Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider: Kartlegging og avgrensing Audun Vaaler og Børre Ludvigsen, Høgskolen i Østfold 30. juni 2008
2
Innhold 1 Introduksjon 5 1.1 Arbeidsmetode............................ 5 1.2 Kategorisering............................. 6 1.3 Tapsfri og tapsbasert komprimering................ 6 1.4 Takk til................................. 7 2 Standarder 8 2.1 Grafikk................................. 8 2.1.1 EPS og PDF.......................... 8 2.1.2 SVG.............................. 8 2.1.3 GML og SOSI......................... 9 2.1.4 VML.............................. 9 2.2 Bilde.................................. 10 2.2.1 JPEG.............................. 10 2.2.2 PNG.............................. 10 2.2.3 TIFF og GeoTIFF....................... 10 2.2.4 DICOM og medisinske applikasjoner........... 11 2.2.5 DNG.............................. 11 2.2.6 GIF............................... 11 2.2.7 QuickTime VR........................ 11 2.2.8 BMP.............................. 11 2.3 Lyd................................... 12 2.3.1 MPEG-standarder: AAC og MP3.............. 12 2.3.2 Xiph.org-standarder: Vorbis, FLAC og Speex....... 12 2.3.3 WMA.............................. 12 2.3.4 Ikke-komprimerende standarder.............. 13 2.4 Video.................................. 14 2.4.1 FLV, Flash og Shockwave.................. 14 2.4.2 QuickTime og WMV..................... 14 2.4.3 Royalty-frie: Theora og Dirac................ 15 2.4.4 MPEG: H.264, MPEG-4 Part 2, MPEG-2 og MPEG-1... 15 2.4.5 Motion JPEG 2000...................... 15 2.4.6 Xvid.............................. 15 2.5 Innkapsling.............................. 16 2.5.1 Microsoft-standarder: ASF og AVI............. 16 2.5.2 MPEG-standarder: MP4, MPEG-2 PS, MPEG-2 TS og ISO Base Media File Format................... 16 2.5.3 Ogg............................... 16 3
2.5.4 QuickTime........................... 17 2.6 Protokoller............................... 17 3 Videre arbeid 18 3.1 Gjennomføring av fase 2....................... 18 3.2 Bidrag fra oppdragsgiver...................... 18 3.3 Observasjoner............................. 18 4
Kapittel 1 Introduksjon Denne rapporten dokumenterer første fase av utredning om åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige nettsider. Målet har vært å skaffe en oversikt over hvilke standarder som allerede er i bruk eller planlagt innført, og å legge rammene for en grundigere utredning. 1.1 Arbeidsmetode Kartleggingen begynte med oppstartsmøte i Fornyings- og administrasjonsdepartmentet tirsdag 17.6. Vi har tatt utgangspunkt i følgende kilder for valg av standarder: Samtlige høringsuttalelser om Referansekatalog over anbefalte og obligatoriske IKT-standarder for offentlige virksomheter 1 Standardiseringsrådets liste over tekniske standarder brukt i utenlandske forvaltninger 2 Organisasjoner og personer anbefalt av FAD på oppstartsmøtet Andre personer innen det offentlige, forskere og firmaer som leverer innhold til det offentlige Vi har kontaktet de fleste kildene telefonisk, men enkelte også via epost, og oppfordret dem til å tenke fritt innen forholdsvis vide rammer gitt av oppdragets tittel. I tillegg har vi gjennomført et møte med pedagogisk IKT-veileder for skolene og barnehagene i Halden kommune. Responsen fra kildene har vært god, til tross for ferieavvikling. Multimedierelaterte standarder nevnt av minst én kilde (inkludert lista over utenlandske standarder) er blitt vurdert for utredning (se figur 1.1). I enkelte tilfeller har vi supplert utvalget basert på egne erfaringer og teknologisk utvikling det siste året. 1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/ 2007/Horing---ODF/Horingsuttalelser.html?id=466499 2 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/ 2007/Horing---ODF/-4.html?id=466502 5
