. Sted og tid finner du på hjemmesiden vår Send motivasjonsbrev og detaljert CV på engelsk om hvorfor du vil jobbe for Leger Uten Grenser og hva du kan bidra med til rekruttering@legerutengrenser.no Kvalifiserte kandidater blir invitert til intervju Vi rekrutterer feltarbeidere fortløpende Foto: Per-Anders Pettersson, Den demokratiske republikken Kongo 2005 Foto: Francesco Zizola, Indonesia 2005 Disse trenger vi: Leger Kirurger, anestesileger og gynekologer Sykepleiere og jordmødre Logistikere (ingeniører, håndverkere, mekanikere m.fl.) Vann- og sanitæreksperter Administratorer/økonomer Bioingeniører Psykologer Farmasøyter Foto: Dieter Telemans, Haiti 2004 13
Slik kan du hjelpe der nøden er størst Støtter du Leger Uten Grenser, kan du være sikker på at pengene dine kommer til nytte for de menneskene som trenger det aller mest. Støtte fra våre private givere gir Leger Uten Grenser mulighet til å arbeide uavhengig og å handle raskt. Dermed kan vi prioritere å jobbe der behovene er størst uavhengig av myndigheters politiske og økonomiske interesser. Hva betyr uavhengighet og hvorfor er det så viktig? Mer enn 80 prosent av Leger Uten Grensers inntekter internasjonalt kommer fra private givere. Vi ber om støtte til enkelte prosjekter fra blant annet Utenriksdepartementet og Norad, men støtten fra statlige givere legger ingen føringer på våre prosjekter. Hvis en humanitær organisasjon er avhengig av statlige midler for å drive sine prosjekter, er det en risiko for at statens utenrikspolitiske prioriteringer legger føringer på hvor og hvordan organisasjonen velger å jobbe. Foto: Marita Honerud/Leger Uten Grenser, Burundi 2004 For Leger Uten Grenser er dette uakseptabelt og uavhengighet er en forutsetning for å hjelpe menneskene som trenger det mest. Dette sikrer vi ved at størsteparten av våre inntekter kommer fra private givere. Pengene kommer fram! Pengene du gir, er under Leger Uten Grensers kontroll helt til de er omsatt i faktisk medisinsk hjelp der nøden er størst. På www.legerutengrenser.no finner du mer informasjon om hvordan pengene blir brukt til å behandle mennesker i nød. 14
Foto: Gilles Saussier, Angola 1993 Bli - støtt månedlig med AvtaleGiro. Våre leger, sykepleiere og andre feltarbeidere sender deg feltrapporter om deres arbeid og opplevelser i felt. Gi en gave: Bruk konto 5010.05.47500. Du kan også gi minnegaver, testamentariske gaver og gaver i forbindelse med bryllup og fødselsdager. Ta kontakt med oss på telefon 08898. Se www.legerutengrenser.no for å finne ut mer. Fyll ut skjemaet på www.legerutengrenser.no, send en e-post til giverservice@legerutengrenser.no eller ring 08898.
