Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014.
Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og utredningsarbeid Medvirkning blir mer nyansert Mer samfunnsorientert og tverrsektoriell tilnærming Utkast plandokument 1. juni 2014
Eksempel på Biblioteket rollen som møteplass her Minoritetsungdom Mange møtes nesten daglig på biblioteket. Prater, spiller spill, leser, gjør lekser, flørter. For noen jenter er dette et av få steder de får gå alene. En del har ikke plass til mange venner hjemme. Bruker biblioteket som sin egen stue. Foreldrefri sone. Blir sett av andre.
Utfordringsbilde kultur Folkehelse Helhet og samhandling Demografisk utvikling Økonomisk usikker framtid Attraktivitet og bolyst Bruk av teknologi Samfunnssikkerhet Individualisering og rettighetssamfunn Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Globalisering Økte sosiale forskjeller Arealdisponering
1. Folkehelse Forskning, blant annet fra HUNT3, viser at «kulturdeltakelse øker livskvaliteten, gjør folk mer tilfredse med livet sitt og bidrar til mindre forekomst av ensomhet, angst og depresjon» (Cuipers K. et al, 2011) Utfordring 1: Å få forståelse for - og forløse det store potensialet i kulturdeltakelse som mestrings- og helseressurs samt omgivelser som stimulerer gode liv og sunne levevaner.
2. Helhet og samhandling Økende krav til effektivisering og ressursutnyttelse Utfordring 2A: Samordne eksisterende kulturelle ressurser (kunnskap, kompetanse, lokaler, anlegg og utstyr), ta ut synergieffekter og etablere nye løsninger Utfordring 2B: Inkludere kultur i oppvekst og utdanning, helse og omsorg, i næringsliv og øvrig samfunnsutvikling
3. Demografisk utvikling Befolkningsutviklingen, tjenestebehovet mm bidrar til sterk økning i kommunale kostnader Utfordring 3A: Å sikre at yngre og yrkesaktive voksne får bærekraft til å ivareta en økende gruppe hjelpetrengende Utfordring 3B: Å redusere det store frafallet i videregående skole
4. Økonomisk usikker framtid Økt press på kommunal økonomi: velge rette virkemidler og rett sammenheng mellom dem Utfordring 4A: Å sikre at innbyggerne i større grad tar i bruk egne ressurser for et bærekraftig kultur- og samfunnsliv Utfordring 4B: Å dokumentere kort- og langtidseffekter av kulturdeltakelse og kulturens samfunnsverdi og omsette kunnskap til handling
5. Attraktivitet og bolyst Attraktivitet og bolyst betinger et stabilt, inkluderende, trygt og forutsigbart lokalsamfunn her inngår kulturell infrastruktur Utfordring 5A: Å sikre og videreutvikle kulturelle fyrtårn, institusjoner, virksomheter og større arrangement Utfordring 5B Å håndtere mulige konflikter mellom markedskreftene og helhetlig offentlig planlegging
6. Bruk av teknologi Teknologi og digitale medier er en viktig kilde til kultur, opplevelser og ny kunnskap Utfordring 6A: Å sørge for at teknologien blir et hjelpemiddel og ikke et hinder for deltakelse på kulturområdet Utfordring 6B: Å bidra til at sterkt økende bruk av digitale medier for barn og ungdom ikke hemmer nødvendig fysisk aktivitet
7. Samfunnssikkerhet Det er utarbeidet er risiko- og sårbarhetsanalyse av KUD som omfatter frivillighet-, idretts- kultur- og mediesaker Utfordring 7A: Å hindre at det etableres samfunnsskadelige nettverk utenfor myndighetenes kontroll Utfordring 7B: Å sikre tidlig kulturdeltakelse blant alle barn og ungdom for å motvirke utenforskap
8. Individualisering og rettighetssamfunn Mange tjenester i samfunnet er rettighetsbasert, også kulturtjenester (jmf Kulturloven av 2007), men nivået på tjenestene varierer mye. Utfordring 8: Å sikre tilstrekkelig satsning på kulturtjenestene framover også i et individperspektiv
9. Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Den demografiske utviklingen krever innsats som kan bidra til å redusere de eldres tjenestebehov og å sikre barn og unges mestringsevne. Utfordring 9: Kultur må inngå som del av en tverrsektoriell kompetanse for å løse dette. Kulturell kompetanse innarbeidet i helsefagutdanningene gir ansatte nye virkemidler for å løse sammensatte utfordringer.