AIFF (2) ASF (1) AVI (1) BMP (1) FLAC (3) Flash (1) GIF (1) GML (2) GeoTIFF (1) HTTP (1) IAX (1) ISO Base Media File Format (1) JPEG (2) JPEG 2000 (1) MIME (1) MP3 (1) MPEG-2 (2) MPEG-4 (1) Ogg (3) PDF (1) PNG (2) QuickTime (1) RIFF (2) RTP (3) RTSP (2) SIP (3) SMIL (1) SOSI (1) SVG (1) Shockwave (1) Speex (1) TIFF (2) Theora (2) UDP (1) VML (1) Vorbis (3) WAVE (3) WMA (1) WMV (1) WCS (1) WFS (1) WMS (1) Xvid (1) Figur 1.1: Multimediestandarder eller -understandarder nevnt i forslaget til referansekatalog, i høringsuttalelsene eller av organisasjoner/personer kontaktet av HiØ. Tallene i parenteser angir hvor mange som har nevnt hver standard. standard format protokoll codec innkapsling Figur 1.2: Kategorisering av lyd- og videostandarder 1.2 Kategorisering Standarder lar seg ikke alltid lett kategorisere. Vi har valgt å anse vektorformater som grafikk, og alle former for bitmaps (punktgrafikk) som bilder. Lyd og video har vi videre kategorisert innen standarder for koding/dekoding (codec-er), eller standarder for innkapsling av kodet lyd og/eller video. For eksempel kan en film bestå av et lydspor kodet med en lydcodec, og et videospor kodet med en videocodec. Sporene settes så sammen ved hjelp av et innkapslingsformat, før filmen kan distribueres til seeren (se figur 1.2). Multimedieinnhold må også distribueres til seere og brukere på en hensiktsmessig måte, ved hjelp av en egnet nettverksprotokoll. På web er dette ofte (men ikke alltid) HTTP (Hypertext Transfer Protocol). Vi legger foreløpig mindre vekt på utredning av protokoller. 1.3 Tapsfri og tapsbasert komprimering Video, lyd og bilder i digital form tar ofte stor plass. Det er derfor ofte ønskelig å redusere størrelsen ved hjelp av komprimering. Ved tapsfri komprimering 6
gjøres dette på en slik måte at informasjon ikke går tapt, og de opprinnelige dataene kan hentes tilbake i uforandret form. Tapsbasert komprimering kan spare betraktelig mer plass ved å kassere informasjon som seeren eller lytteren sannsynligvis ikke vil merke at er borte. Kvaliteten på innholdet etter komprimering vil dermed være (mer eller mindre merkbart) redusert. 1.4 Takk til Vi ønsker å takke følgende personer og organisasjoner for bidrag til utredningen så langt: Anita Blomberg (Stortingets administrasjon) Thomas Gramstad (Elektronisk forpost Norge) Dagfinn Grønnvik (Møre og Romsdal fylkeskommune) Christer Gundersen (Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare) Harald Jansson (Norkart as) Øystein Kaldhol (Møre og Romsdal fylkeskommune) Kenneth Langås (Norsk filminstitutt) Bjarne Andre Myklebust (NRK) Kjell Are Refsvik (Høgskolen i Lillehammer) Line Richardsen (KS) Svein Solbakk (Nasjonalbiblioteket) Jørn Tune (Halden kommune) Bent Vangli (Riksarkivet) Sverre Wisløff (Norkart as) Departementenes servicesenter Kolleger ved Høgskolen i Østfold 7