Fortellinger fra felt Foto: Gry A Haaheim/Leger Uten Grenser, Elfenbeskysten 2003 16 Den siste måneden jeg var i Elfenbenskysten jobbet jeg i et medisisk team som reiste rundt til landsbyene i regionen. Befolkningen i disse landsbyene var avskåret fra sykehuset på grunn av alle kontrollpostene med soldater de måtte gjennom for å komme dit. Mest inntrykk på meg gjorde barnesoldatene som bar våpen større enn dem selv. En dag fikk vi høre om en gravid kvinne i fødsel. Fødselen hadde vart i fire dager, og barnet hadde ikke kommet ut. Vi dro hjem til kvinnen for å undersøke henne. Hun hadde tidligere født tre friske barn. Nå lå hun i sengen i sjokktilstand, med sterke smerter og hun følte at noe var galt. Da jeg undersøkte henne kunne jeg ikke høre noen fosterlyd. Barnet var allerede dødt. Det sentrale nå var å redde kvinnen. Uten operasjon ville også hun dø. På de humpete og dårlige veiene fraktet vi henne til sykehuset forbi alle kontrollpostene. Hun ble operert umiddelbart og overlevde. Lege Kristian Tonby Elfenbenskysten, 17. juni til 17. desember 2003
Foto: Leger Uten Grenser, Somalia 2004 Det er noe fantastisk ved å være sykepleier her i Huddur i Somalia. Her kan vi hjelpe mennesker, og se at det nytter. Jeg blir overveldet over å se hvilken styrke folk har, selv om det meste går i mot dem: brutal krig, lite eller ingen mat, tørke og oversvømmelse. Mange lever på kanten av det en skulle tro var mulig. Men i all fortvilelsen finnes det også en form for håp. Sofyia er på helsesenteret hos oss for andre gang for å få den lange behandlingen mot parasittsykdommen kala azar. Symptomene på sykdommen kom tilbake: feber, stor milt, avmagring og hoste. Det er bare én dag igjen med behandling av parasittsykdommen nå. Faren steller rundt sin lille. Det er rørende å se båndet mellom de to. Sofyia er tapper. De gode nyhetene kommer med legevisitten: det er klare tegn på at sykdommen er på vei tilbake. Nå er det bare å vente. Sofyia må nok være på sykehuset en god stund for å komme til hektene, men nå går det riktig vei. Sykepleier Dina Hovland Somalia, 7. september 2006 til 22. januar 2007 17
Nobels fredspris Leger Uten Grensers arbeid fikk en viktig anerkjennelse da vi fikk Nobels fredspris i 1999. Dette ga oss internasjonal oppmerksomhet, en enda større synlighet og en sterkere stemme. Den Norske Nobelkomité begrunnet tildelingen slik: Den Norske Nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 1999 skal tildeles Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières) for organisasjonens banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter. Leger Uten Grenser har siden opprettelsen tidlig på 1970-tallet hatt som grunnprinsipp at alle ofre for natur- og menneskeskapte katastrofer har krav på profesjonell hjelp så raskt og effektivt som mulig. Nasjonale grenser og politiske forhold eller sympatier må ikke influere på hvem som får humanitær hjelp. Ved høy grad av uavhengighet har organisasjonen gjort det mulig å leve opp til disse idealer. Ved rask intervensjon har Leger Uten Grenser kunnet vekke offentlighetens oppmerksomhet om humanitære katastrofer, og ved å påpeke katastrofens årsaker har organisasjonen bidratt til å skape en opinion mot maktmisbruk og overgrep. I krisesituasjoner preget av vold og brutalitet kan Leger Uten Grenser, gjennom sitt humanitære arbeid, åpne for kontakt mellom de stridende parter. Samtidig vil den selvoppofrende og fryktesløse hjelpearbeider være et menneskelig ansikt overfor det enkelte offer, representere respekt for dets verdighet og gi håp om fred og forsoning. 18 Oslo, 15. oktober 1999
Foto: Patrick Robert/Corbis Sygma, Oslo 1999 Leger Uten Grenser brukte Nobelprisutdelingen til å få fokus på den russiske bombingen av Grosny i Tsjetsjenia som rammet svært mange sivile. Midlene fra Nobelprisen gikk til å opprette organisasjonens kampanje for tilgang til livsviktige medisiner. Foto: Roger Job, Albania 1999
Forsidefoto: Espen Rasmussen, Somalia 2004 Kontakt oss Leger Uten Grenser: Leger Uten Grenser Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Youngstorget 1, 0181 Oslo Tlf: 23 31 66 00 Faks: 23 31 66 01 epost@legerutengrenser.no Kontonummer: 5010.05.47500 rekruttering@legerutengrenser.no www.legerutengrenser.no