10. Globalisering Teknologi gir mulighet til et mangfold av kulturuttrykk fra hele verden Utfordring 10: Legge til rette for både nasjonalt og internasjonalt kulturelt mangfold på lokale arenaer
11. Økte sosiale forskjeller Mange ekskluderes fra kultur- og foreningsliv på grunn av levekårsknapphet eller opplevelse av å ikke passe inn Utfordring 11. Å bidra gjennom kulturlivet til å redusere sosiale forskjeller i kulturdeltakelsen
12. Arealdisponering Det fysiske miljøet har stor påvirkning på helse, trivsel, livskvalitet og bolyst Utfordring 12: Å ivareta, bevare og utvikle arealer og kulturell infrastruktur som del av by- og stedsutvikling
Målbilde kultur (2030) (Under bearbeiding) Om kultur Kultur i samfunnsutviklingen Kulturskolen og utviklingen av estetiske fag Bibliotek, kultur- og kunnskapsformidling Frivilligheten Anlegg, synergi og ressursutnyttelse Fyrtårn-institusjoner, virksomheter og større arrangement Interkommunalt og regionalt samarbeid
Om kultur Et mangfoldig kulturliv ivaretas både av frivillige og profesjonelle, og omfatter både kulturarven og nyskapende kunst og kultur
Kultur i samfunnsutviklingen Kultur gir viktige bidrag til opplevelse og tilhørighet, til mestring og helse og videreutvikling av lokaldemokratiet
Kulturskolen og utvikling av estetiske fag Estetiske fag og kulturfag inngår i barn og unges basiskompetanse i grunnskolen Kulturskole for alle barn og unge under 16 år
Bibliotek, kultur og kunnskapsformidling Biblioteket har en sterk rolle i kunnskapssamfunnet og som arena for debatt- og møte mellom mennesker Viten- og mediasenter for alle aldersgrupper
Frivilligheten Frivilligheten involverer store grupper i befolkningen og bidrar til verdiskaping i form av styrking av folkehelsen et inkluderende lokalsamfunn vedlikehold av lokaldemokratiet utbredt og forpliktende samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor
Anlegg, synergi og ressursutnyttelse Behovet for best mulig ressursutnyttelse, synergieffekt og tilgjengelig: Samordning (og samlokalisering) av kulturinsitusjoner som kulturskolen, bibliotek/vitensenter, digitale visningsrom, kino, kultursal, ungdomshus, senter for frivillighet
Anlegg, synergi og ressursutnyttelse 2 God estetisk planlegging, tilgjengelighet til kunst i offentlig rom, satsing på samtidskunst, god kvalitet på arkitektur og landskapsarkitektur preger kommunen og bidrar til bolyst
Fyrtårn, institusjoner, virksomheter og større arrangement Større institusjoner som HINT Røstad, Falstadsenteret og Trønderhallen, merkevarer som Trehusbyen Levanger og Marsimartnan og arrangementer som Operaen i Bjørvika, Tour de Tomtvatnet og Ungdommens Kulturmønstring skaper gode opplevelser, identitet og kompetanse hos innbyggerne.
Fyrtårn institusjoner, virksomheter og større arrangement 2 Trehusbyen Levanger er et attraktivt turistmål med handel/næring, opplevelser og kultur. Bygningsvern- og opplevelsessenteret Smia som er et samarbeid mellom kommunale, regionale (fylkeskommunale) og nasjonale myndigheter, er et senter for opplevelser, kunnskap, kompetanse og formidling av trehusarkitektur, tradisjonshåndverk, estetikk og arkeologi forankret i trehusbyen Levanger.
Interkommunalt og regionalt samarbeid Kommunen består av. Det regionale samarbeidet på kulturfeltet er forsterket. Et nærmere samarbeid mellom Trondheim som storby og mindre bykommuner i regionen.