Kapittel 2 Standarder Dette kapitlet behandler standarder vi ønsker å vurdere videre. I mange tilfeller er det usikkert om en standard er verdt å utrede grundig (for eksempel systematiske tester). Vi indikerer i så fall at vi ønsker å vurdere standardens relevans, verdi eller viktighet først. 2.1 Grafikk Grafikkstandarder for videre vurdering og utredning er oppsummert i tabell 2.1. 2.1.1 EPS og PDF PDF (Portable Document Format) er allerede en obligatorisk standard for dokumenter 1, men kan også brukes for representasjon av vektorisert grafikk. EPS (Encapsulated PostScript) er en etablert og utbredt 2 standard for vektorisert grafikk. Standardene har mye til felles (begge er er for eksempel utviklet av Adobe, og basert på PostScript). Det er derfor sannsynlig at bare én av dem etter utredningen bør anbefales for grafikk. 2.1.2 SVG SVG (Structured Vector Graphics) vedlikeholdes av W3C. Standarden er XMLbasert, og kan enkelt integreres med andre webteknologier. Nyere versjoner av Firefox, Opera og Safari kan vise SVG-filer uten bruk av plugins. Internet Explorer kan vise formatet ved hjelp av plugins. Standarden er nyttig for å kunne vise grafikk oppløsningsuavhengig, i mange medier (for eksempel skjerm, mobiltelefon og papir) og tilpasset brukerens ønsker. 1 Se Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (http://www.lovdata.no/for/sf/kk/xk-19991201-1566.html) 2 Se for eksempel http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/ Valglogoer.html?id=458179 8
Standard Organisasjon Beskrivelse EPS Adobe Vektorisert grafikkformat basert på Post- Script PDF Adobe/ISO Dokumentformat også egnet for representasjon av vektorisert grafikk SVG W3C Vektorisert grafikkformat basert på XML, med støtte for animasjon og skripting * GML OGC Vektorisert, XML-basert format for representasjon av geografiske og måledata * SOSI Statens kartverk Norsk standard for representasjon og utveksling av geografiske data * VML Microsoft Vektorisert grafikkformat basert på XML Tabell 2.1: Grafikkstandarder for videre utredning. Standarder merket med asterisk vurderes nærmere før utredning. 2.1.3 GML og SOSI GML (Geography Markup Language) er ønsket av Meteorologisk institutt 3 og nevnt i Standardiseringsrådets liste over tekniske standarder brukt i utenlandske forvaltninger. SOSI (Samordnet opplegg for stedfestet informasjon) er ønsket av Riksarkivaren 4 og Direktoratet for naturforvaltning 5. Vi kjenner ikke standardene fra tidligere, og ønsker derfor å undersøke om de er relevante for oppdraget, før eventuell utredning. 2.1.4 VML VML (Vector Markup Language) er en parallell standard til SVG. Før eventuell utredning ønsker vi å undersøke om standarden er tilstrekkelig utbredt til å kunne anbefales. 3 http://www.regjeringen.no/upload/fad/vedlegg/ikt-politikk/uttalelser referansekatalog/23met.pdf 4 http://www.regjeringen.no/upload/fad/vedlegg/ikt-politikk/uttalelser referansekatalog/riksarkivaren.pdf 5 http://www.regjeringen.no/upload/fad/vedlegg/ikt-politikk/uttalelser referansekatalog/49dirnat.pdf 9
Standard Organisasjon Beskrivelse JPEG JPEG Komprimerende, vanligvis tapsbasert format, spesielt egnet for fotografier PNG W3C Komprimerende, tapsfritt format med alfakanal-støtte TIFF Adobe Fleksibelt og utvidbart format, med støtte for både tapsfri og tapsbasert komprimering * DICOM NEMA Standard for representasjon og behandling av medisinske bilder * DNG Adobe Tapsfritt format for ubehandlede sensordata fra digitalkameraer og scannere * GIF CompuServe Komprimerende, tapsfritt format med begrenset fargepalett * GeoTIFF Standard for innkapsling av geografiske referanser i TIFF-bilder * QuickTime VR Apple Format for representasjon av panoramiske bilder Tabell 2.2: Bildestandarder for videre utredning. Standarder merket med asterisk vurderes nærmere før utredning. 2.2 Bilde Bildestandarder for videre vurdering og utredning er oppsummert i tabell 2.2. 2.2.1 JPEG JPEG er en meget utbredt bildestandard, først og fremst for tapsbasert komprimering av fotografier. Bruk av standarden for arkivering er lovfestet i Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver. 2.2.2 PNG PNG (Portable Network Graphics) er utbredt, tapsfri, og tilpasset publisering av punktgrafikk på web, inkludert støtte for alfakanaler. Standarden er dermed et godt komplement til JPEG. 2.2.3 TIFF og GeoTIFF TIFF (Tagged Image File Format) er forholdsvis utbredt, blant annet for publisering av både fotografier og punktgrafikk i høy oppløsning og kvalitet. Bruk av standarden for arkivering er lovfestet i Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver. GeoTIFF standardiserer innkapsling av geodata i TIFF-filer, men er ikke kommentert i noen av høringsuttalelsene. Vi er ikke kjent med standarden fra tidligere, og ønsker derfor å undersøke den nærmere, før den eventuelt utelates eller utredes. 10
2.2.4 DICOM og medisinske applikasjoner Hverken Standardiseringsrådets liste over tekniske standarder brukt i utenlandske forvaltninger eller noen av høringsuttalelsene nevner standarder for medisinsk bruk. Vi ønsker å bruke DICOM (Digital Imaging and Communications in Medicine) som utgangspunkt for å undersøke om medisinske applikasjoner er blitt oversett. 2.2.5 DNG For å begrense informasjonstap ved digital fotografering og scanning, er det ofte ønskelig å ta vare på rådata fra kameraets eller scannerens sensorer. Digitalkameramarkedet preges i dag av manglende standardisering på dette ormådet. Vi ønsker å undersøke nærmere om DNG (Digital Negative) er modent nok til å utredes som en anbefalt standard. 2.2.6 GIF GIF (Graphics Interchange Format) er en parallell standard til PNG, men med betydelige tekniske begrensninger (blant annet hvor mange farger GIF-bilder kan inneholde). Standarden er allikevel meget utbredt. Før eventuell utredning ønsker vi å klarlegge om GIF fremdeles er et nødvendig alternativ til PNG. 2.2.7 QuickTime VR QuickTime VR er et billedformat for fremstilling av interaktive panoramaer. Panoramaene (noder) kan være plane, sylindriske eller sfæriske og består av en til flere rader av sammensydde bilder. Plane panoramaer fremstår som ett bilde sammensatt av flere. Sylindriske panoramaer betraktes interaktivt i inntil 360 horisontalt, mens de sfæriske har en vertikal tilleggskomponent. Flere QTVRnoder kan bindes sammen for interaktiv navigering og formatet kan fremstille individuelle objekter som betraktes interaktivt fra ulike vinkler. Formatet er Apple Inc.s eiendom, men beskrivelsen er åpen slik at tredjepartsutviklere kan lage program som produserer QTVR. QTVR-bilder kan vises ved hjelp av plugins i nettsider eller som frittstående multimediafiler. Formatet utredes da det er det mest anvendte for passivt interaktiv virtuell virkelighet. 2.2.8 BMP BMP (Windows Bitmap) er utformet for lagring av mindre punktgrafikkbilder, og brukes primært som et komponent i Microsoft Windows. Standarden er bare nevnt i Standardiseringsrådets liste over tekniske standarder brukt i utenlandske forvaltninger, og samme funksjoner kan fylles av for eksempel PNG. Vi ønsker derfor ikke å utrede BMP videre. 11
Standard Organisasjon Beskrivelse AAC MPEG Tapsbasert lydcodec for bruk i MPEG-2 og MPEG-4 MP3 MPEG Meget utbredt, tapsbasert lydcodec Vorbis Xiph.org Royalty-fri, tapsbasert lydcodec WMA Microsoft Samlebetegnelse på flere tapsbaserte og tapsfrie lydcodec-er brukt av Microsofts Windows Media-plattform * AIFF Apple Ikke-komprimerende lydformat * FLAC Xiph.org Royalty-fri, tapsfri lydcodec * WAVE Microsoft Ikke-komprimerende lydformat Tabell 2.3: Lydcodec-er for videre utredning. Standarder merket med asterisk vurderes nærmere før utredning. 2.3 Lyd Lydstandarder for videre vurdering og utredning er oppsummert i tabell 2.3. 2.3.1 MPEG-standarder: AAC og MP3 AAC (Advanced Audio Coding) og MP3 (MPEG-1 Audio Layer 3) ble utviklet for tapsbasert lydkoding i henholdsvis MPEG-2/MPEG-4 og MPEG-1. Begge standardene er utbredt, men MP3 har en særstilling som de facto-standard for koding av musikk. 2.3.2 Xiph.org-standarder: Vorbis, FLAC og Speex Vorbis er et tapsbasert, åpent, royalty-fritt alternativ til MP3 og WMA, med tilsvarende egenskaper. Standarden er forholdsvis utbredt, og ble ønsket av både NUUG 6 og HiØ 7. I motsetning til Vorbis og MP3, bruker FLAC (Free Lossless Audio Codec) tapsfri komprimering, og bør vurderes som et alternativ til AIFF og WAV. Speex er en tapsbasert codec spesialisert for koding av tale. Samme funksjon kan fylle av andre standarder, og vi ønsker derfor ikke å utrede Speex videre. 2.3.3 WMA Microsofts Windows Media-plattform inkluderer flere lydcodec-er (både tapsbaserte og tapsfrie) omtalt som WMA (Windows Media Audio). WMA er proprietær men meget utbredt, og bør derfor utredes videre. 6 http://www.regjeringen.no/upload/fad/vedlegg/ikt-politikk/uttalelser referansekatalog/30nuug.pdf 7 http://www.regjeringen.no/upload/fad/vedlegg/ikt-politikk/uttalelser referansekatalog/39hiof.pdf 12
2.3.4 Ikke-komprimerende standarder Koding av lyd med tapsbaserte codec-er medfører kvalitetstap, særlig dersom slik koding brukes i flere ledd. Komprimering av lyd (både tapsbasert og tapsfri) medfører dessuten økt programvarekompleksitet, og er ofte ikke ønskelig ved redigering eller etterbehandling. AIFF (Audio Interchange File Format) og WAV er ikke-komprimerende lydformater med liknende egenskaper. Vi ønsker å utrede begge, men med målsetning om bare å anbefale ett av dem. Både AIFF og WAV er basert på den generelle standarden RIFF (Resource Interchange File Format). Vi ser ingen grunn til å utrede eller anbefale RIFF som selvstendig standard. 13
Standard Organisasjon Beskrivelse FLV Adobe Tapsbasert video-codec brukt av Flashbaserte videoavspillere (f.eks. YouTube) H.264 MPEG Én av flere tapsbaserte video-codec-er for bruk i MPEG-4 MPEG-2 MPEG Tapsbasert video-codec for bruk i MPEG-2 QuickTime Apple Samlebetegnelse på flere video-codec-er brukt av Apples QuickTime-plattform Theora Xiph.org Royalti-fri, tapsbasert video-codec WMV Microsoft Samlebetegnelse på flere tapsbaserte videocodec-er bruk av Microsofts Windows Media-plattform * Dirac Xiph.org Royalty-fri,moderne og tapsbasert videocodec utviklet av BBC * Motion JPEG Tapsbasert eller tapsfri video-codec for arkivering JPEG 2000 og digital kino, basert på bildestan- darden JPEG 2000 * MPEG-1 MPEG Tapsbasert video-codec for bruk i MPEG-1 * MPEG-4 Part 2 MPEG Én av flere tapsbaserte video-codec-er for bruk i MPEG-4 Tabell 2.4: Videocodec-er for videre utredning. Standarder merket med asterisk vurderes nærmere før utredning. 2.4 Video Videostandarder for videre vurdering og utredning er oppsummert i tabell 2.4. 2.4.1 FLV, Flash og Shockwave Adobes Flash-plattform støtter avspilling av video i sitt eget proprietære FLVformat (Flash Video). Flash er meget utbredt 8, og FLV bør utredes som en pragmatisk løsning for video på tvers av operativsystemer og maskinvareplattformer. Nyere versjoner av Flash kan spille H.264-video, hvilket gjør løsningen åpnere. Så vidt vi kan se er Flash en tilstrekkelig erstatning for Shockwave, og vi ønsker derfor ikke å utrede sistnevnte videre. 2.4.2 QuickTime og WMV Både Apples QuickTime og Microsofts Windows Media tilbyr et utvalg forskjellige video-codec-er. Begge plattformene er utbredt, og bør utredes videre. 8 Se f.eks. http://www.youtube.com/ 14
2.4.3 Royalty-frie: Theora og Dirac Theora er et godt og royalty-fritt alternativ til MPEG-, Windows Media- og FLV-standardene for video. I motsetning til royalty-belagte codec-er kan Theora uproblematisk distribueres som del av vanlige Linux-varianter, og er derfor svært utbredt på fri programvare-plattformer. Eksperimentelle versjoner av Opera Softwares nettleser inkluderer Theora-støtte. BBC (British Broadcasting Corporation) arbeider med utvikling av Dirac, og har som mål å lage en ikke-patentert videocodec med tilsvarende kompresjonsnivå og bildekvalitet som H.264. Dirac er ennå noe umoden. Vi ønsker derfor å utrede Theora videre, samt å registrere Dirac-codec som interessant for seinere standardkataloger. 2.4.4 MPEG: H.264, MPEG-4 Part 2, MPEG-2 og MPEG-1 MPEG-4 omfatter flere video-codec-er, først og fremst H.264 og MPEG-4 Part 2. Førstnevnte er den mest moderne, og begge er meget ubredt for for webpublisering. Det er også verdt å merke seg at H.264 brukes for video i det digitale bakkenettet. Bruk av MPEG-2 for arkivering er lovfestet i Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver. MPEG-2 er også egnet for ordinær webpublisering, men støttes i mindre grad av avspillere enn MPEG-4. I likhet med H.264 brukes MPEG-2-video for digital kringkasting, men via satelitt. MPEG-1s video-codec er gammel og teknisk begrenset, men støttes av svært mange vanlige avspillere, inkludert Windows Media og QuickTime. Vi ønsker derfor å utrede MPEG-4 og MPEG-2 videre, samt å vurdere videre utredning av MPEG-1 som kryssplattformalternativ. 2.4.5 Motion JPEG 2000 Motion JPEG 2000 er i ferd med å bli etablert for digital distribusjon og arkivering av kinofilm, og vurderes tatt i bruk både av Nasjonalbiblioteket og Norsk filminstitutt. 2.4.6 Xvid Xvid nevnes i Standardiseringsrådets liste over tekniske standarder brukt i utenlandske forvaltninger, men er ikke en selvstendig video-codec. Vi ønsker derfor ikke å utrede Xvid videre. 15
Standard Organisasjon Beskrivelse ASF Microsoft Innkapslingsformat for Microsofts Windows Media-plattform MP4 MPEG Hovedinnkapslingsformat for MPEG-4 MPEG-2 PS MPEG Innkapslingsformat for MPEG-2, spesialisert for tapsfrie omgivelser MPEG-2 TS MPEG Innkapslingsformat for MPEG-2, spesialisert for omgivelser der datatap er sannsynlig Ogg Xiph.org Innkapslingsformatet for codec-er utviklet av Xiph.org (f.eks. Theora og Vorbis) QuickTime Apple Innkapslingsformatet for Apples QuickTime-plattform * AVI Microsoft Eldre, men utbredt innkapslingsformat * ISO Base MPEG Innkapslinsformat for MPEG-4 Media File Format Tabell 2.5: Innkapslingsstandarder for videre utredning. Standarder merket med asterisk vurderes nærmere før utredning. 2.5 Innkapsling Innkapslingsstandarder for videre vurdering og utredning er oppsummert i tabell 2.5. 2.5.1 Microsoft-standarder: ASF og AVI ASF (Advanced Systems Format) er det primære innkapslingsformatet for streaming av Windows Media-innhold, og må derfor tas med i utredningsarbeidet. AVI (Audio Video Interleave) er en eldre standard, med enkelte begrensninger, men såpass vanlig i bruk at videre utredning bør vurderes nærmere. 2.5.2 MPEG-standarder: MP4, MPEG-2 PS, MPEG-2 TS og ISO Base Media File Format MP4 (MPEG-4 Part 14) bygger på ISO Base Media File Format, og er det vanligste innkapslingsformatet for MPEG-4. Det bør derfor utredes videre. Vi ser derimot ingen grunn til å utrede ISO Base Media File Format spesielt. De to vanligste innkapslingsformatene for MPEG-2 er MPEG-2 TS og PS. Disse vil bli utredet i den utstrekning det er nødvendig for å publisere MPEG- 2-innhold på hensiktsmessig vis. 2.5.3 Ogg Theora, Vorbis, FLAC og andre codec-er utviklet av Xiph.org kapsles vanligvis inn i formatet Ogg, som vi derfor vil utrede videre. 16
Standard Organisasjon Beskrivelse BitTorrent Ubredt protokoll for peer to peerdistribusjon av data HTTP IETF Standardprotokollen for filoverføring på web, men også utstrakt brukt for streaming IP IETF Basisprotokollen for Internet, med uutnyttet potensiale for effektiv multimediedistribusjon RTP IETF Vanlig protokoll for bl.a. multimediestreaming og IP-telefoni RTSP IETF Spesialisert protokoll for om demandstreaming SIP IETF Protokoll for oppstart av bl.a. IP-telefoni- og lynmeldingssamtaler UDP IETF Underliggende transportprotokoll for bl.a. RTP * IAX Protokoll for IP-telefoni * SMIL W3C Ikke en protokoll, men et XML-basert språk for integrasjon av multimedieinnhold * WCS OGC Protokoll for utvalg og overføring av geografiske data * WFS OGC Protokoll for utvalg og overføring av geografiske data * WMS OGC Protokoll for utvalg og overføring av kart i bitmap- eller vektorformat Tabell 2.6: Multimedierelaterte protokoller. Protokoller merket med asterisk anses som perifere. 2.5.4 QuickTime Apples QuickTime-plattform et basert på et proprietært innkapslingsformat. Vi vil inkludere dette i den generelle utredningen av plattformen. 2.6 Protokoller Multimediepublisering på web er ofte avhengig av spesialiserte protokoller for overføring av data, utover HTTP. I den grad det er nødvendig for å komme fram til velfungerende løsninger vil vi vurdere å bruke protkoller oppsummert i tabell 2.6. Vi er noe usikre på om protokollene merket med asterisk i tabellen, er relevante for utredningsarbeidet. 17
Kapittel 3 Videre arbeid 3.1 Gjennomføring av fase 2 Vi ønsker å fortsette utredningen som beskrevet tilbudsdokumentet. Et godt utgangspunkt ville vært et møte i Oslo tidlig i august. Grundig evaluering av standarder på flere plattformer krever praktisk testing. Vi planlegger å sette opp representative testmiljøer i begynnelsen av fase to, for å dekke Ubuntu Linux, Mac OS X 10.5, Windows XP og Windows Vista, samt oppdaterte versjoner av nettleserne Firefox, Opera, Safari, Internet Explorer og Lynx/Links (tekstbaserte). Standardene vil bli evaluert i henhold til avsnitt 5.1.2 i Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk 1. Nasjonalbiblioteket har forøvrig indikert at det finnes muligheter for å hente filtypestatistikker fra deres nettinnhøstingsprosjekt, og vi håper dette kan representere interessante kvantitative data. 3.2 Bidrag fra oppdragsgiver Som nevnt på oppstartsmøtet vil vi i løpet av fase to be om en klargjøring av status for software-patenter i Norge. 3.3 Observasjoner Kartleggingsarbeidet har vært interessant og hyggelig, med gode muligheter for å for lære mer om hvordan multimediestandarder faktisk brukes. Vi er imidlertid noe overrasket over mange spesialområder ikke ser ut til å være representert i standardutvalget. Dette gjelder for eksempel medisinske applikasjoner (som nevnt), bygg og anlegg, industri og samferdsel. Det er sannsynlig av disse applikasjonene faller inn under andre utredningsområder, men vi ønsker allikevel å undersøke noe nærmere og vi har oversett relevante standarder. 1 http://www.regjeringen.no/upload/fad/vedlegg/ikt-politikk/ standardiseringsradet arbeidsmetodikk v1.0.pdf 18
Nettet brukes i stadig mindre grad bare via tradisjonelle PC-er: Med fornuftig bruk av standarder kan opplevelsen og nytteverdien bedres for alle, fra mobiltelefonbrukere til leselistsurfere. 19